Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF

Transkript

1 Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF Innkalling med saksdokumenter, ettersendelse Dato: 19. oktober 2016 Kl.: til ca Sted: Radisson Blu Hotel, Tromsø

2 Møtedato: 19. oktober 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/8/012 Karin Paulke, Bodø, RBU-sak Godkjenning av innkalling og saksliste I samråd med lederen i det Regionale brukerutvalget inviteres RBU i Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for møtet, den 19. oktober 2016: Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Side 1 Sak Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt Side brukerutvalg 14. september 2016 Sak Budsjett plan og premisser Side 3 Saksdokumentene ettersendes. Sak Oppdragsdokument 2017 fra Helse- og Side omsorgsdepartementet - innspill fra Regionalt brukerutvalg Sak Felles retningslinjer for brukermedvirkning på Side systemnivå - høring Sak Brukerrepresentanter i ulike råd og utvalg - oversikt til Side gjennomgang Sak FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt Side 8 funksjonsevne, implementering - oppfølging av RBU-sak , sak B Saksdokumentene ettersendes. Sak Årsplan 2017 for Regionalt brukerutvalg i Helse Nord Side RHF Sak Nasjonal behandlingstjeneste for avansert Side trombocyttimmunolog - oppnevning av brukerrepresentant i referansegruppen Sak Orienteringssaker Side 1. Informasjon fra RBU-leder muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om Side planlagte styresaker Sak Referatsaker Side 1. Referat fra møte i brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF 13. og 14. september Presentasjon fra styreseminar i Pasientreiser ANS 14. september Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 15. september 2016 Side 1

3 4. Referat fra møte i styringsgruppen i prosjektet Mine pasientreiser 28. september Referat fra møte i brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF 14. september 2016 Sak Eventuelt Side Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes. Bodø, den 14. oktober 2016 Lars Vorland Adm. direktør Side 2

4 Møtedato: 19. oktober 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jann Georg Falch, Bodø, RBU-sak Budsjett plan og premisser Saksdokumentene var ettersendt. Formål Det vil bli lagt frem styresak om budsjett 2017 for styret i Helse Nord RHF i styremøte 26. oktober Styresaken fremmes for å informere om innhold i forslag til budsjett 2017, rammer og føringer for foretaksgruppen: redegjøre for konsekvenser av forslag til statsbudsjett 2017 budsjettrammer og økonomiske resultatmål for 2017 redegjøre for helseforetakenes økonomiske bæreevne i planperioden Denne saken bygger på vedtak og prioriteringer i styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen (styremøte 15. juni 2016) og redegjør for de endringer som følger av forslag til statsbudsjett Saken bidrar til å oppfylle Helse Nords strategi gjennom å gi presise rammebetingelser og føringer som grunnlag for god virksomhetsstyring. Utredningen gjengir detaljer fra statsbudsjettet (med hovedfokus på økonomiske forutsetninger), forslag til fordeling mellom helseforetak/prioriteringer og helseforetakenes økonomiske bæreevne. Beslutningsgrunnlag Forslag til statsbudsjett 2017 I sum medfører forslag til statsbudsjett 2017 noe strammere rammebetingelser enn lagt til grunn i styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen Det anslås at Helse Nord samlet får en netto skjerpelse i størrelsesorden 90 mill. kroner i forhold til forutsetningene i plan Dette er litt større avvik enn forventet, men det er håndterbart på kort sikt. Forslag til Statsbudsjett 2017 medfører at budsjettopplegget for 2017 kan gjennomføres, men Helse Nord må trolig forvente lavere vekst i årene fremover enn tidligere lagt til grunn. Det innebærer at effektivisering av driften blir en stadig viktigere forutsetning for gjennomføring av investeringsplanen. Forventet lønns- og prisstigning er 2,6 %, men basisrammen justeres med 2,2 %. Dette skyldes at pensjonskostnader trekkes ut av grunnlaget for prisjustering. Side 3

5 Reduksjon i inntekter som følge av nasjonal inntektsmodell er noe lavere enn lagt til grunn, men trekk i basisrammen til fullfinansiering av kommunale ø-hjelpsplasser innen psykisk helse og rus, samt reduserte inntekter innen kvalitetsbasert finansiering bidrar til å svekke handlingsrommet. I forslag til Statsbudsjett legges det til rette for en samlet vekst i pasientbehandlingen på 2,1 % på nasjonalt nivå, mot forutsatt 1,5 % i plan Krav om at tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, videreføres. Fra 2017 vil poliklinisk aktivitet innen psykisk helse og rus inkluderes i finansieringsordningen innsatsstyrt finansiering (ISF). Formålet med endringen er å etablere et aktivitetsbasert finansieringssystem som på en bedre måte enn i dag understøtter tjenesten. Sektoren pålegges et effektiviseringskrav på 0,5 % av driftsutgiftene. Basisrammen til Helse Nord reduseres med 64,3 mill. kroner og i tillegg underreguleres aktivitetsavhengige inntekter med anslagsvis 21 mill. kroner. Parallelt med reformen økes basisbevilgningen med 68,5 mill. kroner for å gi rom til bl.a. investeringer. Det er foreslått innføring av en ordning for nøytral merverdiavgift. Hensikten med ordningen er å fjerne stimuli til å produsere tjenester selv (uten mva.) fremfor å kjøpe det eksternt (inkl. mva.). Dette medfører at kostnadene blir lavere fremover og basisrammen reduseres dermed med 791 mill. kroner. Reduksjon i basisramme gjøres med bakgrunn i nasjonal inntektsmodell. Refusjon forventes anslagsvis 35 mill. kroner lavere enn reduksjon av basisramme. Forslag til Statsbudsjett 2017 legger til grunn at pensjonskostnadene reduseres med 572 mill. kroner for Helse Nord, sammenlignet med saldert budsjett Basisrammen reduseres i tråd med nasjonal inntektsmodell med 634 mill. kroner. Det flyttes 11 mill. kroner fra Helse Nords rammer til opprettelse av kommunale ø- hjelpsplasser innen psykisk helse og rus. Ordningen Fritt behandlingsvalg utvides innen somatiske tilbud i Det anslås at kostnadene i helseforetakene kan øke med opp mot 25 mill. kroner i Side 4

6 Effekt forslag Statsbudsjett 2017 Statsbudsjett Forutsatt plan Avvik Lavere pensjonskostnad , , ,00 Ø-hjelpsplasser psykiatri/rus kommun , ,00 Nasjonal inntektsmodell , , ,00 MVA-kompensasjonsordning , ,00 Aktivitetsvekst , , ,00 Kvalitetsbasert finansiering , ,00 Underregulering takster/abe-reform , ,00 Endret apotekavanse , ,00 Redusert forskningsbevilging , ,00 Fritt behandlervalg, utvidelse (estimat , ,00 Sum , , ,00 Deler av effektiviseringskravene er knyttet til konkrete aktiviteter og leveranser fra helseforetakene. Disse forholdene foreslås videreføres til helseforetakene uavkortet. Endringer i pensjonskostnader og effekter av innføring av mva-refusjonsordning er utenfor helseforetakenes kontroll og foreslås håndtert sentralt. Både endring i pensjonskostnader og innføring av mva-refusjonsordning medfører omfordelinger mellom helseforetakene. Dette vil bli håndtert gjennom overgangsordninger. Konsekvenser, tilsvarende anslagsvis 50 mill. kroner, som videreføres helseforetakene uavkortet er: Effekt av endringer i kvalitetsbasert finansiering Utvidelse av FBV (fritt behandlervalg reform) Mulige konsekvenser av innføring av ISF for psykisk helse og rus (ikke tallfestet) Oppfølging av ny lov om strafferettslig særreaksjoner er en ny oppgave som vil kreve ressurser fremover, i hovedsak fra 2018 og fremover. Resten vil håndteres sentralt i opplegget og innebærer en skjerpelse for RHF-et. Konsekvenser som i første omgang håndteres sentralt (overgangsordninger): Trekk knyttet til etablering av Ø-hjelpsplasser i kommunene Forhold knyttet til effekter av pensjon Konsekvenser av mva-refusjonsordningen Forslag til prioritering Adm. direktør legger til grunn at nødvendig effektivisering i foretaksgruppen realiseres med bakgrunn i økonomiske resultatkrav og årlig omstillingsbehov. Helseforetakene pålegges et effektiviseringskrav som følge av at aktivitetsbaserte inntekter underreguleres. Adm. direktør foreslår at Finnmarkssykehuset HF styrkes med 1 mill. kroner i forbindelse med etablering av geriatrisk team i Karasjok. Tiltaket er en del av etableringen av Samisk helsepark. Side 5

7 Investeringsplan Ansvarsoverføring av investeringsramme Likviditet og kassakreditt Det skjer store endringer i likviditeten knyttet til avvik mellom pensjonskostnad og pensjonspremie, og rammen for kassakreditt vil reduseres betydelig. Dette vil innarbeides i rullering av plan Adm. direktør legger opp til at helseforetakene gis anledning til å ta opp investeringslån hos Helse Nord RHF i 2017 tråd med fremdriften i prosjektene. Helseforetakenes økonomiske bæreevne Det er ikke gjennomført en samlet analyse av helseforetakenes uløste omstillingskrav og tiltaksplaner. Men de foreløpige beregningene viser at uløst omstillingsutfordring for helseforetakene samlet er lavere enn den har vært på lang tid. Etablering av Helse Nord IKT som eget helseforetak Helse Nord IKT etableres som eget helseforetak fra 2017, jf. styresak Etablering av Helse Nord IKT HF (styremøte 15. juni 2016). Helse Nord IKT konsolideres dermed ikke inn i Helse Nord RHFs (morselskap) budsjett for Budsjett for Helse Nord IKT HF vil fremmes som egen styresak. Adm. direktørs vurdering Forslag til Statsbudsjett 2017 er noe strammere enn forutsatt. Helseforetakenes rammebetingelser skjerpes, og adm. direktør vurderer at denne skjerpelsen må begrenses sent i budsjettarbeidet. Det foreslås derfor at store deler av skjerpelsen håndteres sentralt i opplegget for Dette vil bidra til at omstillingsbehovet ikke øker for mye, men det vil samtidig redusere investeringsmulighetene fremover tilsvarende. Ved rullering av plan vil rammebetingelsene til helseforetakene skjerpes. Helse Nord må effektivisere driften videre for å opprettholde og utvikle tilbudet til pasientene og skape rom for investeringer i bygg og utstyr. Full gjennomgang av forutsetningene for investeringsplanen gjøres i rullering av plan i juni Adm. direktør foreslår at planlagt aktivitetsvekst i somatisk virksomhet i helseforetakene skal innrettes mot områder med lange ventetider og fristbrudd og gjennomføring av fagplanene. Styringskrav fra eier om at veksten skal være større i psykisk helse og TSB foreslås fulgt opp gjennom å stille krav til helseforetakene om større vekst innen psykisk helse for voksne og videreføre krav om å fjerne fristbrudd og redusere ventetider innenfor alle fagområder. Side 6

8 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF gir sin tilslutning til adm. direktørs forslag til budsjett 2017 for foretaksgruppen, hvor prioriteringene i Plan følges opp. 2. RBU slutter seg til strategien med å håndtere store deler av skjerpelsen i rammebetingelsene for 2017 håndteres sentralt i RHF-et, for å bidra til at omstillingsbehovet ikke øker for mye. Bodø, den 14. oktober 2016 Lars Vorland Adm. direktør Side 7

9 Møtedato: 19. oktober 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, Bodø, RBU-sak FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, implementering - oppfølging av RBU-sak , sak B Saksdokumentene var ettersendt. Innledning/bakgrunn Denne saken følger opp RBU-sak Eventuelt, sak B ad. Implementering av FNkonvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RBU-møte 8. juni 2016). Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF fattet følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF ber om en tilbakemelding om implementering av FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i foretaksgruppen. Sakens innhold FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne fastslår at menneskerettighetene gjelder fullt ut for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta fullt ut på alle livets områder og sikres lik rett til helsehjelp. Det er bred faglig enighet om at mennesker med kognitiv svikt og utviklingshemming, har minst like stor, eller økt forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med øvrig befolkning. Personer med utviklingshemming og psykiske helseplager omfattes av de alminnelige reglene i helselovgivningen, og har hjemlet rettigheter til behandling i blant annet bruker- og pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Pasientgruppen er gitt prioritet i prioriteringsveilederen til psykisk helsevern ved at psykisk utviklingshemming skal vektlegges ved fristfastsettelse, dvs. kortere frist for helsehjelp. Tiltaks- og behandlingstilbud for pasientgruppen i Helse Nord. Tilbudet til utviklingshemmede med psykisk lidelse er basert på at behandling for psykiske lidelser gis i samme tjenestetilbudet som for resten av befolkningen. I psykisk helsevern består det ordinære behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten av behandling i Distriktspsykiatriske sentre med poliklinisk behandling og døgntilbud, samt spesialpsykiatri som akuttposter og sikkerhetsavdeling. Helseforetakenes habiliteringstjeneste og Psykiatrisk Innsatsteam (PIT) ved Nordlandssykehuset HF har spesialisert kompetanse og yter i tillegg ambulante tjenester i pasientens hjemmemiljø. Side 8

10 Habiliteringsteamene har breddekompetanse på utviklingshemming og samtidig psykisk lidelse og skal kunne gi veiledning i saker vedrørende lettere psykisk lidelser. PIT har en regional funksjon til pasienter med utviklingshemming og samtidig alvorlig psykisk lidelse og alvorlige atferdsproblemer. PIT bistår pasienter/pårørende, kommuner, habiliteringstjenesten og allmenpsykiatriske tjenester og dekker følgende tjenesteområder: Utredning (kognitiv, adaptivt funksjonsnivå, psykisk lidelse) Veiledning Kompetanseheving Noe samtaleoppfølging Veiledning og bistand ved medikamentell behandling Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommuner ved utforming av tiltak, jf. kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Bistanden vil bestå i å utrede og kartlegge problemer og årsaker, og utarbeide strategier for hvordan bl.a. utfordrende atferd kan håndteres på en forsvarlig måte. Dette omfatter både tiltak rettet mot rammebetingelser og tjenesteytere, tiltak overfor tjenestemottakeren basert på frivillighet og, om nødvendig, tiltak som innebærer bruk av tvang. Hva slags bistand det er behov for, og hvor stort omfang bistanden skal ha, vil avhenge av hvilken faglig kompetanse kommunen selv har og hvilke behov den har for ytterligere råd og veiledning. Kommunen kan ikke pålegges selv å ha kompetanse på spesialistnivå. Spesialisthelsetjenesten bistår også kommunene ved å delta på evalueringsmøter eller lignende. Det innebærer at spesialisthelsetjenesten arbeider arenafleksibelt, observerer og veileder på de arenaer hvor tiltak etter kapittel 9 blir gjennomført. Kommunen må sørge for at spesialisthelsetjenesten involveres i den utstrekning det er behov for det ved gjennomføring av tiltak etter kapittel 9. Kommunen og helseforetaket bør inngå avtale om hvordan dette samarbeidet skal innrettes, herunder kommunens ansvar for å utvikle og vedlikeholde egen veiledningskompetanse. Avtalen bør fortrinnsvis inngå i den lovpålagte samarbeidsavtalen mellom kommunen og helseforetaket etter helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 flg. Spesialisthelsetjenesten er gitt myndighet til å fatte vedtak om bruk av tvang eller makt i forbindelse med utføring av sine oppgaver. Dette kan for eksempel være aktuelt, når tjenestemottakeren for et kortere tidsrom befinner seg i en døgninstitusjon i regi av spesialisthelsetjenesten, for eksempel som ledd i utredning og kartlegging. Nytt regionalt tilbud I henhold til Helse Nords Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB som ble vedtatt av styret i Helse Nord RHF 15. juni 2016, skal det i løpet av året etableres et døgntilbud med to plasser for personer med samtidig utviklingshemming og psykiske lidelser. Side 9

11 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om implementering av FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering. Bodø, den 14. oktober 2016 Lars Vorland Adm. direktør Side 10