Reguleringsplan for Solem grustak gnr 157, bnr 1 Meldal kommune Planbeskrivelse og bestemmelser

Transkript

1 Reguleringsplan for Solem grustak gnr 157, bnr 1 Meldal kommune Planbeskrivelse og bestemmelser Plannavn Solem grustak Plantype Detaljregulering Nasjonal PlanID Planstatus Planforslag Dato

2 Med henvisning til Plan og bygningsloven 12 betegnes denne reguleringen som en detaljreguleringsplan. Innhold: Beskrivelse Innledning Planprosessen Planområdet Planforslaget Reguleringsbestemmelser Plankart Grunneier: gnr/bnr: Terje Lilleås 157/1 Godkjent: Utarbeidet av: juni 2015 v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse: Ressveien 58, 7336 Meldal telefon Web: borchsenius.net E-post: 2

3 BESKRIVELSE INNLEDNING Solem grustak skal tjene for grus til lokal virksomhet. Grusen skal knuses og sorteres til ulike formål. Anvendelsen av grusen er primært bygging av fjøs og vedlikehold av veier. Entreprenør er O. Lilleås Grustak/Transport. Etter at uttak av grusen er avsluttet, skal området planeres og tilbakeføres til jordbruksareal fulldyrka innmark. Det er også et viktig poeng med dette grustak at jordstykkene til Solem 157/1 vil bli penere arrondert. I dag er det stor høydeforskjell mellom øvre og nedre etasje i terrenget. Hvis man fjerner en del grus kan høydeforskjellen jevnes ut. Arealet blir slettet til og jordbearbeiding og innhøsting med traktor blir mer rasjonelt. Se bildene nedenfor. 3

4 Opprinnelig ble reguleringsplan for Solem grustak godkjent av kommunestyret 25. mars Fristen for å avslutte grustaket var da 31. desember I løpet av de årene driften av grustaket har foregått, viser det seg at det er mer grus enn antatt og grusen har god kvalitet. Avsetning på grusen er noe lavere enn forventet. Derfor er det ønskelig at driften av grustaket kan fortsette. Liten skogkledd kolle Mot syd vest er en liten kolle i terrenget. Med tanke på arrondering, hadde det vært en stor fordel for jordbruket om denne kollen kunne blitt fjernet og massen bli nyttgjort som grus. Kollen har areal 3,3 dekar og er i dag bevokst med skog (hovedtreslag furu). Høydeforskjellen mellom jordbruksarealet rundt og toppen av kollen er 12 m. Massen av kollen er ca m 3 På plankartet og i reguleringsbestemmelsene betegnes området for denne kollen som G 2. Bildene under er tatt av kollen som planlegges fjernet. For å få sammenheng mellom dagens uttaksområde og kollen, er det målt opp med GPS at det er nødvendig å utvide arealet for Solem grustak med 5 dekar. Opprinnelig ble det i 2010 regulert 6,8 dekar til selve grustaket. Etter utvidelse blir areal for grustak 13,2 dekar. I tillegg reguleres 13,3 dekar til landbruksområde med bestemmelser som åpner for midlertidig lagring av matjord og støyskjermingstiltak. Ut fra mengden som er tilgjengelig og avsetning på grusen, synes det fornuftig om ny frist for avslutning og opprydding blir satt til 31. desember Samlet gjenværende grusmengde kan settes opp slik: grusmengder i dagens uttaksoområde m 3 utvidelse med kolle, grusmengde m 3 Sum m 3 4

5 Bildene over viser driften av Solem grustak høsten PLANPROSESSEN I mars 2015 ble det varslet oppstart av arbeid med endring av reguleringsplan for Solem grustak. Alle berørte naboer ble tilskrevet, til sammen 25 private. Annonse ble satt inn i lokalavis. Dessuten ble varslet presentert på hjemmesiden til Meldal kommune. Følgende offentlige instanser ble tilskrevet: Meldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Fylkeskommune Norges Vassdrags- og energidirektorat, Statens Vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Frist for å komme med spørsmål eller tilbakemelding var 10. april Følgende innspill kom inn: Offentlige: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknader til utvidelse Planen må vise virkningene for landbruksinteressen Tidsangivelse for varigheten av grustaket Miljøvern Viser til forurensningsforskriften og Plan- og bygningsloven Oppmerksom på støy- og støvplager for naboer, anbefaler Tilsvar/kommentar: 1. Støy Da området ble regulert til grusuttak i 2009, krevde fylkesmannen at det ble utarbeidet støysonekart. Konsulentfirmaet Rambøll ble leid inn til dette. Konklusjonen var at støybelastningen fra grusuttaket var akseptable og at støyen ikke ville oversige noe kritisk grense. Når det nå søkes forlengelse av samme drift, synes det ikke nødvendig å foreta de samme støyberegningene på nytt. Støynotat og støysonekart fra 2009 følger vedlagt. 5

6 støyberegner og støvnedfallsmålinger Foreslår tiltak i reguleringsbestemmelsene for å dempe plager for naboer Gode reguleringsbestemmelser kan være forebyggende og gir kommunen myndighet til å håndtere eventuelle konflikter Gjør oppmerksom på meldeplikt For å redusere støyplagene mest mulig, er det fastsatt i reguleringsbestemmelsene at det skal bygges støyvoller. 2. Støv I tørre perioder kan det fra grustak bli støvplager for naboer i nærområdet. Støvplager forsterkes dersom massen skal knuses og sorteres. Videre har vindretning stor betydning for mengde og retning på støvplagen. Vanning er et godt avhjelpende tiltak. Samfunnssikkerhet Krever risiko- og sårbarhetsanalyse Krever også at det vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket Sosial og helse Det bør redegjøres for hvordan grustaket vil berøre naboene i form av trafikk, støy, luftkvalitet/støv og hvor fra det blir innsyn til uttaksområdet/landskapsendringen Det bør redegjøres for dagens bruk av området som berøres av utvidelsen Solem grustak er ikke et grustak med drift hver dag hele året. I lange perioder er det ikke i drift. I vintermånedene er det ikke drift i grustaket. Jåraveien er en grusvei ikke asfaltert. Flere av bolighusene i nærområdet til Solem grustak ligger tett inn til Jåraveien. I tørre perioder kan det også fra Jåraveien være betydelig med støvplager. Hvis det skal gjennomføres støvnedfallsmålinger, vil det være vanskelig (umulig) å fastslå hvor støvet kommer fra. Det kan ha sin opprinnelse både fra Solem grustak, Jåraveien og tradisjonelt jordbruk i nærområdet. Når Solem grustak er et relativt lite grustak, konkluderes det med at støvnedfallsmålinger ikke er hensiktsmessig. 3. Dagens bruk av området Området er ikke en del av et friluftsområde, eller nærområde for bolighus. Området er i aktiv bruk for jordbruket og en del av kulturlandskapet. Det stemmer også med uttalelse fra Fylkeskommunen, se nedenfor. 4. Forurensing til grunnen Fylkesmannens forslag til tekst tas inn som eget punkt i reguleringsbestemmelsene. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Planen synes ikke komme i vesentlig konflikt med allmenne friluftsinteresser Vurderer det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner. 6

7 Statens Vegvesen Oppfordrer til å tydeliggjøre i planforslaget hvordan bevegelsesmønstre til skolebarn og skolebuss er i forhold til avkjøringen. Tilsvar/kommentar: Busslommen er på østsiden av Fv701. Lastebilene fra grustaket kommer ned fra vestsiden av Fv701. Følgelig er det lite grunnlag for konflikt og uhell. Om morgenen tar skolebussen med elever som står og venter på vestsiden av Fv 701. Dette er en lang, rett og oversiktlig strekning på Fv701. Lastebiler som kommer med grus må vente hvis skolebussen kommer samtidig om morgenen. Direktoratet for mineralforvaltning Forutsetter at kryssende interesser og andre samfunnshensyn som skal ivaretas i reguleringsplanen vil bli beskrevet i planbeskrivelsen Forutsetter at planbeskrivelsen gir en beskrivelse av selve ressursen som skal tas ut. Omfang, kvalitet, marked etc. Tilsvar/kommentar: Driftskonsesjon I forbindelse med oppstart av grustaket i 2010 søkte entreprenør O. Lilleås Grustak/Transport om konsesjon for Solem Grustak. Konsesjon ble tildelt av Direktoratet for mineralforvaltning. Denne konsesjonen gjelder fortsatt. Det er da ikke nødvendig å søke om ny konsesjon for det samme grustaket (kun utvidelse av arealet og forlenget periode). 7

8 Private: Jørun Grut og Lisbet Grut på vegne av sin mor Oddbjørg Solem Grut Kommenterer den driften som har vært de siste årene. Avslutningsfristen som var satt til 31. desember 2012 er passert, drift også ut over kl Mener utvidelse av arealet og forlenget driftsperiode vil berøre Oddbjørg Solem Grut livsopplevelse med støv og støyplager Mener at videre drift vil føre til at såret i kulturlandskapet vil vedvare minst fem år til og oppfatter det som et uforholdsmessig stort landskapsinngrep. Tilsvar/kommentar: Opprinnelig ble reguleringsplan for Solem grustak godkjent 25. mars Planen var da at uttak av grus og opprydding skulle være avsluttet innen 31. desember Driften har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Terje Lilleås har for lang tid tilbake kontaktet «Borch Energi og Landskap» for å søke om forlengelse av fristen og utvidelse av området. Det ble sendt brev til Meldal kommune datert 6. juli Da ble det gitt tilbakemelding fra Meldal kommune om at utvidelse og forlengelse krevde at saken ble behandlet som endring av reguleringsplan. Grunnet stort arbeidspress og mange oppdrag, har «Borch Energi og Landskap» ikke rukket å utarbeide ny reguleringsplan og søke om endring av reguleringsplan før vinteren Dette skal ikke Terje Lilleås lastes for. Driftstiden var satt til kl , kun på virkedager. Familien Grut mener at driften har foregått langt etter kl 1600 i flere dager. Terje Lilleås kan bekrefte at han har kjørt flere kvelder. Men dette er i det alt vesentlige snakk om arbeid med å tilbakeføre arealet til jordbruksareal. Kveldsarbeidet har gått ut på å få masser av matjord tilbake, tilsletting, såing og annet arbeid for å bruke arealet som gårdbruker. For å rekke alle gjøremål som bonde må Terje Lilleås stadig bruke kveldene. Det er altså meget sjelden at sortering, knusing og grusproduksjon har foregått etter kl

9 PLANOMRÅDET I følge kommuneplanens arealdel er området regulert slik: Råstoffutvinning Landbruks-, natur-, og friluftformål samt reindrift (sone 1) NLFR-areal, spredt boligbebyggelse (sone 2) A. Beliggenhet Planområdet ligger langs Jåraveien på Storås i Meldal kommune Høyde over havet er fra m. Avgrensningen av feltet er vist med stiplet linje på plankartet. Etter utvidelse blir samlet areal 19 dekar. B. Topografi vegetasjon Vegetasjonstype: Fulldyrka jordbruksareal, ligger i et område med stor landbruksaktivitet og positivt fagmiljø for gårdbrukere. Interesse for bruk av jord og satsing på jordbruk. Uttak av grus og forbedring av jordstykkenes arrondering vil bidra positivt Skog, hovedtreslag furu, bærlyngmark, blåbærmark Jordprofil, grunnforhold: morenemasser, podsolprofil, tynt jordsmonn på skogryggen, store grusressurser som bildene på side 5 viser, er det en tilnærmet ren morenemasse som skal nyttegjøres. Massen ligger lett tilgjengelig og er godt egnet til knusning og sortering. Minimalt med problemmasse som ikke har anvendelse. C. Eiendomsforhold Det er kun en grunneier innenfor området - Terje Lilleås - 157/1 D. Eksisterende bebyggelse Et redskaps hus, kan rives. 9

10 E. Gjeldende reguleringsplaner Solem grustak,vedtatt F. Spesielle naturforhold I følge tilgjengelige kilder er det ikke registrert noen spesielle naturforhold. G. Dagens bruk av området Den skogkledde kollen inngår ikke i noe turområde eller område for fritidsbruk. Kollen ligger for seg selv som en øy midt i kulturlandskapet. PLANFORSLAGET Hele området som nå reguleres er 30 dekar. Innenfor dette planlegges det å produsere grus på et areal på ca.13 dekar. Videre går det med ca.13 dekar som en grønn buffersone rundt selve uttaksområde. Dette reguleres til landbruksområde med bestemmelsesområde for midlertidig anlegg- og riggområde. I bestemmelsesområdet kan arealet brukes til mellomlagring av masser - matjord som skal planeres utover når arealet skal tilbakeføres for landbruk og grusmasser som har for dårlig kvalitet til anvendelse. I bestemmelsesområdet blir også støyvoller bygget opp slik det er markert på kartet. Det resterende arealet går med til vei med frisiktsone ved fv Det indre uttaksområdet deles i to: G1 område for knusning, sortering og opplasting G2 område for uttak og henting av masser, om nødvendig også skyting av fjell Denne delingen av produksjonsområdet er gunstig for å redusere støy. Når knusning, sortering og opplasting foregår i G1 blir det på laveste punkt i landskapet. G2 ligger ca. 10 meter høyre i landskapet. Herfra blir det bare hentet masse. Når den kraftigeste lydkilden blir plassert lavest i terrenget og det bygges støyvoller i tre retninger, vurderes det som gode tiltak for å redusere støyplager for naboer. Forventet mengde grus som skal tas ut er anslått til m 3. Det planlegges at dette skal tas ut i løpet av fem år frem til 31. desember Grusen skal knuses og sorteres før den kjøres bort for anvendelse. Dersom en møter på fjell, skal fjellet sprenges. Nærmeste bolighus er Jåraveien 4 157/21 (Gjertrud Lilleås). Denne boligen blir liggende ca. 130 meter fra knusverk og opplastingsplass. Boligen ligger ca. 15 meter høyere i terrenget. Dette vil naturlig hindre at lyden slår direkte og uhindret mot boligen. Det er nødvendig å bygge opp støyvoll for at denne boligen ikke skal bli belastet med uønsket lyd og irritasjon. Også mot boligen i Jåraveien 6 157/15 (Oddbjørg Solem Grut) skal det bygges opp støyvoll for å dempe lyd og irritasjon. Ved å benytte den tidligere anleggsveien østover ned til Fv. 701, blir Jåraveien ikke belastet. Dette er en fordel både for transporten av massen og de fastboende langs Jåraveien. 10

11 Det planlagte området for Solem grustak synes å ligge godt til rette for uttak av grus. Lokalkunnskap og erfaring fra lignende formasjoner i terrenget, tilsier at det kan ligge store mengder av grus med verdifull kvalitet. Såret i landskapet blir mest synlig fra øst der det ikke er noen som bor eller har innsyn. Det blir relativt lite synlig fra vest der lokaltrafikken går på Jåraveien. Både med tanke på støy, støv og innsyn er det få naboer som blir berørt. Tiltaket synes også meget fornuftig med tanke på arrondering av jordbruksarealet. Driftsmessig blir jordbearbeiding og innhøsting mer rasjonelt etter grusmasser er fjernet og terrenget tilslettet. Med tanke på biologisk mangfold og hensyn til kulturlandskapet vurderes tiltaket å være lite konfliktfylt. Med tanke på Naturmangfoldloven 9 (føre-var prinsippet) synes kunnskapsgrunnlaget å være godt i forhold til sakens karakter slik at man kan komme frem til innstilling uten at man har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap. Grustaket har ingen konsekvenser for klima- og energispørsmål. Risiko og sårbarhet (ROS-analyse) Hendelse/ situasjon Grunnforhold og risiko for ras Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar Sjekk av aktsomhetskart for snøskred og steinsprang viser ingen utløsnings- eller utløpsområder i nærheten av eksisterende eller planlagt uttaksområde Støy Støysonekartet viser at belastningen er innenfor akseptabel grense. Dette forutsetter opparbeidelse av støyvoll. Støv Avhengig av vindretning og været, kan støvplagen bli merkbar for de nærmeste naboene. Støvplagen er begrenset til de dagene det er drift i grustaket. Det er i utgangspunktet også støvplager fra Jåraveien. Ved sjenanse av støv fra grustaket skal det vannes. Flom Uttaksområdet er ikke utsatt for flomskader. Heller ikke adkomst er utsatt for flom Forurensning Avstanden til vann og vassdrag overholdes. Ingen drikkevannskilde i nærheten som kan ta skade. Naturhensyn Ingen spesielle hensyn ROS-analysen er utført i henhold til følgende risikomatrise: (sannsynlighet x konsekvens = risiko) Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig Sannsynlighet 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risikoen Grønt indikerer akseptabel risiko 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 11

12 REGULERINGSBESTEMMELSER j.fr. PBL 12-7 Vedtatt av Meldal kommunestyre dd.mm åååå, saksnummer XX/YY A. GENERELT Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området skal arealbruken være som vist på plankartet. Planområdet reguleres til formålene: 1. Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, punkt 1) - Steinbrudd/masseuttak (Grustak) 2. Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, punkt 2) - Kjørevei - Annen veigrunn 3. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift, samlet (PBL 12-5, punkt 5) - Landbruk 4. Hensynssoner (PBL 12-6) Frisiktsone 5. Bestemmelseområde (PBL 12-7) Anlegg og riggområde (mellomlagring av masser og støyskjermingstiltak) 12

13 B. AREALBRUK 1. Grusuttak Driften skal følge en driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med virksomheten. Torv, organisk humuslag og matjord skal tas vare på. Soneinndeling Knusning, sortering og opplasting skal foregå i området merket G1 på plankartet Området merket G2 skal benyttes for uttak av masser, om nødvendig også skyting av fjell Ansvar for drift Entreprenør O. Lilleås Grustak/Transport er ansvarlig for drift av grustaket. Støy Støv Det skal etableres støyvoller mot bolighuset i Jåraveien 4 157/21 (Gjertrud Lilleås) og Jåraveien 6 157/15 (Oddbjørg Solem Grut). Støyvollene skal ha en minimumshøyde på 2 meter over terrenget. Støyvoller skal være ferdig etablert før uttak av masse fra G2 kan begynne. Oppstår sjenerende problemer med støv, må det foretas nødvendig vanning for å binde støvet. Forurensning i grunnen Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container e.l.) og skal være sikret for å hindre avrenning og forurensning til grunnen. Det skal etableres rutiner og tiltak som hindrer forurensning i grunnen. Masseuttak Det kan tas ut grusmasser ned til 12 meter lavere enn dagens terrengnivå målt fra øverste punkt fra grusryggen før uttak. Det kan tas ut opp til m 3 grus. Avslutning Hele området planeres, torv og organisk humuslag dekkes over og det legges til rette for jordbruksproduksjon (fulldyrka innmark) når uttak av grus er avsluttet. Opprydding Opprydding og ferdigstilling til jordbruksareal etter avsluttet grusuttak gjøres under entreprenør O. Lilleås ledelse og kostnad. Frist Frist for avslutning av grusuttak og tilbakeføring til jordbruksareal er 31. desember Veier Utkjøringsveien (driftsveien) mellom fylkesvei 701, eiendom157/15 og grustaket skal være åpen for allmenn ferdsel. Det er ikke anledning til å bygge veier ut over de som er vist i plankartet. 13

14 3. Landbruksareal I landbruksarealene er det ikke tillatt å foreta bygge- og anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til jordbruk, skogbruk, utmarksnæring, reindrift, vilt- og fiskepleie. I arealer omfattet av bestemmelseområde gjelder egne bestemmelser. 4. Hensynssone - Frisiktsone Frisiktsonen skal holdes åpen med tanke på trafikksikkerhet. 5. Bestemmelseområde - Anlegg og riggområde Området kan benyttes for mellomlagring av masser. Dette gjelder matjord som skal planeres utover når arealet skal tilbakeføres for landbruk og grusmasser som har for dårlig kvalitet til anvendelse. Området tillates ikke brukt til oppstilling av maskiner og utstyr eller mellomlagring av ferdig produsert grus. I bestemmelsesområdet blir også støyvoller bygget opp slik det er markert på kartet. Frist for tilbakeføring til jordbruksareal er 31.desember Mindre vesentlige unntak Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor rammen av Plan- og bygningsloven samt forskriftene til loven. Fornminner Etter som mulighetene for at hittil ukjente fornminner vil kunne opptre i området er til stede, må en stoppe eventuelt arbeide og ta kontakt med kulturminnemyndigheten snarest dersom en skulle komme over noe mistenkelig i marka jfr. Kulturminnelovens 8. 14