Behov for økt kompetanse i næringslivet

Transkript

1 Behov for økt kompetanse i næringslivet Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanseavdelingen U&H rådet 18 november 2009

2 Grunn til å sperre opp øynene DN 28.okt 2009 DM

3 Konkurranseevnen svekkes Kilde: Nasjonalbudsjettet

4 Aftenposten 28.oktober 2009 DM

5 Hollandsk syke Et land finner naturressurser, utvinner dem og øker bruken av penger på statsbudsjettet Sterk kostnadsvekst følger med, og store deler av industrien bukker under i den internasjonale konkurransen Pengebruken kan ikke opprettholdes, det strammes inn og ledigheten øker Industrien blir for liten til å holde langsiktig balanse i utenrikshandelen. Oppbyggingen tar lang til DM

6 DM

7 Finanskrise 7

8 DM

9 Industriproduksjon Prosentendring fra samme måned året før Store oljeinvesteringer og oppgang i USA Store oljeinvesteringer Konjunkturnedgang i USA Kronekurssjokk Finanskrise Source: Reuters EcoWin DM

10 12 mndrs igangsetting av areal til næringsbygg, fritidsboliger og boliggarasjer siden 2004 siste observasjon er aug juli jan 04 mar 04 mai 04 jul 04 sep 04 nov 04 jan 05 mar 05 mai 05 jul 05 sep 05 nov 05 jan 06 mar 06 mai 06 jul 06 sep 06 nov 06 jan 07 mar 07 mai 07 juli 07 sep 07 nov 07 jan 08 mars 08 mai 08 juli 08 sep.08 nov.08 jan.09 mar.09 mai.09 jul 09 sep.09 nov kvm Kilde: BNL DM

11 DM

12 It's the levels stupid - it's not the growth rates, it's the levels that matter here Mervyn King, Governor of the Bank of England DM

13 Hva nå? Økt kompetanse - medisin som virker! DM

14 Behov for kompetanse Vi får det samfunnet vi har kompetanse for ungdommens valg i dag har betydning for hvordan samfunnet utvikler seg Endringer i arbeidsstyrkens sammensetning endret behov for kompetanse Bedrifter og utdanningsinstitusjoner trenger hverandre for å utvikle teknologiske løsninger innen mange felter DM

15 Mange veier til økt kompetanse Når grunnutdanning blir videreutdannning Lære mens vi gjør kombinere jobb og studier - Industriskolen ingeniørutdanning i samarbeid med høyskolen i Sør-Trøndelag - Bachelor ved høyskolen i Gjøvik - Master ved høyskolen i Buskerud - Nærings-PhD Y-veien en god modell DM

16 16

17 Tankemodell for norsk næringsliv Drivere Tjenester Standardiserte tjenester Unike enkeltleveranser Problemløserne Kundetilpassede enkeltleveranser Energiressurser Varer Standardisert masseproduksjon Oljeinntekter Utdanningseksplosjonen Indiaeffekten Kinaeffekten Kilde: Econ 2006 Ansattes kompetanse en plattform for framtiden 17

18 Internasjonal kompetanse Z-aksen: Språk Kulturforståelse Politisk forståelse Relasjoner Tillit Forretningsforståelse Lover og regler Lokalt innhold Kommunikasjon Tilstedeværelse Z Kontrakt, virkelig Kontrakt Pris 18 + en 4. akse: Tid (minimum 2 år)

19 Konkurransekraft Kompetanse til å sette sammen de store prosjektene Norske samarbeidsmodellen Teknologi Performance - Cooperation DM

20 20

21 Utnytte fortrinn, et eks til Energinasjonen Norge Fra sjøfarts- og industrinasjon via petroleumsnasjon Visjon for 2030 Norge har klart å opprettholde en sterk og balansert økonomisk utvikling Norge er fortsatt en betydelig eksportør av CO 2 -effektiv energi og kompetanse Norge har videreutviklet en energi- og miljøteknologisk klynge i verdensklasse DM

22 Fornybar energi Videreutvikling av leverandørindustrien DM

23 MNT-fagene må prioriteres av universiteter og høyskoler Demografi: fødselstall viser en økning på pr år fra til fra til Flere søkere til realfag i videregående skole en vekst fra 9,2 % i 2006 til 14,2% i 2009 Økt behov for studieplasser innen MNT-fagene 23 Oppdatert pr nov 2009

24 Samarbeid mellom utdanning og næringsliv - finansieringsmodell Sitat fra St. melding 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanningside 33 Universitets- og høyskolesektoren har hovedansvaret for å skaffe kompetent arbeidskraft til samfunnet Universitetenes og høyskolenes primæroppgave er utdanne fagpersoner som norsk arbeids- og næringsliv trenger. Finansieringsmodellen bør inneholde en komponent som stimulerer til å levere den kompetansen som næringslivet trenger 24

25 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon? Innenlandske partnere Utenlandske partnere Universiteter/høyskoler Leverandører Institutter Kunder Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % DM

26 Hva anser du er industriens viktigste forskningsmiljø i Norge? 26

27 Ta klima på alvor Global utfordring som trenger samarbeid på tvers av landegrenser og industri Norge tar ansvar og trenger tilgang på høyt utdannet arbeidskraft der kompetanse innen realfag og teknologi er sentralt DM

28 28