Bedre og smartere kalkyler med fremtidens BIM Av AS Bygganalyse

Transkript

1 Bedre og smartere kalkyler med fremtidens BIM Av AS Bygganalyse Innledning Arkitektens første tegningsstrek er som regel bundet i prosjekteiers strategi etter eksempelvis en tidligfasevurdering av ulike prosjektkonsepter. Det kan for eksempel være et kontorbygg med en gitt tomteplassering. Forutsatt at krav fra offentlige myndigheter er ivaretatt, vil arkitekten, i samråd med byggherre utarbeide grove skisser som angir byggets geometri. Viktige parametre som antall arbeidsplasser og erfaringer fra programmering av tilsvarende bygg, vil sette de første rammene for bygningens rom og struktur. I sum vil dette typisk utgjøre grunnlaget for et kostnadsestimat i en tidlig fase av et byggeprosjekt. Tidligere, før BIM ble et begrep i byggebransjen, ble underlaget for en kalkyle basert på håndskisser eller 2-D tegninger fra et CAD program. Slik fremstår også de fleste underlagene i dag, selv om de todimensjonale tegningene ofte er hentet ut fra en BIM modell. Dette medfører at mengdeberegning utgjør en betydelig del av kalkylearbeidet. Skriftlig og/eller muntlig kommunikasjon mellom byggherre, arkitekt, byggøkonom og andre rådgivere for å kartlegge standard, kvalitet, funksjonskrav, etc. er også viktige faktorer ved utarbeidelse av kalkyler. Dersom skisseprosjektet er utarbeidet ved bruk av BIM, er det nå mulig å implementere modellen direkte i et kalkyleverktøy som ISY Calcus. Dette kan A-10 gi et grovt prisestimat basert på bygningens geometriske nøkkeltall (les mer om dette i Del F) og mengder for de ulike elementene som bygningen består av. Det vil sannsynligvis være mange faktorer som ikke er vurdert eller endelig avklart. Eksempel på dette kan være andel glass i fasaden, type kledning på fasadene, type bæresystem og grid for dette, standard og kvaliteter på innvendige vegger osv. Fordelen med BIM vil således være at man raskere skal kunne vurdere kostnadskonsekvensen for ulike alternative utførelser, standarder og kvaliteter. BIM legger til rette for rasjonell og hurtig kommunikasjon mellom involverte aktører og er i stand til å eksportere mengder. Å utvikle, designe, prosjektere og bygge bygninger er en utfordrende og krevende oppgave. Dette gjelder også for utarbeidelse av kalkyler. Et godt kostnadsestimat for et prosjekt krever forståelse for hva som skal utføres, hvilke krav som stilles, nøyaktighet ved beregning av mengder og valg av kvaliteter, samt best mulig prisestimat på de elementene kalkylen består av. I tillegg til dette må en god kalkyle også kunne håndtere endringer i prosjektet og bør være sammenlignbar med tidligere utgaver av samme og/eller tilsvarende prosjekt. Denne artikkelen ser blant annet på hvilken betydning BIM har for utarbeidelse av kalkyler i dag, og hvilke muligheter som ligger i fremtiden. Roller

2 og prosesser i og ved bruk av BIM kartlegges, og betydningen av BIM, med dens styrker, svakheter, muligheter og trusler vurderes nærmere. Målsettingen må være at bruk av BIM skal gi bedre kalkyler og som smartere kan gjengi en bygnings geometri, standard og kvaliteter, samt ivareta endringer gjennom prosjektets ulike faser. Hva er BIM? Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er det fremste verktøyet vi har i dag for lagring og deling av digital informasjon om en bygning, og er et satsingsområde for mange private og offentlige byggherrer, rådgivere og entreprenører. Kort beskrevet er BIM en digital 3-D tegningsmodell bestående av objekter/elementer som inneholder informasjon og koding for et byggeprosjekt, dette kan være U-verdier, produkt-/materialbetegnelser, funksjonskrav, CO2, kostnader etc. Potensialet i BIM er godt kjent, men ikke fullt utnyttet. I tillegg til import av modeller til kalkyleprogrammer som ISY Calcus og ISY ByggOffice, er det nå også mulig å importere BIM modeller gjennom IFC (Industry Foundation Classes) formatet til NS3420 beskrivelsesprogram som ISY G-prog Beskrivelse. Potensielt sett åpner dette for muligheten for bedre kontroll av priser tilbudt av entreprenør, dersom en kalkyle består av samme elementer. Samtidig kan dette gi byggøkonomer en større og lettere tilgjengelig prisbank ved oppdatering og justering av priser. Mulighetene er mange, det arbeides derfor med utviklingen av dette, på tvers av næringen, i komiteer og gjennom brukerorganisasjonen BuildingSmart Norge. En av forutsetningene for at potensialet utnyttes fullt ut, er at informasjonen som lagres kan deles mellom alle aktørene i et prosjekt, uavhengig av hvilken programvare som benyttes. åpenbim er en betegnelse for dette, og er nødvendig for at en digital tegningsmodell skal kunne implementeres og benyttes som grunnlag for eksempelvis en kalkyle. Det er næringens felles ansvar å utvikle og forbedre verktøy og metoder som gir økt verdiskaping for alle ledd i en byggeprosess - dette innbefatter også aktører innen byggøkonomi. Roller og prosesser De vanligste rollene ved utarbeidelse av kalkyler i en tidlig fase vil typisk være byggherre, arkitekt og byggøkonom. Andre rådgivere som byggeteknikk, brann, VVS og elektro vil også kunne være viktige aktører. Hvilken rolle har disse, og hvordan bør aktørene opptre for å gjennomføre et godt samspill best mulig og med størst mulig verdiskapning for Figur 1. Roller og ansvar prosjektet? Det er viktig å merke seg at å definere roller, vil i denne sammenhengen, være avhengig av byggherrens organisasjon, og i hvilken grad den er bestiller av byggøkonomiske tjenester utenfor egen virksomhet. Byggherren skal utforme klare rammebetingelser, mål og krav for bygningen med bakgrunn i lover, A-11

3 regler og pålegg fra myndigheter. Byggherren og dens virksomhet bør ha god forståelse for hva BIM er, hvilke fordeler dette kan ha, og hvilke krav som bør stilles til de ulike rådgivere som er forespurt eller engasjert. Arkitekten skal gjennom BIM ivareta byggherrens krav og forventninger og sørge for at de løsninger, kvaliteter og standarder som ivaretar byggets visjon og idé er klart definert. Byggøkonomen skal gjennom åpenbim standarder, som for eksempel IFC, utarbeide kalkyler som er i tråd med arkitek-tens modell, og legge til rette for endringer etter innspill fra oppdragsgiver. Byggøkonomen skal også ivareta byggherrens økonomiske rammebetingelser (budsjett) og komme med forslag til løsninger som kan være økonomisk fordelaktige uten å forringe prosjektet som helhet. Ansvar for kontroll og kvalitetssikring av kalkylen ligger hos byggøkonomen. Slik BIM fungerer i dag, finnes det ikke et integrert kontrollsystem som forteller oss mulige feil eller mangler i inputgrunnlaget, ved for eksempel bruk av IFCstandarden Ei heller ivaretar dette en tilfredsstillende løsning i forhold til endringer, uten behov for manuell organisering og ajourføring i et kalkyleprogram som ISY Calcus. I arkitektens BIMmodell kan et innvendig vindu være plassert under laget dører, påforing på en betongvegg kan fremgå som en standard gipsvegg og inndelingen av fasadekledningen kan ha feil mengde. En del av feilkildene er som følge av ulik praksis hos arkitekter, for eksempel hvor nøye man er med å plassere objekter i CAD-systemet riktig, eller om en vegg er tegnet to ganger på samme sted etc. Et scenario kan være at en byggøkonom kontrollerer mengdene for en gitt fasadekledning som er eksportert fra BIM-modellen og oppdager at disse ikke er riktige. Samtidig virker antall kvadratmeter innervegg høyt i forhold til bygningens bruttoareal. Dette medfører usikkerhet i kalkylegrunnlaget for byggøkonomen, som i verste fall må forkaste BIM-modellen til fordel for tradisjonell mengdeberegning. På en annen side kan en BIM lettere synliggjøre utfordringer, feil og mangler ved en ren visuell gjennomgang av modellen. Dette gjelder spesielt prosjekter med komplisert geometri, som mange sprang, utkraginger, terreng-/nivåforskjeller etc. BIM er kreativt og fleksibelt. Verktøyet gir oss større frihet til å teste ulike konsepter, løsninger og alternativer enn tidligere. Dette skaper blant annet Figur 2. Ressursforbruk gjennom bruk av BIM rom for prosjekteier, som umiddelbart får redegjort hvilke muligheter som ligger i prosjektet. Dette kan være viktige forhold som byggrelaterte investeringer og drift av disse, samt overordnede aspekter knyttet til et reguleringsforslag (tomteutnyttelse, topografisk plassering, solforhold, byggehøyder etc.). I fremtidens BIM vil arkitekten trolig få et større ansvar for mengdene enn de har i dag. Utfordringene for arkitektene er, og vil være, at mye av tegningsarbeidet utføres i 3 dimensjoner. Dette gir klare gevinster som automatisk generering av snitt og fasader, men krever at kompliserte objekter A-12

4 som dører, vinduer og fasader må modelleres, ofte på nytt, dersom dette ikke finnes i arkitektens eksisterende objektbibliotek. Arkitekten vil i mange tilfeller forenkle og/eller redusere enkelte av objektene i sin modell, da det ikke har en spesiell verdi for virksomhetens arbeid, og at dette ofte ikke er et spesifikt krav til tegningsleveransen. I tillegg til dette er mange av dagens CAD-systemer som benytter BIM tilrettelagt slik at flere personer kan jobbe i samme modell samtidig. Fordelene med dette er åpenbare, men dette medfører også stort behov for samhandling og klare retningslinjer for prosjekteringen. Eksempelvis definering av objekter og plassering av disse. Utvilsomt en utfordrende oppgave for dagens rådgivende virksomheter. Det er i dag delte erfaringer med kalkyler basert på åpenbim. Den største problemstillingen er kan man stole på kalkylegrunnlaget? Har arkitekten hatt nok ressurser og god nok tid til BIM-modellen, og hvordan vet man at de objekter som er definert stemmer overens med de tanker, visjoner og ideer arkitekten har, samt tilfredsstiller ulike funksjonskrav som stilles til en bygning? Som følge av prosjekteringsgruppens utfordringer ved bruk av BIM, samt koordinering og standardisering av formatet, er resultatet at ressursforbruket øker, ofte gjennom alle prosjektets faser. Ideelt sett vil en ønskelig konsekvens ved bruk av BIM være å utarbeide modeller, i tidligfasen av prosjekt, på en slik måte at ressursbehovet i detaljeringsfasen reduseres. Dette er viktig fordi nytteverdien er størst i en tidlig fase av prosjektet, ettersom det er i dette stadiet påvirkningsgraden er størst, og kostnadskonsekvensen ved endringer er minst. Dette er også omtalt nærmere under avsnittet Kalkyle og påvirkning på side A-24 i prisboken. Som figur 2 illustrerer, er imidlertid en vanlig konsekvens at de ekstra ressurser som legges i BIM tidlig, ikke skaper en gevinst sent i prosjektet. Indre faktorer Styrker Fremtidsrettet verktøy Raskere og med større frihet kunne identifisere muligheter i prosjektet Enklere å kartlegge feil og mangler Gjenbruk av referanseprosjekter gjennom Best Practice tankegang Automatisk generering av perspektiver, snitt, fasader, skjemategninger etc. Legger til rette for designvisualisering Simultanarbeid i samme modell med mulighet for prosjektadministrator Visuell fremvisning i alle stadier Synliggjøring av utfordringer og muligheter mht. prosjektering av teknikk Bruk av BIM i dag Flere av forholdene ved bruk av BIM i dag er allerede omtalt i artikkelen. Ved å bruke en tilnærming basert på SWOT-analyse er det videre forsøkt å systematisere og kartlegge de styrker, svakheter, muligheter og trusler som mer eller mindre er gjeldende ved bruk av BIM i dag. Svakheter Ikke avdekkede og uklare grensesnitt Usystematisk arbeid i BIM-modellen Mangel på standardiserte objektbiblioteker Høyt ressursforbruk i forhold til virkningsgrad Maktskifte i prosjektet avansert BIMprosjektering er ofte en barriere for seniorrådgivere - mindre delaktige i BIM-prosjekteringen enn tidligere faser (mangel på kompetanse i BIM-prosjektering) Større fokus på tekniske løsninger enn arkitektur og design Økt kompleksitet i prosjekteringen. Vanskeligere å skissere tanker og visjoner i BIM enn tradisjonell 2D prosjektering Unødvendig komplekst anbudsgrunnlag Manglende BIM-kompetanse SWOT-analyse: bruk av BIM i dag Avhengighet av nøkkelpersoner i prosjektet A-13

5 BIM fremover Utfordringene diskutert ovenfor er kjent, og flere forum, grupper og organisasjoner arbeider med disse problemstillingene. Ytre faktorer Muligheter Eksport av mengder til bruk i kalkyler eller anbudsgrunnlag Benytte datainput fra BIM-modell til vurdering av livsløpskostnader Større fleksibilitet mht. vurdering av kvalitet, standard, løsninger etc. Raskere benchmarking Høyere virkningsgrad på investeringen, raskere og bedre prosjektering, bedre anbudsgrunnlag etc. Informasjonsdeling på tvers av næringen til bruk i BIM-prosjektering (maler, objekter etc.) Utvikling av nye åpenbim-formater Bedre prosjektering ved tettere samarbeid. Bygge modellen sammen. Trusler Mangel på- og/eller for komplekse kodesystem Entreprenøren kan pulverisere BIM-modellen (hente mengder etc.) Store datamengder Avvik i mengder mellom ulike systemer Pålagt bruk av BIM der dette ikke er egnet, som for eksempel ved ombyggingsprosjekter Oppdragsgivere ønsker raskere resultat større press på prosjekteringsgruppen Mindre rom for arkitektoniske grep som følge av økt fokus på tekniske installasjoner Programvarehusene får økt makt SWOT-analyse: bruk av BIM i dag Eierskap og Jus rettslige tvister En norsk standard er under arbeid En viktig suksessfaktor er å standardisere arbeidet som utføres gjennom BIM, og som ivaretar norske lover, regler og krav til bygninger i et åpent system. En slik standard er under utarbeidelse (NS 8360). Komiteen arbeider med system og struktur som sørger for at viktig informasjon, som bygningsdel, fag, U-verdi, lyd-/brannklasse og hvilke sjikt en vegg består av, blir håndtert riktig i BIM-modellen. Dette medfører at arkitekten må ta bevisste valg i prosjekteringen, allerede i skisse-/forprosjektet. Det vil gi et tydeligere og bedre kalkylegrunnlag som videre gir de ulike aktørene et bedre beslutningsgrunnlag tidlig i prosessen. Medfører dette at arbeidet for en byggøkonom blir enklere og av mindre omfang? I de aller fleste tilfeller vil svaret på dette være nei. Kvalitetssikring og oppfølging av bygningsfysiske-, funksjonelle- og andre viktige og relevante krav, skal fortsatt være en viktig del av byggøkonomens oppgaver ved utarbeidelse av kalkyler. En ny åpen standard vil sannsynligvis gjøre det A-14

6 lettere å identifisere hvor skoen trykker, og forenkler kommunikasjonen mellom partene i prosjektet. Utarbeidelse av kalkyler kan, dersom forholdene er lagt til rette, utføres raskere. Som resultat gir dette rom for tettere og hyppigere kostnadsoppfølging, og en større trygghet for både byggherre og rådgivende konsulenter. Element-tankegang og implementering av objekter med blant annet funksjon- og ytelseskrav kan bli en viktig del av fremtidens BIM. Byggherren kan, avhengig av entreprisestrategi og hvilken fase prosjektet er i, få et mer korrekt prisbilde før viktige beslutninger tas. Arkitektkonkurranser Arkitektkonkurranser er et godt eksempel på dette. Ofte er prosjektene vagt definert når det gjelder standard og kvalitet, og det er utfordrende for både byggherre og byggøkonom å skille de ulike forslagene fra hverandre med hensyn til dette. Nevnte standard kan bidra til å redusere slike usikkerheter. Dette gjelder ikke bare byggekostnader, men også andre viktige parametere som klima/miljø og FDV. Standarden vil også redusere ressursbruken ved prosjektering av hyllevare - objekter. Fra BIM gjorde sin entré rundt årtusenskiftet, har ett viktig salgsargument vært økt produksjonseffektivitet og bedre prosjektering. Det at vi ofte ser økt ressursforbruk som følge av bruk av BIM, er blitt en akilleshæl for BIM-verktøy generelt og for rådgiverbransjen spesielt. De fleste prosjekteiere forventer mer bang for the buck ved bruk av BIM, og det er i bransjens interesse å etterstrebe dette. Bygge modellen sammen Større samhandling og tettere samarbeid mellom de ulike rådgiverdisiplinene vil danne grunnlag for bedre prosjekter og senere referanseprosjekter. Oppfordringen blir å bygge modellen sammen, med fokus på Best Practice blant alle involverte aktører. Gode referanser, som komplette BIMmodeller, hele etasjer eller objekter må utnyttes til det fulle, og om mulig deles med andre, både samarbeidspartnere og konkurrenter. Høy BIMkompetanse er ikke nødvendigvis sammenfallende med god arkitektur, smart og fleksibel design og så videre, men økt kompetanse og bedre erfaringsdatabaser kan legge til rette for omfordeling og reduksjon av ressursforbruket i prosjekter. A-15

7 Det er stor grunn til å tro at utvikling og konkretisering av bruken av BIM vil ha stor nytteverdi for fremtidens prosjekter. Bedre konkurransegrunnlag, større felles forståelse og tettere samarbeid vil kunne gi færre endringer, feil og mangler til riktig pris, både for byggherre og entreprenør. Mulighetene og friheten BIM gir oss fordrer for at prosjektene blir bedre og i større grad mer levedyktige enn tidligere. Kompetansebygging blant arkitekter gjennom deling av objektbiblioteker kan også øke standardiseringen og gi gjentakelseseffekter, uten at dette går på bekostning av god arkitektur, både for omgivelsene og brukere. spesielt, både programutvikling og bruk, - vil forståelse, interesse og vilje til å investere tid og ressurser i åpenbim-formater være avgjørende for å kunne utarbeide best mulige kalkyler fremover. Utviklere av BIM-programvare er også en viktig aktør for videre utvikling, hvor det blant annet bør settes fokus på hvordan programmene beregner mengder, slik at brukerne har best mulig kjennskap til tallmaterialet i BIM-modellen. Således bør ulike BIM-programmer ha like beregningsmetoder, da mengdeunderlaget til en viss grad vil være et resultat av hvilke tegningsverktøy som er benyttet. Potensiale for et løft Arbeidet med ny BIM-standard vil kreve solid innsats fra alle involverte parter i tiden fremover. Suksessfull implementering og utnyttelse av BIM i ulike prosesser og faser, har potensialet til å kunne gi norsk byggebransje et solid løft. For alle som arbeider med byggøkonomi generelt og kalkyler A-16

8 A-17