VEDLEGG 4 TI LTAKSPLA N FOR FJERNI N G AV BL ÅSESAN D PÅ NORDM OLOLEI RA (U TGAV E - 1)

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Rammeavtale VA Rissa - Miljøtekniske undersøkelser, tiltak/plan - Nordmololeira D ato: 24. august 2015 Skrevet av: Rolf E. Forbord Kvalitetskontroll: Ola Nordal VEDLEGG 4 TI LTAKSPLA N FOR FJERNI N G AV BL ÅSESAN D PÅ NORDM OLOLEI RA (U TGAV E - 1) INNHOLD Beskrivelse av tiltaket Områder med blåsesand, forslag til adkomst og areal for mellomlagring... 2 B eskrivelse av område - 1 til Område Område Område Område Område Område Total menge blåsesand Oppfølging og styring av gravearbeider Oppgraving Mellomlagring og transport Disponering av masser Si kkerhet og beredskap Rapportering

2 Side 2 av 11 BESKRIVELSE AV TILTA KET 1.1 Områder med blåsesand, forslag til adkomst og areal for mellomlagring B låsesand med innhold av tungmetaller i tilstandsklasse - 4 og 5 skal fjernes fra område - 1 til og med 6 på Nordmololeira. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 må leveres til eksternt godkjent mottak med konsesjon for behandling/deponering av slike masser. Nærliggende mottak er Franzefoss i Trondheim. Andre aktører er FSG (Fana), Miljøteknikk - Terrateam (Mo i Rana) og NOAH (Langøya). Ut fra de påviste grunnforhold på eiendommen (tett leire) ser man også muligheten for å utrede en lokal løsning med isolering av blåsesanda i leirmassene på eiendommen. Dette forutsetter aksept fra Fylkesmannens mi ljøvernavdeling. Figur 1. Flybilde med område - 1 til 6, angivelse av transportvei og areal for mellomlagring av masser. Adkomst og t ransportvei under tiltaket er foreslått på eksisterende vei rett vest for og sør for områdene med blåsesand. Dette for å redusere transport u te på leir - flata, spesielt i nedbørsperioder. På figur - 1 er det også foreslått områder for disponering av dekkmasser av stor stein, grus og leire fra område - 2 på leir - flata rett nord for område - 2. Dette er m asser med innhold av metaller tilsvarende tilstandsklasse - 1, 2 og 3. Blåsesand i tilstandskl asse - 4 og 5 mellomlagres på verftets eiendom sør for veien. Sikringstiltak for mellomlagring fremgår av avsnitt 5. Det lages i til l egg en adskilt mellomlagringsplass for usikre masser som prøvetas / analyseres for å bestemme tilstandsklasse og sluttdisponering.

3 Side 3 av 11 BESKRIVELSE AV OM RÅD E - 1 TIL Område - 1 D ette er en begrenset haug innenfor et areal på 73 m 2 med maksimal tykkelse på 0,7 meter (avgrenset med sjakter, se kapittel 4 ). Mengden brukt blåsesand anslås til m 3. Blåsesanda er lagt på leire. Dette området nå e s greit med gravemaskin, men massene må trolig transporteres ut med traktor og henger (ikke tilgjengelig med las tebil. Figu r 2. Haug med blåsesand i område - 1 (25. juni 2015). 2.2 Område - 2 A realet med blåsesand før tildekking med rene masser anslås til 850 m 2 og mektigheten av laget til 1,1 meter basert på figur 3 ( beregnet med høydedata fra GPS - målinger på vei i bakkant og på leirflata foran). Volumet av Brukt blåsesand anslås dermed ut fra dette til ca. 935 m 3. Blåsesanda er i a ll hovedsak deponert på leirflata, men også dels mot sprengstein - fyllinga mot sør. Dette er et minimumsa nslag, fordi senere tildekking med leire, grus og stor stein uten bruk av masseseparasjonssperre medfører at sorteringsjobben blir meget vanskelig, se figur 4. Tildekkingsmassene er i partier dels blandet inn i toppen av blåsesanda, noe som medfører at volumet øker.

4 Side 4 av 11 Figur 3. Deponering av brukt blåsesand i område - 2 i 2007 eller 2008 (Fosen Naturvernforening) Arealet hvor det under befaring og sjakting i juni 2015 ble påvist blåsesand er vesentlig større enn det som fremgår av bildet på figur 3. Som følge av tildekking og spredning er arealet hvor det må gjøres tiltak av størrelsesorden m 2, se figur 1 og 4. Blåsesanda er dekt med leire (østre del) og grus og stor stein i vestre del. Dekkmassene kan være opp til 1, 4 meter tykke og stedvis kun få cm, særlig sentralt i deponiområdet. Dette sees godt på figur 5 neste side. Deler av disse dekkmassene er ut fra anal ys er reine masser i tilstandsklasse - 1 og 2, men også klasse - 3. Dekkmassene kan også være iblandet avfall som må sorteres fra (treverk, plastikk, jernskrot). Stedvis kan dekkmassene være most ned i blåsesanda. Dette området er mest kr evende mht til sortering. Stor stein må sorteres fra. Det er aktuelt å tromle eller solle masser for å unngå å måtte transportere og levere stein. Usikre masser mellomlagres på angitt område, se figur 1. Annet avfall sorteres og legges i egne containere. Figur 4. Tildekking av blåsesand i område - 2 i 2008 (Fosen Naturvernforening).

5 Side 5 av 11 Figur 5. Flybilde fra 2010 med område - 2. Mist mektighet av dekkmasser sentralt i deponiet. I tillegg blåsesanda man ser på figur 3 kommer 3 hauger med blåsesand og metall skrot (små metalldeler/spiker etc.) som ble fylt i den sørlige delen av område - 2 før hovedmengden blå s esand ble kjørt inn. Disse haugene sees på figur 6. Volumet av disse haugene bevnent 19, 20 og 22 (sjaktnummer/ prøvetakingspunkt) anslås til m 3 samlet. Total mengde brukt blåsesand anslås dermed til 1000 m 3 i område - 2 Figur 6. Hauger med blåsesand og metallskrot i sørlige del av område - 1 (25. juni 2015 ).

6 Side 6 av 11 Figur 7. illustrerer hvor krevende det blir å sortere ut blåsesanda i område-2. Stor stein må fjernes for å få tilgang til blåsesanda. Figur 7. Vestre deler av område-2 er dekt med stor stein.

7 Side 7 av Område - 3 D ette er en be grenset haug innenfor et areal på maksimalt 164 m 2 med maksimal tykkelse på 0,5 meter (avgrenset med sjakter, se kapittel 4 ). Mengden brukt blåsesand anslås til 20 m 3. Også her må det frasorteres en del stein. Figur 8.Haug med blåsesand i område - 3 ( ). Stålkonstruksjonene var fjernet ved undersøkelser i Område - 4 D ette er en begrenset haug innenfor et areal på maksimalt 54 m 2 med maksimal tykkelse på 0,4 meter (avgrenset med sjakter, se kapittel 4 ). Mengden brukt blås esand anslås til 10 m 3. Figur 9. Haug med blåsesand i område - 4 ( ). Stålkonstruksjonene var fjernet ved undersøkelser i 2015.

8 Side 8 av Område - 5 D ette er en større forekomst innenfor et areal på maksimalt 800 m 2 med maksimal tykkels e av blåsesand og forurenset jord på 0,7 meter (området er avgrenset med sjakter, se kapittel 4 ). I den sørligste halvparten av området er blåsesanda dekket med 0,1-0,2m meter leire, mens det i den nordlige delen ikke er dekkmasser av betydning. Det er trolig mulig å skrape av noe rein leire i den sørlige delen. Volumet blåsesand som må fjernes anslås til 400 m 3. Blåsesanda er i hovedsak deponert på leirflata, men også dels mot sprengsteinfyllinga/veien mot vest. Massene inneholder en god del avfall (pla st, treverk, jernskrot) som må frasorteres og legges i egne containere. Figur 10. Område - 5 fotografert fra nord mot sør (Fosen Naturvernforening). Også i dette området må det frasorteres en del stein, spesielt i nordenden, se figur 10.

9 Side 9 av 11 Figur 11. Blåsesand i nordenden av område - 5 ( ). Stålkonstruksjonene ble fjernet før undersøkelser i Område - 6 I dette området finner man et tynt sjikt med blåsesand oppå leira innenfor et areal på maksimalt 56 m 2 med maksimal tykkelse på 0,2 meter. Trolig er dette spredning fra område - 5. Mengden brukt blåsesand anslås til 5-10 m 3. Figur 12. Område - 6. Spredning av blåsesand rett øst for område - 5 (25. juni 2015)

10 Side 10 av Total menge blåsesand T otal mengde blåsesand anslås til 1450 m 3. Dette er et minimumsanslag, fordi tildekking med leire, grus og stor stein i område - 2 uten bruk av masseseparasjonssperre medfører at sorteringsjobben blir meget vanskelig, se figur 4 og 7. Tildekkingsmassene er dels blandet inn i blåsesanda, noe som medfører at volumet øker. Dette er delvis tilfelle i område 5 også. Regner man en egenvekt på 2 tilsvarer 1450 m tonn. Dette tilsvarer minst 100 trailerlass. Transport med lekter kan d erfor være et gunstig alternativ. OPPFØLGING OG STYRIN G AV GRAVEARBEIDER M iljøgeolog må i all hovedsak være til stede under gravearbeidene. OPPGRAVING V ed oppgraving av forurensede masser må gravingen utføres sjikt - og seksjonsvis, på bakgrunn av de utførte undersøkelser (sjakter som er merket med peler), visuelle observasjone r og miljøgeologens anvisning. Alt arbeid med graving og håndtering av forurensede masser skal utføres på en slik måte at spredning av forurensning ikke forekommer, og i henhold til entreprenørens HMS - plan. Overskuddsvann (nedbør) som har vært i kontakt med forurenset masse skal så langt det er mulig samles opp i avskjærende grøft slik at det ikke spres forurensning ukontrollert ut av området eller til resipienten. Entreprenør skal daglig dokumentere utførte arbeider, (graving, sortering, transport og s luttdisponering). MELLOMLAGRING OG TRA NSPORT M asser i tilstandsklasse - 1, 2 og 3 disponeres på angitt område på eiendommen, se figur 1. Massene tildekkes med 0,5-1 meter leire etter at tiltakene er utført. Stor stein kan eventuelt disponeres på mer egnede områder på eiendommen. Masser i tilstandsklasse - 4 og 5 (blåsesand) skal kun mellomlagres på tett underlag (kraftig presenning) og overdekkes med plast eller presenning. Lag ring utføres kun på angitt område, se figur 1. Usikre masser man mistenker å tilhø re klasse - 4 eller - 5 melloml agres separat (blandes ikke m ed blåsesand) på tett underlag (kraftig presenning) og overdekkes med plast eller presenning inntil analyser avklarer foruren sn ingsgraden.

11 Side 11 av 11 Ved transport av forurenset masse skal det påses at det ikke forekommer søl eller annen uheldig påvirkning av omgivelsene (støv). Støvutvikling motvirkes gjennom tildekking av mellomlagrede masser. Dette gjelder også spredning av blåsesand via bild ekk eller belter på gravemaskin under gravearbeider og transport. DISPONERING AV M ASSE R M asser i ti lstandsklasse - 1, 2 og 3 kan gjenbrukes på eiendommen, se figur 1. Massene tildekkes med 0,5-1 meter leire etter at tiltakene er utført. Stor stein kan eventuelt disponeres på mer egnede områder på eiendommen. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 leveres til eks ternt godkjent mottak med konsesjon for slike masser. Alle sluttdisponeringsløsninger må dokumenteres. Dokumentasjon av interne løsninger baseres på oppmåling/profilering, mens eksterne leveranser dokumenteres med veiesedler og kvitteringer fra mottaksanle gg. SIKKERHET OG BEREDSK AP O mrådet skal avsperres så lenge det pågår utgraving eller mellomlagring av forurensede masser. Brannvesenet varsles ved uforutsette utslipp av flytende forurensning eller fare for dette (tlf. 110). De påviste forurensninger representerer ingen risiko for akutt helseskade under arbeidene. Normale hygienetiltak er tilstrekkelige. RAPPORTERING E tter at arbeidet er ferdigstilt skal det utarbeides en sluttrapport med dokumentasjon av gjennomføringen. Rapporten skal inneholde en o versikt over mengder som er gravd opp/håndtert, disponeringsløsninger og analyseresultater. Sluttrapporten utarbeides av tiltakshavers representant (miljøgeolog) og oversendes fylkesmannen senest 3 måneder etter at arbeidet er avsluttet.