OPPDRAGSBESKRIVELSE KONKURRANSE FOR REGULERING AV GRØNMO

Transkript

1 VEDLEGG 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE KONKURRANSE FOR REGULERING AV GRØNMO

2 1 BAKGRUNN 1.1 Planprosessen Grønmo-området har fungert som hoveddeponi for avfall for Oslo kommune siden Etter nesten 40 års drift er nå deponiene i ferd med å legges ned og lukkes, og arealene skal omdisponeres til nye formål. Planarbeidet styres av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), på oppdrag for Oslo kommune. Renovasjonsetaten (REN) har bedt EBY om å omregulere deler av Grønmo til REN s virksomheter. Plan- og bygningsetaten (PBE) har videre stilt krav til at hele Grønmo-området reguleres under ett. En omregulering av arealene på Grønmo er forankret i følgende vedtak: Sak 211/00 (bystyret) forutsetter opphør av deponering av avfall innen 2007 Sak 444/04 (bystyret) forutsetter avvikling av næringsvirksomhet og avslutning av deponiområdene innen 2012, eller tidligere om mulig Sak 245/08 (bystyret) muliggjør videreføring av komposteringsanlegg. Det bes om at videreføringen koordineres med utvikling av anlegg for golf, idrett og friluftsliv I henhold til bystyrevedtak om avvikling av deponiet på Grønmo, har EBY og REN igangsatt planarbeidet over Grønmo. Planinitiativ ble sendt inn til behandling i april 2008 og et oppstartsmøte med Plan- og bygningsetaten (PBE) ble avholdt i november Igangsetting av planarbeidet ble offentlig kunngjort den og et forslag til planprogram lå ute til offentlig ettersyn i perioden Oppdragsgiver har den innsendt et revidert planprogram for fastsetting i PBE. Planprogrammet omfatter 4 planalternativer. Dette oppdraget gjelder videreføring av planarbeidet frem til endelig vedtatt reguleringsplan. Fremdriftplanen for oppdraget forutsetter politisk vedtatt reguleringsplan ca REN har hatt hovedansvaret for driften på Grønmo, men vil i henhold til avtale om arbeidsdeling i Oslo kommune overføre etterdriftsansvaret til Eiendoms- og byfornyelsesetaten den Beskrivelse av eiendommen Planområdet for Grønmo utgjør ca 520 daa, og ligger i sin helhet innenfor Markagrensen i Bydel søndre Nordstrand, Oslo kommune. Bydelens befolkning har en høy innvandrerandel og 40% er barn og unge. Planområdet ligger omkranset av skogsvegetasjon med berg i dagen som omslutter og definerer planområdet. I nord grenser planområdet til en 9-hulls golfbane anlagt på en tidligere fylling. Bruken av området domineres av RENs aktiviteter som gjenbruksstasjon, komposteringsanlegg og rusken/lopper samt lagringsplass. Hovedadkomsten skjer inn i planområdet fra Sørliveien i vest. Området er en innfallsport til marka, med tilknytning til et nett av skiløyper og turstier fra parkeringsplass nord ved planområdet. Gjeldende reguleringsstatus Planområdet inneholder i hovedsak spesialområde søppelfylling og spesialområde kommunalteknisk anlegg.

3 Eiendomsforhold Planområdet eies av Oslo kommune. Gnr. 171 bnr. 2 og 5 m.fl. - Oslo kommune. Terrengforhold Planområdet er et menneskeskapt, åpent og storskala landskap. Det er varierende terrengformasjoner bestående i hovedsak av gress og jord med en markant nord/sydgående rygg midt i landskapet. Avfallsdeponiene forårsaker gass, setninger, lukt og forurenset sigevann, hvilket blir viktig å håndtere i etterdriftsfasen. Trafikkforhold Hovedtrafikken med bil skjer langs Sørliveien til gjenbruksanlegget vest i planområdet. Veien er imidlertid ikke tilfredsstillende og trenger trafikksikkerhetsmessige forbedringer. Anleggsmaskiner benytter øvrige veinett inne i planområdet. Det er også kjøreadkomst til området i fra Grønmoveien i syd, men veien har lav veistandard. Kollektivt bussnett stopper i Enebakkveien i syd og ved avkjøringen til E18 i vest. Fyllingen Avfallet fra deponiområdene på Grønmo er under en kontinuerlig biologisk nedbrytning og produserer en rekke gasser. Det er på området etablert et oppsamlingsanlegg for deponigass, hvor hovedandelen av dette benyttes til strømproduksjon. Det antas at det vil ta år fra deponiene er avsluttet til alt organisk materiale er brutt ned. Grønmo-området inneholder også et sigevannsanlegg som samler opp alt vann som kommer i kontakt med det deporterte avfallet. Sigevannet luftes i to fangdammer på området før det pumpes inn på det kommunale avløpsnettet. Videre er det anlagt et system med overvannsdrenering og avskjærende grøfter på terrengoverflaten for å redusere vanntilførsel til deponiet. Deponiene, gassanlegget, sigevannsanlegget og overvannsdrenasjen representerer samlet et avansert teknisk miljøanlegg som ligger delvis over og under bakkenivå. Som konsekvens av den kontinuerlige nedbrytningsprosessen, er området utsatt for omfattende setninger i grunnen. De tekniske og miljømessige forutsetningene setter strenge krav til den fremtidige virksomheten på Grønmo. Renovasjonsetaten har p.t et gjenbruks-, ombruks- og hagekomposteringsanlegg på Grønmo, som ønskes videreført i det fremtidige planprogrammet. Oslo kommune har etter en lengre lokaliseringsprosess ikke funnet andre egnede tomter i regionen for dette formålet. Det foreligger politiske føringer for at fremtidig hovedmottak for gjenbruk i Oslo Syd skal lokaliseres på Grønmo. 1.3 Beskrivelse av planalternativene Forslag til planprogram inneholder fire alternativer: Alternativ 0 Videreføring av eksisterende situasjon. Alternativ 0 er en videreføring av eksisterende situasjon, inkludert gjenbruksstasjon og komposteringsanlegg for hageavfall, sigevannsanlegg, gassanlegg, overvannsanlegg, samt anlegg for etterdrift av deponiet. Hensikt med alternativet er å belyse konsekvensene av å ikke foreta vesentlige endringer i planområdet.

4 Alternativ 1 Tilbakeføring til marka Alternativ 1 innebærer at hele området tilbakeføres til marka, det vil si reguleringsformålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), etter at etterdrift av deponiet opphører. Alternativ 1 innebærer at RENs planlagte gjenvinningsanlegg og komposteringsanlegg for hageavfall, utgår fra planområdet. Teknisk anlegg for etterdriften av deponiene, dvs sigevannsanlegg, gassanlegg og overvannsanlegg, vil inngå i planalternativet. I etterdriftsfasen av deponiene vil det ikke være realistisk å etablere markavegetasjon, da større vegetasjon i form av trær m.m. kommer i konflikt med teknisk anlegg under bakken. I denne perioden anses det derfor som hensiktsmessig å nyttiggjøre seg av arealene til rekreasjon, friluftsliv og idrett (opparbeidede og til dels programmerte grøntområder) i tråd med formålet i ny markalov. Alternativ 2 - Gjenbruk og golf Alternativ 2 innebærer at gjenbruksstasjon, komposteringsanlegg for hageavfall, samt areal for rest-lopper, gjenbruksartikler og Rusken -aksjonen videreføres. Snødeponi og lagringsplass for skogs- og flisvirke, vurderes innarbeidet i tilknytning til andre kommunaltekniske anlegg. Planalternativet vil ha en 9-hullsgolfbane som supplerer og utvider eksisterende golfbane nord for planområdet. Alternativ 3 - Kretsløps- og miljøpark Planområdet utvikles til en Kretsløpspark for opplevelser og informasjonsformidling knyttet til miljørelaterte fagområder. Et besøkssenter vil være en sentral del av parken, som knytter seg til undervisning og drift på området. Kretsløpsparken skal synliggjøre områdets historie, miljøprosesser og kunnskapsformidling relatert til avfall og gjenvinning. Temaparken vil bygges opp rundt de eksisterende funksjonene, herunder gjenbruksstasjon, ombruksstasjon og komposteringsanlegg for hageavfall, samt eksisterende og oppgraderte anlegg for etterdrift av deponiene. Det vil være et mål at anleggene for drift, opplevelse og informasjonsformidling sammen fremstår som helhetlig og samordnet. Temaparken skal også tilrettelegge for rekreasjon, flerbruksarealer til idretts- og friluftsliv, økt tilgjengelighet og et forbedret landskapsgrep. Alternativ 3 er oppdragsgivers/forslagsstillers planforslag. 2 OPPDRAGET 2.1 Planprosess og planpremisser Status for planarbeidet sepember Planinitiativ ble innsendt til behandling i Plan- og bygningsetaten (PBE) i april 2008, og et oppstartsmøte med PBE ble avholdt i november Planinitiativet omfattes av forskrift om konsekvensutredning, og et forslag til planprogram ble sendt på høring i februar 2009, samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. På bakgrunn av innkomne uttalelser, gjennomføring av medvirkningsarrangement, er forslag til planprogram revidert og sendt inn til PBE for fastsettelse i juli Planprogrammet inneholder 4 alternativer.

5 Alternativene Følgende planalternativer i revidert forslag til planprogram skal utarbeides og konsekvensutredes: Alternativ 0: Eksisterende situasjon videreføres. Alternativ 1: Hele området tilbakeføres til marka i faser tilpasset avvikling av deponiene. Alternativ 2: Gjenbruksanlegg og 9-hulls golfbane som supplerer eksisterende golfanlegg. Alternativ 3: Videreutvikle planområdet til en kombinert kretsløpspark / kunnskapsanlegg. Charrette Ihht krav fra PBE gjennomførte EBY en charrette/workshop for Alternativ 3, som ble gjennomført Deltakerne var inviterte representanter fra bydelen, aktuelle fagmiljøer, berørte etater, samt lokale vel og skoler, og var delt i 3 grupper som arbeidet med følgende tema: Gruppe 1: Landskapsforming, Gruppe 2: Kretsløpsbasert avfallshåndtering og informasjonsformidling Gruppe 3: Idretts- og friluftsliv. Etter gjennomført charrette konkluderte EBY med at Alternativ 3 skal planlegges som en kretsløpspark/kunnskapsanlegg med fokus på undervising, forskning og informasjon. Samtidig skal det være rom for ulike frilufts- og idrettsaktiviteter. Ny planlov Ettersom planforslagene for Grønmo-området legges ut til offentlig ettersyn etter må disse utformes i henhold til ny Plan- og bygningslov. Ny lov skiller mellom to typer reguleringsplaner, henholdsvis områderegulering og detaljregulering. PBE har i et avklaringsmøte med EBY den gitt tilbakemelding på at planområdet på Grønmo inntil videre skal reguleres etter plantypen detaljregulering. Ny markalov Planområdet ligger i sin helhet innenfor markagrensen. I forbindelse med Lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) som trådte i kraft , vil forslagsstiller sende inn søknad om tillatelse til oppstart av planarbeid innenfor markagrensen. Av den grunn vil planarbeidet for Grønmo innebære en prosess med myndigheter på ulike plannivåer, som Miljøverndepartementet, Fylkesmannen og PBE. Anskaffelsesprosess EBY har gjennom en eksisterende rammeavtale benyttet Hjellnes Consult AS som konsulent for den innledende fasen av planarbeidet, i perioden Planarbeidet for Grønmo har nå fått et omfang og innhold som gjør at oppdraget må konkurranseutsettes. REN planlegger en anskaffelsesprosess for et skisseprosjekt for nytt gjenbruksanlegg innenfor planområdet, med antatt anskaffelse i løpet av høsten Et forprosjektert gjenbruksanlegg med spesifisert arealbehov vil være et viktig underlag for den videre planprosessen, for å bl.a sikre formålsgrenser, infrastruktur etc. Dette innebærer en dialog og prosess med REN.

6 2.2 Oppdraget Oppdraget - Overordnet Prisforespørselen gjelder utarbeidelse av 4 komplette detaljplaner for Grønmo, herunder utarbeidelse av konsekvensutredning for hvert alternativ. Konsekvensutredningen vil i stor grad ha temaer som er overlappende for alternativene. Arkeologisk registrering av planområdet er ikke nødvendig. Oppdraget omfatter alt arbeid fram til politisk behandling og vedtak. Planarbeidet skal ivareta intensjonen gitt i de ulike alternativene, ta hensyn til de særskilte miljøforholdene, vise parkering og trafikkmønster, inkludert kollektivløsning, belyse utforming og funksjon av arealene, redegjøre for tilgjengelighet for gående og syklende, samt en vurdering av landskapet og eventuelle konstruksjoners volum og høyder. Leverandøren må kunne vise til erfaring med kommunikasjon og samarbeid med ulike myndighetsnivåer/ plannivåer Leverandøren må redegjøre for hvordan den tekniske håndteringen av avfallsdeponiene bør skje i forbindelse med etterdriften. Leverandøren må kunne vise til/redegjøre for egen teknisk kompetanse eller innhentet kompetanse til dette oppdraget som omfatter avfallsdeponier. Det skal også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP) for alle planalternativene. Miljøoppfølgingsprogram er dokumenter for å strukturere og kvalitetssikre gjennomføring av miljøambisjonene i et prosjekt. I et miljøoppfølgingsprogram formuleres tiltakshavers målsettinger og overordnede strategi for miljøarbeidet i prosjektet. Verktøy for miljøprogrammering finnes her: REN vil, sammen med forslagsstiller, være en aktiv deltaker i planprosessen. Tett samarbeid og avklaring med PBE og andre etater, for eksempel REN, Samferdselsetaten og Friluftsetaten, samt Fylkesmannen og Miljøverndepartementet, er nødvendig. Det må derfor påregnes betydelig møtevirksomhet i forbindelse med dette. Oppdraget - Utdypet Fase 1: Første del av oppdraget omfatter alt arbeid basert på planprogrammet fram til og med behandling av planskissen i PBE. Konsulenten er ansvarlig for å utrede konsekvensanalyse i henhold til godkjent planprogram som omfatter problemstillinger knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Vedlagt følger planprogrammet som viser oversikten over delutredninger som skal med i konsekvensanalysene, bl.a. trafikkanalyse, biologisk mangfold, støy, luftforurensning, avrenning til grunnen (sigevann), muligheter for etterdrift av fyllingen, etappevis endring av anlegget, økonomiske konsekvenser for det offentlige, miljøoppfølgingsprogram (MOP) osv. Videre skal en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) utarbeides, herunder grunnforhold og setninger, eksplosjonsfare og fare for akutt forurensning ved stor nedbør, og risiko knyttet til golf kontra allmennhetens tilgjengelighet gjennom området.

7 EBY skal ha opsjon på illustrasjonsmaterialet. Dette inkluderer utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon og illustrasjoner av høy kvalitet som snitt og perspektivillustrasjoner, samt illustrasjonsplan som viser helhetsgrepet. Terrenghøyder og eventuelle byggehøyder skal synliggjøres og visualiseres. Fase 2: Andre fase av oppdraget omfatter utarbeidelse av planforslag inkludert avklaringer med alle berørte parter. Fasen omfatter alle momenter frem til innsendelse av planforslag til PBE samt justeringer i etterkant av offentlig høring og frem til endelig vedtak av planforslaget. Et offentlig folkemøte vil også være en naturlig del av oppdraget i forbindelse med offentlig ettersyn. Tekniske krav til oppdraget Konsulenten skal ha ansvaret for all kontakt og oppfølging overfor alle involverte parter, som PBE, andre berørte etater, bydelen, interesseorganisasjoner, naboer o.a. under hele oppdragsperioden. Det må derfor påregnes betydelig møtevirksomhet i forbindelse med dette. Videre skal konsulenten ha løpende kontakt med oppdragsgiver frem til planen er lagt ut til offentlig ettersyn og politisk behandlet. Reguleringsplanen skal være en detaljplan og skal illustreres med nødvendige illustrasjoner som reguleringsplankart i 1:1000, illustrasjonsplan, terrengsnitt, oppriss, perspektivillustrasjoner, soldiagram, modellfotos osv. Den skriftelige delen av oppdraget skal utarbeides og redigeres i henhold til Plan- og bygningsetatens gjeldende mal for reguleringsplaner (saksmal , 1506, 1507 og 1508). Digitale kartdata kan rekvireres fra Plan- og bygningsetaten uten utgift for konsulenten når Eiendoms- og byfornyelsesetaten oppgis som oppdragsgiver. Eget skjema benyttes for slik bestilling. Timeprisen skal inkludere alle kostnader knyttet til arbeid og materiell, herunder møter, befaringer, forundersøkelser, reiser, telefon, kopiering m.m. Følgende betales direkte av EBY: Annonsering Gebyrer for behandling av planforslagene Utgifter til digitale kart 3 LEVERANSE 3.1 Fremdrift Det forutsettes av reguleringsoppdraget påbegynnes umiddelbart etter avtaleinngåelse og utføres med en kontinuerlig fremdrift uten avbrekk. Eiendoms- og byfornyelsesetaten tar sikte på å sende inn planskisser til behandling i Plan- og bygningsetaten i Konsulentens anslåtte fremdrift oppgis i tilbudet, koordiner dette punktet med PBE. Av fremdriften bør det fremgå hvordan arbeidsinnsats/timeforbruk tenkes fordelt på de forskjellige faser av arbeidet.

8 3.2 Leveranser og betaling Det ferdige materialet leveres Eiendoms- og byfornyelsesetaten i digitalform og 3 eksemplarer med situasjonskart og illustrasjoner i farger. Det innleverte materialet vil bli ansett som Oslo kommunes eiendom. Arbeidet vil bli honorert etter medgått tid med pristak i henhold til avtalt fremdriftsplan. Ved større endringer i innhold eller fremdrift kan pristak for oppdraget endres etter nærmere avtale. Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet vil bli regulert av følgende kontraktsbestemmelse; Oslo kommunes standardkontrakt for kjøp av konsulentoppdrag med tilhørende standardvilkår Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune