På rett vei KOMMUNEØKONOMI: De tok sjansen og søkte jobb som økonomisjef og rådmann i ROBEK-kommunen Røst. Nå er økonomien på bedringens vei.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På rett vei KOMMUNEØKONOMI: De tok sjansen og søkte jobb som økonomisjef og rådmann i ROBEK-kommunen Røst. Nå er økonomien på bedringens vei."

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No3. September 2014 KOMMUNEØKONOMI: På rett vei De tok sjansen og søkte jobb som økonomisjef og rådmann i ROBEK-kommunen Røst. Nå er økonomien på bedringens vei. Side 6-11

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 26/2014 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 6 Redaktør Sissel Ambjør Telefon: Rydder i røde tall Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll Telefon: Evy Hillestad Telefon: Monica Wegling, KS FoU Telefon: Grete Tjønneland, Kommuneforlaget Telefon: Ny KS-direktør på plass 15 Hverdagsrehabilitering 26 Relanserer styringssystemer Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS Telefon: Forsidebilde: Siv Dolmen Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt Kommuneforlaget: Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf Adresseendring for abonnenter meldes til: ISSN: Leder Aktuelt Kommuneøkonomi: Rydder i røde tall Med klar Røst Intervjuet: Din tanke er fri KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Hverdagsrehabilitering en vinn-vinn-ordning Kommuneforlaget: Relanserer styringssystemer KS Konsulent Kommunespeilet No3. September 2014

3 Den viktige dugnadsånden Tett samarbeid, kompetanse utenfra og en storstilt dugnadsånd gjør at Røst kommune er i ferd med å komme seg ut av en vanskelig økonomisk situasjon. I hver tiende norske kommune kan ikke politikerne leie en bygning eller ta opp lån uten at det blir godkjent av staten. Til sammen står 46 kommuner i dag på ROBEK, registeret over alle kommuner som har så store økonomiske problemer at de er satt under statens administrasjon. ÅRSAKENE ER SAMMENSATTE. Ikke alle kommunepolitikere har nok kompetanse på kommunale regnskaper og prinsipper for økonomistyring, viser en analyse Econ Poyry gjorde i Blant ROBEK-kommunene er det mange små kommuner. Generalistkommuneprinsippet tilsier at alle kommuner i Norge skal tilby de samme tjenester til sine innbyggere. Det er klart det er utfordrende for mange små kommuner, som strever med rekruttering generelt. De har få innbyggere å fordele utgiftene på, utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse og sliter ofte med fraflytting. RØST KOMMUNE LIGGER ISOLERT til ute i havgapet med i underkant av 600 innbyggere. Men selv om de er få og alene, tar de godt vare på hverandre og gir en varm velkomst til alle som kommer. I sommer ble det satt opp en storstilt operaforestilling for andre gang. Hele lokalbefolkningen bidro med et eller annet for å få det til. Røstværingene sydde kostymer, solgte billetter og sto på scenen. Det ble lagt ned mange timer med frivillig arbeid. Å FÅ ORDEN PÅ ØKONOMIEN er også et storstilt dugnadsprosjekt. Det krever at politikere, lokalbefolkningen og administrasjonen går sammen. Det betyr sparsommelighet og edruelighet over lengre tid. Det betyr at politikerne må tenke langsiktig og legge til side partipolitisk uenighet. Røst kommune er nå i ferd med å få orden på økonomien med en kvinnelig rådmann og ung økonomisjef i førersete. Det er en imponerende snuoperasjon de har hatt ansvar for som andre ROBEK-kommuner kan lære av. HISTORIEN OM RØST aktualiserer også et annet tema, som mange av våre medlemmer er opptatt av akkurat nå, nemlig kommunereformen. For mange vil si at løsningen på småkommuners økonomiske uføre er å slå seg sammen med andre kommuner. For øykommuner er det lettere sagt enn gjort. Nå står ordføreren i Røst i bresjen for å se på om det finnes en alternativ løsning for Røst og andre kommuner uten fastlandsforbindelse. Det blir spennende å følge med på! GUNN MARIT HELGESEN Styreleder Kommunespeilet No3. September

4 TALL OG FAKTA AKTUELT Antall sosialhjelpsmottakere økte med fem prosent fra 2012 til 2013, til personer I 2013 var det elever i videregående opplæring, en økning på fem prosent i løpet av de siste fire årene (SSB, kostra 2014). Cirka en tredel av alle sysselsatte jobber i dag i offentlig sektor, 48 % av kvinnene og 19 % av mennene. Kvinnene er i kommunene, mens mennene er nokså likt fordelt på stat og kommune (SSB). 5 % Helse i hver søster Det er ikke mye som skal til før barna får en veldig mye bedre skolehelsetjeneste, sier Liv Hauglin Kaasin, som ble kåret til årets helsesøster 2014 i Norge. Hun er fra Tokke kommune i Telemark, og har vært en aktiv deltaker i KS` pilotnettverk for helsesøstre. Barn og unge med god helse og utvikling er en gullgruve for kommunene. For å oppnå dette, er helsestasjon- og skolehelsetjenesten viktige medspillere i kommunen. De har tillit i befolkningen, men har et betydelig uutnyttet potensiale i organisasjonen. Derfor trenger denne tjenesten å utvikles, blant annet på styringsverktøy og dokumentasjon, sier Kaasin. En viktig del av pilotnettverket er å få fram bedre dokumentasjon; Hva får man igjen for de pengene, folkene og kompetansen kommunen bruker på dette arbeidet? Det har vært et krevende arbeid med stort engasjement og mye energi fra helsesøstre fra åtte av Telemarkskommunene. Resultatet av arbeidet er først og fremst økt kompetanse om egen virksomhet, bedre kjennskap og kontakt på tvers av kommunene, og ikke minst et viktig bidrag til KS. EVY HILLESTAD Foto: Siri Jensen av landets 428 kommuner har eiendomsskatt. Til tross for stor ideologisk motstand, har to av tre blå kommuner eiendomsskatt, det vil si 78 kommuner (SSB). Liv Hauglin Kaasin, som ble kåret til årets helsesøster 2014 i Norge, kommer fra Tokke kommune i Telemark. 90 % Nå er barn i barnehage. 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år har nå barnehageplass, nesten en femdobling siden 1980 (SSB). 4 Kommunespeilet No3. September 2014

5 Eksport av læringsnettverk til øst Effektiviseringsnettverksmetoden har vist seg å være et nyttig verktøy for kommuner i mange land. KS har nå eksportert dette verktøyet til Ukraina, Serbia, Polen og Latvia. Hvordan kan dette hjelpe oss? Vi trenger jo penger! Det er gjerne denne skepsisen metoden blir møtt med i begynnelsen. Det er mange fattige kommuner som sliter med å levere de tjenestene de har fått ansvaret for. Gjennom denne metoden får de muligheten til å løse dette ved å studere hva andre kommuner gjør, og hva innbyggerne synes om tjenesten. KS skreddersyr metoden til det aktuelle landet og dets egenart, men selve stammen er den samme som i Norge: Det handler om å analysere en kommunal tjeneste enda dypere; få muligheten til å sammenligne seg selv med andre kommuner, og, ikke minst, sammenligne med seg selv over tid, samt lære av hverandre. Kommunene får også økt kunnskap om styring gjennom analyser av data og bruk av brukerundersøkelser. I tillegg gir dette nettverksarbeidet de lokale kommuneorganisasjonene data som er viktige i dialogen med sentrale myndigheter. Det er disse organisasjonene som organiserer nettverkene, slik at arbeidet kan fortsette etter at prosjektperioden er over. EVY HILLESTAD Serbisk delegasjon på studietur til Gran kommune. Bildet viser Knut Magnar Lehre (ordfører i Gran) og Aleksandar Popovic (prosjektleder i kommuneorganisasjonen i Serbia). DEMOKRATIOPPLÆRING I SKOLEN I mai vedtok et enstemmig bystyre i Kristiansund et demokratiprogram for barn og unge. Programmet skal være et viktig verktøy for å sikre at FNs barnekonvensjon følges skikkelig i kommunen. Viktige satsingsområder i kommunene er demokratiopplæring i skolen og å gi barn muligheten til å si sin mening i saker «At som voluptatem angår dem og deres levevilkår. facest ullore nia. Hilissi quam as exero et aperfersped essit, ommodita volut eium dolorectae aut ent odio.» FLERE BARN UNDER OMSORG I løpet av de siste femti årene er antallet barn med barnevernstiltak ved utgangen av året mer enn seksdoblet, fra 6000 til Og antallet barn som i løpet av året mottar en eller annen form for tiltak, er enda høyere i Dette tilsvarer vel fire prosent av alle barn i alderen 0-17 år (SSB). LA EL-BILEN RÅDE Råde fikk i juni utlevert en el-varebil som første kommune i Østfold. Innkjøps- og eiendomssjef i Råde kommune, Arild Torp, forteller at Råde vil kjøre en grønn profil så langt det er mulig. Tiltaket ble igangsatt etter et overordnet krav fra ordføreren og politikere om at kommunen skal velge el-biler der det er mulig. Neste tiltak vil være å anskaffe el-biler i hjemmebaserte tjenester gjeldende fra MATHIAS AUGESTAD AMBJØR A-ORDNINGEN ER SNART KLAR ER DU? Mange kommuner er godt i gang med planleggingen allerede. Fra 2015 samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt. Én elektronisk melding vil erstatte fem skjemaer til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Les mer på altinn.no/a-ordningen Kommunespeilet No3. September

6 Når håpet er ute For to år siden hadde Røst så store utgifter at kommunen ble satt under statens administrasjon. Men en sterk dugnadsånd og kompetanse utenifra har gitt både økonomi og kulturliv et løft. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN 6 Kommunespeilet No3. September 2014

7 TEMA RØST Og her begynner vår kjærlighetshistorie. En annonse i Helgelands blad en vårdag i 2012: Røst kommune utlyser stillingene som økonomisjef og kommunelege for andre gang. Kay Meløysund møter blikket til samboer Kjell Arne Helgebostad ved frokostbordet i en leilighet i Trondheim: Er det mulig? Det hadde gått tretten år siden Meløysunds første møte med det lille øysamfunnet, da han fikk et års lærervikariat ved skolen. Det ble et fantastisk år. Jeg var totalt uforberedt på det samfunnet som møtte meg. Det var så mye liv! Siden ble det studier i økonomi ved handelshøgskolen i Bergen og masterstudier i Frankrike, men Røst forble Meløysunds jordbærsted. Hvorfor både jeg og Kjell Arne har blitt så forelsket i Røst? Ja, naturen er spektakulær. Hvis du er glad i vær, vind, fugl og fisk, så er det plassen å være. Men det er jo folket som er grunnen til at du kommer igjen og igjen, sier Meløysund. PEKER OPPOVER: Økonomisjef Kay Meløysund og rådmann Randi Gregersen har jobbet iherdig for å få økonomien i Røst kommune på rett kjøl. Det har gitt resultater. Dobbelt scoop 1. januar 2011: Randi Gregersen begynner i jobben som rådmann i Røst kommune samme dag som Røst blir innskrevet i ROBEK-registeret. Den morgenen Meløysund oppdager annonsen i Helgelands blad, har Røst kommune stått på RO- BEK-lista i ett og et halvt år. Omtrent like lenge har kommunen stått uten økonomisjef. Som en nødløsning har et konsulentselskap i Bodø holdt i regnskapene i perioden. Det var ingen heldig situasjon. Det er vanskelig å ha en økonomisjef som ikke er til stede i kommunen, sier Randi Gregersen. Da søknaden fra Meløysund og hans samboer tikket inn på kommunens e-post, ble det derfor stor jubel. Det er et scoop i en så liten kommune å få både økonomisjef og kommunelege, sier rådmannen. Hun sier at en av de største utfordringene for Røst er rekruttering. Dersom de har stillinger med krav til kompetanse, så får de noen som blir for en periode. De gir gjerne noe verdifullt til organisasjonen, men tar med seg kunnskapen når de forsvinner. Vi sitter ribbet tilbake. Vi merker tomrommet veldig godt, sier Gregersen. Annus horribilis Noe av bakgrunnen for at Røst ble registrert på ROBEK, er at kommunen hadde store merutgifter i forbindelse med utbygging av vannverk og miljøstasjon på tampen av 2000-tallet. Tidligere investeringer i for eksempel gang- og sykkelveier og nytt rådhus gir også høye rente- og avdragsutgifter i dag. Det er rett og slett handlet for mer enn man har i pengeboka, sier ordfører Tor Arne Andreassen, som representerer Arbeiderpartiet var annus horribilis for Røst kommune. Det endte med driftsunderskudd på 4,3 millioner, som utgjorde bortimot ti prosent av driftsbudsjettet for kommunen, sier økonomisjefen. Både i 2010 og 2011 pådro Røst seg ytterligere merforbruk. Samtidig ligger kommunen på gjeldstoppen i Norge og de må, i likhet med andre ROBEK-kommuner, ha Fylkesmannens tillatelse på alle lån og langsiktige avtaler. Hva det betyr i hverdagen? For eksempel at ordføreren må ringe rundt til alle i formannskapet for å få et vedtak på plass. Det må vi ha for at Fylkesmannen skal godkjenne at vi har reforhandlet en leieavtale på kontormaskiner, som gjør at vi kan spare kroner i året, sier Meløysund. FAKTA OM ROBEK ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Det er folket som er grunnen til at du kommer til Røst igjen og igjen. Kay Meløysund, økonomisjef i Røst kommune ROBEK ble opprettet 1. januar På dette tidspunktet var det 57 kommuner i registeret. Per 1. januar 2014 er 46 kommuner innmeldt. For kommuner som er oppført, skal fylkesmannen kontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. I hver tiende norske kommune kan ikke politikerne leie en bygning eller ta opp et lån uten at det blir godkjent av staten. Kommunespeilet No3. September

8 TEMA KOMMUNEØKONOMI TRYGG PLASS: Malin Lehn (15), Jens Stendahl Rohne (14), Lars Stendahl Rohne (11), Noah Torsteinsen (8 år) og Kristoffer Lehn (13) møtes for å spille fotball i ballbingen på Røst. Sårbart og tett I dag har den ferske økonomisjefen kjøpt hus på øya sammen med samboeren, som tar seg av hoftebrudd og utskrivning av penicillin på legekontoret. De har ikke angret på at de brant alle broer og bosatte seg på en øy langt uti havet, hundre kilometer fra fastlandet. Tidligere har jeg holdt meg på et strategisk nivå, men her må jeg gjøre alt. Det dreier seg om alt fra å legge langsiktige planer til å få unna bilag. Det er oppgaver både i bredden og dybden, fra det strategiske til det veldig operasjonelle. Det liker jeg godt. Jobben blir aldri kjedelig, sier han. Meløysund slår fast at en av fordelene ved å jobbe i en liten kommune er at de er effektive på samhandling. Økonomisjefen har Nav-kontoret tvers over gangen, lensmannen i kjelleren og legevakten på andre siden av veien. Vi kan tilpasse tjenesteproduksjonen ganske kjapt, fordi vi sitter med en unik oversikt, sier han. Unike utfordringer På grunn av øyas geografiske plassering langt ute i havgapet er det mye som koster. Bygningsarbeid koster flesk på grunn av transport. All søppel må fraktes til Bodø med ferje. I tillegg må kommunen opprettholde alle formalkrav og tjenester, i likhet med alle andre generalistkommuner, for alle sine 576 innbyggere. I realiteten må vi tilby alle kommunale tjenester til noe på størrelse med en middels stor boligblokk i Oslo. Kravene fra staten om hva slags oppgaver kommunene skal være i stand til I realiteten må vi tilby alle kommunale tjenester til noe på størrelse med en middels stor boligblokk i Oslo. Randi Gregersen, rådmann i Røst kommune å løse blir tøffere og tøffere, sier Randi Gregersen. Det blir krevende for oss når tilbudene vi skal gi blir formalisert. Vi kommer aldri til å ha en fast ansatt logoped på Røst for eksempel. Det betyr ikke at vi ikke tilbyr logopedtjenester, men vi skreddersyr tilbudet til forholdene her ute, legger Meløysund til. Utfordringene står i kø. I løpet av sommeren sviktet vannverket på øya. Kommunen har heller ikke nok egenkapital til å gå i gang med nye prosjekter, selv om skolen er falleferdig og sykehjemmet trenger utbygging. Og for første gang i historien har kommunen fått ressurskrevende brukere. Vi har ikke mulighet til å ta vare på brukerne i egen kommune, så det betyr at vi må kjøpe plass på en privat institusjon. Det er svimlende summer vi snakker om, sier Gregersen. På bedringens vei Økonomien begynner likevel så smått å komme seg på beina. Med innskrivingen i ROBEK har det skjedd en endring av tankesett og en erkjennelse av at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon. Røst kommune har lykkes med å dekke inn deler av kommunens merforbruk både i 2012 og Ifølge økonomiplanen skal de være i mål i løpet av Både økonomisjefen og rådmannen er enig om at det ikke hadde vært mulig uten et tett samarbeid med politikerne. Nå ser de lyst på fremtiden. Med den nye kommunereformen som banker på døra, så skjer det så mye spennende! Jeg vil si at jeg antakeligvis er en av de få rådmennene i landet som ønsker kommunereformen velkommen, sier Gregersen. Røst kommune sliter med å følge opp de 25 interkommunale samarbeidene de har med andre kommuner. Samtidig er det ikke bare å slå seg sammen med en eller flere kommuner når de ligger langt ute i havgapet. Derfor drømmer ordfører og rådmann om at kommunereformen skal gi rom for en egen ordning for kommuner uten fastlandsforbindelse. Håpet er at vi kan bestå som egen kommune, løse de oppgavene vi er i stand til på egenhånd og gjerne finne en annen kommune vi kan samarbeide med. Innvevd i samfunnet Dette er samfunn med mange sterke personligheter som markerer seg på ulikt vis. Alle vet hvem alle er, sier rådmannen. En konsekvens av å lede en kommune med så 8 Kommunespeilet No3. September 2014

9 TEMA KOMMUNEØKONOMI Deler erfaringer Gjennom ROBEK-nettverket kan kommuner gjenskape økonomisk handlefrihet. få innbyggere er at rådmannen og økonomisjefen må være svært bevisst på likebehandling. Røstsamfunnet er vant til at folk har mange hatter, legger Meløysund til. Begge er enig om at dugnadsånden og identiteten er ekstra sterk på Røst. Og at det er noe helt spesielt med folket her. Vi er veldig alene fordi vi ligger der vi ligger, men vi er samtidig veldig i lag. Folk på Røst stiller MED PÅ DUGNADEN: Rådmann Randi Gregersen og økonomisjef Kay Meløysund deltok i koret da Querinioperaen ble satt opp i august. opp for hverandre, sier Gregersen. Jeg tenkte at jeg skulle være her et år. Nå har jeg vært her i tre og et halvt år, og vet ikke helt om jeg noensinne klarer å reise igjen. Du blir så innvevd i samfunnet, sier hun. Det første ROBEK-nettverket ble startet som et pilotprosjekt for syv nordnorske kommuner i I dag er fem av de opprinnelige kommunene ute av lista, sier Jens-Einar Johansen. Han er seniorrådgiver i KS Nord-Norge og er ansvarlig for nettverkene. Da prosjektet startet hadde deltakerkommunene 65 millioner kroner i akkumulert underskudd. Ikke akkurat småpenger. Da prosjektet ble avsluttet var gjelden redusert med 12,7 millioner kroner. Gjennom effektiviseringsnettverkene får kommunene en arena for analyse av egen virksomhet. De får mulighet til å sammenlikne seg med andre og dele erfaringer, sier Johansen. KS bidrar blant annet ved å se på mulighetsområder for kutt, lage en økonomiplan og se på styringsverktøy. Hva virker? Gode økonomiske analyser basert på KOSTRA-tall Deltakelse fra politisk og administrativt nivå Å jobbe med styringssystemer og sette mål Tre på Røst Hva er ditt forhold til Røst? Hvordan vil du beskrive samfunnet og folket her? LISE KARI BERG (46) Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Jeg bor i Oslo, men jeg og samboeren min er på Røst så ofte vi kan. I år deltar jeg i operaforestillingen. For meg er Røstsamfunnet veldig inkluderende. Det er stor entusiasme og ingenting er umulig! TOR HALVORSEN (50) Kunstner, frisør og stylist. Jeg var her for første gang for seks år siden. Jeg ble betatt av vær, vind og folkevær. Har etablert et eget eventhus på Røst, som arrangerer alt fra homsefestival til maskeradeball. Her er det en utrolig frihet og 360 graders horisont. Jeg har fått en fantastisk mottakelse. Røstværingene er utrolig rause folk! TOR ARNE ANDREASSEN (61) Ordfører i Røst kommune Jeg er innflytter (fra Værøy) og kom til Røst i Jeg fant meg ei jente fra Røst, flyttet hit og har ikke angret. Røst er et trygt og godt sted å bo på. Alle kjenner alle både på godt og ondt. Folk på Røst er rause og inkluderende. Kommunespeilet No3. September

10 TEMA KOMMUNEØKONOMI Med klar Røst Røde tall til tross; dugnadsånden og samholdet er sterkt i den lille kommunen med rundt 500 innbyggere. Her «er alt mulig», selv å stable på bena en opera om tørrfisk! Foto: Siv Dolmen Tørrfisk. Tørrfisk. Av beste sort. Bank han, kok han, send han til eksport. Tørrfisk. Tørrfisk. Av prima kvaltiet. Da er det sunneste du et! Solen skinner. Myrullen danser i den svale vinden. Noen gammeldagse lavvoer står oppført like ved idrettshallen. Det er «piazzaen» på Røst. Det er søndag formiddag og i idrettshallen geleides 150 mennesker gjennom spelet om den venetianske handelsmannens farefulle reise for nesten seks hundre år tilbake. Synnøve Ellingsen ligner litt på en italiensk diva med store, svarte solbriller. Det er første gang hun skal se forestillingen, selv om hun har hatt en helt sentral rolle i Querinioperaen. Hun er nemlig operaens egen syerske og har hatt ansvar for alle kostymer. Det har vært utrolig arbeidskrevende, men artig! Det er en fantastisk dugnadsånd på Røst. Hele lokalsamfunnet har vært involvert på en eller annen måte. Jeg er utrolig stolt over at vi har fått dette til. Ellingsen har hatt ansvaret for å sy til sammen fire hundre enheter. Hun klemmer, vinker og hilser på alle. «Alle kjenner ho Synnøve!» Av prima kvalitet «Fra tredje februar til den 14. mai 1432 befant vi oss i paradisets første krets, til skam og skjensel for Italias riker.» Tørrfisk øyas hovednæring er den røde tråden i fortellingen. Den italienske handelsmannen Pietro Querini og mannskapet hans er på vei fra Kreta til Flandern da de møter på en voldsom storm. De kommer ut av kurs og driver i land på Sandøya utenfor Røst. Bare elleve menn overlever og blir tatt vare på av lokalbefolkningen. I Querinis skildringer står det skrevet om et gjestfritt folkeslag og «endeløse mengder med fisk». Querini og hans menn tok med seg tørrfisk tilbake til Venezia og slik startet en viktig OPERA TIL FOLKET: Handelsreisende Pedro Querinis farefulle reise og forlis på Røst i 1432 er utgangspunkt for operaoppsetningen på Røst. Hjellene med tørrfisk står sentralt i forestillingen. handelsvei for Røst, men også tette bånd til Italia. Sykler du forbi Røsts eneste butikk ut mot øya Glea, finner en et fiskevær ved samme navn. Her produseres tørrfisk av ypperste kvalitet, som havner på italienske middagsbord. Olaf Johan Pedersen junior er sjefen på Glea AS og tredje generasjon som driver verftet videre på Røst. Jeg syns det er artig med kombinasjonen av historie, det kommersielle og det kulturelle. Det er så mye følelser knyttet til tørrfisk. Jeg kunne aldri holdt på med fiskepinner, sier han. Pedersen junior hadde bodd og studert i Oslo i syv år da det plutselig dukket opp en ledig stilling ved det norske sjømannsråd i Milano, tilknyttet et prosjekt om tørrfisk. Her fikk han øynene opp for tørrfisken som luksusprodukt og det italienske språket. Han traff også ei jente, Susanne. De bor sammen på Røst i dag og har en datter på fire år. Det var Italia som brakte Pedersen tilbake til sine røtter og fiskeverftet på Røst. Identiteten knyttet til Querini og båndet til Italia er veldig sterkt blant røstværingene. Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått til en så stor dugnad rundt operaen uten, sier Pedersen. Vraker fisk Hos konkurrenten John Greger AS sitter Line 10 Kommunespeilet No3. September 2014

11 TEMA KOMMUNEØKONOMI Foto: Siv Dolmen Det er så mye følelser knyttet til tørrfisk. Jeg kunne aldri holdt på med fiskepinner. Olaf Johan Pedersen junior Evjen (28) i rosa kjeledress, svart topp og flette. Jobben hennes er å «vrake fisk». Hun sorterer tørrfisken etter kvalitet. Grovsorteringen skjer i klassene «prima» og «segundo», men alt som skal til Italia finsorteres etterpå, fordelt på 20 ulike sorter. Hvert år eksporteres rundt 380 tonn til Italia. Evjen har jobbet på John Greger de siste tolv årene. Med unntak av videregående i Bodø, har hun bodd hele livet sitt på Røst. Faren min er fisker. Jeg lærte å sløye fisk og skjære tunge når jeg bare var åtte år gammel, sier Evjen. Nå er de bare fire på jobb. I tillegg til Line Evjen, jobber Dennis Fagervik fra Røst og Robertas Sankalaskois og Asta Michailova fra Litauen på fiskemottaket. På vinteren koker det her. Da legger båtene til kaia med garnene fulle av torsk, hyse og breiflabb. Fisken blir sløyd og hengt til tørk på de mange hjellene på øya. Der henger den i fire måneder i sol og vind. Fisken må ha forskjellig vær for å få riktig kvalitet, forklarer Evjen. Det er ensformig jobb, men det må til, sier Evjen. Hun skulle egentlig aldri jobbe med fisk, men så fikk hun kjæreste og unger på øya. Lukten av tørrfisk sitter i Evjens arbeidsklær. Vi pleier å si at det lukter penger, sier hun og ler. Barna på bingen Jeg vil bare si at tørrfisk er sunt og godt, sier Noah Torsteinsen (8). Han har blå øyne og ganske nye fotballsko. Ballbingen ved skolen er Røst-barnas faste møtested. Her spiller de fotball, tøyser og leker med utsikt til havet på alle kanter. Det artigste med å bo på Røst er å være på skolen. Det beste jeg vet er svømming, sier han. Alle barna på Røst lærer å svømme allerede i første klasse. «Så lenge du kan svømme, så er du trygg på Røst», er rådmann Randi Gregersens mantra. Det er fint miljø å vokse opp her. Du kan sykle rundt øya på en time. Og menneskene her aksepterer alle. Jeg har fått mange nye venner, sier Malin Lehn. Hun er født i Fredrikstad, men flyttet til Røst med moren sin og småsøsknene sine for seks år siden. Nå blir hun snart 16 og skal begynne på videregående til høsten. Om ikke lenge må hun forlate familien og vennene sine på øya og flytte inn på hybel på Leknes. Lillebroren Kristoffer (13) gruer seg litt til Malin flytter. Det blir rart. Vi krangler en del, men vi passer på hverandre. Han er ikke like begeistret for det lille øysamfunnet: Jeg er en bygutt. Det er selvfølgelig deilig at fuglene synger om morgenen, men stort sett alt jeg liker å gjøre er i byen, sier han. Hvis han kunne velge, så skulle han ønske kommunen kunne bygge en ny skole. Den er skikkelig falleferdig og slitt. Ved veis ende Den siste operaforestillingen på Røst er over. På scenen glitrer initiativtaker og operasanger Hildegunn Pettersen, som selv vokste opp i kommunen, i rød drakt. Sammen med henne står profesjonelle operasangere side om side med lokalbefolkningen på Røst. Tårene trillet og mascaraen rant. Kostymeansvarlig Synnøve Ellingsen er i ekstase. Samme kveld venter en overraskelse: Hun overrekkes operaens hederspris. Og lokalsamfunnet skal hylle seg selv, se på hverandre og si: «Her på Røst er alt mulig». IDA G. SLETTEVOLL HAVETS GULL: Olaf Johan Pedersen junior er tredje generasjon som driver fiskeværet Glea videre på Røst. Han har tette bånd til Italia, både på den ene og den andre måten. Kommunespeilet No3. September

12 12 Kommunespeilet No3. September 2014

13 INTERVJUET Din tanke er fri Den nyetablerte tenketanken Agenda har ambisjoner om å trekke den politiske debatten i Norge et stykke til venstre. Leder Marte Gerhardsen må tåle høye forventninger, kritiske røster og noen friere. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Mange ble veldig sinte, sier Marte Gerhardsen. Hun referer til et av sine første utspill som Agenda-leder, da hun tok til orde for å vrake fagforeningenes vetorett i forhandlinger i arbeidslivet. Jeg mener at hvis det har blitt forhandlet lokalt og de har funnet en løsning som både arbeidsgiver og arbeidstaker synes er god, så blir det feil at sentrale organisasjoner skal gå inn og si nei til det. Den siste godkjenningen bør komme fra Arbeidstilsynet, som en nøytral part. Hun talte dermed LO midt imot, som betaler for tenketankens virksomhet sammen med milliardær Trond Mohn. Samtidig ble hun omfavnet av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet. Det var en litt klam omfavnelse. Dessuten tror jeg ikke vi er helt enige. Jeg mener en forutsetning for å gi ansvaret til Arbeidstilsynet er at det må være enighet lokalt. TRYGGE ARBEIDSTAKERE. Utgangspunktet for Gerhardsens utspill er at arbeidsmiljøloven fra 1977 er gjenstand for stor debatt og revidering i disse dager. Det er en utrolig viktig lov, som gjør at norsk arbeidsliv stort sett fungerer veldig bra og at folk føler trygghet i jobben sin. Norge er dessuten et produktivt land. Det tror jeg har med å gjøre at vi har selvstendige arbeidstakere, som tørr å ta avgjørelser og sier ifra. Arbeidsmiljøloven er et veldig godt verktøy, men det er klart at samfunnet har endret seg mye siden Vi må stadig vurdere om den fanger opp de viktigste problemstillingene og om det er noe vi må justere, sier hun. Gerhardsen understreker at hun mener arbeidsministerens forslag om å øke antallet midlertidige ansettelser er veldig uheldig. Det er jo en gave i norsk arbeidsliv at vi ikke er så opptatt av å bli likt av sjefen, sier hun. ATTRAKTIVE ARBEIDSPLASSER. Kommunesektoren står overfor formidable utfordringer når det gjelder rekruttering fremover. Stadig flere eldre krever flere ansatte i omsorgsyrker. Gerhardsen mener det er viktig at de offentlige arbeidsplassene er attraktive og tiltrekker seg flinke folk. Jeg opplever at offentlig sektor har noen utfordringer i forhold til manglende fleksibilitet. Det er mye måling og kontroll. En del erfarer at de må sette kunnskapen og kompetansen til side og fylle ut skjemaer i stedet. Det har jeg erfaring med fra DnB. Vi målte på så mange ting. Og så oppdaget vi at det ble så mange mål at det var vanskelig å fokusere på hva som var det viktigste, så da tok vi rett og slett vekk noen mål. Vi fikk gode resultater av det, sier hun. God ledelse handler om å få frem det beste i folka du har, mener Gerhardsen. Hun understreker at alle trenger å føle at de er med på noe, og vite at de gjør en forskjell og at de blir sett. Det er verdifullt å oppleve at man er en del av et fellesskap som gjør noe viktig. Her har jo offentlig sektor et kjempefortrinn. De gjør så mye viktig, det er så mye MARTE GERHARDSEN (42) Daglig leder i tankesmien Agenda. Hun jobbet tidligere i DnB fra , og var generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE Norge fra Fram til 2008 jobbet hun i Utenriksdepartementet ( ) etter å ha fullført Utenriksdepartementets aspirantkurs. På midten av 1990-tallet var hun leder for Oslo AUF. Kommunespeilet No3. September

14 INTERVJUET Vi må sikre at alle som bor her, uansett om bestemor er fra Drangedal eller Karachi, opplever Norge som sitt land. mening. Ledere i offentlig sektor har mulighet til å bygge stolthet rundt det viktige og samfunnsnyttige arbeidet de gjør, sier hun. Gerhardsen beskriver seg selv som en leder som er opptatt av å ansette folk som er flinkere enn seg selv. Og så gir hun sine medarbeidere mye ansvar. Min erfaring sier at hvis de føler eierskap til oppgaven, så leverer de så mye bedre. FORVENTNINGSPRESS. Det har ikke vært bare enkelt å gå fra jobben som bankdirektør til en tankesmie som så vidt har kommet seg på beina. Det har vært veldig spennende og utfordrende! Jeg kommer fra en jobb hvor jeg var leder for 850 ansatte og hadde et stort apparat rundt meg. Det var gode strukturer og alt var på stell. Og så kom jeg hit og startet helt fra scratch. Forventningene er formidable og Gerhardsen har måttet tåle mange kritiske røster. Kommentatorer hevder at «et Agenda ledet av landsfaderens barnebarn med to tidligere Dagsavisen-journalister i staben og med Geir Lippestad som styreleder vil slite med å bli oppfattet som uavhengig». Andre hevder at til tross for at Gerhardsen har gått ned i lønn, tjener hun for mye til å bidra til utjevningen de selv hevder samfunnet trenger. SENTRUMSORIENTERT OG SAMLENDE. Tankesmien Agenda beskriver seg selv som partipolitisk uavhengig, men verdimessig forankret i sentrum-venstre-siden i norsk poltikk. Agenda skal være en motvekt mot mektige Civita og lover friske tanker og ideer. Til forskjell fra forskningsinstitusjoner er tankesmiens oppgave og utforske en normativ retning. I motsetning til politiske partier kan de tenke mer langsiktig enn til neste valg. Det har vært et tomrom i debatten. Vi har Civita på høyresiden og Manifest et godt stykke til venstre. Agenda er opptatt av å gjøre en forskjell. «To add a value», som vi sier i næringslivet. Det skal være en merverdi at vi finnes. Jeg håper vi kan bidra til å trekke debatten litt mot venstre, sier hun. Enkelte frykter at stadig flere tankesmier kan føre til elitetenkning og utarming av demokratiet. Gerhardsen er ikke særlig bekymret. Det er partienes oppgave å være folkebevegelse. Som tankesmie skal vi være kunnskapsbasert og knytte oss opp mot akademia. Samtidig må vi hente input fra andre miljøer, som fagforeningene og miljøorganisasjonene. Gerhardsen ser frem til å utfordre Civita på noen av begrepene de bruker. Frihet for eksempel. Hva betyr egentlig det? Det handler om å skape et samfunn med muligheter for alle. Jeg vil si Lånekassen er en viktig frihetsreform, som gjorde det mulig å ta høyere utdanning. Det er mye mer grunnleggende og viktig enn at du kan handle klær på søndager, sier hun. ARVEN ETTER EINAR. Jeg har med meg mange viktige verdier fra familien min og bestefar. Vi diskuterte politikk rundt middagsbordet fra jeg var liten. Alle mine barndoms somre var jeg sammen med Einar på hytta på fjellet. Vi gikk flere turer sammen og mange ting han sa gjorde inntrykk på meg. Arven etter bestefar og landsfader Einar Gerhardsen har vært viktig for den ferske Agenda-lederen. Samtidig har Marte Gerhardsen hatt behov for å stå på egne bein. Hun har ikke drevet med politikk siden tyveårene og det har vært et bevisst valg. Jeg har nok vært opptatt av å jobbe på arenaer der navnet mitt ikke har vært så viktig. Da jeg jobbet i Jakarta, så var det ingen der som hadde hørt om Einar Gerhardsen. Hvis de hadde hørt om en nordmann, så var det Ole Gunnar Solskjær. Men nå er jeg over førti år og tryggere på meg selv, så nå kan jeg stå for noe eget. ET BREDERE VI. Gerhardsens engasjement startet med en fransk kampanje da hun var tolv-tretten år. Budskapet var «ikke mobb kameraten min». Siden hun den gang ble aktiv i SOS Rasisme og senere i AUF har hun vært brennende opptatt av kampen mot rasisme. Hun vokste selv opp på Stovner og da hun kom tilbake til sin gamle skole som lærervikar, var den helt forandret. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Vi må sikre at alle som bor her, uansett om bestemor er fra Drangedal eller Karachi, opplever Norge som sitt land. NOVA gjorde en undersøkelse som fant at over halvparten av innvandrerungdom følte seg mer som utlending enn norsk. Det er ganske skremmende. Vi må utvide det norske vi. Det blir utrolig viktig! Det flerkulturelle samfunnet står høyt på lista over temaer tenketanken mener er viktig akkurat nå. Men først og fremst er Gerhardsen stolt over at de har satt ulikhet på agendaen og at den franske samfunnsøkonomen Thomas Pikettys forskning er på alles lepper. Vi gjør en forskjell, konkluderer hun. 14 Kommunespeilet No3. September 2014

15 KS AKTUELT Ny KS-direktør på plass Jeg gleder meg til å treffe alle menneskene med stort engasjement på vegne av kommune-norge, sier Lasse Hansen (55). I juni tiltrådte han stillingen som ny administrerende direktør i KS. Lasse Hansen kommer fra Fredrikstad kommune, der han har vært rådmann de siste seks årene. Spennende tid Den nye KS-direktøren ser frem til å jobbe i en kompetanseorganisasjon med et bredt arbeidsfelt. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle menneskene som jobber i KS, men også å få en bredere kontaktflate med hele kommune-norge. Det er viktig å ha god kontakt med medlemmene, sier han. Hansen tar over roret i KS i en spennende tid. Han trekker frem kommunereformen som en prosess det blir særlig interessant å følge med på. Det blir en krevende prosess for en organisasjon som er politisk styrt slik som KS. Jeg er spent på hvor langt vi kommer, sier han. Kjenner kommunen godt Hansen har vært innom flere kommuner i sin yrkeskarriere. Bak seg har han blant annet erfaring som rådmann i Notodden, kommunalsjef for samfunns- og kulturutvikling i Porsgrunn kommune og som byingeniør i Skien kommune. Jeg har mer enn tjue års erfaring fra kommunesektoren. Som administrerende direktør i KS er det helt vesentlig at jeg kjenner virkeligheten der ute. Jeg har jobbet tett med kommunepolitikere i mange år, sier han. IDA G. SLETTEVOLL Lasse Hansen tiltrådte stillingen som ny KS-direktør midt i juni. Foto: Gerardo Poblete Inspirere til å innovere Mange kommuner har begynt å snakke om innovasjon. Derfor har KS utviklet et nytt innovasjonsverktøy for kommuner som ønsker å gå systematisk til verks. I neste nummer av Kommunespeilet kan du lese mer om hvordan verktøyet blir mottatt. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å teste SLIK. Verktøyet finner du på: ks.no/tema/innovasjon-og-forskning1/ Innovasjon/ (Illustrasjon: Nano Design) SLIK (Systematisk Ledelse av Innovasjon i kommunene) er et nettbasert verktøy som skal gi kunnskap og inspirasjon til å jobbe systematisk med innovasjon. Hva er god innovasjonsledelse? Hvordan skal politikerne og andre viktige aktører utøve sin rolle? Målgruppa er politikere og kommunale ledere, men alle kan la seg inspirere av verktøyet som verken krever innlogging eller koster noe å ta i bruk. Evnen til å lære avgjørende for innovasjon SLIK prøver å tilfredsstille de kommunene som er i startgropa, men de som har holdt på ei stund skal også finne noe, det er alltid noe å lære, sier Gustav Weiberg-Aurdal som har vært fagansvarlig i KS for verktøyet. - Evnen til å lære er en utrolig viktig del av en innovasjonskultur. Kommunene står overfor utfordringer, eller «floker», som ikke kan løses ved å jobbe på samme måte som før. Disse flokene er preget av å være komplekse, ved at verken årsak eller løsning nødvendigvis ligger i én sektor eller innenfor ett fagfelt, sier Weiberg-Aurdal. Innovasjon skiller seg fra vanlig utviklingsarbeid ved at en ikke vet hvordan løsningen vil se ut når en starter arbeidet. Må kjenne behovet Tidligere har vi tenkt at vi har kjent behovet godt nok til å gå i gang med å løse flokene våre på innovative måter. Nå ser vi at vi også må sette av tid til å lære hvordan kommunene og fylkeskommunene skal kjenne sitt eget behov, vi må kunne administrere vårt eget flokearbeid. Selv om kommunene er ulike med forskjellige floker, så tar SLIK for seg det som er universelt. Det som gjelder for de fleste er at det er atskillige muligheter som ikke blir utnyttet. Det er mange flere å spille på i kommunen enn det du tror, sier Weiberg-Aurdal. ANNA HOLM VÅGSLAND Kommunespeilet No3. September

16 LANDET RUNDT Med fokus på etikk Foto: Vestre Toten Kommune Å sette av tid til refleksjon er viktig for å mestre jobbhverdagen, sier omsorgssjef Randi Skare. I Vestre Toten kommune har etisk refleksjon og etisk kompetanseheving resultert i økt mestring i jobbhverdagen. Etikkprosjektet har vært godt forankret i organisasjonen, med egen styrings- og prosjektgruppe. Kommunen har sett at prosjektet resulterte i en større bevissthet rundt betydningen av etisk refleksjon som arbeidsmåte. Kommunen håper dette på sikt vil få innvirkning på sykefravær og arbeidsmiljø. Blant lederne har det blitt mer bevissthet rundt etisk refleksjon. Nå møtes avdelingslederne hver 14. dag til møter der de deler erfaringer og kunnskap. Etisk refleksjon som arbeidsmetode er blitt en del av IA-handlingsplanen for hele Vestre Toten kommune. Arbeidsmetoden skal, sammen med andre tiltak, bidra til økt mestring, høyere kvalitet og økt nærvær. Å sette av tid til refleksjon er viktig for å mestre jobbhverdagen. Store endringer som følge av samhandlingsreformen har gitt mange ansatte en bratt læringskurve, og for noen ble det tøft. Da ble det enda viktigere å bruke tid til refleksjon sammen med medarbeidere. Nærvær, mestring og trygghet på egen praksis henger sammen. Erkjennelse av refleksjon som kvalitets- og mestringsdriver, gjør at kommunen ønsker å sette dette i system for flere tjenesteområder, sier omsorgssjef Randi Skare. Kommunen har samarbeidet godt med de andre fem kommunene i Gjøvikregionen, samt Utviklingssenter for sykehjem i Oppland, i form av kurs og samlinger for veileder som en plattform for å dele de erfaringer kommunen har gjort seg. CHRISTINE NÆSS EVENSEN VESTRE TOTEN KOMMUNE Fylke: Oppland Ordfører: Leif Waarum (Ap) Folkemengde: Diplom til Arendal for bosetting Arendal kommune har mottatt Røde Kors Ungdoms inkluderingsdiplom for kommunens vedtak om å ta imot 200 flyktninger de neste to årene. ARENDAL KOMMUNE Fylke: Aust-Agder Ordfører: Einar Halvorsen (H) Folkemengde: Diplomet fikk de fordi de høynet sitt tidligere bosettingsvedtak om å ta imot 75 flyktninger hvert år. Det nye vedtaket innebærer å øke bosettingen i Arendal de neste to årene. Røde Kors Ungdom mener Arendal gjennom det nye bosettingsvedtaket er med på å snu en dårlig trend, der flyktninger må vente altfor lenge i mottak før de får en kommune å flytte til. Vi håper Arendals snuoperasjon kan inspirere andre kommuner til å gjøre det samme, særlig de som har vedtatt ikke å bosette noen flyktninger de kommende årene. Og at de gjorde det innen fristen for nyvurdering 1. september, sier Geir Barvik, direktør i IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Denne datoen fyller for øvrig introduksjonsordningen ti år. I den forbindelsen har IMDi spurt NAV, KS, NHO og Vox: Hvordan skal ordningen utvikles for å kunne takle dagens og fremtidige utfordringer? En av antagelsene er at skreddersøm øker kvaliteten på bosettingsarbeidet. For det ser ut til å være helt avgjørende at kommunene prioriterer å gi et tilpasset tilbud som tar høyde for flyktningenes forutsetninger, men også for arbeidsmarkedet lokalt. I alt klarte landets kommuner å bosette 402 personer bare i løpet av juli. Det er 22 % flere enn til samme tid i fjor. EVY HILLESTAD 16 Kommunespeilet No3. September 2014

17 LANDET RUNDT Kommunevisjon i sosiale medier RISSA KOMMUNE Rissa kommune har brukt sosiale medier aktivt i promotering av sin nye visjon: Jordnær lykke. Fylke: Sør-Trøndelag Ordfører: Ove Vollan (H) Folkemengde: 6646 De har fått en formidabel respons, og i august i år har antall bilder med #jordnærlykke passert Glansbildene fra Rissa gjør kommunen kjent. Utgangspunktet var en fotokonkurranse på Instagram for å fylle den nye visjonen med innhold. Resultatet av konkurransen er i tillegg til en fotobok, ikke minst gratis og ekte reklame for kommunen som ruller og går av seg selv. Hver dag lastes det opp et tyvetalls bilder med hashtagen #jordnærlykke. Rissa var, sammen med Sarpsborg og Kristiansund, på toppen av en rangering av Facebook-sider tidligere i år. Rangeringen var en del av KS sitt FoU-prosjekt «Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier», som viste at mange norske kommuner er bevisste og avanserte brukere av sosiale medier. Rapporten gir konkrete anbefalinger fra de beste kommunene om hvordan en kan ta i bruk sosiale medier innenfor omdømmebygging, innbyggerdialog og krise- og beredskapsarbeid. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR Hurum + Røyken = sant Foto: Hans-Petter Christensen Rådmann Georg Smedhus i Røyken er også engasjert som rådmann i Hurum. Langvarig kjæresteri har ført til at de to Buskerud-kommunene i løpet av kort tid har slått sammen sine administrative ressurser og fått en felles ledergruppe. Tidligere har disse kommunene «prøvd alt» når det gjelder tilnærming til kommunesammenslutning. De har både avholdt folkeavstemninger og foretatt utredninger om et mulig samarbeid. Det som fikk fart i prosessen nå, var at flere lederstillinger manglet særlig i den ene kommunen. Og da var veien kort for de to kreative ordførerne som gjerne ville prøve ut sine samarbeidsideer. Begge ordførerne fikk også med seg sine kommunestyrer på planen sin. Etter at Hurums rådmann tidlig i mai sa opp sin stilling, har det vært ført en intens politisk dialog i våre to kommuner for å se på mulighetene for et samarbeid på ledersiden, sier ordfører Monica Vee Bratlie i Hurum. I tillegg er også to stillinger i toppledelsen i kommunene, kommunalsjef for helse og omsorg i Hurum og plan- og byggesjef i Røyken, ledig. Dette har gitt oss rom for å tenke nytt og kreativt, fortsetter hun. Dette er ikke en kommunesammenslåing, fordi hver kommune vil fortsette å være selvstendige kommuner med egne planer, standarder og helt separat politisk styring - slik som i dag, sier Bratlie. Rådmann Georg Smedhus i Røyken er nå engasjert som rådmann i Hurum i 50 % stilling og 50 % stilling i Røyken mens nåværende kommunalsjef Egil Ramstad i Hurum går inn som assisterende rådmann i Hurum kommune. EVY HILLESTAD HURUM OG RØYKEN KOMMUNER Fylke: Buskerud Ordfører: Monica Vee Bratlie (H), Hurum, Rune Kjølstad (H), Røyken Folkemengde: 9330 (Hurum) (Røyken) Kommunespeilet No3. September

18 LANDET RUNDT FYLKESORDFØRER, AUST-AGDER Bjørgulv Sverdrup Lund er fylkesordfører i Aust-Agder. Han er opptatt av at regionen har mer å by på enn sommer og sol. For eksempel en stor stamme villrein. Hva er det beste med din fylkeskommune? Jeg er mest stolt av hva vi har fått til i den videregående skolen. Vi er på pallen i tilført læringsverdi, etter Oslo og Vest-Agder. Hva er den største utfordringen? Jeg mener at vi har et for smalt arbeidsliv, vi har rett og slett ikke en tilstrekkelig bredde. De fleste jobber innen leverandørvirksomhet og resten av næringslivet sliter med lav inntjening. Bedre levekår og likestilling er også viktige mål. Hvis du hadde penger til et godt formål i fylkeskommunen, hva ville det vært? Et viktig løft ville være å oppgradere lokale kulturhus. Tradisjonelle møteplasser som bibliotek bør digitaliseres og moderniseres. Spennende og funksjonelle møteplasser er viktigere enn noen gang og en viktig investering i folkehelsen. Hva vil du anbefale turister som besøker din fylkeskommune? Det er enkelt, jeg ville anbefalt å følge i villreinens fotspor. Jeg ville startet i Risør og tatt båt sørover langs uthavner med rik kulturhistorisk verdi. I Lillesand ville jeg pekt innover og fulgt Tovdalselva opp gjennom Birkenes sine stille bredder og prøvd meg på laksefiske. Derfra ville jeg fartet videre inn i innlandet og tatt et fjordcruise med dampbåten Bjoren på Byglandsfjorden. Etter cruiset ville jeg reist til Bygge og sett Europas sørligste villreinstamme på nært hold. Til slutt ville jeg overnattet på Bjåen fjellstove i trygg forvissning om at det ikke er mer å se i denne verden. Hva er det morsomste med å være fylkesordfører? Samspillet med ordførerne! Det aller morsomste er det felles arbeidet med å løfte vårt fylke for våre innbyggere. Det er et flott og givende arbeid. Hva er du mest stolt av å ha fått til? Perioden min startet med en krevende prosess der fire kommuner søkte om å flytte til Vest- Agder fylkeskommune. Jeg er stolt over at vi håndterte situasjonen respektfullt og at vi kom gjennom det på en god og tillitsfull måte. Ellers er jeg veldig fornøyd med at våre satsningsområder fikk gjennomslag i nasjonal transportplan. Hva motiverer deg? Når jeg får følelsen av å gjøre en forskjell. Å gjøre hverdagen bedre for innbyggerne er moro og motiverende. Som fylkesordfører har du spennet fra å være et talerør for de svake til også å legge til rette for næringslivet. Hva er vår tids største utfordring? Her er jeg ikke i tvil: Vi må gjøre grep i tide med hensyn til klima. Vi låner kloden av våre barn og kommende generasjoner. Jeg håper dette etter hvert blir enda tydeligere. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR BJØRGULV SVERDRUP LUND FYLKESORDFØRER AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Representant for Høyre Fylkesordfører fra 2011 Folkemengde: Kommunespeilet No3. September 2014

19 KOMMENTAR La kommunene finne nye løsninger TRUDE ANDRESEN, DIREKTØR FOR FORSKNING, INNOVASJON OG DIGITALISERING KS ønsker et tett samarbeid med regjeringen for å få etablert gode rammebetingelser for innovasjon i kommunal sektor KOMMUNENE MÅ ha frihet til å jakte på nye løsninger. Regjeringen har nedsatt en produktivitetskommisjon. Det mest produktivitetsfremmende som kan gjøres overfor kommunal sektor er å gi kommunene tillit og frihet. De kjenner utfordringene og dermed kan de også finne nye løsninger på dem. Kommunesektoren har ansvaret for samfunnets kjerneoppgaver. Den er effektiv, velfungerende og omstillingsdyktig, men møter i økende grad komplekse utfordringer som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For å møte utfordringene må det tenkes nytt om oppgaveløsing og arbeids- og samarbeidsformer i kommunene. Det må jobbes på nye måter på tvers av profesjoner, sektorer, forvaltningsnivåer og i samarbeid med næringsliv, frivillige og pårørende. KS lanserte i slutten av august verktøyet SLIK Systematisk ledelse av innovasjon i kommunesektoren. Slik håper vi å bidra til gode prosesser hos våre medlemmer. Historisk har kommunene alltid vært innovative. En begrenset statlig virksomhet ga muligheter for omfattende lokale initiativ. Kommunene har brukt dette handlingsrommet til å utvikle tjenester og finne nye løsninger på lokale problemer. Kommunesektorens mulighet for fleksibilitet i oppgaveløsningen er gradvis snevret inn. Handlingsrommet lokalt reduseres av rettighetsfesting, forskrifter og et stadig økende omfang av statlige retningslinjer og veiledere. Det er blitt vanskeligere å finne nye løsninger på lokale problemer. sektorer. Den nylig framlagte strategien Helse- Omsorg21 peker på dette. Frivillige organisasjoner, pårørende og næringslivet er også viktige samarbeidspartnere. Utfordringene i kommuner og fylkeskommuner går på tvers av sektorer og hører sjelden hjemme i bare en del av organisasjonen. KS ønsker derfor å få etablert en nasjonal rådgivnings- og risikoavlastningsordning for kommunal innovasjon, som del av et nasjonalt innovasjonssystem. Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppdrag å etablere et kompetansemiljø for innovasjon i stat og kommune. KS har uttrykt skepsis til at et direktorat uten kommunal kompetanse og «kommunalt mandat» skal ha denne rollen, men når det er sagt; KS samarbeider godt med Difi om oppdraget de har fått, slik at det skal bli best mulig for våre medlemmer. KS ønsker et tett samarbeid med regjeringen for å få etablert gode rammebetingelser for innovasjon i kommunal sektor. Vi må etablere ordninger som gjør modernisering til noe mer enn effektivisering og tidstyvjakt. Sammen kan vi legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner finner nye løsninger på kjente og framtidige problemer. For KS er det viktig at nasjonale tiltak legger til rette for innovasjonsprosesser på tvers av Kommunespeilet No3. September

20 Forskning og utredning Hverdagsrehabilitering en vinn-vinn-ordning Mange kommuner er i ferd med å endre praksis fra tradisjonell pleie- og omsorg, til det man kaller hverdagsrehabilitering. TEKST: MONICA WEGLING De viktigste tiltakene i hverdagsrehabilitering er tilrettelegging for at personer som ellers ville hatt stort behov for bistand i større grad mestrer daglige aktiviteter på egen hånd. Nils Erik Ness, nestleder i Norsk Ergoterapeutforbund og nestor i å fremme denne arbeidsformen i Norge, forteller at mye handler om å tenke annerledes. Skreddersydd opplegg Tradisjonelt gjøres oppgavene for brukerne, noe som dessverre samtidig passiviserer dem. Prinsippene omkring hverdagsrehabilitering er å spørre den enkelte bruker hva som er viktige aktiviteter i livet akkurat nå og deretter skreddersy et opplegg med trening og tilrettelegging. På den måten fremmer vi deltakelse og mestring på egen hånd, sier Ness. Denne måten å jobbe på kan bety større tidsbruk på kort sikt fordi det krever opplæring og tilrettelegging, og dermed også ekstra kostnader for den enkelte kommune. På lengre sikt vil det likevel gi bedre tilfredshet og funksjon for brukeren, samt lønne seg økonomisk for kommunen. Dette er utdypet i den nylig utkomne boka «Hverdagsrehabilitering» (Tuntland og Ness 2014). Boka inneholder mange eksempler fra norske kommuner. Når brukeren får opplæring i det han eller hun synes er viktig å gjøre, vil man kreve mindre bistand fra helsepersonell siden, og dermed har man spart ressurser. I tillegg gir det en god følelse hos den enkelte når man mestrer oppgavene selv fremfor å få hjelp, legger han til. Tenke helhetlig Konsulentselskapet Fürst & Høverstad har på oppdrag fra KS gjennomført en undersøkelse som ser på hvordan hverdagsrehabilitering foregår i norske kommuner. En av forfatterne av rapporten, Roland Fürst, forteller at det er viktig å tenke helhetlig for at målene for hverdagsrehabilitering skal nås. Også han understreker viktigheten av at flere samarbeider og er innstilt på å legge om arbeidsmetodene. En omlegging som hverdagsrehabilitering representerer for pleie- og omsorgstjenestene må ha god forankring i kommunens politiske og administrative ledelse. Omleggingen kan møte motstand, både blant ansatte, brukere og pårørende. Kommunens ledelse må derfor være konsolidert på at «det er dette vi vil satse på», sier han. Økt livskvalitet for brukerne og på sikt redusert ressursinnsats for kommunene er de primære målene for hverdagsrehabilitering. Mange kommuner har nådd disse målene, forteller Fürst. I tillegg viser litteraturen til at kommuner som har implementert metoden også får mer tilfredse medarbeidere som ikke ønsket å gå tilbake til den opprinnelige modellen. 20 Kommunespeilet No3. September 2014

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Innovasjon i kommunal sammenheng!

Innovasjon i kommunal sammenheng! Innovasjon i kommunal sammenheng! Bergen 29.april 2015 Rådgiver Gustav Weiberg-Aurdal Forskning, innovasjon og digitalisering Arbeidet med å løse flokene starter i dag Nei takk! Vi har ikke tid KS visjon:

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Mandal kommune. Brukerdialog i Mandal Alf Erik Andersen ordfører Vilhelm Lunde Holme rådgiver

Mandal kommune. Brukerdialog i Mandal Alf Erik Andersen ordfører Vilhelm Lunde Holme rådgiver Mandal kommune Brukerdialog i Mandal Alf Erik Andersen ordfører Vilhelm Lunde Holme rådgiver Mandal..soleklart! Norges sørligste by 15 600 innbyggere Ny kommune fra 2020 Mye på gang! Ny vei (E39) Fengsel

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Jeg studerer sykepleie tredje året og jeg var på utveksling i Østerrike i 3 måneder. Der hadde jeg hjemmesykepleiepraksis og fikk i tillegg være på ortopedisk

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Innovasjon i og med offentlig sektor. Nettverksamling Byregionprogrammet Tromsø, 4. oktober 2016 Henrik D. Finsrud Une Tangen KS

Innovasjon i og med offentlig sektor. Nettverksamling Byregionprogrammet Tromsø, 4. oktober 2016 Henrik D. Finsrud Une Tangen KS Innovasjon i og med offentlig sektor Nettverksamling Byregionprogrammet Tromsø, 4. oktober 2016 Henrik D. Finsrud Une Tangen KS Denne presentasjonen Hvordan henger innovasjon i kommunen sammen med næringsutvikling?

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Det kommunale * Jeg som fyller ut dette skjemaet er Rådmann/adm.sjef Informasjonsansvarlig/kommunikasjonsdirektør e.l. Ordfører Annet 2 * Hvilken administrativ struktur har kommunen? Resultatenhetsmodell/tonivåmodell

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg? Innovasjon det er vel bare tekniske duppeditter det Innovasjon har da ingenting med omsorg

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer)

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) 4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) Innspill fra Innbyggerdialog-gruppa Arbeidet med kommunerformen er en fin anledning til å styrke lokaldemokratiet og involvere innbyggerne i viktige prosesser og

Detaljer

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent

Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent Frequency Kommune Cumulative Askim 5 6,6 6,6 6,6 Halden 10 13,2 13,2 19,7 Eidsberg 8 10,5 10,5 30,3 Rygge 11 14,5 14,5 44,7 Hvaler 21 27,6 27,6 72,4 Moss 6 7,9 7,9 80,3 Sarpsborg 15 19,7 19,7 100,0 100,0

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling 11.05.2016 Marit Moe, daglig leder KS Nord-Trøndelag marit.moe@ks.no 95 22 24 25 Disposisjon KS kurs

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Astrologiske lykketreff Finn drømmepartneren din Janne Hansen: Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Schibsted Forlag AS, 2015 Elektronisk utgave 2015 Første versjon, 2015 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer