REVIDERT ETTER PROSESS. SKAL UTGIS SOM KOMMUNALT DOKUMENT.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Tysfjord kommune Oppdrag: Revidert kommuneplan for Tysfjord kommune Del: Dato: Skrevet av: Pelle Engesæter Kvalitetskontroll: Kjell Ivar Kjølhamar PLANSTRATEGI REVIDERT ETTER PROSESS. SKAL UTGIS SOM KOMMUNALT DOKUMENT. INNHOLD 1 Innledning Formål Lovgrunnlaget Kommunal planstrategi og kommuneplanen Medvirkning Visjon, mål og strategier Viktige premisser for planarbeidet Planstatus Utviklingstrekk og utfordringer Befolkning Helse og velferd Næringstruktur og sysselsetting Revidering av mål Strategiske valg Utfordringer Sektorenes planbehov etter innsatsområder Satsingsområder Revideringsbehov Velferd, næring og bolig Kommunens mål og strategier Kommunens tre ansvarsområder Tema 1: Kommunens utvikling som virksomhet og samfunn Tema 2: Kommunen som forvalter av lovverk og fellesinteresser Tema 3: Kommunen som tjenesteyter til sine innbyggere Vedlegg 1: Målvurdering av gjeldende kommuneplan Vedlegg 2: Tabellvedlegg Asplan Viak AS - Tempeveien 22 - Postboks Trondheim - Tlf Faks asplanviak.no

2 1 INNLEDNING 1.1 Formål Kommunal planstrategi skal sette fokus på planbehov og de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet omfatte både langsiktig arealbruk og sektorenes virksomhet Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal medvirke til å styrke den politiske prioriteringen av kommunens planarbeid og i en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov. En kommunal planstrategi er et verktøy for å prioritere planarbeid i kommunestyreperioden, og vil således være et viktig hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden. Kommunen skal gjennom planstrategien ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. 1.2 Lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven 10-1 Kommunen har etter 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. 1.3 Kommunal planstrategi og kommuneplanen Kommunal planstrategi skal tilpasses kommunens planbehov og etablerte rutiner. For å sikre et effektivt plansystem er det viktig at planstrategiarbeidet blir tilpasset kommunen behov og ikke blir unødig omfattende. Det er i utarbeidelsen av kommunal planstrategi lagt vekt på å identifisere status på mål som ligger i gjeldene kommuneplan fra , og å identifisere hvilke mål som skal bli gjenstand for revisjon. 1 Forslag til kommuneplan Tysfjord kommune Kommuneplanutvalget i Tysfjord. Planstrategi 2

3 1.4 Medvirkning Det legges ikke opp til medvirkning fra befolkning, interesseorganisasjoner og næringsliv i forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi. Begrunnelsen for dette valget er at medvirkning på det strategiske nivået vurderes til å være mindre interessant for de fleste å medvirke på. Medvirkning på strategisk nivå kan stå i fare for kun å bli medvirkning fra spesielt interesserte aktører, og følgelig kan det stilles spørsmål om hvor representativ medvirkningen vil bli. Dette, samtidig som det erfaringsmessig er begrenset interesse i befolkningen til å engasjere seg i overordnede målformuleringer og strategiske valg, velger vi følgelig ikke å gå bredt ut med medvirkning i denne planfasen, men reservere medvirkning til selve arbeidet med kommuneplanen. Planstrategien sendes derimot på høring til statlig og regionalt organ, og nabokommuner. På denne måten hentes det inn synspunkter om kommunale planavklaringer i perioden. Under arbeidet med å revidere gjeldende kommuneplan vil medvirkning i henhold til plan- og bygningslovens ledd, gjelde. Planstrategi 3

4 2 VISJON, MÅL OG STRATEGIER To folk en felles god framtid Tysfjord kommune skal arbeide for en felles god framtid og et romslig og flerkulturelt samfunn for å kunne opprettholde og videreutvikle kommunen som et attraktivt sted å leve og bo i. 2.1 Viktige premisser for planarbeidet Ivareta både norsk og samisk kultur Tysfjord er i dag preget av både norsk og samisk kultur. En stor del av kommunens innbyggere har samiske røtter og identitet. Dette er en viktig forutsetning for arbeidet med revidering av kommuneplanen. Det er nødvendig å arbeide for en felles god framtid for å kunne opprettholde og videreutvikle kommunen som et attraktivt sted å leve og bo i, og hvor vilkår for god livskvalitet på alle områder skal kunne være mulig Forebyggende folkehelsearbeid Kommunehelseloven pålegger kommunene å innarbeide forebyggende folkehelsearbeid i alle kommunens virkeområder. Siden forebyggende folkehelsearbeid i sin karakter er sektorovergripende, vil dette bli bakt inn som en grunnleggende premiss i all kommunal virksomhet Et likeverdig tilbud til alle kommunens innbyggere Et likeverdig tjenestetilbud til alle innbyggere i Tysfjord kommune vil ligge som en grunnleggende forutsetning for alt planarbeid. 2 Hentet fra Plan for forvaltning av samisk språk i Divtrasvuona suohkkan Tysfjord kommune Planstrategi 4

5 3 PLANSTATUS Følgende overordnete plandokumenter foreligger: Forslag til kommuneplan Tysfjord kommune, datert Plan for forvaltning av samisk språk i Divtrasvuona suohkkan Tysfjord kommune Planprogram for revisjon av kommuneplan Tysfjord kommune, datert , og revidert Fylkesplan for Nordland Gjeldene kommuneplan fra 1987 er ikke tidligere revidert, og er å betrakte som et historisk dokument snarere enn et realistisk styringsdokument. Det vil si at det er vanskelig å legge dokumentet direkte til grunn for en revisjon. Følgende sektorplaner foreligger: Næringspolitisk plan, Tysfjord kommune. Udatert. (Planen er ufullstendig) Plan for forvaltning av samisk språk i Divtasvuona suohkan Tysfjord kommune, datert og revidert Kommunedelplan for energi og klima. Tiltaksdel og kartleggingsdel. Nord-Salten. Juni Strategisk næringsplan for Ofoten Del 1. Organisering, næringsøkonomisk analyse og måloppnåelse September Ofoten regionråd. I tillegg er det utarbeidet et eget utviklingsprogram for kommunedelen Drag med støtte fra Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune. Utviklingsprogrammet har ikke status som et kommunalt plandokument etter plan- og bygningsloven. Utviklingsprogram Drag. Perioden Udatert. Omhandler et vidt spekter av utfordringer med tilhørende målsettinger knyttet til Drag, med spesielt vekt på den samiske befolkningen. Planstrategi 5

6 4 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 4.1 Befolkning Hovedtrekk Det er pr 1. januar 2011 registrert 2002 bosatte i Tysfjord. Ved inngangen til 2000 bodde det 2302 personer i kommunen Folketallet går nedover: det er i dag registrert 300 færre personer i Tysfjord enn for 10 år siden Den prosentvise endringen er størst i aldersgruppen 0 til 15 år og aldersgruppen 20 til 44 år dette er kritiske aldersgrupper med tanke på en bærekraftig demografisk utvikling. Tysfjord har lavere andel under 17 år enn fylkes- og landsgjennomsnitt, og høyere andel over 80 år enn både fylkes- og landsgjennomsnittet (tab.2.3) Aldersgruppen 45 år og eldre har i perioden vist en stabil utvikling (dvs antall personer er omtrent det samme ved inngang til 2011 som ved inngangen til 2000). Synkende folketall: Gitt den utvikling som har pågått de siste 10 år vil folketallet gradvis synke til 1629 personer i 2030 (fig.2.3) i følge SSBs framskriving (MMMM) Demografisk forklaring: Lengre tids fødselsunderskudd og negativ flyttebalanse (fig.2.4) gir dårlig grunnlag for befolkningstilvekst Ulik demografisk utvikling i kommunedelene: Grunnkretsene Drag og Helland har hatt en stabil befolkningsutvikling mellom 1999 og De andre kretsene har alle hatt befolkningsnedgang. Utkantkretsene har hatt størst folketallsnedgang (tab.2.2). Skjev kjønnsfordeling: 131 menn per 100 kvinner i aldersgruppen år (tab.2.3) Faktisk utvikling Framskriving Figur 2.1 Befolknings utvikling i Tysfjord i perioden 2000 til Prognoser er basert på alternativ MMMM (middelsalternativet). Kilde: SSB Planstrategi 6

7 Tabell 2.1 Befolkningsutvikling i Tysfjord perioden 2000 til Tall pr 1.1. Kilde: SSB Endring Endring i % 0 år år år år år år år år år Totalt Befolkningsutvikling år 1-5 år 6-12 år år år år år år 80 år Figur 2.3 Befolkningsutvikling i Tysfjord Aldersgruppert. Kilde: SSB Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Figur 2.4 Forholdet mellom fødselsoverskudd, nettoflytting og folketilvekst. Kilde: SSB Planstrategi 7

8 4.2 Helse og velferd Tysfjord kommune kommer forholdsvis dårlig ut på sosialstatikk sammenlignet med gjennomsnittet både i fylket og landet. Tysfjord kommer dårlig ut med hensyn til: Andel av befolkningen som mottar sosialhjelp. Andelen menn med hjerte- og karsykdommer. Andelen registrerte barnevernssaker. Andelen eldre over 80 år er også høy i forhold til snittet i fylket og landet, et forhold som vil prege helse- og sosialstatikken framover. 4.3 Næringsstruktur og sysselsetting Tysfjord har lange tradisjoner som industrikommune, et forhold som også reflekteres i sysselsettingsstatistikken der nærmere én av tre arbeidstakere er sysselsatt i industri. Kommunen domineres av tre større industrivirksomheter: Norcem (Kjøpsvik). Norwegian Crystallites AS (Drag, ca 50 ansatte) og Brd Hveding (Korsnes, fisk). Tysfjord har en høyere andel av de sysselsatte med arbeidssted i kommunen knyttet til primær- og sekundærnæringer enn hva en finner i Nordland fylke og landet sett under ett. Andelen sysselsatte knyttet til tjenesteytende næringer er langt lavere enn fylkes- og landssnittet. Offentlig forvaltning har en større andel sysselsatte enn fylket og landet, samtidig som andelen knyttet til privat sektor og offentlige foretak er lavere. Tysfjord har relativt mange arbeidsledige både blant yngre og eldre. Planstrategi 8

9 5 REVIDERING AV MÅL 5.1 Strategiske valg Strategiske valg dreier seg om å avklare hva en skal satse på - og implisitt hva en ikke skal satse på. Strategiplanen skal avklare hovedtrekkene i kommunens langsiktige satsingsområder og komme med forslag til / etablere et sett med strategiske mål som kommunen skal arbeide mot. Målene bør være knyttet opp mot kommunens visjon, samtidig som målene skal være realistiske. Til hvert av målene foreslås at det knyttes opp et sett av delmål. Det bør vurderes om det i kommuneplanen skal etableres et planhierarki der mål på lavere nivå blir virkemidler for å nå et høyere mål. 5.2 Utfordringer Tysfjord som et attraktivt sted Gjennomgangen i kapittel 3 viser at Tysfjord skårer dårlig på demografiske forhold som befolkningsstruktur og -utvikling, sosialstatistikk og næringsstruktur og utvikling. Dette tilsier at det må foretas strategiske valg som på sikt kan medvirke til så vel å endre kommunens demografiske struktur og næringsstruktur, som til å gjøre Tysfjord til et mer attraktivt sted å bo og leve i. Den primære utfordringen i kommende planperiode er å gjøre Tysfjord til et mer attraktivt sted å bo og leve i. En gjennomgang av målformuleringer i gjeldende kommuneplan (vedlegg 1) viser at dokumentet ikke utgjør noe styringsdokument i dag, og at de fleste sektormål må revideres Utfordringer i kommunens egen virksomhet Utfordringer i kommunes egen virksomhet er i første rekke følgende: Opprettholde kommunes tjenesteytingsnivå. Sikre at kommuneadministrasjonen har et tilfredsstillende antall fagpersonell med relevant kompetanse. Planstrategi 9

10 5.3 Sektorenes planbehov etter innsatsområder I forslag til Planprogram for revisjon av kommuneplan Tysfjord kommune, heter det at kommuneplanen skal redegjøre for til sammen 11 innsatsområder. For hvert av innsatsområdene hører det med en sektorplan eller en viljeserklæring om mål en skal arbeide for å oppnå. Tabell 4.1 Sektorenes planbehov etter innsatsområder Innsatsområde Utfordring Planbehov i sektorene 1. Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Synkende folketall Ujevn utvikling i Vil bli oppjustert i samfunnsdelen. kommunedelene 2. Barn og unges oppvekstsvilkår Sikre barn og unge gode Behov for planbearbeiding og utdanning oppvekstvilkår og utdanning 3. Helse og omsorg Kommunen skårer dårlig på en del helse/sosiale indikatorer. 4. Kommunaltekniske tjenester Sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet 5. Næringsutvikling Sårbar næringsstruktur. Behov for nye næringer. 6. Miljø- og arealforvaltning Bruk og vern av strandsonen, og andre områder 7. Infrastruktur, kommunikasjon og universell utforming Styrking/forbedring av intern kommunikasjon, veistandard og tilgjengelighet 8. Kultur og fritidstilbud Utvikle attraktive kultur- og fritidstilbud til alle innbygger-grupper (alder, kjønn) Behov for planbearbeiding. Omsorgsplan under utarbeiding. Behov for planutarbeiding. Det foreligger ny Strategisk næringsplan for Ofoten. Behov for planbearbeiding og behov for intern strategi. Behov for planutarbeiding/ revisjon av arealplanen. Behov for planutarbeiding med blant annet transportplan for STH som bakgrunn. Behov for planutarbeiding 9. Energi og klima Energisparetiltak Det foreligger K-delplan for Nord-Salten fra Trolig behov for revisjon av denne. Vurdere behov for miljø- og energiplan. Revidering av handlingsdelen. 10. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har en overordnet ROS-analyse fra Interkommunalt samarbeid Samarbeid om tjenesteyting og forvaltning Behov for ROS-vurdering i forbindelse med nye byggeområder i arealdelen. Behov for utarbeiding/revidering av beredskapsplaner. Interkommunalt samarbeid er trolig tilstrekkelig ivaretatt gjennom interkommunal næringsplan og energi/klimaplan. Behov for egen næringsstrategi plan. Planstrategi 10

11 6 SATSINGSOMRÅDER 6.1 Revideringsbehov Gjennomgangen i kapittel 4 har vist at det er behov for revidering av de fleste tema i gjeldende kommuneplan for Tysfjord kommune. En oversikt over revideringsbehovet er vist i tabell 5.1. Tabell 5.1 Revideringsbehov Innsatsområde Revideringsbehov 1. Befolkningsutvikling og Ja bosettingsmønster 2. Barn og unges oppvekstsvilkår og Ja utdanning 3. Helse og omsorg Ja 4. Kommunaltekniske tjenester Ja 5. Næringsutvikling Nei. Det foreligger ny Strategisk næringsplan for Ofoten. Revideringsforslag foreligger. Ikke behov for planutarbeiding. Behov for intern strategi, med vekt på bl.a. turisme. 6. Miljø- og arealforvaltning Ja 7. Infrastruktur, kommunikasjon og Ja universell utforming 8. Kultur og fritidstilbud Ja 9. Energi og klima Det foreligger kommunedelplan for Nord-Salten fra Trolig behov for revisjon av denne. Vurdere behov for miljø- og energiplan. Revidering av handlingsdelen. 10. Samfunnssikkerhet og beredskap Ja. Behov for ROS-vurdering i forbindelse med nye byggeområder i arealdelen. 11. Interkommunalt samarbeid Nei. Interkommunalt samarbeid er trolig tilstrekkelig ivaretatt gjennom interkommunal næringsplan og energi/klimaplan. Behov for egen næringsstrategi plan. Tysfjord har to viktige utfordringer, synkende folketall og et uforløst potensial i forhold til næringsstruktur, som kan bli sett på som to sider av samme sak. Samtidig er det slik at arbeidsplasser ikke er tilstrekkelig for å sikre bosetting og få tilflytting til et sted. Stedet må derimot være attraktivt i vid forstand for mennesker i ulike livsfaser og med ulikt kjønn, og for mennesker med ulike interesser og verdier. Det er viktig at det bor folk i husene, men det er minst like viktig at det er liv og røre mellom husene. Et attraktivt sted er kjennetegnet ved at det har et aktivt og allsidig kulturliv, og at det fins tilbud for alle befolkningsgrupper. På denne bakgrunn kan en si at kommunens hovedutfordring er å utvikle Tysfjord til en attraktiv kommune for både folk og næringsliv. Planstrategi 11

12 6.2 Velferd, næring og bolig For å imøtekomme denne utfordringen, vil kommunen prioritere tre satsingsområder; Levekår og livskvalitet: Helse og omsorg, oppvekst, fritid (kultur og idrett). Næringsstruktur: Utvikle en mer allsidig og robust næringsstruktur. Boligpolitikk: Utvikle en boligpolitikk for kommunen, bygge attraktive boliger for folk i ulike livsfaser og med ulike behov. En prioritering av de tre satsingsområdene innebærer et fokus på tre områder som er svært viktige med tanke på attraktivitet, nemlig at de skal være godt å bo og leve i Tysfjord. Et sted som skårer høyt på velferdsindikatorer og som kan tilby varierte og spennende arbeidsplasser, vil bli regnet som attraktivt. Når så naturomgivelsene er så flotte og mulighetsrike som i Tysfjord, Ofoten og Nord Salten, så ligger alt til rette for å snu den uheldige demografiske og næringsmessige utviklingen kommunen har opplevd. Prioriteringen vil innebære en økt vektlegging av noen få viktige innsatsområder. Samtidig vil de andre områdene også bli ivaretatt, men ikke i samme grad. Flere av innsatsområdene er ivaretatt av regionale samarbeidsorgan, mens andre vil ha bli omfattet av ett av de tre prioriterte områdene. Planstrategi 12

13 7 KOMMUNENS MÅL OG STRATEGIER 7.1 Kommunens tre ansvarsområder Kommunen har tre viktige ansvarsområder: Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som forvalter av lovverk og fellesinteresser Kommunen som tjenesteleverandør Til hvert av ansvarsområdene har Tysfjord kommune etablert et sett av mål og et sett av strategiske valg som kommunen ønsker å sette inn for å oppnå målsettingene. Mål og strategier vil legges til grunn for arbeidet med den reviderte kommuneplanen. 7.2 Tema 1: Kommunens utvikling som virksomhet og samfunn Målsettinger Styrke virksomhetens evne til handling og omstilling Videreutvikle et likeverdig tilbud til befolkningen Legge til rette for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter Styrke kommunens evne til fellesskap og samhandling mellom lokalsamfunnene Forsterke og utvikle samarbeidet over kommunegrensene Legge til rette for et allsidig og tilgjengelig kultur-, natur- og fritidstilbud Etablere kontaktsøkende virksomhet for å stimulere til tilbakeflytting Strategier Utvikle målrettede personal- og rekrutteringstiltak Gjennomføre interne prosesser for å skape positive holdninger, god adferd og effektiv ledelse Forbedre interne rutiner som sikrer effektiv iverksetting av politiske vedtak og administrative beslutninger Utarbeide/forbedre planer og rutiner som setter etatene i stand til å utforme tilrettelagte tjenestetilbud Skape felles politiske plattformer og videreutvikle arenaer for ideskaping Utvikle positiv omtale og markedsføring av kommunen som bosted, etableringssted og reiselivsmål Planstrategi 13

14 7.3 Tema 2: Kommunen som forvalter av lovverk og fellesinteresser Målsettinger Tilrettelegge og stimulere til rask og korrekt saksbehandling Veilede og opplyse innbyggerne i forhold til lovverk og kommunale planer Ivareta natur- og kulturarven og skape verdier på en bærekraftig måte Styrke forståelsen og verdien av folkehelsearbeid, og tilrettelegge for ivaretakelse av egen helse Stimulere til et positivt omdømme av kommunen som organisasjon og samfunn Strategier Anskaffe, etablere og vedlikeholde riktig verktøy og rutiner, og verdsette dyktige medarbeidere Utarbeide/forbedre interne rutiner gjennom utarbeidelse av lokal tjenestekatalog Utarbeide planer og rutiner for bærekraftig forvaltning av naturen og kulturarven Gjennomgang, forbedring og igangsetting av planer og rutiner i folkehelsearbeidet på alle nivå 7.4 Tema 3: Kommunen som tjenesteyter til sine innbyggere Målsettinger Tilby innbyggerne likeverdige tjenester av god kvalitet til riktig tid Sikre forutsigbar tjenesteyting for næringslivet i kommunen Ivareta krav til universell utforming av bygg og anlegg Tidlig innsats for å ivareta spesielle behov i befolkningen Fokusere sterkere på innbyggernes behov uavhengig av kommunegrenser Strategier Utarbeide rutiner som sikrer at universell utforming ivaretas i planer og saksbehandling Skaffe kompetanse, rutiner og ressurser for å kunne tilby riktige og tilpassede tjenester Planstrategi 14

15 Planstrategi 15

16 VEDLEGG 1: MÅLVURDERING AV GJELDENDE KOMMUNEPLAN Gjeldene kommuneplan for Tysfjord er fra Den har ikke blitt revidert eller vært gjennom kommunal planrullering i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Tabellene under viser mål og eventuelle tiltak i gjeldende kommuneplan. Ikke alle tema/ sektorer har utformet målsettinger. For hvert tema/sektor er det gitt en vurdering. Tabell v1.1 Befolkning og bosettingsmønster Befolkning og bosettingsmønster Mål i gjeldene kommuneplan Det er et mål at folkemengden i de ulike lokalområder ikke skal reduseres ytterligere i forhold til dagens nivå Planlegge for: - vekst i folketallet i lokalområdet Drag Helland Vurdering Det er et mål å stabilisere folketallet på dagens nivå, slik at det sikrer et funksjonelt og levedyktig lokalsamfunn. I framtiden vil kommunen måtte prioritere utvikling av de to tettstedene i kommunen som gir grunnlaget for en styrket utvikling av Tysfjordsamfunnet: Kjøpsvik og Drag. - en mindre vekst i folketallet i Kjøpsvik, Storfjord, Korsnes og Musken - I lokalområder vil kommunen planlegge for å hindre en ytterligere reduksjon i folketallet Tabell v1.2 Næringsliv Næringsliv Mål i gjeldene kommuneplan Ingen konkrete planmål. Kommunen vil snarest søke å avklare en målrettet næringspolitikk Ingen synligjort strategi eller tiltak Vurdering Kommunen må utvikle en strategisk næringspolitikk som er tilpasset de lokale forhold og muligheter. Det må opprettes et organ som ivaretar næringslivets interesser i kommunen. Kommunen vil tilrettelegge for etablering av bedrifter, også med basis i eksisterende næringsliv 3 Forslag til kommuneplan Tysfjord kommune. Datert Kommuneplanutvalget i Tysfjord. Planstrategi 16

17 Tabell v1.3 Skole Skole Mål i gjeldene kommuneplan Nåværende skolekretser forutsette opprettholdt i planperioden ( ) Vurdering Skolekretsene må tilpasses befolknings- og bosettingsmønster (se tab.v1.1). Det utredes tettere samarbeid mellom Tysfjord og Hamarøy. Den vedtatte utbygging av lærerbolig ved Musken skole forutsettes oppført i løpet av første planperiode ( ) Svømmehall ved Drag skole forutsettes oppstartet i slutten av 1.planperiode Utskifting av vinduer forutsettes å skje kontinuerlig og strekker seg ut i 2.planperiode ( ) Utført! Utført! Gjennomgående vedlikehold av skolene prioriteres i planperioden. Tabell v1.4 Helsevern Helsevern Gjeldende mål Ingen konkrete planmål. Flere tiltak nevnt. Vurdering Ferdigstille og iverksette egen plan for helse- og omsorgstjenesten med fokus på folkehelsearbeidet. Det er satt i gang arbeid med en plan for forebyggende helsearbeid. Etablere tverrkulturelt helse- og omsorgssenter på Drag i samarbeid med Tysfjord kommune, Helse Nord og eventuelt andre samarbeidspartnere. Planstrategi 17

18 Tabell v1.5 Kirke Kirke Gjeldende mål Ingen konkrete mål utover ferdigstillelse av Korsnes og Helland kirkegårder, samt utvidelse og opparbeidelse av kirkegården I Kjøpsvik Vurdering Eiendomsforholdene tilknyttet kirker og framtidige gravplasser må avklares. Nødvendige arealer må sikres. Vedlikehold av Kjøpsvik kirke må prioriteres. Ferdigstilt! Tabell v1.6 Kultur Kultur Gjeldende mål Det foreligger ingen overordnede målsettinger i kommuneplanen. Planen viser til målsettinger i Forslag til kulturplan fra De aktuelle målformuleringer er å betrakte som delmål i et manglende overordnet kulturmål for kommunen. Det ble i 1983 utarbeidet en Barne- og ungdomsplan. Det er ikke synliggjort konkrete mål fra denne i kommuneplanen. Det er ikke knyttet tiltak til målene i Kulturplanen. Vurdering Overordnede målsettinger innarbeides i ny plan. Det finnes ingen gyldig, overordnet plan for kulturarbeidet i kommunen. Det samme gjelder for barne- og ungdomsarbeidet. Det skal utarbeides en egen kulturplan for Tysfjord kommune som inkluderer barne- og ungdomsarbeidet. Prioritering: Ferdigstilling av flerbrukshallen i Kjøpsvik Behovet for hall på Drag løses i et samarbeid med Hamarøy kommune Flere av tiltakene er pr fullført. Planstrategi 18

19 Tabell v1.7 Kommunalteknikk Kommunalteknikk Gjeldende mål Vurdering Vannverk 1) Kjøpsvik vannverk bygges ut slik at vannforsyningen på stedet organiseres i to adskilte vannverk: - Vann til sivilt forbruk, eier Tysfjord kommune - Prosessvann til Norcem A/S, eier Norcem A/S 2) Dersom kommunen etter å ha fullført boreprogrammet etter vann for Hundholmenområdet og det fremdeles ikke er funn vann i tilstrekkelige mengder, bygges vannverk i Fredagsvik med overføringsledning til høydebasseng som reservekilde 3) De foretas prøveboring etter grunnvann på Haukøy på steder som er angitt av Norges Geologiske Undersøkelser 4) Det bygges nytt vanninntak i Musken 5) For Drag vannverk må det iverksettes tiltak for å bedre overføringsledningenes kapasitet Ferdigstilt! Handlingsplan for Hovedplan vann ferdigstilles. Hovedplan vann må rulleres. Den faglige kapasiteten styrkes innenfor planlegging og drift gjennom utstrakt kommunesamarbeid. Avløp Ingen konkrete mål er etablert. Avløpet fjernes fra Kjøsvikvågen Hovedplan avløp må revideres. Den faglige kapasiteten styrkes innenfor planlegging og drift gjennom utstrakt kommunesamarbeid. Formuleringer knyttet til bygning og vei m.m. må tas inn i kommuneplanen Tabell v1.8 Administrasjon Administrasjon Gjeldende mål Vurdering Kommunen som tjenesteyter må styrkes de administrative oppgavene, spesielt gjennom økt satsing på IKT. Planstrategi 19

20 VEDLEGG 2: TABELLVEDLEGG Tabell v2.1 Befolkningsutvikling i grunnkretsene 1999 til Kilde: SSB Skrovkjosen Haukøy Hundholmen Kjøpsvika Nedre Kjøpsnes Øvre Kjøpsnes Prestegårdsjordet Hestnes Storå Kjerrvika Musken-Nordbugt Helland Drag Hulløy Rørvik Storjord Korsnes Uoppgitt TYSFJORD Tabell v2.2 Befolkningssammensetning Tysfjord Nordland Landet Antall menn per 100 kvinner år 131,2 104,4 104,0 Andel barn og unge 0-17 år 19,9 22,2 22,5 Andel eldre 80 år og over 6,0 5,2 4,5 Tabell v2.3 Sosialstatistikk Tysfjord Nordland Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak ,6 5,0 4,3 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb år. 7,4 4,5 3, Legeårsverk per innb., ,9 11,6 9,5 Andel innb. 80 år og over som er beboere på 19,8 16,0 14,3 institusjon Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester ,1 39,8 37,0 Planstrategi 20

21 Tabell v2.4 Næringsstruktur Tysfjord Nordland Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4. kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Registrert arbeidsledige som andel av 4,1 2,9 2,7 areidsstyrken, årsgjennomsnitt Menn Kvinner 5,2 2,7 3,5 2,2 3,2 2,2 Netto innpendling til Tysfjord Andel uførepensjonister år ,9 12,1 8,9 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over, Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted I kommunen, fordelt på næring Primær Sekundær Tertiær ,5 31,4 59, ,2 18,7 74, ,0 19,9 76,6 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Offentlig forvaltning 39,9 37,6 29,6 Privat sektor og offentlige foretak 60,1 62,4 70,4 Planstrategi 21