Er smått alltid godt? Refleksjoner og innspill til kommunestrukturdebatten Nordlandskonferansen 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Er smått alltid godt? Refleksjoner og innspill til kommunestrukturdebatten Nordlandskonferansen 2015"

Frida Bakke
7 år siden
Visninger:

1 Er smått alltid godt? Refleksjoner og innspill til kommunestrukturdebatten Nordlandskonferansen 2015 Ordfører i Hamarøy leder i Salten regionråd Rolf Steffensen

2 Når sant skal sies Lokaldemokratiet på sitt aller beste fungerer veldig godt også i små samfunn Lokalkunnskap og lokal kjennskap har stor betydning Korte beslutningsprosesser Sterk involvering og god forankring Småsamfunnene gir stort rom for ildsjelene =>Innovasjon og utvikling

5 Hovedbudskap: Landet trenger større og mer robuste kommuner

9 Hva ser vi? Hvilke perspektiver har vi - hva ser vi og hva ser vi ikke? De store utviklingsperspektivene blir borte i et kommunalt selvforsvar som grenser til selvbedrag! Hva kunne ikke kommunene vært med større fokus på utvikling?

12 Hva trenger vi? Administrativ leder- og fagkompetanse strategisk ledelse/nærings- og samfunnsutvikling, økonomisk kompetanse, planleggere/ingeniører Kapasitet økonomiske ressurser

13 Hva trenger vi? Politisk kompetanse mer robust demokrati Politikere som søker en helhetlig utvikling, ikke bare vedlikehold og selvforsvar

14 Robek-kommuner pr. sept Hele 11 av Nordlands 44 kommuner er Robek-kommuner Narvik (Terra) Hattfjelldal 1500 (Terra) Hemnes 4553 (Terra) Hamarøy 1820 Tysfjord 2000 Ballangen 2591 Røst 566 Flakstad 1368 Vestvågøy (teknikalitet) Bø 2642 Moskenes 1108

15 Robek-kommunenes kjennetegn

16 Robek-kommunenes kjennetegn Econ Pöyrys funn fra 2010 Øksnes (4562), Hadsel (8112), Lødingen (2248) og Andøy (4993): Kommunepolitikerne hadde svak kompetanse på kommunale regnskaper og økonomistyring Lokal partipolitikk og kortsiktige valgtaktiske hensyn dominerer over helhetlige og gjennomførbare løsninger Viktigste funn politisk unnfallenhet, dvs krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste

17 Demokrati og politisk kompetanse Demokrati hersketeknikker nærhet/avstand Partiene og ideologiene står i fare for å utspille sin rolle stort blir smått og smått blir stort mangel på kunnskap og forståelse for helhet og sammenhenger Politisk kompetanse når blir rekrutteringsgrunnlaget for politisk deltakelse for lite og svakt i småsamfunn? Belastningen ved å inneha viktige verv i små samfunn uten tilstrekkelige sikkerhetsnett heltidspolitikeren lever meget utsatt sosiale medier => Pleasing!

18 Demokrati og politisk kompetanse Får vi de politikerne vi fortjener?

20 Utfordring: Folk flest ser ikke forskjellen på politikk og administrasjon. Folk flest har liten forståelse for helhet og konsekvens.

21 Fare - lokalsamfunnet forvitrer Politisk rekrutteringskrise Lokaldemokratiet forvitrer, skinndemokrati Lokalsamfunn forvitrer små ressurser, feil fokus og «feil» folk gjør at det vi har av utviklingspotensial ikke kommer til sin rett Ofte på etterskudd, særlig på planleggingssida Kvaliteten i tjenesteproduksjonen blir for dårlig, likevel innbiller vi oss at det vi har, er bra

22 Erfaringer fra Danmark Reform i 2007 fra 270 kommuner til 98. Dagens gjennomsnitt ligger på innbyggere. Viktige erfaringer: Kommunene er blitt mer profesjonaliserte Større oppgaver har gitt mer makt og innflytelse til kommunene Det er blitt prestisjefylt å være kommunepolitiker Kommunene er blitt mer innovative på alle områder (Kilde: Professor Eva Sørensen ved Roskilde universitet)

23 Gode prosesser gir godt resultat Prosesser for god integrasjon vil være avgjørende de små må og skal ikke forsvinne inn i de store. Hamarøy, Sørfold og Beiarn skal ikke bli som Skjerstad, en bydel i Bodø. Sammen med Bodø kan vi lage noe helt nytt en ny Salten kommune. Bare autonomi og likeverdighet kan gi en vellykket prosess og et godt resultat. Fokus på forholdet mellom strukturell, organisatorisk og sosial integrasjon vil være avgjørende 3(4) parter

24 Foreløpige konklusjoner Salten som én storkommune vil ha mange fortrinn i et utviklingsperspektiv Mange andre mindre alternativer vil ikke løse dagens og morgendagens utfordringer, men løfte grende- og kommunestridigheter til nye høyder Dagens ni-tretten kommuner kan «leve videre» og videreutvikles innenfor en kommunedelsstruktur med egne kommunedelsutvalg og administrasjon med ansvar for definerte oppgaver, bl.a. lokalsamfunnsutvikling, f.eks. lokal bolig- og næringsutvikling Alternativet er å gi slipp på generalistkommunen og fortsette å utvikle nye interkommunale samarbeid

25 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet