MØTEINNKALLING. Utval for tekniske saker og næring

Transkript

1 HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Utval for tekniske saker og næring Eventuelt forfall må meldast til telefon / Vararepresentantar får eiga innkalling dersom dei skal møte. SAKLISTE Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 102/07 07/4376 BUDSJETT RENOVASJONSAVGIFT 103/07 07/4375 BUDSJETT FEIE- OG TILSYNSAVGIFT 104/07 07/4377 BUDSJETT VASSAVGIFT 105/07 07/4378 BUDSJETT KLOAKKAVGIFT 106/07 07/4379 BUDSJETT BYGNINGSGEBYR M.M. 107/07 07/4361 BUDSJETT GEBYR FOR KART OG OPPMÅLING 108/07 07/4310 BUDSJETT GEBYR JORDPRØVAR, GJØDSLINGSPLANLEGGING, GRØFTING OG TENESTEPRIS FOR LANDBRUKSVIKAREN 109/07 07/4374 BUDSJETT OVERFØRING AV UNYTTA MIDLAR TIL 2008 TEKNISKE SAKER OG NÆRING 110/07 07/3837 ØKONOMIPLAN BUDSJETT- OG FORSKOTSVEDTAK /07 07/1288

2 HÅ KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR SIREVÅG SENTRUM PLAN NR /07 07/867 MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING SIREVÅG HAVN PLAN NR M 113/07 07/473 MINDRE VESENTLEG ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR SKORANE I SIREVÅG, PLAN /07 07/92 REGULERINGSPLAN FOR VATNAMOTHOLMANE - PLAN NR /07 07/392 REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE AUSTMARKA, VIGRESTAD PLAN NR /07 07/3444 REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE TJEMSLANDSMARKA ØST PLAN NR /07 07/2399 REGULERINGSPLAN FOR RV.44, PARSELL KRYSS VED FV.131 STAVNHEIM, PLAN /07 07/296 REGULERINGSPLAN FOR RISFJELL, PLAN 1066 MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING 119/07 07/4678 MINDRE VESENTLIGE ENDRINGER I REGULERINGSPLAN NR /07 07/3445 BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDE A I REGULERINGSPLAN VARHAUG SENTRUM NORD PLAN NR /07 07/933 KLAGE PÅ REGULERINGSPLAN FOR TJEMSLANDSMARKA, PLAN NR /07 07/4753 KLAGE PÅ REGULERINGSPLAN FOR TJEMSLANDSMARKA, VARHAUG PLAN NR /07 07/4400 MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING I REGULERINGSPLAN FOR VIGRESTAD SØR, PLAN 971, GNR. 77, BNR. 283, RØYSEVEGEN 2, REIME/SKÅRLAND

3 HÅ KOMMUNE 124/07 07/3841 OPPFØRING AV NYBYGG HYTTE PÅ GNR.89 BNR.21 HAVER, ERLING JAN STANGELAND. DISPENSASJON FRÅ KOMMUNEPLANEN 125/07 07/3978 OPPFØRING AV GARASJE PÅ GNR. 42 BNR. 290 TOR AASE. HØYENVEGEN 6 KLAGE PÅ VEDTAK. 126/07 07/4323 DELING OG OPPFØRING AV NYBYGG BUSTAD PÅ GNR. 76, BNR. 153 MOSEVEGEN 10, DISPENSASJON. 127/07 07/4120 OPPFØRING AV GRILLHYTTE PÅ GNR. 102, BNR. 5, KVALBEIN GUNVOR K. RANDULFF, DISPENSASJON FRÅ LNF I KOMMUNEPLANEN 128/07 07/470 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 119,BNR. 1 RUTH GÅSLAND, DISPENSASJON FRÅ KOMMUNEPLAN 129/07 07/2495 MELLOMBELS BYGGE- OG DELEFORBUD FOR GNR. 7, BNR. 45, SANDROEN 47, NÆRLAND, PETER WILLMANN. 130/07 07/2679 MELLOMBELS BYGJE- OG DELEFORBUD FOR GNR.7 BNR.38, NÆRLAND, JÛRGEN NAGEL 131/07 07/4156 OPPFØRING AV 2- TOMANNSBUSTADER OG TO EINEBUSTADER PÅ GNR. 43, BNR.20 DYSJALANDSVEGEN 30, SVEN LOBEKK. 132/07 07/3689 OPPFØRING AV BUSTAD PÅ GNR.95 BNR.503 NYLUND 41, SIREVÅG - KLAGE PÅ VEDTAK 133/07 07/2912 DELING OG OPPFØRING AV NY BUSTAD PÅ GNR.53 BNR.64 OPSTADVEGEN 611, MAGNE HÅLAND

4 HÅ KOMMUNE 134/07 07/3388 GNR.59 BNR SØKNAD OM DELING AV GRUNNEENDOM 135/07 07/4280 GNR.95 BNR.55 - DELING AV GRUNNEIENDOM GUNN DIRDAL, JØRN SIREVÅG OG TOVE NINA BYRKJEDAL 136/07 07/4205 SØKNAD OM FRÅDELING AV TUNPARSELL I SAMBAND MED SAL AV GARDEN SOM TILLEGGSJORD - GNR. 17, BNR. 22 OG 40 I HÅ 137/07 07/4677 REKNESKAPSAVSLUTNING FOR ANLEGG BEVILGA AV UTVAL FOR TEKNISKE SAKER OG NÆRING, FORMANNSKAPET OG KOMMUNESTYRET Varhaug, Tor Henrik Søiland leiar i utval for tekniske saker og næring Møteprotokollen etter møta i utvalet blir lagt ut på heimesida til Hå kommune under Politisk, samt sendt på e-post til medlemmer og varamedlemmer som får sakspapira og har oppgitt e-postadressen sin. Ved utsending av sakspapir til neste møte i utvalet, blir møteprotokollen frå forrige møte lagt ved.

5 HÅ KOMMUNE Sak 102/07 BUDSJETT RENOVASJONSAVGIFT Saksbehandlar: Tron Ree Arkivkode: 231 M50 Arkivsaksnr.: 07/4376 Utvalsak Utval Møtedato 102/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Renovasjonsavgiftene for 2008 vert uendra. Vedlegg: Gebyr renovasjon, Hå kommune Innteningsprosent mm. VURDERING: Etter gjeldande forskrift må innteninga på renovasjonen vere 100 %. Som vedlagt utrekning viser, vil avgiftsgrunnlaget auka frå 11,39 mill. kr i 2007 til 12,48 mill. kr i Dvs med 1,09 mill. kr. Kommunestyret gjorde i møte (sak 114/00) vedtak om at fastdelen av renovasjonsgebyret skal vere 50 % av standard løysing. Samstundes skulle reduksjon for alternativ behandling av våtorganisk avfall (heimekompostering/gjødselkjeller) utgjere 30 % av standard løysing. Frå vart det i Hå innført ordning med fellesabonnement. Avgifta var differensiert etter behaldarstorleik for restavfall. Hushaldsavfall og næringsavfall Frå vart forureiningslova sine avfallsdefinisjonar endra. Tidlegare var det skilt mellom forbruksavfall og produksjonsavfall. No skil ein mellom hushalds- og næringsavfall. Før endringa var det tvungen renovasjon for forbruksavfall ( vanleg avfall ) frå næringsverksemd. Dette gjeld ikkje lenger. Produsentane av næringsavfall kan fritt velje renovatør, anten denne er privat eller kommunal. Kommunen kan framleis tilby sine tenester, men må konkurrere på lik linje med andre som samlar inn og behandlar næringsavfall. Det same gjeld for avfall frå andre verksemder som sjukeheimar, helsesenter, ideelle organisasjonar, skular, barnehagar, kontor, butikkar osv. I følgje Statens Forureiningstilsyn (SFT) har kommunen lov til å samle inn næringsavfall og hushaldsavfall i same bil. Føresetnaden er at kommunen greier å bestemme kor stor del av avfallet Side 5 av 118

6 HÅ KOMMUNE Sak 102/07 som er næringsavfall. Innsamlinga av næringsavfall kan verken subsidiere eller bli subsidiert av innsamlinga av hushaldsavfall. Ein tidlegare gjennomgang viser at næringsavfall utgjer om lag 5,5 % av total avfallsmengde i Hå. Næringsdelen av renovasjonen må kunne skiljast ut som eigen del i budsjett og rekneskap. Rådmannen har førebels ikkje funne det naudsynt å gjere dette, men vil relativt enkelt kunne laga til ei slik oppdeling. Sjølv om hushalds- og næringsavfallet vert køyrt i dei same bilane som før, kan kommunen velje å prissette handteringa av næringsavfallet høgare for å gå med overskot på denne delen. Rådmannen har førebels ikkje valt å ikkje gjere framlegg om eigne avgiftssatsar for henting av næringsavfall. Behaldarsystem: Standard abonnement Ei standard løysning med avfallsdunkar består i dag av ein 140 l restavfallsdunk, ein 140 l våtorganisk avfallsdunk, ein 240 l papiravfallsdunk og ein 140 l plastavfallsdunk. I ein del tilfeller treng husstandane ein større papirdunk. Avgift for ein ekstra dunk er sett til kr 250,-. Avbrot m.m. i abonnementet Abonnement kan bli stansa i ein periode dersom bustaden ikkje er i bruk, t.d. i samband med eigarskifte og omfattande ombyggingsarbeid. Spørsmål om slik mellombels stans av abonnement har auka på i det siste. Grunnar kan vera lengre ferieopphald i utlandet eller bruk av bustader som fritidsbustad. Denne praksisen bør avgrensast mest mogeleg. T.d. vil det bare heilt unntaksvis bli akseptert opphald i abonnementet for fritidsbustad. Ut- og innkøyring av dunkar I 2006 vart det innført ei eiga avgift for utkøyring og innkøyring av dunkar. Første gongs utkøyring og siste gongs innhenting er gratis. Dersom abonnenten ynskjer fleire utkøyringar/ hentingar i løpet av eit år, er det innført eit gebyr på kr 200,- for kvar gong køyring vert utført. Henteordning for plast Kommunestyret i Hå vedtok i sak 45/06 den å innføre ei henteordning for plast. Ordninga vart sett i verk frå og fungerer godt. Kommunestyret vedtok også at ordninga skal evaluerast etter eitt år. Kvar abonnent fekk ein ny 140 l dunk for innsamling av plast. I tillegg vart det delt ut plastsekkar til å ha i dunken. Det betyr at kommunen nå i praksis har eit 4-behaldarsystem. Det er vedteke at hentefrekvensen for restavfall skal vere kvar 4. veke som for plasten. Side 6 av 118

7 HÅ KOMMUNE Sak 102/07 Miljøstasjonen: I 2003 bygde Hå kommune ut miljøstasjonen på Nærbø, noko som m.a. medførte reduserte driftsutgifter til hageavfall. Dei siste åra har det vore fleire skifte i betalingssatsane på miljøstasjonen: I 2003 var det kundebetaling for alle som leverte avfall. I 2004 var det gratis å levere hageavfall for innbyggjarar i Hå kommune. Frå 2005 blei det innført avgift for restavfall. Dette motiverer den enkelte til å kome med sortert avfall til miljøstasjonen. Prisen for levering av restavfall bør ikkje vere for høg, på grunn av fare for ulovleg dumping av restavfall. Anna attvinnbart avfall er gratis å levere for innbyggjarar i Hå kommune. Nettoutgifta til drift av miljøstasjonane blir i 2008 ca 2 mill kroner. Fordelt på 5326 abonnement, blir kostnadane for drift av miljøstasjonane om lag 375 kroner per abonnement. Restavfall i henteordninga I tillegg til levering av restavfall på miljøstasjonen, er det også mogleg å kjøpe klistrelappar som kan limast på restavfallssekkene. Desse sekkene kan settast ved sida av restavfallsdunken og blir henta av kommunens transportør på dei ordinære henterutene. Sidan det er ein fordel at henterutene vert nytta, er prisen for kvar klistrelapp sett til 1/52-del av renovasjonsavgifta. Det er dyrare å levere restavfall på miljøstasjonen. For 2008 kostar kvar klistrelapp kr 20,-. Klistrelappar kan kjøpast i rådhuset og ved miljøstasjonen på Nærbø. EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) Etter gjeldande avfallsforskrift kan kommunen ikkje ta betalt for EE-avfall som vert levert på miljøstasjonen. Dette gjeld i tillegg kvitevarer. Etter lova skal det vere mottaksordningar for EE-avfall i butikkar som sel desse varene. Butikkane har plikt til å informere om at dei tek imot EE-avfall utan avgift, gjennom oppslag i butikklokala og via sals- og informasjonsmateriell. Farleg avfall Levering av miljøfarleg avfall på miljøstasjonen er gratis for privatpersonar. Dette for å unngå ulovleg dumping i naturen. Det same gjeld impregnert trevirke. Det er viktig at det miljøfarlege avfallet er sortert ut av kundane ved oppmøte. Rådmannen ser ikkje at det er behov for å auke renovasjonsavgifta i Dei føreslåtte betalingssatsar for 2008 er vist i vedlegg. Side 7 av 118

8 HÅ KOMMUNE Sak 103/07 BUDSJETT FEIE- OG TILSYNSAVGIFT Saksbehandlar: Tron Ree Arkivkode: 231 M80 Arkivsaksnr.: 07/4375 Utvalsak Utval Møtedato 103/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Feie- og tilsynsavgift for 2008 vert auka med 4,0 %. Årsavgifta vert kr 183,- per pipe og vert fordelt med 70 % (kr 128,-) i feieavgift og 30 % (kr 55,-) i tilsynsavgift. Beløpa skal tilleggast mva. Med verknad frå 2008 skal pipene feiast 3. kvart år, mens det skal gås brannsyn 4. kvart år. Vedlegg: Innteningsprosent Vurdering: Med den store utbygginga som har vore i kommunen har talet på feie- og tilsynsobjekt etter kvart auka så mykje at det er vanskeleg for ein feiar å nå over med nåverande ordning. I løpet av dei par siste åra har det bygd seg opp eit etterslep som det har vist seg vanskeleg å ta igjen. Kvar pipe vert i dag feia annakvart år, mens det vert gått brannsyn fjerdekvart år. Etter forskrifta er minstekravet at kvar pipe skal feiast fjerdekvart år. Etter rådmannens vurdering er det ikkje grunn til å oppretthalde ordninga med feiing så ofte som annakvart år. Mange kommunar har nå innført minimumskravet med fjerdekvart år. For 2008 vil derfor rådmannen gjere framlegg om at frekvensen vert redusert til feiing tredjekvart år og med brannsyn fjerdekvart år. Med noko erfaring med ei slik ordning bør ein vurdera om ein etter ei tid skal redusera feiefrekvensen ytterlegare. Dersom feiar eller huseigar meiner at det er særleg grunn til at enkelte objekt bør feiast hyppigare, bør dette vurderast i det enkelte tilfellet. For å oppnå 100 % inntening, må feie- og tilsynsavgifta aukast med ca 4,0 %, frå kr 176,- til kr 183,-. Side 8 av 118

9 HÅ KOMMUNE Sak 104/07 BUDSJETT VASSAVGIFT Saksbehandlar: Tron Ree Arkivkode: 231 M20 Arkivsaksnr.: 07/4377 Utvalsak Utval Møtedato 104/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Vassavgifta for 2008 vert auka med 4 % frå 2007 til 2008: Vassavgift kr 5,47 per m 3 Abonnementsavgift kr 180,- Vassmålarleige kr 65,- for standard ¾ vassmålar, med aukande satsar etter storleik. Stipulert vassmengde for abonnentar utan vassmålar vert sett til 350 m 3 per år. Tilknytingsavgifta blir todelt med ei grunnavgift og eit anleggstilskot. Grunnavgift: Grunnavgifta vert som før fastlagt etter storleiken på vassmålaren med utgangspunkt i kr 3535 for ein ¾ toms vassmålar. Anleggstilskot 1. For eigedomar/bueiningar som er gjort byggeklare og der det er betalt for opparbeiding av vassforsyningssystem i tomtekostnadane skal det ikkje betalast anleggstilskot. 2. For eigedomar/bueiningar som er gjort byggeklare og der det er betalt for deler av opparbeiding av vassforsyningssystem i tomtekostnadane skal det betalast eit anleggstilskot på kr For eigedomar/bueiningar som skal tilknytast eksisterande nett utan at heile eller delar av dette er dekka gjennom tomtekostnadane skal det betalast eit anleggstilskot på kr Anleggsbidraget er avgiftsfritt. Dei andre avgiftene skal tilleggjast mva. Vedlegg: Innteningsprosent m.m. Bakgrunn for saka: I 2007 budsjetterte Hå kommune med eit vasskjøp på 2,6 mill m³ frå IVAR. I 2008 vert det budsjettert med 2,75 mill m³. Side 9 av 118

10 HÅ KOMMUNE Sak 104/07 Vi byrjar no å få god driftserfaring med vassmåling hjå abonnentane. Vassmålinga medverkar til at vi får oversikt over vassforbruket både til kvar abonnent og i ulike område. Utbygging av sonevise vassmålarar på det kommunale nettet vil gjera det lettare å finna lekkasjar. Økonomiplanen til IVAR frå i fjor seier at kommunen skal betale ei fastavgift som aukas frå kr 125,99 til kr 137,32 per innbyggjar, frå 2007 til Kubikkmeterprisen aukar frå kr 1,05 til kr 1,10. Økonomiplanen til IVAR for 2008 er ikkje klar, slik at prisen kan endra seg. Rådmannen gjer framlegg om å auka vassavgifta frå 5,26 til 5,47 kr pr m 3, dvs med 4 %. Vidare føreslår ein at abonnementsavgifta vert auka frå 177 kr til 180 kr. Prisen for leige av vassmålar vert auka frå kr 62,50 kr til kr 65,-. I dag er det i underkant av 100 abonnentar som av ulike grunnar ikkje har montert vassmålar, sjølv om fristen har gått ut for lengst. Vassforbruket for desse må baserast på stipulert mengde. Vassprisen skal samsvara med kostnaden med å gje drikkevatn til kvar abonnent. Kommunen har ikkje høve til å gje straffe - gebyr til husstandar utan vassmålar. I 2007 vart det vedteke eit stipulert vassforbruk på 350 m 3 per år for alle husstandar utan vassmålar. Denne mengd held vi uendra i Tabellen under viser årleg avgift utan mva. for abonnentar avhengig av forbruk 100 m m m m 3 utan vassmålar Abonnementsavgift 180,- 180,- 180,- 180,- Leige av vassmålar, ¾ 65,- 65,- 65,- Vassavgift, kr 5,47 per m 3 547, , , ,50 Sum 792, , , ,50 Tilknytingsavgift Tilknytingsavgifta i Hå kommune har dei siste åra vore låg. Tidlegare hadde kommunen ei differensiert avgift. Ved klargjering av nye bustadområde blir kostnadane for opparbeiding av veg, vatn og avløp lagt inn i tomteprisen og med det betalt av dei som kjøper tomt. I tillegg må dei betale vass- og kloakkavgift til kommunen for tilkopling til det kommunale vass- og avløpsnettet. Fortettingsprosjekt og anna spreidd utbygging der det ofte ligg vass- og avløpsnett frå før, betalar bare den vanlege tilknytingsavgifta, men deltek normalt ikkje i finansieringa av det lokale fordelingsnettet tilsvarande dei som bygger i byggefelt. Side 10 av 118

11 HÅ KOMMUNE Sak 104/07 Eksisterande vass- og avløpsnett er dimensjonert og bygd ut frå dei utbyggingsformene som var vanlege tidlegare. Med ein sterk auke i nye fortettingsprosjekt, må også det lokale leidningsanlegget oppgraderast både for å kunna levera den auka vassmengda som er nødvendig og for å svelgje den auka avløpsmengda som utbygginga skapar. Dette gir eit utbyggings- og fornyingsbehov for vass- og avløpsnettet ut over det generelle vedlikehaldet og den generelle oppgraderinga som trengs. Med mange små fortettings- og utbyggingsprosjekt, vil eit slik behov for oppgradering av infrastrukturen bygge seg opp over tid. I nokre tilfeller har det allereie medført at utbyggingsprosjekt ikkje kunne godkjennast utan at det vart føretatt oppgradering av vass- og avløpsnettet i området. Til nå er dette løyst for enkelte prosjekt ved at utbyggar etter avtale med kommunen, har ytt eit anleggstilskot til gjennomføring av nødvendige oppgraderingstiltak. På den måten har kommunen kunna gjennomføre oppgraderinga utanom prioritet og lagt til rette slik at prosjekta kunne realiserast. Denne avtaleløysinga har den klare ulempa at det er dei prosjekta som blir søkt om i dei områda der metningspunktet allereie er oppstått, er dei som må ta oppgraderingskostnadane, mens dei prosjekta som er gjennomført tidlegare eller i andre område utan kapasitetsproblem, slepp unna. Denne problematikken viser ei side ved den pågåande utviklinga som har pågått over lang tid, men som gjennom den store auken i krav til fortetting og straumen av fortettingsprosjekt i det siste har blitt vesentleg forsterka: Det gir behov for ei oppgradering av den kommunale infrastrukturen ut over det vanlege vedlikehaldsbehovet og den generelle standardauken. Dette gjeld ein type tiltak som det i liten grad har vore avsett ressursar til i tidlegare budsjett og økonomiplanar. Med dette som bakgrunn vil rådmannen tilrå at tilknytingsavgiftene blir endra slik at det vert todelt: Ei grunnavgift som alle betalar blir som før blir fastlagt etter storleiken på vassmålaren. Eit anleggstilskot som dei som ikkje har betalt for deler av vass- og avløpsnettet ved kjøp av tomt e.l. For å fange opp dei som har deltatt noko i felleskostnadane i tomtekjøp, direkte opparbeiding o.l. bør det vere ein mellomsats med ein noko redusert sats (halv sats) på anleggstilskotet. Anleggstilskotet bør nyttast til prosjekt som omfattar ei opprusting av eksisterande infrastruktur som opnar for ei vidare fortetting. Infrastruktur for vatn og avløp er kostbart. Ein NORVAR rapport viste i 2003 at norske vass- og avløpsledningar hadde ein verdi på 434 milliardar (2001) kroner. Av dette utgjorde 42 milliardar kroner verdien av stikkledningar og 24 milliardar kroner anlegg for enkelthus/ husgrupper. Verdien for transport og distribusjonsnett for vatn er på 174 milliardar kroner (2001 kroner). Indeksregulert (veganlegg) vert dette 222 milliardar kr eller kr pr innbyggjar. I Hå er tilknytingstettleiken til vassleidningsnettet under landsgjennomsnittet (52 mot 85 innbyggjarar per km). Det dreg i retning høgare anleggs- og driftsutgifter i Hå. Men kostnaden for leidningsgrøfter er truleg lågare i Hå enn landsgjennomsnittet, pga mindre fjell. Side 11 av 118

12 HÅ KOMMUNE Sak 104/07 Samla sett gjer vi ikkje mykje feil ved å setja Hå likt landsgjennomsnittet. I eit nytt byggefelt vil kostnaden for kommunalt distribusjonsnett for vatn utgjera ca 20 % av samla opparbeidingskostnad for feltet (veg, vatn avløp osv). Dersom opparbeidingskostnaden for ei tomt er kr, ligg gjerne kostnaden knytt til vassleveranse på ca kr. Kostnaden for IVAR sine anlegg og kommunalt leidningsanlegg fram til feltet kjem i tillegg. Dette er ei heilt generelt vurdering som ikkje direkte kan førast fram til kva kostnad som fortettingsprosjekt bør delta med for oppgradering av vass- og avløpsnettet. Det at slike oppgraderingsprosjekt i stor grad blir kombinert med generelt vedlikehaldsarbeid, fører til at ekstrakostnadane er vesentleg lågare. I dei høva kommunen dei siste åra har inngått avtalar for slike saker, har det vore nytta ein sum samla for vatn og kloakk på kroner. For ikkje å få for stor endring i høve til tidlegare avtalar, og for å få noko erfaring med ordninga før ein eventuelt vurderer eit høgare kostnadsnivå, vil rådmannen tilrå at anleggstilskotet vert sett til kroner for vatn og kroner for kloakk. Avgiftssatsane for ein eigedom med 3/4" toms vassmålar blir då for dei ulike alternativa: Gruppe 1 Eigedomar som er gjort byggeklare og der det er betalt for opparbeiding av vassforsyningssystem i tomtekostnadane Gruppe 2 Eigedomar/bueiningar der tomter er gjort byggeklare og der det er betalt delvis refusjon for opparbeiding av vassforsyningssystem, evt ein del av kostnadene til forsterking av eksisterande leidningsnett Gruppe 3 Eigedomar/bueiningar som skal tilknytast eksisterande nett utan at heile eller delar av dette er dekka gjennom tomtekostnadane Tilknytingsavgift kr Grunnavgift kr Anleggsbidrag kr 3 535, , , , , , , ,- Anleggsbidraget er avgiftsfritt, mens dei andre avgiftene skal tilleggjast mva. Side 12 av 118

13 HÅ KOMMUNE Sak 105/07 BUDSJETT KLOAKKAVGIFT Saksbehandlar: Tron Ree Arkivkode: 231 M30 Arkivsaksnr.: 07/4378 Utvalsak Utval Møtedato 105/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Kloakkavgifta for 2008 vert auka med 8,5 % frå 2007 til 2008: Kloakkavgift kr 6,31 per m 3 Abonnementsavgift kr 803,- Stipulert kloakkmengde for abonnentar utan vassmålar blir sett til 350 m 3 per år. Tilknytingsavgifta blir todelt med ei grunnavgift og eit anleggstilskot. Grunnavgift: Grunnavgifta vert som før fastlagt etter storleiken på vassmålaren med utgangspunkt i kr for ein ¾ toms vassmålar. Anleggstilskot 1. For eigedomar/bueiningar som er gjort byggeklare og der det er betalt for opparbeiding av avløpssystem i tomtekostnadane skal det ikkje betalast anleggstilskot. 2. For eigedomar/bueiningar som er gjort byggeklare og der det er betalt for deler av opparbeiding av avløpssystem i tomtekostnadane skal det betalast eit anleggstilskot på kr For eigedomar/bueiningar som skal tilknytast eksisterande nett utan at heile eller delar av dette er dekka gjennom tomtekostnadane skal det betalast eit anleggstilskot på kr Anleggsbidraget er avgiftsfritt. Dei andre avgiftene skal tilleggjast mva. Vedlegg: Innteningsprosent m.m. Bakgrunn for saka: I 2002 vart Hå kommune med i avløpssamarbeidet i IVAR. Det er avtalt at Hå frå 2002 skal betale avgift for avløp etter mengde vatn, kjøpt frå IVAR. Etter kvart som dei nye reinseanlegga vert ferdige, vil ein gå over til målte mengder, ev. korrigert for irrelevante mengder. For 2008 er det i budsjettsamanheng rekna med eit vasskjøp frå IVAR på 2,75 mill m³. Side 13 av 118

14 HÅ KOMMUNE Sak 105/07 Nå har dei fleste abonnentane fått installert vassmålar og vil betale vass- og kloakkavgift etter målt forbruk. Det er i dag i underkant av 100 abonnentar som ikkje har montert vassmålar. I og med at abonnentane betalar kloakkavgift etter den vassmengda dei kjøper, er det viktig å kjenna vassforbruket. For 2007 budsjetterte Hå kommune med eit sal på i alt 1,85 mill m³ vatn. Etter ein nærare gjennomgang av saka har rådmannen kome til at det i 2008 bør budsjetterast med eit sal på i alt 1,9 mill m³. Dette er basert på utviklinga til no i år og samtalar med dei største forbrukarane om venta forbruk neste år. Rentenivået for 2007 er stigande. Kapitalkostnadene for 2008 for avlaupsanlegga aukar med kr ,-. Utrekninga av kloakkavgifta er basert på 100 % inntening. Overgangen frå stipulert til målt forbruk fører til at mange av abonnentane får eit lågare forbruk. I og med at driftsutgiftene i stor grad er dei same, vil eit slik redusert forbruk føre til at kloakkavgifta må aukast. Økonomiplanen til IVAR viser at fastleddet går opp frå kr 117,18 til kr 128,08 per innbyggjar i Kubikkmeterprisen går opp frå kr 0,80 til 0,85 per m 3. For å dekke inn kostnadsauken og halde vedlikehaldet på same nivå som i 2007, gjer rådmannen framlegg om å auke den forbruksavhengige kloakkavgifta med 8,5 % i I og med at kommunen etter kvart skal betale IVAR etter den mengde avløpsvatn som vert levert til reinseanlegga, vil det kunne medføre ein stor økonomisk gevinst å sanere bort mest mogleg uønska overvatn frå kloakknettet. Det vil samtidig vere fornuftig å oppretthalde vedlikehaldet på vassledningsnettet. Det ligg ei stor innsparing i samordning av vedlikehald på vass- og avløpsnettet. Innføring av vassmålarar hos abonnentane og sonevise vassmålarar vil etter kvart gje ein god oversikt over vassbruk og lekkasjar. På grunn av den framtidige betalingsordninga for kloakk, vil det vera av stor interesse å få vita kor stor del av kloakken som er uønska overvatn. Etaten vil sjå på måtar å måle kloakkmengdene i sentrale punkt. Dette for å finna omfanget av uønska overvatn og effekt av saneringstiltak. Av ulike grunnar har ein del grunneigarar ikkje montert vassmålarar ennå, sjølv om fristen for lengst har gått ut. Vassforbruket og kloakkmengden må av denne grunn stipulerast. Kloakkgebyret skal gjenspegla kostnaden kommunen har med bortleiing og behandling av avløpsvatnet frå kvar abonnent. Kommunen har ikkje høve til å pålegge ekstra straffe-gebyr til abonnentar med stipulert vassforbruk. Det er likevel grunn til å tru at desse husstandane nyttar meir vatn enn det som tidlegare har vore vanleg å stipulere for ein husstand. Side 14 av 118

15 HÅ KOMMUNE Sak 105/07 Stipulert vassforbruk og kloakkmengde er sett til 350 m 3 pr. år for alle utan vassmålar. Eksempel på årleg kloakkavgift utan mva. for ein bustadeigedom med følgjande forbruk av vatn: 100 m m m m 3 utan vassmålar Abonnementsavgift 803,- 803,- 803,- 803,- Kloakkavgift, kr 6,31 per m 3 631, , , ,50 Sum 1 434, , , ,50 Tilknytingsavgift Tilknytingsavgifta i Hå kommune til avløpsnettet har dei siste åra vore låg. Tidlegare var tilknytingsavgifta differensiert. Ved klargjering av nye bustadområde blir kostnadane for opparbeiding av veg, vatn og avløp lagt inn i tomteprisen og med det betalt av dei som kjøper tomt. I tillegg må dei betale vass- og kloakkavgift til kommunen for tilkopling til det kommunale vass- og avløpsnettet. Fortettingsprosjekt og anna spreidd utbygging der det ofte ligg vass- og avløpsnett frå før, betalar bare den vanlege tilknytingsavgifta, men deltek normalt ikkje i finansieringa av det lokale fordelingsnettet tilsvarande dei som bygger i byggefelt. Eksisterande vass- og avløpsnett er dimensjonert og bygd ut frå dei utbyggingsformene som var vanlege tidlegare. Med ein sterk auke i nye fortettingsprosjekt, må også det lokale leidningsanlegget oppgraderast både for å kunna levera den auka vassmengda som er nødvendig og for å svelgje den auka avløpsmengda som utbygginga skapar. Dette gir eit utbyggings- og fornyingsbehov for vass- og avløpsnettet ut over det generelle vedlikehaldet og den generelle oppgraderinga som trengs. Med mange små fortettings- og utbyggingsprosjekt, vil eit slik behov for oppgradering av infrastrukturen bygge seg opp over tid. I nokre tilfeller har det allereie medført at utbyggingsprosjekt ikkje kunne godkjennast utan at det vart føretatt oppgradering av vass- og avløpsnettet i området. Til nå er dette løyst for enkelte prosjekt ved at utbyggar etter avtale med kommunen, har ytt eit anleggstilskot til gjennomføring av nødvendige oppgraderingstiltak. På den måten har kommunen kunna gjennomføre oppgraderinga utanom prioritet og lagt til rette slik at prosjekta kunne realiserast. Denne avtaleløysinga har den klare ulempa at det er dei prosjekta som blir søkt om i dei områda der metningspunktet allereie er oppstått, er dei som må ta oppgraderingskostnadane, mens dei prosjekta som er gjennomført tidlegare eller i andre område utan kapasitetsproblem, slepp unna. Denne problematikken viser ei side ved den pågåande utviklinga som har pågått over lang tid, men som gjennom den store auken i krav til fortetting og straumen av fortettingsprosjekt i det siste har blitt vesentleg forsterka: Det gir behov for ei oppgradering av den kommunale infrastrukturen ut over det vanlege vedlikehaldsbehovet og den generelle standardauken. Dette gjeld ein type tiltak som det i liten grad har vore avsett ressursar til i tidlegare budsjett og økonomiplanar. Side 15 av 118

16 HÅ KOMMUNE Sak 105/07 Med dette som bakgrunn vil rådmannen tilrå at tilknytingsavgiftene blir endra slik at det vert todelt: Ei grunnavgift som alle betalar blir som før fastlagt etter storleiken på vassmålaren. Eit anleggstilskot som dei som ikkje har betalt for deler av vass- og avløpsnettet ved kjøp av tomt e.l. For å fange opp dei som har deltatt noko i felleskostnadane i tomtekjøp, direkte opparbeiding o.l. bør det vere ein mellomsats med ein noko redusert sats (halv sats) på anleggstilskotet. Anleggstilskotet bør nyttast til prosjekt som omfattar ei opprusting av eksisterande infrastruktur som opnar for ei vidare fortetting. Infrastruktur for vatn og avløp er kostbart. Ein NORVAR rapport viste i 2003 at norske vass- og avløpsledningar hadde ein verdi på 434 milliardar (2001) kroner. Av dette utgjorde 42 milliardar kroner verdien av stikkledningar og 24 milliardar kroner anlegg for enkelthus/ husgrupper. Verdien for transportnett for avløp er 144,5 milliardar (2001) kroner. Indeksregulert vert dette 183 milliardar kr eller kr pr innbyggjar (2007). Kostnader for reinseanlegg er ikkje medteke. I Hå er tilknytingstettleiken til avløpsnettet under landsgjennomsnittet (56 mot 67 innbyggjarar pr km 2 ). Det dreg i retning høgare anleggs- og driftsutgifter i Hå. Men kostnaden for ledningsgrøfter er truleg lågare i Hå, pga lite fjell. Vi gjer difor ikkje så mykje feil ved å samanlikna Hå med landsgjennomsnittet. I eit nytt byggefelt ligg kostnaden for ledningsanlegg for avløp på ca 40 % av samla opparbeidingskostnad for feltet (veg, vatn avløp osv). Så dersom opparbeidingskostnaden for ei tomt er kr, ligg kostnaden for avløpsnettet (spillvatn og overvatn) på ca kr. Kostnaden for renseanlegg (IVAR) og ledningsanlegg fram til renseanlegg kjem i tillegg. Eit avløpsnett må byggast ut og fornyast etter kvart. Det er dermed ikkje urimeleg at alle abonnentar tek del i dette, anten dei ligg nær eksisterande kommunalt avløpsnett eller ikkje. Dette kan gjerast i form av eit anleggsbidrag som vert sett av til framtidig fornying av avløpsnettet. Dette vil ikkje endra regelen om at kostnader til opparbeiding av nye tomteområde skal dekkast av utbyggjar. Dette er ei heilt generelt vurdering som ikkje direkte kan førast fram til kva kostnad som fortettingsprosjekt bør delta med for oppgradering av vass- og avløpsnettet. Det at slike oppgraderingsprosjekt i stor grad blir kombinert med generelt vedlikehaldsarbeid, fører til at ekstrakostnadane er vesentleg lågare. I dei høva kommunen dei siste åra har inngått avtalar for slike saker, har det vore nytta ein sum samla for vatn og kloakk på kroner. For ikkje å få for stor endring i høve til tidlegare avtalar, og for å få noko erfaring med ordninga før ein eventuelt vurderer eit høgare kostnadsnivå, vil rådmannen tilrå at anleggstilskotet vert sett til kroner for vatn og kroner for kloakk. Avgiftssatsane for ein eigedom med 3/4" toms vassmålar blir då for dei ulike alternativa: Side 16 av 118

17 HÅ KOMMUNE Sak 105/07 Gruppe 1 Eigedomar som er gjort byggeklare og der det er betalt for opparbeiding av avløpssystemet i tomtekostnadane Gruppe 2 Eigedomar/bueiningar der tomter er gjort byggeklare og der det er betalt delvis refusjon for opparbeiding av avløpssystem, evt ein del av kostnadene til forsterking av eksisterande leidningsnett Gruppe 3 Eigedomar/bueiningar som skal tilknytast eksisterande nett utan at heile eller delar av dette er dekka gjennom tomtekostnadane Tilknytingsavgift kr Grunnavgift kr Anleggsbidrag kr 5 900, , , , , , , ,- Anleggsbidraget er avgiftsfritt, mens dei andre avgiftene skal tilleggjast mva. Side 17 av 118

18 HÅ KOMMUNE Sak 106/07 BUDSJETT BYGNINGSGEBYR M.M. Saksbehandlar: Asbjørn Netland Arkivkode: 231 L40 Arkivsaksnr.: 07/4379 Utvalsak Utval Møtedato 106/07 Utval for tekniske saker og næring Rådmannen si innstilling: Gebyr for behandling av private regulerings- og busetnadsplanar, delingssøknader, byggjesaker m.m. for 2008 vert auka med 4,2 % og avrunda til næraste 5 kr. Gebyrregulativet vert også justert slik som tilrådd av rådmannen. Vedlegg: Betalingssatsar for 2007 Innteningsprosenten for 2008 Forslag til endringar i regulativet (endringar med kursiv) (det er ikkje lagt til 4,2 %) Vurdering: I gjeldande økonomiplan er det lagt til grunn at byggjesaksgebyra skal gje full kostnadsdekking for teneste 3020 Byggjesakshandsaming. For å oppnå dette i 2008 må gebyra i gjennomsnitt aukast med 4,2 % for å kompensere for løns- og prisstigning. Rådmannen vil og tilrå at det vert gjort mindre endringar i regulativet for at det skal vera betre tilpassa dagens situasjon. Ved oppføring av bustadar har ein i dag ein faktor på 0,2 for kvar ekstra bueining, dvs at søkar betalar 20 % av fullt gebyr for kvar bueining nr 2, 3 osv. Dei seinare åra har ei stadig større del av bustadane blitt oppført ved fortettingar kor det er fleire einingar i kvar bygning. Desse søknadane krev etter måten mykje arbeid, då det her er fleire forhold som må kontrollerast nøye. Dette gjeld parkering, uteopphaldsareal, sol og lysforhold, forhold til naboar med meir. Mange av søknadane har store manglar på desse områda. Rådmannen vil difor tilrå at faktoren på 0,2 vert endra til 0,6. Driftsbygningar i landbruket går inn under meldingsordninga. Gebyret for melding er kr 1010 utan at det vert teke omsyn til storleiken. Storleiken på driftsbygningane har auka mykje dei siste åra, og det har vist seg at det ikkje alltid er konfliktfritt når desse store bygga skal setjast opp. Det har vore både synfaringar og klagesaker, og ein del av sakene har vore svært arbeidskrevjande. Rådmannen vil difor tilrå at gebyret for driftsbygningar over 200 m 2 vert sett opp til det same som for søknadshandsaming av bygningar (kr 5050 i dag). Store industribygg betalar i dag same gebyr som ein einebustad. I prinsippet er det same arbeid med søknaden om bygningen er liten eller stor, dersom søknaden er korrekt. I praksis viser det seg ofte at det ved større bygg vert eindel meirarbeid, med førehandskonferansar, branntekniske og tomtetekniske forhold og liknande. Rådmannen vil difor tilrå at gebyret for slike bygg og tilbygg frå 200 m 2 og oppover vert dobla. Side 18 av 118

19 HÅ KOMMUNE Sak 106/07 Desse endringane i regulativet ville for inneverande år gitt ein auke i inntektene på om lag kr. Ein ville då vore noko i overkant av det som er budsjettert. Rådmannen vil rå til at satsane vert justert etter forventa løns- og prisstigning, det vil seia 4,2 %, og at det vert gjort dei endringane i regulativet som er omtalt ovafor. Med desse endringane vil ein truleg også kunna dekka inn deler av eit forventa underskotet i Side 19 av 118

20 HÅ KOMMUNE Sak 107/07 BUDSJETT GEBYR FOR KART OG OPPMÅLING Saksbehandlar: Sigmund Langerak Arkivkode: 231 L30 Arkivsaksnr.: 07/4361 Utvalsak Utval Møtedato 107/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeid for 2008 blir auka med 7,2 % og avrunda til næraste heile 5 kr. Gebyr for eigedomsopplysningar ved eigarskifte aukast med kr 50,- til kr 800 per sak. Vedlegg: Gebyrregulativ for 2007 Innteningsprosent for kart- og oppmålingsgebyr Bakgrunn for saka: Etter gjeldande lovverk kan kommunen ta inn full kostnadsdekking for tenester som vert utført innafor områda for byggesakshandsaming og kart- og delingsforretningar. Vurdering: Tenesta 3030 kart- og oppmåling dekker eit vesentleg større område enn dei gebyrpålagde oppgåvene etter delingslova. Ei vurdering av oppgåvene tilseier at om lag halvparten av utgiftene på denne tenesta kan dekkast inn gjennon gebyr etter delingsloven. For å oppnå kostnadsdekking må gebyra aukast med 7,2 %. Gebyr for kart- og delingsforretning over ei vanleg tomt til einebustad vil med dette auke med kr 620,- til kr 9 225,-. Tinglysingsgebyr til staten kjem i tillegg og er nå på kr ,- Kommunen sitt arbeid med å finne fram og kopiere opplysningar som eigedomsmeklar etterspør ved eigarskifte er omfattande. For at kommunens kostnader til denne teneste skal dekkast må kostnadene aukast med kr 50,- (6,7%) Side 20 av 118

21 HÅ KOMMUNE Sak 108/07 BUDSJETT GEBYR JORDPRØVAR, GJØDSLINGSPLANLEGGING, GRØFTING OG TENESTEPRIS FOR LANDBRUKSVIKAREN Saksbehandlar: Olav Magne Tonstad Arkivkode: 231 V32 Arkivsaksnr.: 07/4310 Utvalsak Utval Møtedato 108/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Gebyr for jordprøvar, gjødselplanlegging, grøfting og tenestepris for landbruksvikaren blir auka med 4,2 % for Vurdering: Det vert gjort framlegg om 4,2 % auke i gebyra for Tala i parentes gjeld gebyra i 2007: Gebyr for jordprøvetaking vert sett til kr 420,- (kr 400) for inntil 4 prøvar per bruk, og kr 75,- (kr 70) for kvar prøve utover dette. Gebyr for gjødslingsplan vert sett til kr 695,- (kr 665) per plan. Gebyr for grøfteplanlegging vert sett til kr 695,- (kr 665) for dei første 4,0 dekar og kr 75,- (kr 70) for kvart dekar utover dette; maksimalt kr 1.440,- (kr 1380) per felt. Tenestepris for å nytta landbruksvikaren vert sett til kr 1080,- (kr 1035) per dag. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Samla refusjon som bøndene skal betala for landbruksvikaren er sett til kr Landbruks- og matdepartementet har bestemt at det frå 2009 skal etablerast ei ny landsdekkande landbruksvikarordning. Ansvaret for landbruksvikartilbodet vil bli overført til avløysarlaga vil vere eit overgangsår. Rådmannen vil ta kontakt med avløysarlaga for å drøfte korleis overføringa best kan skje. Det kan sjå ut som om kommunen kan spare pengar på omlegginga. Tenestepris for landbruksvikaren vil gjelde så lenge den kommunale ordninga er i bruk. Landbruks- og matdepartementet har også bestemt at kommunane med verknad frå skal ha ansvar for tilgang til veterinærtenester, medrekna klinisk veterinærvakt. Dei økonomiske konsekvensane av omlegginga er endå noko uklare. Side 21 av 118

22 HÅ KOMMUNE Sak 109/07 BUDSJETT OVERFØRING AV UNYTTA MIDLAR TIL 2008 TEKNISKE SAKER OG NÆRING Saksbehandlar: Tron Ree Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 07/4374 Utvalsak Utval Møtedato 109/07 Utval for tekniske saker og næring / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Søknad om overføring av ubrukte løyvingar i 2007 vert godkjent slik vedlagt oversikt datert viser. Vedlegg: Oversikt over ubrukte løyvingar i 2007 datert Bakgrunn for saka: Rekneskapet pr utgjer grunnlaget for søknaden. Vurdering: Det vert arbeidd vidare med å oppdatera IT-planen for etaten. Det vil derfor neste år bli behov for å føreta ein del nykjøp og oppgraderingar. Andre tilskott på teneste 3252 er tilskott til næringsdrivande, nydyrking og leplanting. Anleggs- og verktøymaskiner er oppsamling til innkjøp av større utstyr. Andre tilskott på teneste 3330 er tilskott til vedlikehald av private vegar. Side 22 av 118

23 HÅ KOMMUNE Sak 110/07 ØKONOMIPLAN BUDSJETT- OG FORSKOTSVEDTAK 2008 Saksbehandlar: Harald Berglie Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 07/3837 Utvalsak Utval Møtedato 3/07 Brukarrådet /07 Hå seniorråd /07 Utval for tekniske saker og næring /07 Utval for helse- og sosialsaker /07 Utval for opplæring og kultur / Partsamansett utval / Ungdomsrådet / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Vedlegg: Innkomne fråsegner vil bli sendt ut når saka er behandla i dei ulike styrer, råd og utval i veke 48, eventuelt delt ut i formannskapsmøtet utval for opplæring og kultur utval for tekniske saker og næring utval for helse- og sosialsaker seniorrådet brukarrådet ungdomsrådet partssamansett utval fellesrådet Bakgrunn for saka: Bakgrunn for saka: Forslag til økonomiplan , budsjett- og forskotsvedtak 2008, er tidlegare sendt ut til medlemmene i styrer, utval og råd. Forslaget er sendt utvala m.fl. til høyring, og dessutan lagt ut på internett. Budsjett 2008 for Jæren Everk og Sirevåg Havn i Hå KF, blir lagt fram som eigne saker. Saka vert med dette lagt fram. Side 23 av 118

24 HÅ KOMMUNE Sak 111/07 REGULERINGSPLAN FOR SIREVÅG SENTRUM PLAN NR 1006 Saksbehandlar: Geir Lorens Jørgensen Arkivkode: PLAN 1006 Arkivsaksnr.: 07/1288 Utvalsak Utval Møtedato 111/07 Utval for tekniske saker og næring / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i av plan- og bygningsloven 27-2 reguleringsplan for Sirevåg sentrum, plan nr alt. I, med tilhørende bestemmelser. Vedtaket blir gjort med forbehold i at innsigelse fra Rogaland fylkeskommune blir trekt. 2. Areal langs indre havn (til og med veien) blir tatt ut av reguleringsplan for Sirevåg sentrum (plan nr. 1006) og lagt inn i reguleringsplan for Sirevåg havn (plan 1005 M) reguleringsbestemmelsene 7.3 i plan nr overføres til reguleringsbestemmelsene i plan nr M. Område i nordøstre indre Vågen blir tatt ut av planen, jf. kartutsnitt alt. I. Det startes nytt reguleringsplanarbeid innenfor plangrense vist i planen der formålet er å vurdere de samlede kulturverdiene av gjenstående eldre bebyggelse, mulighet for næringsutvikling og plassering av busslomme, samt gangforbindelse mellom øvre sentrum og Vågsbunnen. Vedlegg Trykte: 1. a) Forslag til reguleringsplankart for Sirevåg sentrum, alt. I, utsnitt b) Alternative forslag til reguleringsplankart Sirevåg sentrum, 5 stk. kartutsnitt, alt. II, III, IV, V og VI, udatert 2. Forslag til reguleringsbestemmelser, revidert Beskrivelse av reguleringsforslaget, revidert Skjema risiko- og sårbarhet, datert stk. innspill etter offentlig ettersyn Utrykte: 1. Støyrapport frå Sinus AS inkl. 3 stk. støykart, datert a) Forslag til reguleringsplankart for Sirevåg sentrum, alt. A, utsnitt b) Forslag til reguleringsplankart for Sirevåg sentrum, alt. B, revidert Forslag til reguleringsbestemmelser, revidert Side 24 av 118

25 HÅ KOMMUNE Sak 111/07 Bakgrunn / faktiske opplysninger Formålet med reguleringsplanen for Sirevåg sentrum har vært å utrede og definere sentrum i tettstedet, utforme fylkesveier, samt å vurdere byggetetthet og plassering av ulike byggeområde innenfor planområdet. Hå kommune kunngjorde i oktober 2004 oppstart av planarbeidet, aktuelle instanser og grunneiere ble varslet i egne brev av Utvalg for tekniske saker og næring vedtok i møte å legge forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Det ble avholdt orienteringsmøte på Ogna skule I høringsperioden ble det også avholdt møte og synfaring med fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde merknader til at byggetettheten i planen generelt var noe lav, at eksponeringen av eneboligtomtene var uheldig, samt at en burde sikre eksisterende siktsoner (gløtt) mellom sentrum og havna. Planen låg ute til offentlig ettersyn frem til og Hå kommune mottok i forbindelse med dette 22 innspill til planen. Fylkesmannen og fylkeskommunen kom ikke med uttale til reguleringsplanen da de ville avvente støyutredning før planen ble vurdert denne støyutredningen ble først ferdig i desember Statens vegvesen kom med uttale om at området nord for jernbanen og øst for rv.44 ved Svarhelleren enten måtte tas ut av planen eller vises med kanalisert kryss med rv.44. Vegvesenet satte i gang med en egen reguleringsplan for parsell av rv.44 som ble godkjent av Hå kommunestyre Med bakgrunn i endringer i planen og nye opplysninger i støyutredning, vedtok utvalg for tekniske saker og næring i møte å legge planen ut til nytt offentlig ettersyn. Planen ble lagt ut med to alternativ for gangveg/arealdisponering ved Lars Eliashuset og to alternativ for veiløsning via Skansabakken. Hå kommune mottok 17 innspill etter 2.gangs offentlig ettersyn disse er sammenfattet og kommentert nedenfor. Med bakgrunn i disse innspillene, har kommunen vurdert planen på nytt. Endringene som nå er gjort i planen i forhold til høringsforslaget, går frem av eget punkt i denne saken. Selve reguleringsplankartet blir i denne saken lagt frem i 6 alternativ. Alternativ I er rådmannen sin innstilling i saken. Alternativene II, III, IV, V og VI viser mulige løsninger for Skansabakken og for busslomme, friområde og gangvei ved Lars Eliashuset. Side 25 av 118

26 HÅ KOMMUNE Sak 111/07 Merknader til planen / kommentarer Kommunen har mottatt følgende innspill i forbindelse med at planen låg ute til offentlig ettersyn: 1. Egil Njål Skandsen, brev av Har merknader til at vei/fortau blir skjøvet inn på hans eiendom. Han viser til at tilsvarende areal tidligere var et vilkår frå bygningsrådet i 1974 for at han skulle få frådelt tomten. Han finn det vanskelig å gi eksakte og endelige kommentarer før følgende faktiske opplysninger foreligger: a) Hvor langt inn på eiendommen veien er tenkt å forskyves (ca. 55m 2 Hvordan?) b) Hvordan er veien tenkt videreført etter at den har passert Sannarvågen 1? Foreligger det offisielle kart som viser videreføring? c) Hva er tidsperspektivet for gjennomføring av reguleringen i dette området? d) Forslag til alternative trasé for fortau, hvis dette er nødvendig: Fortau kan legges i grøntareal på venstre side av dagens veitrasé. Gjør man dette på en hensiktsmessig måte, burde dette ikke forulempe Sannarvågen 2 annerledes enn eventuelt foreliggende forslag. Dette alternativet ville forbedre de trafikale forholdene for forretingen G. Svanes & Sønn. e) Det økonomiske aspektet vil han komme tilbake til når endelige vedtak er fattet og eventuelle konsekvensutredninger er foretatt. Kommentar: a) Kommunen har nå målt inn eksisterende mur langs yttersiden av Skansabakken. Som følge av dette er fortau/vei trekt noe lenger ut, i tillegg er fortaubredden redusert med 0,2 meter. Dette resulterer i at veien blir trekt 0,5 meter lenger ut fra Skandsen sin eiendom i forhold til høringsutkastet. Veien går 0 meter inn på eiendommen i nord og går gradvis innover på eiendommen sørover til maks om lag 1,8 meter (før 2,3 meter) ved knekkpunkt i eiendomsgrensen like nord for avkjørselen til boligeiendommen. Videre sørover langs eiendommen går veien hovedsaklig omtrent 1,3 meter (før 1,8 meter) inn på eiendommen. Arealavgangen på eiendommen er nå således redusert med 16,5m 2 dvs. fra 55m 2 til 38,5m 2. b) Videreføring av veitraséen går fram av reguleringsplan for Sirevåg nord/vest, plan vedtatt Veien Sannarvågen er i denne planen lagt noe lenger sør utenom tomten til Skandsen. Veien er regulert med 5 meter bredde uten fortau, mens reguleringsplanen nå foreslår 6,1 meter bredde inkludert fortau (4,5 meter + 1,6 meter). Med bakgrunn i eksisterende og framtidig bebyggelse i Sannarvågen, mener rådmannen det ikke bør legges opp til en smalere vei- og fortausbredde enn den som nå er foreslått. Ut fra trafikkgrunnlaget og stigningsforholdene på veien, er det viktig å sikre areal til framtidig fortau. Oppbyggingen av veien, gjør det vanskelig å trekke veien lenger sør enn det som går fram av plankartet. Rådmannen mener derfor veien bør være regulert slik det nå er foreslått ved detaljprosjektering av veien kan en eventuelt vurdere løsninger som gir mindre inngrep i eiendommen til Skandsen. c) Det er i dag knyttet mye usikkerhet til tidsplan for gjennomføring av planen. Gjennomføring av fortau/veiutviding vil mest sannsynlig kunne komme som (rekkefølge)krav ved en eventuell videre bygging/fortetting i området innenfor. Side 26 av 118

27 HÅ KOMMUNE Sak 111/07 d) Eksisterende mur og skråningsoppbygging mellom fv.134 og veien Sannarvågen gir føringer for hvor langt sør fortau/vei for Sannarvågen kan legges. Kommunen har nå målt inn muren og trekt vei/fortau så langt ut som mulig. Ved detaljprosjektering av veien kan en eventuelt se på om det er teknisk mulig/fornuftig å flytte fortauet ut i grøntareal/skråning for å minimere inngrepene på Skandsen sin eiendom. Rådmannen mener reguleringsplanen må ta høyde for at inngrepet kan bli slik som nå er vist på eiendommen. e) Skandsen vil på vanlig måte få egen melding etter at kommunestyret har vedtatt reguleringsplanen. Spørsmål om erstatning må en komme tilbake til i etterkant av endelig vedtatt plan, trolig i forbindelse med tekniske planer for veien. - FORSLAG: Fortau/vei blir justert 0,5 meter lenger ut av eiendommen. 2. Fiskeridirektoratet, brev av Viser til deres uttale i forbindelse med planoppstart og høring i november De har ikke tilleggsmerknader til reguleringsplanen. 3. Helge Schjeldrup sivilarkitekter MNAL, brev av Viser til deres henvendelse av der det presenteres forslag til gjenreising av den gamle løebygningen som tidligere stod på eiendommen Nedre Steinen (Lars Eliashuset). De er svært skuffet over at deres henvendelse til kommunen ikke er tatt til følge i kommunens planforslag slik det nå foreligger. Schjeldrup ber om at det rekonstruerte tunanlegget blir innpasset i reguleringsplanen i det videre planarbeidet. Kommentar: Det blir nå lagt til rette for at rekonstruksjon av den gamle løebygningen skal kunne skje. Byggegrenser er vist på plankartet i tråd med bygningsomrisset som låg inne i reguleringsplan vedtatt i 1954 grunnflaten er her vesentlig mindre enn i søknad av (4 x 11 meter takutstikk i kart fra 1954, mot 5,20 x 11,60 meter i foreslått nytt veggliv). Det er videre stilt nærmere krav til hva som kan bygge på de vernede eiendommene i reguleringsbestemmelsene Rådmannen vil ellers vise til kommentarer under pkt. 7 og 13 nedenfor. - FORSLAG: Løebygning kan rekonstrueres etter nærmere krav (byggegrenser og reguleringsbestemmelser). 4. Adv. Stokkeland, Shelby og Sørensen DA, brev av Skriv at tidligere innspill fra Grete Vinje blir fastholdt. Gnr 91 bnr 24 ligg i et typisk boligområde, inntil et boligområde og bør opprettholdes som det. For så vidt gjelder punkt 7.9 forbindelse mellom sentrumsområdene framstår alternativ A som den mest hensiktsmessige helhetsløsning. Kommentar: Eiendommen 91/24 ligg sentralt i Sirevåg mellom øvre sentrum og havneområdet. Tanken bak forretningsarealet har vært at området skulle binde sammen øvre sentrum og de havnerettede nærings-/forretningsområdene ved indre havn. En ser nå likevel at det er sterke interesser for Side 27 av 118