POLITILEDEREN. Hvor går veien for nærpolitiet? NR ÅRGANG 116

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN. Hvor går veien for nærpolitiet? NR. 4 2013 ÅRGANG 116"

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 116 Hvor går veien for nærpolitiet? AV INNHOLDET Ny Fafo-rapport s. 6 Arendalsuka 2013 s. 12 Fra nærpoliti til hva? s. 16 Politikultur kan ikke vedtas s. 22

2 STIFTET 1893 Besøksadresse: Brugata 19, Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssekretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha Buskerud Håvard Revå Vestfold Frank Gran Agder Jan Sverre Krogstad Rogaland Edvin Gard Hordaland Tore Salvesen Sogn og fjordane Nils Erik Eggen Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen Nordmøre og Romsdal Alf Sollid Sør-Trøndelag Edgar Sumstad Midt-Norge Snorre Haugdahl Hålogaland Asbjørn Sjølie Finnmark Alf-Erling Isaksen

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Politianalysen En sommer er over og jeg håper at våre lesere har hatt en fin ferietid og gjort alt fra ingen ting til spennende ting, slik at ny energi er på plass til høstens utfordringer. For Norges Politilederlag handler det nå mest om Politianalysen og arbeidet med denne. Den 19. juni la Røksundutvalget frem NOU:2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Det er en god og grundig analyse av norsk politi, med mange interessante funn og anbefalinger til den videre prosessen med å skape ett politi som skal sørge for trygghet, lov og orden for innbyggerne i Norge. Norges Politilederlag har en høringsprosess ute i lokallagene, og deres høringsuttalelse blir grunnlaget for vår høringsuttalelse. Derfor vil det nå ikke være riktig å komme med for mange sterke meninger om Politianalysen. Politianalysen har også sine svakheter og på enkelte områder har den lagt for liten vekt på pro et kontra argumentasjonen. Dette gjelder særlig innen hvilken oppgaveportefølje politi- og lensmannsetaten skal ha i fremtiden. Jeg finner i analysen gode argumenter for at mange sivile og forvaltningsgjøremål bør ut av etaten, men jeg synes det også er viktig å få frem argumentene for å beholde dem i etaten. De finner jeg ikke i analysen, det er beklagelig. Politianalysen har også slik jeg leser den, lagt for mye vekt på struktur og antall i Politidirektørens ledergruppe og for lite vekt på nærhet til publikum i det forebyggende arbeidet. Samarbeidet i lokalsamfunnet mellom politi, kommune, statlige institusjoner og frivillig organisasjoner er viktig for at vi fortsatt skal ha en lav kriminalitetsrate i Norge. Siden jeg ble leder i 2008 har jeg brukt mye av min tid på utredninger om norsk politi. Kan her nevne store arbeid som: Driftsanalysen, Resultatreformen og Politianalysen. Mye godt arbeid er gjort og mange årsverk er lagt ned i dette arbeidet, men lite av dette arbeidet er hittil satt ut i livet. Poltidirektøren har gjort mange gode grep det året han har sittet som direktør, men skal han komme videre i sitt arbeid må vi få politiske beslutninger som gir han rammer og handlingsrom til å gjennomføre det tiltak som åpenbart er nødvendig: Mindre detaljstyring og færre rapporteringspunkt Politidirektoratet må få myndighet til å beslutte organisasjonsendring på lensmannskontor og politistasjoner etter gode lokale prosesser Målet om to polititjenstemenn-kvinner per 1000 innbyggere innen 2020 må oppfylles Politidirektøren må få generelle fullmakter til å utøve styring og ledelse Et profesjonsforbund det rette for ledere? Norges Lensmandsforening ble stiftet den 7. februar Formålet med stiftelsen var den gang som i dag; å arbeide sammen for å ta vare på medlemmenes interesser. Det var kun lensmenn som var medlemmer. Denne begrensingen var gyldig i 100 år. Tidene har forandret seg og vi så at behovet for et eget fagforbund Fortsettelse neste side Mer verdier og færre mål Mål- og resultatstyring står fortsatt sterkt i Norge. Skal vi legge Politianalysen til grunn vil det bli enda mer av det i femtidens politi. Innføringen av markedsmekanismer i offentlige virksomheter har uten tvil vært positivt, men det må være lov å spørre seg om dette styringsregime er tilstrekkelig nok til å løse politiets viktige samfunnsoppdrag. Politianalysen anbefaler innføring av prestasjonsledelse i politiet, med tydelige målsettinger og krav, rapporteringer og oppfølging av resultater. Dette kan nok være på sin plass, men problemet er å utarbeide et målregime som dekker hele samfunnsoppdraget. Mer fokus på rapportering og styring og enda flere rapporteringspunkter er neppe veien å gå. Trygghet, lov og orden beskriver politiets oppdrag og i følge politi - lovens 1 handler det om å fremme og befeste viktige samfunnsverdier som rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd forøvrig. Det er åpenbart problematisk å oppnå dette bare gjennom regelstyring og målrapporteringer. Det er vanskelig å måle publikums trygghetsfølelse eller fravær av kriminalitet. Ledelse er viktig i alle organisasjoner og særlig når det handler om ikke målbare målsettinger. Utvikling av organisasjonskultur og verdibasert ledelse er elementer som er svært anvendelige for å fremme og befeste viktige samfunnsverdier. Politiet er avhengig av at den enkelte tjenestemann eller kvinne har rette verdier og holdninger i møte med publikum. Der er i dette møtet tillit opprettholdes og trygget gjenskapes. Politianalysen synes å mangle dette verdibaserte perspektivet i sin argumentasjon og anbefalinger.

4 ORGANISASJON Tema: Er profesjonsforbund det rette for ledere? Vi opplever at stadig flere ledere i stat og kommune stiller spørsmålstegn ved å være organisert i samme fagforbund som de ansatte de skal lede. Det er mange utfordringer ved å være medlem av et profesjonsforbund etter at man er blitt leder. I denne utgaven av Lensmannsbladet Politilederen har vi derfor satt fokus på problemstillingen; er profesjonsforbund det rette for ledere? Vi har tatt utgangspunkt i vårens konflikt mellom lærere og skoleledere i Danmark, som satte fagforeningstilknytningen for skolelederne i folkeskolen på en hard prøve. Videre henter vi kunnskap fra en fersk Fafo rapport hvor over 7000 ledere i Unio er spurt om hvordan de oppfatter det å være medlem av det samme fagforbundet som sine ansatte. For å få frem ulike perspektiver har vi, med bakgrunn i Fafo rapporten, intervjuet en lensmann og en namsfogd som begge er medlemmer i Norges Politilederlag. Endelig har vi bedt om synspunkter fra lederen av Skolelederforbundet i Norge, Solveig Hvidsten Dahl og Jonny Nauste, leder av Norges Politilederlag. Erfaringer fra lockout i Danmark I etterkant av den vårens arbeidskonflikt i folkeskolen i Danmark mellom Kommunenes interesseorganisasjon (KL) og Lensmannsbladet / Politilederen Lærernes Centralorganisasjon ble disse utfordringene svært tydelig for de 4000 medlemmene i Skolelederforeningen. I Fyens Stiftstidende søndag 28. april 2013*) kan vi lese at skoleledere overveier en ny fremtid for deres fagforening etter at de har vært i en fire uker lang konflikt. Selv om skolelederne har stått på arbeidsgivers side i konflikten kan de ende opp med å betale for konflikten med bidrag til lærernes konfliktkasse. Skolelederforeningen **) organiserer rektorer og andre ledere i folkeskolen i Danmark. Med ca 4000 medlemmer er den Danmarks største fagforening for ledere i offentlig sektor. Den er imidlertid tilsluttet Lærernes Centralorganisasjon og har kun forhandlingsrett gjennom dem. På hjemmesiden opplyses det at hvert medlem kan bli krevet for inntil kr ,- i konfliktkontingent. Leder Skolelederforeningen, Anders Balle, hadde sin fulle hyre med å dempe gemyttene og hindre utmelding og sier til Fyens Stiftstidende at han ikke er avvisende til å endre tilslutningen til Lærernes Centralorganisasjon. Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: Tlf Journalist/freelance: Lene Bovim. E-post: Tlf Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær: Geir Krogh. E-post: Tlf Produksjons- og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. E-post: Tlf Forsidefoto: Tjøme lensmannskontor 2008, Geir Krogh. Konflikten mellom lærerne og KL i Danmark skapte har fronter mellom lærerne og skole - lederne. Foto: Nils Mogensen Svalebøg. (http://www.fyens.dk/article/ : Business-Fyn--Skoleledere-og-laerereskal-i-parterapi). Til sammenligning har vi i Norge et eget fagforbund for skoleledere, Skolelederforbundet (YS) med i underkant av 3000 medlemmer, som dekker hele spekteret av ledere i skole og oppvekstsektoren (http://www.nslf.no/), jf intervju nedenfor av forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. TEMA forts. neste side Lederen forts. fra side 3 for ledere i politi- og lensmannsetaten var stort. For å inkludere alle lederne i politi og lensmannsetaten åpnet vi i 2003 for at alle ledere kan være medlem av Norges Politilederlag. Politianalysen setter søkelyset på lederne og de krav som settes til det å være leder. Arbeidet som leder byr på mange utfordringer og det er derfor viktig å ha en arena for ledere. Den fremtidige lederrollen vil være enda mer krevende og jeg tror det er viktig at ledere har en fagforening der de kan drøfte felles problemstillinger uten å komme i lojalitetskonflikt med arbeidsgiver og underordnede. Jonny Nauste 4

5 ORGANISASJON Ny Fafo-rapport Imars 2013 sluttførte Mona Bråten i Fafo en rapport fra en undersøkelse blant ledermedlemmer i Unio, Faforapport 2013:08 ***). Av totalt 7136 respondenter deltok 746 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF) i undersøkelsen, hvorav ca 77 % oppgav å ha lederstilling. Utdanningsforbundent var best representert med 3525 respondenter. Rapporten tar utgangpunkt i de utford - ringer ledere oppfatter ved å være med - lem av det samme fagforbundet som sine ansatte. Det handler bl.a. om utfordringer med krysspress, forhandlinger med medlemmer fra samme fagforening og om de opplever å få hjelp i konfliktsituasjoner på arbeidsplassen. Videre ble lederne spurt om de har en arena for å diskutere arbeidstakerinteresser, slik som lønn og omorganiseringer. En annen utfordring undersøkelsen belyser er forholdet til profesjonsforbundet og at det å bli leder er en ny dimensjon av profesjonsinteressen med nye faglige forventninger til fagforbundet. Mange ønsker eget lederforbund Undersøkelsen viser at ca 77 % av lederne i PF mener at lederstillingen godt kunne kombineres med medlemskapet, mens 31 % opplevde stadig oftere situasjoner hvor det er vanskelig å være medlem av samme forbund som de man leder. På spørsmål om det var ønskelig med eget lederforbund innen fagfeltet svarte hele 64 % av alle ledermedlemmene at de var helt eller delvis enige, mens til - Fafo rapport 2013:8 (mars 2013) pdf 6 svarende tall for lederne i PF var 43 %. På påstanden om at ikke finnes aktuelle alternative forbund var 38 % av ledermedlemmene i Utdanningsforbundet helt eller delvis enig, mens tilsvarende tall for lederen i PF var 50 %. Det betyr at halvparten av de forespurte lederne i PF enten ikke kjenner til Norges Politilederlag eller ikke anser forbundet som et aktuelt alternativ. Videre viste undersøkelsen at over halvparten av ledermedlemmene i PF mener at de ikke får den nødvendige hjelp og støtte i lokale lønnsforhandlinger. Samtidig mener over 60 % at den faglige debatten dreier seg for lite om lederrollen og dens utfordringer og at det er et behov for bedre tilbud og flere møteplasser for ledere. Vurderer utmeldelse Over 40 % av lederne i Unio og 33 % av PF-lederne i undersøkelsen har vurdert utmeldelse de siste to årene. Til sammenligning hadde 50 % av lederne fra utdanningsforbundet vurdert det samme. Den viktigste årsaken for å vurdere utmelding var vanskelighetene med å være leder når forbundet var i streik. Videre opplevdes det som et problem at ledere og ansatte er i samme forbund og at det var vanskelig å møte tillitsvalgte fra eget forbund i konflikter på arbeidsplassen. De viktigste begrunnelsene for de som vurderte å melde seg ut, var at de ikke ble godt nok ivaretatt som ledere, var misfornøyd med forbundets lønnspolitikk og fikk for lite igjen for pengene. En fagforening for faget eller lederrollen? Rapporten gir en god innsikt i hvordan ledermedlemmene i Unio opplever å være medlemmer i et profesjonsforbund. Det er åpenbart at mange har sitt yrkesfaglige hjerte i faget og ikke i like stor grad ser behovet for et forbund som ivaretar ledelsesfaget spesielt. Norges Politilederlag ivaretar begge deler og det er interessant å merke seg at bare halvparten av de forespurte lederne i PF kjenner til eller anser Norges Politiledelag som et alternativt fagforbund. Leder, Jonny Nauste, mener at Norges Politilederlag er et klart alternativ for alle ledere i politi- og lensmannsetaten. Hvorfor vurderer mange utmelding? Som nevnt viser Fafos undersøkelser at over 40 % av lederne har vurdert å melde seg ut av Unio de siste to årene, og de fleste over i en annen fagforening som passer bedre for ledere, jf side 58 i rapporten. Årsakene er hovedsakelig fordi det oppleves vanskelig å være leder og medlem i arbeidskonflikter og særlig under streik. Dette er åpenbart et viktig funn. Det å være arbeidsgivers representant i organisasjonen under arbeidskonflikter er svært utfordrende, noe skolelederne i Danmark opplevde i den omtalte lockouten. Det er problematisk for en leder som må håndtere alle utfordringene rundt en konflikt på vegne av arbeidsgiver og samtidig måtte betale for gildet i form av en «konfliktkontingent». En av de viktigste grunnene for utmeldelse var vanskelighetene med å bli prioritert i lokale lønnsforhandlinger, samtidig som mange ikke føler seg velkomne på lokale fagforeningsmøter. Det kan være ensomt å være leder og et fagforbund kan derfor være en støtte gjennom et nettverk av andre ledere. Mange av respondentene i Fafo undersøkelsen hadde vurdert utmelding fordi de hadde liten tillit til at lokal tillitsvalgt ville kunne i vareta dem i konfliktsituasjoner i eget arbeidsforhold. En av de viktigste oppgavene for et fagforbund er å gi medlemmene trygghet for at de vil bli ivaretatt i en eventuell konfliktsituasjon. Det er derfor forståelig at manglende tillit til lokal tillitsvalgt er en grunn for å vurdere utmelding, samtidig som dette viser behovet for et alternativt fagforbund for ledere. Er Norges Politilederlag et alternativ? Jonny Nauste, leder i Norges Politilederlag, sier at denne fagforeningen er et

6 «En fagforening som støtter lederen» Rune Halvorsen (49), lensmann i Ørland og Bjugn, meldte seg inn i Norges Politilederlag i juni 2012 etter mange år i Politiets fellesforbund (PF). Som forholdsvis ny medlem kontaktet vi han for å høre hans refleksjoner over fagforeningstilknytningen. Umiddelbart svarer han at Norges Politilederlag er mer spisset mot leder - faget, og ivaretar ledermedlemmene bedre. Han er svært fornøyd med den måten han har blitt ivaretatt på etter overgan - gen i fjor sommer. Vanskelig for PF å ivareta lederne Selv om Halvorsen ikke selv har opplevd noen spesielt problematiske situasjoner ved å være medlem i samme fagforbund som de ansatte, opplevde han under streiken at hans medlemstilknytning til PF ikke var helt forenelig med hans rolle som arbeidsgivers representant. Han har imidlertid opplevd enkelte andre personalkonflikter fra sidelinjen, hvor både lederen og ansatte har vært medlem i PF. Erfaringene i disse konfliktsituasjonene er at PF ikke har ivaretatt lederens interesser, men ensidig tatt parti for de ansatte. Et «hamskifte» i Norges Politilederlag Halvorsen har over tid vurdert å endre fagforeningstilknytning, men det er først de siste årene at Norges Politilederlag har fremstått som et interessant alternativ. Han har observert et «hamskifte» fra å være konservative og mest oppsatt av sivil rettpleie, til å ville være med i utviklingen og ta tak i de ulike lederutfordringene lederne i etaten har. Egen lederorganisasjon innen fagfeltet Det er viktig for Halvorsen at Norges Politilederlag representerer bredden av de ulike fagområdene i politi- og lensmannsetaten. Hvis ikke lederorganisasjonen hadde vært fagbasert ville nok terskelen for å melde seg inn vært mye større, sier han. Riktignok er ledelse en egen profesjon, men det er viktig at fagorganisasjonen skjønner problematikken og det vi er opptatt av i etaten, slår han fast. Forventinger Selv om Halvorsen ikke hadde veldig store forventinger ved innmeldingen har han blitt positivt overrasket av kontakten med lokallaget og forbundskontoret. Jeg blir inspirert av den store aktivitet og muligheter for å være med på lokale og sentrale samlinger. Han legger til at han heller ikke hadde spesielle forventinger til lokale lønnsforehandlinger i høst, men opplevde en god behandling av lokallaget og kom personlig godt ut av forhandlingene. Halvorsen legger ikke skjul på at han har vært med på mange gode og hyggelige ledersamlinger i PF s regi. Det var imidlertid en svært broket forsamling av ulike medlemmer og med varierende grad av lederansvar. Han savnet et miljø for å diskutere utfordringer i rollen som personal- og økonomiansvarlig. Rune Halvorsen, lensmann i Ørland og Bjugn. Støtte i konfliktsituasjoner er viktigst Grunnen for at Halvorsen meldte seg ut av PF og inn i Norges Politilederlag var mange erfaringer gjennom 20 år i tjenesten. Han har fått tilsendt Lensmannsbladet Politilederen og observert at profilen på fagforeningen har endret seg og blitt mye mer fremtidsrettet enn tidligere. De siste fem årene har han mer og mer vurdert å melde overgang. Skiftet av fokuset fra rent sivilrettslig til virkelig å bry seg om organisasjon, ledelse, endring og den «blå siden» av politiet har gjort fagorganisasjonen mye mer interessant, erkjenner han. Dråpen som fikk Halvorsen til å bytte fagforening var at han i konfliktsituasjoner mellom leder og medarbeidere registrerte at PF som regel valgte å støtte medarbeideren. Hvis jeg kommer i en tilsvarende situasjon vil jeg ha en fagforening som støtter meg, tenkte Halvorsen, og meldte seg derfor inn i Norges Politilederlag. alternativ for alle ledere i politi- og lensmannsetaten. Vi er absolutt et alternativt fagforbund for alle ledere i politi og lensmannsetaten, svarer han. Vi er et selvstendig fagforbund med egen forhandlingsrett på lik linje med PF, forklarer han. Norges Politilederlag organiserer primært arbeidsgiverrepresentanter, samtidig som medlemmene har ulike faglige stå - steder. Vi satser mye på å utvikle nettverk blant medlemmene, det være seg politimestere, administrasjonssjefer, politistasjonssjefer, namsfogder, lensmenn eller seksjonsledere, sier Nauste. Nauste erkjenner imidlertid at Norges Politilederlag er et lite fagforbund, som aldri vil få den samme tyngden som PF har i kraft av medlemsmassen. Men i et lite forbund har det enkelte medlem mye større innflytelse, påpeker han, og en unik mulighet til å være med å påvirke utviklingen av Politi- og lensmanns - etaten. Samtidig er tilknytningen til YS som hovedsammenslutning, med totalt medlemmer svært verdifull for et lite forbund, legger Nauste til. Nauste peker videre på at funnene i Faforapporten er interessante for Norges Politilederlag, særlig det at halvparten av de forespurte lederne i PF ikke anså at det fantes alternative fagforbund for ledere. Dette er utfordring vi må ta på alvor, konkluderer han. *) Fyens Stiftstidene: land-fyn--skoleledere--overvejer-nyfagforening **) Skolelderforeningen i Danmark: ***) Faforapport 2013:8: fafo.no/pub/rapp/20298/20298.pdf 7

7 ORGANISASJON Mitt fag er nå skoleleder For å få synspunkter utenfor politiet oppsøkte vi Solveig Hvidsten Dahl (58), forbunds - leder i Skolelederforbundet. Hun hadde på forhånd satt seg inn i Faforapport 2013:3 og vi ba henne reflektere over funnene ut fra egen rolle. Skolelederforbundet er et selvstendig forbund tilsluttet YS med ca 2850 medlemmer. Dahl har vært medlem siden 1997 og forbundsleder siden 2006 og fortalte at hun selv meldte seg inn da hun ble rektor i Skien. De fleste medlemmene kommer, som henne fra Utdanningsforbundet (tidligere Lærer - laget) og gjennomgående fordi de finner ut at det ikke er greit å være i den samme fagforeningen som de ansatte de er satt til å lede. For egen del føltes det ikke riktig å møte den samme personen i medbestemmelsesmøtene som også skulle ivareta henne, legger hun til. Ikke lenger lærer Hun fortsetter med at hun som rektor deltok på klubbmøtene i Utdanningsforbundet på skolen, men opplevde at alle så på henne når vanskelige saker ble tatt opp. Hun kunne ikke være vanlig medlem og det ble veldig tydelig at Utdanningsforbundet ikke lenger var noe for henne, selv om hun tidligere hadde vært tillitsvalgt lærer. Hun erkjente at hun ikke lenger var lærer, men leder. I prosessen med bytte av fagforbund fikk Dahl gode råd fra andre rektorkollegaer, og meldte seg altså inn i Skolelederforbundet i Høy terskel for streik Jo høyere du kommer i ledersjiktet jo mer tydelig blir nok disse problemstillingene, sier hun og legger til at mange er nok tiltrukket av at vi har veldig høy terskel for streik. Hun viser til at ledere generelt er redde for å komme i en situasjon hvor de må ut i streik for noe de prinsipielt er i mot. Den nylige konflikten Danmark viser dette med all tydelighet, opplyser hun. Dahl forklarer videre at konflikten handlet om at arbeidsgiver (KL) ville gi rektorene mer styringsrett over lærernes arbeidstid, noe som førte til massive protester fra lærerorganisasjonene. KL i Danmark gikk til Lockout og rektorene måtte håndtere situasjonen som arbeidsgivers representant. Konflikten varte i nesten en måned og ble vanskelig for rektorene i folkeskolen, som er organisert i samme fagforbund som lærerne, forteller hun. Mange har vurderte å melde seg ut etter konflikten, har hun fått opplyst fra sine danske kollegaer. Konflikter og lokale lønnsforhandlinger Til daglig opplever Dahl en økning av saker hvor skoleledelsen kommer i konflikt med arbeidsgiver. Ikke sjelden oppstår konflikten fordi de ansatte går forbi sin nærmeste leder til nivået over med eventuell misnøye. Vår opplevelse er at ledernes rettssikkerhet ikke alltid blir godt nok ivaretatt i disse situasjonene og her kan fagforeningen utgjøre en viktig forskjell, slår hun fast. Dahl erfarer at mange oppgir dette som en viktig grunn for å melde seg inn i Skolelederforbundet. Lokale lønnsforhandlinger er en annen arena hvor vi kan utgjøre en forskjell, fortsetter Dahl. Vi opplever at våre medlemmer ofte får bedre uttelling i de lokale lønnsoppgjørene enn de ville fått i sentrale oppgjør og har en målsetning om at mest mulig av lønnsfastsetting skal skje lokalt. Solveig Hvidsten Dahl (58) har vært leder for Skolelederforbundet siden Vår erfaring er at Utdanningsforbundet til vanlig prioriterer sentralt lønnsdannelse basert på objektive kriterier, mens en av våre kjernesaker er at også individuelle vurderinger med vekt på ansvar og resultater skal tas med ved lønnsfastsettelse. Faglig og sosialt nettverk Dahl har videre erfart stor etterspørsel etter gode nettverk for ledere og faglig påfyll. Skolelederforbundet har derfor utviklet flere tilbud gjennom året, både med kompetanseheving i lov og avtaleverk og forhandlinger og generelle ledertemaer. Samlingene er en god arena for lederfaglig påfyll og en anledning til å utveksle erfaringer og etablere nettverk med andre ledere. På spørsmål om hun savner profesjonstilknytningen svarer Dahl at Skolelederforbundet satser både på fagforenings- og skolelederprofesjonen. Hennes medlemmer er minst like mye opptatt av å skape en god skole og god opplæring, som medlemmene i Utdanningsforbundet. Hun savner selvfølgelig miljøet rundt en lærerjobb, men ikke profesjonsforbundet eller lærerfaget i seg selv. Mitt fag er nå skoleleder, avslutter hun. 8

8 ORGANISASJON Fokus på lederskap er viktig Camilla Lein Damsleth (41) har vært medlem i Norges Politilederlag siden Hun var tidligere medlem i Norges juristforbund og har de siste fire årene fungert som namsfogd i Asker og Bærum. Vi har bedt henne om å reflektere over hva forskjellene mellom å være medlem i et profesjonsforbund i forhold til et lederforbund. Damsleth har vært leder på ulike nivå i mange år og opplevde at lederrollen ikke ble ivaretatt i det forbundet hun var organisert i. Det var lite tilbud om kurs og samlinger innen fagfeltet ledelse. Dette var nok den viktigste grunnen for å melde seg inn i en fagorganisasjon for ledere, sier hun. Før hun meldte seg ut av Norges Juristforbund var hun i tvil om hun ville forlate profesjonstilknytningen, men kom frem til at det hadde hun egentlig allerede gjort ved valget om å bli leder. Konflikten i 2009 ble en bekreftelse Forholdet til de ansatte var også viktig for Damsleth i valg av fagforbund. Hun har ikke selv opplevd noen konflikter med de ansatte, men skulle det skje var det viktig å ha en egen fagforening for ledere og i ryggen. Hun viser til at det under politikonflikten i 2009 var mange ledere som fikk problemer og flere valgte å melde seg ut av PF. Dette var like etter at hun hadde meldt seg inn i Norges Politilederlag og hendelsene under konflikten ble en bekreftelse på at hun hadde gjort det rette. For meg som leder er det ikke så viktig med eget profesjonsforbund, sier Damsleth, det er viktigere at fagforeningen er relatert til den stillingen jeg har og de interesser stillingen medfører. Selv om jeg også har en profesjonstilhørighet, er det nå viktigere å ha åpenhet mellom leder og ansatte uavhengig av fagforeningstilknytning, legger hun til. Fokus på ledelse Damsleth opplever at hennes forventninger om et fagforbund med fokus på ledelse har blitt ivaretatt. Det var ikke mye fokus på ledelse i Norges juristforbund og fokuset på lederskap ble derfor den viktigste grunnen for å skifte fagforening. Samtidig fremhever hun muligheten til å kunne møte andre ledere i politiet og særlig innen eget fagområde. Hun erkjenner imidlertid at hun savner den faglige oppdateringen hun fikk gjennom profesjonsforbundet i fagbladet og samlinger. Hun føler fortsatt større tilhørighet til Akademikerne som hovedsammenslutning enn det hun i dag har til YS. En viktig grunn til å være organisert er å ha en trygghet for at man kan få hjelp ved behov. Damsleth har tiltro til at Norges Politilederlag vil støtte henne hvis hun kommer opp i arbeidsrelaterte problemer, noe hun også hadde til Norges juristforbund. Camilla Lein Damsleth, fungerende namsfogd i Asker og Bærum. Rendyrking av ledere i lønnsforhandlinger Selv om fagforeningens betydning i de lokale lønnsforhandlinger ikke var viktig for henne ved bytte av fagforbund, mener Damsleth at det er en stor fordel å kunne rendyrke lederne i forhandlingene. Hun er også tilfreds med at en annen leder representerer henne i disse forhandlingene. Damsleth avslutter med at Norges Politilederlags fokus på lederskap er viktig for henne. Hun fremhever fagbladet og de årlige ledersamlingene som en god grunn for at hun fortsetter å være medlem. Det er også svært positivt med de faglige seminarene og kursene som tilbys via hovedsammenslutningen YS. Annonser 10

9 ORGANISASJON Norges Politilederlag på Arendalsuka 2013 Norges Politilederlag har for første gang deltatt på Arendalsuka. Leder Jonny Nauste og forbundssekretær Geir Krogh bemannet YS-standen i den politiske gaten torsdag 8. august. Dette var interessant og spennende, sier Jonny Nauste, som benyttet anledningen til å snakke med politikere fra ulike partier. Lensmann og politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad hadde ansvaret for politiets innsats under arrangementet, men tok seg likevel tid til en tur bortom standen og en prat med lokale politikere. Lensmannen i Tvedestrand, Bent Moland, kom også innom og hadde mange sterke meninger om utviklingen av politiet. Mandag 12. august inviterte PF og NPL i samarbeid til politisk debatt på Thon Hotell Arendal. Nauste deltok på vegne av Norges politilederlag. Dette var en interessant debatt ledet av Martine Aurdal fra Dagbladet samfunn. Justisministeren innledet, men deltok ikke i selve debatten. Temaet var Politianalysen og fremtidens polititjeneste med utgangpunkt i problemstillingen: Hvordan får vi til et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap, samtidig som politiet sentraliseres med færre politidistrikt og større enheter? Debatten gav mange interessante og viktige perspektiv av fremtiden politi. I oppsummeringen pekte Jonny Nauste på Norges Politilederlags holdinger nå i forkant av høringen. Her er oppsummeringen fra Nauste: «Det gis inntrykk i deler av media at alt er bare elendighet i norsk politi. Jeg vil minne oss på at folk kan føle seg trygge i Norge. Antall forbrytelser har ikke økt, men blitt kraftig redusert, de siste årene, oppklaringsprosenten går opp og saksbehandlingstiden går ned. Tilliten til poli- Representanter ved YS-standen torsdag 8. august. F.v. Jan Sverre Krogstad, Genevieve Pedersen, YS-Ung (Negotia), Jonny Nauste, Goran Scekic, YS-Ung og Geir Krogh. 12

10 tiet er fortsatt høy. Politiledere og ansatte i politi- og lensmannsetaten gjør daglig en kjempejobb for å skape trygghet, lov og orden i vårt samfunn. Men vi kan gjøre en enda bedre jobb og utnytte ressursene bedre. Det kan hverken fagforeningene, Politidirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet eller justispolitikerne gjøre alene. Denne jobben må vi gjøre sammen. Vi i Norges Politilederlag er klare til å bidra. Hvordan skal vi få dette til? For det første må vi få politiske beslutninger som gjør at Politidirektøren og ledelsen kan få klare rammer og handlingsrom til å gjennomføre de tiltak som er nødvendig. Vi må få mindre detaljstyring og færre rapporteringspunkt fra Justisdepartementet Politidirektoratet må få myndighet til å beslutte organisasjonsendringer på lensmannskontor politistasjoner Vi må fortsatt ha et høyt inntak og utdanning av studenter fra Politihøgskolen med tilsvarende bevilgninger til ansettelse av dem Målet, 2 tjenestemenn/kvinner per 1000 innbyggere innen 2020, må stå fast Justisdepartementet må gi generelle fullmakter til Politidirektørene til å utøve styring og ledelse for eksempel myndighet til å fastsette lønn til sine politisjefer Videre må det skje en endring i antall politidistrikt. Vi må ha politidistrikter som er robuste nok til å takle store hendelser. Brukernes behov må stå i sentrum. Beredskap og synlig nærpoliti ivaretas gjennom fornuftig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Mange av politidistriktene er for små til dette, men vi er usikre på om 6 regioner er løsninger. Derimot synes en organisering nærmere fylkesmodellen med mellom 10 og 18 politidistrikter som en bedre organisering. Politidirektørene og ledelsen i politiet skal utøve strategisk ledelse, og antall toppledere må derfor reduseres. Vi er imidlertid redd for at vi vil få for mange nivåer i politiet med 6 regioner. Det er langt fra Halden til Dombås den påståtte effekten av sentraliseringen med bedre utnyttelse av ressurser og Lensmann Bent Moland og politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad i samtale med ordføreren i Lillesand, Arne Thomassen, leder av Aust-Agder Høyre og 2. kandidat på stortingslista. kompetanse kan det bli vanskelig å få til i praksis. For det tredje er Norges Politilederlag opptatt av å utvikle nærpolitimodellen og ivareta politilederrollen i lokalsamfunnet. Etter hva jeg har sett de dagene her i Arendal er lensmannen politistasjonssjefen i Arendal, Jan Sverre Krogstad, et godt eksempel på det. Han kjenner alle og alle kjenner han. En oppklaringsprosent på nærmere 60 % vitner om godt arbeid og stor lokalkunnskap. Lensmannskontor og politistasjonene må ha en viss størrelse, det avgjørende er tilstrekkelig beredskap, nok etterforskere og fokus på forbyggende og kvalitetsmessig gode tjenester. Deretter må vi ha bedre prosesser for rekruttering av ledere og et bedre kvalifiseringssystem innen utvelgelse og utvikling av ledertalenter. Vi må tørre å rekruttere de beste lederne også utenfor etaten, det er viktig med mangfold og forskjellig kompetanse Mål og resultatstyring er nødvendig, men ikke nok. Politiet forvalter viktige samfunnsverdier og må derfor også i større grad preges av verdibasert ledelse Som nevnt tidligere må Politidirektørene og politimestrene få større handlingsrom for å utøve ledelse understøttet av bedre metoder og teknologi Endelig mener vi at en gjennomgang av oppgaveporteføljen er nødvendigviktig og enkelte oppgaver er det hensiktsmessig at andre kan etater kan utøve. Oppgaveporteføljen handler om hvordan politiet skal fremstå Den brede oppgaveporteføljen er med på å gi politiet et sivilt preg og en bred kontaktflate De sivilt ansatte, som i 99 % av tilfellene utøver disse oppgavene, er også en beredskapsmessig ressurs og gir større handlingsrom for ledelsen. Debatten om politiets oppgaver handler derfor om hvilket preg vi vil at politiet i fremtiden skal ha. Dette var en rask gjennomgang av spørsmålene som har vært til debatt her i dag. Norges Polilitilederlag vil gi en grundig høringsuttalelse til Politianalysen og vi ber om at uansett farge på Regjering etter valget oppfordrer vi politikerne om: Å gi Politidirektøren og politiet nødvendige fullmakter til handlingsrom. Norges Politilederlag vil bidra i det videre arbeidet: Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Takk for oppmerksomheten!» 13

11 POLITIFAG Tre NPL-medlemmer om Politianalysen: På tide med en gjennomgang Tekst: Lene Bovim De er enige i at det var nødvendig med en grundig og uavhengig gjennomgang av norsk politi. Mye som pekes på i analysen er etter deres mening korrekte betraktninger av situasjonen i politi-norge. Men ikke alle forslagene får bifall. Lensmann Webjørn Moa, Eid lensmannskontor i Sogn og Fjordane: Bekymret for nærheten til folket Etaten trenger de sivile gjøremålene. Den gir politiet et sivilt preg og en kunnskap om lokalmiljøet som er viktig for det forebyggende arbeidet. Jeg er glad for analysen. Det er positivt at man har gått grundig inn og sett på norsk politi. Vi må bare innse at tiden er inne for en omstrukturering. Det er ingen vei utenom færre politidistrikt, sier lensmann Webjørn Moa, uten å ta stilling til antall. Seks politidistrikt er imidlertid for få, etter Moas skjønn. Jeg er redd Sogn og Fjordane nå blir et utkantdistrikt. Hvis politikraften skal samles der hvor kriminaliteten er størst, vil distrikts-norge tappes for politiressurser, sier han bekymret. Hvorfor endre noe som fungerer godt? Han er heller ikke begeistret for forslaget om å skille ut de sivile gjøremålene. Dette blir en veldig stor inngripen for folk i bygde-norge. Jeg kan vanskelig se for meg hvordan Statens Innkrevingssentral skal kunne håndtere dette med fraflytting og tvangssalg på en god måte. Skal de ha en lokal forankring, eller skal arbeidet gjøres fra sentralt hold? spør Moa seg. Sivil rettspleie og politiære gjøremål utgjør en viktig helhet i politiet, mener lensmann Webjørn Moa i Eid i Sogn og Fjordane. Noen må gjøre jobben. Hvorfor endre en ordning som fungerer? Man må ikke glemme at det dreier seg om mennesker i vanskelige livssituasjoner. Ved et lokalt lensmannskontor sitter vi tettere på, og vi kan gripe inn tidligere fordi vi har god lokalkunnskap, legger han til. Politiets kompetanse på å møte folk i kriser, er også et viktig moment i denne vurderingen. Moa ser heller ingen grunn til at politiet ikke skal kunne håndtere naturskader. Han tror ikke at sivil rettspleie eller arbeidet med vurdering av naturskade i noen stor grad tapper ressurser fra det politioperative arbeidet, all den tid det er lensmenn og egne sivilt ansatte som utfører disse oppgavene. Det forebyggende arbeidet vil lide Det er en styrke for politiet å ha et sivilt preg og nærhet til folket. Politiet nyter stor tillit hos befolkningen. De sivile gjøremålene bidrar i stor grad til dette, mener Moa, som er redd for at kontakten med innbyggerne vil lide hvis de sivile gjøremålene forsvinner fra etaten. Mye viktig informasjon om innbyggerne i et lokalsamfunn, ligger hos ansatte som jobber med de sivile gjøremålene. Forsvinner denne porteføljen, vil det også ramme det forebyggende arbeidet. Den erfarne lensmannen i Eid frykter det vil svekke politiets omdømme om vi skal få en blålysetat som kun rykker ut når det skjer noe. Det brede spekteret å spille på i møte med innbyggerne blir borte. I mange lokalsamfunn, som i Eid, er lensmannen et viktig anker. Flere ressurser ute er bra. Men et større antall patruljebiler og kontakt med publikum «gjennom bilvinduet» vil ikke kunne opprettholde den samme nære relasjonen med innbyggerne som politiet har i dag, hevder Moa. Lensmann Jørn Arild Flatha ved Åsnes lensmannskontor i Hedmark: Har tro på 10-distriktsmodellen Med seks distrikter vil vi få et ekstra ledernivå under politimesteren. Endelig er det kommet en mer uavhengig utredning av norsk politi hvor kvalifiserte folk har sett på politiet med litt andre øyne. De forsøkene som har vært gjort på å endre lensmannsstrukturen og organiseringen av etaten, har de siste årene blitt stanset politisk, sier lensmann Jørn Arild Flatha, som hilser en ny politistruktur velkommen. I Politianalysen anbefales det å redusere antall politidistrikt til seks. Det er jeg skeptisk til. Jeg er redd vi da får et nytt ledernivå. Med et politidistrikt som strekker seg fra Halden til Dombås, må nødvendigvis den ene lederen ha ledere under seg som blir bindeleddet mellom ny politimester og dagens driftsenhetsledere, skisserer Flatha. Lensmann i Åsnes i Hedmark, Jørn Arild Flatha, er positiv til tanken om at befolkningen kan nå et politikontor på 30 minutters kjøretid. 14

12 Med 10 politidistrikt vil det etter hans mening fortsatt være mulig å ha en god og handlekraftig ledelse. Det blir kortere vei fra toppen og ned, tror Flatha. Personlig tror jeg at det er den modellen som vil gi best resultat. Befolkningen vil ikke merke så mye Utvalget har videre sagt at befolkningen må kunne påregne å bruke en halv times kjøring når de skal oppsøke politiet. Dette har vi for så vidt gjennomført i Solør, hvor vi har omorganisert kontorene i Våler og Grue og samlet det politioperative her i Åsnes, forklarer Flatha. Han tror ikke publikum vil lide så mye under dette. Politiet er fortsatt til stede i lokalmiljøene selv om kontoret er borte, påpeker han. Til spørsmålet om de sivile gjøremålene skal ut av politiet, svarer han dette: Vi må først ta stilling til hvilket sivilt preg politiet skal ha. Så må vi kartlegge om tjenesten kan drives like kostnadseffektivt som i dag. Jeg kan ikke se at man har vurdert det. Det påpekes i analysen at sivile gjøremål tar mye av ressursene til politiet. Ja, det koster naturligvis noe å utføre disse oppgavene, men de må gjøres. Flytter oppgavene ut, flytter også folk og ressurser etter. Da forsvinner en viktig ressurs ut av politiet som vi har nytte av, både ressursmessig og på kunnskapsplanet, påpeker Flatha. Saksbehandlerne innenfor sivil rettspleie gir oss mye viktig informasjon om lokalbefolkningen som styrker det forebyggende arbeidet, sier Flatha, som ikke har tro på at fjerning av disse gjøremålene vil gi noen stor ressursgevinst i forhold til ulempene. Bedre IKT-styring Flatha syns Politianalysen kommer med flere gode forslag, blant annet omstrukturering av PDMT. Jeg tror det er fornuftig å få bedre IKT-styring, og at mange av PDMTs oppgaver med fordel kan ledes fra POD. I dag sliter vi med et IKT-system som ikke har vært satset godt nok på. Analysen sier at vi skal gjøre flere ting ute. Per i dag er systemet altfor ustabilt til det. Og jeg er redd for at det vil ta lang tid før vi er der vi skal, sier Flatha. På dette feltet mener han at for mange av oppgavene har vært sentralisert, og at lokaldistriktene har lidd under dette. Politiinspektør John Rune Lunder, FOE-leder og stabssjef ved Østfold politidistrikt: Politiet bør konsentrere seg om sine kjerneoppgaver Det er fornuftig å gå bort fra det som lensmanns- og politietaten i dag er tuftet på, den desentraliserte strukturen med fokus på et mangfold av oppgaver. Som alle andre, var jeg veldig spent før Politianalysen kom. Det har vært mye prat og mange tanker om hva den kunne inneholde. Jeg hører andre si at det stadig dukker opp nye ting underveis etter hvert som man dykker ned i rapporten. Så langt, etter å ha satt meg så mye inn i rapporten som jeg tenker at jeg bør, inneholder analysen ingen store overraskelser for meg, slik jeg tolker den. Den har en god rød tråd, sier politiinspektør John Rune Lunder. Han mener det er riktig at politiet nå skal konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Personlig er jeg enig i retningen analysen peker ut, at vi skal gå bort fra den desentraliserte strukturen med fokus på mangfold av oppgaver, det som lensmanns- og politietaten i dag er tuftet på. Jeg tenker at politiet skal konsentrere seg om å forebygge og redusere kriminalitet og skape trygghet for publikum, sier Lunder. Han har 10 års erfaring som politistasjonssjef, fem års erfaring som lensmann og nå ett år som leder ved Fellesoperativ enhet. Patruljer ute bedre enn bemannede småkontorer Om Politianalysens forslag er fasiten på hvordan norsk politi skal organiseres i fremtiden, det vet jeg ikke. Men jeg støtter hovedlinjene i rapporten, sier politiinspektør John Rune Lunder, FOE- leder og stabssjef ved Østfold politidistrikt. Om vi skal ha seks, 10 eller flere politidistrikt, kan diskuteres. Det ligger i kortene at det blir en kraftig nedgang i antall tjenestesteder. Slik jeg leser hele analysen, er den fundert på tanken om at de ressursene man tar ut, skal spores tilbake til flere patruljer ute. I rapporten får politiet kritikk for at det er mye politifolk på jobb når det ikke er bruk for dem. Jeg deler den oppfatningen. Jeg legger til grunn det som er premisset i rapporten, at politiets tilstedeværelse ute i lokalmiljøene skal styrkes. Det er mer nyttig at politiet er ute i lokalmiljøet i en bilpatrulje, enn tilstedeværelse på et kontor. Jeg har tro på at analysens forslag vil medføre et styrket nærpoliti, sier Lunder. Han legger også til grunn at det kommer på plass en teknologisk plattform som per i dag ikke finnes. For at den nye modellen skal fungere, må vi har et helt annet teknologisk verktøy enn vi har i dag, fremholder Lunder. For svak ledelse fra POD Hvordan lederstrukturen er tenkt i detalj i leddet under politimesternivå, er uklart for Lunder. Jeg har ikke helt taket på hvordan dette er tenkt, og er spent på hvordan dette skal håndteres. Jeg tolker og leser rapporten slik at hovedanliggende for å omorganisere politiet i dag, er at man ikke har hatt god nok kontroll over ytre etat. Ute i distriktene har vi holdt på litt «hver med vårt». Det har vært for svak styring fra POD. Jeg merker meg at det blir en hårfin balanse her, for det snakkes også om problemet med å få lagt tilstrekkelig med fullmakter ned. Men det vi trenger, er å få en ensartet styring av norsk politi, sier Lunder, som håper det blir god fart i endringene. Jeg støtter hovedlinjene i rapporten, at vi får en mer homogen struktur. At vi får robuste og kompetente politidistrikt som kan håndtere de fleste oppgavene selv. Det som blir avgjørende nå, er at det blir de politifaglige vurderingene som blir førende. At vi slipper politiske dragkamper om hovedlinjene. 15

13 POLITIFAG Fra nærpoliti til hva? Et verdivalg Av Steinar Ravlo, pensjonist og tidligere lensmann i Verdal Vi er midt inne i valgkampen, men et viktig premiss for fremtidens politi, nemlig nærpolitiet, er ikke tema for våre politikere. 19. juni i år presenterte Politianalyseutvalget sin utredning «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer». Utredningen ble bestilt av Regjeringen. Justisminister Grete Faremo uttalte ved bestillingen at «det er en forutsetning at nærpolitiet styrkes». Utvalget har åpenbart ikke fått med seg dette. Militært og aksjonsstyrt politi Får vi et politi som beskrevet av utvalget får vi et sentralisert politi med en rikspolitisjef på toppen, militært preget, aksjonsstyrt, lite integrert i lokalsamfunnene, et lukket miljø med liten innsikt for publikum, med få muligheter til samspill med publikum. Det vil gi et smalt samfunnsperspektiv. Avstanden fra be - slutningstaker til den beslutningen angår blir stor. Alt stikk i strid med det verdigrunnlaget norsk politi frem til nå har organisert seg og arbeidet etter. Så har vel verdigrunnlaget utspilt sin rolle? Analyseutvalget drøfter ikke det. Samfunnets sivile maktapparat skal åpenbart selv definere dette. Det er det grunn til å være betenkt over. Særlig når strukturen for det nye politiet vil være en kommandostruktur med en rikspolitisjef som general. Lensmennene er allerede kastrert. Nå står politimestrene for tur. Elendighetsbeskrivelse Analyseutvalget gir en elendighetsbeskrivelse av tilstanden i politi- og lensmannsetaten. Det stemmer dårlig med mengden og kvaliteten på etatens tjenesteproduksjon. Det stemmer også dårlig med den tillit etaten har blant folk flest. Knapt noen annen etat scorer så høyt på meningsmålinger. Noen burde ettergå utvalgets gjentatte påstander og dets bruk av statistikker og beregninger. De virker forenklede og tendensiøse. Et eksempel er utvalgets omtale av forebyggende arbeidet som en særskilt del av «kjerneoppgavene». Det er uklart hva utvalget mener med dette. Jeg trodde at etterforskning, straffesaksbehandling og et tilstedeværende politi var de viktigste metodene for å hindre kriminalitet og opprettholde en god trygghetsfølelse for innbyggerne. Hva sviktet egentlig? Bakgrunnen for utvalget var tragedien 22. juli Da gikk mye galt. Gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere, han burde vært oppdaget mens han ennå drev planlegging i Østerdalen, han kunne vært stanset på sin veg fra Oslo til Utøya, han kunne vært stanset på et tidligere tidspunkt på Utøya. Når ropet fra analyseutvalget og andre om større og mer kompetente fagmiljø blir som høyest, kan det kanskje være grunn til å se på hvor det sviktet og hvilke konsekvenser den enkelte svikt hadde. Det sviktet ikke først og fremst fordi en enmannsbetjent operasjonssentral i Hønefoss uten backup ikke maktet å ta i mot et hundretalls henvendelser samtidig. Det sviktet hos operasjonssentralen i Oslo, det sviktet hos Beredskapstroppen, det sviktet hos Kripos og hos Politiets sikkerhetstjeneste. De største og presumtivt mest kompetente på sine områder. Men da katastrofen først var et faktum sviktet det først og fremst på grunn av for dårlige kommunikasjonsmidler, radiosamband, IT. Det skyldtes flere års forsømmelser fra Justisdepartementet. Steinar Ravlo, tidligere lensmann i Verdal. Da blir det litt vanskelig å forstå at tragedien 22/7 skal medføre en fullstendig rasering av nærpolitimodellen definert gjennom politirolleutvalgets 10 prinsipper. Det som til nå har vært Politi- og lensmannsetatens verdigrunnlag. Distriktene tømmes for politi Justisminister Grete Faremo uttalte at «utvalget har levert den grundigste analysen av politi- og lensmannsetaten noensinne». Javel, men er diagnosen korrekt og den anbefalte behandlingen adekvat? Utvalgets utredning gir meg et inntrykk av at her er strukturen fastsatt og kartet tegnet deretter. Det burde vært gjort ved at man først definerte politiets verdigrunnlag, tok for seg Norgeskartet for kanskje å finne ut at det trengs ulik organisering i det sentrale østlandsområdet, og en annen i de mer grissgrendte strøk av landet vårt. Nå tømmes distriktene for politi for å kraftsamle i de største byene og i store spesialenheter. Jo da, det er behov for en ryddesjau i politi- og lensmannsetaten fra Justisdepartementet og ned til de minste enhetene, og noen må bort. Men det er ingen grunn til «å skylle barnet ut med badevannet». Gjørvkommisjonen og Analyseutvalget sine utredninger og anbefalinger har vært offentlig lenge nok til at våre politikere kan dele sine tanker med oss om hva slags politi vi kan vente oss i fremtiden. 16

14 GJELDSORDNING SIVILE GJØREMÅL Nekting av stadfestelse av forslag til tvungen gjeldsordning Kjennelse av Borgarting lagmannsrett I motsetning til byfogdembetet kom lagmannsretten til at forslag til tvungen gjeldsordning måtte nektes stadfestet, jf. gjeldsordningsloven 5-4 første ledd bokstav a. Sakens faktum: Ved Oslo byfogdembetes kjennelse av 28. august 2012 ble det åpnet gjeldsforhandling hos A. I samarbeid med namsmannen ble det den 27. november 2012 sendt ut et forslag til frivillig gjeldsordning til kreditorene. Forslaget ble ikke godkjent av Lindorff AS, som blant andre representerte DNB Bank ASA, og Kredinor, som representerte tre selskaper. Som begrunnelse for ikke å godta det fremlagte avtaleforslag ble blant annet anført at det ville virke støtende å stadfeste en gjeldsordning som ikke ga kompensasjon til kreditorene grunnet bakgrunnen for gjelden, samt at gjeldsordningsperioden var for kort. A begjærte deretter den 22. januar 2013 tvungen gjeldsordning. Oslo byfogdembete avholdt muntlig forhandlingsmøte etter at forslag til tvungen gjeldsordning var sendt kreditorene med anmodning om eventuelle innsigelser, jf. gjeldsordningsloven 5-3. Kredinor svarte at det ville akseptere forslaget dersom gjeldsordningsperioden ble satt til åtte år. Lindorff anførte at det ville virke støtende å stadfeste forslaget, idet gjelden var opparbeidet gjennom straffbare forhold, og at skyldneren hadde opptrådt grovt klanderverdig. I forhandlingsmøtet aksepterte A å endre forslaget til tvungen gjeldsordning slik at gjeldsordningsperioden skulle være åtte år. Oslo byfogdembete avsa kjennelse 21. februar 2013 med slik slutning: Forslag til tvungen gjeldsordning fra A fødselsnummer *.* stadfestes i samsvar med det forslag som framgår av denne rettsboken. DNB Bank ASA anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett og gjorde i hovedsak gjeldende: «Som ankegrunn gjøres gjeldende feil i rettsanvendelsen, i og med at det anføres at Oslo byfogdembete har tatt feil når den har konkludert med at vilkårene for stadfestelse av tvungen gjeldsordning er til stede. Det anføres at det etter en helhetsvurdering vil virke støtende å stadfeste den gjeldsordning som skyldneren har foreslått, jf. gjeldsordningsloven 1-4 annet ledd første punktum og 5-4 første ledd annet punktum litra a. A har opplyst at betalingsproblemene har sammenheng med at han i 2008 ble dømt til fengsel for bedrageri i forbindelse med boligprosjekt. Han kjøpte i 2007 opp flere eiendommer for utleie, oppussing og videresalg. For å finansiere kjøp og oppussing av leilighetene ble det fremlagt uriktig høye takster til DNB Bank ASA og BNP som derfor ga han høyere lån enn det de kunne få sikkerhet for. Det er forklart at takstene fastsatte en verdi på eiendommene som ferdigoppusset, selv om det ikke var tilfellet. For de ovennevnte forhold ble han 7. oktober 2008 dømt til fengsel av Oslo tingrett for tre overtredelser av straffeloven 271 og en overtredelse av straffeloven 271, jf. 49. Straffutmålingen ble senere påanket, og fastsatt til to år og seks måneder. I nærværende sak skriver 66 %, ca. 10 millioner, av As gjeld seg til bankens tap knyttet til finansiering av det ovennevnte eiendomsprosjektet som A ble domfelt for. A har opptrådt grovt klanderverdig, og forslaget til gjeldsordning innebærer at hele ansvaret for gjelden veltes over på kreditorene uten noen form for økonomisk kompensasjon. På bakgrunn av alvorlighetsgraden i As handlinger og straffansvar ved stiftelse av gjelden, andel gjeld knyttet til de straffbare forhold og den totale størrelsen på Svein Stuberg er fortsatt engasjert i sivil rettspleie og bistår med fagstoff på disse sidene. gjelden, gjøres det gjeldende at det etter en helhetlig vurdering vil virke støttende å stadfeste gjeldsordningen. Tingretten har i sin kjennelse vist til vurderingen av støtendekriteriet i åpningskjennelsen av 28. august 2012 og konstatert at det ikke er fremkommet noe som gir grunnlag for å konkludere annerledes hva gjelder denne vurderingen. I åpningskjennelsen er det i stor grad vist til LB For å nekte åpning av gjeldsordning kreves etter gjeldsordningsloven 1-4 annet ledd at det vil virke «åpenbart støtende». Det skal mindre til for å nekte stadfestelse av forslag til tvungen gjeldsordning enn for å nekte åpning av gjeldsforhandling. Etter 5-4 skal retten nekte stadfestelse dersom «det vil virke støtende å stadfeste den gjeldsordning som skylderen har foreslått». Saken skiller seg vesentlig fra faktum i sak LB Den ankende part har lagt ned slik påstand: 1. Forslag om tvungen gjeldsordning for A, fødselsnummer *.*.71 *****, nektes stadfestet. 2. DNB Bank ASA tilkjennes sakens kostnader. Anken er forkynt for A som ikke har kommet med tilsvar.» 17

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Høringssvar - NOU 2013:9 - «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer»

Høringssvar - NOU 2013:9 - «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer» Stiftet 1893 Justis- og beredskapsdepartementet postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato NOU 2013:9 2013006 01.10.2013 Høringssvar - NOU 2013:9 - «Ett politi rustet til å møte fremtidens

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2013/01256-2 009 12.09.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Sunnmøre politidistrikt

Detaljer

Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt

Ett politi, Politianalysen - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt Politidirektoratet Postboks 8051, dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300919 09.09.2013 Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt 1. Intern høringsprosess

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi Siri Westgård, KS 2 Barnehagesektoren har blitt stor 120 100 80 60 40 20 53,9 90,6 92,8 94,4 95,5 96,2 74,7 77,1 69,3 61,8 0 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008.

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008. Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2008 juni 2009 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen lars.vangen@stortinget.no Hans-Petter Aasen hans-petter.aasen@stortinget.no Politiske rådgivere, Senterpartiets

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Vår referanse Til Politidirektoratet. Telefaks

Vår referanse Til Politidirektoratet. Telefaks Høringssvar til NOU 2013:9 Fra Politimester Arne Jørgen Olafsen Dato 09.09.2013 Vår referanse Til Politidirektoratet Saksbehandler Telefon Kopi til Kommunikasjonsavdelingen i POD Telefaks Konklusjon Follo

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

NOU 2013:9 Høringssvar fra Politiets Fellesforbund

NOU 2013:9 Høringssvar fra Politiets Fellesforbund Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2011/00010-24 006 01.02.2011

Deres referanse Vår referanse Dato 2011/00010-24 006 01.02.2011 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/00010-24 006 01.02.2011 Forslag til grenseregulering av Agder politidistrikt Politimesteren foreslår med bakgrunn

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer NPL 17. Juni 2011 Pm Kaare Songstad 23.06.2011 Side 2 Politimester Administrativ enhet Felles Operativ enhet Påtaleenhet PST/ Utlendingsenhet Haugesund politistasjon

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer