Fuglelivet i ferskvannsmiljøer på Nesoddenhalvøya

Transkript

1 Fuglelivet i ferskvannsmiljøer på Nesoddenhalvøya av Bård Bredesen, Steinar Olsen, Carsten Lome, Kristoffer Bøhn og John Sandve NOF Nesodden lokallag

2 Innhold Innledning...3 Metode...4 Resultater lokalitetsgjennomgang...5 Tangenområdet, Nesodden...6 Toåsenområdet, Nesodden...9 Røerområdet, Nesodden Blylagetområdet, Nesodden og Frogn...14 Fjellstrandområdet, Nesodden...18 Nordstrand, Nesodden...21 Granerudområdet, Nesodden...22 Sproområdet, Nesodden...24 Fagerstrandområdet, Nesodden...27 Digerud-området, Frogn...30 Hallangen, Frogn...32 Skau-Garder, Frogn...35 Knardal, Frogn...37 Havsjødalen, Frogn...39 Resultater artsgjennomgang...40 Artstabell...49 Trusler...50 Lekkasje og drenering...50 Gjengroing...51 Utbygging og utfylling...52 Forstyrrelse og etterstrebelse...53 Tapping av vann...54 Forurensing...55 Hogst av gamle trær...55 Utsetting av fisk...55 Forslag til hensyn og tiltak...56 Utbedring av demninger...56 Oppsyn/kontroll...56 Kulturlandskapsskjøtsel...56 Restaurering av forringete våtmarker...57 Vern av dammer og dammer omgivelser...57 Nybygging av våtmarker...57 Regulering av vanntappingen...57 Rensing av kloakk og utbedring av ledningsnett...58 Kanalisering av ferdselen...58 Opphenging av andekasser...58 Informasjonsvirksomhet...58 Sammendrag...59 Litteratur...61 Forsiden: Bård Bredesen ved Digerudtjern Stokkandkkull Sivhøne Foto: John Sandve, Bård Bredesen Side 2 Layout: Håkan Billing

3 Innledning Dammene på Nesodden og Frogn har lenge vært kjent for å være svært verdifulle amfibiedammer, med bl.a. store forekomster av den sårbare arten stor salamander. Kunnskapen om fuglelivet i disse dammene har imidlertid vært dårlig kjent. Derfor bestemte vi oss våren 2008 for å få gjennomført en systematisk kartlegging av fuglefaunaen i alle større dammer, tjern og ferskvann på Nesoddenhalvøya. Etter at kartleggingen var gjennomført har vi også supplert rapporten med andre fugleregistreringer, som også omfatter flere bekker, elver og fuktenger som ikke ble undersøkt i Vårt håp er at resultatene fra denne rapporten og de anbefalingene som vi gir skal brukes aktivt i forvaltningen av denne viktige naturarven. Vi har fått informasjon om fuglelivet i våtmarkene på Nesodden fra en lang rekke personer som ikke var med på de systematiske kartleggingene i Dette har i vesentlig grad bidratt til å øke kunnskapsnivået. Vi vil i den sammenheng spesielt takke Ellen Andreassen, Svein Dale, Jan Gulli, Kjetil Hansen, Kjell Isaksen, Knut Henrik Melbye, Arvid Olsen, Jan Erik Røer, Jan Røer, Kjell Sandaas, Finn Tjernshaugen og Harald Weedon-Fekjær. Vi vil takke for økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og positiv dialog med Nesodden kommune. Gråhegre, Søndre Sønderstødam Side 3

4 Metode Denne rapporten sammenfatter kunnskapen om fuglelivet i de fleste ferskvannsmiljøer som er store nok til å være egnede levesteder for våtmarksfugler. Nesten alle dammer og tjern på Nesoddenhalvøya som er større enn ca. 1 dekar (72), de største bekkeløpene (4), de største myrområdene (2) og det største fuktengområdet. De fleste dammer og tjern ble besøkt 3 ganger i 2008: 1. I trekktiden / like før hekking, i april eller begynnelsen av mai 2. Når de fleste vannfugler har fått frem unger, i juni eller i begynnelsen av juli 3. Når de fleste vannfugler har store unger og enkelte har begynt høsttrekket, i slutten av juli eller i august En del dammer ble besøkt noe hyppigere, mens enkelte dammer bare ble besøkt to ganger. De fleste våtmarkene ble besøkt om formiddagen. Det var hovedfokus på å registrere våtmarksfugler. Selv om andre spesielle registreringer også ble nedtegnet omfatter denne rapporten bare vannfugl og våtmarksmiljøer. Overflyvende / trekkende våtmarksfugler er heller ikke inkludert i denne rapporten. Våtmarkene ble undersøkt ved at observasjonspunkter med god oversikt over områdene ble oppsøkt og områdene ble gransket med kikkert. Større eller uoversiktige områder ble undersøkt fra flere observasjonspunkter. Kartleggingen ble fordelt som følger: Tangenområdets tjern, Blekslitjern og Sørbydammen: Bård Bredesen Toåsenområdets tjern, Tomåsan og Grønndammen: Steinar Olsen Røertjern: Jan Erik Røer Blylaget-områdets dammer og tjern: John Sandve Fagerstrand-, Nordstrand- og Granerudområdets dammer og tjern: Kristoffer Bøhn Sproområdets dammer: Finn Tjernshaugen og Steinar Olsen Fagerstrand- og Digerudområdets dammer: Carsten Lome Skog- og Garderområdets dammer, tjern og Dalsmåsan: Steinar Olsen og Bård Bredesen Knardal- og Havsjødalenområdet dammer og tjern: Steinar Olsen I tillegg er det samlet inn viktig informasjon om andre fugleregistreringer i dammer, tjern, myrer, bekker og ett fuktengområde. Rapporter, artikler og nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus (nofoa.no) og Artsdatabanken (artsobservasjoner.no) er gjennomgått. Det er innhentet informasjon fra aktive fuglekikkere og friluftsmennesker. Denne undersøkelsen omfatter ikke andre organismegrupper enn fugler. Verdivurderinger, vurderinger av trusler og forslag til hensyn og tiltak er bare gjort med bakgrunn i kunnskapen om fuglelivet. Det er ofte behov for å ta hensyn til andre organismegrupper (for eksempel amfibier og vannplanter) før man konkluderer endelig med områdenes biologiske verdi og før man bestemmer hvilke tiltak som bør gjennomføres. Side 4

5 Resultater lokalitetsgjennomgang Resultater - lokalitetsgjennomgang Skoklefalltjern Flaskebekktjern Blekslitjern Røertjern Persilengtjern Krystalldammen Hokholt- Blylagdammen dammyra Temsen Bråtedammen Nyborgdammene Haslumdammene Hasla Lilleruddammen Nordre Sønderstødammene Søndre Sønderstødammen Svartlagdammen Figur 1: 1: Oversikt Oversikt over over alle undersøkte Figur undersøkte ferskvannsmiljøene ferskvannsmiljøenepå pånesoddenhalvøya. De mest verdifulle for fugl er merket et rødt punkt og gitt navn. Nesoddenhalvøya. De mest våtmarkene verdifulle våtmarkene for fuglmed er merket med et rødt punkt og gitt navn. 5 Side 5

6 Tangenområdet, Nesodden Skoklefalltjern Skoklefallbekken Flaskebekktjern Lengst nord på Nesoddlandet er det to middels store vegetasjonsrike oppdemte tjern som ligger inntil skog og til dels boligbebyggelse; det middels næringsrike Skoklefalltjernet og det næringsrike Flaskebekktjernet. Fra Skoklefalltjerne renner en større bekk som renner ut i Ursvikbukta på Bunnefjordsiden. Bekken renner delvis gjennom skog og delvis gjennom bebyggelse. Begge tjernene har en ganske velutviklet vannvegetasjon og buskvegetasjon. I nordenden av Skoklefalltjernet er det dessuten en liten takrørskog. Tjernene har et rikt fugleliv til tross for at de påvirkes av mye forstyrrelse. Dette har sammenheng med at de er vegetasjonsrike og såpass store at fuglene kan trekke til andre deler av vannene ved forstyrrelse. De mange øyene i Flaskebekktjernet gjør at dette tjernet er spesielt godt egnet for hekkende våtmarksfugl. Enkelte sommere misslykkes imidlertid mange av fuglene med hekking. Dette kan skyldes at øyene blir tilgjengelige for rovdyr og hunder som følge av tapping av vann (vanning av hager) og/eller lekkasje i demningen. Vi har også fått informasjon om at måkereir enkelte år har blitt plyndret ulovlig av lokalbefolkningen, da de høylytte måkene oppfattes som en plage av noen av beboerne langs tjernet. Gjengroing med bjørkekratt virker sannsynligvis også negativt. Skoklefalltjern Bare vintererle ble registrert hekkende (utløpet?), men det er sannsynlig at sivhøne og stokkand hekket. Toppand (maks 2) og kvinand (maks 7) hadde tilhold i tjernet i mai og juni. På sensommeren ble det registrert storskarv og sildemåke i tjernet. Noen få tårnseilere, låvesvaler og taksvaler fanget insekter over vannet. Sivhøne (opptil 2 par) hekker sannsynligvis årlig i tjernet og stokkand hekker regelmessig. Toppand opptrer regelmessig om sommeren Side 6 (maks 8), ble konstatert hekkende i 2001 (nofoa. no) og hekket muligens i 1995 (NOF OA 1995). Kvinand er vanlig forekommende, men ser ikke ut til å hekke. Vintererle hekker sannsynligvis årlig i tjernet eller langs utløpsbekken. Sivspurv ble hørt syngende i 1995 (NOF OA 1995), og hekker trolig enkelte år. Andre vannfugler som er registrert noen få ganger i tjernet er storskarv, gråhegre, fiskeørn, laksand (maks 4), hettemåke (maks 3), gråmåke (maks 2) og fiskemåke (nofoa.no, Steinar Steinar Olsen registreringer, NOF OA 1995, Berstad 2005, Berstad 2006a, Berstad 2006b). Strandsnipe og sildemåke er sett en gang hver i mai (NOF OA 1995).

7 Skoklefalltjern Skoklefalltjernet har en middels rikt fauna av våtmarksfugl. Tjernets viktigste kvalitet for våtmarksfugl er som hekkemiljø for rødlistearten sivhøne, samt at toppand er konstatert hekkende en gang. Skoklefallbekken Det ble ikke gjort noen registreringer langs bekken i 2008 annet enn ved utløpet av Skoklefalltjern. Her ble det sett vintererle ved et par anledninger (se Skoklefalltjern). Bekken er dårlig undersøkt. Det er sett fossekall flere ganger langs bekken om vinteren på 1990-tallet. Vintererle har hekket langs nedre del av bekken siden 2003 (Harald Weedon- Fekjær pers. medd.). Skoklefallbekken har verdi som hekkemiljø for vintererle og tilholdssted for fossekall i vinterhalvåret. Side 7

8 Flaskebekktjern Grågås (2 rugende), stokkand (1 kull), sivhøne (1 rugende), fiskemåke (10 par) og hettemåke (7 rugende) ble registrert hekkende. Hettemåkene fikk ikke frem unger. Det ble sett opptil 21 toppender 12.07, uten at det ble registrert hekking. Kvinand, skogsnipe, sivspurv og vintererle ble registrert i april, uten at det var indikasjoner på hekking. På sensommeren besøkte opptil 2 sildemåker vannet og det ble registrert gråhegre. Om sommeren var det til dels store mengder tårnseilere (maks 40), samt noen låvesvaler og taksvaler som fanget insekter over vannet. Disse hekker i nærmiljøet. Registreringene i 2008 gir et godt bilde på hvilke vannfugler som har hatt tilhold ved vannet tidligere år. Som mest er det registrert 25 stokkender i tjernet Grågås er en forholdsvis ny hekkefugl ved vannet, og hekket sannsynligvis første gang på 1990-tallet. Et par med grågås og kanadagås hekket på midten av 1990-tallet. Toppand er enda ikke registrert hekkende, men er vanlig hele sommeren. Enkelte år har et stort antall hettemåker gått til hekking, for eksempel 50 par i 2001 og 2002 (Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Hekkingen har imidlertid ofte vært mislykket, sannsynligvis som følge av forstyrrelser. I 2007 og 2009 ble det registrert noe flere fiskemåkepar (15 par) enn i I 2009 var det revirhevdende skogsnipe og sivspurv ved vannet (nofoa.no). Andre vanntilknyttede fugler som er registrert ved vannet et fåtall ganger er kanadagås (maks 2 eks), gravand (maks 2 eks), fiskeørn (jaktende), strandsnipe, gråmåke (maks 5), sildemåke (maks 8) og makrellterne (nofoa.no, Kjell Sandaas pers. medd., Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering) og på og 1990-tallet ble det sett brunnakke flere ganger om høsten, med som mest 3 fugler (Arvid Olsen pers. medd., Steinar Olsen registreringer). Et par knoppsvane ble registrert Flaskebekktjernet har en variert fauna av våtmarksfugl. Tjernet er en av våtmarkene på Nesoddlandet der det er registrert flest våtmarkstilknyttede fuglearter, og det vannet med flest hekkende våtmarksfugler. Vannet er hekkeområde for rødlisteartene hettemåke og sivhøne. Flaskebekktjernet er ett av få vann på Nesoddlandet med god bestand av hekkende måker og fast tilhold av toppand hele sommeren. Det er sannsynlig at toppanda hekker enkelte år. Vi kan forvente at sjeldnere våtmarksfugler opptrer ved vannet og evt. hekker. Flaskebekktjern Side 8

9 Toåsenområdet, Nesodden Tomåsan med tjern Totjern Blekslitjern Ravnsborgtjern På Toåsen finnes Nesoddens største myrområde, Tomåsan, som har to små myrtjern. I tillegg ligger et tredje myrtjern rett syd for Tomåsan. Litt lenger syd ligger ett næringsfattig lite skogstjern, Totjern, som har beskjedne mengder vannvegetasjon. Lengst sør ligger det store Blekslitjernet og i sørøst det lille oppdemte Ravnsborgtjernet. Tomåsan med tjern og Totjern ligger inntil mye benyttede stier og blir således påvirket av relativt mye forstyrrelse. De to største våtmarkene er oppdemte isdammer. Blekslitjern har buskvegetasjon langs deler av breddene, samt enkelte øyer. Alle våtmarkene har et relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Dette har sannsynligvis sammenheng med at de fleste våtmarkene har lite vannvegetasjon, er små og påvirkes relativt mye av forstyrrelse. Unntaket er Blekslitjern, som er den våtmarken som har relativt rikt fugleliv til tross for at det er regulert (drikkevannskilde). Tomåsan med 2 tjern Om våren hadde et stokkandpar tilhold i tjerna. Det ble senere registrert en voksen stokkand med en unge. I april rastet en trane på nordre del av Tomåsan. Det hekket tidligere vipe på Tomåsan, hverfall frem til 1978 (Jan Erik Røer pers. medd., Steinar Olsen pers. medd). Totjern 1 par skogsnipe og 1 kvinand ble registret i juni. Skogsnipene hekket trolig. Ingen kjente registreringer. Totjern har begrenset verdi for våtmarksfugl. Tomåsan har i dag trolig begrenset verdi for våtmarksfugl. Side 9

10 Blekslitjern Stokkand (maks 3), kvinand (maks 3) og sivspurv ble registrert. Ingen våtmarkstilknyttede fugler ble registrert hekkende, men det er sannsynlig at sivspurv hekker. Noen få tårnseilere, låvesvaler fanget insekter over vannet. Strandsnipe er registrert ved vannet flere år og det er sannsynlig at arten hekker (Svein Dale rapportering). Kvinand hekker regelmessig i et hult tre ved husmannsplassen Bleksli (Jan Gulli rapportering). I 2006 hekket det trolig hettemåker ved vannet, i det ble sett opptil 50 fugler ved vannet i begynnelsen juli (Svein Dale rapportering). Andre vanntilknyttede fugler som er registrert ved vannet et fåtall ganger er gråhegre, laksand (maks 2), fiskeørn og svartbak (Jan Gulli, Steinar Olsen registreringer, Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Storlom er registrert , uten at det var indikasjoner på hekking (Finn Tjernshaugen pers. medd.). Sent på 1970-tallet ble det registrert 3 par hekkende makrellterne i Blekslitjern (Jan Erik Røer pers. medd.). Blekslitjern har en middels rik fauna av våtmarksfugl. Hekkeindikasjoner av rødlisearten hettemåke er interessant. Ravnsborgtjern Stokkand (maks 3), kvinand (maks 5), skogsnipe (par) og varslende strandsnipe ble registrert. Kvinand (1 kull) ble registrert hekkende, mens skogsnipe og strandsnipe sannsynligvis har hekket. Noen få tårnseilere, låvesvaler fanget insekter over vannet. Ingen kjente registreringer. Ravnsborgtjern har et relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Registreringene viser likevel at vannet har visse kvaliteter for vannfugl. Blekslitjern Side 10

11 Røerområdet, Nesodden Sørbybekken Sørbydammen Sørbybekken Røertjern Grønndammen Området har ett naturlig lite tjern og to små isdammer, som alle er tilknyttet Sørbybekken. Røertjern et ett naturlig lite tjern som ligger i det åpne kulturlandskapet ved Røer. Grønndammen er en skogsdam som ligger sydvest for kulturlandskapet ved Røer/Løes mens Sørbydammen er en skogsdam som ligger rett nord for Torget. I tillegg finnes en mengde små gårdsdammer o.l. i området, som ikke er kartlagt spesielt godt. Røertjern er omgitt av velutviklet gråseljekratt og har et litt større fuktengområde som er i gjengroing vest for tjernet. Fuktengområdet beites av hest. Velutviklet og til dels gamle gråseljekratt for beitet fukteng er forhold som gjør at Røertjern har en relativt rik fauna av våtmarksfugl. De andre våtmarkene er for små og har for lite vannvegetasjon til at de tiltrekker seg noe særlig våtmarksfugl. Vannstanden i Sørbydammen er senket som omfattende skader på demningen. Røertjern Det ble sett kvinand med unge og sterke indikasjoner på hekkende skogsnipe. Registreringer kan tyde på at det muligens hekket flere par skogsniper i små våtmarker (dammer, bekkeløp, fuktmiljøer) i kulturlandskapet ved Røer. Ellers ble det sett gråhegre og stokkender (maks 3). Vår og høst ble det registrert enkeltbekkasin ved 3 anledninger, den ene så sent om våren som På sensommeren ble det sett et betydelig antall svaler som livnærte seg av insekter ved tjernet (opptil 25 låvesvaler og 4 taksvaler). Disse hekker i nærmiljøet. I tillegg til det som ble sett i 2008 er det registrert storskarv, fiskeørn, sivhøne, hettemåke (maks 3), strandsnipe, vintererle, nattergal og sivspurv (nofoa.no, artsobservasjoner.no). Enkeltbekkasin er registrert i fuktengen ved tjernet flere ganger om våren, maks 8 individer i begynnelsen av mai 2006 (Bård Bredesen registreringer, nofoa.no, Bredesen og NOF OA 1994). Det er også registrert syngende enkeltbekkasin i mai og gjort registreringer av enkeltbekkasin i juli 2003 (nofoa.no). Stokkand hekker sannsynligvis jevnlig i Røertjern (Bredesen og NOF OA 1994). Storskarv er registrert årlig siden ca og gråhegre forekommer regelmessig (Knut Henrik Melbye pers. medd.). Sivspurv er hørt syngende ved vannet flere år (maks 3 hanner), og hekker antageligvis jevnlig her og langs bekken like vest for tjernet (Bredesen og Andreassen 1994, Knut Henrik Melbye pers. medd.). Det er også sterke indikasjoner på hekking av nattergal i gråseljekrattet rundt vannet i 2003, idet det ble sett en ungfugl 10.juli (nofoa.no). Side 11

12 Røertjern Eldre registreringer Røertjernet var gjerdet inn på 1930-tallet og en tid fremover fordi de holdt ender, gjess og hønsefugl. Kanadagås ble innført i 1936 og forplantet seg ved Rørtjernet under oppsyn frem til Da talte stammen 28 individer. Fuglene fikk i 1955 anledning til å spre seg fritt over Nesodden og etablerte seg i dammer og tjern (Haftorn 1971). Lite vitner om denne virksomheten i dag og ingen kanadagjess hekker lenger på Nesoddenhalvøya. Det hekket en del par vipe ved Røertjern på og 1950-tallet. Da ble det også registrert toppand og krikkand under trekket (Jan Røer pers. medd.), En utstoppet dobbeltbekkasin vitner om at denne arten besøkte Røertjern på 1920-tallet. Røertjernet ser ut til å ha en relativt artsrik fauna av våtmarksfugl i dag. Fuktengene er verdifulle for rastende og trolig hekkende enkeltbekkasin, mens gråseljekrattet er viktig for hekkende sivspurv og nattergal. Det er mulig rødlistearten sivhøne kan ha tilhold ved vannet enkelte år, og evt. hekke. Eldre registreringene tyder på at fuktengene rundt Røertjern tidligere var mye mer verdifulle for våtmarksfugl. Det har sannsynligvis sammenheng med at disse arealene da vår åpne og mer beitepåvirkede. Sørbydammen Det ble bare registrert 3 stokkender i mai. Stokkand og kvinand (par) er registrert noen få ganger (Bredesen 1994, NOF OA 1997). Gråhegre er registrert en gang (Kjell Sandaas pers. medd.). Sørbydammen har i dag begrenset verdi for våtmarksfugl. Sørbybekken Ingen kjente registreringer Vintererle bruker dammen og hekker trolig årlig langs bekken som renner ut av Sørbydammen. I bekkeløpene som renner inn og ut av Røertjernet hekker sannsynligvis også vintererle årlig. Fossekall har også tilhold langs Sørbybeken høst, vinter og vår, men hekker sannsynligvis ikke (Bredesen og Andreassen 1994, Bård Bredesen registreringer). Side 12

13 Sørbybekken har verdi som hekkemiljø for vintererle og tilholdssted for fossekall i vinterhalvåret. Grønndammen Det er sannsynlig at skogsnipe hekket ved tjernet da den ble registrert både om våren og sommeren. Ellers ble det registrert par av stokkand og kvinand, uten at det ble gjort hekkefunn. Ingen kjente registreringer. Grønndammen har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Røertjern Side 13

14 Blylagetområdet, Nesodden og Frogn Grøstaddammen Kjenslitjern Krystalldammen Gullstaddammen Blylagdammen Haslumdammene Hasla Det finnes fem middels store og små isdammer, en liten vanningsdam og ett middels stort skogstjern i området. Haslumdammene ligger så tett inntil hverandre at de er vurdert som en våtmark. I tillegg meandrerer den intakte elva Hasla gjennom barskoger og løvskoger syd i området. Dammene er i hovedsak omgitt av rike løvskoger, men ligger nært åpne jordbruksarealer ved Hasle, Grøstad og Blylaget. Nært inntil flere av dammene ligger boligbebyggelse. Hytter, veier og mye benyttede stier fører til relativt mye forstyrrelse. Gullstadammen har senket vannstand på grunn av skade på demningen. Blylagdammen og Grøstaddammen har i motsetning til de andre dammene ganske mye vannvegetasjon. Blylagdammen har i tillegg en del takrør og buskvegetasjon. Området har både våtmarker med lite våtmarksfugl og våtmarker med relativt mye våtmarksfugl. Blylagdammen, som er vernet som et dyrefredningsområde, og Haslumdammene er de mest fuglerike dammene. Dette er dammer som er såpass store at fuglene her er mindre sårbare for forstyrrelse. Krystalldammen har også en del våtmarksfugl. Haslumdammenes, og til dels Blylagdammens og Krystalldammens, nærhet til Bunnefjorden gjør dem attraktive for fugler som har tilhold i Bunnefjorden. Bekken Hasla, som trolig den største og lengste bekken på Nesodden, veksler mellom stryk og meandrering. Bekken renner gjennom frodige dødvedrike skogmiljøer og åpne kulturlandskap. Bekken har en rik fuglefauna tilknyttet rennende vann. Side 14

15 Blylagdammen Foto: John Sandve Kjenslitjern Skogsnipe ble registrert ved tjernet i mai. Denne var eneste våtmarksfuglen som sannsynligvis hekket ved tjernet i Ellers ble det registrert kvinand (par), stokkand og fiskeørn ved tjernet i april. Ingen kjente registreringer. Kjenslitjern har sannsynligvis begrenset verdi for våtmarksfugl. Grøstaddammen Ett stokkandpar ble registrert i dammen i april. Ellers ble det ikke registrert våtmarksfugl her. Ingen kjente registreringer. Grøstaddammen har liten verdi for våtmarksfugl. Krystalldammen Stokkand, sivhøne og vintererle ble registrert hekkende, med ett kull hver. Ellers ble det registrert gråhegre, siland (maks 2), makrellterne (maks 2) og hettemåke (maks 2). Det er andre år også registrert hekkende stokkand og sivhøne. Andre arter som er sett i dammen er kvinand, siland, makrellterne og sivspurv (John Sandve registreringer, Arvid Olsen per. medd., Carsten Lome registreringer, artsobservasjoner.no). Dammen har middels rik fauna av våtmarksfugl. Hekkefunn av rødlistearten sivhøne er verdifullt. Side 15

16 Blylagdammen Sivhøne og stokkand ble registrert hekkende i dammen i 2008, samt at sivspurv trolig har hekket eller gjort hekkeforsøk. Ellers ble det registrert ett stort antall arter av våtmarksfugl: gråhegre, storskarv (3 ind), grågås (par), stokkand (maks 22), kvinand (maks 3), siland (maks 3), fiskeørn, fiskemåke, hekkemåke (maks 3), makrellterne (maks 2) og vintererle (maks 2). Om sommeren var det til dels store mengder tårnseilere (maks 40), samt noen låvesvaler og taksvaler som fanget insekter over vannet. Stokkand, kvinand, sivhøne og sivspurv hekker sannsynligvis årlig eller nesten årlig i eller ved dammen (nofoa.no, NOF OA 1996b, Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering, John Sandve registreringer). Registreringene i 2008 gir forøvrig et godt bilde på hvilke vannfugler som besøker dammen. Det er registrert rørsanger noen få ganger i takrørskog ved dammen (John Sandve registreringer). Et stort antall arter våtmarksfugl besøker Blylagdammen jevnlig. Dammen en av våtmarkene på Nesoddlandet der det er registrert flest våtmarkstilknyttede fuglearter. Årlig hekking av flere våtmarksarter, deriblant rødlistedarten sivhøne, gjør også dammen verdifull. Haslumdammene Kvinand ble registrert hekkende i begge dammene. Ellers ble det registrert gråhegre (maks 2), stokkand (maks 6), kvinand (maks 5), siland (maks 5), sivhøne (hekker?), makrellterne og hettemåke (maks 2). Kvinand, stokkand og sivhøne hekker sannsynligvis årlig eller nesten årlig i dammene (nofoa. no, NOF OA 1996b, John Sandve registreringer, Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Som mest er det registrert ca. 100 stokkender i Haslumdammene og 8 hettemåker i dammene (Kjell Isaksen pers. medd., Svein Dale rapportering). Registrerin- Søndre Haslumdammen Foto: John Sandve Side 16

17 gene i 2008 gir forøvrig et godt bilde på hvilke vannfugler som besøker dammene. Storskarv oppsøker dammene periodevis. Beboer i området har sett opptil noen titalls fugler samtidig (Kjetil Hansen pers. medd.). Det er ellers registrert grågås og brunnakke noen få ganger i dammene, samt mandarinand og dvergdykker en gang hver (NOF OA 1996b, John Sandve registreringer, Kjetil Hansen pers. medd., Bård Bredesen registreringer, nofoa.no). Haslumdammene har en rik fauna av våtmarksfugl. Den søndre dammen, som er den største, har mest vannfugl. Gullstaddammen Ingen registrerte vannfugler. Ingen kjente registreringer. Gullstaddammen har liten verdi for våtmarksfugl. Hasla Foto: John Sandve Hasla Strandsnipe og vintererle hekket sannsynligvis. Isfugl ble sett ved utløpet av Hasla i Bunnefjorden Vintererle er vanlig og hekker årlig. Minst 2 par hekker sannsynligvis mellom Gullerud og sjøen. Vest for Gullerud er bekken dårlig kartlagt. Men også her forekommer vintererle. Fossekall er en vanlig om våren og reirfunn viser at arten hekker eller gjør hekkeforsøk enkelte år (NOF OA 1998, NOF OA 2006b). Det er også indikasjoner på mulig hekking av skogsnipe langs bekken. Isfugl er sett ved utløpet av Hasla i Bunnefjorden (Solbukta) og nedre del av Hasla noen få ganger om høsten og vinteren (nofoa. no). Gråhegre er også sett (Kjetil Hansen pers. medd.). Rørsanger, myrsanger og sivspurv (opptil 2 hanner) har jevnlig tilhold i takrørskogen ved utløpet av Hasla i Solbukta, der de sannsynligvis hekker (NOF OA 2006b, nofoa.no). Hasla er en av få inntakte bekker på Nesodden som har en verdifull fuglefauna av våtmarksarter. Side 17

18 Fjellstrandområdet, Nesodden Ellingstatjern Holentjern Luseputten Persilengtjern Fjellstrandbekken Nyborgdammene Området har 5 små og middels store tjern og isdammer og et sumpområde. Med unntak av Persilengtjern er dammene relativt næringsfattige. Persilengtjern har velutviklet våtmarksvegetasjon med takrørskoger, og ganske store fuktenger i gjengroing med buskmark og sumpskog rundt. Ellingstadtjern har en del takrørvegetasjon. Luseputten er sannsynligvis et drenert og gjengrodd tjern som i dag består av en velutviklet sump med en blanding av myrvegetasjon, engvegetasjon og buskmark. Våtmarkene er for øvrig delvis omgitt av skog og åpent kulturlandskap. Nyborgdammene og Persilengtjern ligger nært inntil bebyggelsen på Fjellstrand, og er sannsynligvis påvirket av omfattende forstyrrelse. Persilengtjern har den mest artsrike og verdifulle våtmarksfaunaen i området. Dette har sammenheng med at våtmarksområdet har velutviklete og næringskrevende vegetasjon. De andre dammene har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Persilengtjern har den mest artsrike og verdifulle våtmarksfaunaen i området. Dette har sammenheng med at våtmarksområdet har velutviklete og næringskrevende vegetasjon. De andre dammene har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Dette har sannsynligvis sammenheng med at disse dammene enten er næringsfattige (Nyborgdammene) eller små, og at deler av våtmarksområdet er drenert og i kraftig gjengroing. Side 18

19 Ellingstadtjern 2 stokkender og en skogsnipe ble registrert i mai. Noen få taksvaler fanget insekter over vannet om sommeren. Disse hekker i nærmiljøet. Det er tidligere registrert kvinand (maks 2, par) og syngende skogsnipe i tjernet (NOF 2007). Ellingstadtjern har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Holentjern Det ble ikke registrert våtmarksfugl ved tjernet. Ingen kjente registreringer. Tjernet har liten verdi for våtmarksfugl. Luseputten 1 par stokkender og en skogsnipe ble registrert i mai. Endel taksvaler (10+) og låvesvaler (10+) fanget insekter over vannet om sommeren. Disse hekker i nærmiljøet. Det er tidligere registrert stokkand og varslende skogsnipe i området (NOF 2007). Luseputten har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Persilengtjern Side 19

20 Persilengtjern I begynnelsen av mai ble det registrert en rekke våtmarkstilknyttede fugler ved vannet: 3 stokkender, 1 par kvinand, enkeltbekkasin, skogsnipe og sildemåke. Ingen av disse ble registrert utover sommeren. Det ble bare observert vintererle og sivspurv ved tjernet om sommeren. Disse kan ha hekket her. Fordi bare en mindre del av vannspeilet var synlig på grunn av høy vegetasjon rundt tjernet er det sannsynlig at det er oversett våtmarksfugl. En del tårnseilere (maks 5), taksvaler (25+) og låvesvaler (25+) fanget insekter over vannet om sommeren. Disse hekker i nærmiljøet. Det er tidligere registrert kvinandkull, stokkandkull, varslende skogsniper og varslende sivspurv i tjernet, samt hettemåke og fiskemåke (NOF 2007, nofoa.no, m.fl.). Ellers er det registrert gråhegre og toppand i tjernet (Finn Tjernshaugen pers. medd.). I juni 1988 og mai 2000 ble det hørt syngende rørsanger (Finn Tjernshaugen pers. medd.). Det er sannsynlig at arten hekker enkelte år. Det er registrert relativt mange arter av våtmarksfugl ved tjernet, hvorav noen hekker eller sannsynligvis hekker. Det er vanskelig å få oversikt over fuglelivet i tjernet og fuktengene rundt. Det er derfor stor mulighet for at en del arter er oversett. Tjernet en middels rik fauna av våtmarksfugl. Nyborgdammene Stokkand og kvinand hekket og fikk frem 1 kull hver i det største tjernet. Strandsnipe ble registrert i mai og makrellterne i juli. Det er tidligere også registrert hekkende stokkand og kvinand i tjernet (NOF OA 1996a, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Gråhegre (maks 2) er vanlig i dammene og sivspurv er hørt syngende om våren flere ganger (NOF OA 1996a, Finn Tjernshaugen pers. medd.). Andre fugler som er registrert noen få ganger er storskarv, toppand (maks 5 ind ), krikkand (om høsten), laksand (1 par vår), strandsnipe, skogsnipe, fiskemåke, hettemåke, gråmåke og vintererle (Finn Tjernshaugen pers. medd., NOF OA 1996a). Det er registrert ganske mange arter av våtmarksfugl ved tjernet, hvorav noen hekker eller sannsynligvis hekker. Nyborgdammene har en middels rik fauna av våtmarksfugl. Det største tjernet er det mest verdifulle for fugl. Mer grundige undersøkelser kan medføre at området gis høyere verdi. Fjellstrandbekken Ingen kjente registreringer Vintererle er vanlig og hekker sannsynligvis. Fossekall er vanlig i vinterhalvåret (Finn Tjernshaugen pers. medd.). Sommeren 2000 hadde fossekall også tilhold i bekken om sommeren, og kan muligens ha hekket (Finn Tjernshaugen pers. medd.). Bekken har en verdi for fugler knyttet til bekkeløp. Side 20

21 Nordstrand, Nesodden Dalatjern Kvistemyrdammen I området er det ett middels stort og relativt næringsfattig tjern og en liten middels næringsrik dam. Dalatjern har viervegetasjon langs deler av breddene og noe fuktengvegetasjon og sumpskoger syd for tjernet. Vegetasjonen rundt Kvistemyrdammen består i stor grad av nedhugd løvskog. Dammene har ikke spesielt velutviklet vannvegetasjon. Kvistemyrdammen er vernet som et dyrefredningsområde. Dammene er delvis omgitt av skog og bebyggelse på Fjellstrand. Inntil Dalatjern ligger en del gjengrodd kulturlandskap. Dammene har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl, noe som sannsynligvis har sammenheng med at de er små og næringsfattige. Dalatjern Sivspurv ble registrert flere ganger ved tjernet, med opptil 3 fugler. Det er sannsynlig at arten hekker. Av andre våtmarksfugl ble det sett stokkand i mai. Kvinand (maks 2) besøker tjernet jevnlig (Finn Tjernshaugen pers. medd.). For øvrig er det registrert storskarv, fiskemåke (2 ind.) og gråmåke i tjernet (Svein Dale rapportering, Finn Tjernshaugen pers. medd.). Dalatjern har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Kvistemyrdammen Stokkand ble funnet hekkende, i det en hunn med unge ble sett i august. 1 par kvinand ble registrert i dammen i mai. Det er tidligere registrert kvinand i dammen (Svein Dale rapportering). Det står en kvinandkasse ved dammen. Men det er uvisst om den har vært i bruk. Kvistemyrdammen har relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Side 21

22 Granerudområdet, Nesodden Granerudtjern Dam ved Granerud Høyåstjern Dam ved Heimli Søndre Granerud- Hokholtdammyra Dam ved Hokholt Det ligger ett middels stort tjern, ett lite tjern, tre små dammer og ett fuktengområde nær Midtveien sydøst for Fjellstrand. Våtmarkene er svært forskjellige. Det middels store Granerudtjernet er delvis omgitt av skog og kulturlandskap, og har et bilverksted som nærmeste nabo. Tjernet har velutviklet kantvegetasjon. Høyåstjern er et lite næringsfattig skogstjern. Dammen ved Granerud er en åpen gårdsdam med hus på den ene siden og skog på den andre. Dammen ved Heimli er stort sett omgitt av skog, med en del myrvegetasjon nærmest vannkanten. Dammen mellom Holholtdammyra og vestre Hokholt ligger ute på et lite åkerområde. Søndre Granerud-Hokholtdammyra er et ganske stort åpent fuktengområde i varierende bredde lange en bekk. På Hokhotdammyra er det en del viervegetasjon. Våtmarkene har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Granerudtjern Storskarv og vintererle ble registrert i dammen i august. En del tårnseilere (maks 15) og noen svaler jaktet etter insekter over dammen om sommeren. Disse hekker i nærmiljøet. Det er forøvrig registrert gråhegre, kvinand (maks 2) stokkand (maks 2) og varlende skogsnipe i tjernet (nofoa.no, Finn Tjernshaugen pers. medd., Knut Henrik Melbye pers. medd.). Granerudtjern har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Side 22

23 Dam ved Granerud Det ble ikke registrert våtmarksfugl ved tjernet. Beboere i området har tidligere sett gråhegre og strandsnipe i dammen. Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Dam ved Heimli Ett par kvinand ble registrert i dammen i mai og en vintererle i august. Ingen kjente registreringer. Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Høyåstjern Ingen kjente registreringer. Det er registrert stokkand, krikkand og skogsnipe i tjernet. Det var ikke tegn til hekking for noen av artene. Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Dam ved Hokholt Ingen kjente registreringer. Hokholtdammyra Kvinandpar og varslende skogsnipe er registrert i dammen (Knut Henrik Melbye) Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Søndre Granerud - Hokholtdammyra Enkeltbekkasin ble hørt syngende (Steinar Olsen registreringer) Minst to våtmarksarter hekker sannsynligvis i området. Skogsnipe er registrert varslende og syngende (opptil 2 par) (NOF OA 1996b), mens vintererle er registrert i hekketiden (nofoa.no). Området har det største fuktengområdet på Nesodden. Området er verdifullt fordi det er en av få områder som det er indikasjoner på hekkende enkeltbekkasin i undersøkelsesområdet. Området har dessuten kvaliteter for mange andre kulturlandskapsarter. Side 23

24 Sproområdet, Nesodden Engsdammen Sevholdammene Nydammen nord Rognskjærdammen Buksedammen Svestadjern Sprodammen Torghagendammen Nydammen syd Temsen Bråtedammen I området finnes 11 middels store og små isdammer og det middels store og næringsfattige Svestadtjernet. Fra nord mot syd finner vi: Engsdammen, Sevholtdammene, Nydammen (syd for Sevholtdammene), Rognskjærdammen, Buksedammen, Sprodammen, Nydammen (sydøst for Sprodammen), Torgenhagedammen, Temsen og Bråtedammen. De fleste dammene er middels næringsrike. Temsen er en relativt næringsrik dam med ganske mye dunkjevlevegetasjon. Torgenhagedammen og Bråtedammen er også relativt næringsrike, med en del vannvegetasjon. Dammene er omgitt av skog og bebyggelse. Spesielt de 3 sydligste dammene har mye bebyggelse inntil. Riksvei 157 ligger inntil flere av dammene. Veiene og bebyggelsen medfører ganske mye forstyrrelse. Svestadtjern skiller seg ut som et relativt næringsfattig skogstjern. Inntil tjernet er det en del takrørvegetasjon. De fleste dammene har en fattig fauna av våtmarksfugl, noe som har sammenheng med at de er små og middels næringsrike. Temsen og Bråtedammen skiller seg ut som verdifulle vann for våtmarksfugl. Dette har sammenheng med at de har endel vannvegetasjon. Bråtedammen er såpass stor at fuglene her er mindre sårbare for forstyrrelse. Engsdammen Stokkand (1 par) og kvinand ble registrert, men det var ingen indikasjoner på hekking. Av våtmarksfugl er det tidligere bare registrert stokkand i dammen (Svein Dale rapporteirng). Dammen har begrenset verdi for våtmarksfugl. Side 24

25 Sevholdammene Stokkand hekket i dammene, med funn av en ungfugl. Elles ble det bare sett kvinand (1 par). Det er tidligere funnet hekkende kvinand i dammene (Svein Dale rapportering). Dammen har fattig fauna av våtmarksfugl. Det er dog funnet hekkende 2 arter av ender i dammen. Nydammen nord Kvinand og skogsnipe ble registrert i dammen, uten at det ble gjort hekkefunn. Det er tidligere registrert kvinand i dammen (Svein Dale rapportering). Dammen har begrenset verdi for våtmarksfugl. Rognskjærdammen Stokkand hekket i dammen, med funn av 3 ungfugler. Elles ble det sett kvinand (1 par) og skogsnipe. Det er tidligere registrert kanadagås (2 individer) og gråhegre i dammen (Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Dammen har begrenset verdi for våtmarksfugl. Buksedammen Det ble bare registrert ett par kvinand i dammen. Gråhegre oppsøker dammen regelmessig (Knut Henrik Melbye pers. medd.). Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Sprodammen Det ble registrert stokkand og kvinand (maks 1 par) i dammen. Enkelte låvesvaler (maks 5) jaktet etter insekter over dammen om sommeren. Disse hekker trolig i nærmiljøet. Det er tidligere registrert gråhegre i dammen (Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Dammen har begrenset verdi for våtmarksfugl. Nydammen syd Stokkand hekket i dammen, med funn av 2 ungfugler. Ellers ble det bare sett kvinand (maks 2 ind). Ingen kjente registreringer. Dammen har begrenset verdi for våtmarksfugl. Torghagendammen Hekking av stokkand ble registrert, med funn av 2 voksne hunner som til sammen hadde 9 unger. Det er sannsynlig at disse ungene kom fra to kull. I 2006 ble det også registrert 2 kull med stokkand i dammen (Svein Dale rapportering). Dammen har fattig fauna av våtmarksfugl, men har verdi som hekkeområde for stokkand. Temsen Det ble registrert hekking av stokkand og sivhøne, da det ble sett 2 ungfugler av hver art. Ellers ble det sett hettemåke og gråhegre i dammen. Side 25

26 Det hekket også stokkand i dammen i 2009 (nofoa.no). Makrellterne er vanlig i dammen om våren og forsommeren (Knut Henrik Melbye pers. medd., Bård Bredesen registreringer). Dammen har middels rik fauna av våtmarksfugl. Hekkefunn av rødlistearten sivhøne er verdifullt. Bråtedammen Det ble registrert hekking av stokkand i dammen, med 2 eller 3 kull. Ellers ble sett gråhegre, kvinand (maks 7), laksand (par i april og nov), hettemåke (maks 13), makrellterne og sivspurv (syngende). Sivspurv kan ha hekket. Registreringene i 2008 gir et godt bilde på hvilke vannfugler som er sett ved vannet andre år. Det er sett opptil 6 laksender i dammen i november (nofoa.no). Makrellterne er vanligere i dammen om våren og forsommeren enn det registreringene i 2008 tyder på. Som mest er det sett 6-8 fugler i dammen (Knut Henrik Melbye pers.). Disse fuglene fisker sannsynligvis i mange av dammene på Spro. Andre fugler som er registrert i dammen er storskarv, fiskemåke (maks 2) og sildemåke (nofoa.no). I 2009 hekket en liten koloni med hettemåke i dammen, med ca. 15 registrerte ungfugler (Knut Henrik Melbye pers. medd.). Dammen har en middels rik fauna av våtmarksfugl. Hekkefunn av rødlistearten hettemåke er verdifullt. Svestadtjern Det ble ikke registrert våtmarksfugl ved tjernet. Det er tidligere registrert stokkand, krikkand og syngende sivspurv i tjernet (Finn Tjernshaugen pers. medd). Tjernet har begrenset verdi for våtmarksfugl. Bråtedammen Side 26

27 Fagerstrandområdet, Nesodden Gaupmyrdammen Dam ved Myklerud Dam ved Ødegård Lilleruddammen Dam ved Gulbjørnrud Dam ved Labråten (ikke markert) Området har to ganske store isdammer omgitt av skog nær sjøen i vest og fire mindre gårdsdammer nær eller i åpent jordbrukslandskap. Gaupmyrdammen virker relativt næringsfattig og har begrenset med vannvegtasjon, mens Lilleruddammen er noe mer næringsrik. Gårdsdammene er ganske næringsrike og har velutviklet vannvegetasjon. Gaupemyrdammen, som er omkranset av barskog, ligger inntil en riksvei og brukes mye til friluftsliv og bading. Dette er en medvirkende årsak til at det er lite vannfugl her. Lilleruddammen, som er en inngjerdet del av Statoil sitt tankanlegg på Fagerstrand, er derimot rikt på våtmarksfugl. Denne dammen er omkranset av gammel løvskog. På nordøstsiden av dammen vokser velutviklet våtmarksvegetasjon som gir skjul for vannfugl. Tre av de fire gårdsdammene har lite vannfugl, sannsynligvis fordi de er for små for å være egnet. Dammen ved Ødegården er den mest verdifulle gårdsdammen, sannsynligvis fordi den er litt større enn de andre og har velutviklet vannvegetasjon. Side 27

28 Gaupemyrdammen Det var ingen tegn til hekkende våtmarksfugl i dammen. Enkeltindivider av stokkand og kvinand og et par laksand ble registrert. Det er registrert få vannfugler i dammen på de få besøkene som har vært. Gråhegre er sett ett par ganger (Svein Dale rapportering, nofoa.no). Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Lilleruddammen Det ble registrert ett stokkandkull og 2 par med varslende fiskemåker. Forøvrig ble det sett gråhegre (maks 5), storskarv (maks 2), kvinand (maks 4), laksand (maks 5) sildemåke og hettemåke i tjernet. Om sommeren var det relativt mange tårnseilere (maks 15+) som fanget insekter over tjernet. Dette er fugler som sannsynligvis hekker i nærmiljøet på Fagerstrand. Det er gjort svært få fugleregistreringer i dammen. Det er sett gråhegre ved dammen ved noen anledninger, med som mest 5 individer Lilleruddammen (Kjell Sandaas pers. medd.). Det er sett opptil 4 storskarv og 6 laksand i november 2009 (nofoa.no). Det er registrert relativt mange arter av våtmarksfugl ved tjernet, hvorav noen hekker eller sannsynligvis hekker. Tjernet har således en middels rik fauna av våtmarksfugl. Dam ved Labråten Det ble bare registrert en sildemåke i dammen. Dammen ble imidlertid bare undersøkt en gang utpå sommeren. Ingen kjente registreringer. Dammen har trolig begrenset verdi for våtmarksfugl, men er for dårlig undersøkt til å si noe sikkert. Dam ved Myklerud Det ble ikke registrert våtmarksfugl i dammen. Side 28

29 Ingen kjente registreringer Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Dam ved Ødegård Det ble registrert ett kvinandkull og et par stokkender. Ingen kjente registreringer. Dammen har en relativt fattig fauna av våtmarksfugl. Dam ved Gulbjørnrud, Frogn Det ble ikke registrert våtmarksfugl i dammen. Besøk ved dammen i 2009 medførte heller ikke registreringer av vannfugl. Dammen har liten verdi for våtmarksfugl. Lilleruddammen Side 29

30 Digerud-området, Frogn Digeruddammen Hettholdammen Digerudtjern Nordre Sønderstødammene I området finnes ett middels stort tjern og fire middels store isdammer. Dammene ligger omgitt av barskog, men relativt nær kulturlanskapet. Digerudtjern ligger delvis inntil jordene til Digerud gård. Digerudtjern og den nordre av Nordre Sønderstødammene har sumpvegetasjon, mens de øvrige er relativt vegetasjonsfattige. Digerudtjern har også en del viervegetasjon. Digeruddammen er mye påvirket av forstyrrelser da det ligger en mye benyttet vei og en del hytter inntil, samt at det brukes mye til bading. I Digerudtjern er det et par småbåter som brukes til fisking, noe som kan være forstyrrende for fuglelivet. Nordre Sønderstødammene består av to dammer som ligger tett inntil hverandre. Den nordre delen er betydelig senket, sannsynligvis pga. lekkasje i demningen. De ulike dammene har varierende mengde vannfugl, der Digerudtjern og Nordre Sønderstødammene ser ut til å være de mest verdifulle. Dette har sannsynligvis sammenheng med at de er størst og mest vegetasjonsrike. Digeruddammen Det var ingen indikasjoner på hekkende våtmarksfugl i dammen. Kvinand (maks 2) og stokkand ble registrert flere ganger. Det er andre år registrert både stokkandkull (opptil 2 kull) og kvinandkull (opptil 2 kull) i dammen, samt gravand og skogsnipe (nofoa.no, Carsten Lome registreringer) Det er registrert endel arter av våtmarksfugl ved tjernet, hvorav det hekker opptil flere par enkelte år. Økt utbygging av hytter og økt ferdsel de siste årene kan ha hatt en negativ innvirkning på mengde vannfugl de siste årene. Dammen vurderes å ha en relativt fattig eller middels rik fauna av våtmarksfugl i dag. Nye undersøkelser vil avdekke dette. Digerudtjern Det var ingen indikasjoner på hekkende våtmarksfugl i dammen. Kvinand (maks 2), krikkand og gråhegre ble registrert. Om sommeren var det relativt mange låvesvaler (maks 13+) som fanget insekter over tjernet. Dette er fugler som sannsynligvis hekker i nærmiljøet på Digerud gård. Det er andre år registrert kvinand (maks 3), Side 30

31 krikkand (2 ind), knekkand og sivspurv i dammen (nofoa.no, Bård Bredesen registreringer). Det er registrert forholdsvis mange arter av vannfugl i eller i tilknytning til dammen, men ingen hekkende. Dette kan være tilfeldig og ha sammenheng med få besøk, men kan også være reelt og ha sammenheng med forstyrrelse (småbåter?). Dammen vurderes å ha en relativt fattig og middels rik fauna av våtmarksfugl. Hettholdammen Det var ingen indikasjoner på hekkende våtmarksfugl i dammen. Gråhegre, kvinand (maks 2) og stokkand (maks 2) ble registrert. Det er tidligere registrert kvinand (par) og stokkand (par) i dammen (NOF OA 2002). Dammen har begrenset verdi for våtmarksfugl. Nordre Sønderstødammene Det ble sett kvinadkull i dammen. Sivspurv kan ha hekket i den nordre dammen. Ellers ble det sett gråhegre og stokkand (maks 2) i dammen flere ganger, samt skogsnipe en gang. Om sommeren var det enkelte svaler som fanget insekter over dammene. Dette er fugler som sannsynligvis hekker i nærmiljøet på Digerud gård. er det registrert stokkandhekking og opptil 3 par kvinand i dammene (Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). Det er registrert kvinandkull i dammene årlig siden begynnelsen av 1990-tallet (Arvid Olsen pers. medd., NOF OA 2002), og det er sannsynlig at det hekker 2 par enkelte år. I 2002 ble det registrert ett kull med krikkender i dammen (NOF OA 2002), og flere sommere på midten av 1990-tallet ble det sett krikkandpar i dammene (Arvid Olsen pers. medd). Skogsnipe er registrert i hekketiden flere år, og det er gjort ett hekkefunn av arten (Arvid Olsen pers. med). Det er registrert forholdsvis mange arter av vannfugl i eller i tilknytning til dammen, hvorav flere hekker eller sannsynligvis hekker. Dette er eneste dam på Nesoddenhalvøya der krikkanda er registrert hekkende. Kanskje arten hekker regelmessig. Dammene vurderes å ha en middels rik fauna av våtmarksfugl. Digerudtjern Side 31

32 Hallangen, Frogn Søndre Sønderstødammen Marikovadammen Svartlagdammen Båtstødammen Området har tre middels store og en ganske liten isdam omgitt av skog. Ved alle dammene er det ganske mye hytter, som fører til en del forstyrrelse. Båtsødammen er omgitt av en del svaberg, der det er mye trafikk fra badegjester. Søndre Sønderstødammen, Marikovadammen og Svartlagdammen har velutviklet vannvegetasjon som til dels danner små øyer som er egnet for hekking. Den østligste delen av Søndre Sønderstødammen har tett og spennende vannvegetasjon. Søndre Sønderstødammen, Marikovadammen og Svartlagdammen er samtidig såpass store at fuglene som bruker områdene tåler moderat forstyrrelse uten å fly bort. Disse forhold gjør disse dammene verdifulle for våtmarksfugl. Svartlagdammen synes å være den mest næringsrike av dammene i området. Dette er også den dammen i området med rikest fauna av våtmarksfugl, og en av de mest artsrike dammene på Nesoddlandet. Søndre Sønderstødammen Det ble sett kvinandkull i dammen. Skogsnipe hekket sannsynligvis også, da det ble sett et varslende par. Ellers ble det sett gråhegre (maks 5) og stokkand i dammen flere ganger. Det var enkelte svaler som fanget insekter over dammen, inklusive sandsvale. Det er tidligere sett stokkandkull, kvinand (maks 2) og skogsnipe i dammen om sommeren (Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering). I september 2009 ble det sett dvergdykker her (Arvid Olsen pers. medd.). Det er registrert forholdsvis mange arter av Side 32 vannfugl i eller i tilknytning til dammen, hvorav flere hekker eller sannsynligvis hekker. Dammen vurderes å ha en middels rik fauna av våtmarksfugl. Marikovadammen Det ble sett stokkand med unge i dammen. For øvrig ble det bare registrert kvinand (opptil 3) i dammen. Tidligere er det også registrert stokkandhekking i dammen, samt opptil 2 par kvinand og ungfugl av gråhegre (Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering).

33 Det er registrert flere arter av vannfugl i eller i tilknytning til dammen, men bare en som hekker. Det er usikkert om dammen har relativt fattig eller middels rik fauna av våtmarksfugl. Båtstødammen Det ble bare registrert gråmåke i dammen. Dammen ble imidlertid bare besøkt en gang. Søndre Sønderstødammen Ingen kjente registreringer. Dammen har sannsynligvis begrenset verdi for våtmarksfugl. Side 33

34 Svartlagdammen Det ble registrert 2 kull med kvinand i dammen. For øvrig ble det sett stokkand (maks 6), toppand (maks 4) og vintererle. Som mest ble det sett 14 kvinender i dammen i april/mai. har det hekket stokkand, toppand, kvinand (vanligvis 2 kull) og sivhøne i dammen. Det er for øvrig sett dvergdykker (tilhold hele sommeren 2007), sothøne, fiskemåke og hettemåke (maks 2) i dammen (Svein Dale, Per Gylseth og Geir Sverre Andersen rapportering, Bård Bredesen registreringer). Svartlagdammen har en variert fauna av våtmarksfugl. Tjernet en av våtmarkene på Nesoddlandet der det er registrert flest våtmarkstilknyttede fuglearter. Spesielt er den store konsentrasjonen av kvinand. Vannet er hekkeområde for rødlistearten sivhøne. Svartlagdammen er ett av få vann på Nesoddlandet med fast tilhold og hekkefunn av toppand. Sjeldnere våtmarksfugler som dvergdykker og sothøne er registrert og kan godt hekke enkelte år. Svartlagdammen Side 34

35 Skau Garder, Frogn Dam ved Nordre Skau Dam ved Vestre Garder Tjern vest for Garderenga Tjern ved Veslemåsan Dalsmåsan I området finnes minst fire mindre tjern og dammer og ett ganske stort og intakt myrområde som ikke er grøftet. Alle områdene er omgitt av skog, men ligger til dels nært inntil åpent jordbrukslandskap. Vannforekomstene har begrenset betydning for våtmarksfugl, sannsynligvis fordi de er små og omgitt av skog. Side 35