På rett vei KOMMUNEØKONOMI: De tok sjansen og søkte jobb som økonomisjef og rådmann i ROBEK-kommunen Røst. Nå er økonomien på bedringens vei.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På rett vei KOMMUNEØKONOMI: De tok sjansen og søkte jobb som økonomisjef og rådmann i ROBEK-kommunen Røst. Nå er økonomien på bedringens vei."

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No3. September 2014 KOMMUNEØKONOMI: På rett vei De tok sjansen og søkte jobb som økonomisjef og rådmann i ROBEK-kommunen Røst. Nå er økonomien på bedringens vei. Side 6-11

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 26/2014 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 6 Redaktør Sissel Ambjør Telefon: Rydder i røde tall Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll Telefon: Evy Hillestad Telefon: Monica Wegling, KS FoU Telefon: Grete Tjønneland, Kommuneforlaget Telefon: Ny KS-direktør på plass 15 Hverdagsrehabilitering 26 Relanserer styringssystemer Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS Telefon: Forsidebilde: Siv Dolmen Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt Kommuneforlaget: Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf Adresseendring for abonnenter meldes til: ISSN: Leder Aktuelt Kommuneøkonomi: Rydder i røde tall Med klar Røst Intervjuet: Din tanke er fri KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Hverdagsrehabilitering en vinn-vinn-ordning Kommuneforlaget: Relanserer styringssystemer KS Konsulent Kommunespeilet No3. September 2014

3 Den viktige dugnadsånden Tett samarbeid, kompetanse utenfra og en storstilt dugnadsånd gjør at Røst kommune er i ferd med å komme seg ut av en vanskelig økonomisk situasjon. I hver tiende norske kommune kan ikke politikerne leie en bygning eller ta opp lån uten at det blir godkjent av staten. Til sammen står 46 kommuner i dag på ROBEK, registeret over alle kommuner som har så store økonomiske problemer at de er satt under statens administrasjon. ÅRSAKENE ER SAMMENSATTE. Ikke alle kommunepolitikere har nok kompetanse på kommunale regnskaper og prinsipper for økonomistyring, viser en analyse Econ Poyry gjorde i Blant ROBEK-kommunene er det mange små kommuner. Generalistkommuneprinsippet tilsier at alle kommuner i Norge skal tilby de samme tjenester til sine innbyggere. Det er klart det er utfordrende for mange små kommuner, som strever med rekruttering generelt. De har få innbyggere å fordele utgiftene på, utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse og sliter ofte med fraflytting. RØST KOMMUNE LIGGER ISOLERT til ute i havgapet med i underkant av 600 innbyggere. Men selv om de er få og alene, tar de godt vare på hverandre og gir en varm velkomst til alle som kommer. I sommer ble det satt opp en storstilt operaforestilling for andre gang. Hele lokalbefolkningen bidro med et eller annet for å få det til. Røstværingene sydde kostymer, solgte billetter og sto på scenen. Det ble lagt ned mange timer med frivillig arbeid. Å FÅ ORDEN PÅ ØKONOMIEN er også et storstilt dugnadsprosjekt. Det krever at politikere, lokalbefolkningen og administrasjonen går sammen. Det betyr sparsommelighet og edruelighet over lengre tid. Det betyr at politikerne må tenke langsiktig og legge til side partipolitisk uenighet. Røst kommune er nå i ferd med å få orden på økonomien med en kvinnelig rådmann og ung økonomisjef i førersete. Det er en imponerende snuoperasjon de har hatt ansvar for som andre ROBEK-kommuner kan lære av. HISTORIEN OM RØST aktualiserer også et annet tema, som mange av våre medlemmer er opptatt av akkurat nå, nemlig kommunereformen. For mange vil si at løsningen på småkommuners økonomiske uføre er å slå seg sammen med andre kommuner. For øykommuner er det lettere sagt enn gjort. Nå står ordføreren i Røst i bresjen for å se på om det finnes en alternativ løsning for Røst og andre kommuner uten fastlandsforbindelse. Det blir spennende å følge med på! GUNN MARIT HELGESEN Styreleder Kommunespeilet No3. September

4 TALL OG FAKTA AKTUELT Antall sosialhjelpsmottakere økte med fem prosent fra 2012 til 2013, til personer I 2013 var det elever i videregående opplæring, en økning på fem prosent i løpet av de siste fire årene (SSB, kostra 2014). Cirka en tredel av alle sysselsatte jobber i dag i offentlig sektor, 48 % av kvinnene og 19 % av mennene. Kvinnene er i kommunene, mens mennene er nokså likt fordelt på stat og kommune (SSB). 5 % Helse i hver søster Det er ikke mye som skal til før barna får en veldig mye bedre skolehelsetjeneste, sier Liv Hauglin Kaasin, som ble kåret til årets helsesøster 2014 i Norge. Hun er fra Tokke kommune i Telemark, og har vært en aktiv deltaker i KS` pilotnettverk for helsesøstre. Barn og unge med god helse og utvikling er en gullgruve for kommunene. For å oppnå dette, er helsestasjon- og skolehelsetjenesten viktige medspillere i kommunen. De har tillit i befolkningen, men har et betydelig uutnyttet potensiale i organisasjonen. Derfor trenger denne tjenesten å utvikles, blant annet på styringsverktøy og dokumentasjon, sier Kaasin. En viktig del av pilotnettverket er å få fram bedre dokumentasjon; Hva får man igjen for de pengene, folkene og kompetansen kommunen bruker på dette arbeidet? Det har vært et krevende arbeid med stort engasjement og mye energi fra helsesøstre fra åtte av Telemarkskommunene. Resultatet av arbeidet er først og fremst økt kompetanse om egen virksomhet, bedre kjennskap og kontakt på tvers av kommunene, og ikke minst et viktig bidrag til KS. EVY HILLESTAD Foto: Siri Jensen av landets 428 kommuner har eiendomsskatt. Til tross for stor ideologisk motstand, har to av tre blå kommuner eiendomsskatt, det vil si 78 kommuner (SSB). Liv Hauglin Kaasin, som ble kåret til årets helsesøster 2014 i Norge, kommer fra Tokke kommune i Telemark. 90 % Nå er barn i barnehage. 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år har nå barnehageplass, nesten en femdobling siden 1980 (SSB). 4 Kommunespeilet No3. September 2014

5 Eksport av læringsnettverk til øst Effektiviseringsnettverksmetoden har vist seg å være et nyttig verktøy for kommuner i mange land. KS har nå eksportert dette verktøyet til Ukraina, Serbia, Polen og Latvia. Hvordan kan dette hjelpe oss? Vi trenger jo penger! Det er gjerne denne skepsisen metoden blir møtt med i begynnelsen. Det er mange fattige kommuner som sliter med å levere de tjenestene de har fått ansvaret for. Gjennom denne metoden får de muligheten til å løse dette ved å studere hva andre kommuner gjør, og hva innbyggerne synes om tjenesten. KS skreddersyr metoden til det aktuelle landet og dets egenart, men selve stammen er den samme som i Norge: Det handler om å analysere en kommunal tjeneste enda dypere; få muligheten til å sammenligne seg selv med andre kommuner, og, ikke minst, sammenligne med seg selv over tid, samt lære av hverandre. Kommunene får også økt kunnskap om styring gjennom analyser av data og bruk av brukerundersøkelser. I tillegg gir dette nettverksarbeidet de lokale kommuneorganisasjonene data som er viktige i dialogen med sentrale myndigheter. Det er disse organisasjonene som organiserer nettverkene, slik at arbeidet kan fortsette etter at prosjektperioden er over. EVY HILLESTAD Serbisk delegasjon på studietur til Gran kommune. Bildet viser Knut Magnar Lehre (ordfører i Gran) og Aleksandar Popovic (prosjektleder i kommuneorganisasjonen i Serbia). DEMOKRATIOPPLÆRING I SKOLEN I mai vedtok et enstemmig bystyre i Kristiansund et demokratiprogram for barn og unge. Programmet skal være et viktig verktøy for å sikre at FNs barnekonvensjon følges skikkelig i kommunen. Viktige satsingsområder i kommunene er demokratiopplæring i skolen og å gi barn muligheten til å si sin mening i saker «At som voluptatem angår dem og deres levevilkår. facest ullore nia. Hilissi quam as exero et aperfersped essit, ommodita volut eium dolorectae aut ent odio.» FLERE BARN UNDER OMSORG I løpet av de siste femti årene er antallet barn med barnevernstiltak ved utgangen av året mer enn seksdoblet, fra 6000 til Og antallet barn som i løpet av året mottar en eller annen form for tiltak, er enda høyere i Dette tilsvarer vel fire prosent av alle barn i alderen 0-17 år (SSB). LA EL-BILEN RÅDE Råde fikk i juni utlevert en el-varebil som første kommune i Østfold. Innkjøps- og eiendomssjef i Råde kommune, Arild Torp, forteller at Råde vil kjøre en grønn profil så langt det er mulig. Tiltaket ble igangsatt etter et overordnet krav fra ordføreren og politikere om at kommunen skal velge el-biler der det er mulig. Neste tiltak vil være å anskaffe el-biler i hjemmebaserte tjenester gjeldende fra MATHIAS AUGESTAD AMBJØR A-ORDNINGEN ER SNART KLAR ER DU? Mange kommuner er godt i gang med planleggingen allerede. Fra 2015 samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt. Én elektronisk melding vil erstatte fem skjemaer til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Les mer på altinn.no/a-ordningen Kommunespeilet No3. September

6 Når håpet er ute For to år siden hadde Røst så store utgifter at kommunen ble satt under statens administrasjon. Men en sterk dugnadsånd og kompetanse utenifra har gitt både økonomi og kulturliv et løft. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN 6 Kommunespeilet No3. September 2014

7 TEMA RØST Og her begynner vår kjærlighetshistorie. En annonse i Helgelands blad en vårdag i 2012: Røst kommune utlyser stillingene som økonomisjef og kommunelege for andre gang. Kay Meløysund møter blikket til samboer Kjell Arne Helgebostad ved frokostbordet i en leilighet i Trondheim: Er det mulig? Det hadde gått tretten år siden Meløysunds første møte med det lille øysamfunnet, da han fikk et års lærervikariat ved skolen. Det ble et fantastisk år. Jeg var totalt uforberedt på det samfunnet som møtte meg. Det var så mye liv! Siden ble det studier i økonomi ved handelshøgskolen i Bergen og masterstudier i Frankrike, men Røst forble Meløysunds jordbærsted. Hvorfor både jeg og Kjell Arne har blitt så forelsket i Røst? Ja, naturen er spektakulær. Hvis du er glad i vær, vind, fugl og fisk, så er det plassen å være. Men det er jo folket som er grunnen til at du kommer igjen og igjen, sier Meløysund. PEKER OPPOVER: Økonomisjef Kay Meløysund og rådmann Randi Gregersen har jobbet iherdig for å få økonomien i Røst kommune på rett kjøl. Det har gitt resultater. Dobbelt scoop 1. januar 2011: Randi Gregersen begynner i jobben som rådmann i Røst kommune samme dag som Røst blir innskrevet i ROBEK-registeret. Den morgenen Meløysund oppdager annonsen i Helgelands blad, har Røst kommune stått på RO- BEK-lista i ett og et halvt år. Omtrent like lenge har kommunen stått uten økonomisjef. Som en nødløsning har et konsulentselskap i Bodø holdt i regnskapene i perioden. Det var ingen heldig situasjon. Det er vanskelig å ha en økonomisjef som ikke er til stede i kommunen, sier Randi Gregersen. Da søknaden fra Meløysund og hans samboer tikket inn på kommunens e-post, ble det derfor stor jubel. Det er et scoop i en så liten kommune å få både økonomisjef og kommunelege, sier rådmannen. Hun sier at en av de største utfordringene for Røst er rekruttering. Dersom de har stillinger med krav til kompetanse, så får de noen som blir for en periode. De gir gjerne noe verdifullt til organisasjonen, men tar med seg kunnskapen når de forsvinner. Vi sitter ribbet tilbake. Vi merker tomrommet veldig godt, sier Gregersen. Annus horribilis Noe av bakgrunnen for at Røst ble registrert på ROBEK, er at kommunen hadde store merutgifter i forbindelse med utbygging av vannverk og miljøstasjon på tampen av 2000-tallet. Tidligere investeringer i for eksempel gang- og sykkelveier og nytt rådhus gir også høye rente- og avdragsutgifter i dag. Det er rett og slett handlet for mer enn man har i pengeboka, sier ordfører Tor Arne Andreassen, som representerer Arbeiderpartiet var annus horribilis for Røst kommune. Det endte med driftsunderskudd på 4,3 millioner, som utgjorde bortimot ti prosent av driftsbudsjettet for kommunen, sier økonomisjefen. Både i 2010 og 2011 pådro Røst seg ytterligere merforbruk. Samtidig ligger kommunen på gjeldstoppen i Norge og de må, i likhet med andre ROBEK-kommuner, ha Fylkesmannens tillatelse på alle lån og langsiktige avtaler. Hva det betyr i hverdagen? For eksempel at ordføreren må ringe rundt til alle i formannskapet for å få et vedtak på plass. Det må vi ha for at Fylkesmannen skal godkjenne at vi har reforhandlet en leieavtale på kontormaskiner, som gjør at vi kan spare kroner i året, sier Meløysund. FAKTA OM ROBEK ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Det er folket som er grunnen til at du kommer til Røst igjen og igjen. Kay Meløysund, økonomisjef i Røst kommune ROBEK ble opprettet 1. januar På dette tidspunktet var det 57 kommuner i registeret. Per 1. januar 2014 er 46 kommuner innmeldt. For kommuner som er oppført, skal fylkesmannen kontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. I hver tiende norske kommune kan ikke politikerne leie en bygning eller ta opp et lån uten at det blir godkjent av staten. Kommunespeilet No3. September

8 TEMA KOMMUNEØKONOMI TRYGG PLASS: Malin Lehn (15), Jens Stendahl Rohne (14), Lars Stendahl Rohne (11), Noah Torsteinsen (8 år) og Kristoffer Lehn (13) møtes for å spille fotball i ballbingen på Røst. Sårbart og tett I dag har den ferske økonomisjefen kjøpt hus på øya sammen med samboeren, som tar seg av hoftebrudd og utskrivning av penicillin på legekontoret. De har ikke angret på at de brant alle broer og bosatte seg på en øy langt uti havet, hundre kilometer fra fastlandet. Tidligere har jeg holdt meg på et strategisk nivå, men her må jeg gjøre alt. Det dreier seg om alt fra å legge langsiktige planer til å få unna bilag. Det er oppgaver både i bredden og dybden, fra det strategiske til det veldig operasjonelle. Det liker jeg godt. Jobben blir aldri kjedelig, sier han. Meløysund slår fast at en av fordelene ved å jobbe i en liten kommune er at de er effektive på samhandling. Økonomisjefen har Nav-kontoret tvers over gangen, lensmannen i kjelleren og legevakten på andre siden av veien. Vi kan tilpasse tjenesteproduksjonen ganske kjapt, fordi vi sitter med en unik oversikt, sier han. Unike utfordringer På grunn av øyas geografiske plassering langt ute i havgapet er det mye som koster. Bygningsarbeid koster flesk på grunn av transport. All søppel må fraktes til Bodø med ferje. I tillegg må kommunen opprettholde alle formalkrav og tjenester, i likhet med alle andre generalistkommuner, for alle sine 576 innbyggere. I realiteten må vi tilby alle kommunale tjenester til noe på størrelse med en middels stor boligblokk i Oslo. Kravene fra staten om hva slags oppgaver kommunene skal være i stand til I realiteten må vi tilby alle kommunale tjenester til noe på størrelse med en middels stor boligblokk i Oslo. Randi Gregersen, rådmann i Røst kommune å løse blir tøffere og tøffere, sier Randi Gregersen. Det blir krevende for oss når tilbudene vi skal gi blir formalisert. Vi kommer aldri til å ha en fast ansatt logoped på Røst for eksempel. Det betyr ikke at vi ikke tilbyr logopedtjenester, men vi skreddersyr tilbudet til forholdene her ute, legger Meløysund til. Utfordringene står i kø. I løpet av sommeren sviktet vannverket på øya. Kommunen har heller ikke nok egenkapital til å gå i gang med nye prosjekter, selv om skolen er falleferdig og sykehjemmet trenger utbygging. Og for første gang i historien har kommunen fått ressurskrevende brukere. Vi har ikke mulighet til å ta vare på brukerne i egen kommune, så det betyr at vi må kjøpe plass på en privat institusjon. Det er svimlende summer vi snakker om, sier Gregersen. På bedringens vei Økonomien begynner likevel så smått å komme seg på beina. Med innskrivingen i ROBEK har det skjedd en endring av tankesett og en erkjennelse av at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon. Røst kommune har lykkes med å dekke inn deler av kommunens merforbruk både i 2012 og Ifølge økonomiplanen skal de være i mål i løpet av Både økonomisjefen og rådmannen er enig om at det ikke hadde vært mulig uten et tett samarbeid med politikerne. Nå ser de lyst på fremtiden. Med den nye kommunereformen som banker på døra, så skjer det så mye spennende! Jeg vil si at jeg antakeligvis er en av de få rådmennene i landet som ønsker kommunereformen velkommen, sier Gregersen. Røst kommune sliter med å følge opp de 25 interkommunale samarbeidene de har med andre kommuner. Samtidig er det ikke bare å slå seg sammen med en eller flere kommuner når de ligger langt ute i havgapet. Derfor drømmer ordfører og rådmann om at kommunereformen skal gi rom for en egen ordning for kommuner uten fastlandsforbindelse. Håpet er at vi kan bestå som egen kommune, løse de oppgavene vi er i stand til på egenhånd og gjerne finne en annen kommune vi kan samarbeide med. Innvevd i samfunnet Dette er samfunn med mange sterke personligheter som markerer seg på ulikt vis. Alle vet hvem alle er, sier rådmannen. En konsekvens av å lede en kommune med så 8 Kommunespeilet No3. September 2014

9 TEMA KOMMUNEØKONOMI Deler erfaringer Gjennom ROBEK-nettverket kan kommuner gjenskape økonomisk handlefrihet. få innbyggere er at rådmannen og økonomisjefen må være svært bevisst på likebehandling. Røstsamfunnet er vant til at folk har mange hatter, legger Meløysund til. Begge er enig om at dugnadsånden og identiteten er ekstra sterk på Røst. Og at det er noe helt spesielt med folket her. Vi er veldig alene fordi vi ligger der vi ligger, men vi er samtidig veldig i lag. Folk på Røst stiller MED PÅ DUGNADEN: Rådmann Randi Gregersen og økonomisjef Kay Meløysund deltok i koret da Querinioperaen ble satt opp i august. opp for hverandre, sier Gregersen. Jeg tenkte at jeg skulle være her et år. Nå har jeg vært her i tre og et halvt år, og vet ikke helt om jeg noensinne klarer å reise igjen. Du blir så innvevd i samfunnet, sier hun. Det første ROBEK-nettverket ble startet som et pilotprosjekt for syv nordnorske kommuner i I dag er fem av de opprinnelige kommunene ute av lista, sier Jens-Einar Johansen. Han er seniorrådgiver i KS Nord-Norge og er ansvarlig for nettverkene. Da prosjektet startet hadde deltakerkommunene 65 millioner kroner i akkumulert underskudd. Ikke akkurat småpenger. Da prosjektet ble avsluttet var gjelden redusert med 12,7 millioner kroner. Gjennom effektiviseringsnettverkene får kommunene en arena for analyse av egen virksomhet. De får mulighet til å sammenlikne seg med andre og dele erfaringer, sier Johansen. KS bidrar blant annet ved å se på mulighetsområder for kutt, lage en økonomiplan og se på styringsverktøy. Hva virker? Gode økonomiske analyser basert på KOSTRA-tall Deltakelse fra politisk og administrativt nivå Å jobbe med styringssystemer og sette mål Tre på Røst Hva er ditt forhold til Røst? Hvordan vil du beskrive samfunnet og folket her? LISE KARI BERG (46) Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Jeg bor i Oslo, men jeg og samboeren min er på Røst så ofte vi kan. I år deltar jeg i operaforestillingen. For meg er Røstsamfunnet veldig inkluderende. Det er stor entusiasme og ingenting er umulig! TOR HALVORSEN (50) Kunstner, frisør og stylist. Jeg var her for første gang for seks år siden. Jeg ble betatt av vær, vind og folkevær. Har etablert et eget eventhus på Røst, som arrangerer alt fra homsefestival til maskeradeball. Her er det en utrolig frihet og 360 graders horisont. Jeg har fått en fantastisk mottakelse. Røstværingene er utrolig rause folk! TOR ARNE ANDREASSEN (61) Ordfører i Røst kommune Jeg er innflytter (fra Værøy) og kom til Røst i Jeg fant meg ei jente fra Røst, flyttet hit og har ikke angret. Røst er et trygt og godt sted å bo på. Alle kjenner alle både på godt og ondt. Folk på Røst er rause og inkluderende. Kommunespeilet No3. September

10 TEMA KOMMUNEØKONOMI Med klar Røst Røde tall til tross; dugnadsånden og samholdet er sterkt i den lille kommunen med rundt 500 innbyggere. Her «er alt mulig», selv å stable på bena en opera om tørrfisk! Foto: Siv Dolmen Tørrfisk. Tørrfisk. Av beste sort. Bank han, kok han, send han til eksport. Tørrfisk. Tørrfisk. Av prima kvaltiet. Da er det sunneste du et! Solen skinner. Myrullen danser i den svale vinden. Noen gammeldagse lavvoer står oppført like ved idrettshallen. Det er «piazzaen» på Røst. Det er søndag formiddag og i idrettshallen geleides 150 mennesker gjennom spelet om den venetianske handelsmannens farefulle reise for nesten seks hundre år tilbake. Synnøve Ellingsen ligner litt på en italiensk diva med store, svarte solbriller. Det er første gang hun skal se forestillingen, selv om hun har hatt en helt sentral rolle i Querinioperaen. Hun er nemlig operaens egen syerske og har hatt ansvar for alle kostymer. Det har vært utrolig arbeidskrevende, men artig! Det er en fantastisk dugnadsånd på Røst. Hele lokalsamfunnet har vært involvert på en eller annen måte. Jeg er utrolig stolt over at vi har fått dette til. Ellingsen har hatt ansvaret for å sy til sammen fire hundre enheter. Hun klemmer, vinker og hilser på alle. «Alle kjenner ho Synnøve!» Av prima kvalitet «Fra tredje februar til den 14. mai 1432 befant vi oss i paradisets første krets, til skam og skjensel for Italias riker.» Tørrfisk øyas hovednæring er den røde tråden i fortellingen. Den italienske handelsmannen Pietro Querini og mannskapet hans er på vei fra Kreta til Flandern da de møter på en voldsom storm. De kommer ut av kurs og driver i land på Sandøya utenfor Røst. Bare elleve menn overlever og blir tatt vare på av lokalbefolkningen. I Querinis skildringer står det skrevet om et gjestfritt folkeslag og «endeløse mengder med fisk». Querini og hans menn tok med seg tørrfisk tilbake til Venezia og slik startet en viktig OPERA TIL FOLKET: Handelsreisende Pedro Querinis farefulle reise og forlis på Røst i 1432 er utgangspunkt for operaoppsetningen på Røst. Hjellene med tørrfisk står sentralt i forestillingen. handelsvei for Røst, men også tette bånd til Italia. Sykler du forbi Røsts eneste butikk ut mot øya Glea, finner en et fiskevær ved samme navn. Her produseres tørrfisk av ypperste kvalitet, som havner på italienske middagsbord. Olaf Johan Pedersen junior er sjefen på Glea AS og tredje generasjon som driver verftet videre på Røst. Jeg syns det er artig med kombinasjonen av historie, det kommersielle og det kulturelle. Det er så mye følelser knyttet til tørrfisk. Jeg kunne aldri holdt på med fiskepinner, sier han. Pedersen junior hadde bodd og studert i Oslo i syv år da det plutselig dukket opp en ledig stilling ved det norske sjømannsråd i Milano, tilknyttet et prosjekt om tørrfisk. Her fikk han øynene opp for tørrfisken som luksusprodukt og det italienske språket. Han traff også ei jente, Susanne. De bor sammen på Røst i dag og har en datter på fire år. Det var Italia som brakte Pedersen tilbake til sine røtter og fiskeverftet på Røst. Identiteten knyttet til Querini og båndet til Italia er veldig sterkt blant røstværingene. Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått til en så stor dugnad rundt operaen uten, sier Pedersen. Vraker fisk Hos konkurrenten John Greger AS sitter Line 10 Kommunespeilet No3. September 2014

11 TEMA KOMMUNEØKONOMI Foto: Siv Dolmen Det er så mye følelser knyttet til tørrfisk. Jeg kunne aldri holdt på med fiskepinner. Olaf Johan Pedersen junior Evjen (28) i rosa kjeledress, svart topp og flette. Jobben hennes er å «vrake fisk». Hun sorterer tørrfisken etter kvalitet. Grovsorteringen skjer i klassene «prima» og «segundo», men alt som skal til Italia finsorteres etterpå, fordelt på 20 ulike sorter. Hvert år eksporteres rundt 380 tonn til Italia. Evjen har jobbet på John Greger de siste tolv årene. Med unntak av videregående i Bodø, har hun bodd hele livet sitt på Røst. Faren min er fisker. Jeg lærte å sløye fisk og skjære tunge når jeg bare var åtte år gammel, sier Evjen. Nå er de bare fire på jobb. I tillegg til Line Evjen, jobber Dennis Fagervik fra Røst og Robertas Sankalaskois og Asta Michailova fra Litauen på fiskemottaket. På vinteren koker det her. Da legger båtene til kaia med garnene fulle av torsk, hyse og breiflabb. Fisken blir sløyd og hengt til tørk på de mange hjellene på øya. Der henger den i fire måneder i sol og vind. Fisken må ha forskjellig vær for å få riktig kvalitet, forklarer Evjen. Det er ensformig jobb, men det må til, sier Evjen. Hun skulle egentlig aldri jobbe med fisk, men så fikk hun kjæreste og unger på øya. Lukten av tørrfisk sitter i Evjens arbeidsklær. Vi pleier å si at det lukter penger, sier hun og ler. Barna på bingen Jeg vil bare si at tørrfisk er sunt og godt, sier Noah Torsteinsen (8). Han har blå øyne og ganske nye fotballsko. Ballbingen ved skolen er Røst-barnas faste møtested. Her spiller de fotball, tøyser og leker med utsikt til havet på alle kanter. Det artigste med å bo på Røst er å være på skolen. Det beste jeg vet er svømming, sier han. Alle barna på Røst lærer å svømme allerede i første klasse. «Så lenge du kan svømme, så er du trygg på Røst», er rådmann Randi Gregersens mantra. Det er fint miljø å vokse opp her. Du kan sykle rundt øya på en time. Og menneskene her aksepterer alle. Jeg har fått mange nye venner, sier Malin Lehn. Hun er født i Fredrikstad, men flyttet til Røst med moren sin og småsøsknene sine for seks år siden. Nå blir hun snart 16 og skal begynne på videregående til høsten. Om ikke lenge må hun forlate familien og vennene sine på øya og flytte inn på hybel på Leknes. Lillebroren Kristoffer (13) gruer seg litt til Malin flytter. Det blir rart. Vi krangler en del, men vi passer på hverandre. Han er ikke like begeistret for det lille øysamfunnet: Jeg er en bygutt. Det er selvfølgelig deilig at fuglene synger om morgenen, men stort sett alt jeg liker å gjøre er i byen, sier han. Hvis han kunne velge, så skulle han ønske kommunen kunne bygge en ny skole. Den er skikkelig falleferdig og slitt. Ved veis ende Den siste operaforestillingen på Røst er over. På scenen glitrer initiativtaker og operasanger Hildegunn Pettersen, som selv vokste opp i kommunen, i rød drakt. Sammen med henne står profesjonelle operasangere side om side med lokalbefolkningen på Røst. Tårene trillet og mascaraen rant. Kostymeansvarlig Synnøve Ellingsen er i ekstase. Samme kveld venter en overraskelse: Hun overrekkes operaens hederspris. Og lokalsamfunnet skal hylle seg selv, se på hverandre og si: «Her på Røst er alt mulig». IDA G. SLETTEVOLL HAVETS GULL: Olaf Johan Pedersen junior er tredje generasjon som driver fiskeværet Glea videre på Røst. Han har tette bånd til Italia, både på den ene og den andre måten. Kommunespeilet No3. September

12 12 Kommunespeilet No3. September 2014

13 INTERVJUET Din tanke er fri Den nyetablerte tenketanken Agenda har ambisjoner om å trekke den politiske debatten i Norge et stykke til venstre. Leder Marte Gerhardsen må tåle høye forventninger, kritiske røster og noen friere. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Mange ble veldig sinte, sier Marte Gerhardsen. Hun referer til et av sine første utspill som Agenda-leder, da hun tok til orde for å vrake fagforeningenes vetorett i forhandlinger i arbeidslivet. Jeg mener at hvis det har blitt forhandlet lokalt og de har funnet en løsning som både arbeidsgiver og arbeidstaker synes er god, så blir det feil at sentrale organisasjoner skal gå inn og si nei til det. Den siste godkjenningen bør komme fra Arbeidstilsynet, som en nøytral part. Hun talte dermed LO midt imot, som betaler for tenketankens virksomhet sammen med milliardær Trond Mohn. Samtidig ble hun omfavnet av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet. Det var en litt klam omfavnelse. Dessuten tror jeg ikke vi er helt enige. Jeg mener en forutsetning for å gi ansvaret til Arbeidstilsynet er at det må være enighet lokalt. TRYGGE ARBEIDSTAKERE. Utgangspunktet for Gerhardsens utspill er at arbeidsmiljøloven fra 1977 er gjenstand for stor debatt og revidering i disse dager. Det er en utrolig viktig lov, som gjør at norsk arbeidsliv stort sett fungerer veldig bra og at folk føler trygghet i jobben sin. Norge er dessuten et produktivt land. Det tror jeg har med å gjøre at vi har selvstendige arbeidstakere, som tørr å ta avgjørelser og sier ifra. Arbeidsmiljøloven er et veldig godt verktøy, men det er klart at samfunnet har endret seg mye siden Vi må stadig vurdere om den fanger opp de viktigste problemstillingene og om det er noe vi må justere, sier hun. Gerhardsen understreker at hun mener arbeidsministerens forslag om å øke antallet midlertidige ansettelser er veldig uheldig. Det er jo en gave i norsk arbeidsliv at vi ikke er så opptatt av å bli likt av sjefen, sier hun. ATTRAKTIVE ARBEIDSPLASSER. Kommunesektoren står overfor formidable utfordringer når det gjelder rekruttering fremover. Stadig flere eldre krever flere ansatte i omsorgsyrker. Gerhardsen mener det er viktig at de offentlige arbeidsplassene er attraktive og tiltrekker seg flinke folk. Jeg opplever at offentlig sektor har noen utfordringer i forhold til manglende fleksibilitet. Det er mye måling og kontroll. En del erfarer at de må sette kunnskapen og kompetansen til side og fylle ut skjemaer i stedet. Det har jeg erfaring med fra DnB. Vi målte på så mange ting. Og så oppdaget vi at det ble så mange mål at det var vanskelig å fokusere på hva som var det viktigste, så da tok vi rett og slett vekk noen mål. Vi fikk gode resultater av det, sier hun. God ledelse handler om å få frem det beste i folka du har, mener Gerhardsen. Hun understreker at alle trenger å føle at de er med på noe, og vite at de gjør en forskjell og at de blir sett. Det er verdifullt å oppleve at man er en del av et fellesskap som gjør noe viktig. Her har jo offentlig sektor et kjempefortrinn. De gjør så mye viktig, det er så mye MARTE GERHARDSEN (42) Daglig leder i tankesmien Agenda. Hun jobbet tidligere i DnB fra , og var generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE Norge fra Fram til 2008 jobbet hun i Utenriksdepartementet ( ) etter å ha fullført Utenriksdepartementets aspirantkurs. På midten av 1990-tallet var hun leder for Oslo AUF. Kommunespeilet No3. September

14 INTERVJUET Vi må sikre at alle som bor her, uansett om bestemor er fra Drangedal eller Karachi, opplever Norge som sitt land. mening. Ledere i offentlig sektor har mulighet til å bygge stolthet rundt det viktige og samfunnsnyttige arbeidet de gjør, sier hun. Gerhardsen beskriver seg selv som en leder som er opptatt av å ansette folk som er flinkere enn seg selv. Og så gir hun sine medarbeidere mye ansvar. Min erfaring sier at hvis de føler eierskap til oppgaven, så leverer de så mye bedre. FORVENTNINGSPRESS. Det har ikke vært bare enkelt å gå fra jobben som bankdirektør til en tankesmie som så vidt har kommet seg på beina. Det har vært veldig spennende og utfordrende! Jeg kommer fra en jobb hvor jeg var leder for 850 ansatte og hadde et stort apparat rundt meg. Det var gode strukturer og alt var på stell. Og så kom jeg hit og startet helt fra scratch. Forventningene er formidable og Gerhardsen har måttet tåle mange kritiske røster. Kommentatorer hevder at «et Agenda ledet av landsfaderens barnebarn med to tidligere Dagsavisen-journalister i staben og med Geir Lippestad som styreleder vil slite med å bli oppfattet som uavhengig». Andre hevder at til tross for at Gerhardsen har gått ned i lønn, tjener hun for mye til å bidra til utjevningen de selv hevder samfunnet trenger. SENTRUMSORIENTERT OG SAMLENDE. Tankesmien Agenda beskriver seg selv som partipolitisk uavhengig, men verdimessig forankret i sentrum-venstre-siden i norsk poltikk. Agenda skal være en motvekt mot mektige Civita og lover friske tanker og ideer. Til forskjell fra forskningsinstitusjoner er tankesmiens oppgave og utforske en normativ retning. I motsetning til politiske partier kan de tenke mer langsiktig enn til neste valg. Det har vært et tomrom i debatten. Vi har Civita på høyresiden og Manifest et godt stykke til venstre. Agenda er opptatt av å gjøre en forskjell. «To add a value», som vi sier i næringslivet. Det skal være en merverdi at vi finnes. Jeg håper vi kan bidra til å trekke debatten litt mot venstre, sier hun. Enkelte frykter at stadig flere tankesmier kan føre til elitetenkning og utarming av demokratiet. Gerhardsen er ikke særlig bekymret. Det er partienes oppgave å være folkebevegelse. Som tankesmie skal vi være kunnskapsbasert og knytte oss opp mot akademia. Samtidig må vi hente input fra andre miljøer, som fagforeningene og miljøorganisasjonene. Gerhardsen ser frem til å utfordre Civita på noen av begrepene de bruker. Frihet for eksempel. Hva betyr egentlig det? Det handler om å skape et samfunn med muligheter for alle. Jeg vil si Lånekassen er en viktig frihetsreform, som gjorde det mulig å ta høyere utdanning. Det er mye mer grunnleggende og viktig enn at du kan handle klær på søndager, sier hun. ARVEN ETTER EINAR. Jeg har med meg mange viktige verdier fra familien min og bestefar. Vi diskuterte politikk rundt middagsbordet fra jeg var liten. Alle mine barndoms somre var jeg sammen med Einar på hytta på fjellet. Vi gikk flere turer sammen og mange ting han sa gjorde inntrykk på meg. Arven etter bestefar og landsfader Einar Gerhardsen har vært viktig for den ferske Agenda-lederen. Samtidig har Marte Gerhardsen hatt behov for å stå på egne bein. Hun har ikke drevet med politikk siden tyveårene og det har vært et bevisst valg. Jeg har nok vært opptatt av å jobbe på arenaer der navnet mitt ikke har vært så viktig. Da jeg jobbet i Jakarta, så var det ingen der som hadde hørt om Einar Gerhardsen. Hvis de hadde hørt om en nordmann, så var det Ole Gunnar Solskjær. Men nå er jeg over førti år og tryggere på meg selv, så nå kan jeg stå for noe eget. ET BREDERE VI. Gerhardsens engasjement startet med en fransk kampanje da hun var tolv-tretten år. Budskapet var «ikke mobb kameraten min». Siden hun den gang ble aktiv i SOS Rasisme og senere i AUF har hun vært brennende opptatt av kampen mot rasisme. Hun vokste selv opp på Stovner og da hun kom tilbake til sin gamle skole som lærervikar, var den helt forandret. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Vi må sikre at alle som bor her, uansett om bestemor er fra Drangedal eller Karachi, opplever Norge som sitt land. NOVA gjorde en undersøkelse som fant at over halvparten av innvandrerungdom følte seg mer som utlending enn norsk. Det er ganske skremmende. Vi må utvide det norske vi. Det blir utrolig viktig! Det flerkulturelle samfunnet står høyt på lista over temaer tenketanken mener er viktig akkurat nå. Men først og fremst er Gerhardsen stolt over at de har satt ulikhet på agendaen og at den franske samfunnsøkonomen Thomas Pikettys forskning er på alles lepper. Vi gjør en forskjell, konkluderer hun. 14 Kommunespeilet No3. September 2014

15 KS AKTUELT Ny KS-direktør på plass Jeg gleder meg til å treffe alle menneskene med stort engasjement på vegne av kommune-norge, sier Lasse Hansen (55). I juni tiltrådte han stillingen som ny administrerende direktør i KS. Lasse Hansen kommer fra Fredrikstad kommune, der han har vært rådmann de siste seks årene. Spennende tid Den nye KS-direktøren ser frem til å jobbe i en kompetanseorganisasjon med et bredt arbeidsfelt. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle menneskene som jobber i KS, men også å få en bredere kontaktflate med hele kommune-norge. Det er viktig å ha god kontakt med medlemmene, sier han. Hansen tar over roret i KS i en spennende tid. Han trekker frem kommunereformen som en prosess det blir særlig interessant å følge med på. Det blir en krevende prosess for en organisasjon som er politisk styrt slik som KS. Jeg er spent på hvor langt vi kommer, sier han. Kjenner kommunen godt Hansen har vært innom flere kommuner i sin yrkeskarriere. Bak seg har han blant annet erfaring som rådmann i Notodden, kommunalsjef for samfunns- og kulturutvikling i Porsgrunn kommune og som byingeniør i Skien kommune. Jeg har mer enn tjue års erfaring fra kommunesektoren. Som administrerende direktør i KS er det helt vesentlig at jeg kjenner virkeligheten der ute. Jeg har jobbet tett med kommunepolitikere i mange år, sier han. IDA G. SLETTEVOLL Lasse Hansen tiltrådte stillingen som ny KS-direktør midt i juni. Foto: Gerardo Poblete Inspirere til å innovere Mange kommuner har begynt å snakke om innovasjon. Derfor har KS utviklet et nytt innovasjonsverktøy for kommuner som ønsker å gå systematisk til verks. I neste nummer av Kommunespeilet kan du lese mer om hvordan verktøyet blir mottatt. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å teste SLIK. Verktøyet finner du på: ks.no/tema/innovasjon-og-forskning1/ Innovasjon/ (Illustrasjon: Nano Design) SLIK (Systematisk Ledelse av Innovasjon i kommunene) er et nettbasert verktøy som skal gi kunnskap og inspirasjon til å jobbe systematisk med innovasjon. Hva er god innovasjonsledelse? Hvordan skal politikerne og andre viktige aktører utøve sin rolle? Målgruppa er politikere og kommunale ledere, men alle kan la seg inspirere av verktøyet som verken krever innlogging eller koster noe å ta i bruk. Evnen til å lære avgjørende for innovasjon SLIK prøver å tilfredsstille de kommunene som er i startgropa, men de som har holdt på ei stund skal også finne noe, det er alltid noe å lære, sier Gustav Weiberg-Aurdal som har vært fagansvarlig i KS for verktøyet. - Evnen til å lære er en utrolig viktig del av en innovasjonskultur. Kommunene står overfor utfordringer, eller «floker», som ikke kan løses ved å jobbe på samme måte som før. Disse flokene er preget av å være komplekse, ved at verken årsak eller løsning nødvendigvis ligger i én sektor eller innenfor ett fagfelt, sier Weiberg-Aurdal. Innovasjon skiller seg fra vanlig utviklingsarbeid ved at en ikke vet hvordan løsningen vil se ut når en starter arbeidet. Må kjenne behovet Tidligere har vi tenkt at vi har kjent behovet godt nok til å gå i gang med å løse flokene våre på innovative måter. Nå ser vi at vi også må sette av tid til å lære hvordan kommunene og fylkeskommunene skal kjenne sitt eget behov, vi må kunne administrere vårt eget flokearbeid. Selv om kommunene er ulike med forskjellige floker, så tar SLIK for seg det som er universelt. Det som gjelder for de fleste er at det er atskillige muligheter som ikke blir utnyttet. Det er mange flere å spille på i kommunen enn det du tror, sier Weiberg-Aurdal. ANNA HOLM VÅGSLAND Kommunespeilet No3. September

16 LANDET RUNDT Med fokus på etikk Foto: Vestre Toten Kommune Å sette av tid til refleksjon er viktig for å mestre jobbhverdagen, sier omsorgssjef Randi Skare. I Vestre Toten kommune har etisk refleksjon og etisk kompetanseheving resultert i økt mestring i jobbhverdagen. Etikkprosjektet har vært godt forankret i organisasjonen, med egen styrings- og prosjektgruppe. Kommunen har sett at prosjektet resulterte i en større bevissthet rundt betydningen av etisk refleksjon som arbeidsmåte. Kommunen håper dette på sikt vil få innvirkning på sykefravær og arbeidsmiljø. Blant lederne har det blitt mer bevissthet rundt etisk refleksjon. Nå møtes avdelingslederne hver 14. dag til møter der de deler erfaringer og kunnskap. Etisk refleksjon som arbeidsmetode er blitt en del av IA-handlingsplanen for hele Vestre Toten kommune. Arbeidsmetoden skal, sammen med andre tiltak, bidra til økt mestring, høyere kvalitet og økt nærvær. Å sette av tid til refleksjon er viktig for å mestre jobbhverdagen. Store endringer som følge av samhandlingsreformen har gitt mange ansatte en bratt læringskurve, og for noen ble det tøft. Da ble det enda viktigere å bruke tid til refleksjon sammen med medarbeidere. Nærvær, mestring og trygghet på egen praksis henger sammen. Erkjennelse av refleksjon som kvalitets- og mestringsdriver, gjør at kommunen ønsker å sette dette i system for flere tjenesteområder, sier omsorgssjef Randi Skare. Kommunen har samarbeidet godt med de andre fem kommunene i Gjøvikregionen, samt Utviklingssenter for sykehjem i Oppland, i form av kurs og samlinger for veileder som en plattform for å dele de erfaringer kommunen har gjort seg. CHRISTINE NÆSS EVENSEN VESTRE TOTEN KOMMUNE Fylke: Oppland Ordfører: Leif Waarum (Ap) Folkemengde: Diplom til Arendal for bosetting Arendal kommune har mottatt Røde Kors Ungdoms inkluderingsdiplom for kommunens vedtak om å ta imot 200 flyktninger de neste to årene. ARENDAL KOMMUNE Fylke: Aust-Agder Ordfører: Einar Halvorsen (H) Folkemengde: Diplomet fikk de fordi de høynet sitt tidligere bosettingsvedtak om å ta imot 75 flyktninger hvert år. Det nye vedtaket innebærer å øke bosettingen i Arendal de neste to årene. Røde Kors Ungdom mener Arendal gjennom det nye bosettingsvedtaket er med på å snu en dårlig trend, der flyktninger må vente altfor lenge i mottak før de får en kommune å flytte til. Vi håper Arendals snuoperasjon kan inspirere andre kommuner til å gjøre det samme, særlig de som har vedtatt ikke å bosette noen flyktninger de kommende årene. Og at de gjorde det innen fristen for nyvurdering 1. september, sier Geir Barvik, direktør i IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Denne datoen fyller for øvrig introduksjonsordningen ti år. I den forbindelsen har IMDi spurt NAV, KS, NHO og Vox: Hvordan skal ordningen utvikles for å kunne takle dagens og fremtidige utfordringer? En av antagelsene er at skreddersøm øker kvaliteten på bosettingsarbeidet. For det ser ut til å være helt avgjørende at kommunene prioriterer å gi et tilpasset tilbud som tar høyde for flyktningenes forutsetninger, men også for arbeidsmarkedet lokalt. I alt klarte landets kommuner å bosette 402 personer bare i løpet av juli. Det er 22 % flere enn til samme tid i fjor. EVY HILLESTAD 16 Kommunespeilet No3. September 2014

17 LANDET RUNDT Kommunevisjon i sosiale medier RISSA KOMMUNE Rissa kommune har brukt sosiale medier aktivt i promotering av sin nye visjon: Jordnær lykke. Fylke: Sør-Trøndelag Ordfører: Ove Vollan (H) Folkemengde: 6646 De har fått en formidabel respons, og i august i år har antall bilder med #jordnærlykke passert Glansbildene fra Rissa gjør kommunen kjent. Utgangspunktet var en fotokonkurranse på Instagram for å fylle den nye visjonen med innhold. Resultatet av konkurransen er i tillegg til en fotobok, ikke minst gratis og ekte reklame for kommunen som ruller og går av seg selv. Hver dag lastes det opp et tyvetalls bilder med hashtagen #jordnærlykke. Rissa var, sammen med Sarpsborg og Kristiansund, på toppen av en rangering av Facebook-sider tidligere i år. Rangeringen var en del av KS sitt FoU-prosjekt «Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier», som viste at mange norske kommuner er bevisste og avanserte brukere av sosiale medier. Rapporten gir konkrete anbefalinger fra de beste kommunene om hvordan en kan ta i bruk sosiale medier innenfor omdømmebygging, innbyggerdialog og krise- og beredskapsarbeid. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR Hurum + Røyken = sant Foto: Hans-Petter Christensen Rådmann Georg Smedhus i Røyken er også engasjert som rådmann i Hurum. Langvarig kjæresteri har ført til at de to Buskerud-kommunene i løpet av kort tid har slått sammen sine administrative ressurser og fått en felles ledergruppe. Tidligere har disse kommunene «prøvd alt» når det gjelder tilnærming til kommunesammenslutning. De har både avholdt folkeavstemninger og foretatt utredninger om et mulig samarbeid. Det som fikk fart i prosessen nå, var at flere lederstillinger manglet særlig i den ene kommunen. Og da var veien kort for de to kreative ordførerne som gjerne ville prøve ut sine samarbeidsideer. Begge ordførerne fikk også med seg sine kommunestyrer på planen sin. Etter at Hurums rådmann tidlig i mai sa opp sin stilling, har det vært ført en intens politisk dialog i våre to kommuner for å se på mulighetene for et samarbeid på ledersiden, sier ordfører Monica Vee Bratlie i Hurum. I tillegg er også to stillinger i toppledelsen i kommunene, kommunalsjef for helse og omsorg i Hurum og plan- og byggesjef i Røyken, ledig. Dette har gitt oss rom for å tenke nytt og kreativt, fortsetter hun. Dette er ikke en kommunesammenslåing, fordi hver kommune vil fortsette å være selvstendige kommuner med egne planer, standarder og helt separat politisk styring - slik som i dag, sier Bratlie. Rådmann Georg Smedhus i Røyken er nå engasjert som rådmann i Hurum i 50 % stilling og 50 % stilling i Røyken mens nåværende kommunalsjef Egil Ramstad i Hurum går inn som assisterende rådmann i Hurum kommune. EVY HILLESTAD HURUM OG RØYKEN KOMMUNER Fylke: Buskerud Ordfører: Monica Vee Bratlie (H), Hurum, Rune Kjølstad (H), Røyken Folkemengde: 9330 (Hurum) (Røyken) Kommunespeilet No3. September

18 LANDET RUNDT FYLKESORDFØRER, AUST-AGDER Bjørgulv Sverdrup Lund er fylkesordfører i Aust-Agder. Han er opptatt av at regionen har mer å by på enn sommer og sol. For eksempel en stor stamme villrein. Hva er det beste med din fylkeskommune? Jeg er mest stolt av hva vi har fått til i den videregående skolen. Vi er på pallen i tilført læringsverdi, etter Oslo og Vest-Agder. Hva er den største utfordringen? Jeg mener at vi har et for smalt arbeidsliv, vi har rett og slett ikke en tilstrekkelig bredde. De fleste jobber innen leverandørvirksomhet og resten av næringslivet sliter med lav inntjening. Bedre levekår og likestilling er også viktige mål. Hvis du hadde penger til et godt formål i fylkeskommunen, hva ville det vært? Et viktig løft ville være å oppgradere lokale kulturhus. Tradisjonelle møteplasser som bibliotek bør digitaliseres og moderniseres. Spennende og funksjonelle møteplasser er viktigere enn noen gang og en viktig investering i folkehelsen. Hva vil du anbefale turister som besøker din fylkeskommune? Det er enkelt, jeg ville anbefalt å følge i villreinens fotspor. Jeg ville startet i Risør og tatt båt sørover langs uthavner med rik kulturhistorisk verdi. I Lillesand ville jeg pekt innover og fulgt Tovdalselva opp gjennom Birkenes sine stille bredder og prøvd meg på laksefiske. Derfra ville jeg fartet videre inn i innlandet og tatt et fjordcruise med dampbåten Bjoren på Byglandsfjorden. Etter cruiset ville jeg reist til Bygge og sett Europas sørligste villreinstamme på nært hold. Til slutt ville jeg overnattet på Bjåen fjellstove i trygg forvissning om at det ikke er mer å se i denne verden. Hva er det morsomste med å være fylkesordfører? Samspillet med ordførerne! Det aller morsomste er det felles arbeidet med å løfte vårt fylke for våre innbyggere. Det er et flott og givende arbeid. Hva er du mest stolt av å ha fått til? Perioden min startet med en krevende prosess der fire kommuner søkte om å flytte til Vest- Agder fylkeskommune. Jeg er stolt over at vi håndterte situasjonen respektfullt og at vi kom gjennom det på en god og tillitsfull måte. Ellers er jeg veldig fornøyd med at våre satsningsområder fikk gjennomslag i nasjonal transportplan. Hva motiverer deg? Når jeg får følelsen av å gjøre en forskjell. Å gjøre hverdagen bedre for innbyggerne er moro og motiverende. Som fylkesordfører har du spennet fra å være et talerør for de svake til også å legge til rette for næringslivet. Hva er vår tids største utfordring? Her er jeg ikke i tvil: Vi må gjøre grep i tide med hensyn til klima. Vi låner kloden av våre barn og kommende generasjoner. Jeg håper dette etter hvert blir enda tydeligere. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR BJØRGULV SVERDRUP LUND FYLKESORDFØRER AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Representant for Høyre Fylkesordfører fra 2011 Folkemengde: Kommunespeilet No3. September 2014

19 KOMMENTAR La kommunene finne nye løsninger TRUDE ANDRESEN, DIREKTØR FOR FORSKNING, INNOVASJON OG DIGITALISERING KS ønsker et tett samarbeid med regjeringen for å få etablert gode rammebetingelser for innovasjon i kommunal sektor KOMMUNENE MÅ ha frihet til å jakte på nye løsninger. Regjeringen har nedsatt en produktivitetskommisjon. Det mest produktivitetsfremmende som kan gjøres overfor kommunal sektor er å gi kommunene tillit og frihet. De kjenner utfordringene og dermed kan de også finne nye løsninger på dem. Kommunesektoren har ansvaret for samfunnets kjerneoppgaver. Den er effektiv, velfungerende og omstillingsdyktig, men møter i økende grad komplekse utfordringer som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For å møte utfordringene må det tenkes nytt om oppgaveløsing og arbeids- og samarbeidsformer i kommunene. Det må jobbes på nye måter på tvers av profesjoner, sektorer, forvaltningsnivåer og i samarbeid med næringsliv, frivillige og pårørende. KS lanserte i slutten av august verktøyet SLIK Systematisk ledelse av innovasjon i kommunesektoren. Slik håper vi å bidra til gode prosesser hos våre medlemmer. Historisk har kommunene alltid vært innovative. En begrenset statlig virksomhet ga muligheter for omfattende lokale initiativ. Kommunene har brukt dette handlingsrommet til å utvikle tjenester og finne nye løsninger på lokale problemer. Kommunesektorens mulighet for fleksibilitet i oppgaveløsningen er gradvis snevret inn. Handlingsrommet lokalt reduseres av rettighetsfesting, forskrifter og et stadig økende omfang av statlige retningslinjer og veiledere. Det er blitt vanskeligere å finne nye løsninger på lokale problemer. sektorer. Den nylig framlagte strategien Helse- Omsorg21 peker på dette. Frivillige organisasjoner, pårørende og næringslivet er også viktige samarbeidspartnere. Utfordringene i kommuner og fylkeskommuner går på tvers av sektorer og hører sjelden hjemme i bare en del av organisasjonen. KS ønsker derfor å få etablert en nasjonal rådgivnings- og risikoavlastningsordning for kommunal innovasjon, som del av et nasjonalt innovasjonssystem. Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppdrag å etablere et kompetansemiljø for innovasjon i stat og kommune. KS har uttrykt skepsis til at et direktorat uten kommunal kompetanse og «kommunalt mandat» skal ha denne rollen, men når det er sagt; KS samarbeider godt med Difi om oppdraget de har fått, slik at det skal bli best mulig for våre medlemmer. KS ønsker et tett samarbeid med regjeringen for å få etablert gode rammebetingelser for innovasjon i kommunal sektor. Vi må etablere ordninger som gjør modernisering til noe mer enn effektivisering og tidstyvjakt. Sammen kan vi legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner finner nye løsninger på kjente og framtidige problemer. For KS er det viktig at nasjonale tiltak legger til rette for innovasjonsprosesser på tvers av Kommunespeilet No3. September

20 Forskning og utredning Hverdagsrehabilitering en vinn-vinn-ordning Mange kommuner er i ferd med å endre praksis fra tradisjonell pleie- og omsorg, til det man kaller hverdagsrehabilitering. TEKST: MONICA WEGLING De viktigste tiltakene i hverdagsrehabilitering er tilrettelegging for at personer som ellers ville hatt stort behov for bistand i større grad mestrer daglige aktiviteter på egen hånd. Nils Erik Ness, nestleder i Norsk Ergoterapeutforbund og nestor i å fremme denne arbeidsformen i Norge, forteller at mye handler om å tenke annerledes. Skreddersydd opplegg Tradisjonelt gjøres oppgavene for brukerne, noe som dessverre samtidig passiviserer dem. Prinsippene omkring hverdagsrehabilitering er å spørre den enkelte bruker hva som er viktige aktiviteter i livet akkurat nå og deretter skreddersy et opplegg med trening og tilrettelegging. På den måten fremmer vi deltakelse og mestring på egen hånd, sier Ness. Denne måten å jobbe på kan bety større tidsbruk på kort sikt fordi det krever opplæring og tilrettelegging, og dermed også ekstra kostnader for den enkelte kommune. På lengre sikt vil det likevel gi bedre tilfredshet og funksjon for brukeren, samt lønne seg økonomisk for kommunen. Dette er utdypet i den nylig utkomne boka «Hverdagsrehabilitering» (Tuntland og Ness 2014). Boka inneholder mange eksempler fra norske kommuner. Når brukeren får opplæring i det han eller hun synes er viktig å gjøre, vil man kreve mindre bistand fra helsepersonell siden, og dermed har man spart ressurser. I tillegg gir det en god følelse hos den enkelte når man mestrer oppgavene selv fremfor å få hjelp, legger han til. Tenke helhetlig Konsulentselskapet Fürst & Høverstad har på oppdrag fra KS gjennomført en undersøkelse som ser på hvordan hverdagsrehabilitering foregår i norske kommuner. En av forfatterne av rapporten, Roland Fürst, forteller at det er viktig å tenke helhetlig for at målene for hverdagsrehabilitering skal nås. Også han understreker viktigheten av at flere samarbeider og er innstilt på å legge om arbeidsmetodene. En omlegging som hverdagsrehabilitering representerer for pleie- og omsorgstjenestene må ha god forankring i kommunens politiske og administrative ledelse. Omleggingen kan møte motstand, både blant ansatte, brukere og pårørende. Kommunens ledelse må derfor være konsolidert på at «det er dette vi vil satse på», sier han. Økt livskvalitet for brukerne og på sikt redusert ressursinnsats for kommunene er de primære målene for hverdagsrehabilitering. Mange kommuner har nådd disse målene, forteller Fürst. I tillegg viser litteraturen til at kommuner som har implementert metoden også får mer tilfredse medarbeidere som ikke ønsket å gå tilbake til den opprinnelige modellen. 20 Kommunespeilet No3. September 2014

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

valgprogram fræna arbeiderparti Kommunevalget 2015

valgprogram fræna arbeiderparti Kommunevalget 2015 økt satsing på skole og barnehage // alle barn skal få undervisning i skolebygg med god kvalitet økt kapasitet på hallplass for barn og unge // legge til rette for en trygg alderdom tilgjengelige boligtomter

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor

Innovasjon i kommunal sektor Innovasjon i kommunal sektor Kommuneøkonomikonferansen Fylkesmannen i Nordland 11. juni 2014 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik

Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik Referat fra inspirasjonsseminar i Lebesby og Gamvik Distriktssenteret hadde en hel dag i Kjøllefjord i sammenheng med inspirasjonsseminar for kommunene Lebesby og Gamvik. Det var Lebesby som hadde førstekontakten,

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Arena Helseinnovasjon

Arena Helseinnovasjon Arena Helseinnovasjon Helse og Lys Kunnskapen om hvordan lys påvirker menneskers helse skal utnyttes som konkurransefortrinn. Det rettes spesielt fokus på lysforhold for eldre og på arbeidsplasser. På

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Rapport Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering3. tertial 2016 1. oktober 2015-24. januar 2016 Besøk: Vogtsgate 17, Moss

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Referat: ØRU styremøte 30. oktober 2009 kl 09.00 13.30

Referat: ØRU styremøte 30. oktober 2009 kl 09.00 13.30 Referat: ØRU styremøte 30. oktober 2009 kl 09.00 13.30 Dagsorden: Sak nr. 99/09 Godkjenning av saksliste Sak nr. 100/09 Referat fra styremøte 25. sep 2009 Sak nr. 101/09 Referat rådmannsmøte 15. okt 2009

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Effektivisering og utvikling i kommunene

Effektivisering og utvikling i kommunene Effektivisering og utvikling i kommunene Fra «fem megatrender» til «oppdrag Hvaler»! Kommunene i et regionalt perspektiv! Hva er de viktige megatrendene vi må tenke på? Eksempelet Hvaler: Strategisk destinasjon,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS Innovasjonsarbeid i kommunen Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Utfordringsbildet Befolkningsvekst Aktivitetsvekst

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer