Psykiske problemer og tjenestekvalitet i Stjørdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiske problemer og tjenestekvalitet i Stjørdal"

Transkript

1 Psykiske problemer og tjenestekvalitet i Stjørdal Rapport fra Bruker spør bruker i KUPprosjektet i Stjørdal -

2 2 Rapport fra Bruker spør bruker i KUP-prosjektet i Stjørdal er et Samarbeids prosjekt mellom: Mental Helse Nord-Trøndelag Stjørdal Kommune Distriktpsykiatrisk senter Stjørdal Rapporten er skrevet : Dagfinn Bjørgen og Heidi Westerlund. Prosjektet er støttet av Som i ledd i Prosjekt Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid Prosjektrapporten er trykket opp av: Mental Helse Sør Trøndelag ISBN NR

3 3 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:...3 Bakgrunn for rapporten Takk til brukerne...4 Gruppeintervju...5 Bakgrunn til intervjuerne...5 Målgruppe...6 Kommentarer til intervjuet/brukermøtet...6 Tema fra intervjuene Tilbudet i Stjørdal kommune...6 Informasjon til pårørende...6 Turtilbud og naturopplevelser i regi av kommunen...7 Opprettholdelse av aktivitet under innleggelse...7 Aktivitet under tvangsinnleggelse....7 Forebygging av nye innleggelser...7 Trygghet og forutsigbarhet med brukerstyrte innleggelser...8 Krenkende uttalelser...8 Mat som trivselsfaktor...9 Individuell tilpasning ved innleggelse...9 Tilbud etter åpningstid....9 Behovet for tidlig utredning og forebyggende tiltak Tilgang til prest...10 Profesjonelt og privat nettverk forebygger innleggelse Betydningen av kontinuitet Tilbake til en hjemmetilværelse etter utskrivning Individuell plan Arbeid interessekartlegging...11 Sosialtjenesten inntektssikring Legevakt, gode og dårlige erfaringer...13 Oppsummering og konklusjoner... 15

4 4 Bakgrunn for rapporten. Etter initiativ fra Mental Helse Nord Trøndelag har etablerte man et prosjekt for å skaffe erfaring med en metode som benevnes Bruker spør Bruker. Hensikten var å få brukernes erfaringer med i utvikling av tilbudet i det nye Distriktspsykiatriske senteret (DPS) som bygges i Stjørdal. Stjørdal kommune ble med i prosjektet fra starten og ønsket innspill fra brukerne om hvordan tilbudene fungerte. Denne rapporten summerer opp erfaringene som har fremkommet gjennom gruppeintervjuer. Styringsgruppa består av representanter for Mental helse, Sykehuset Levanger og Stjørdal kommune, representert ved Kirsten Paasche, Pål Sandvik og Lars-Eirik Nordbotn. Her er utvidet styringsgruppe for prosjektet. Fra venstre Gaute Strand som er koordinator for psykisk helsetjeneste i Stjørdal kommune. Deretter Pål Sandvik som er leder for nye DPS i Stjørdal. Videre Kirsten Paasche, regionssekretær i Mental helse, og Dagfinn Bjørgen som er prosjektleder for Bruker spørr bruker, og er leder for Mental helse i Sør- Trøndelag. Helt til høyre spesialrådgiver Lars-Eirik Nordbotn, som er fra etat omsorg i Stjørdal kommune. Tora Strand, som arbeider som psykiatrisk sykepleier ved dagens DPS var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Arne E. Tveit Takk til brukerne Vi må gi brukerne en stor takk som stilte sin tid til disposisjon i 2 timers gruppemøter. Deres åpenhet og reflekterte synspunkter har gitt et godt grunnlag for denne rapporten. De vil også gi Mental Helse, Stjørdal kommune og Helseforetaket ved Levanger et godt utgangspunkt for videre arbeid. Denne piloten har gitt oss et innblikk i hva brukerne på Stjørdal vektlegger som viktig - hvilke tema de er opptatt av hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt..

5 5 De engasjerte deltakerne vi har møtt har også gitt oss grunn til å tro at det foreligger et godt grunnlag for videre arbeid med å etablere metoder og rutiner for tilbakemelding fra i kommune og regionen. Det er også grunn til å tro at brukererfaringene fra denne pilotundersøkelsen vil danne grunnlag for et hovedprosjekt som kan gå nærmere inn på hva man bør vektlegge i utvikling av et nytt DPS tilbud og kommunale tjenester. Gruppeintervju Intervjuene som danner grunnlaget for denne rapporten ble gjennomført som del av forprosjekt Utvikling av tjenestetilbud i et bruker- og tjenesteperspektiv i opptaksområde til Stjørdal DPS. Det ble gjennomført 2 gruppe intervjuer med henholdsvis 8 og 6 deltakere i pilotprosjektet. Piloten har først og fremst hatt som mål å prøve ut metoden Bruker spør Bruker som et verktøy for å utvikle tjenestetilbudet med utgangspunkt i brukernes erfaringer. Bruker spør Bruker innebærer at brukere av en tjenestes tilbud blir intervjuet av gruppeledere som selv har vært brukere av helsetilbud. Intervjuformen er i samsvar med Fokusgruppe metodikk, hvor åpne spørsmål og uformell struktur gjør at deltakerne selv styrer hvilke tema og problemstillinger som blir viktige. Gruppelederne har allikevel med seg en temaguide på grunnlag av møter i prosjektgruppa for KUP Stjørdal prosjektet for at man skal få svar på noen sentrale problemstillinger. Noe som har vært fremhevet er hva som skal til for at man brukere skal få mindre behov av spesialisthelsetjenestene. Faste problemstillinger som intervjuerne hadde med var: 1. Psykiatrisk sykepleiertjeneste. 2. Hvordan oppleves fastlegen i forhold til psykisk helseproblematikk? 3. Sosialtjenester og inntektssikring. 4. Hva er viktig forut for og etter en innleggelse? 5. Hva kan bidra til at du bruker mindre av spesialisthelsetjenestene? 6. Om en har individuell plan, og hvordan den fungerer.. Bakgrunn til intervjuerne Foto: Arne E. Tveit Dagfinn Bjørgen og Heidi Westerlund var med på å utvikle metoden som ledd i et utviklingsprosjekt støttet av Sosial og Helsedepartementet. De har siden gjennomført flere slike intervju runder. Begge har brukererfaring selv og har erfaring fra aktivt arbeid i Mental Helse i Sør-Trøndelag..

6 6 Målgruppe Målgruppen for prosjektet er brukere som har vært til behandling i spesialisthelsetjenesten og som også har mottatt kommunale tjenester,og som har behov for koordinerte og sammensatte tjenester. Brukere med dobbeldiagnose og problem knyttet til rus vil også være aktuelle. Deltakerne har brukt tjenester i kommunen og 2 linjetjenesten. Intervjudeltakerne er rekruttert av tjenesteytere i kommunen. De vi har intervjuet er utvalgt på grunnlag av at de er brukere som tidligere har tilkjennegitt klare synspunkter til kommunens personell. Det har gjort at det er meget engasjerte brukere av kommunens tilbud vi har møtt, og intervjuene har gitt mange, gode erfaringsbaserte synspunkter på tjenestene både på 1 og 2 linjetjeneste. Kommentarer til intervjuet/brukermøtet. Vi innleder alle intervjuer med en presentasjon av gruppelederne og formålet med møtet. Deltakerne var positive til å delta, og de var opptatt av at deres deltagelse i prosjektet skulle få betydning for fremtiden: Kan slike møter være med på å prege avgjørelser i fremtiden da eller? var spørsmålet før møtet startet. Da vi avsluttet kom følgende kommentar; Dette må jo kalles et møte, ikke et intervju. Jeg synes det var et lett møte, lett tone hele tiden. Tema fra intervjuene. Tilbudet i Stjørdal kommune. Brukerne vi møtte her fremhevet Stjørdal som en god kommune å bo i, en sier: For jeg kjenner jo folk som bor i andre kommuner og de sier at (...) når jeg forteller hvilke tilbud det er her, så sier de at det må være veldig bra her i forhold til mange andre kommuner. Det er et sånt inntrykk jeg har fått da Informasjon til pårørende Nære pårørende av psykisk lidende lever ofte i lang tid med de symptomene pasienten har, uten å vite hva det skyldes før pasienten får hjelp. Betydningen av informasjon til pårørende ble fremhevet i møtene: Så jeg spurte kona mi hva jeg skulle si var viktig å si i slike møter, så sa hun det at det var informasjon til pårørende tidlig i sykdomsfasen, fordi at nå har jeg vært dårlig siden i 1989, det gikk jo flere år faktisk før, diagnosen var jo grei etter et års tid eller noe sånt, men det gikk jo lang tid før(pårørende ble informert), de(pårørende) visste ikke hva sykdommen min var.

7 7 Turtilbud og naturopplevelser i regi av kommunen. De fleste av dem vi har snakket med setter stor pris på det gode tilbudet de har mht å komme seg ut på turer i regi av psykiatrisk sykepleietjeneste, og Myrtun treffsted. De fremhever det som viktig for å ha noe lystbetont å fylle dagene, men at det også har betydning for deres psykiske helse og livskvalitet; En sier: Da tar de oss opp i fra godstolen og ut i naturen for eksempel Så den biten der med naturopplevelser og fysisk aktivitet som er lystbetont, det er viktig altså, så en slipper å være innestengt, enten i et rom når en er på psykiatrisk eller at en er innestengt i stua si når en har kommet hjem, oppe i godstolen foran TV-en. En annen sier: men det der med å komme seg ut, det med å få tilbake litt livskvalitet, altså alt det som har med gleder i livet i forhold til turer, lystbetont, håndarbeid og forskjellige slike aktiviteter, at en virkelig settes i aktivitet altså, ikke under tvang, ikke det at de presser det på, for noen ganger så vil en bare ligge på sengen, men at mulighetene er tilstede.( ) Opprettholdelse av aktivitet under innleggelse. I forhold til en innleggelsesperiode var det enighet blant brukerne om betydningen av aktivitet istedenfor å sitte stille i en stol. De var opptatt av at noen må få lov til å ha ro når de opplever å ha behov for det. Det ble fremhevet de har en veldig fin arbeidsstue, som jeg benytter meg mye av. Og de turene ut i friluft er veldig fin. De plager en, nei jeg kan ikke si de plager en, men de drar med en, motiverer en til å komme seg ut en tur hver dag, ikke for å gå så langt, jeg er ikke i form til det, men hvis vi ikke er i form til det så går vi en tur rundt kvartalet og begynner i det små og øker på etter hvert, alt etter formen. Aktivitet under tvangsinnleggelse. Noen fortalte om problemer knyttet til tvangsinnleggelser hvor aktivitetsnivået var svært lavt. En sier dette slik; jeg var på skjerma totalt. Da sier jeg det at bevegelse sier jeg. Og da er vi tilbake til det der med at en har 3 valg: sitte i en stol, stå oppreist, ligge i senga. I flere måneder så ble dette traumatisk vet du, bare i seg selv. Jeg skjønner at en skal skjermes og alt det der, men at de da åpner en korridor eller at de har en gymnastikksal der det er med en pleier, så en får røre seg litt. For kroppen sin egen del også. Det å kunne bruke kroppen ble under veis i gruppeintervjuene fremhevet når det gjaldt det førstelinjetilbudet og tilbudet ved andrelinjetjenesten. Forebygging av nye innleggelser God oppfølging etter innleggelse forebygger nye innleggelser, og deltakerne vektla behovet for et sikkerhetsnett en god stund etter utskriving:

8 8 ( ) Så det kommer folk innom meg et par ganger i uka og sjekker om nå har han tatt medisinen og bare sjekker at det går bra, i hvert fall et års tid etterpå eller en periode etterpå. Så det er veldig viktig at han har et slags sikkerhetsnett, om det ikke er så mye kontakt, men at det er et sikkerhetsnett der så han føler seg trygg. Det tror jeg er veldig viktig Trygghet og forutsigbarhet med brukerstyrte innleggelser. Trygghet og forutsigbarhet på at man kan bli innlagt dersom man har behov for det synes å være forebyggende for større kriser. Vi introduserer begrepet brukerstyrte innleggelser En beskriver en slik type avtale slik: og det med at, når man snakker om trygghet, jeg har jo en sånn avtale med 2-posten på Levanger at hvis jeg blir syk så får jeg komme direkte dit, i en drosje, uten å gå om legevakta. Det er bare å ta det rett på strak arm og det sier jo kona mi at, hun har sittet på legevakta å krangle på timevis, jeg har vært steindårlig og kjørt i ambulanse og alt mulig og etter det, med den avtalen jeg har i ryggen med sykehuset så ha jeg faktisk holdt meg, jeg har bare 4 dager på Levanger på ett år nå. Det var brukere som hevdet at antallet reinnleggelser ble færre, som følge av slik trygghet. Krenkende uttalelser Det ble av noen vektlagt at måten man ble mottatt på når man søkte hjelp ble opplevd krenkende. Et eksempel var sosialkontoret. ; Så går du nå og snakker med dem og så spør hun hvor mye du har utbetalt, Ja, vanligvis så har jeg sånn og sånn. Da har du mere enn en sosionom du. Nei, da hadde jeg ikke orket å være sosionom jeg nei, sier jeg, ikke sant. Jeg orker ikke å høre på hva hun har å si, men denne måneden har jeg ingenting Å sammenligne sin lønn som sosialkontorarbeider ble oppfattet krenkende. En slik uttalelse kan lett oppfattes som et signal på at man ikke har et legitimt behov for den ytelse og hjelp man søker. Trussel om utskrivelse. Fra andrelinjenivå kom erfaringer med at utskrivelse ble brukt som pressmiddel og brukerne stilte spørsmål ved nytten av slik praksis som skapte mer stress/frykt for dem. Sykehuset/DPS har stor makt og slike uttalelser taes mye mer alvorlig enn det personalet har trodd. Et sitat forteller en historie om dette; Jeg syns det er en pussig måte å behandle folk på at de truer med å skrive en ut. Har du ikke igjen den døra til røykerommet nå, så blir du utskrevet på flekken, var det en som sa til meg. Og da ble jeg jo livredd, så jeg passet jo på døra og jeg passet på, jeg skjerpet meg så jeg ble jo litt bedre. Så det var en slags behandling,

9 9 men det var en pussig måte å behandle folk på med en sånn trussel hengende over hodet på seg. Mat som trivselsfaktor.. For andrelinjetjenestene ble det fremhevet at maten på Halsen ble servert og lagt opp på en fin måte, var viktig signal om å være verdsatt. Følgende sitat illustrerer dette. Sitat; Det har vært god mat og det har vært velstelt, maten setter jeg veldig pris på at den er servert på en slik måte at en er akseptert, og fint pyntet fat har det vært, og det ser på, at det ikke bare er satt fram og vær så god å forsyn dere, ikke sant, det setter jeg pris på Individuell tilpasning ved innleggelse.. Å ha søvnproblemer er vanlig med psykiske lidelser: Det ble fremhevet det positivt i at man ikke har avdelingsregler som stenger for å kunne være oppe om natta. Å kunne sitte oppe og ta seg litt mat når det var vanskelig ble fremhevet som viktig. Sitatet nedenfor viser dette; Det var veldig greit å være der og det var interessant at, sånn f.eks. når du ikke får sove en natt så slipper du å ligge på rommet, du får gå og sette deg på TV-stua. Sitte der og gå ut og ta deg en røyk. Sitte der, og har du smurt deg opp mat så får du ta med deg en og spise den, så vi er oppfordret til å ha døgnrytmen her. Det synes jeg er veldig positivt. Så var det ei natt hvor det er kul umulig å få sove så fikk jeg sitte og se på TV. Jeg fikk det i hvert fall. Det var ikke nødvendig å ligge i senga. Tilbud etter åpningstid. Det ble fremhevet at Stjørdal ikke har et tilbud på kveld. Et sitat sier det slik; Når du ringer psykiatrisk sykepleier at de kan ta det til seg med en gang og hjelpe deg før det blir stor krise. Det har jeg god erfaring med. Det er viktig, men jeg synes også at tilbudet bør gjelde etter kl. halv fire og natt og helg. For som regel så er det sjelden en blir dårlig mellom kl. halv ni og halv fire. Vi blir dårlig om natta og vi blir dårlig i helgene. Dette med kveldstilbud og hva det bør inneholde kommer også frem under punktet om erfaringer med legevakten. Dette ble også fremhevet som et tiltak som dempet akutte kriseepisoder og eventuelt bruk av andrelinjetjenestetilbud. For de kjente brukerne innen hjelpeapparatet ble det fremhevet behovet for nærhet til de man kunne ringe. En sier; Jeg prøver å ringe Mental Helse noen ganger, den hjelpetelefonen, men... det er opptatt eller det er... det blir for langt unna. det må være noen som kjenner deg, som vet at nå er det jeg som ringer, nå har jeg det pyton.

10 10 Behovet for tidlig utredning og forebyggende tiltak. Brukerne beskriver behovet for tidlig utredning som forebyggende tiltak; Det var historier om at førstelinjen dvs. det kommunale tilbudet ikke var godt nok og en sier dette slik; ( )Veldig lenge så var jeg overlatt til meg selv og fastlegen, og... alt mulig på lykke og fromme ikke sant, så nå har jeg jevnlig kontakt både med psykiater og det er en voldsom trygghet for meg.( ) For før så var det liksom, fastlegen ringte til Levanger og etter to måneder så fikk han et svar og så satte han meg på medisin. Så gikk det galt, og så måtte han vente i to måneder før han kunne gjøre om det igjen. I stedet for de tidligere går inn med eksperter på enten det er somatiske eller psykiske lidelser. At de kartlegger, at de sørger for at folk får, om ikke akkurat psykoterapi, at de får, at det er spesialister inne, at folks om har greie på et er inne på et tidligere stadium. Veldig fort så blir folk enten psykotisk eller veldig syk før de får ordentlig hjelp.. Tilgang til prest Det ble fremhevet i et gruppeintervju at det å få snakket med en prest når man er innlagt kan være vesentlig for å få plassert vanskelige tanker eller vrangforestillinger. Man har hatt erfaring med å ikke bli tatt på alvor når man har meldt behov for samtale med en prest. Profesjonelt og privat nettverk forebygger innleggelse. Når nettverket fungerer, reduserer behovet for hjelp ble det fremhevet av flere. Et sitat sier også noe om betydningen av få bivirkninger og at man kan roe seg ned gjennom en løs prat. ( )Nei, for nå virker det for det at, broren min han har vært en veldig støttespiller for meg gjennom årene, han er jo utdannet sykepleier, og det at du treffer(med medisinen) og det at du har minimalt med bivirkninger da begynner det å gå an å leve igjen, uten at du må på Levanger en gang i måneden og snakke med en psykiater. Da holder det med at han Gaute Strand kommer og jabber skit annenhver mandag. Sånn føler jeg det Det synes å ha betydning for brukerne at man kan komme og slå av en prat, selv om det ikke er krise. Betydningen av kontinuitet. Dersom man har hatt et godt samarbeid med en kontakt, er det ofte forbundet med usikkerhet dersom man av ulike grunner skal skifte kontaktperson. Det er særlig det å gjenta og fortelle på nytt om seg selv som oppleves vanskelig. En sier det slik: ( )å snakke om att og om att igjen, det blir litt kjedelig. Og det å ha.., det er det værste jeg vet når jeg skal begynne på en ny plass og skal begynne å legge ut i det store og det brede en gang til, da kan de heller ringe til den andre, i stedet for, og sende papirer i

11 11 stedet, for jeg synes det er bedre for da vet dem, jeg slipper å sitte og fortelle en gang til, for da kan de også hjelpe med på vei til dem. Brukerne ser behovet for overlapping av kontakt i slike tilfeller: ( ) så hvis de samkjører litt, så hvis jeg begynner med ny person så få jeg ny person, kan jeg beholde den andre jeg har gått til før en stund.( ) I hvilken utstrekning dette er et problem for Stjørdal kommune er usikkert. Men brukerne vi møtte har hatt erfaring med dette både kommunalt og i spesialisthelsetjenestene(2 linjenesten) Tilbake til en hjemmetilværelse etter utskrivning. Opprettholdelse av en normaltilværelse, selv om man blir innlagt, synes brukerne er viktig. En sier det sånn: ( )men den biten etterpå som du nevner altså, hvordan vi skal leve videre. Det kan jo hende at vi havner på psykiatrisk 5 ganger i løpet av 20 år, men det i mellom de psykiatriske oppholdene, akkurat det er en bit en må ta tak i altså for da er vi overlatt til oss selv... ( )Og en kommer jo ut på et tidspunkt. Og hva da? Det er der jeg mener at, det jeg sa i sted, at en blir ført ut i interessefeltet sitt, at psykiatrien nødvendigvis ikke trenger å være, fylle opp hele kontakten en har med omverdenen, men at en må bli ført ut i ting som interesserer en, hva det nå enn måtte være. At mangfoldet blir tatt hensyn til, og det at hvert enkelt individs interesser blir lagt vekt på, at det ikke går på generell basis, men på hver enkelts interesse, og går det i møte. Enten det er arbeidstrening eller om det er hobbyinteresser eller hva det skulle være. De var med andre ord opptatt av å få bistand til å delta i det ordinære liv utfra sine interesser. Individuell plan. Med utgangspunkt i nye forskrifter om individuell plan ble dette bragt inn som tema. Det var derimot ingen vi møtte som hadde en slik plan tiltross for at noen oppga å ha bruk for flere typer, koordinerte tjenester. Det er tydelig at DPS og kommune har en stor utfordring i implementeringen av kravene til individuelle plan. Arbeid interessekartlegging. Mange av brukerne vi har møtt ønsker seg ut i en eller annen form for arbeidsrelatert tiltak. Kommunen får god tilbakemelding på sitt arbeide for å skaffe praksisplasser, og ordning med oppmuntringpenger under praksis. Det ble pekt på at interesser og talenter bør være retningsgivende for hvilke praksisplass man får. :

12 12 En sier det slik: ( ) det er mangfoldet det handler om og ikke det at alle havner på Norservice, som skal ut i arbeid f.eks., for der trenger en ikke å treffe interessen sin. Så det trenger ikke nødvendigvis å være der idag, men det må jo skapes litt etter hvert. Men hvis en skal f.eks. ut i et miljø, sammen med andre, så må man vite at den muligheten er der, altså informasjon om hvilken vei man skal gå for å komme dit f.eks. At det er en research i forhold til interesser. En annen sier om kommunens bistand i å skaffe praksisplass er preget av god vilje og oppfinnsomhet. : ( )Nå holder de på og prøve på å skaffe meg en praksis et par dager i uka på en sånn kennel, med hunder, for det er noe jeg interesserer meg veldig for. Har hatt mange hunder selv og er veldig glad i dyr. I gruppeintervjuene kom det frem at de tilbud som er tilgjengelig gjennom attføringsbedrifter oppleves mangelfull og ikke har tilstrekkelig muligheter til å møte brukernes behov /interesser. At slike ting går an, å bruke kommunale midler slik at en får kanalisert dit en har interessene for jeg har, f.eks. å jobbe på frivillighetssentralen eller på Asvo eller noe sånt, det er ikke noe som interesserer meg, Sosialtjenesten inntektssikring. Å få orden på økonomien er en viktig forutsetning for livskvalitet: En sier ( )For jeg også har en veldig grei økonomi nå, ryddig og grei økonomi. Hvis jeg skulle ha hatt økonomiske problemer i tillegg til det andre, da tror jeg det hadde blitt vanskeligere. Brukerne opplever det positivt å få økonomisk oppfølging som er individuelt tilpasset. møtt med velvilje og det er så få som sier det altså, men sosialkontoret på Stjørdalen har jeg bare godt å si om altså. For det første så fikk jeg en del stønad som jeg ikke hadde drømt om at jeg kunne få. Det var nå en ting, men hun som jeg hadde som saksbehandler hun var veldig grei, for hun var med meg på trygdekontoret og bl.a. ordnet grunnstønad til meg. At hun engasjerte seg ut over det å bare bevilge en tusenlapp i ny og ned, at hun engasjerte seg ut over det og at hun ble med meg på trygdekontoret og snakket og hjalp meg og sånn, det synes jeg... Her fremheves betydningen av å bli møtt på de behov man har utover de økonomiske ytelser. En psykisk krise med innleggelse og sykemelding fører ofte til et fall i inntekt. Behovet for bistand å kunne klare sine nødvendige utgifter i en slik situasjon er viktig for å kunne opprettholde den livssituasjon man hadde før: (..)Du har noen utgifter, har godt med penger og du har råd til å betale utgiftene dine. Hvis du mister de pengene da, i påvente av andre penger da f.eks. så hjelper de deg ikke med å betale de utgiftene eksakt, så du kan bli sittende med gjeld opp til ørene på grunn av at de ikke (..)

13 13 Her snakker brukeren om en situasjon hvor man venter på penger fra Aetat eller Trygdeetat. Det kan også tenkes situasjoner hvor man får forsinkelser i utbetaling. Da har man opplevd å få tilskudd til mat o men at andre faste regninger må ligge. Dette medfører ekstra gebyrer som gjør at man kan få økonomisk etterslep. Deltakerne peker på behovet for bistand mht til praktiske sider ved inntektssikringen: ( )Så er det skjemaet du må fylle ut da, ikke sant, i tillegg, som du ikke skjønner noen ting av ikke sant. De skal ha opplysninger om det og det og det osv. Kanskje du er i en litt dårlig fase da så... Da burde du kunne får hjelp fra sosionomene på Levanger sykehus til sånt Brukerne mener her at det er viktig at spesialisthelsetjenestene har en service som kan bistå med å få utfylt og sendt nødvendige skjema for unngå at privatøkonomien blir dårlig. En av deltakerne peker på at mange sosialhjelpsmottakere som trenger utredning for andre økonomiske stønader: ( )Er du på sosialkontoret i to år så er det et problem som ligger der i og med at han ikke har fått seg arbeid, det er ingen som vil gå på sosialkontoret. Da må de skyte inn med fagfolk som enten overfører folk på attføring eller på rehabilitering eller på lignende tiltak slik at det allerede på et tidlig stadium blir tatt fatt i det som kan være problemet og føre folk inn arbeid, og at veien til trygdeordningen er kortere enn den er idag. At folk slipper å bruke halve livet sitt på sosialkontoret og kampen for å få hjelp. At det skjer en automatikk der. Det å være sosialklient over flere år uten at man forsøker andre arbeidstreningstilbud eller søknad om uføretrygd er et opplevd problem for noen. Legevakt, gode og dårlige erfaringer. Flere av deltakerne har fått god hjelp ved legevakten ved alvorlige kriser. En legger vekt på at denne er et alternativ til innleggelse, når dette ikke er mulig pga kapasitetsmangel: ( ) de prater og tar deg på alvor og sånn, og de har jo ikke opplysninger om meg tilgjengelig på dataen på legevakta, det har de jo ikke. Det vet jeg, men de... har vært veldig... altså legene som har vært på legevakta har vært veldig OK. En forteller følgende historie: ( ) sa han den legen at hør her, du var innlagt i forrige uke, du ble utskrevet og du kan ikke legges inn nå på grunn av angst, for jeg får ikke lagt inn deg sa ha. Nei vel, det er nå så. Det er ikke noe å gjøre med det. Så sa han nå drar du hjem og så vet jeg at du ikke får sove i natt sa han, for det hadde jeg fortalt han for jeg hadde sovet hele dagen, men hvis det blir for galt, så ringer du meg, så skal jeg komme sa han og da kommer jeg hjem til deg samme hvor mange ganger det er i natt, såfremt jeg ikke må spjelke en fot akkurat når du ringer. Så skal jeg komme til deg og snakke med deg sa han. Og det gjorde han, han kom to ganger den natta og hilste på meg og sa at jeg bare skulle ta det med ro for det at hvis... ja altså han var klar over systemet og han var klar over meg, sa ham, og han var klar over meg så viss jeg ble til fare for meg selv, sa han, så skulle ville det bli fanget

14 14 opp sa han. Det hadde sannsynligvis blitt det også, men i hvert fall så ga det meg trygghet nok til at det gikk bra den natta. Legevakten i Stjørdal får kritikk for å ikke ta psykiatri/rusproblemer alvorlig: ( )For du snakker om at du ikke får sove en natt og har angst, mens en som er rusmisbruker har det flere ganger i måneden på grunn av problemer i forhold til rus. Og ringer du legevakta da og sier det at nå, nå har jeg vært våken i 3 dager, jeg har drukket meg full, jeg kaster opp og jeg er styggdårlig ja, ja, det blir sikkert bedre i morgen. Vi har ikke tid nå. Ha det. Det er jo reelle problemer det også. For det er fullt av angst, men det er klart hvordan en skal gripe fatt i de problemene det vet jeg ikke( ) mange igjen ennå, som er på Stjørdal og som har rusproblemer, og som blir møtt med ei kald skulder på legevakta veldig ofte. Og så kan de være redde også de på legevakta for de kjenner ikke til den type folk, altså de er skremt over adferdsmønsteret til en slik person. Så der er det noen ting, men det der tror jeg ikke er enkelt... det tror jeg ikke bare gjelder Stjørdal, jeg tror ikke det er noen enkel måte å gripe det an heller da, men det er veldig godt å høre at hvis man er rusfri og har psykiske problemer at man faktisk får den type hjelp, kombinert med rus så får en ikke det. Disse sitatene viser at Stjørdal kommune og 2. linjetjenesten har problemer med hvordan man skal møte folk med dobbeldiagnoser som rus /psykiatri. Dette er et område som bør utredes nærmere. Ifølge brukerne vi har møtt er tilbudet nærmest ikke eksisterende hvis du har rusproblemer. Brukerne ser behovet for og foreslår at legevakten får oppdatering på hvilke pasienter som kan tenkes å kontakte legevakten i løpet av høytider og helger: ( ). Pinsen og påsken og alle de greiene der er pyton. Og jeg la fram et ønske om at hvis så fremt jeg blir dårlig går det an å legge inn et lite notat til legevakta. Når jeg ringer så er jeg dårlig.... For det første var det en helt annen diagnose som var skrevet på meg her og, men det funka bare ikke, altså. Ikke var det notert noe om medisiner, ingen ting ( ) Erfaringene til de kan tyde på at det mangler rutiner for dette og at informasjonen blir feil de få gangene dette har blitt prøvd.

15 15 Oppsummering og konklusjoner. Møtedeltagerne/brukerne har i disse møtene fått muligheten til selv å komme med det de synes har vært relevant. Det har ikke vært noen styring av tema men intervjuerne har forsøkt å stille utdypende spørsmål. Spørsmålene har f.. eks. vært hva opplever dere som positivt ved det tilbudet dere har i dag?. Det har vært tydelig at brukerne har vært mest opptatt av kommunens tilbud. Det er tilbuds om er ment å bistå i hverdagen, så som å forhindre isolasjon med et aktivitetstilbud, nettverk, økonomiske bistand og avhjelping av kriser utenfor sykehus. De var mindre opptatt av spesialisthelsetjenestenes tilbud, men, mer opptatt av tryggheten ved å ha et tilbud i bakhånd ved kriser. De vi har møtt fremhever betydningen av tiltak som forebygger isolasjon. Turtilbud og aktiviteter i regi av kommunen sees som verdifullt. Også i forhold tilsykehus nivå hvor behovet for tilpasset aktivitet oppleves viktig. Noe å gjøre slik at man ikke bare sitter å grubler. De vi har møtt har alle gode erfaringer med kommunens vilje til å legge til rette for arbeidsaktivitet og fleksible løsninger. Ordningen med oppmuntringspenger blir her fremhevet, og det samme blir psykiatrisk sykepleietjeneste sin vektlegging av arbeid Men opplever begrensede valgmuligheter når det gjelder å få relevant praksis. Sosialtjenesten får gode tilbakemeldinger på praksis i å bistå på økonomistyring. Det har også kommet gode tilbakemeldinger på at sosialtjenesten er fleksibel i forhold til å hjelpe praktisk med å finne frem i Skjemavelde, og rettledning til ytelser. Men det har kommet opp problemstillinger rundt vanskeligheten med å få støtte fra sosialkontoret i overgangfaser mellom ytelser fra trygd/att. Blant dem vi møtte var brukere som opplevde sin økonomiske situasjon som vanskelig. Vi fikk et inntrykk av at noen ikke hadde avklart sin økonomiske forutsigbarhet og at sosialkontoret ble nødløsning. Legevakten i Stjørdal kommune får blandet tilbakemelding. På den ene siden kom det opp problemstillinger rundt manglende forståelse og oppfølging av akutte problemer knyttet til rus, og på avvisning av psykiske kriser. På den andre siden kom det noen tilbakemeldinger om at legevakts lege hadde gitt bistand som forebygget innleggelse og roet ned. Vi stilte spørsmål om individuell plan, men ingen av deltagerne opplyste at de hadde en. Det kan synes som man har et betydelig problem i implementeringen av individuell plan, både på DPS og kommunenivå. Det kom opp en del problemstillinger rundt krise og hjelp utenom vanlig åpningstid. Vi har inntrykk av at deltagerne ikke etterspør et høy-spesialisert tilbud, men behovet for bare å ha noen å snakke med når kriser oppstår.

16 16 Ut fra dette, blir det viktig at DPSn har et samarbeid med kommune om hvordan man kan tilrettelegge for at grunnleggende tjenestebehov blir ivaretatt. Krisevaktfunksjon på kveld og helger. Kommunen har et døgnbasert tilbud, men dette synes å være lite kjent blant brukerne. Muligheten for å få reinnleggelser som baseres på brukerens egen vurdering. Økonomistyring, økonomisk og praktisk bistand til å sikre inntekt. Tilbud til opprettholdelse av fysisk aktivitet. Ved rus/psykiatri åpenhet og tilgjengelighet i systemet for slik blandingsproblematikk. Individuell plan og utfordringer knyttet til implementering av disse. Det blir viktig for både kommune og DPS å legge til rette for at deres brukere også i fremtiden får mulighet til å komme med sine tilbakemeldinger på tjenestene. Vi har møtt veldig engasjerte og kunnskapsrike brukere, som vil være en ressurs i det videre arbeidet med å utvikle brukermedvirkning i regionen. Det blir da også viktig å legge til rette for arenaer, hvor dialogen mellom DPS/kommuner kan komme i stand.

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS)

Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Lite er vakkert: Engasjerte fagfolk som får det til sammen med erfaringsrådet Nøkkeltall Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Jæren DPS er

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS Gir lavere terskel mindre tvang og færre liggedøgn? The 11th Comunity Mental Health conference, Lund 3. juni 2013 Inger Aareskjold Salte Psykiatrisk

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Individuell plan (IP) = brukers plan

Individuell plan (IP) = brukers plan Individuell plan (IP) = brukers plan Kjapp innføring for fagfolk og brukere 2 Innhold: Innledning Hva er Individuell plan? Hvordan komme i gang? Det handler om samarbeid! Ordene har makt Gode spørsmål

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold

Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold OPERATIVT FORUM Mandat: Operativt forum er en samarbeidsarena mellom kommunene, DPS, BUP og SMP som skal bidra til bedre pasientflyt, redusert ventetid, kvalitetsforbedringer og sikre at pasienter/brukere

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome:

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Positive tilbakemeldinger: Det er flott at DPS Skien har begynt å sende ut inntaksnotat til fastlegene. Det oppleves slik

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo LEGE Sykepleier Hjelpepleier Pasient Sykepleier Trygd Pårørende Sykehuslege PASIENT Hjelpepleier

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu. INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune

Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune Psykiatritjenesten i Vefsn kommune Psykiatritjenesten i Vefsn Kommune har som oppgave å gi hjelp til mennesker med psykiske lidelser og problemer, mennesker

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer