Hva er god planlegging?

Transkript

1 Hva er god planlegging? Marianne Siiri, rådgiver seksjon for plan og miljø, Nordland fylkeskommune. Mo I Rana 22a.pril 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen

2 disposisjon Nasjonale og regionale føringer for god planlegging Når teori møter virkeligheten Region Indre Helgeland Hvordan kan Nordland fylkeskommune bistå kommunene med arealplanlegging?

3 5 fortellinger i norsk planlegging «Planlegging er et verktøy for politisk styring» «Planlegging skal sørge for helhetlig samordning» «Planlegging skal bygge på kunnskap» «Planlegging skal sikre informasjon, åpenhet og deltagelse» «Planlegging skal sikre bærekraftig utvikling» Kleven (2011)

4 Kommuneplanprosessen skal ideelt være slik

5 «Planlegging skal bygges på kunnskap» EUs vanndirektiv, forskrift om konsekvensutredning, naturmangfoldloven, akvakulturloven, kulturminneloven skjerpet særlovsgivning risiko og beredskapsplanlegging økt fokus på miljøvern- og naturressursfeltet delegering av statlige planoppgaver til kommunalt nivå (folkehelse med mer)

6 «Planlegging skal sørge for helhetlig samordning» Tverrsektoriell planlegging- interessene synliggjøres (helse, skole Arealplanlegging har endret seg fra å være instrumentell til en mer kommunikativ arbeidsprosess. Den tradisjonelle planleggeren (ekspert) samlet inn kunnskap og utarbeidet et planforslag. Den kommunikative arbeidsmetoden (prosessleder) skal alle interessene synliggjøres gjennom felles utarbeidelse av planforslag. Nye måter planlegge på krever ny kunnskap om prosessledelse og dypere forståelse av samfunnsutvikling

7 «Planlegging skal sikre informasjon, åpenhet og deltagelse» Medvirkningsaspektet Planprogram (plan for planen) Tilgjengelig for folk flest (pedagogikk) Når og hvordan komme med innspill i planprosessen

8 God arealplanlegging i Nordland Fylkesplan for Nordland arealpolitiske retningslinjer: Arealforvaltning gjennom overordnende arealplaner Langsiktighet i bruk og vern Tilpasset den enkelte kommunens utfordringer og situasjon Tverrsektoriell planlegging Gode medvirkningsprosesser Fylkesmannen i Nordland forventer at kommunene: har fungerende plansystem Fokuserer helhetlig ROS-analyse og beredskapsplan Kartlegger folkehelseutfordringene Vektlegger jordvern, kulturlandskap og økt verdiskaping i landbruket Tar hensyn til bestemmelsene for bygging i strandsonen Planlegger etter Samordnet areal- transportprinsipp Tar hensyn til barn og unge samarbeider interkommunalt om kystsonen, fjellområder, mineralutvinning, bo og arbeidsregioner

9 Nordlandkommunenes forutsetning for å møte arealplankrav i planog bygningsloven Prioritering av arealplanlegging Demografisk situasjon, kommuneøkonomi, omprioritering av ressurser Kompetansesituasjonen Rekrutteringssituasjonen er utfordrende, Færre planleggere utdannes generasjonsskifte i offentlig sektor rekrutteringsproblem i mange kommuner Små miljø gir mindre potensiale for utvikling av fagmiljø Planstatus Ikke alle har oppdaterte arealplaner Varierende kvalitet på planene Lite interkommunalt samarbeid på arealplansiden Selv om mange arealplanutfordringer ikke kan løses lokalt: samferdsel, klima og energi, vannforvaltning, kystsoneplanlegging, vern og bruk.

10 Lav prioritering av planlegging Gir utdatert plansystem som krever stor ressursbruk gir mange dispensasjonssøknader (Lite helhetlig og forutsigbar arealforvaltning) Reguleringsplaner som er i strid med overordnet plan utløser krav om planprogram og ev konsekvensutredning. Gir lite utviklende fagmiljø (kan påvirke rekrutteringssituasjonen) Kan medføre lang tidshorisont (ressurs og kompetente planleggere) Tidspress kan påvirke plankvaliteten (plankvalitet med mer) Plankvalitet forsinker planprosessen (innsigelser på kvalitet) Bruk av konsulenter kan gi dårlig forankring Kommunens rolle som planmyndighet svekkes (oppdaterte planer som redskap for ønsket utvikling)

11 Innsigelsesinstituttet for mange og feil bruk av innsigelser? Saksbehandlingsfeil Dårlig dialog i planprosessen mellom kommune og regionalt nivå Sluttrapporten konkluderer med at: Innsigelse må fremmes på rett grunnlag Kommunene må ta rollen som planmyndighet og ta hensyn til regionale og nasjonale hensyn i planleggingen Behov for revidering av innsigelsesinstituttet Vesentlig regional Interesse Kjøpesenter, miljø, ATP Årsak Arealkonflikt mellom kommune og regiona, (plankvalitet, manglende dok). Styringsdok. Pbl, forskrift, RPR, RPB

12 planutfordringer i regionen jf dialogsamlingene 2011/12 RANA Nesna, Hemnes, Grane og Hattfjelldal? ensidig næringsliv Omdømmebygging. Miljø og klima. Vei og luftfart Har befolkningsvekst og folk flytter tilbake. Regionsenter ( handel og regionsenterfunksjoner) LURØY Ferje og vei Mangel på boliger Demografisk utvikling Stor oppdrettskommune Få nye arbeidsplasser

13 UTFORDRINGER, INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSOMRÅDER OG FELLES PLANBEHOV FOR REGION INDRE HELGELAND? Samferdsel Samordnet veiutbygging (veipakke Helgeland) Samarbeid om havnestruktur Polarsirkelen lufthavn Arealforvaltning Samhandlingsprosjekt snøskuterkjøring, løypenett over kommunegrensen Klima og energi Felles samarbeid om kraftkonsesjoner Vannforvaltning Administrativt samarbeid

14 Plansaker 2012 Kommune Dispensasjoner Detaljreguleringer Områdereguleringer Kommunedelplaner Kommuneplanens arealdel Samlet Grane Hattfjelldal Hemnes Lurøy Nesna Rana

15 Region Indre Helgeland strategi Regionrådet har strategisk plan på høring hvilke arealføringer ligger her? Planstrategi for inneværende periode skal det utarbeides: Samfunnsdel (Lurøy, Nesna, Rana og Hemnes) Arealdel (Grane, Nesna og Rana) Temaplaner?

16 Veiledning fra regionalt nivå i Nordland Mandat i pbl veileder planprosesser planmyndighet 44 kommuner. Langstrakt fylke Plankonferanser, regionalt planforum, møter, seminarer Tidspress gir utfordringer mht holde tidsfrister kan gi kommunene utfordringer fremdriftsplaner Begrensede ressurser krav om innsparinger Nye måter å tenke kompetanseutvikling Stor kompetanse i enkelte kommuner - i noen kommuner motsatt situasjon regionale plannettverk-utvikling av kompetanse og utveksling av kompetanse Plannettverk som forløper for interkommunalt samarbeid? NIVI rapport interkommunalt samarbeid som hovedløsning - siste sjanse for tvungen kommunesammenslåing?

17 Gjennomgående planutfordringer for kommunene i Nordland Behov og arealreserver i planperioden (næring, boliger, fritidsboliger) synliggjøres lite KU inneholder ikke samlet konsekvens av foreslått arealbruk vurdert opp mot naturmangfoldlovens kapittel II Plandokumentene er skrevet for fagfolk Medvirkningsprosessene kan være bedre Revidering av kommuneplaner for omfattende - planlegg realistisk-revider oftere og ikke hele planen God fortetting? Attraktive tomter? Kobling mellom føringene i samfunnsdelen og arealdelen Hva er nok og god nok kunnskap? Skal alle områder utredes like nøye?

18 Plankonferansen desember i Bodø