Nå er det endelig noen som har kleppa tak i meg...

Transkript

1 Nå er det endelig noen som har kleppa tak i meg... En intervju undersøkelse med deltakere i TIO prosjektet i Steinkjer Kommune etter Bruker Spør Bruker metoden. Delrapport fra Steinkjer Kommunes Bruker Spør Bruker undersøkelse. Bruker Spør Bruker ; Brukerstyrt senter i Midt Norge og Steinkjer Kommune, 2006

2 2 Delrapport TIO 2007 Brukerstyrt Senter Midt-Norge Heidi Westerlund

3 3 Innhold. Bakgrunn for undersøkelsen....4 Metode: Bruker Spør Bruker...4 Gjennomføring....4 Temaguiden...5 Om rapporten...5 Prosjekt TIO i Steinkjer problemstillinger...5 Hvilken betydning har tilbudet?...5 Hvilke erfaringer har brukerne med prosjekt for å komme i jobb?...6 Erfaringer med prosjektet...6 Tror du prosjektet kan hjelpe deg?...7 Kontroll, frihet og krav i tiltaket....7 Forholdet til andre deler av hjelpeapparatet...7 Informasjon i tiltaket...8 Informasjon om hva deltakelse i forsøksprosjektet er....8 Planlegging...8 Brukermedvirkning...9 Oppsummering:...9

4 4 Bakgrunn for undersøkelsen. Intervju-undersøkelsen med deltakere i TIO (Tettere individuell oppfølging) i Steinkjer er del av Bruker Spør Bruker BSB undersøkelse Steinkjer kommune gjennomførte høsten Mental Helse Nord-Trøndelag fikk høsten 2006 midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til opplæringen, som ledd i oppfølging av kommunene i Nord-Trøndelag sin satsing på brukermedvirkning og gjennomføring av brukerundersøkelser. Som del av dette sa Steinkjer Kommune seg villig til å være forsøkskommune og kursdeltakerne gjennomførte i høsten 2006 et Bruker Spør Bruker prosjekt i kommunen som del av opplæring i metoden for 12 Nordtrøndere. Opplæringsprogrammet er utviklet av og gjennomføres av Brukerstyrt senter i Midt-Norge v/heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen. Opplæringen har vært praktisk rettet mot å skulle istandsette deltakerne til å gjennomføre konkrete oppgaver i et BSB prosjekt. Kursdeltakerne har gjennomført prosjektet i Steinkjer under veiledning hvor de deltar i alle deler av prosessen fra samarbeidsmøter med kommunen til praktiske gjennomføring av brukermøter i tillegg til at de har deltatt på 3 samlinger med innføring i BSB metoden. Gjennomføringen av BSB i Steinkjer kommune har vært vellykket hvor kommunen har lagt godt til rette for prosjektets gjennomføring. Det er rekruttert deltakere til brukermøtene fra Kontakten dagsenter, Leiret Verksted og Lia prosjektet og Egge Rehabilitering, og 2 intervjuer med deltakere i TIO prosjektet. Til sammen har BSB Nord-Trøndelag gjennomført 7 gruppeintervjuer med kommunens brukere i alderen 18-80, med hovedvekt på unge voksne år. det vil foreligge en rapport til kommunen i slutten av januar Metode: Bruker Spør Bruker - BSB. Bruker Spør Bruker er et metodeverktøy for kvalitetsutvikling i et brukerperspektiv. Metoden ble utviklet i prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring ( ) som ble finansiert av den gang Helse og sosialdepartementet. Det er i løpet av de siste årene gjennomført BSB prosjekter i Stjørdal og Stange kommuner, Oslo Kommune, Ullern bydel, St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Leistad DPS, Trondheim Kommune, Sommerstua treffsted. For tiden er prosjekter under gjennomføring i Oslo kommune, St Olavs Hospital, psykisk helsevern, Inn på tunet Sør-Trøndelag og i Steinkjer kommune. Det vises til offisiell webside; for beskrivelse av prosjektene og rapporter. Det vises til åndesverkslovgiving i forhold til rettigheter til metoden. Bruker Spør Bruker er under registrering som varemerke. Metoden er en kvalitativ tilnærming til innsamling og dokumentasjon av brukeres erfaringer med helsetjenester og med en dialogbasert formidlingsform. Brukere, som selv har erfaring med psykisk sykdom gis opplæring i fokusgruppemetode, og engasjeres til å intervjue en tjenestes brukere om deres erfaringer og opplevelser av kvalitet. Gjennomføring. Rapporten er en delrapport til Bruker Spør Bruker Steinkjer kommune, og et vedlegg til TIO Steinkjer sin årsrapport. Rapporten baserer seg på gruppeintervjuer med 8 av deltakerne i TIO prosjektet, som del av det større BSB prosjektet i Steinkjer Kommune. Deltakerne i intervjuene er rekruttert av tilretteleggere i TIO, Steinkjer, Rune Morten Lorvik og Einar Aasen. Det tas forbehold i forhold til at utvalget er lite og om utvalget er

5 5 representativt. Deltakerne som er tilknyttet TIO prosjektet er utplassert i arbeidstreningstiltak i Steinkjer Kommune, og har også blitt intervjuet i forhold til disse. I tillegg har de blitt spurt om sitt forhold til det øvrige hjelpetilbud i Steinkjer. TIO intervjuene vil også være grunnlag for utarbeidelse av rapport for hele kommunen. Intervjuene med TIO deltakere er gjennomført av Heidi Westerlund, prosjektmedarbeider ved Brukerstyrt senter i Midt-Norge og to av deltakerne i opplæringen i Nord-Trøndelag; Mette Vagnild og Lillian Svedjan Blæstervold. Intervjuene er tapet og transkribert som grunnlag for analysen. Analysen er gjennomført av Heidi Westerlund og Mette Vagnild. Rapporten er skrevet av Heidi Westerlund. Einar Aasen i Steinkjer Kommune har bidratt med innspill og kommentarer. Temaguiden. Temaguide/intervjuguide for intervjuene er utarbeidet av Heidi Westerlund, Brukerstyrt senter I Midt-Norge - og Einar Aasen i Steinkjer Kommune. Følgende spørsmål er stilt deltakerne om TIO prosjektet: Hvilken betydning har tilbudet. Hvilke erfaringer har man med prosjekt for å komme i jobb. Din erfaring med prosjektet etter å ha kommet inn i prosjektet? Veien videre etter prosjektet? Oppfølging i forhold til bolig og økonomi. Tror du prosjektet kan hjelpe deg. Føler du deg kontrollert. Føler du at ansatte er for snille eller strenge. ( krav) Om rapporten. Rapporten er en beskrivelse av uttalelser de 8 deltakerne har kommet med i forhold til de spørsmål som er stilt spesifikt om deltakelse i TIO prosjektet. Rapporten er ikke konkluderende, men er ment som et innspill til videre arbeid med TIO prosjektet i Steinkjer. Rapporten kommer som et vedlegg til TIO prosjektets rapport, men vil også være del av en større rapport fra Bruker Spør Bruker undersøkelsen i Steinkjer Kommune. Vi har lagt vekt på å beskrive hvilke erfaringer og forståelser deltakerne har formidlet til oss, og vi presenterer dem i form av sitater som illustrerer de poenger som har vært diskutert i intervjuene. Disse vill kunne være problemstillinger som TIO Steinkjer kan ta videre i evaluering av sitt tiltak. Prosjekt TIO i Steinkjer problemstillinger. Hvilken betydning har tilbudet? Flere av deltakerne har gitt utrykk for at de har vært lenge i systemet og at det at de i det hele tatt har fått hjelp har vært viktig: På spørsmål om betydning av deltakelse i TIO sa en; At jeg i det hele tatt har fått hjelp. For noen har det vært viktig å få hjelp til å komme seg videre i forhold til eget tilbud. Det er bare å si i fra hva en trenger av hjelp så sier de Det er bare å si ifra så skal vi hjelpe deg med det.

6 6 De som ikke har benyttet seg av dette, gir utrykk for at dette er noe de kan få hjelp til derom de skulle behøve det: Har ikke snakket så mye om hva jeg trenger hjelp til utenom, men har forstått det sånn at det er bare å spørre.. Bedring av økonom synes også å være viktig motivasjonsfaktor for å delta: Jeg har fått bedre økonomi etter at jeg ble med i dette, jeg får 50 kr timen i, ja hva heter det oppmuntringspenger, det gjør at jeg er med i dette Hvilke erfaringer har brukerne med prosjekt for å komme i jobb? Flere av de vi intervjuet har deltatt i prosjekter og tiltak før; som har strandet enten som følge av at prosjekt/tiltak har blitt lagt ned, eller at det ikke har vært riktig tiltak for dem. Vi fikk inntrykk av at man har en forsiktig pessimisme i forhold til TIO på grunn av det. En annen faktor er at man pga egne nederlag har en pessimistisk holdning: En sier: Når du har gått arbeidsledig så lenge som meg, så blir det jo at du gir opp litt, da Du klarer deg; men problemet er at det blir en vanesak; og da hjelper det ikke at det kommer noen fra aetat og sier; nei, nå må du få deg arbeid Om tidligere prosjektdeltakelse sies det; Jeg har vært med på mange prosjekter gjennom sosialen. Jeg var på xxxx- og der begynte det å virke for meg, for der gikk man på lønn i tillegg. men; og da mistet jeg ordningen med lønnstilskudd og endte opp på sosialpenger igjen da. Hvis det skjer en gang til; så vet jeg ikke om jeg gidder asså... Erfaringer med prosjektet. Den individuelle, tette kontakten med tilretteleggerne har vært viktig for flere av deltakerne: Jeg har vært innenfor aetatsystemet lenge; men ingen har tidligere tatt tak i meg og sagt; Nå setter du deg ned, og så skal vi høre hva du har å si.. Nå har endelig noen kleppa tak i meg og sagt Nå - er det alvor... For flere har deltakelse i prosjektet vært en ny sjanse, som har gitt håp: Jeg har brukt opp arbeidstreningstiden min i aetat, så jeg har fått en ny sjanse gjennom dette..

7 7 Fordi får har gitt utrykk for at de har fått god nok forklaring på hva TIO innebærer er det i intervjuene vanskelig for deltakerne å si noen om prosjektet som sådan, prosjektet kan ha en informasjonsutfordring knyttet til det. Tror du prosjektet kan hjelpe deg? De fleste av deltakerne vi har intervjuet har vært veldig opptatt av at de vil ut i en ordinær jobb og opplever at det er en vilje til å hjelpe dem med det. Jeg er bare opptatt av å få en vanlig jobb og tjene penger Jeg er så interessert i å komme meg ut i arbeid, at jeg er villig til å prøve alt.. Det er også gitt utrykk for en forsiktig holdning til å ha så mye tro på hva som kommer ut av deltakelsen: Men; jeg har blitt lovet mye tidligere, så da har jeg mistet litt troen på at noen kan hjelpe meg... Viktigheten av at kommunen har kontakt med ordinære bedrifter har vært vektlag av deltakerne som en forutsetning for at de skal lykkes: Det som skulle ha vært gjort er at kommunen har inngått avtaler med ordinære bedrifter. At bedriftene har prøvetid på 3-4 måneder hvis de er usikre på folk. Kontroll, frihet og krav i tiltaket. Når vi stiller spørsmålet om de føler seg kontrollert, vekker det latter og humor. Det gis utrykk for at det er en god tone mellom tilretteleggere og brukere. Også spørsmålet om tilretteleggerne er for snille eller for strenge vekker latter og humor Nei de er da snille...(latter) Dersom man er borte, og tilrettelegger ringer for å følge opp med telefon er dett også slik at..men dersom det ikke passer så kan jeg jo la være å ta den... Hvis jeg er borte en dag, så ringer xx(tilrettelegger) og sier Hvor blir det av deg, da?. De er ikke sure eller noe sånt de vil jo bare at jeg skal møte. Flere legger vekt på at kravene som stilles til dem i forhold til oppmøte og arbeidsoppgaver er en fortusetning for at de deltar til forskjell fra en situasjon hvor det ikke har blitt stilt krav til dem. Noen har også lagt vekt på at når det stilles krav til dem Så da tenker jeg av og til at jeg har jo ikke ei krone for å være her, selv om jeg er her frivillig... Forholdet til andre deler av hjelpeapparatet. Alle 8 vi har intervjuet har hatt en eller annen tilknytning til psykiatritilbud. Vi har spurt deltakerne hvilket forhold de har til behandlingsapparatet preges det av at de har en svak tilknytning til dette, selv om de har behov for det. Det gis utrykk for at TIO hjelper i forholdet til andre deler av hjelpetilbudet. Det å bli klar over at man faktisk har et hjelpetilbud:

8 8... og da sa xx(tilrettelegger) at; jo, du har da en saksbehandler på aetat som skal hjelpe deg. Og da løst mye seg... Informasjon i tiltaket. Informasjon om hva deltakelse i forsøksprosjektet er. Flere av deltakerne har gitt utrykk for at de vet lite om hva TIO er. Følgende sitater sier litt om det. Jeg vet lite om hva TIO som prosjekt innebærer Jeg merker ikke at jeg er del av et prosjekt. For meg er det sånn at forskjellen fra før til nå er at jeg har xx (tilrettelegger) å forholde meg til.. Vet ikke hva TIO er for nå en gang jeg... Hva er TIO for noe, da? Jeg vet ikke akkurat hva det er for noen ting. har ikke fått noen direkte forklaring på hva det er men jeg har forstått at det har noe å gjøre med han xx (tilrettelegger) i forhold til meg.. Nei, jeg var jo her og så kom noen og spurte om jeg ville være med i TIO. Da spurte jeg; hva går det ut på da? nei, det skal du få vite før det møtet da. Ja vel, tenkte jeg og jeg var jo på Tingvoll da, men ble vel egentlig ikke noe klokere: Etter det har jeg ikke hørt noe. Planlegging. Deltakerne beskriver forholdet til planlegging som en del av den individuelle kontakten med tilrettelegger: Da jeg begynte; fortalte han(tilrettelegger) hvem han var og hva han holdt på med og nå trenger jeg nesten ikke gape for meg før jeg får kontakt med ham Ja det er laget en plan for meg. når jeg først møtte han xx(tilrettelegger) så fortalte han hvem han var og hva han stod for; neste møtet var tema hva han ville at jeg skulle komme frem til. Så måtte jeg legger opp en plan for hva jeg ikke ville gjøre. og så tok vi for oss hva jeg ville fremt il selv; hva jeg ville bli og sånn.. Det blir jo lit annerledes; de på Lia har jeg jo kontakt med daglig, mens de du snakker med om planene er jo et møte her 5, 6 uke Noen gir utrykk for at de synes det er usikkert at det er lite planlegging av hvor lenge man skal være i tiltaket: De skulle jobbet mere med å få folk som er usikre på fremtiden sikre De har også gitt utrykk for at dette skyldes at man er i en ventefase i forhold til avklaring av videre tiltak: Akkurat så usikker han er var jeg også før jeg fikk det møtet med NAV

9 9 Brukermedvirkning. Når vi spør om brukermedvirkning, har få av dem vi har intervjuet noe forhold til det begrepet. Det de gir utrykk for er at de opplever en åpenhet og lydhørhet fra tilretteleggerne. Viktigheten av møter på de stedene man er utplassert blir vektlagt i forhold til innflytelse på tilbudet: Ja, vi har jo møter hvor vi fordeler arbeidsoppgaver og sånn; og vi snakker jo sammen da. Oppsummering: De problemstillingene vi skisserer i forhold til TIO Steinkjer er: TIO Steinkjer synes lykkes med den individuelle kontakten med deltakerne. Forholdet deltakerne har til tiltaket synes å være basert på et godt forhold til tilrettelegger. Å være i tiltaket oppleves ikke som kontroll. Det man tvert imot formidlerer at de krav som blir stilt er en forutsetning for å delta i prosjektet, fordi det ikke har blitt stilt så mye krav til en tidligere. Bedret økonomi, og veiledning i forhold til hjelpetilbud er også noe deltakerne legger vekt på som forutsetning for deltakelse. De vi har snakket med har alle vært veldig opptatt av å komme seg i ordinær jobb, og ønsker fortest mulig å komme ut i ordinære bedrifter. Når det gjelder planlegging synes det som at tilretteleggerne er klare på hva de kan gjøre for de som er i tiltaket. Det har blant annet stor betydning for deltakerne at de kan få kontakt med dem når behov oppstår. Når det gjelder brukermedvirkning så har vi fått få tilbakemeldinger på at få har et aktivt forhold til det. Innflytelse på hverdagen synes å være knyttet til de konkrete steder man er utplassert, blant annet LIA gården. Det at deltakerne gir utrykk for en lydhørhet og åpenhet fra tilretteleggerne er jo også en forutsetning for utvikling av brukermedvirkning i TIO Steinkjer.