32 m a g a s i n e t t e k n a

Transkript

1 I våres ble Arne Helge Andersen (28) og Christopher Rolsdorph (35) tatt ut til landslaget i fallskjermhopping. Dermed er fem av de 11 hopperne på landslaget sivilingeniører. Vi møtte dem på Ekstremsportveko på Voss. T e k s t: A n d e r s W i i k F o t o : A n d e r s W i i k, M a r i u s S o t b e r g, A l e k s a n d e r P e d e r s e n, K r i s t i n K a r t h u m H a n s e n Foto: Marius Sotberg 32 m a g a s i n e t t e k n a

2 Se opp Sivilingeniører i fritt fall m a g a s i n e t t e k n a 33

3 James Bond go home: Bent Onshus og Derek Broughton i gang med sine selvkomponerte Freefly-runder. (Foto: Marius Sotberg) Folk er veldig ærlige når de står Sammensveiset gjeng: Landslagets fem sivilingeniører foran flyet som gjør det hele mulig. F.v. Kristin Karthum Hansen, Christopher Rolsdorph, Arne Helge Andersen, Bent Onshus og Marianne Nordlund. (Foto: Anders Wiik) Hvert år samles godt over 1000 deltakere på Voss for å konkurrere, nyte og dyrke sine ekstreme lidenskaper. Totalt er 13 idretter representert, alt fra rafting til paragliding. Etter at festivalen fikk navnet Ekstremsportveko i 2001, tre år etter sin oppstart, har det blitt et veletablert merkenavn her til lands. Til tross for at de færreste av oss bedriver ekstremsport har de aller fleste hørt om Ekstremsportveko. For mange er også «Veko» det første vi assosierer med den lille kommunen i Hordaland. Det er noe med ekstremsport som har en tendens til å gripe tak i oss. skyhøy glede. På Bømoen flyplass, like utenfor Voss sentrum, er det et yrende folkeliv. De siste dagene har det regnet, og sollyset har nå vekket liv i alle fallskjermentusiastene som har tatt turen for å oppleve den vakre naturen fra fots høyde. I menneskehavet finner vi fem fornøyde idrettsutøvere som alle har to ting til felles. De er alle sivilingeniører utdannet ved NTNU, og de er alle med på landslaget i fallskjermhopping. Ingen av dem hadde hoppet fallskjerm før de som unge studenter på NTNU meldte seg på kurs. Jeg tok opp i forbrukslån og begynte på kurs. Det er nok en av de smarteste avgjørelsene jeg har tatt, forteller Christopher. Hvorfor holder dere på med fallskjermhopping? Stor glede, Kristin Karthum Hansen (27) smiler og lener seg tilbake. Arne Helge Andersen (28) er enig. «Den første kneika var å begynne, men jo mer du hopper jo flinkere blir du og da oppstår stadig nye utfordringer. Noen tror kanskje det er kjedelig å hoppe 2000 ganger ut av et fly, men ting du ikke hadde sjanse til å få til for en liten stund siden kommer nærmere og nærmere.» Det handler samtidig mye om det sosiale aspektet. Når man deler mange sterke opplevelser sammen, så blir man veldig sammensveiset. Folk er veldig ærlige når de står på rampa i et fly og skal hoppe ut, forteller Christopher. Bømoen flyplass bærer et levende vitnesbyrd om hvilken rolle sosialt samvær spiller i fallskjermhop- 34 m a g a s i n e t t e k n a

4 på rampa i et fly og skal hoppe ut Luftig og samkjørt: I formasjonshopping gjelder det å få til flest mulig formasjoner på 35 sekunder. Her er bl. a. Bent Onshus, Arne Helge Andersen og Kristin Karthum Hansen i aksjon. (Foto: Aleksander Pedersen) permiljøet. Det vrimler av mennesker med fallskjermdrakta dratt ned rundt livet. De ler og klemmer hverandre eller gir hverandre et vennlig klapp på skulderen. Der de finner plass står grupper av hoppere og øver på formasjoner de skal prøve ut i lufta. Verandaen på klubbhuset har blitt okkupert av et band som forsøker å overdøve den drønnende lyden av flymotorer med melankolsk rockemusikk. Det jeg synes er veldig flott er at det er så mange forskjellige mennesketyper som driver med fallskjermhopping. Man møter hele spekteret fra sykepleiere og lærere til kunstnere og brannmenn, sier Kristin. Det er et veldig inkluderende miljø, der alle mennesker kan føle seg akseptert, mener Marianne Nordlund (30). Det er ikke «kicket» av å hoppe som driver dere? Det dukker opp støtt og stadig. For eksempel når du gjør sesongens første hopp, og det er en stund siden du hoppet. Eller når du hopper på et nytt hoppfelt og skal lande på et sted du ikke har landet før, kjenner du gjerne at hjertet dunker litt ekstra, forteller Kristin. Landingen er den største potensielle faren under et fallskjermhopp og samtidig der det forekommer flest ulykker. Tidligere den samme dagen ble en fallskjermhopper alvorlig skadet på Voss etter at han kom for brått inn i landingen. Marianne har selv fått føle på kroppen hvilke krefter som ligger i fallskjermhopping. Tidlig i karrieren brakk hun begge armene da hun krasjet inn i et steingjerde som lå skjult i landingsbanen hennes. Du har alltid elementet av å hoppe ut av et fly. I begynnelsen var det å overkomme frykten en del av det å hoppe. Nå er det sportslige i fokus. Som i alle andre idretter er motivasjonen å bli bedre, konkluderer Marianne. Jeg husker første gang jeg klatret ut av flyet og hang alene under vingene og tittet ned. Da tenkte jeg «James Bond, go home,» sier Christopher. sikkerheten først. Christopher har akkurat landet etter et hopp og sitter og pakker fallskjermen. Prosedyren har han gjort mange ganger før, og han beskriver en rekke standardmomenter man følger når man pakker en fallskjerm. I tillegg har hopperne en reserveskjerm som pakkes hvert år av en ekstern profesjonell. Utøverne understreker at sikkerhet alltid kommer først. Dersom noe går galt er det som regel snakk om menneskelige feil, forteller Bent Onshus (28). Alle de tre guttene har opplevd å måtte kutte hovedskjermen og trekke reserveskjermen. Gjennomsnittlig er det noe man gjør en av 700 ganger, men Christopher har måttet kutte hovedskjermen sin ni ganger på om lag 3000 hopp. Første gang var det litt guffent, men prosedyren er så godt innøvd at du tenker ikke. Jeg ser at skjermen ikke flyr, så jeg kutter og trekker ut reserveskjermen. Christopher veiver illustrerende med hendene. En forbipasserende stopper opp og kommenterer smilende Mot tørt land: Bent Onshus under NM i fallskjerm. (Foto: Kristin Karthum Hansen) m a g a s i n e t t e k n a 35

5 Ellevill glede: Sterke felles opplevelser binder folk ekstra godt sammen, ifølge Kristin, Bent, Arne Helge, Christhoper og Marianne. (Foto: Anders Wiik) De fem sivilingeniørene på landslaget: Bent Onshus, 28 år, siv. ing. Kommunikasjonsteknologi, jobber som IT-konsulent for Webstep AS. Fallskjermgren: Freefly Marianne Nordlund, 30 år, siv.ing. Kjemi, tar dr.grad i kjemi. Fallskjermgren: Formasjonshopping Arne Helge Andersen, 28 år, siv.ing. Elektro, jobber med on-site vedlikehold og brukerstøtte på Kongsberg Maritimes posisjoneringsløsninger. Fallskjermgren: Freefly Christopher Rolsdorph, 35 år, siv.ing Industriell Økonomi, grunnlegger og CEO av NCR Systems AS. Fallskjermgren: Freefly Kristin Karthum Hansen, 27 år, siv.ing. Fysikk og Matematikk, jobber med flybåren laserscanning i TerraTec AS. Fallskjermgren: Freefly fem av elleve landslagshoppere er sivilingen «har du kuttet igjen nå?». Bent er enig med Christopher, «Jeg var veldig godt trent og klar for å gjøre det. Man kan jo tenke i ettertid at det var en skummel opplevelse, men der og da fokuserer du bare på det som flyr, eller ikke flyr, over hodet ditt.» Jeg vil kalle det en god opplevelse fordi jeg da skjønte at jeg kan håndtere slike situasjoner. Nå er det ikke skummelt lenger, mener Arne Helge. Når man trekker ut skjermen er det omtrent femten sekunder med fritt fall til man treffer bakken. Hvis du synes dette virker kort kan du prøve å telle til femten, 4000 ganger. Da vil du synes 15 sekunder er en evighet, informerer Christopher. konkurransemennesker. Sivilt er det grenene freefly og formasjonshopping som er størst innenfor fallskjerm, og som Norge har landslag innenfor. Av de fem sivilingeniørene på landslaget er det kun Marianne som konkurrerer i formasjonshopping. De fire andre har spesialisert seg i freefly. Et stort internasjonalt miljø gjør det utfordrende å nå verdenstoppen. Utøverne bruker derfor nesten all sin fritid til å holde på med fallskjermhopping. Hvordan forbereder man seg til konkurranser? Vi forbereder oss både mentalt og fysisk på forhånd, slik at vi er helt klare når vi skal hoppe fra flyet. Vi går igjennom hoppene på bakken og visualiserer dem mentalt. Formasjonene må utføres raskest mulig og synkront. Når jeg først står på kanten av flyet tenker jeg kun på den jobben jeg skal gjøre, forteller Marianne. Hva er de største utfordringene dere står overfor? I freefly flyr vi kroppen på mange forskjellige måter, slik at vi får mange hastighetsforskjeller samtidig som vi beveger oss mye rundt på himmelen. Å holde bevegelsene synkronisert er vanskelig. I tillegg må vi sørge for at det blir filmet pent, ettersom det kun er det dommerne ser på filmen som teller, informerer Bent. Exiten fra flyet er veldig viktig i formasjonshopping, for da er vi på relativ vind. Det vil si at vinden kommer rett forfra i det du hopper ut av flyet, mens 36 m a g a s i n e t t e k n a

6 I en tynn tråd: Landingen er den delen av hoppet som er potensielt farligst for utøverne. (Foto: Anders Wiik) iører Viktig å få riktig: Christopher Rolsdorph pakker fallskjermen etter et vellykket hopp. På om lag 3000 hopp har han måttet kuttet hovedskjermen ni ganger. (Foto: Anders Wiik) den gradvis kommer mer fra undersiden etter hvert som du faller. Så du må lære deg å gjøre de første formasjonene på relativ vind. Samtidig må du være rask til å skifte mellom formasjoner, sier Marianne. Fallskjermhopping er en svært teknisk idrett og Kristin mener dette kan være noe av årsaken til at fem av elleve landslagshoppere er sivilingeniører. Jeg tror vi har en evne til å tenke analytisk som kommer godt med, forteller hun. Bent er enig i dette, «Man må være god til å skjønne hvordan vinden som en kraft påvirker en, hvilke justeringer man kan gjøre med kroppen for å endre hastighet. I tillegg må man forstå hvordan ting fungerer i 3D.» Til høsten går VM i fallskjermhopping av stabelen i Russland, der både Marianne og Bent står på deltakerlista. Vi har ambisjoner om å komme blant de fem beste i VM i tillegg til å vinne NM, sier Bent. freefly. Freefly er en artistisk gren der hvert lag stiller med to utøvere og en kameramann. Utøverne orienterer kroppen i alle retninger. En konkurranse består av syv runder som alle er tellende. Fem runder inneholder en frirutine som deltakerne selv har komponert, mens to av rundene inneholder bestemte rutiner. Poeng gis for utførelse, teknisk vanskelighetsgrad og visuell fremstilling. formasjonshopp. I formasjonshopp er det fire utøvere og en kameramann på hvert lag. Kameramannen befinner seg til en hver tid over de andre utøverne. Utøverne orienterer seg alltid på magen og skal danne flest mulig formasjoner på 35 sekunder. En konkurranse består av 10 hopp, som alle er tellende. Alle rundene består av formasjoner som er bestemt på forhånd og som er felles for alle lagene. m a g a s i n e t t e k n a 37