Vedlegg 1: Målvurdering av gjeldende kommuneplan...13 Vedlegg 2: Tabellvedlegg...17

Transkript

1 Oppdragsgiver: Tysfjord kommune Oppdrag: Revidert kommuneplan for Tysfjord kommune Del: Dato: Skrevet av: Pelle Engesæter Kvalitetskontroll: PLANSTRATEGI Ver4 INNHOLD 1 Innledning Formål Lovgrunnlaget Kommunal planstrategi og kommuneplanen Medvirkning Visjon: To kulturer en felles god framtid En kommune to kulturer Planstatus Utviklingstrekk og utfordringer Befolkning Helse og velferd Næringstruktur og sysselsetting Revidering av mål Strategiske valg Utfordringer Sektorenes planbehov etter innsatsområder...12 Vedlegg 1: Målvurdering av gjeldende kommuneplan...13 Vedlegg 2: Tabellvedlegg...17 Asplan Viak AS - Tempeveien 22 - Postboks Trondheim - Tlf Faks asplanviak.no

2 Planstrategi 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Formål Kommunal planstrategi skal sette fokus på planbehov og de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet omfatte både langsiktig arealbruk og sektorenes virksomhet Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal medvirke til å styrke den politiske prioriteringen av kommunens planarbeid og i en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov. En kommunal planstrategi er et verktøy for å prioritere planarbeid i kommunestyreperioden, og vil således være et viktig hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden. Kommunen skal gjennom planstrategien ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. 1.2 Lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven 10-1 Kommunen har etter 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. 1.3 Kommunal planstrategi og kommuneplanen Kommunal planstrategi skal tilpasses kommunens planbehov og etablerte rutiner. For å sikre et effektivt plansystem er det viktig at planstrategiarbeidet blir tilpasset kommunen behov og ikke blir unødig omfattende. Det er i utarbeidelsen av kommunal planstrategi lagt vekt på å identifisere status på mål som ligger i gjeldene kommuneplan fra , og å identifisere hvilke mål som enten skal bli gjenstand for revisjon. 1 Forslag til kommuneplan Tysfjord kommune Kommuneplanutvalget i Tysfjord. Planstrategi 3

4 1.4 Medvirkning Det legges ikke opp til medvirkning fra befolkning, interesseorganisasjoner og næringsliv i forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi. Begrunnelsen for dette valget er at medvirkning på det strategiske nivået vurderes til å være mindre interessant for de fleste å medvirke på. Medvirkning på strategisk nivå kan i stå fare for kun å bli medvirkning fra spesielt interesserte aktører, og følgelig kan det stilles spørsmål om hvor representativ medvirkningen vil bli. Dette, samtidig som det erfaringsmessig er begrenset interesse i befolkningen til å engasjere seg i overordnede målformuleringer og strategiske valg, velger vi følgelig ikke å gå bredt ut med medvirkning i denne planfasen, men reservere medvirkning til selve arbeidet med kommuneplanen. Planstrategien sendes derimot på høring til statlig og regionalt organ, og nabokommuner. På denne måten hentes det inn synspunkter om kommunale planavklaringer i perioden. Under arbeidet med å revidere gjeldende kommuneplan vil medvirkning i henhold til Plan- og bygningsloven ledd, gjelde. 1.5 Visjon: To kulturer en felles god framtid Tysfjord kommune sin visjon er To kulturer en felles god framtid. En visjon er en intensjonserklæring om ønsket utvikling og hvilke verdier som ligger til grunn. Visjonen skal ligge til grunn for kommunens hovedmålsettinger i kommende planperiode. 1.6 En kommune to kulturer Tysfjord er i dag preget av både norsk og samisk kultur. Omtrent hver tredje innbygger har samiske røtter og identitet. Dette er en viktig forutsetning for arbeidet med revidering av kommuneplanen. Tysfjord kommune tar ansvar for at det bor to folk i kommunen. Det er nødvendig å arbeide for en felles god framtid for å kunne opprettholde og videreutvikle kommunen som et attraktivt sted å leve og bo i, og hvor vilkår for god livskvalitet på alle områder skal kunne være mulig 2. 2 Hentet fra Plan for forvaltning av samisk språk i Divtrasvuona suohkkan Tysfjord kommune Planstrategi 4

5 2 PLANSTATUS Følgende overordnete plandokumenter foreligger: Forslag til kommuneplan Tysfjord kommune. Datert: Forslag til planprogram for revisjon av kommuneplan Tysfjord kommune. Datert Revidert Fylkesplan for Nordland Gjeldene kommuneplan fra 1987 er ikke tidligere revidert, og er å betrakte som et historisk dokument snarere enn et realistisk styringsdokument. Det vil si at det er vanskelig å legge dokumentet direkte til grunn for en revisjon. Følgende sektorplaner foreligger: Næringspolitisk plan, Tysfjord kommune. Udatert. (Planen er ufullstendig) Plan for forvaltning av samisk språk i Divtasvuona suohkan Tysfjord kommune. Datert: Revidert Kommunedelplan for energi og klima. Tiltaksdel og kartleggingsdel. Nord-Salten. Juni Strategisk næringsplan for Ofoten Del 1. Organisering, næringsøkonomisk analyse og måloppnåelse September Ofoten regionråd. I tillegg er det utarbeidet et eget utviklingsprogram for kommunedelen Drag: Utviklingsprogram Drag. Perioden Udatert. Omhandler et vidt spekter av utfordringer med tilhørende målsettinger knyttet til Drag, med spesielt vekt på den samiske befolkningen. [status??] Planstrategi 5

6 Planstrategi 6

7 3 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 3.1 Befolkning Essens Det er pr 1. januar 2011 registrert 3553 bosatte i Tysfjord. Ved inngangen til 2000 bodde det 4022 personer i kommunen Folketallet går nedover: det er i dag registrert 300 færre personer i Tysfjord enn for 10 år siden Den prosentvise endringen er størst i aldersgruppen 0 til 15 år og aldersgruppen 20 til 44 år dette er kritiske aldersgrupper med tanke på en bærekraftig demografisk utvikling. Lavere andel under 17 år enn fylkes- og landsgjennomsnitt, og høyere andel over 80 år enn både fylkes- og landsgjennomsnittet (tab.2.3) Aldersgruppen 45 år og eldre har i perioden vist en stabil utvikling (dvs antall personer er omtrent det samme ved inngang til 2011 som ved inngangen til 2000 Synkende folketall: Gitt den utvikling som har pågått de siste 10 år vil folketallet gradvis synke til 1629 personer i 2030 (fig.2.3) i følge SSBs framskriving (MMMM) Demografisk forklaring: Lengre tids fødselsunderskudd og negativ flyttebalanse (fig.2.4) gir dårlig grunnlag for befolkningstilvekst Ulik demografisk utvikling i kommunedelene: Grunnkretsene Drag og Helleland har hatt en stabil befolkningsutvikling mellom 1999 og De andre kretsene har alle hatt befolkningsnedgang. Utkantkretsene har hatt størst folketallsnedgang (tab.2.2) Skjeiv kjønnsfordeling: 131 menn per 100 kvinner i aldersgruppen år (tab.2.3) Faktisk utvikling Framskriving Figur 2.1 Befolknings utvikling i Tysfjord i perioden 2000 til Prognoser er basert på alternativ MMMM (middelsalternativet). Kilde: SSB Planstrategi 7

8 Tabell 2.1 Befolkningsutvikling i Tysfjord perioden 2000 til Tall pr 1.1. Kilde: SSB Endring Endring i % 0 år år år år år år år år år Totalt Befolkningsutvikling år 1-5 år 6-12 år år år år år år 80 år Figur 2.3 Befolkningsutvikling i Tysfjord Aldersgruppert. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Figur 2.4 Forholdet mellom fødselsoverskudd, nettoflytting og folketilvekst. Kilde: SSB Planstrategi 8

9 3.2 Helse og velferd Tysfjord kommune kommer forholdsvis dårlig ut på sosialstatikk sammenlignet med gjennomsnittet både i fylket og landet. Tysfjord kommer dårlig ut med hensyn til: Andel av befolkningen som mottar sosialhjelp Andelen menn med hjerte- og karsykdommer Andelen registrerte barnevernssaker Andelen eldre over 80 år er også høy i forhold til snittet i fylket og landet, et forhold som vil prege helse- og sosialstatikken framover. 3.3 Næringstruktur og sysselsetting Tysfjord har lange tradisjoner som industrikommune, et forhold som også reflekteres i sysselsettingsstatistikken der nærmere én av tre arbeidstakere er sysselsatt i industri. Kommunen domineres av tre større industrivirksomheter: Norcem (Kjøpsvik). Norwegian Crystallites AS (Drag, ca 50 ansatte) og Brd Hveding (Korsnes, fisk) Tysfjord har en høyere andel av de sysselsatte med arbeidssted i kommunen knyttet til primær- og sekundærnæringer enn hva en finner i Nordland fylke og landet sett under ett. Andelen sysselsatte knytt til tjenestyrende næringer er langt lavere enn fylkes- og landssnittet Offentlig forvaltning har en større andel sysselsatte enn fylket og landet, samtidig som andelen knyttet til privat sektor og offentlige foretak er lavere Tysfjord har relativt mange arbeidsledige både blant yngre og eldre Planstrategi 9

10 Planstrategi 10

11 4 REVIDERING AV MÅL 4.1 Strategiske valg Strategiske valg dreier seg om å avklare hva en skal satse på - og implisitt hva en ikke skal satse på. Strategiplanen skal avklare hovedtrekkene i kommunens langsiktige satsingsområder og komme med forslag til / etablere et sett med strategiske mål som kommunen skal arbeide mot. Målene bør være knyttet opp mot kommunens visjon, samtidig som målene skal være realistiske. Til hvert av målene foreslås at det knyttes opp et sett av delmål. Det bør vurderes om det i kommuneplanen skal etableres et planhierarki der mål på lavere nivå blir virkemidler for å nå et høyere mål. 4.2 Utfordringer Tysfjord som et attraktivt sted Gjennomgangen i kapitel 3 viser at Tysfjord skårer dårlig på demografiske forhold som befolkningsstruktur og -utvikling, sosialstatistikk og næringsstruktur og utvikling. Dette tilsier at det må foretas strategiske valg som på sikt kan medvirke til så vel å endre kommunens demografiske struktur og næringsstruktur, som til å gjøre Tysfjord til et mer attraktivt sted å bo og leve i. Den primære utfordringen i kommende planperiode er å gjøre Tysfjord til et mer attraktivt sted for: Oppvekst Arbeid Fritid En gjennomgang av målformuleringer i gjeldende kommuneplan (vedlegg 1) viser at dokumentet ikke utgjør noe styringsdokument i dag, og at de fleste sektormål må revideres Utfordringer i kommunens egen virksomhet Utfordringer i kommunes egen virksomhet er i første rekke følgende: Opprettholde kommunes tjenesteytingsnivå Sikre at kommuneadministrasjonen har et tilfredsstillende antall fagpersonell med relevant kompetanse Planstrategi 11

12 4.3 Sektorenes planbehov etter innsatsområder I forslag til Planprogram for revisjon av kommuneplan Tysfjord kommune, heter det at kommuneplanen skal redegjøre for til sammen 11 innsatsområder. For hvert av innsatsområdene hører det med en sektorplan eller en viljeserklæring om mål en skal arbeide for å oppnå. Tabell 4.1 Sektorenes planbehov etter innsatsområder Innsatsområde Utfordring Planbehov i sektorene 1. Befolkningsutvikling og Synkende folketall Vil bli oppjustert i samf.delen bosettingsmønster Ujevn utvikling i kommunedelene 2. Barn og unges oppvekstsvilkår Sikre barn og unge gode Behov for planutarbeiding og utdanning oppvekstvilkår og utdanning 3. Helse og omsorg Kommunen skårer dårlig på Behov for planutarbeiding. en del helse/sosiale indikatorer. 4. Kommunaltekniske tjenester Sikre tilstrekkelig Behov for planutarbeiding. kompetanse (??) 5. Næringsutvikling Sårbar næringsstruktur Behov for nye næringer 6. Miljø- og arealforvaltning Bruk og vern av strandsonen Det foreligger ny Strategisk næringsplan for Ofoten. Ikke behov for planutarbeiding Behov for planutarbeiding/ revisjon av arealplanen. 7. Infrastruktur, kommunikasjon og?? Behov for planutarbeiding. universell utforming 8. Kultur og fritidstilbud Utvikle attraktive kultur- og Behov for planutarbeiding fritidstilbud til alle innbygger-grupper (alder, kjønn) 9. Energi og klima Energisparetiltak Det foreligger K-delplan for Nord-Salten fra Trolig behov for revisjon av denne. Vurdere behov for miljø- og energiplan. 10. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har en overordna ROS-analyse fra Behov for ROS-vurdering i forbindelse med nye byggeområder i arealdelen Interkommunalt samarbeid?? Interkommunalt samarbeid er trolig tilstrekkelig ivaretatt gjennom interkommunal næringsplan og energi/klimaplan. Planstrategi 12

13 VEDLEGG 1: MÅLVURDERING AV GJELDENDE KOMMUNEPLAN Gjeldene kommuneplan for Tysfjord er fra Den har ikke blitt revidert eller vært gjennom kommunal planrullering i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Tabellene under viser mål og eventuelle tiltak i gjeldende kommuneplan. Ikke alle tema/ sektorer har utformet målsettinger. For hvert tema/sektor er det gitt en vurdering. [Vurdering ikke foretatt! Innspill fra kommunen? ] Tabell v1.1 Befolkning og bosettingsmønster Befolkning og bosettingsmønster Mål i gjeldene kommuneplan Vurdering Det er et mål at folkemengden i de ulike lokalområder ikke skal reduseres ytterligere I forhold til dagens nivå Planlegge for: - vekst i folketallet i lokalområdet Drag Helland - en mindre vekst i folketallet i Kjøpsvik, Storfjord, Korsnes og Musken - I lokalområder vil kommunen planlegge for å hindre en ytterligere reduksjon i folketallet Tabell v1.2 Næringsliv Næringsliv Mål i gjeldene kommuneplan Vurdering Ingen konkrete planmål. Kommunen vil snarest søke å avklare en målrettet næringspolitikk Ingen synligjort strategi eller tiltak 3 Forslag til kommuneplan Tysfjord kommune. Datert Kommuneplanutvalget i Tysfjord. Planstrategi 13

14 Tabell v1.3 Skole Skole Mål i gjeldene kommuneplan Vurdering Nåværende skolekretser forutsette opprettholdt i planperioden ( ) Den vedtatte utbygging av lærerbolig ved Musken skole forutsettes oppført i løpet av første planperiode ( ) Svømmehall ved Drag skole forutsettes oppstartet i slutten av 1.planperiode Utskifting av vinduer forutsettes å skje kontinuerlig og strekker seg ut i 2.planperiode ( ) Tre av målene er å betrakte som tiltak for et manglende mål om opprustning av skolene i kommunen. Det er ikke synligjort strategi eller tiltak for å opprettholde nåværende skolekretser. Det vises til økonomiske konsekvenser av nye tiltak innen skolesektoren Tabell v1.4 Helsevern Helsevern Gjeldende mål Vurdering Ingen konkrete planmål. Flere tiltak nevnt. Planstrategi 14

15 Tabell v1.5 Kirke og kultur Kirke og kultur Gjeldende mål Vurdering Kirke Ingen konkrete mål utover ferdigstillelse av Korsnes og Helland kirkegårder, samt utvidelse og opparbeidelse av kirkegården I Kjøpsvik Tiltak knyttet til ferdigstillelse av kirkegårder. Tiltakene forutsettes å være ferdigstilt. Kultur Det foreligger ingen overordnede målsettinger i kommuneplanen. Planen viser til målsettinger i Forslag til kulturplan fra De aktuelle målformuleringer er å betrakte som delmål i et manglende overordnet kulturmål for kommunen. Det ble i 1983 utarbeidet en Barne- og ungdomsplan. Det er ikke synliggjort konkrete mål fra denne i kommuneplanen. Det er ikke knyttet tiltak til målene i Kulturplanen. Konkrete tiltak er ikke vist. Det er formulert flere forslag for hver av de fire kommunedelene: Kjøpsvik-Hundholmen: Opprettelse av fritidsklubb Opparbeidelse av lekeplasser Trafikksikringstiltak Muskenområdet: Opparbeidelse av uteanlegg, inkl ballplass ved skolen. Innredning av lokaler til fritidsaktiviteter i skolen kjeller. Opparbeidelse av lysløype. Drag-Helland: Behov for lokale til fritids-aktiviteter. Trafikksikringstiltak. Flere av tiltakene er pr fullført. Planstrategi 15

16 Tabell v1.6 Kommunalteknikk Kommunalteknikk Gjeldende mål Vurdering Vannverk 1) Kjøpsvik vannverk bygges ut slik at vannforsyningen på stedet organiseres i to adskilte vannverk: - Vann til sivilt forbruk, eier Tysfjord kommune - Prosessvann til Norcem A/S, eier Norcem A/S 2) Dersom kommunen etter å ha fullført boreprogrammet etter vann for Hundholmenområdet og det fremdeles ikke er funn vann i tilstrekkelige mengder, bygges vannverk i Fredagsvik med overføringsledning til høydebasseng som reservekilde 3) De foretas prøveboring etter grunnvann på Haukøy på steder som er angitt av Norges Geologiske Undersøkelser 4) Det bygges nytt vanninntak i Musken 5) For Drag vannverk må det iverksettes tiltak for å bedre overføringsledningenes kapasitet Flere tiltak foreslått. Avløp Ingen konkrete mål er etablert. Det er skissert tiltak i forbindelse med problemområder : - Forlengelse av utslippsledning v/industrikai - Forlengelse av Norcem utslipp Avløpet fjernes fra Kjøsvikvågen Planstrategi 16

17 VEDLEGG 2: TABELLVEDLEGG Tabell 2.2 Befolkningsutvikling i grunnkretsene 1999 til Kilde: SSB (lage ny tab) Tabell 2.3 Befolkningssammensetning Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner år 131,2 104,4 104,0 Andel barn og unge 0-17 år 19,9 22,2 22,5 Andel eldre 80 år og over 6,0 5,2 4, Helse, sosial og omsorg Kommunen Fylket Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak Prosent 10,6 5,0 4,3 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb år ,4 4,5 3,9 Legeårsverk per innb ,9 11,6 9,5 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Prosent 19,8 16,0 14,3 Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester Prosent 54,1 39,8 37,0 Planstrategi 17

18 4.3.2 Næringsstruktur Kommunen Fylket Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4. kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent 4,1 2,9 2,7 Menn 5,2 3,5 3,2 Kvinner 2,7 2,2 2,2 Netto innpendling til Tysfjord Andel uførepensjonister år Prosent 16,9 12,1 8,9 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Primær 8,5 6,2 3,0 Sekundær 31,4 18,7 19,9 Tertiær 59,6 74,6 76,6 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 39,9 37,6 29,6 Privat sektor og offentlige foretak 60,1 62,4 70,4 Planstrategi 18