netlin Brukermanual Versjon Telefon : Fax : E-post : :

Transkript

1 netlin Brukermanual Versjon Telefon : Fax : E-post : post@hallingkonsult.no Web : Org. nr : NO Addresse : Flå IT-Senter, 3539 Flå Forfatter : Kjell Dalen netlin-support : post@netlin.no

2 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON FORMÅL OG OMFANG HJELP OG TIPS TILBAKEMELDINGER RELATERTE DOKUMENTER KUNNGJØRING DEFINISJONER OG FORKORTELSER ANNET INSTALLASJON OG OPPSTART AV NETLIN NETLIN 3 VS. NETLIN GENERELLE FORUTSETNINGER VED INSTALLASJON OG BRUK AV NETLIN BRUKERE MED FELLES PROSJEKTDATABASE INSTALLER NETLIN START NETLIN PÅLOGGING ENDRE PÅLOGGET REN-BRUKER AUTOMATISK SOFTWARE OPPGRADERING BACKUP AV NETLIN-INSTALLASJONEN RESTORE/GJENOPPRETT NETLIN-INSTALLASJONEN INTERAKSJON MED NETLIN BRUKERFLATE FLERE SAMTIDIGE DATABASEBRUKERE TOOL-TIP HVORDAN UTNYTTE ARBEIDSFLATENE BEDRE NETLIN WORKFLOW PROFILGRAFIKK - VISNINGSMÅTER OG NAVIGERING VISNINGSMÅTER NAVIGERING IMPORTERE KOF-MÅLEFILER TERRENGINNMÅLINGER-MAPPEN VELG KOF-FIL INSPISERE KOF-FILAS INNHOLD REDIGERING DIREKTE I KOF-FIL SORTERING AV MÅLEPUNKTER SJEKK HORISONTALVINKLENES PLASSERING JUSTER BREDDEN PÅ PEILELINJEBELTET SNU PROFIL IMPORTERE MÅLEPUNKTENE TIL NETLINS DATABASE IMPORTERE MÅLEPUNKTER FRA CSV-FIL REDIGERING AV TERRENGINNMÅLINGER TERRENGPROFILEN MÅLEPUNKTTABELLEN OG PUNKTSERIER MED TERRENG UNDER FASE LUFTLINJEANLEGG OPPRETTE PROSJEKTMAPPER OPPRETT ET LUFTLINJEANLEGG SETT ANLEGGSINFO OG STANDARDVERDIER UTPLASSERING AV MASTER UTEN TERRENGPROFIL HENTE INN TERRENGPROFIL M/MASTER netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 2/60

3 12 UTVIDE TERRENGPROFILEN MED TILLEGGSINNMÅLINGER LEGG TIL SPORADISK INNMÅLTE EKSTRAPUNKTER ERSTATT/SMETT INN NY DELSTREKNING I TRASE UTVID/FORLENG TRASE FRA EN AV ENDEMASTENE FLYTTING AV ENDEMAST (AVKORTING AV TRASE) POSISJONERING AV MASTER VELG FORANKRINGSMASTER SETT INN EN NY MAST SLETT EN EKSISTERENDE MAST FLYTT MAST MED DRA/SLIPP FLYTT MAST TIL NØYAKTIG ANGITT POSISJON HEV/SENK MASTETOPP ENDRE MASTENES OPPSETT PROFILENS TOOLBOX MASTEOPPSETT-DIALOGEN MASTELISTA NUMMERERING OG RENUMMERERING AV MASTENE Standard mastenummerering Renummerering av mastene Eksisterende prosjekter uten faste mastenummer KONFIGURERE ANLEGGET SPESIFISER VIND- OG ISLAST VELG LEDNINGSSETT OG DISSES SPENNOMRÅDER LINEBEREGNING INSPISER KJEDELINJENE OG JUSTER MASTEPLASSERINGER MASTEBEREGNING Line- og masteberegningens gjensidige påvirkninger Beregningsmetodikker Ustabile gjensidige påvirkningssituasjoner Utfør masteberegning for alle master Utfør masteberegning på en enkelt mast Mastenes beregningsstatus i profilen AVSTANDSKONTROLL Om avstandskontrollen Utfør avstandskontroll Lasttilfeller og minsteavstander TEGNINGSRAMMER, UTPLOTTING OG EKSPORT TIL DXF UTPLASSERING AV TEGNINGSRAMMER TILPASNING AV TEGNINGSRAMMAS INNHOLD UTPLOTTING OG EKSPORT TIL DXF-FILER Skalering ved utplotting Enkeltvis forhåndsvisning, utplotting og eksport til DXF-fil av enkeltramme Samlet utplotting og eksport til DXF-filer PROFILGRAFIKK TEGNINGSRAMMENE VENSTREMARG MED ANLEGGSINFO SEKSJONER MASTEDATA MASTESYMBOLER PILHØYDETABELL GRUNNRISS LAYOUT AV SEKSJONSBOKSER OG MASTESYMBOLER EKSPORT AV DATA FRA PROFILEN SKRIV UT/LAGRE ALLE TEGNINGSRAMMER netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 3/60

4 19.2 EKSPORT AV VIST PROFIL TIL DXF-FIL (UTEN RAMME) EKSPORTER MASTEUTPLASSERING TIL KOF EKSPORTER MASTELISTE TIL CSV-FIL (ÅPNES MED EXCEL) EKSPORTER ANLEGGSDOKUMENTASJON EKSPORTER PROSJEKT TIL EGEN NETLIN-DATABASE TA BACKUP AV NETLIN-DATABASEN OPPSETT REFERANSEDATA PRØVEBEREGNING MED BRUKERKONFIGURERTE LINETYPER INNLEGGING AV NYE LINETYPER I NETLIN HASTEOPPDATERING AV REFERANSEDATA FEIL OG PROBLEMER SEND TILBAKEMELDING/FORBEDRINGSFORSLAG RAPPORTER PROGRAMKRASJ SEND INN NETLIN-DATABASEN FOR UNDERSØKELSE KONTAKTINFO netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 4/60

5 1 Introduksjon 1.1 Formål og omfang Dette dokumentet beskriver installasjon og bruk av netlin - et dataprogram for komplett linjeprosjektering. Dokumentet fokuserer på arbeidsflyt og funksjoner i netlins brukergrensesnitt og berører ikke faglige vurderinger som ligger til grunn for ulike valg som må foretas underveis i prosjekteringen. For å utnytte netlin til fulle anbefales opplæring i form av netlin-kurs som arrangeres av REN. 1.2 Hjelp og tips Denne brukerveiledningen vises ved å klikke på hjelp-ikonet øverst i netlin's programvindu, eller ved å velge Hjelp fra menyen. Tilsvarende vises netlin Faglige tips ved å klikke på tips-ikonet: Dokumentene oppdateres automatisk hver gang en ny netlin-versjon lastes ned fra internett slik at siste versjoner alltid er tilgjengelig direkte fra programmet. 1.3 Tilbakemeldinger netlins utviklingsteam ønsker tilbakemeldinger, kommentarer, forslag og feilmeldinger fra brukerne. Ved å klikke på tilbakemeldingsknappen ( ) øverst i netlin's programvindu åpnes et meldingsskjema i maskinens standard epostleser med ferdigutfylt mottakeradresse (post@netlin.no) samt info om netlins programversjon og valgt netlin arbeidsvindu. Brukeren kan da skrive inn ønsket tilbakemelding og sende epost direkte: 1.4 Relaterte dokumenter netlin KOF Filformat beskriver kravene til målebokfiler som skal importeres inn i netlin. Dette er et sentralt dokument som landmålerne må sette seg inn i før traseen måles opp. Dokument er tilgjengelig fra Hjelp-valget i menyen og fra KOF-knappen i netlin's programvindu. netlin Faglige tips inneholder faglige vurderinger, råd og tips ved konfigurasjon av luftlinjeprosjekter. Dokument er tilgjengeligdirekte fra tips-knappen i netlin's programvindu. netlin Release Notes beskriver alle programendringer fra versjon 3.00 og senere. Oppdatert dokument er tilgjengelig fra Hjelp-valget i menyen. 1.5 Kunngjøring Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. HallingKonsult as påtar seg intet ansvar for eventuelle feil i dokumentet. Faktiske implementeringer kan avvike i forhold til beskrivelsene. Copyright 2016 HallingKonsult as. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 5/60

6 1.6 Definisjoner og forkortelser netlin 3 terrengprofil luftlinjeanlegg peilelinje traselinje terreng under fase sideterreng Dataprogram for prosjektering og mekanisk beregning av luftlinjeanlegg. Innmålt eller innscannet profil av luftlinjeanleggets aktuelle trase. Et anlegg som består av en terrengprofil og et antall sammenhengende seksjoner, master og linjer som defineres, beregnes, dokumenteres og bygges under ett. Den rette siktelinja mellom to av traseens vinkelpunkter eller mellom vinkelpunkt og endepunkt. Terrenglinja som formes av målepunktene. Terreng under fasene inntil 1 m utenfor ytterfase, gjelder alle punkter som er høyere enn traselinja. Stigende terreng som er mer enn 1 m utenfor ytterfase, brukes for å bestemme direkteavstand til ledning under ulike forhold definert i forskrifter/normer. Dette gjelder alle typer terreng som store steiner, fjellvegg osv. 1.7 Annet Utseende på ikoner, knapper og grafikk samt tilgjengelige menyvalg etc. som vises på ulike bilder i dette dokumentet kan avvike litt fra selve programmet. Dette skyldes at deler av brukermanualen er laget før programmet ble ferdig. Slike forskjeller har liten betydning for forståelsen av det som er beskrevet i og med at bilder som illustrerer det som forklares er oppdatert. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 6/60

7 2 Installasjon og oppstart av netlin 2.1 netlin 3 vs. netlin 2 Installasjon av netlin 3 påvirker ikke evt. eksisterende netlin 2-installasjonen (AutoCAD-versjonen), begge versjonene kan derfor kjøres parallelt i en overgangsfase. Prosjekter i netlin 2 kan ikke overføres til netlin Generelle forutsetninger ved installasjon og bruk av netlin Installasjon og kjøring av netlin fungerer uproblematisk på en standard "out-of-the-box" Windows-maskin. Imidlertid kan visse maskiner være forhåndskonfigurert av bedriftens IT-avdeling og oppsatt med restriksjoner på visse sikkerhetsrelaterte tilganger, noe som i sin tur vil hindre netlin i å fungere som tiltenkt. I slike tilfeller må IT-avdelingen gi netlin nødvendige tilganger, som er: Installasjonstilgang direkte under root, enten på en fastdisk (vanligvis C:\netLIN\...) eller på et remote network med innmappet stasjonsbokstav. HTTPS-kommunikasjon mot domenet for lisensverifikasjon mot REN kunderegister. HTTP-kommunikasjon mot domenet for automatisk software update. For applikasjonsservere: En netlin-installasjon er dimensjonert for enbrukerkjøring. Forsøk på flerbrukerkjøring på samme netlin-installasjon kan resultere i feilaktig funksjonalitet og datakrasj. Ved spesielle problemer eller spørsmål, ta kontakt med REN tekniske support for assistanse. 2.3 Brukere med felles prosjektdatabase For brukergrupper som skal jobbe mot en felles prosjektdatabase må databasefilen fra en av netlininstallasjonene (netlin.mdb) kopieres til en felles disk som alle brukerne har tilgang til. Hver netlin-bruker må da lukke sin egen standard netlin-database og åpne databasen på fellesdisken. Dette gjøres enkelt med vanlige åpne/lukke-kommandoer fra netlin. Ved behov ta kontakt med HallingKonsult for assistanse. 2.4 Installer netlin 1) Ved installasjon må PC være tilkoblet internett. 2) Klikk på installasjonslinken som du har mottatt på epost. netlin's nedlastingsside åpnes da i standard netttleser. Klikk på download-ikonet for å starte installasjonen. 3) På spørsmål om å kjøre eller lagre installasjonsfilen velges Kjør. 4) Når installasjonsfilen er lastet ned kommer det vanligvis opp et sikkerhetsspørsmål om programvaren skal kjøres eller ikke. Velg da Kjør (ikke Lagre). Hvilke sikkerhetsspørsmål som kommer opp avhenger av Windows-versjonen og maskinenoppsett, men det skal finnes et eller annet valg for å tillate kjøring. Ved problemer ta kontakt med bedriftens IT-ansvarlig eller HallingKonsult. 5) Deretter vises netlin's installasjonsdialog: 6) Klikk på Next for å lese Release information, klikk videre for å lese/akseptere License Agreement. 7) Klikk på Next for å velge installasjonsdisk. Dersom det velges en disk der netlin er installert fra før varsles dette med rød skrift. Du må da evt. fjerne gammel netlin-struktur eller velge en annen disk. netlin tillates installert på faste disker (fixed drive) samt remote network drives (vanligvis brukt i applikasjonsservere). 8) Klikk så på Next for å lese igjennom installasjonsvalgene. 9) Klikk tilslutt på Install for å utføre selve installasjonen. Klikk deretter på Finish og netlin vil starte opp. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 7/60

8 I løpet av installasjonen eller ved neste gangs oppstart av netlin vil en sikkerhetsfunksjon i Windows vanligvis be om bekreftelse på om det installerte netlin-programmet tillates kjørt. Samtidig bør brukeren avsjekke valget om Windows alltid skal be om denne bekreftelsen pånytt hver gang programmet startes. Klikk så på Kjør. På noen maskiner kommer også sikkerhetsspørsmålet til venstre opp. Dette er også en vanlig Windows sikkerhetsfunksjon, og en dobbelt-klikker da på: Dette programmet ble riktig installert Tilslutt - og etter første gangs innlogging - skal netlin starte opp og er klar for bruk (se også Pålogging lenger nede). 2.5 Start netlin Ved installasjon på PC ens lokale harddisk ble det opprettet en snarvei på skrivebordet der netlin kan startes med et dobbelt-klikk. netlin-programmet kan også startes direkte ved å dobbelt-klikke på: disc:\netlin\bin\netlin.exe der disc er den aktuelle disken netlin ble installert på. 2.6 Pålogging Ved første gangs oppstart av netlin vises et innloggingsvindu der REN brukernavn og passord skal oppgis. netlin vil så verifisere at oppgitt brukernavn/passord finnes i REN kunderegisteret og at oppgitt bruker er tilknyttet en gyldig netlin-lisens, noe alle aktuelle brukere i selskaper/organisasjoner med netlin lisensavtale har. Dersom du ikke har REN-bruker, ta kontakt med netlinansvarlige i din organisasjon eller med REN. Etter første gangs innlogging lagres brukernavn og passord i netlin slik at lisensen automatisk kan kontrolleres mot REN kunderegister ved senere oppstarter. Ved problemer med internettforbindelsen vil netlin fungere offline i max. 21 kalenderdager før ny automatisk lisenskontroll påkreves via internett 1). 1) Forutsetter at gyldig pålogging via internett er foretatt på forhånd. Innlogget bruker har tillatelse til å benytte netlin så lenge gyldig netlin-lisens er registrert i REN kunderegister. Dersom selskapets/organisasjonens netlin-lisensavtale med REN av en eller annen årsak opphører så blokkeres netlin hos brukeren. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 8/60

9 2.7 Endre pålogget REN-bruker Pålogget REN-bruker kan endres ved å velge Innlogging fra Hjelpmenyen. 2.8 Automatisk software oppgradering netlin oppdager selv når en ny programoppdatering er lagt ut for nedlasting (krever Internett-forbindelse): 1) Når en ny programversjon er tilgjengelig får brukeren melding om dette med spørsmål om å åpne installasjonsvinduet for å lese om endringene og starte oppgraderingen. 2) Deretter åpnes installasjonsvinduet og brukeren kan lese om endringene i den nye versjonen før oppgraderingen startes. Følg anvisningene for å fullføre oppgraderingen. Etter oppgraderingen starter netlin automatisk og brukeren kan fortsette arbeidet som før. 3) Dersom oppdatert netlin-versjon også krever oppgradering av prosjektdatabasen utførtes dette automatisk når databasen åpnes. Evt. samtidig tilkoblede netlin-brukere blir automatisk suspendert (frakoblet fra databasen) mens service pågår. Etter avsluttet databaseoppgradering får evt. andre tilkoblede netlin-brukerne beskjed om at deres netlin-program også må oppgraderes før tilkobling til databasen er mulig. Alt dette skjer automatisk ved at de andre brukerne gjennomgår samme oppgraderingsprosess som i pkt 1 og 2 over. 2.9 Backup av netlin-installasjonen Backup av netlin-installasjonen utføres ved å overføre følgende struktur m/innhold til aktuelt backup-media: disc:\netlin der disc er den aktuelle disken netlin ble installert på. I dette inngår hele netlin-installasjonen med tilhørende brukerdata, totalt ca. 25 MB for en vanlig installasjon. Dersom KOF-filer, DXF-filer etc. lagres utenom netlin-strukturen må bruker selv ta backup av disse. Dette gjelder også evt. felles netlin-database på ekstern disk (se kap. 2.3 Brukere med felles prosjektdatabase) Restore/gjenopprett netlin-installasjonen Gjenoppretting av netlin-installasjonen utføres ved å legge netlin-strukturen tilbake på sin opprinnelige plass. Dersom PC'en er rensket slik at netlins snarvei (startikon) er fjernet fra skrivebordet (desktopen) så må denne opprettes pånytt. Startikonet er en snarvei til netlin-programmet som ligger her: disc:\netlin\bin\netlin.exe der disc er den aktuelle disken netlin ble installert på. Ta kontakt med IT-ansvarlig eller en datakyndig person for evt. hjelp til å opprette snarveien. Alternativt kan også netlin startes ved å dobbelt-klikke på netlin.exe. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 9/60

10 3 Interaksjon med netlin 3.1 Brukerflate netlin-programmets arbeidsmiljø består av en navigator på venstre side ledsaget av menyer på toppen. Selve arbeidsflaten ligger i midten. Det er her brukeren gir input og konfigurerer luftlinjeanlegget. Innholdet i arbeidsflaten endrer seg avhengig av hvilken flik som er valgt i navigatoren, og vil veksle mellom ulike skjemaer for innmating av data, grafisk designer, tabeller, rapporter og statusoversikter. Quick access toolbar rask tilgang til full utzooming av arbeidsflaten samt start av line- og mastebereging Navigator oversiktelig tilgang til innmålinger og prosjekter prosjekter organiseres i mapper Systemlogg (interne meldinger) Statuslinje programstatus status beregninger Arbeidsflate redigering, visuell profildesigner, resultater, status osv. 3.2 Flere samtidige databasebrukere Flere samtidige brukere kan arbeide mot samme database dersom databasefilen legges på en felles disk: Når en bruker velger en ledig terrenginnmåling eller et ledig luftlinjeanlegg gis eksklusiv redigeringstilgang for denne brukeren inntil annen terrenginnmåling/anlegg velges. Opptatte terrenginnmålinger/luftlinjeanlegg vises med orange farge og hengelås hos andre brukere. Opptatte terrenginnmålinger/luftlinjeanlegg kan inspiseres, men redigering og beregning er sperret. 3.3 Tool-tip Alle redigeringsfelter og tabell-kolonner har tool-tip som vises når musepekeren beveges over. For noen felter vises i tillegg hjelpeteksten på høyre side av redigeringsfeltet. I noen tilfeller vil tool-tip inneholde mer informasjon enn vist hjelpetekst: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 10/60

11 4 Hvordan utnytte arbeidsflatene bedre netlin inneholder flere meny-, navigasjons- og informasjonspaneler. Dersom alle vises samtidig blir det mindre plass til arbeidsflatene. Det er mulig å skjule/vise de ulike informasjonspanelene ved enkelt- eller dobbeltklikk slik at arbeidsflatene blir større: Full arbeidsflate på/av Skjul/vis med dobbeltklikk Maksimer/minimer med enkeltklikk Skjul/vis med enkeltklikk I tillegg finnes en knapp som veksler mellom panelvising og fullt ekspandert arbeidsflate. Denne utnytter hele programvinduet ved vising av arbeidsflaten. Når navigatoren er skjult kan istedet nedtrekksknappen for valg av prosjektets undermapper benyttes for veksling mellom prosjektets ulike arbeidsflater: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 11/60

12 5 netlin workflow Typisk workflow (arbeidsflyt) ved prosjektering av et luftlinjeanlegg: Start Uten målebok KOF datafil Importer målepunkter 1 Opprett luftlinjeprosjekt og sett anleggsverdier 2 1 har anlegget terrenginnmåling? nei ja Hent terrengprofil m/auto masteinnsetting 3 Manuell masteutplassering 7 2 Sett forankringsmaster Spesifiser vind- og islast Velg ledningssett Juster masteplassering, tilpass masteoppsett 4 7 Kjør lineberegning 6 Kjør masteberegning 7 Kjør avstandskontroll 8 Anleggsdokumentasjon Dokumenter anlegget 9 DXF datafil CAD-viewer (for utplotting etc.) Stopp Forhåndsvis KOF-fil, sjekk målepunkter, sorter og importer til Terrenginnmålinger (kap. 7). Opprett et luftlinjeprosjekt under Luftlinjeanlegg, spesifiser anleggstype og standardverdier (kap. 9). Hent inn importert terrengprofil fra Terrenginnmålinger, mastene utplasseres da automatisk basert på temakoder (kap. 11). For prosjekter uten innmålt terrengprofil plasseres mastene ut manuelt (kap. 10). Sett forankringsmaster og posisjoner bæremaster for optimale kjedelinjenedheng (kap. 14). Spesifiser geografisk område og vind- og islast m/lokale seksjonstilpasninger (kap. 16.1). Spesifiser ledningssett og evt. spennområder (kap. 16.2). Kjør og kontroller lineberegning (kap. 16.3). Tilpass mastenes oppsett (kap. 15). Kjør og kontroller masteberegning (kap. 16.5). Kjør avstandskontroll (kap. 16.6). Dokumenter anlegget med profilutskrifter (kap. 17) og teknisk anleggsdokumentasjon (kap. 20). netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 12/60

13 6 Profilgrafikk - visningsmåter og navigering 6.1 Visningsmåter Normalt vises luftlinjetraseen i utbrettet sideperspektiv slik at traseen kan betraktes vinkelrett fra høyre side i hele sin utstrekning. Standard bredde/høydeforhold er 1:4 for å forsterke terrengstigning og linjenedheng. Følgende andre visningsmåter er tilgjengelig i profilvisningene: top view 3D view hvit/sort bakgrunn Vis trase ovenfra i kartperspektiv. Vis trase ovenfra i kartperspektiv med mulighet for å rotere traseen i alle retninger med musen (krever at top view er valgt). Kun tilgjengelig i linjeprofilvisningen. Vis profilen med sort bakgrunn. 6.2 Navigering Zooming og panorering utføres enklest på følgende måte: Panorer ved å holde musens rullehjul (evt. liten midtknapp) inne mens musen flyttes rundt omkring. Zoome inn/ut ved å rotere musens rullehjul frem og tilbake. Zoom opp ønsket utsnitt ved først å klikke på utsnittets øverste venstre hjørne, deretter holde venstre museknapp inne mens musen flyttes til utsnittets nederste høyre hjørne og slippes (krever at zoom rektangel-knappen er påslått): klikk dra slipp I tillegg er følgende kommandoer tilgjengelig: mål avstand forrige utsnitt zoom rektangel full profil Klikk på et startpunkt og dra målelinja til ønsket punkt for å måle avstand. I tillegg vises delta horisontal/vertikalavstand (respektive nordlig/østlig ved fugleperspektiv). NB! Pga. profilens 1:4 bredde/høydeforhold i vil avstandsmåling mellom line og terreng som ikke befinner seg loddrett under lina være misvisende. Zoom/panorer tilbake til forrige utsnitt. Merk rektangel og zoom inn. Slås automatisk av når et objekt (målepunkt, mast eller tegningsramme) velges. Zoom slik at hele profilen vises. Det finnes også andre valg og metoder for å utføre bestemte handlinger i profilgrafikken, og disse er forklart på de stedene de er aktuelle å bruke. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 13/60

14 7 Importere KOF-målefiler 7.1 Terrenginnmålinger-mappen KOF-data fra målebøkene må først importeres inn i Terrenginnmålinger-mappen før de kan benyttes i luftlinjeanleggene. Terrenginnmålinger-mappen fungerer som en primær lagringsplass for terrengprofiler der luftlinjeanleggene fritt kan hente sine måledata fra, enten det gjelder første gangs innhenting av anleggets hovedprofil eller evt. senere utvidelser/innfletting av tilleggsinnmålinger. KOF-data kan også importeres fra MS-Excel via CSV-fil, se kap. 7.9 Importere målepunkter fra CSV-fil. 7.2 Velg KOF-fil Før import av KOF-fil: Kontroller at temakoder, målepunktstruktur og sorteringsrekkefølge samsvarer med beskrivelsene i dokumentet netlin KOF-filformat som kan leses ved å klikke på øverst til venstre i netlin's programvindu. For å forhåndsvise en KOF-fil innmåling, velg Terrenginnmålinger og klikk på høyre musetast. Velg Ny innmåling. Du ser nå en liste over KOF-filene i den sist valgte folderen for KOF-import (initiellt disk:\netlin\data). Velg en KOF-fil og klikk på Åpne. MERK! Innlesing og spesielt sortering av KOF-filer med mange tusen målepunkter kan i visse tilfeller oppleves tregt i netlin. For laserinnmålinger med unødvendig høy oppløsning bør målepunkter som ikke representerer vesentlige retnings- eller høydeendringer langs terrengprofilen fjernes før import. Ved innlesing av KOF-fil vises det derfor et advarselsvindu med informasjon om KOF-filas forventede innhold. Sporadiske tilleggspunkter Dersom det skal importeres en KOF-innmåling som inneholder sporadiske ekstrapunkter for å supplere en eksisterende linjeprofil med nye terrengpunkter f.eks rundt mastepunktene og/eller andre steder langs traseen så må sporadiske tilleggspunkter 1) velges under innlesingen. 1) Med sporadiske tilleggspunkter menes innmålte ekstrapunkter som er målt på sporadiske steder langs traseen i den hensikt å komplettere et prosjektets eksisterende terrengprofil med rikere terrengdetaljer. For slike innmålinger settes det ingen krav til strukturelle elementer som ende/vinkelmaster og peilelinjer slik komplette linjetraseer har. Klikk så på OK i advarselsvinduet for å starte innlesing av KOFfila. Et forhåndsvisningsvindu som viser KOF-filas terrengprofil m/målepunktliste vises. Siden dette er en forhåndsvisning er innholdet i KOF-fila ennå ikke er lagret i netlins database. Det gjøres ved å klikke på Importer etter at inspeksjonen er utført (se nedenfor). netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 14/60

15 7.3 Inspisere KOF-filas innhold KOF-filas profil og innhold kan nå inspiseres ved å navigere seg omkring i terrengprofilen på vanlig måte. Det anbefales å inspisere profilen ovenfra i fugleperspektiv for å avdekke feilaktig innmåling, spesielt mhp. vinkelpunktenes plassering, trasepunktenes sekvensielle rekkefølge og trasepunktenes plasseringer i forhold til peilelinja mellom vinkelpunktene og peilelinjebeltet. Øverst finnes verktøyknapper for ulike visingsalternativer: I tillegg til de generelle visningsalternativene finnes følgende muligheter: snu profil Snu retningen på terrengprofilen. Profilen vises da som om terrengpunktene er innmålt motsatt vei. Se kap. 7.8 Snu profil lenger nede. Vis/skjul peilelinjebeltet (vises i fugleperspektiv). Juster bredden på peilelinjebeltet (vises i fugleperspektiv). Målepunkter utenom peilelinjebeltet indikeres med rødt 1) og ansees ikke som en del av traselinja. Frittstående målepunkter med gyldig temakode for skrå/sideterreng, hushjørne osv. markeres ikke rødt. Vis/skjul peilelinja mellom vinkelpunktene (vises i fugleperspektiv). 1) Trasepunkter som ligger mer enn 0.5 m tilside for peilelinja indikeres med orange slik at disse lett kan observeres og kontrolleres. På høyre side i målepunkttabellen finnes knapper for enkel flytting og sletting av målepunktene, samt en knapp for å forhåndsvise målepunktlista med mulighet for utskrift og lagring på HTML-fil. I tillegg har terrengprofilen og målepunktlista en popup-meny med følgende tilleggsfunksjoner: Sette inn nytt målepunkt (kun ved vising i kartperspektiv). Sette/fjerne temakoder for mast på valgt målepunkt (bæremast, eksisterende mast, mast m/trafo, horisontalvinkel). Fjerne og endre temakode. Sortering av målepunkter (se under). Eksport til KOF-fil (dersom innholdet er endret). netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 15/60

16 7.4 Redigering direkte i KOF-fil I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å redigere KOF-filen med ekstern editor før videre bearbeiding i netlin. Øverst til høyre i forhåndsvisnings-vinduet finnes knapper for å: Hente inn en annen KOF-fil (klikk på Velg KOF). Hente inn samme KOF-fil pånytt etter evt. endringer i ekstern editor (klikk på KOF-fil). Åpne ekstern teksteditor for direkte redigering av KOF-fila (klikk på Edit KOF). I tillegg til de generelle visningsalternativene finnes følgende muligheter: eksport til DXF eksport til KOF KOF-format Eksporter vist tegning til DXF-fil. Denne kan senere åpnes i AutoCAD eller tilsvarende verktøy. Eksporter målepunktene m/evt. endringer til KOF-fil. Denne funksjonen kan brukes som backup dersom man ønsker å lagre endringer utført i forhåndsvisningsvinduet før evt. import til netlin's database. Vise hjelpedokument som forklarer KOF-formatet og temakodenes betydning i netlin. 7.5 Sortering av målepunkter Dersom målepunktene er usorterte kan netlin sortere disse. Sorteringen vil i de fleste tilfeller fungere greit, og må utføres på følgende måte: 1) Velg en KOF-fil med usorterte målepunkter. 2) Vis terrengprofilen i kartperspektiv. Traselinjen vil da tegnes helt feil fordi denne forbinder målepuktene i den rekkefølgen de ligger i KOF-fila. 3) Dersom det hele ser rotete hjelper det kanskje å slå av vising av peilelinja. 4) Før sorteringen kan begynne må traseens startmast og avsluttende endemast identifiseres. Disse vil naturlig nok ligge i ytterkantene: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 16/60

17 5) Klikk på traseens startmast, og velg Sett linjetraseens startmast fra popup-menyen: 6) Gjør tilsvarende med traseens avsluttende endemast, velg her Sett linjetraseens avsluttende endemast fra popup-menyen. 7) Kontroller tilslutt at traseens start- og endemast er merket med store S og E-symboler: NB! Under visse omstendigheter kan det motstående S evt. E-symbolet flytte seg til andre master ved endring, kontroller derfor nøye og sett merket pånytt dersom dette har skjedd. 8) Traseens startmast og avsluttende endemast er nå identifisert og sorteringen kan begynne. Fra popup-menyen, velg Sorter terrengpunkter. Et nytt vindu dukker opp med ferdigsorterte målepunkter. På dette bildet kan kun horisontalvinklene flyttes. Vi ser at to horisontalvinkler ligger i feil rekkefølge: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 17/60

18 9) Feilsorterte horisontalvinkler korrigeres ved å flytte vinkelpunktet opp eller ned med piltastene inntil rekkefølgen blir riktig: 10) Etter at rekkefølgen er riktig må det kontrolleres at målepunktene havner i riktig seksjon. Innstillingen Limit fra seksjonenes peilelinje bestemmer lengste avstand fra peilelinja for målepunkter som skal inkluderes i seksjonen. Rent teoretisk kan det i tilfeller med en skarp horisontalvinkel være målepunkter som har en posisjon som overlappes av to seksjoners peilelinjebelter. I eksemplet under vil de to avmerkede målepunktene overlappes av begge seksjonene. I slike tilfeller vil sorteringsalgoritmen plassere begge målepunktene i den først påtrufne seksjonen, altså den som kommer fra venstre side. Ved å justere ned maksimumavstanden ser man at det øverste målepunktet havner i riktig seksjon: 11) Etter justeringene, klikk på Sorter alt for å utføre selve sorteringen. Etter sorteringen kommer man tilbake til inspeksjonssvinduet der linjetraseen forhåpentligvis vises korrekt sortert: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 18/60

19 12) I visse tilfeller kan et og annet målepunkt havne i feil posisjon. Dette kan rettes opp ved å flytte punktet opp eller ned på lista. 13) Dersom sorteringen ble helt mislykket kan dette ofte rettes opp ved å gjenta prosessen fra pkt 3). Det første sorteringsforsøket kan da har tilrettelagt målepunktene såpass at neste forsøk lykkes. 7.6 Sjekk horisontalvinklenes plassering Før import og evt. sortering bør det kontrolleres at horisontalvinklene med temakode HV er plassert i traseens knekkpunkter. Dette gjøres best ved å inspisere traseen ovenfra i fugleperspektiv. Traselinja bestemmes av siktelinja fra endemastene og gjennom horisontalvinklene langs traseen. Dersom horisontalvinklene er feilplassert vil mellomliggende måle- og mastepunkter havne utenom peilelinja med den følge at profilkurven mangler høydeinfo langs berørte strekninger. Å sette/fjerne horisontalvinkler og bæremaster gjøres fra målepunktenes popup-meny. Ved overføring av terrengprofilen til luftlinjeanlegget utplasseres mastene automatisk på basis av målepunktenes temakoder. Horisontalvinklenes masteposisjon låses i luftlinjeanleggets profildiagram (drag/drop sperres) slik at utilsiktet flytting av disse referansepunktene unngås. Det er derfor meget viktig at horisontalvinklene er korrekt plassert før import foretas. 7.7 Juster bredden på peilelinjebeltet Det justerbare peilelinjebeltet er en sikkerhetsforanstaltning som hindrer feilinnmålte og fjerntliggende trasepunkter å bli en del av traselinja. Målepunkter som faller utenom peilelinjebeltet indikeres med rødt og påvirker ikke opptegningen av selve trasellinja (se figur under). Slike punkter bidrar heller ikke til punktinformasjon om traselinjas høydekurve. Unntak fra denne rødmerkingen er frittstående punkter som via sin temakode representerer selvstendige punkter som terreng under fase, hushjørne etc. Kontroller at alle målepunkter som skal være en del av traseinja ligger innenfor peilelinjebeltet før import foretas. Standardverdi for Max avstand fra peilelinje er 1.5 m, men ved behov kan denne justeres slik at alle ønskede målepunkter kommer med som en del av traselinja. Max avstanden kan senere etterjusteres i profilen: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 19/60

20 7.8 Snu profil Ofte utføres terrenginnmålingen ved at traseen først innmåles i en retning langs traseen der kun endemast- og knekkpunkter (vinkelmaster) registreres, deretter innmåles resten av terrengpunktene i motsatt traseretning ledet av peilelinja mellom de tidligere innmålte knekkpunktene. Under detaljinnmålingen registreres ny bonitet fortløpende etterhvert som man beveger seg langs traseen. Ved senere vising i netlins grunnriss nederst på profilen vises bonitetsområdene fra venstre mot høyre, der bonitetsmålepunktene angir boniteten fra punktet mot høyre frem til neste bonitetsmålepunkt påtreffes. Det er derfor viktig at traseens retning i netlin samsvarer med den retningen detaljsinnmålingen er foretatt langs traseen slik at bonitetsområdene blir vist korrekt i grunnrisset. I utgangspunktet er det den retningen ende- og vinkelmastene er innmålt i som automatisk angir traseens retning i netlin. I de tilfellene resten av terrengpunktene er detaljinnmålt i motsatt retning så er det behov for å snu traseen. Dette bør gjøres etter sortering men før import til netlins database, og utføres ved å klikke på snu profil-symbolet på verktøylinja. Profilen kan også snus etter import til netlins database, men dette vil da være en litt tregere operasjon. 7.9 Importere målepunktene til netlins database Etter at KOF-fila er inspisert og evt. tilpasninger/sorteringer utført må brukeren avgjøre om målepunktene skal importeres inn i netlin s database. Ved å klikke Avbryt kanselleres alle endringer og ingenting lagres. Ved å klikke Importer opprettes det en ny innmåling under Terrenginnmålinger-mappen med samme navn som KOF-fila. Terrenginnmålingene kan etterpå hentes inn et luftlinjeanlegg enten som komplett linjetrase eller som senere ekstra terrenginnmåling for utvidelse av traseen. Evt. feil som oppdages under import vises i et eget feilmeldingsvindu. Dersom en eller flere bæremaster ligger mer enn 10 cm tilside for peilelinja mellom vinkelpunktene blir operatøren spurt om disse automatisk skal flyttes inn til peilelinja. Tilslutt vises importerte terrengpunkter med terrengprofilen øverst og en redigerbar målepunkttabell nederst: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 20/60

21 7.10 Importere målepunkter fra CSV-fil KOF-data kan også importeres fra regnearket Microsoft Excel via en CSV-fil. CSV betyr comma-separated values og er en ren tekstfil der dataene er lagret i tabellform og datafeltene er adskilt med et semikolon 1) : Punkt;Temakode;North;East;Høyde;Merknad 1;8601; ; ; ; 2;; ; ; ; Nr3;8278; ; ; ; P04;HV; ; ; ; 5;8278; ; ; ; 6;7002; ; ; ;E18 7;7002; ; ; ;E18 8;; ; ; ; 9;6012; ; ; ;Skigard 1) netlin krever semikolon som skilletegn, men andre skilletegn kan være brukt i CSV-filer for andre formål. netlin s CSV-format for målepunktimport har eksakt samme krav til datainnhold som KOF-filer, ref. dokumentet netlin KOF Filformat. En CSV-målebokfil skal inneholde kolonnene Punkt, Temakode, North 2), East 2), Høyde 2) og Merknad, som tilsvarer kolonnene Punktnavn, Temakode, X-koordinat, Y-koordinat, Høyde og Merknad i en KOF-fil: 2) Dokumentet netlin KOF Filformat spesifiserer 3 desimaler for disse feltene. I CSV-fila er det ingen spesielle krav til antall desimaler da importfunksjonen automatisk avrunder til 3 desimaler ved import. En CSV-fil med KOF-data kan enkelt produseres med Microsoft Excel: 1) Opprett et nytt vanlig Excel-regneark med ovenfor beskrevne kolonner og legg inn KOF-relatert målepunktdata. 2) Lagre fila på vanlig måte slik at formatering osv. beholdes i en normal Exel-fil. 3) Lagre så fila på CSV-format fra Excel: 4) Imporer måleboken til netlin på samme måte som forklart i kap. 7.2 Velg KOF-fil, men istedenfor å velge *.kof-filtype så velges *.csv-filtype fra filvelgeren. Velg deretter aktuell CSV-fil: Målepunktene importeres deretter på vanlig måte ved at CSV-linjene automatisk konverteres til KOF-format underveis. En egen meldingsboks gir informasjon om dette samt meldinger om evt. formatfeil i CSV-fila. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 21/60

22 8 Redigering av terrenginnmålinger De ulike terrenginnmålingene lagres som uavhengige enheter under Terrenginnmålinger-mappen, og hentes senere inn luftlinjeanlegg som primær terrenginnmåling eller ved senere utvidelser av traseen. 8.1 Terrengprofilen Den grafiske terrengprofildelen er lik KOF-forhåndsvisningsdelen, men med følgende tillegg: Punktserier med terreng under fase tegnes med stiplede linjer (se under om terreng under fase): Både punktserier med terreng under fase og sideterrengpunkter påføres sideavstand (v/sideperspektiv) og høydeavstand (v/kartperspektiv) fra traselinja. 8.2 Målepunkttabellen og punktserier med terreng under fase I den redigerbare målepunkttabellen kan de vanlige KOF-feltene redigeres. To temakoder kan registreres pr. målepunkt. I tillegg finnes felter for Gnr/Brnr, Grunneier og et ekstra Merknad-felt som vil vises nederst i linjeprofilens grunnriss. Noen av kolonnene er kalkulerte: For å indikere en sammenhengende serie med terreng under fase som en stiplet linje i profilen må det eksistere et antall slike punkter i nærheten av hverandre som indikerer en gitt parallell høydeformasjon i terrenget. En slik serie indikeres slik: 1) I terrengprofilen, klikk på det første punktet i serien slik at dette velges i målepunkttabellen. 2) I målepunkttabellen, klikk på oppslagsboksen i Til punkt-kolonnen for det valgte punktet. 3) Fra oppslagsboksen, velg det siste punktet i den aktuelle serien med terreng under fase. Både i målepunkttabellen og i terrengprofilen vises nå en stiplet linje som forbinder punktene i serien. Det er kun etterfølgende punkter av type terreng under fase som kan velges fra oppslagsboksen. 4) Gjenta det samme for andre punktserier med terreng under fase i traseen. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 22/60

23 9 Luftlinjeanlegg Luftlinjeanleggene er organisert i prosjektmapper under Luftlinjeanlegg: 9.1 Opprette prosjektmapper Luftlinjeanleggene er organisert i prosjektmapper som fritt opprettes av brukeren ved behov. Det anbefales å dele mappene inn i geografiske områder, tidsperioder eller lignende for å holde en viss orden på anleggene. For å opprette en ny prosjektmappe, velg Luftlinjeanlegg og klikk på høyre musetast. Velg så Ny mappe og sett et passende navn når denne er opprettet. 9.2 Opprett et luftlinjeanlegg Et luftlinjeanleggprosjekt består av en terrengprofil og et antall sammenhengende seksjoner, master og linjer som defineres, beregnes, dokumenteres og bygges under ett. Et nytt luftlinjeanlegg opprettes ved å velge en prosjektmappe. Klikk så på høyre musetast og velg Nytt prosjekt. Sett et passende navn når prosjektet er opprettet: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 23/60

24 9.3 Sett anleggsinfo og standardverdier For å tilpasse anleggets styrende standardverdier velges prosjektets hovedmappe i navigatoren. En flersidet arbeidsflate med valgbare fliker vises: De ulike flikene har følgende funksjon: Anleggsinfo: Her spesifiseres generell informasjon om anlegget. Et eget notatfelt gir mulighet for ytterligere beskrivelser. Informasjonen fra disse feltene vises på egnede steder i profiltegning og i diverse automatgenerert anleggsdokumentasjon. Anleggstype og standardverdier: Her spesifiseres anleggstype og diverse prosjektstandarder (øverste halvdel) samt tilpassede standardvalg for masteutplassering (nederste halvdel): Mastenes tilpassede standardoppsett (nederste halvdel) benyttes som mal ved all masteutplassering, både ved innhenting av terrengprofil og ved senere manuell utplassering av enkeltmaster. Det er viktig å påse at disse innstillingene er best mulig tilpasset hovedparten av mastene før terrengprofilen hentes inn slik at en reduserer behovet for senere ettertilpassing av mastene. Senere endringer i mastenes standardoppsett påvirker ikke master som allerede er utplassert. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 24/60

25 10 Utplassering av master uten terrengprofil I noen tilfeller kan det være behov for å legge inn master med fritt definerte vinkler og spenn uten bruk av innmålt terrengprofil. Dette utføres ved å sette inn master i mastelisten under prosjektets Master og spennmappe. Spennlengde, høydeforskjell og vinkler må da oppgis manuelt sammen med valg av horisontalvinkler (HV), forankringsvalg, fundamentering og andre egenskaper: Senere kan spennlengde og høydeforskjell endres på vanlig måte ved å flytte mastene direkte i linjeprofilen. I tilfeller uten innmålt terrengprofil vil terrenget markeres med grønne stiplete linjer mellom mastene. Forøvrig redigeres masteoppsett, seksjonsinndeling og alt annet oppsett på samme måte som for et anlegg med innmålt terrengprofil. 11 Hente inn terrengprofil m/master Når anleggstype og standardinnstillinger er definert kan terrengprofil hentes inn fra Terrenginnmålingermappen. Ved innhenting av terrengprofil utplasseres mastene automatisk på bakgrunn av temakodene 8164, 8602, 8601 og HV. NB! For å legge inn master manuelt uten bruk av innmålt terrengprofil, se kap. Utplassering av master uten terrengprofil hvordan dette kan gjøres. Dersom samme eller ny terrengprofil hentes inn pånytt blir brukeren spurt om eksisterende masteliste skal beholdes eller erstattes med mastepunkter fra ny terrengprofil. Dersom eksisterende master erstattes vil masteoppsett, seksjonstilpasninger og ledningssett også slettes slik at anlegget må konfigureres pånytt. Innhenting av terrengprofil fra Terrenginnmålingermappen utføres slik: 1) Høyreklikk på prosjektets Terrengprofil-mappe og velg Hent terrenginnmåling (full linjetrase). 2) Velg ønsket terrenginnmåling og klikk OK. Ved eksisterende terrengprofil må brukeren bekrefte at denne kan slettes før import fortsetter. Valgt terrenginnmåling kopieres så inn i luftlinjeprosjektet. 3) Dersom master eksisterer fra før kan brukeren velge om disse skal beholdes eller slettes og erstattes med mastepunkter i ny terrengprofil. Etter innhenting av terrengprofilen åpnes Linjeprofil-mappen der mastenes utplassering vises. Sjekk at endemaster, vinkelmaster (merket HV) og bæremaster er plassert som forventet. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 25/60

26 12 Utvide terrengprofilen med tilleggsinnmålinger Etter første gangs innhenting av terrengprofilen fortsetter vanligvis konfigureringen av luftlinjeanlegget med posisjonering av master og annet oppsett som beskrevet i de påfølgende kapitler. For noen anlegg kan det imidlertid bli behov for å supplere, endre eller utvide eksisterende trase, enten underveis i prosjekteringsprosessen eller på et senere tidspunkt. Dette kan utføres ved å importere ekstra terrenginnmålinger som supplerer/utvider anleggets terrengprofil. netlin har følgende funksjoner for dette: Legg til sporadisk innmålte ekstrapunkter - supplerer eksisterende terrengprofil med sporadisk innmålte tilleggsmålepunkter i den hensikt å oppnå en nøyaktigere fremstilling av terrenget, f.eks rundt mastepunktene og/eller andre steder langs traseen. Eksisterende master påvirkes ikke. Erstatt/smett inn ny delstrekning i trase - smetter inn en nyinnmålt delstrekning i traseen i den hensikt å gi eksisterende trase et nytt løp og/eller ny terrengformasjon. Eksisterende terrengpunkter og master slettes og erstattes med nye langs den innsmettede delstrekningen. Utvid/forleng trase fra en av endemastene - utvider anleggets trase i lengderetning fra en av endemastene ved at nye terrengpunkter og master tilføyes. Eksisterende endemast omgjøres til bæreeller vinkelmast avhengig om den blir stående i rettlinje eller i vinkel etter utvidelsen. Funksjonene velges fra samme popup-meny som ved første gangs innhenting av anleggets terrengprofil. Aktuell tilleggsinnmåling må på forhånd være importert til Terrenginnmålinger-mappen slik at den er klar for innhenting i prosjektet: Etter valg av tilleggsinnmåling forhåndsvises eksisterende trase og rødmerkede importpunkter i et eget vindu slik at forespeilet resultat kan inspiseres før import utføres. Traseen kan inspiseres både i side- og fugleperspektiv (men kun i fugleperspektiv dersom lengden på innsmettet og gammel trasedel er ulike). I samme forhåndsvisning vises to tabeller. Den første tabellen lister opp alle nye målepunkter som er i ferd med å importeres, og en har her mulighet til å bortvelge målepunkter som ikke ønskes importert. Den andre tabellen viser evt. høydekonflikter mellom nye og gamle overlappende målepunkter, ledsaget av et sjekkboks-valg som vil justere terrenghøyden på evt. master slik at disse blir lik terrenghøydene fra nyinnmålte punkter (siden disse trolig gjenspeiler situasjon ute i terrenget best). Brukeren kan da enkeltvis godta foreslåtte høydejusteringer eller bortvelge disse slik at gammel terrenghøyde på mastene fortsatt gjelder. Høydekonflikter kan oppstå mellom alle sammenfallende målepunkter i sporadiske innmålinger samt mellom snap-punktene ved innsmetting og traseutvidelse. Når forhåndsvisningen og evt. høydekonflikter er sjekket klikkes det på Importer-knappen og import utføres. Importen kan endre eksisterende trase betydelig, og slike endringer kan ikke reverseres av netlin. Det anbefales å svare bekreftende på spørsmålet om backup av netlin-databasen skal tas idet importen starter. Selv om forhåndsvisningen ser OK ut kan det allikevel oppstå problemer underveis som kan skade traseen. Med backup har en mulighet til å hente tilbake opprinnelig database i et nødstilfelle. Under selve importen kan det komme ulike meldinger om avvik. Klikk OK etter hver slik advarsel. Etter import anbefales det å kontrollere linjeprofil og terrengprofil i både side- og fugleperspektiv for å sjekke at terrengutvidelsen ble som forventet. I tillegg må oppsettet på alle berørte master sjekkes/gjennomgås pånytt. Under beskrives hver enkelt importfunksjon. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 26/60

27 12.1 Legg til sporadisk innmålte ekstrapunkter Denne funksjonen supplerer eksisterende terrengprofil med sporadisk innmålte tilleggsmålepunkter 1) i den hensikt å oppnå en nøyaktigere fremstilling av terrenget, f.eks rundt mastepunktene og/eller andre steder langs traseen. Ved valg av terrenginnmåling vises kun innmålinger merket som sporadiske tilleggspunkter 1). Under importen blir tilleggspunktene lagt til eksisterende terrengpunkter i riktig sorteringsposisjon. Ingen master blir lagt til eller fjernet. Evt. temakoder for master i ny innmåling ignoreres. Sammenfallende terrengpunkter med ulik høyde håndteres ihht. aksjoner valgt i forhåndsvisningen, inkludert evt. høydejustering av eksisterende master. Traseens master, knekkpunkter og peilelinjer forblir uendret, men traselinjas høydekurve kan være endret og nye temakoder kan være lagt til som følge av de nye terrengpunktene. 1) Med sporadiske tilleggspunkter menes forhåndsinnmålte ekstrapunkter målt på sporadiske steder langs traseen i den hensikt å komplettere et prosjektets eksisterende terrengprofil med rikere terrengdetaljer. Punktene samles i en enkelt KOF-fil. For slike innmålinger settes det ingen krav til strukturelle elementer som ende/vinkelmaster og peilelinjer slik som komplette linjetraseer har. Se kap. Importere KOF-målefiler, avsnitt Velg KOF-fil om import av KOF-filer med sporadiske tilleggspunkter til Terrenginnmålinger-fliken. Import av sporadiske ekstrapunkter utføres på følgende måte: 1) Høyreklikk på prosjektets Terrengprofil-mappe og velg Hent sporadiske tilleggspunkter. 2) Velg ønsket terrenginnmåling med sporadiske tilleggspunkter fra vist liste og klikk OK. NB! Ved denne type innhenting vises kun terrenginnmålinger merket som sporadiske tilleggspunkter. 3) De ekstra terrengpunktene vises i forhåndsvisningsvinduet med rød markering sammen med eksisterende trasepunkter. Punktene vises i den posisjonen de plasseres ved import: 4) Sjekk både i side- og fugleperspektiv at ekstrapunktene er plassert som forventet. 5) Velg bort evt. ekstrapunkter som ikke ønskes importert. 6) Sjekk at foreslåtte løsningsforslag til evt. høydekonflikter er som forventet, evt. velg bort forslag der opprinnelig innmålt høyde fra eksisterende trase skal beholdes. 7) Dersom forhåndsvisingen er tilfredsstillende, klikk på Importer og følg instruksene på skjermen. 8) Under importen kan det komme ulike meldinger om avvik. Klikk OK etter hver slik advarsel. 9) Etter import: Kontroller linjeprofil og terrengprofil nøye både i side- og fugleperspektiv for å sjekke at ekstrapunktene ble lagt inn som forventet. Slett evt. gamle terrengpunkter som har blitt overflødige. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 27/60

28 12.2 Erstatt/smett inn ny delstrekning i trase Denne funksjonen erstatter en delstekning langs traseen ved å smette inn en ny innmåling som gir strekningen et nytt løp og/eller ny terrengformasjon. Den nye innmålingen må være begrenset til delstrekningen som skal erstattes og for øvrig være komplett 1). Sammenføyning av gammel og ny delstrekning skjer ved at første og siste terrengpunkt i den nye innmålingen snappes automatisk til sammenfallende terrengpunkter i eksisterende trase. Det er et krav at start/slutt på både gammel og ny strekning må ha terrengpunkter med sammenfallende koordinater (snap-punkter). Snappunktene kan være master og/eller vanlige terrengpunkter. Max. avstand mellom snap-punktene er inntil 40 cm, imotsatt fall avvises innmålingen men forhåndsvisningen viser allikevel strekningene i fugleperspektiv slik at feilen kan identifiseres. Under importen blir eksisterende master og terrengpunkter mellom snap-punktene slettet i sin helhet og erstattet av terrengpunkter og master fra ny innmåling. Tilstøtende master i nærheten av snap-punktene kan bli endret fra rettlinje til vinkelmast eller omvendt dersom innsmettet delstrekning tar et annet løp enn før. Sammenfallende snap-punkter med ulik terrenghøyde håndteres ihht. aksjoner valgt i forhåndsvisningen. 1) Med komplett innmåling menes en normal innmåling av den delstrekningen som skal erstattes, komplett med alle nødvendige terrengpunkter, temakoder, bære- og evt. vinkelmaster osv. etter samme prinsipp og reglement som for en full luftlinjetrase. Ved import av delstrekningens KOF-fil til Terrenginnmålinger vil første og siste mast bli vist som endemaster fordi det ikke skilles mellom delstrekninger og komplette traseer. Innsmetting av ny delstrekning utføres på følgende måte: 1) Høyreklikk på prosjektets Terrengprofil-mappe og velg Erstatt/smett inn delstrekning av trase. 2) Velg ønsket terrenginnmåling fra vist liste og klikk OK. 3) Nyinnmålt delstrekning vises i forhåndsvisningsvinduet med rød markering sammen med eksisterende trase. Punktene vises i den posisjonen de plasseres ved import: 4) Sjekk både i side- og fugleperspektiv at snap-punkter og traseløp er som forventet. NB! Ved ulik lengde på ny og gammel delstrekning er forhåndsvisning kun mulig i fugleperspektiv. 5) Velg bort evt. ekstrapunkter som ikke ønskes importert. 6) Sjekk at foreslåtte løsningsforslag til evt. høydekonflikter i snap-punktene er som forventet, evt. velg bort forslag der opprinnelig innmålt høyde fra eksisterende trase skal beholdes. 7) Dersom forhåndsvisingen er tilfredsstillende, klikk på Importer og følg instruksene på skjermen. 8) Under importen kan det komme ulike meldinger om avvik. Klikk OK etter hver slik advarsel. 9) Etter import: Kontroller linjeprofil og terrengprofil nøye både i side- og fugleperspektiv for å sjekke at innsmettingen ble som forventet. I tillegg må oppsettet på alle innsatte og tilstøtende master gjennomgås og kontrolleres mhp. mastetype og andre oppsettvalg. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 28/60

29 12.3 Utvid/forleng trase fra en av endemastene Denne funksjonen utvider/forlenger traseen fra en av endemastene i lengderetning ved at en ny komplett 1) utvidelsesstrekning tilføyes. Sammenføyningen skjer ved at den ene endemasten i utvidelsesinnmålingen snappes automatisk til sammenfallende endemast i eksisterende trase. Det er et krav at de respektive endemastene i gammel og forlenget strekning må ha terrengpunkter med sammenfallende koordinater (snap-punkter). Max. avstand mellom snap-punktene er inntil 40 cm, imotsatt fall avvises terrengutvidelsen men forhåndsvisningen viser allikevel strekningene i fugleperspektiv slik at feilen kan identifiseres. Under importen blir nye terrengpunkter og master fra ny innmåling tilføyd eksisterende trase fra endemasten (snap-punktet) slik at traseen forlenges. Eksisterende endemast endres til bære- eller vinkelmast avhengig av om forlengelsen fortsetter rett frem eller gir knekkpunkt. Evt. ulik terrenghøyde i snap-punktene håndteres ihht. aksjoner valgt i forhåndsvisningen. 1) Med komplett innmåling menes en normal innmåling av den utvidelsesstrekningen som skal tilføyes, komplett med alle nødvendige terrengpunkter, temakoder, bære- og evt. vinkelmaster osv. etter samme prinsipp og reglement som for en full luftlinjetrase. Ved import av utvidelsesstrekningens KOF-fil til Terrenginnmålinger vil både første og siste mast bli vist som endemaster fordi det ikke skilles mellom utvidelsesstrekninger og komplette traseer. Utvidelse av trase utføres på følgende måte: 1) Høyreklikk på prosjektets Terrengprofil-mappe og velg Utvid eksisterende trase fra en av endemastene. 2) Velg ønsket terrenginnmåling fra vist liste og klikk OK. 3) Nyinnmålt utvidelsesstrekning vises i forhåndsvisningsvinduet med rød markering sammen med eksisterende trase. Punktene vises i den posisjonen de plasseres ved import: 4) Sjekk både i side- og fugleperspektiv at snap-punktet og traseløp er som forventet. 5) Velg bort evt. ekstrapunkter som ikke ønskes importert. 6) Sjekk at foreslått løsningsforslag til evt. høydekonflikt i snap-punktet er som forventet, evt. velg bort forslag der opprinnelig innmålt høyde fra eksisterende endemast skal beholdes. 7) Dersom forhåndsvisingen er tilfredsstillende, klikk på Importer og følg instruksene på skjermen. 8) Under importen kan det komme ulike meldinger om avvik. Klikk OK etter hver slik advarsel. 9) Etter import: Kontroller linjeprofil og terrengprofil nøye både i side- og fugleperspektiv for å sjekke at traseutvidelsen ble som forventet. I tillegg må oppsettet på tidligere endemast samt alle nye master gjennomgås og kontrolleres mhp. mastetype og andre oppsettvalg. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 29/60

30 13 Flytting av endemast (avkorting av trase) Dersom traseen ønskes avkortet ved at en av endemastene flyttes innover i traseen kan dette utføres ved å slette foranliggende eller påfølgende master fra en vilkårlig valgt mast langs traseen. Den valgte masten blir da ny start- eller endemast, avhengig av i hvilken retning avkortingen (slettingen) utføres: valgt mast Dersom det ikke finnes noen mast der ny endemast ønskes plassert kan en vanlig bæremast innsettes i aktuell posisjon langs traseen på vanlig måte. Denne vil deretter bli ny endemast. Avkorting av traseen utføres på følgende måte: 1) Velg masten som skal bli ny start- eller endemast, evt. innsett en ny mast på ønsket posisjon for ny endemast. 2) Fra mastas popup-meny, velg Slett begynnelsen av traseen eller Slett resten av traseen 3) Følg anvisningene og bekreft slettingen. Det anbefales å bekrefte backup av databasen dersom avkortingen ikke ble som tiltenkt. 4) Etter slettingen av mastene anbefales det å bekrefte sletting av gjenværende målepunkter i den avkortede trasedelen. Etter avkorting av traseen over vil denne se slik ut dersom Slett resten av traseen velges: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 30/60

31 14 Posisjonering av master 14.1 Velg forankringsmaster Forankringsmastene (merket F) bør settes umiddelbart etter at mastene er utplassert slik at anlegget inndeles i faste seksjoner på et tidlig tidspunkt. Valg av forankringsmaster kan enklest utføres fra profilens popup-meny både i side- og fuglepersepektiv. Klikk på masten og velg Forankret: Forankringsmastene markeres med F, unntatt endemastene som alltid er forankret. Valg av forankringsmaster kan også gjøres fra mastelista i Master og spenn-mappen (sjekkboks) og fra masteoppsettet. NB! Valg/bortvalg av en masts forankring påvirker alltid anleggets seksjonsinndeling. Bortvalg av forankring vil utvide venstre sides seksjon til også å omfatte de mastene som tilhørte den bortvalgte seksjonen. Dette innebærer at evt. lokale oppsett for vind- og islast etc.i den utvidede seksjonen også gjelder for de nye spennene. Dersom strømførende ledningssett var terminert i seksjonens startmast flyttes termineringspunktet til nærmeste seksjons endepunkt (se mer om dette i kap Velg ledningssett og disses spennområder) Sett inn en ny mast Ny bæremast innsettes fra popup-menyen ved å plassere musepekeren på det stedet den nye masten skal plasseres og velge Sett inn mast fra popup-menyen. Mastas oppsett hentes fra prosjektets standardvalg for masteutplassering definert i Anleggstype og standardverdier: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 31/60

32 14.3 Slett en eksisterende mast Bæremaster fjernes ved å velge Slett mast fra mastas popup-meny. Ende- og vinkelmaster kan ikke slettes Flytt mast med dra/slipp Flytting av bære- og forankringsmaster må av og til utføres for å tilpasse spennlengder og ledningshøyder til terrenget. Under flyttingen oppdateres kjedelinjene fortløpende slik at best mulig plasseringspunkt kan velges under flyttingen. Ende- og vinkelmaster kan ikke flyttes. Flytting av mast med dra/slipp utføres slik: 1) Klikk på masten slik at denne velges og beveg musepekeren litt slik at drag-ikonet vises: 2) Hold venstre museknapp nede mens masten dras til ønsket posisjon og høyde: dra/slipp 3) Slipp museknappen og masten plasseres. Når masten slippes interpoleres ny terrenghøyde ved slipppunktet og stolpelengdene justeres opp til nærmeste hele meter (halvmeter for komposittmaster) slik at ønsket høyde oppnås. Mastetoppens posisjon kan da havne litt høyere opp enn selve slipp-punktet. For master som kun trenger høydejustering bør heller mastetoppen heves/senkes for å unngå at mastas X/Yposisjon endres (se Hev/senk mastetopp lenger nede) Flytt mast til nøyaktig angitt posisjon I tillegg til dra/slipp kan bære- og forankringsmaster flyttes mot venstre eller høyre langs traseen enten ved å angi den eksakte avstanden masta skal flyttes eller ved å velge et målepunkt masta skal flyttes til. Dette gjøres ved å velge Flytt mast fra profilens popup-meny Hev/senk mastetopp Alle master kan høydejusteres. Endring av mastetoppens høydeposisjon utføres slik: 1) Klikk på masten slik at denne velges og beveg musepekeren mot mastetoppen slik at heve/senke-ikonet vises. 2) Hold venstre museknapp nede hev/senk mastetoppens høyde. 3) Slipp museknappen og mastetoppen plasseres. Når masten slippes justeres stolpelengdene opp til nærmeste hele meter (halvmeter for komposittmaster). Mastetoppens posisjon kan da havne litt høyere opp enn selve slipp-punktet. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 32/60

33 15 Endre mastenes oppsett Oppsettet for hver enkelt mast kan endres på følgende måter: Fra profilens toolbox. Denne gir en rask og oversiktlige måte å arbeide med masteoppsettet på. Fra Masteoppsett-dialogen. Dette er et stort vindu som også viser mastas beregningsresultater. Fra mastelista i Master og spenn-folderen Profilens toolbox Linjeprofilen har en egen toolbox (verktøyboks) m/ masteplassprofil for hurtigredigering av masteoppsettet. Toolboksen plasseres der det måtte passe over profiltegningen og endrer innhold etterhvert som brukeren klikker på ulike master i profilen. Toolboksen vises ved å klikke på toolbox-ikonet på verktøylinja eller ved å velge Mast toolbox fra mastas popup-meny: toolbox Vis verktøyboks for hurtigredigering av masteoppsettet. (her vises vinkelinnstillinger dersom vinkelmast) I tillegg til vanlige masteinnstillinger har toolboksen følgende kommandoer: forhåndsvis beregn forrige mast velg mast neste mast utvid boks Forhåndsvis masteplassprofil i stort vindu med mulighet for utskrift og eksport til DXF-fil. Beregn masta (kjører vanlig masteberegning for valgt mast). Gå til forrige mast. Profiltegningen panoreres automatisk slik at valgt mast blir synlig. Velg mast fra en liste. Profiltegningen panoreres automatisk slik at valgt mast blir synlig. Gå til neste mast. Profiltegningen panoreres automatisk slik at valgt mast blir synlig. Utvid boksen nedover slik at flere innstillingsvalg vises. Samtidig blir masteplassprofilen litt høyere. Se også dokumentet netlin Faglige tips for faglige vurderinger, råd og tips vedrørende masteoppsettet. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 33/60

34 15.2 Masteoppsett-dialogen Dette er et stort vindu som i tillegg til å inneholde alle innstillingsmuligheter fra toolboksen på en og samme flate også viser masteberegningsresultater samt andre konfigurasjonsdata for masta. Masteoppsett-dialogen vises ved å dobbelt-klikke på en mast i linjeprofilen eller ved å velge Masteoppsett fra mastas popup-meny: I masteoppsett-dialogen kan alle innstillinger for en mast redigeres 1). Nederste del inneholder valgbare fliker med meldinger fra masteberegningen, konfigurasjonsdata, opphengsdata, beregnede linekrefter pr. lasttilfelle, masteberegningsresultater pr. lasttilfelle samt worst case beregningsresultater for alle lasttilfeller. Aller øverst til høyre finnes knapper for å gå til forrige/neste mast samt velge mast fra en liste. På høyre side vises et grafikkvindu med valgbare fliker som som viser masteplassprofil 2), mastetoppfigur, fundamenteringsfigur og egendefinert mastetegning på DWG/DXF-format 3) som kan velges inn av brukeren: 1) Se dokumentet netlin Faglige tips for faglige vurderinger, råd og tips vedrørende masteoppsettet. 2) Se dokumentet netlin KOF Filformat om temakoder for indikering av terreng i masteplassprofilen. 3) Støtter DWG opp til 2010-formatet, støtte for nyere DWG-format kommer i Mastelista Mastelista vises fra Master og spenn-folderen: Mastelista benyttes i tilfeller der det er behov for å legge inn master med fritt definerte vinkler og spenn uten bruk av innmålt terrengprofil. Videre kan mastas tegningsnummer samt alternative navn på mastas travers- og isolatortype defineres (alternative navn vil vises i anleggsdokumentasjon og tegningsramme). Mastelista inneholder ellers begrensede redigeringsmuligheter, men ved å dobbelt-klikke på en rads markeringspil på venstre side åpnes fliken Masteoppsett og full redigering kan foretas i Masteoppsettdialogen. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 34/60

35 15.4 Nummerering og renummerering av mastene Standard mastenummerering Alle master har et navnefelt med redigerbart mastenavn/serienummer. I nye prosjekter blir mastene tildelt et fast løpenummer ved innhenting av terrenginnmålingen. Nummeret gjenspeiler mastenes sekvensielle plassering i traseen. Master som innsettes i ettertid vil automatisk tilføyes en bokstav på slutten av navnet (A, B, C...) dersom naturlig serienummer allerede benyttes av nabomastene Renummerering av mastene Med Renummerer master-funksjonen kan alle master eller en valgt masteserie enkelt renummereres. Det kan være behov for å renummerere mastene i følgende tilfeller: Når et nummerformat med prefiks og et fast antall siffer i løpenummeret er påkrevet. Når flere master er satt inn eller fjernet slik at opprinnelig nummerserie er brutt eller uryddig. Når det er behov for å fryse mastenummer i eldre prosjekter. Renummerering utføres ved å velge Renummerer master fra profilens popup-meny eller ved å klikke på renummereringsknappen i mastelista. En egen dialogboks med innstillinger vil da vises. Renummerer master-funksjonen benytter automatisk prefiks og antall siffer fra navnet på traseens startmast (mast 1) dersom detekterbart. Dersom traseens startmast ikke allerede har et navn som er førende for ønsket mastenummerering kan prefiks og antall siffer endres i feltene vist over. I tillegg kan nummerserien reverseres ved at det telles nedover istedenfor oppover fra startnummeret. Dersom alle mastene skal renummereres, klikk på Velg alle-knappen nederst i dialogboksen. Dersom en avgrenset masteserie skal renummereres må første/siste mast velges fra tabellens popup-meny først. Startnummer for valgt serie detekteres automatisk fra seriens valgte startmast og kan redigeres ved behov. Master som blir renummerert vises med eget symbol i lista og nytt navnet vises med blå skrift i Nytt navnkolonna. Master som ikke ønskes renummerert kan av-sjekkes og vises da med overstryking. Nye mastenavn som kommer i konflikt med eksisterende permanente mastenavn vises med rød merknad. Eksempeloppsettet under viser renummerering av mast 3 til mast 8, med unntak av mast 5 der gammelt navn skal beholdes. Vi ser her at nytt navn på mast 8 kommer i konflikt med eksisterende navn på mast 10: Eksisterende prosjekter uten faste mastenummer For eksisterende prosjekter som mangler faste mastenummer gis det en advarsel ved åpning av prosjektet med anmodning om å renummerere mastene. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 35/60

36 16 Konfigurere anlegget 16.1 Spesifiser vind- og islast Geografisk lokasjon, vind- og islast defineres i Vind- og islast-mappen. I tillegg kan lokale seksjonsvise variasjoner som max. temperatur, vinkasthastigheter, islast, kombinasjonslast og istyper settes: NB! Valg/bortvalg av en masts forankring påvirker anleggets seksjonsinndeling. Ved denne type endringer bør evt. lokale seksjonstilpasset klimaoppsett gjennomgås pånytt. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 36/60

37 16.2 Velg ledningssett og disses spennområder Ledningssett defineres i Ledningssett-mappen. Klikk på sett inn nytt ledningssett -toolbutton og velg deretter ønsket ledningskategori og ledningstype 1). Valgt ledningskategori vil plassere seg ihht. normal nedadgående opphengsrekkefølge: 1) I tillegg til netlin's forhåndsdefinerte ledningstyper kan reserverte konfigurerbare strømførende ledningstyper velges, se kap. Prøveberegning med brukerkonfigurerte linetyper. Ledningssettene kan strekke seg over hele anlegget eller begrenses til en delstrekning. Strømførende ledningssett og jordliner må spenne over hele seksjoner med terminering i forankringspunktene, mens fellesføring fritt kan termineres i alle master. Master med forankring vises med fet skrift og er merket F. Hvert ledningssett må ha et sammenhengende spennområde. Dersom det er behov for å benytte ulike strømførende ledningstyper langs traseen så løses dette ved å la forskjellige ledningssett med ulike ledningstyper dekke hver sin delstrekning av traseen (se eksempelet under). For å sette start- og endepunkt for et ledningssett, klikk på ønsket mast og velg Sett startpunkt eller Sett endepunkt fra popup-menyen: Dersom en mast med terminerte ledningssett slettes eller forankring fjernes så flyttes ledningssettets termineringspunkt til nærmeste tillatte mast samtidig som et rødt spørsmålstegn (?) indikerer at termineringen er flyttet. I slike situasjoner må brukeren godkjenne den nye termineringmasten eller evt. velge en annen termineringsmast før lineberegning kan utføres. Dette er en sikkerforanstaltning som sikrer at brukeren bekrefter ny termineringsmast for ledningssettet. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 37/60

38 I eksemplet under er mast nr 4 fra eksemplet over slettet, slik at to luftkabler og en jordledning automatisk har blitt flyttet til nærmeste forankringspunkt: I slike situasjoner vil lineberegningen gi feilmelding inntil brukeren har kvittert for alle endrede termineringspunkter. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 38/60

39 16.3 Lineberegning Lineberegning for alle seksjoner utføres ved å klikke på lineberegnings-ikonet øverst i programvinduet: netlin s statusbar nederst i programvinduet vil fortløpende vise status på både line- og masteberegningen: For hhv. line- og masteberegning vises følgende status: Uberegnet Beregning ikke utført (eller nullstilt pga. endringer). Beregner... Beregning utføres nå... Advarsel Beregning er utført med advarsler. Sjekk meldinger. Feil Beregning er utført med feil. Sjekk meldinger. OK Beregning er utført uten feil eller anmerkninger. Ved alvorlige feil i lineberegningen ( Feil) åpnes lineberegningens meldingsliste automatisk. Fra meldingslisten kan det hoppes direkte til referert objekt ved å dobbelt-klikke på aktuell meldingsrad. Meldingslistene for både line- og masteberegning kan også åpnes ved å klikke på status-ikonene. NB! Alle redigeringsendringer som påvirker lineberegningsresultatene tilbakestiller status til Uberegnet. Dette gjelder endring av vind- og islast, flytting av mast i profil, endring av opphengstype samt et stort antall andre valg og innstillinger. Når mastene beregnes blir langsgående masteutbøyning og nedgravingsdybde rekalkulert, og dette kan påvirke og tilbakestille lineberegningen. Ved masteberegning vil netlin om nødvendig kjøre repeterende line- og masteberegninger automatisk inntil alle tilbakevirkende og gjensidig påvirkende faktorer er stabilisert. Meldinger og beregningsresultater fra lineberegningen inspiseres ved å velge Lineberegninger-fliken: De ulike underflikene viser følgende resultater: Meldinger: Meldinger fra lineberegningen. Ved status Advarsel eller Feil må alltid meldingene sjekkes. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 39/60

40 Oppstrekk: Anbefalt (beregnet) og valgt montasjespenning pr. seksjon pr. fase. Her kan bruker sette montasjespenning i Valgt-kolonnen. Dersom montasjespenning ikke er satt benyttes anbefalt montasjespenning i lineberegningen, samtidig som en advarsel gis i meldingslista. Linebelastninger: Lasttilfellet med høyeste strekkbelastning pr. spenn pr. fase. Pilhøydetabell: Pilhøyder ved ulike temperaturer pr. spenn for valgt linetype. Krefter på line og mast: Øverste tabell viser linekrefter pr. spenn pr. line pr. fase for valgt lasttilfelle. Nederste tabell viser krefter på mast forårsaket av linekrefter pr. line pr. fase for valgt lasttilfelle. Se også kap. Masteberegning om forholdet mellom line- og masteberegning Inspiser kjedelinjene og juster masteplasseringer Når ledningssett er definert og lineberegning utført kan kjedelinjene inspiseres og evt. korrigeres ved å justere masteplasseringene. Velg først vising i sideperspektiv. Vising av kjedelinjer for ulike lasttilfeller kan velges fra nedtrekksboksen for lasttilfeller. Kjedelinjer for valgte lasttilfeller vises da i profilen, men kun etter at lineberegning er kjørt: Ved vellykket lineberegning med status OK eller Advarsel benyttes beregningsresultatene fra lineberegningen ved opptegning av kjedelinjene, dvs. spennlengde og høydeforskjell er justert for utbøyning, total linevekt pr. tverrsnitt og spennets horisontalkraft er iberegnet. Kjedelinjene tegnes da opp korrekt og ihht. evt. seksjonstilpasset klimaoppsett. Ved mislykket lineberegning med status Feil eller Uberegnet vil ovenfor nevnte beregningsdata mangle. Kjedelinjene tegnes da opp etter en forenklet beregningsmodell for montasjestrekk. I slike tilfeller er opptegnede kjedelinjer kun antydninger som kun bør benyttes til grovjustering av spennlengder og mastehøyder. I tillegg kan vising av ulike ledningssett (fase/jord/fellesføring) slås av/på, samt justerbar hevet terrengprofil for fase og jordline. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 40/60

41 16.5 Masteberegning Line- og masteberegningens gjensidige påvirkninger Line- og masteberegningen påvirker hverandre gjensidig: Lineberegningen er avhengig av mastenes langsgående masteutbøyning og spennets høydeforskjell for at spenndata og linekrefter skal kunne beregnes. Masteberegningen er på sin side avhengig av linekreftene for at masteutbøyning og nedgravingsdybde 1) og herav linenes opphengshøyde over terrenget skal kunne beregnes. For å oppnå pålitelige beregninger repeterer netlin line- og masteberegningen automatisk inntil alle gjensidige påvirkningsfaktorer er stabilisert. Ved kun lineberegning kjøres ingen repetering. 1) I tilfeller der beregnet nedgravingsdybde er større en valgt Min. nedgravingsdybde vil endret nedgravingsdybde påvirke linenes opphengshøyde over terrenget og dermed spennets høydeforskjell Beregningsmetodikker netlin har to metoder for å utføre masteberegning: Beregning av alle master (fullstendig masteberegning som utføres fra ikon øverst i netlin-vinduet). Beregning av en enkelt mast (ufullstendig masteberegning som utføres i masteoppsettet). Ved beregning av alle master kjøres en fullstendig masteberegning på hele traseen inkludert automatisk repeterende line- og masteberegninger inntil alt er stabilisert. Ved beregning av en enkelt mast kjøres masteberegning kun på den utvalgte masten inkludert automatisk repeterende line- og masteberegning inntil denne ene masten er stabilisert. Etter redigering og beregning av en eller flere individuelle master vil situasjonen for de resterende mastene i teorien være uavklart i og med at mulige endringer i rekalkulerte linekrefter også kan påvirke nærliggende master i samme seksjon. Derfor må slike vilkårlige redigeringer og beregninger alltid avsluttes med en totalberegning av alle mastene slik at hele traseen blir 100% oppdatert og synkronisert Ustabile gjensidige påvirkningssituasjoner I helt spesielle tilfeller kan veldig små endringer i line- og masteberegningsresultatene skape ustabilitet når traseen synkroniseres med automatisk repeterende beregninger. Det observeres da gjentagende heving/senking av nedgravingsdybden på master fra beregningsrunde til beregningsrunde, altså ustabilitet. Hevingen/senkingen er minimal og i praksis ubetydelig, og årsaken er at redusert nedgravingsdybde i den ene beregningsrunden hever linenes opphengshøyde akkurat nok til å øke linekreftene såpass mye at mastas nedgravingsdybde øker litt i neste masteberegningsrunde. Økt nedgravingsdybde senker opphengshøyden som igjen reduserer linekreftene som igjen reduserer nedgravingsdybde i neste runde osv. Slike vippepunkttilfeller håndteres ved at netlin avslutter beregningene og anser traseen stabil nok etter få runder samtidig som en advarsel gis om ustabilitet. Slike situasjoner med ustabilitet kan som regel unngås ved å sette Min. nedgravingsdybde til stor nok dybde slik at mastehøyden og dermed opphengshøyden låses. Av samme årsak som beskrevet ovenfor kan beregningsresultatene endre seg marginalt på en gitt mast som tilsynelatende ikke er endret, men som påvirkes av endrede linekrefter pga. små endringer i nabomastene Utfør masteberegning for alle master Fullstendig beregning av alle master utføres ved å klikke på masteberegnings-ikonet øverst i programvinduet: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 41/60

42 netlin s statusbar nederst i programvinduet viser fortløpende status på både line- og masteberegningen for hele traseen: For hhv. line- og masteberegning vises følgende status: Uberegnet Beregning ikke utført (eller nullstilt pga. endringer). Beregner... Beregning utføres nå... Advarsel Beregning er utført med advarsler. Sjekk meldinger. Feil Beregning er utført med feil. Sjekk meldinger. OK Beregning er utført uten feil eller anmerkninger. Ved alvorlige feil i masteberegningen ( Feil) åpnes masteberegningens meldingsliste automatisk. Fra meldingslisten kan det hoppes direkte til referert objekt ved å dobbelt-klikke på aktuell meldingsrad. Meldingslistene for både line- og masteberegning kan også åpnes ved å klikke på status-ikonene. NB! Alle redigeringsendringer som påvirker beregningsresultatene tilbakestiller status til Uberegnet Utfør masteberegning på en enkelt mast Hver mast kan beregnes individuelt fra masteoppsett-dialogen og i profilens toolboks. I tillegg til statusbarens indikasjon for hele traseen vises mastas beregningstatus både i masteoppsett-dialogen og i profilens toolboks. NB! Ved beregning av en enkelt mast fra masteoppsettet er situasjonen for de resterende mastene i teorien uavklart fordi rekalkulerte linekrefter også kan påvirke nærliggende master i samme seksjon. Derfor tilbakestilles traseens masteberegningsstatus til Uberegnet i statusbar nederst i programvinduet Meldinger og beregningsresultater for den beregnede masta kan inspiseres nederst i masteoppsett-dialogen, denne har følgende underfliker: Meldinger viser meldinger fra masteberegningen. Ved status Advarsel eller Feil må alltid meldingene sjekkes. Linekrefter pr. lasttilfelle viser beregnede høydekorrigerte linekrefter fra de ulike lasttilfellene, altså kreftene som virker direkte på det strømførende ledningssettets opphengspunkt i masta. Masteberegning pr. lasttilfelle viser resultater pr. lasttilfelle. Worst case beregningsresultater viser worst case beregningsresultater fra alle lasttilfeller pr. mast (altså verdiene som blir selve sluttresultatet fra masteberegingen). Evt. kan resultatene for alle mastene inspiseres samlet i Masteberegninger-fliken. Denne samletabellen dekker beregningsresultater for alle mastetyper og oppsett i traseen vil kolonner Mastenes beregningsstatus i profilen Under arbeid i profilen indikeres mastenes beregningsstatus på følgende måte: Uberegnet Advarsel Feil OK netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 42/60

43 16.6 Avstandskontroll Om avstandskontrollen Avstandskontrollen beregner og rapporterer avstandskonflikter i hele anlegget. Følgende kategorier sjekkes: Terreng i senterlinja: avstand mellom line og terreng i senterlinja langs traseen. Terreng under ytterfaser: avstand mellom line og terreng under ytterfase. Sideterreng ved mast: avstand mellom line og sideterreng ved mast. Sideterreng langs trase: avstand mellom line og sideterreng langs trase. Sideobjekt ved mast: avstand mellom line og sideobjekter ved mast. Sideobjekt langs trase: avstand mellom line og sideobjekter langs trase. Kryssende line: avstand mellom line og andre kryssende liner. Vertikal lineavstand: vertikalavstand mellom to overliggende linesett (fase-fase og fase-jord). Horisontal faseavstand: horisontalavstand mellom fasene i planoppheng. Isolatoravstand travers: avstand opp til travers ved maksimalutsvingt isolator. Isolatoravstand stolpe: avstand til nærmeste stolpe ved maksimalutsvingt isolator. Hele traseen gjennomløpes og avstanden til samtlige terrengpunkter kontrolleres. Videre kontrolleres vertikale og horisontale lineavstander samt avstandene mellom isolator og travers og isolator og stolpe. Resultatet av avstandskontrollen vises i en egen rapport med henvisning til kategori, lokasjon, konfliktobjekt, avstand, min. avstandskrav, line og lasttilfelle osv: I tillegg indikeres alle konfliktpunkter med rødt gnistsymbol både i linjeprofil og i masteplassprofil: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 43/60

44 Utfør avstandskontroll Avstandskontrollen utføres ved å klikke på avstandskontrollikonet øverst i programvinduet: Avstandskontrollen er avhengig av at line- og masteberegning er kjørt, og om nødvendig kjøres disse automatisk. Avstandskontrollen kan også kjøres ved å klikke på avstandskontrollikonet i rapportvinduet. netlin s statusbar nederst i programvinduet viser fortløpende status på avstandskontrollen: For avstandskontrollen vises følgende status: Uberegnet Avstandskontroll ikke utført (eller nullstilt pga. endringer). Beregner... Avstandskontroll utføres nå... Advarsel Avstandskontroll er utført med advarsler. Sjekk rapport. Feil Avstandskontroll er utført med feil. Sjekk rapport. OK Avstandskontroll er utført uten feil eller anmerkninger. Ved alvorlige feil i avstandskontrollen ( Feil) åpnes rapporten automatisk. Fra rapporten kan det hoppes direkte til referert objekt ved å dobbelt-klikke på aktuell meldingsrad. NB! Alle redigeringsendringer som kan påvirke avstandskontrollen tilbakestiller status til Uberegnet. Feil i avstandskontrollen forhindrer ikke eksport av linjeprofilen til DXF-filer eller eksport av anleggsdokumentasjonen til Excel-arbeidsbok. De røde konfliktpunktene som vises i linjeprofilen på skjermen er fjernet fra eksportert profiltegning Lasttilfeller og minsteavstander Lasttilfeller og minsteavstander benyttet ved de ulike avstandskontrollene er definert som følger: full islast 3) Konfliktkategorier Varianter Lasttilfeller som sjekkes Terreng langs trase 1) terreng og andre innmålte objekter varm kurve full islast Terreng under fase 1) varm kurve veg/jernbane/sti full islast Sideterreng v/trase og mast 1) strømførende line full vind v/50år, Sideobjekt v/trase og mast 1) jordline full vind v/50år Kryssende line 1) under egne faser varm kurve full islast over egne faser kald kurve Vertikal lineavstand 2) mellom øvre og nedre linesett øvre linesett: ved 3 års islast nedre linesett: ved 0 C uten islast Horisontal faseavstand 2) mellom faser i samme plan pilhøyde ved varm kurve Isolatoravstand travers 2) avstand opp til travers full vind v/50år Isolatoravstand stolpe 2) avstand til nærmeste stolpe full vind v/50år 1) Minsteavstander er definert i FEF tabell 6-2 Minsteavstand i meter ved kryssing og nærføring. 2) Minsteavstander er definert i NEK ) Full islast gjelder temakode 88 Tverrprofil mast og 89 Sideterreng. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 44/60

45 17 Tegningsrammer, utplotting og eksport til DXF Tegningsrammer kan fritt utplasseres langs profilen for senere utplotting eller eksport til DXF-filer. Rammene vises/skjules ved å klikke på vis utskriftsrammer: En utplottet eller lagret tegningsramme inneholder relevant anleggsinformasjon samt tekniske data for den aktuelle trasedelen. For hver ramme kan arkformat (A0-A5) og retning (liggende/stående) velges individuelt. Tegningene kan skrives ut eller lagres til AutoCAD-kompatible DXF-filer. Dette kan gjøres samlet for alle rammer eller enkeltvis fra forhåndsvisningen Utplassering av tegningsrammer En ny tegningsramme utplasseres ved å velge Sett inn ny ramme fra profilens popup-meny. Rammen kan deretter flyttes/dras omkring i profilen og plasseres slik at ønsket del av trase vises i rammens lysåpning. Fra popup-menyen kan arkstørrelse og retning (liggende/stående) tilpasses. Rammer i liggende format kan utvides i horisontal retning for utplotting av lange flate traseark. Dette gjøres ved å ta tak i høyre rammekant og dra denne mot høyre. Tilsvarende kan stående rammer utvides i høyden ved å dra øvre rammekant oppover for å dekke bratt stigende traseer. Utvidete rammer kan tilbakestilles til standard arkstørrelse ved å velge Standard bredde/høyde i popup-menyen. Ved å dobbelt-klikke på underliggende tegningsramme vil denne forhåndsvises i eget vindu og vises slik den plottes ut. NB! I netlins arbeidsvindu vises alltid mastesymbolene over masta, mens i forhåndsvisningen omplasseres mastesymbolene automatisk slik at alt får plass innenfor tilgjengelig tegningsramme. Se også kap Layout av seksjonsbokser og mastesymboler. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 45/60

46 17.2 Tilpasning av tegningsrammas innhold Tegningrammas innhold kan til en viss grad tilpasses av bruker ved å klikke på oppsett av CAD-tegning øverst til høyre i profilvinduet. CAD oppsettsdialogen vil da vises. Her kan følgende tilpasses: Vis/skjul pilhøyder i topptabellen. NB! Endringer i CAD-oppsettet kan medføre at innvalgte visningsobjekter overlapper master/symboler/terrenglinje som tidligere var synlig på ledige områder i ramma. Kontroller derfor at innholdet vises som forventet etter endring av oppsettet. Se forøvrig kap. 19 Profilgrafikk om innholdet i tegningsramma Utplotting og eksport til DXF-filer Tegningene kan plottes ut direkte fra netlin og/eller lagres som CAD-kompatible DXF-filer for utplotting eller viderebehandling i et 3 dje parts CAD-verktøy. Dette kan gjøres samlet for alle tegningene eller enkeltvis Skalering ved utplotting Ved utplotting av tegninger direkte fra netlin benyttes Windows standard dialog for printerinnstillinger. Dette gir grei tilpasning til valgt arkformat, men dessverre finnes det ingen muligheter for finjustering av skaleringen slik at utplotting i ønsket målestokk ikke kan kontrolleres. I stedet anbefales det å lagre tegningsrammene som DXF-filer og benytte et 3 dje parts CAD-program for utplotting i korrekt målestokk. Et godt verktøy for dette er gratisprogrammet DWG TrueView fra Autodesk som kan lastes ned fra se under kategoriene visningsprogrammer og DWG. Ved utplotting fra DWG TrueView velges plot area Extents, plot scale Custom og scale 1 mm = 2 units Enkeltvis forhåndsvisning, utplotting og eksport til DXF-fil av enkeltramme For å inspisere, plotte ut eller eksportere tegningene enkeltvis brukes en forhåndsvisningsdialog. Denne vises ved å dobbelt-klikke på valgt tegningsramme eller ved å velge Forhåndsvis ramme fra popup-menyen. Tegningen vises da i et eget dialogvindu nøyaktig slik den vil bli plottet ut eller lagret på DXF-fil. Forhåndsvisningsdialogen har følgende kommandoer: Vis printeroppsett. Evt. innstillinger kan enten gjøres her eller fra Skriv ut-kommandoen. netlin setter automatisk arkretningen til liggende eller stående format ihht. tegningrammens retning i profilen, men dette kan endres dersom ønskelig. Dersom valgt printertype har større arkformat enn tegningsrammen bør printerens arkstørrelse endres til tegningrammens format for å unngå at utskriften skaleres opp til printerens max-størrelse. netlin har ikke tilgang til å autojustere printerens arkstørrelse. Skriv ut tegning. Viser vanlig utskriftsdialog m/tilgang til printerinnstillinger, se over. Eksporter tegning til en AutoCAD-kompatibel DXF-fil for viderehåndtering i et 3 dje parts CAD-verktøy. Tegningene lagres i netlins Eksport-folder dersom ikke annet velges i lagringsdialogen. En eksportert DXF-fil kan ikke leses inn i netlin igjen. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 46/60

47 Samlet utplotting og eksport til DXF-filer Ved å velge Skriv ut/lagre alle rammer fra profilens popupmeny vises en dialog med liste over alle rammer der man enkelt kan merke hvilke rammer som skal skrives ut eller lagres som DXF-filer. Dialogen har følgende kommandoer: Merk alle ark for utskrift/lagring. Fjern all merking. Vis printeroppsett. Samme funksjonalitet som i forhåndsvisningsdialogen, men hverken arkretningen (settes automatisk) eller arkstørrelsen kan settes individuelt for hvert ark. 1) Skriv ut alle merkede ark. Ingen utskriftsdialog vises men arkretningen settes automatisk for hvert ark 1). Bruk evt. Oppsett for å endre andre printerinnstillinger før utskriving (se over). Eksporter alle merkede tegninger til DXF-filer. Ingen lagringsdialog vises, sist brukte lagringsfolder brukes. 1) Rammer i andre arkstørrelser enn printeroppsettets valgte format (se Oppsett), eller tegningsrammer med utvidet lengde kan være hensiktsmessig å skrive ut enkeltvis med mulighet for individuelle tilpasning av printeroppsettet. Dersom det er problematisk å få en korrekt skalert utskrift med netlin anbefales lagring av tegningene til DXF-filer og deretter utplotting med et CAD-program der skaleringskontrollen er bedre. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 47/60

48 18 Profilgrafikk 18.1 Tegningsrammene Innholdet i tegningsrammene følger et fast oppsett med topptabell med pilhøydetabell, profiltegning og grunnriss på alle arkene. I tillegg kan en ekstra bred venstremarg med anleggsinformasjon, trasedata og symbolforklaringer vises på hver enkelt ark: Topptabell Anleggsinfo Forklaring mastedata Blad 1 Blad 2.. Mastesymboler Trasedata Grunnriss symb. Topptabellens innhold kan til en viss grad tilpasses ved at pilhøyderadene skjules, se kap Tilpasning av tegningsrammens innhold Venstremarg med anleggsinfo En bred venstremarg med anleggsinformasjon, trasedata og symbolforklaringer kan vises individuelt på hvert ark ved å velge Vis anleggsinfo fra profilens popup-meny. Dette valget er påslått i den første tegningsrammen som utplasseres i profilen. Venstremargen viser følgende informasjon: Innhold Topptabell-rader Anleggsinfo Forklaring mastedata Forklaring mastesymboler Trasedata Beskrivelse Når topptabell er i bruk vil navn på radene vises øverst i venstre marg. Viser anleggsinformasjon registrert under Anleggsinfo-fliken i Prosjektoppsett. Forklarer forkortelser og symbolikk som vises i dataene rundt selve masta. Forklaringene vises ikke for arkformat A5. Viser symboltyper som kan forekomme over og/eller under mastene. Plasseres nederst i margen for arkformatene A4 og A5. Viser informasjon om traseen, inkludert revisjonsfelter hentet fra Anleggsinfo-fliken. Grunnriss symb. Viser symboltyper som kan forekomme i grunnrisset. Vises ikke for arkformat A5. For arkformatene A4 og A5 utgår noen av kategoriene fra venstremargen pga. plassforhold. NB! Vising av venstremargen kan medføre at denne overlapper master/symboler/terrenglinje som tidligere var synlig i rammas venstre kant. Kontroller at innholdet vises som forventet etter valg av venstremarg. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 48/60

49 18.3 Seksjoner Hver ny seksjon markeres med en tykk vertikal skillelinje i profilen og en egen boks med seksjonsinfo. Seksjonsboksen plasseres fortrinnsvis oppunder topptabellen, alternativt nederst i profilen dersom det ikke er plass mellom mast og topptabell. Seksjonsboksen gjentas for hvert nytt ark inntil den avløses av en ny seksjon (forankringsmast), og inneholder: Seksjonsnummer. Trådlengde gjennom seksjonen. Linesett m/montasjespenninger og linetyper Mastedata Hver mast vises med stolpestamme, isolator i reell posisjon, liner og nedgraving. Ved ulike stolpetopphøyder for H- og trippelmast vises stolpestamme for laveste stolpetopp. I tillegg vises relevante oppsett- og beregningsdata i form av forkortelser og dataverdier som forklart i boksen Forklaring mastedata som vises i første arks venstremarg. Mastas data er organisert på følgende måte: Over mast vises mastenavn/nummer, mastetype, faseavstand og stolpeavstand. Mellom liner og terreng vises stolpelengde og jordbånddiameter samt evt. bardunering/strevere for hovedmast og vinkeldel, der vinkeldelen alltid angis med et vinkelsymbol. Over terrenglinja vises stagtype og antall stag, og under terrenglinja vises nedgravingsdata og terrenghøyde. Eksempel på ulike mastetyper i profilen: Endemast. Bæremast. Vinkelmast. Forankringsmast. Forankring i vinkel Mastesymboler Mastesymboler som indikerer horisontalvinkel, forankringsmast, avgreining og materialvalg vises fortrinnsvis over masta Pilhøydetabell Pilhøydetabellen viser beregnede pilhøyder for faser og jordline og kan valgfritt vises i topptabellen, se kap Tilpasning av tegningsrammens innhold. Ved doble strømførende linesett med samme linetype utelates pilhøydedata fra det ene linesettet, tilsvarende skjer dersom doble jordliner med samme linetype. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 49/60

50 18.7 Grunnriss Grunnrisset viser innmålte temakoder som symboler langs linjetraseen sett ovenfra. Temakoder som visualiseres her er definert i dokumentet netlin KOF Filformat. I tillegg vises temakodetekstene for kategoriene bonitet og grunnforhold som egne rader langs grunnrisset. Alternativt vises tekst fra Merknad-feltet i stedet dersom dette er definert. Den siste raden viser gards- og bruksnr. der tekstene alltid hentes fra Gnr/Bnr-kolonna i målepunkttabellen (se prosjetets Terrengprofil) Layout av seksjonsbokser og mastesymboler Ved forhåndsvisning, utprinting og lagring av tegningsrammer til DXF-fil plasseres tilhørende seksjonsbokser og mastesymboler automatisk på ledig plass over eller under respektive master i profilen. Dette er en automatisk prosess der netlin foretar en mengde analyser for å finne den mest optimale plasseringen av hver seksjonsboks og symbol. Utplasseringen foretas i denne prioriteringsrekkefølgen: 1) Seksjonsboksene plasseres fortrinnsvis oppunder topptabellen, alternativt nederst på profilen dersom det ikke er plass under topptabell. 2) Mastesymboler for vinkel (vimpel) og forankring (F) plasseres fortrinnsvis rett over masta, alternativt rett under masta dersom det ikke er plass over. 3) Resterende mastesymboler (trafo, ventilavleder, gnistgap, arbeidsjord, linjebryter, kabelnedføring, lysbuehorn) plasseres fortrinnsvis videre over masta og deretter i kolonner mot høyre over mast dersom ledig plass, alternativt under masta og deretter i kolonner mot høyre under mast dersom ledig plass. 4) Dersom ledig plass ikke oppdrives vises rød tekst: ikke plass til flere symboler. I spesielle trasesituasjoner kan utplasseringen allikevel bli mislykket. For å oppnå et best mulig resultat anbefales følgende retningslinjer ved posisjonering av tegningsrammene i profilen: Profilvinduets ytterkanter bør ikke plasseres inntil mastene da grafikk og tekster rundt delvis skjulte master kan falle ut. Det bør prioriteres rimelig ledig plass over mastene framfor mye ledig plass under mastene. Bratte opp- og nedadgående traseområder kan med fordel bruke stående tegningsrammer. NB! Ved uvanlig kort masteavstand må en påregne en viss overlapping av nabomasters symboler og tekst. AVSTANDER BRATT TRASE netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 50/60

51 19 Eksport av data fra profilen Ved å klikke på eksporter data øverst til høyre i profilvinduet vises en popup-meny med diverse eksportvalg. Under beskrives de ulike eksportvalgene Skriv ut/lagre alle tegningsrammer Samme funksjonalitet som beskrevet i kap Samlet utplotting og eksport til DXF-filer Eksport av vist profil til DXF-fil (uten ramme) Vist profiltegning eksporteres til AutoCAD-kompatibel DXF-fil for evt. viderebehandling i et 3 dje parts CADverktøy. Dette er en WYSIWYG type eksport som ikke inneholder tilpassede tegningsrammer. Dersom flytende grunnrissramme er påslått vil denne vises der den står når eksport utføres. For dokumentasjon av anlegget bør alltid tegningsrammer brukes. NB! En eksportert DXF-fil kan ikke leses inn i netlin igjen Eksporter masteutplassering til KOF Når anlegget er ferdig konfigurert kan mastenes og stolpenes koordinater eksporteres til KOF-fil og leses inn i GPS-utstyr til bruk under posisjonering av stolpene i terreng. Navnet på mastene (mastenes senterpunkt) blir da M1, M2 osv, og stolpeposisjonene angis som M1-S1, M1- S2 osv. Høydekoordinaten tilsvarer terrenghøyde. Temakodene blir 8601 for vanlig mast, 8602 for eksisterende mast, 8164 for mast m/trafo og HV for mast i vinkel. Eksempel på eksportert KOF-fil: 05 M H-mast 05 M1-S Stolpe 1 05 M1-S Stolpe 2 05 M H-mast 05 M2-S Stolpe 1 05 M2-S Stolpe 2 05 M H-mast : netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 51/60

52 19.4 Eksporter masteliste til CSV-fil (åpnes med Excel) Eksport av masteliste til CSV-fil. Filen inneholder en tabell med alle master og tilhørende data. En CSV-fil inneholder uformaterte data som kan åpnes i Excel der dataene vises i kolonner og rader og enkelt kan benyttes videre. Følgende kolonner er inkludert: Kolonne Enhet Beskrivelse Seksjon Seksjonsnummer. Mast Mastenummer. Navn Navn på mast dersom angitt, alternativt brukes Mmastenummer. Type Mastetype. Stolpe 1 m Lengde på stolpe 1. Stolpe 2 m Lengde på stolpe 2 (gjelder H- og trippelmaster). Stolpe 3 m Lengde på stolpe 3 (gjelder trippelmaster). Antall stolper Totalt antall stolper i masta inkludert strevere. JBD hovedmast mm Beregnet jordbånddiameter for største belastning. Bard/st. mast Bardunoppsett pr. stolpe i hovedmast, angitt som tverrsnitt x antall. Bard/st. vinkel Bardunoppsett pr. stolpe i vinkeldel, angitt som tverrsnitt x antall. Pinneskruer mast Antall pinneskruer i hovedmast. Pinneskruer vinkel Antall pinneskruer i vinkeldel. JBD strever i vinkel mm Beregnet jordbånddiameter for strever i vinkel. Travers hor. moment Nm Beregnet horisontalt kraftmoment på travers. Travers vert. moment Nm Beregnet vertikalt kraftmoment på travers. NB! Innholdet i mastelista kan bli endret/utvidet i senere versjoner. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 52/60

53 20 Eksporter anleggsdokumentasjon Funksjonen Eksporter anleggsdokumentasjon dokumenterer anlegget ved å generere en Excel-arbeidsbok med ulike fliker der hver flik dokumenterer forskjellige aspekter av anlegget. Denne dokumentasjonen er et supplement til tegningsrammene som dokumenterer profilen. Dokumentasjonen inneholder følgende fliker: Anleggsinfo: Viser en innledende anleggsprofil (illustrasjonsfigur) og inneholder generelle prosjektopplysninger fra Anleggsinfo-fliken i netlin. Masteoppsett: Viser detaljerte opplysninger for hver enkelt mast med bla. REN mastetoppfigurer og viktig oppsetts- og beregningsdata. Stolpeliste: Liste med data for alle stolper pr. mast (antall, lengde, jordbånd- og toppdiameter). Til bruk ved bestilling av stolper. Stolpelaster: Vister opphengskrefter fra alle liner pr. mast. Til bruk for 3 dje -part ved dimensjonering av andre stolpetyper som ikke beregnes direkte av netlin, eksempelvis ved ekstern beregning av komposittmaster og andre stolpekonstruksjoner. Materialliste: Liste med materialer pr. mast (travertyper og isolatorer med tilhørende el-nummer, annet utstyr). Til bruk ved bestilling av masteutstyr. 1) Ledningsdata: Inneholder en tabell med aktuelle ledningsspesifikasjoner fra datablad, en tabell med ledningspåkjenninger pr. seksjon (temperatur, vind- og isdata, kombinsajonslast), samt en tabell med totale ledningslengder for alle ulike ledningstyper pr. seksjon. 1) Pilhøydetabell: Inneholder pilhøydetabell inkludert montasjestrekk ved ulike temperaturer. 1) Fundament: Viser REN-tegninger av de ulike fundamenteringsløsningene. 1) Implementeres i kommende netlin-versjoner. For å generere anleggsdokumentasjonen, klikk på eksport data-knappen i profilvinduet og velg Eksporter anleggsdokumentasjon. En dialogboks vil da vises der en har mulighet til å velge generering av PDF-filer i tillegg til Excel-arbeidsboka (det genereres da en PDF-fil pr. valgt flik), samt diverse andre tilpasninger for å bevare tidsmerkede versjoner av anleggsdokumentasjonen. I tillegg kan fliker bortvelges og figurer/tegninger kan utelates fra dokumentasjonen. Disse valgene kan være nyttig dersom man kun ønsker et hurtiggenerert forhåndsutkast av bestemte fliker og ikke ønsker å vente på at en fullstendig dokumentasjon skal gjennomkjøres hver gang. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 53/60

54 21 Eksporter prosjekt til egen netlin-database I tilfeller der ulike parter eller organisasjoner er involvert i prosjekteringen av et luftlinjeanlegg kan det være behov for å oversende ferdigkonfigurerte netlin-prosjekter fra en part til en annen, enten for arkivering, inspeksjon, uttak av profiltegninger og prosjektdokumentasjon eller for senere videreprosjektering. Dette støttes ved at enkeltprosjekter kan eksporteres ut til egne netlin-databaser. Et eksportert prosjekt kopieres da ut til en egen netlin database (*.mdb-fil) som kan åpnes og redigeres av netlin på vanlig måte. En eksportert databasefil vil kun inneholde det ene eksporterte prosjektet, og databasefilen kan senere kopieres eller oversendes pr. e-post til andre netlin-brukere (husk: ved oversendelse pr. e-post må databasefilen komprimeres til zip-format). NB! Et eksportert netlin-prosjekt vil etterpå eksistere to steder, både i arbeidsdatabasen der prosjektet ble eksportert fra og i den eksporterte databasen. Ved oversendelse av en eksportert database til 3 dje -part bør det på forhånd avtales hvem som har det videre ansvaret for å utføre endringer på anlegget slik at ikke begge parter utfører ulike modifiseringer i hver sin database. For å eksportere et netlin-prosjekt ut til en egen databasefil, gjør følgende: 1) Klikk på prosjektnavnet i navigatoren. 2) Fra prosjektets popup-meny (høyre mustast), velg Eksporter til egen database: Prosjektet eksporteres nå ut til en egen netlin-database. 3) Etter eksport legges den eksporterte databasefilen i netlin's databasekatalog, dette er samme katalog som arbeidsdatabasen (se banen aller øverst i netlin's programvindu). 22 Ta backup av netlin-databasen Det er viktig å ta backup av arbeidsdatabasen ved hensiktsmessige tidspunkter under prosjekteringen, og ved hver ved programavslutning spør netlin om det skal tas databasebackup etter den siste arbeidsøkten (kan slås av under Oppsett-fliken). I tillegg kan databasebackup tas ved å klikke på backup-knappen øverst til venstre i programvinduet: En kopi av arbeidsdatabasen blir da lagret i netlins backup-folder og tilføyd en datostempling, eksempelvis: netlin\backup\netlin [ ].mdb En backup av arbeidsdatabasen er et "øyeblikksbilde" av prosjektene ved backuptidspunktet. Når en backupfil kopieres tilbake for å erstatte en nyere arbeidsdatabase mistes samtlige endringer gjort i den siste. Se også Oppsett (under) om diverse valg i forbindelse med backup. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 54/60

55 23 Oppsett Fliken Oppsett viser diverse brukervalg: netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 55/60

56 24 Referansedata Referansedata er en samling interne tabeller som inneholder referanse- og oppslagsdata som brukes ved redigering og beregning av luftlinjeanleggene: Tabellene inkluderer også materialdata som linetyper og traverstyper etc. Noen av tabellene kan inspiseres ved å ekspandere Referansedata-folderen. De fleste tabellene har en kort beskrivelsestekst som vises øverst, i tillegg til tool-tips for hver kolonne Prøveberegning med brukerkonfigurerte linetyper netlin har 9 reserverte linetyper med fritt konfigurerbare lineegenskaper. Ved å konfigurere disse kan man prøveberegne anlegg med andre lineegenskaper enn netlins standard linetyper. De konfigurerbare linetypene er: 2 stk. blank line, 2 stk. belagt line og 2 stk. luftkabel. 1 stk. jordline, 1 stk. EX, 1 stk. teleline, 1 stk. fiber og 1 stk. fiber FRP. De konfigurerbare linetypene vises med orange bakgrunn i ledningstypetabellen. I linetypens tabellrad er egenskapsfelter med grå bakgrunn er sperret for redigering, mens de med hvit bakgrunn kan redigeres fritt: Ved lineberegning av et anlegg med brukerkonfigurert line gis en advarsel om ikke godkjent linetype Innlegging av nye linetyper i netlin Nye linetyper av generell interesse vil på anmodning fra brukerne legges inn netlin fortløpende og gjøres tilgjengelige i neste netlin-versjon. Data for en ny linetype spesifiseres på eget skjema som ligger under netlin's docs-folder og sendes i utfylt stand til post@netlin.no: netlin\docs\netlin Registreringsskjema for ny linetype.xlsx netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 56/60

57 24.3 Hasteoppdatering av referansedata Referansetabellene oppdateres automatisk hver gang en ny versjon av netlin releases. Dette betyr at nye travers- og linetyper samt annen materiellinfo oppdateres i takt med de vanlige netlin-oppdateringene. I spesielle situasjoner kan en bruker stå fast i mangel på materiell som først vil komme med i neste netlinoppdatering. For å avhjelpe slike situasjoner er det laget en nødløsning som gir den enkelte brukeren mulighet til å motta en hastesoppdatering mellom de offisielle netlin-releasene. I en slik hastesoppdatering kan det legges inn: Nye linetyper. Nye traverstyper. Nye isolatortyper (aktuelt når full isolatortabell støttes av netlin). Nye stolpeegenskaper (aktuelt når kompostittmaster støttes av netlin). En hastesoppdatering er en nødløsning som kun bør benyttes i tilfeller der arbeidet ellers ville stoppet opp. For å motta en hastesoppdatering må følgende prosedyre følges: 1) Ta kontakt på post@netlin.no og beskriv hvilke linetyper, traverstyper etc. som ønskes lagt inn i netlin. Presiser dersom dette har hastverk, imotsatt fall legges materiellet inn i neste offisielle netlinrelease på vanlig måte. 2) REN vil så vurdere ønskene og tilrettelegge dataene for netlin-utvikler som så legger dette inn i sine referansetabeller. Dersom hasteoppdatering er rekvirert: 1) Brukeren vil da motta en e-post med filen netlin References.mdb på zip-format. 2) Stopp netlin. 3) Gå til netlin-strukturens res-folder og slett/rename filen netlin References.mdb som ligger der fra før. I en standard netlin-installasjon finner du res-folderen under C:\netLIN\res 4) Unzip mottatt fil og lagre den nye netlin References.mdb i res-folderen. 5) Start netlin. 6) Fra netlin s Hjelp-meny, velg Oppdater referansedata i Service-panelet: 7) Følg instruksjonene. Etter kort tid vil databasen være oppdatert med nytt materiell. NB! Oppdateringen blir utført mot den aktuelle databasen netlin er oppkoblet mot. Dersom brukeren jobber mot flere ulike netlin-databaser må oppdateringen kjøres mot hver av disse dersom det er behov for det. Alle databaser vil uansett oppdateres automatisk med alle nye materielldata ved neste offisielle netlinrelease. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 57/60

58 25 Feil og problemer netlin er et komplekst programsystem og feil kan forekomme. Typiske feilkategorier er: Feil i funksjonaliteten, i grafiske fremstillinger, mangler i ulike typer redigeringsvalg osv. Feil i beregningsresultater. Feil i dokumentasjonen. Programkrasj Send tilbakemelding/forbedringsforslag Feil som oppdages bør innrapporteres slik at de kan registreres og rettes. Ved oppdagelse av feil kan tilbakemeldingsknappen øverst i netlin's programvindu brukes ( ). Denne vil åpne maskinens standard epostleser med ferdigutfylt mottakeradresse (post@netlin.no) samt info om netlins programversjon og valgt netlin arbeidsvindu. Bruker kan da enkelt skrive inn ønsket tilbakemelding og sende eposten: Evt. kan problemet tas direkte opp med en av kontaktpersonene, se Kontaktinfo under Rapporter programkrasj Ved programkrasj oppstår det en situasjon som programmet ikke er i stand til å takle, og et eget vindu vises: Programkrasj i netlin kan deles inn i to kategorier: Reproduserbare programkrasj som oppstår hver gang brukeren prøver å utføre en bestemt handling, altså en kronisk feil i programmet. Typisk eksempel kan være krasj når linjeprofilen skal åpnes for et bestemt prosjekt. Dette er alvorlige men sporbare feil som kan rettes raskt, og skyldes at programmet ikke takler en bestemt anleggskonfigurasjon som trolig ikke har blitt fanget opp under testing. netlin 3 HallingKonsult as 2016 Side 58/60