Rissa kommune Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune

Transkript

1 Rissa kommune Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Utgave: 1 Dato:

2 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: /02 Miljøteknisk undersøkelse og tiltaksplan for Nordmololeira - Rissa kommune Miljøteknisk undersøkelse omfattende historisk kartlegging, detaljerte undersøkelser, databearbeiding og rapportering av resultater, tiltaksvurdering og utarbeidelse av tiltaksplan. Utarbeidelse av anbudsdokumenter, SHA-plan, mengdebeskrivelse og utlysning på DOFFIN, forhandlinger og utarbeidelse av kontrakt. miljøkontroll/byggeledelse i tiltaksperioden, prøvetaking, innmåling og sluttrapport Rolf Forbord Vann og miljø Miljø og hydrogeologi, forurenset grunn Sluttrapport etter tiltak Skrevet av: Rolf Forbord Egenkontroll, dato 22. desember 2016 Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg Dato 22. desember Rissa kommune

3 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune III FORORD Rissa kommune har som tidligere eier av gnr/bnr 57/146 (Nordmololeira) fått pålegg om å utarbeide tiltaksplan og gjennomføre opprydding av forurenset grunn på eiendommen. Eiendommen ble solgt til Vikingbase AS høsten 2014, med klausul om at eiendommen skal være «ren» ved overtakelse. Pålegget omfatter i hovedsak opprydding av tidligere deponert blåsesand på området. Etter at området ble oppfylt med leire i 2000 har skipsverftet i perioder tippet brukt blåsesand oppå leira langs grensa i den sørlige og sørvestlige delen av eiendommen (trolig fram til ). Pålegget om opprydding på eiendommen ble derfor først stilet til Bergen Group, men bedriften meldte oppbud høsten Asplan Viak har i denne sammenheng vært engasjert av Rissa kommune for å utføre miljøtekniske undersøkelser som omfattet historisk kartlegging, detaljerte undersøkelser, databearbeiding og rapportering av resultater, tiltaksvurdering og utarbeidelse av tiltaksplan. I tillegg er det utført utarbeidelse av anbudsdokumenter, SHA-plan, mengdebeskrivelse og utlysning på DOFFIN, forhandlinger og utarbeidelse av kontrakt, miljøkontroll/byggeledelse i tiltaksperioden, prøvetaking under og etter tiltak samt innmåling og sluttrapport. Liv Heide og Siri Vannebo har vært Rissa kommunes kontaktpersoner for oppdraget. Rolf Forbord har vært oppdragsleder for Asplan Viak og gjennomført miljøtekniske detaljundersøkelser, utarbeidet tiltaksplaner og stått for miljøkontroll under og etter tiltaksfasen samt utarbeidet sluttrapporten. Mari Helen Riise har bistått både under feltarbeid og databearbeiding, og stått for all innmåling i prosjektet. Mads Kjølmoen Danielsen har utført utarbeidelse av anbudsdokumenter, SHA-plan, mengdebeskrivelse og utlysning på DOFFIN, forhandlinger og utarbeidelse av kontrakt. Ragn-Sells Miljøsanering AS har i lag med underentreprenør Hvitsand Entreprenør AS utført arbeidet med fjerning av blåsesand og forurenset jord med leveranse av forurenset masse til NOAH på Langøya. Med de tiltak som nå er utført er miljømål for området nådd, og de tiltak som ble krevd i pålegg fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av [6] er utført. Stjørdal, Rolf Forbord Oppdragsleder Petter Snilsberg Kvalitetssikrer Rissa kommune

4 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune IV INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...III 1 Innledning Bakgrunn Grunnlagsmateriale Gjennomføring Kort beskrivelse av område og påvist forurensning Områdebeskrivelse Forurensede områder og konsentrasjoner påvist i Miljømål og tiltaksgrense for eiendommen Oppsummering av tiltaksplanen Områder med blåsesand, adkomst og areal for mellomlagring Total mengde blåsesand Oppfølging og styring av gravearbeider Oppgraving Mellomlagring og transport Disponering av masser Sikkerhet og beredskap Rapportering Resultater gjennomføring i forhold til tiltaksplan og miljømål Gjennomføring i forhold til tiltaksplan Håndtering av nedbørsvann Tilstandsklasser i gjenværende jord etter utførte tiltak Tabeller med analyseresultater - jordprøver Analyseresultater vannprøver Sikring av gjenværende blåsesand på Gnr/Bnr 56/ Oppsummering og konklusjon...30 Rissa kommune

5 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune V FIGURLISTE Figur 1. Flybilde fra 2014 med informasjon om fyllmasser mm... 4 Figur 2. Flybilde med tilstandsklasser basert på de stoffene som innehar høyest tilstandsklasse i hvert punkt Figur 3. Flybilde med område-1 til 6, transportvei og areal for mellomlagring av masser Figur 4. Utgravde områder, gjenværende stein og dekkmasser, mellomlager A og B, sorteringsanlegg m.m Figur 5. Etablering av mellomlager-a med bunn og voller av subus som igjen dekkes av fiberduk Figur 6. Mellomlager-A. Tildekking av blåsesand og forurenset jord ved mellomlagring før transport til Langøya. 12 Figur 7. Avskrapning av dekkmasser (område-2) og utsortering av stein og blåsesand/forurenset jord Figur 8. Utsortering av jern og øvrig skrot med sorteringsanlegg (øverst) og med gravemaskin (nederst) Figur 9. Etter-rensning av den minste steinfraksjonen ved hjelp av rist. Finstoffet rett i mellomlageret Figur 10. Bilder og kart som viser gjenlagte rene steinmasser og dekkmasser i tilstandsklasse Figur 11. Bilde som viser utgraving av blåsesand i område-2. Topplaget er fjernet i venstre del Figur 12. Utgraving av blåsesand i område Figur 13. Utgraving av blåsesand i område-4, 5 og Figur 14. Område-1 ferdig ryddet Figur 15. Område-2 ferdig ryddet Figur 16. Område-5 og 6 ferdig ryddet Figur 17. Vann i nordre del av trauet i område-2 den 31. august Figur 18. Leir-voll og som hindret avrenning mot bekken øst for deponiet Figur kamret slamavskiller brukt for å rense vann fra nordre del av trauet i område Figur 20. Utgravde områder og tilstandsklasser i gjenværende jord etter ferdig opprydding 12. september Figur 21. Utgravde områder og prøvetakingspunkt for jordprøver etter ferdig opprydding 12. september Figur 22 Prøvetakingspunkter for vannprøver Figur 23. Kart og bilder som viser gjenværende blåsesand på Gnr/Bnr 56/ Figur 24. Sikring av blåsesand med geoduk og sprengstein mot verftets eiendom Figur 25. Bilde fra vestre del av område-2 før tiltak. Blåsesand dekket av og blandet med stein og metallskrot TABELLER Tabell 1. Tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjoner er angitt i mg/kg TS (TA-2553/2009) Tabell 2. Tungmetaller i gjenværende jord etter fjerning av blåsesand og forurenset jord (omr 1-6) Tabell 3. Innhold av tungmetaller i prøver tatt fra lager av dekkmasser (før tildekking med duk og leire) Tabell 4. Alifatiske hydrokarboner i prøver tatt fra lager av dekkmasser (før tildekking med duk og leire) Tabell 5. PCB, PAH og BTEX i prøver tatt fra lager av dekkmasser (før tildekking med duk og leire) Tabell 6. Innhold av tungmetaller i blandprøver prøver tatt fra mellomlager-b (er sendt til Langøya) Tabell 7.Alifatiske hydrokarboner i blandprøver prøver tatt fra mellomlager-b (er sendt til Langøya) Tabell 8. PCB, PAH og BTEX i blandprøver prøver tatt fra mellomlager-b (er sendt til Langøya) Tabell 9 Klassifiseringssystem for ferskvann. Hentet fra Veileder M Tabell 10 Tilstandsklasser for metaller i ferskvann (µg/l). Hentet fra kapittel 2.1 i Veileder M Tabell 11 Analyseresultater fra kulp og kulvert før oppstart av tiltaket (dato for prøvetaking ) Tabell 12 Analyseresultater fra kulp og kulvert underveis i tiltaksarbeidet (dato for prøvetaking ) Tabell 13 Analyseresultater fra bekk og kulp etter at tiltaket var ferdig (dato for prøvetaking ) VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Kvittering på 7637 tonn forurenset jord fra NOAH AS Kvittering på levert jernskrot og avfall Analyserapporter fra Eurofins Rissa kommune

6 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Rissa kommune har som tidligere eier av gnr/bnr 57/146 (Nordmololeira), fått pålegg om å gjennomføre opprydding av forurenset grunn på denne eiendommen. Eiendommen ble solgt til Vikingbase AS høsten 2014, med klausul om at eiendommen skal være «ren» ved overtakelse. Pålegget omfatter i hovedsak opprydding av tidligere deponert blåsesand på området. Storparten av eiendommen var sjøbunn fram til år Det ble dette året lagt ut en steinfylling med leirkjerne (sjeté) ytterst før vannet ble pumpet ut. Så ble arealet fylt med m 3 med antatt rein leire fra utgraving/mudring av dokk på skipsverftet (forurensede masser fra dokk ble lagt i eget deponi). Arealet ble fylt opp til kote 2,5. Etter at området ble oppfylt med leire har skipsverftet i perioder tippet brukt blåsesand oppå leira i den sørlige og sørvestlige delen av eiendommen (trolig fram til ). Lenger nord og nordøst på eiendommen er det i deler av området lagt ut leire fra dyrket mark fra diverse utbygginger i Rissa sentrum oppå det første leirlaget. I tillegg er det i mindre områder fylt diverse masser av stein, betong og jord fra grøfterens. I Fylkesmannen sitt varsel om pålegg om undersøkelser og kartlegging av forurensning på eiendommen, datert fremgår det at Bergen Group skal gjennomføre undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering av miljøtilstanden på Nordmololeira. Rissa kommune fikk i samme varsel beskjed om å avklare forurensningssituasjonen på hele området (kontroll av de øvrige fyllmassene på arealet). Detaljerte undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan ble utført av i perioden 29. mai til 24. august 2015 [5]. Pålegget om opprydding på eiendommen basert på disse undersøkelsene og tiltaksplanen ble først stilet til Bergen Group, men bedriften meldte oppbud høsten Rissa kommune har derfor som tidligere eier av gnr/bnr 57/146 (Nordmololeira) fått pålegg om å gjennomføre opprydding av forurenset grunn på denne eiendommen [6]. Asplan Viak har i denne sammenheng vært engasjert av Rissa kommune for utføre: Detaljerte miljøteknisk undersøkelser, tiltaksvurdering og utarbeidelse av tiltaksplan [5]. Utarbeidelse av anbudsdokumenter, SHA-plan, mengdebeskrivelse og utlysning på DOFFIN, forhandlinger og utarbeidelse av kontrakt. Miljøkontroll/byggeledelse i tiltaksperioden, prøvetaking under og etter tiltak samt innmåling og sluttrapport. Rissa kommune

7 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Grunnlagsmateriale 1) Detaljkartlegging av forurenset grunn på land. Multiconsult AS, [1]. 2) Undersøkelse av forurenset masse (Kvithyll nord)., [2]. 3) Bergen Group Fosen AS varsel om pålegg om undersøkelser og detaljert kartlegging av forurensning på Nordmololeira Rissa kommune. Fylkesmannen i Sør Trøndelag, [3]. 4) Referat fra møte avholdt Fylkesmannen i Sør Trøndelag, [4]. 5) Miljøtekniske undersøkelser og tiltaksplan for Nordmololeira Rissa kommune., [5]. 6) Pålegg om opprydding i forurenset grunn på Nordmololeira gnr 57 bnr 31 Rissa kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, [6]. 1.3 Gjennomføring Detaljerte undersøkelser og utarbeidelse av tiltaksplan ble utført av i perioden 29. mai til 24. august 2015, se rapport av [5]. Anbudskonkurranse (DOFFIN) og valg av entreprenør ble utført i perioden juni-juli Ragn-Sells Miljøsanering AS fikk jobben med fjerning av blåsesand og forurenset jord, med leveranse av forurenset masse via lastebåt til NOAH på Langøya. Firmaet benyttet Hvitsand Entreprenør AS fra Brekstad som underentreprenør (graving og transport). Uttak av vannprøver ved anleggsstart ble utført av 16. august Arbeidet med å grave ut, sortere, mellomlagre og transportere blåsesand og forurenset jord fra området til mellomlager og til kai/lastebåt inne på verftet (naboeiendommen) pågikk i perioden 16. august til 12. september. Arbeidet er utført i samsvar med den utarbeidede tiltaksplanen. Ferdigbefaring ble avholdt 28. september Fordelt på 3 båter er det i løpet av perioden totalt levert 7637,75 tonn med forurensede masser til deponiet på Langøya. Benyttes det en egenvekt på 2 (blåsesand og leire) tilsvarer dette 3800 m 3. Arbeidet ble fulgt opp daglig av hydrogeolog/miljøgeolog fra, som var til stede på plassen 75 % av tiden, og ellers var tilgjengelig på telefon. Det ble fortløpende tatt bilder og ført logg. I perioden 19. august til 28. september er det tatt ut i alt 45 prøver av traubunn/ underliggende rene masser (hovedsakelig leire) etter fjerning av blåsesand og forurensede jordmasser. Rissa kommune

8 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 3 I tillegg er det tatt ut 13 prøver av dekkmasser i tilstandsklasse 1 til 3, som er lagt igjen i et eget lager/deponi inne på eiendommen. Dette i all hovedsak leirmasser, som er lagt på duk og dekket med duk og et lag med leire. Det er også tatt 4 prøver av dekkmasser som ble vurdert så usikre mht. forurensning at de ble mellomlagret inntil analyseresultatene tilsa at massene ble levert til Langøya. Uttak av vannprøver i anleggsfasen og etterpå er utført av 29. august og 28. september. Under og etter anleggsfasen har Asplan Viak utført detaljert innmåling av utgravde områder og prøvetakingspunkter. Rissa kommune

9 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 4 2 KORT BESKRIVELSE AV OMRÅDE OG PÅVIST FORURENSNING For en mer detaljert beskrivelse vises det til rapporten «Miljøtekniske undersøkelser og tiltaksplan for Nordmololeira Rissa kommune»,, Områdebeskrivelse Nordmololeira (nå Gnr/Bnr 57/146) er tomta rett nord for Kvithylla industriområde (skipsverftet). Rissa kommune solgte eiendommen til Viking Base AS høsten Arealet er regulert til industriområde. Etablering av steinfylling med leirkjerne (sjeté) og oppfylling med rein leire fra utgraving av dokk på skipsverftet ble utført i I østre del av området skråner terrenget fra ca. 22 moh ved veien og ned mot ca. 2,4 moh på den laveste del av oppfylt område i vest. Overvann fra skråningen i øst har siden området ble oppfylt blitt avskåret av en nordsørgående grøft på østsiden av det oppfylte området, og vannet har etter 2013 drenert til sjøen via kulverten gjennom veien i nord. Etter at området ble oppfylt med leire har skipsverftet i perioder tippet brukt blåsesand oppå leira langs grensa i den sørlige og sørvestlige delen av eiendommen (trolig fram til 2009). Lenger nord og nordøst på eiendommen er det i deler av området lagt ut leire fra dyrket mark fra diverse utbygginger i Rissa sentrum oppå det første leirlaget, se trinn-2 og 3 (2013, 2014 og 2015). Figur 1. Flybilde fra 2014 med informasjon om fyllmasser mm. Rissa kommune

10 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Forurensede områder og konsentrasjoner påvist i 2015 Den utførte innsamling og gjennomgang av eksisterende bakgrunnsmateriale i form av flybilder, fotografier, og eksisterende rapporter som grunnlag for de utførte detaljundersøkelser, medfører at eiendommen er meget godt kartlagt mht. til både deponering av brukt blåsesand og de øvrige fyllmassenes innhold av miljøgifter. De gravde sjaktene bekrefter konklusjonen etter de innledende undersøkelsene. «Etter at området ble oppfylt med leire i 2000 har skipsverftet i perioder tippet brukt blåsesand oppå leira langs grensa i sør og i den sørvestlige og sørøstlige delen av eiendommen.» Det er meget lite sannsynlig at det er tippet blåsesand i sjøen som deretter er overlagret med leire i Totalt er det utført sjakting med gravemaskin og skovlebor i 92 punkt. Det er utført analyser på jordprøver mht. til 8 metaller på 81 prøver, oljekomponenter, BTEX, PAH, PCB på 35 prøver, TBT på 3 prøver og TOC på 14 prøver. Figur 2. Flybilde med tilstandsklasser basert på de stoffene som innehar høyest tilstandsklasse i hvert punkt. Rissa kommune

11 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 6 Man har påvist og avgrenset 5 forskjellige områder (Område-1 til 5) hvor det er tippet brukt blåsesand på eiendommen. Område-6 er et tynt lag med spredning fra område-5. Avgrensningen er basert på all tilgjengelig informasjon fra området (flybilder, foto, visuelle observasjoner, tidligere undersøkelser og data fra sjakter og prøvetaking/analyser utført i juni 2015). Innhold av tungmetaller og Benzen i tilstandsklasse 4 og 5 er påvist i prøver av blåsesand innenfor område-1, 2 og 5. I område-2 er det Benzen som gir tilstandsklasse-5 i sjakt-19 (stor haug med blåsesand og metallskrap). De 2 andre punktene merket M (figur 2), er prøver av blåsesand tatt av Multiconsult i Innhold av sink i disse prøvene tilsvarer nedre del av tilstandsklasse 5 ( mg/kg). Punktene er omtrentlig plassert, da man ikke finner koordinater. I område-5 er det innhold av 1200 mg/kg med bly i sjakt 54 som tilsvarer tilstandsklasse-5 Prøver som tilsvarer tilstandklasse-4 innenfor område-1, 2 og 5 er blåsesand med innhold av arsen, bly, kobber og sink tilsvarende tilstandsklasse-4. I område-3, 4 og 6 er det påvist innehold av metaller tilsvarende tilstandsklasse-3 i blåsesanda, men dette anses som en tilfeldighet, da det kun er tatt 1 prøve pr. område fra disse forekomstene. Dekkmasser i område-2 tilsvarer tilstandsklasse-1, 2 og 3. 4 stk. prøver av blåsesanda har innhold av metaller og Benzen tilsvarende tilstandsklasse-5, som ikke kan aksepteres, selv om arealet reguleres til industri. I flere av de påviste områdene med blåsesand ligger blåsesanda uten overdekning og er dermed eksponert for vær og vind. Innhold av metaller og Benzen i tilstandsklasse-5 og metaller i tilstandsklasse-4 kombinert med fare for fremtidig spredning tilsier at blåsesanda må fjernes. Om man fjerner blåsesanda, så vil det kun være 1 punkt (sjakt 74) som har innhold av olje tilsvarende tilstandsklasse-3, se figur 2. Alle øvrige punkt har tilstandsklasse-2 eller 1. Fyllmassene fra trinn-1, 2 og 3 på området forøvrig kan ut fra både den innledende kartleggingen og analyseresultatene friskmeldes. Både leirmassene fra utgraving av dokk (2000), leirmassene fra sentrum ( ) og fyllmasser langs grensen i sør utenfor områder med blåsesand karakteriseres som reine. Kun 1 av 22 prøver tilsvarer tilstandsklasse-3 (olje i sjakt-74). Rissa kommune

12 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Miljømål og tiltaksgrense for eiendommen. Eiendommen skal reguleres til industriformål. For denne arealbruken gjelder følgende for toppjord (<1m): Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. 4 stk. prøver av blåsesanda har innhold av metaller og Benzen tilsvarende tilstandsklasse-5, som ikke kan aksepteres, selv om arealet reguleres til industri. 14 prøver av blåsesanda har innhold av arsen, bly, kobber og sink tilsvarende tilstandsklasse-4.tilstandsklasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Det er umulig å skille blåsesand i klasse-4 og 5 uten enormt med prøver. I flere av de påviste områdene med blåsesand ligger blåsesanda uten overdekning og er dermed eksponert for vær og vind. Selv om det ikke ble påvist spredning av betydning ved skovlinger og prøvetaking utenfor områdene med blåsesand, så vil spesielt kraftige nedbørsituasjoner kunne spre blåsesand i området. Man ser allerede at de mindre haugene i område-1, 3 og 4 har seget utover et større areal enn da massene ble tippet. Område-6 er spredning fra område-5. I tillegg vil senere massehåndtering og byggeaktivitet i området utgjøre en periode hvor disse massene kan spres utover i området. Det er dermed fare for spredning slik at blåsesanda havner i sjøen. Blåsesanda er i all hovedsak deponert på tette leirmasser, og det er kun observert vannsig av betydning under 2,8 meter leire i en sjakt i området. Det er dermed liten fare for forurensning av grunnvann og transport med grunnvann mot sjøen. Innhold av metaller og Benzen i tilstandsklasse-5 og metaller i tilstandsklasse-4 kombinert med fare for fremtidig spredning tilsier uansett at blåsesanda må fjernes. Dette er i tråd med pålegget fra i Sør-Trøndelag av , hvor det fremgår at: «Det er viktig at masser med høy forurensningsgrad (tilstandsklasse 4 og høyere) fjernes fra området. I tillegg skal blåsesand som ligger opp i dagen eller som er/blir lett tilgjengelig også fjernes, selv ved lav forurensningsgrad (tilstandsklasse 2-3). Vurderinger rundt hvilke masser ut over dette som skal fjernes vil være opp til ansvarlig miljøgeolog for prosjektet. Masser i tilstandsklasse 1-3 aksepteres gjenbrukt inne på eiendommen dersom de er egnet til formålet. Hvis ikke skal også de leveres til godkjent mottak.» Målet for tiltakene er derfor at: All deponert blåsesand skal så godt som det er mulig fjernes fra eiendommen. Øvrige masser i tilstandsklasse 1-3 aksepteres gjenbrukt inne på eiendommen dersom de er egnet til formålet. Rissa kommune

13 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 8 3 OPPSUMMERING AV TILTAKSPLANEN 3.1 Områder med blåsesand, adkomst og areal for mellomlagring Figur 3. Flybilde med område-1 til 6, transportvei og areal for mellomlagring av masser. Deponert blåsesand skal fjernes fra område-1 til og med 6 på Nordmololeira. All blåsesand, og øvrige jordmasser i tilstandsklasse 4 og 5 må leveres til eksternt godkjent mottak med konsesjon for behandling/deponering av slike masser. Adkomst og transportvei under tiltaket er foreslått på eksisterende vei rett vest og sør for områdene med blåsesand. Dette for å redusere transport ute på leir-flata, spesielt i nedbørsperioder. På figur-3 er det vist et område for lokal disponering av dekkmasser av stor stein, grus og leire fra område-2 og ev. noe leire fra område 5. Dette er masser med innhold av metaller tilsvarende tilstands-klasse-1, 2 og 3. Hvilket område som velges avgjøres i samråd med ny grunneier. Det kan i denne sammenheng bli aktuelt å etablere meter med anleggsvei ute på leir-flata. Dekkmassene som disponeres lokalt legges på masseseparasjonssperre/geoduk, og sortes slik at stein og øvrige løsmasser legges adskilt. Stor stein kan alternativt disponeres på mer egnede områder på eiendommen. Det tas prøver av disse løsmassene før de dekkes til med geoduk og 0,5 meter med leire. Blåsesand og øvrig forurenset jord lesses primært direkte på lastebil og kjøres til båt inne på verftet. Eventuell mellomlagring utføres på verftets eiendom sør for veien, se figur 3. Det lages i dette området i tillegg en adskilt mellomlagringsplass for usikre masser som prøvetas/analyseres for å bestemme tilstandsklasse og sluttdisponering. Rissa kommune

14 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Total mengde blåsesand Total mengde blåsesand anslås til 1450 m 3. Dette er et minimumsanslag, fordi tildekking med leire, grus og stor stein i område-2 uten bruk av masseseparasjonssperre medfører at sorteringsjobben blir meget vanskelig. Tildekkingsmassene er dels blandet inn i blåsesanda, noe som medfører at volumet øker. Dette er delvis tilfelle i område 5 også. Regner man en egenvekt på 2 tilsvarer 1450 m tonn. Dette tilsvarer minst 100 trailerlass. Transport med lekter vil derfor være et gunstig alternativ, spesielt med tanke på å unngå mellomlagring og unødvendig håndtering. 3.3 Oppfølging og styring av gravearbeider Miljøgeolog må i all hovedsak være til stede under gravearbeidene. 3.4 Oppgraving Ved oppgraving av forurensede masser må gravingen utføres sjikt- og seksjonsvis, på bakgrunn av de utførte undersøkelser (sjakter som er merket med peler), visuelle observasjoner og miljøgeologens anvisning. Alt arbeid med graving og håndtering av forurensede masser skal utføres på en slik måte at spredning av forurensning ikke forekommer, og i henhold til entreprenørens HMS-plan. Overskuddsvann (nedbør) som har vært i kontakt med forurenset masse skal så langt det er mulig samles opp i avskjærende grøft slik at det ikke spres forurensning ukontrollert ut av området eller til resipienten. Entreprenør skal daglig dokumentere utførte arbeider, (graving, sortering, transport og sluttdisponering). 3.5 Mellomlagring og transport Dekkmasser fra område-2 og ev. område-5 i tilstandsklasse-1, 2 og 3 disponeres på angitt område på eiendommen, se figur 3. Massene legges på masseseparasjons-sperre/geoduk, og sortes slik at stein og øvrige løsmasser legges adskilt. Stor stein kan eventuelt disponeres på mer egnede områder på eiendommen. Det tas prøver av disse løsmassene før de dekkes til med geoduk og 0,5 meter med leire. Blåsesand og øvrige masser i tilstandsklasse-4 og 5 skal kun mellomlagres på tett underlag (membran eller kraftig presenning) og overdekkes med plast eller presenning. Lagring utføres kun på angitt område, se figur 3. Masser som lagres på lekter dekkes til med plast eller presenning. Usikre masser man mistenker å tilhøre klasse-4 eller-5 mellomlagres separat (blandes ikke med blåsesand) på tett underlag (membran eller kraftig presenning) og overdekkes med plast eller presenning inntil analyser avklarer forurensningsgraden. Dekkmasser og blåsesand kan også være iblandet avfall som må sorteres fra (treverk, plastikk, jernskrot). Annet avfall sorteres og legges i egne containere. Rissa kommune

15 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 10 Ved transport av forurenset masse skal det påses at det ikke forekommer søl eller annen uheldig påvirkning av omgivelsene (støv). Støvutvikling motvirkes gjennom tildekking av mellomlagrede masser. Dette gjelder også spredning av blåsesand via bildekk eller belter på gravemaskin under gravearbeider og transport. 3.6 Disponering av masser Masser i tilstandsklasse-1, 2 og 3 kan gjenbrukes på eiendommen, se figur 3. Massene legges på geoduk og tildekkes med geoduk og 0,5 meter leire etter at man har tatt prøver av massene. Stor stein kan eventuelt disponeres på mer egnede områder på eiendommen. Blåsesand og masser i tilstandsklasse 4 og 5 leveres til eksternt godkjent mottak med konsesjon for slike masser. Alle sluttdisponeringsløsninger må dokumenteres. Dokumentasjon av interne løsninger baseres på oppmåling/profilering, mens eksterne leveranser dokumenteres med veiesedler og kvitteringer fra mottaksanlegg. Annet avfall utsortert fra dekkmasser og blåsesand (treverk, plastikk, jernskrot) leveres til godkjent mottak. 3.7 Sikkerhet og beredskap Området skal avsperres så lenge det pågår utgraving eller mellomlagring av forurensede masser. Brannvesenet varsles ved uforutsette utslipp av flytende forurensning eller fare for dette (tlf. 110). De påviste forurensninger representerer ingen risiko for akutt helseskade under arbeidene. Det forutsettes bruk av verneutstyr i form av støvmaske (ved tørre masser), hansker og støvler. 3.8 Rapportering Etter at arbeidet er ferdigstilt skal det utarbeides en sluttrapport med dokumentasjon av gjennomføringen. Rapporten skal inneholde en oversikt over mengder som er gravd opp/håndtert, disponeringsløsninger og analyseresultater. Sluttrapporten utarbeides av tiltakshavers representant (miljøgeolog) og oversendes fylkesmannen senest 3 måneder etter at arbeidet er avsluttet. Rissa kommune

16 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 11 4 RESULTATER GJENNOMFØRING I FORHOLD TIL TILTAKSPLAN OG MILJØMÅL 4.1 Gjennomføring i forhold til tiltaksplan Tiltakene ble i all hovedsak gjennomført slik man hadde planlagt i tiltaksplanen, men med en del forbedringer. Transportvei ble som planlagt eksisterende vei rett vest og sør for områdene med blåsesand. For å enklere ta hånd om eventuelt søl under transport ble veien dekket med et lag på 4-5 cm med 0-30 subus, som ble skrapet av og tatt med til deponiet etter at jobben var ferdig. Det ble i tillegg etablert en anleggsvei av utsortert stein rett vest for område-2, se stiplet linje på figur 4. Dette gjorde adkomsten til område-2 og til lager/deponi for utsorterte dekkmasser i klasse 1-3 mulig uten å kjøre på den bløte leira eller gjennom området med blåsesand. Det ble som planlagt etablert et mellomlager for masser som skulle til Langøya (A) og et mindre mellomlager (B) for usikre masser hvor man kunne avvente prøveresultater. Mellomlagrene ble etablert med bunn og voller av subus, som ble dekket med fiberduk, se figur 5. Deponerte masser ble dekket med presenning for å unngå spredning ved vind eller nedbør, se figur 6. Det ble montert et stort sorteringsanlegg (Keestrack) i sørlige del av område-2. Anlegget ble med hensikt plassert i et område som var kraftig forurenset av blåsesand fra før. Dette for å unngå å forurense rene områder. Anlegget sorterte ut stor stein, mindre stein og finstoff (blåsesand og forurensede jordmasser) i tre separate hauger. De største steinene ble sortert ut med gravemaskin. I tillegg inneholdt anlegget et magnetband som sorterte ut metallskrot, se figur 7 og 8. Figur 4. Utgravde områder, gjenværende stein og dekkmasser, mellomlager A og B, sorteringsanlegg m.m. Rissa kommune

17 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 12 Figur 5. Etablering av mellomlager-a med bunn og voller av subus som igjen dekkes av fiberduk. Figur 6. Mellomlager-A. Tildekking av blåsesand og forurenset jord ved mellomlagring før transport til Langøya. Rissa kommune

18 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 13 Figur 7. Avskrapning av dekkmasser (område-2) og utsortering av stein og blåsesand/forurenset jord. Figur 8. Utsortering av jern og øvrig skrot med sorteringsanlegg (øverst) og med gravemaskin (nederst). Rissa kommune

19 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 14 Til sammen ble det utsortert og levert 12 tonn med blandede metaller og 1,4 tonn med blandet næringsavfall, se figur 8. Kvittering for levert metall og avfall sees i vedlegg 2. Den minste steinfraksjonen ble ved behov etter-renset ved hjelp av et sorteringsverk/rist drevet av hjullaster for å fjerne et tynt lag med leire og blåsesand. Dette viste seg å fungere utmerket. Finstoffet ble siktet rett over i mellomlageret, se figur 9. Figur 9. Etter-rensning av den minste steinfraksjonen ved hjelp av rist. Finstoffet rett i mellomlageret. Omtrent 1000 tonn stor stein og 400 tonn mindre stein er sortert ut og lagt på duk på den reine leira rett vest for område-2, se figur 10. Figur 10. Bilder og kart som viser gjenlagte rene steinmasser og dekkmasser i tilstandsklasse 1-3. Rissa kommune

20 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 15 Utgraving av blåsesand fra område-1, 3, 4, 5 og 6 ble utført uten at dekkmasser ble sortert unna (område-4, 5 og 6 ble i tiltaksfasen slått sammen til ett sammenhengende område). Dette fordi topplaget her var så tynt at dette ikke var formålstjenlig. I område-1 og 3 var det ikke noe topplag. Blåsesand og forurenset jord fra disse områdene ble kjørt rett på mellomlager og deretter til båt/langøya. I område-2 var laget med dekkmasser så mektig at man gravde forsiktig/seksjonsvis og sorterte ut det man vurderte som reine stein, grus og leirmasser som lå over blåsesanda, se figur 7 (øverst til venstre) og 11. I figur 11 ser man hvordan man fjernet så mye av topplaget som man fant forsvarlig (uten å blande) før utgraving av selve blåsesandlaget startet. I partier hvor blåsesanda var blandet med stein og grov grus ble massene kjørt gjennom sorteringsanlegget. Omtrent 1000 tonn med utsorterte dekkmasser i tilstandsklasse 1-3 fra område-2 er lagt i et eget lager, se figur 10. Et lag med 0,7 meter dekkmasser (hovedsakelig leire) er her lagt på fiberduk, og deretter dekket med fiberduk og et lag med leire til slutt. Leirlaget er ikke mer enn 0,2 meter tykt, fordi man ikke hadde tilgang på nok egnet leire (leira i nærområdet var for tørr). Overflaten på lageret ligger etter tildekking på kote 3-3,1. Området skal uansett fylles opp ytterligere 0,5 meter (til kote 3,5) ved videre utvikling av arealet. Figur 11. Bilde som viser utgraving av blåsesand i område-2. Topplaget er fjernet i venstre del. Rissa kommune

21 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 16 I tiltaksplanen ble total mengde blåsesand anslått til 2900 tonn. Dette var et minimumsanslag, fordi tildekking med leire, grus, stor stein og skrot (spesielt i område-2) uten bruk av masseseparasjonssperre medførte at man forventet at sorteringsjobben ville bli krevende. Tildekkingsmassene var dels blandet inn i blåsesanda, noe som medfører at volumet øker. Total mengde levert blåsesand og forurenset jord ble 2,5 ganger større, 7637 tonn (se vedlegg 1, kvittering fra Langøya). Dette skyldes blant annet faktorene nevnt ovenfor. I tillegg var tykkelsen av blåsesandlaget vesentlig større enn forventet i område 2 og dels område 5. I område 2 antok man en midlere tykkelse på 0,7 meter, men denne viste seg å være opp til 1,8 meter i sentrale deler av deponiet, se figur 11 og 12. Under undersøkelsene i 2015 gravde man i liten grad i gjennom de forurensede massene, dette for å unngå å blande blåsesand inn i antatt rene dekkmasser og for å unngå å spre forurensning under selve undersøkelsen. I nordre del av område-2 ble det trauet ut ned til kote-2,1 til 2,2, det vil si 0,3 meter lavere enn den opprinnelige flaten fra 2000 (kote 2,5). I søndre del til kote 2,3 til 2,4. Figur 12. Utgraving av blåsesand i område-2. Etter å ha gravd vekk 0,7 til 0,9 meter med blåsesand og forurenset jord i område-4 og 5, ble det påvist en 2,1 meter dyp sjakt på ca. 95 m 2 i leira, se figur 13. Sjakten var fylt med blåsesand og skrot. Bare dette «hullet» medførte 400 tonn ekstra. I område-5 ble det trauet ut ned til kote-1,9 til 2,4, det vil si 0,1 til 0,6 meter lavere enn den opprinnelige flaten fra 2000 (kote 2,5). I tillegg var man særdeles nøye med å få med all blåsesand, slik at mengden leire som ble med ved fin-rensk ble stor (i partier var blåsesanda trykket ned i leira). Arealene (m 2 ) som ble gravd ut avviker i realiteten lite i forhold til det som ble anslått etter undersøkelsene i 2015, se sorte og rosa arealer på figur 4 side 11. Utgravde arealer utgjør 3703 m 2, mens anslåtte arealer (2015) var 3412 m 2. Differansen blir 291 m 2. Rissa kommune

22 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 17 Figur 13. Utgraving av blåsesand i område-4, 5 og 6. Figur 14. Område-1 ferdig ryddet. Rissa kommune

23 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 18 Figur 15. Område-2 ferdig ryddet. Figur 16. Område-5 og 6 ferdig ryddet. Rissa kommune

24 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Håndtering av nedbørsvann Utgraving av blåsesand og forurensede jordmasser i område-1, 3, 4, 5 og 6 ble utført uten at det var nedbør. I område-2 rakk man å traue ut/fjerne blåsesanda i den nordlige delen av deponiet før nedbøren kom. Det ble som nevnt trauet ut dypest i dette området, ned til kote-2,1 til 2,2, det vil si 0,3 meter lavere enn den opprinnelige flaten fra 2000 (kote 2,5). Dette medførte at vannet ble stående i leirtrauet i nord, og steg ettersom nedbøren fortsatte, se figur 17. For å unngå at vannet kom i kontakt med gjenværende blåsesand i søndre del av deponiet, ble det gravd ut et dypere søkk i leira (i venstre bildekant figur 17) og satt ned en pumpe som pumpet mot en 3-kamret slamavskiller (container). I tillegg ble det lagt opp en leirvoll som hindret at vann drenerte mot bekken i øst, se figur 18. Figur 17. Vann i nordre del av trauet i område-2 den 31. august Figur 18. Leir-voll og som hindret avrenning mot bekken øst for deponiet. Rissa kommune

25 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 20 Det oppsto ikke avrenning mot bekken i løpet av nedbørsperioden. Slamavskilleren ble satt på de utsorterte steinmassene vest for deponiet, slik at vannet rant via steinmassene og ut på leirflaten. Tiltaket ble vellykket fordi vannet sto i leirtrauet og i svært liten grad kom i kontakt med blåsesand. I tillegg er blåsesanda så tung at eventuell blåsesand som kom ned i avskilleren ville sedimentere. Man kontrollerte flere ganger ved å la vannet renne via en bøtte, men så aldri noe blåsesand, kun et noe leirblakket vann. En liten mengde slam fra containeren ble uansett lagt på mellomlageret og sendt til Langøya etter at pumpinga ble avsluttet etter 3 dager. Figur kamret slamavskiller brukt for å rense vann fra nordre del av trauet i område-2. Rissa kommune

26 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Tilstandsklasser i gjenværende jord etter utførte tiltak. Man kan ut fra det utførte gravearbeidet og de foreliggende analyseresultatene fra prøver tatt av igjen liggende jordmasser (leire) med relativt stor sikkerhet si at all deponert blåsesand inne på Vikingbase sin eiendom (57/146) er fjernet og levert til deponiet på Langøya. Utover 3 prøver tatt i lageret av dekkmasser med innhold av kobber i nedre del av tilstandsklasse III (R-8, R-10 og R-12), er det kun en prøve innenfor denne eiendommen i tilstandsklasse III. Dette er prøve 2-19B, tatt av grusmasser utenfor det som utgjorde selve blåsesand-deponiet helt i sør i område 2, se figur 20. Innholdet av kobber (440 mg/kg) og sink (590 mg/kg) i denne prøven tilsvarer klasse-iii. Grensen mellom II og III ligger på 200 mg/kg for kobber og 500 mg for sink. Alle prøver tatt der hvor blåsesanda er fjernet tilsvarer tilstandsklasse I og 2, se figur 20 og tabell 2 side 23. De fleste tilsvarer tilstandsklasse-1. I arealet/lageret hvor man har lagt dekkmasser i tilstandsklasse I, II og III er 3 av 13 prøver i klasse III, se figur 20 og tabell-3 side 24. Dette er innhold av kobber i nedre del av tilstandsklasse III ( mg/kg). Ellers er 2 av 13 prøver i tilstandsklasse I og 8 av 13 i tilstandsklasse-ii. På Gnr/Bnr 57/31 som eies av Rissa kommune er det også påvist 2 prøver med innhold av kobber tilsvarende nedre del av tilstandklasse-3. Dette er prøve 2-18 og 2-21, som inneholder hhv. 400 og 280 mg/kg kobber. Resultatene er også present i tabeller de neste sider. Figur 20. Utgravde områder og tilstandsklasser i gjenværende jord etter ferdig opprydding 12. september Rissa kommune

27 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune Tabeller med analyseresultater - jordprøver Samtlige prøver er analysert mht. 8 metaller. I tillegg er prøve R-3 og R-10 fra lageret med dekkmasser analysert mht. oljekomponenter, BTEX, PAH og PCB. Dette gjelder også 4 prøver tatt fra mellomlager B (prøve B1 til B4). Mellomlagrede masser fra mellomlager-b ble med bakgrunn i resultatene sendt til deponiet på Langøya, se tabell 6, 7 og 8. Figur 21. Utgravde områder og prøvetakingspunkt for jordprøver etter ferdig opprydding 12. september. I de neste sider er analyseresultatene sammenholdt med tilstandsklassene i tabell 1 (TA 2553/2009) ved at man har benyttet fargekodene for de ulike klasser som bakgrunn for verdiene i resultattabellene. Tabell 1. Tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjoner er angitt i mg/kg TS (TA-2553/2009). Rissa kommune

28 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 23 Tabell 2. Tungmetaller i gjenværende jord etter fjerning av blåsesand og forurenset jord (omr 1-6). Dybde Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Prøve i.d. (m) mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS OMR1-P1 0-0,15 2,5 4,7 0, , OMR1-P2 0-0,15 3,2 5,7 0, , OMR1-P3 0-0,15 4,1 8,6 0, , OMR1-P4 0-0,15 3,4 6,9 0, , OMR2-P1 0-0,15 3 5,2 0, , OMR2- P2 0-0,15 3,4 5,6 0, , OMR2-P3 0-0,15 3,4 5,7 0, , OMR2-P4 0-0,15 3,8 5,5 0, , OMR2-P5 0-0,15 2,6 4,8 0, , OMR2-P6 0-0,15 3,9 5 0, , OMR2-P7 0-0,15 3,8 5,8 0, , OMR2-P8 0-0,15 3,5 5,3 0, , OMR2-P9 0-0,15 3,6 5,8 0, , OMR2-P10 0-0,15 3 5,4 0, , OMR2-P11 0-0,15 3,3 5,7 0, , OMR2-P12 0-0,15 3 6,7 0, , OMR2-P13 0-0,15 3 5,4 0, , OMR2-P14 0-0,15 3 4,5 0, , OMR2-P15 0-0,15 4,9 10 0, ,009 5,8 180 OMR2-P16 0-0,15 4,9 14 0, ,005 7,9 280 OMR2-P17 0-0,15 3,6 5,4 0, , OMR2-P18B 0-0,15 2,2 18 0, , OMR2- P19B 0-0, , , OMR2-P20B 0-0,15 5,8 12 0, , OMR2-P21B 0-0, , , OMR2-E 0-0,3 3,8 4,9 0, , OMR2 Sjakt-A ,6 0, , OMR2Sjakt-B 0-1 3,5 5,3 0, , OMR2 Sjakt-C 0-1 3,5 5,7 0, , OMR2 Sjakt-D 0,3-1,3 4,5 6,1 0, , OMR3-P1 0-0,15 2,3 4,8 0, , OMR3, P2 0-0,15 2,8 4,6 0, , OMR4-P1 0-0,15 3,6 7,2 0, , OMR4-P2 0-0,15 4,5 6,1 0, , OMR5-P1 0-0,15 3,7 7,1 0, , OMR5-P2 0-0,15 3,8 4,5 0, , OMR5-P3 0-0,15 4,2 5,5 0, , OMR5-P4 0-0,15 6,2 17 0, , OMR5-P5 0-0,15 4,5 10 0, , OMR5-P6 0-0,15 4 6,4 0, , OMR5-P7 0-0,15 3,6 6,9 0, , OMR5-P8 0-0,15 3,4 5,6 0, , OMR5-P9 0-0,15 4,3 7,4 0, , OMR5- P10 0-0,15 3,2 4,7 0, , OMR6-P1 0-0,15 3,7 6,4 0, , Rissa kommune

29 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 24 Tabell 3. Innhold av tungmetaller i prøver tatt fra lager av dekkmasser (før tildekking med duk og leire). Dybde Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Prøve i.d. (m) mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS R-1 0-0,6 5,3 21 0, , R-2 0-0,5 4,6 10 0, , R-3 0-0,5 8,3 46 0, , R-4 0-0,5 5,8 25 0, , R-5 0-0,5 4,6 12 0, , R-6 0-0,6 7,7 29 0, , R-7 0-0,5 8,3 33 0, , R-8 0-0,5 7,7 31 0, , R-9 0-0,5 3,4 8,4 0, , R ,5 8,5 37 0, , R ,6 5,3 22 0, , R , , , R ,6 3,6 36 0, , Tabell 4. Alifatiske hydrokarboner i prøver tatt fra lager av dekkmasser (før tildekking med duk og leire). Normverdi 10,00 50, Prøve Dybde Olje(C8-C10) Olje(C10-C12) Olje(C12-C35) Id. (m) mg/kg mg/kg mg/kg R-3 0-0,5 <5,0 <5 52 R ,5 <5,0 <5 39 Tabell 5. PCB, PAH og BTEX i prøver tatt fra lager av dekkmasser (før tildekking med duk og leire). Normverdi 0,01 2 0,1 0,01 Prøve Dybde ΣPCB7 ΣPAH16 Benzo(a)pyren Benzen (BTEX) Id. (m) mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg R-3 0-0,5 ND 0,54 0,063 < 0,010 R ,5 ND 0,89 0,082 < 0,010 Tabell 6. Innhold av tungmetaller i blandprøver prøver tatt fra mellomlager-b (er sendt til Langøya). Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Prøve As Pb Cd Cu Cr (tot) Hg Ni Zn Id. mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Dep-B , , Dep-B , , Dep-B , , Dep-B , , Tabell 7.Alifatiske hydrokarboner i blandprøver prøver tatt fra mellomlager-b (er sendt til Langøya). Normverdi 10,00 50, Prøve Olje(C8-C10) Olje(C10-C12) Olje(C12-C35) Id. mg/kg mg/kg mg/kg Dep-B1 <5,0 <5,0 160 Dep-B2 <5,0 <5,0 190 Dep-B3 <5,0 <5,0 235,5 Dep-B4 <5,0 <5,0 150 Tabell 8. PCB, PAH og BTEX i blandprøver prøver tatt fra mellomlager-b (er sendt til Langøya). Normverdi 0,01 2 0,1 0,01 Prøve ΣPCB7 ΣPAH16 Benzo(a)pyren Benzen (BTEX) Id. mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Dep-B1 ND 3,2 0,36 < 0,010 Dep-B2 ND 4,2 0,46 < 0,010 Dep-B3 ND 6,3 0,6 < 0,010 Dep-B4 ND 7,9 0,78 < 0,010 Rissa kommune

30 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 25 5 ANALYSERESULTATER VANNPRØVER Det er tatt vannprøver fra tre prøvetakingspunker i forbindelse med tiltaket, se plassering på kartet i figur Analyseresultatene er sammenstilt med gjeldende grenseverdier og tilstandsklassene i kapittel 2.1 i Miljødirektoratets Veileder M (se tabell 99 og tabell 1010). Tabell 9 Klassifiseringssystem for ferskvann. Hentet fra Veileder M Tabell 10 Tilstandsklasser for metaller i ferskvann (µg/l). Hentet fra kapittel 2.1 i Veileder M Rissa kommune

31 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 26 Figur 22 Prøvetakingspunkter for vannprøver. Resultater fra vannprøver tatt før, under og etter tiltaket er presentert i tabellene nederst i avsnittet. I tilfeller der deteksjonsverdien ved laboratoriet er høyere enn grenseverdien for klasse I, faller prøven innunder klasse II. Likeledes er det slik at der det er lik grenseverdi for flere klassegrenser, så er det den høyeste klassegrensen som blir gjeldende. Prøvetakingspunktet «Bekk» ligger oppstrøms tiltaksområdet og er ikke påvirket av arbeidet som er gjort. Dette prøvetakingspunktet representerer dermed bakgrunns tilstanden i bekken. Ideelt sett burde det blitt tatt vannprøver fra dette punktet både før, underveis og etter tiltaket, men det er kun tatt prøve herfra etter at tiltaket var avsluttet. Resultatene er oppsummert i den nederste tabellen (tabell 1313). Det høye innholdet av krom gjør at denne prøven totalt sett er i tilstandsklasse IV. Øvrige parametere er i tilstandsklasse II og III. Kulpen er det eneste punktet hvor det er tatt vannprøver i alle de tre fasene (før, underveis og etter tiltak). Grunnet høyt krominnhold er alle prøvene totalt sett i tilstandsklasse IV. Sammenlignet med analyseresultatene for «Bekk» så er prøvene fra kulpen omtrent like forurenset, så det høye metallinnholdet skyldes i hovedsak at bekken har høye bakgrunnsverdier. Prøven tatt underveis i arbeidet har noe høyere metallinnhold enn prøvene tatt før og etter tiltaket, så tiltaket kan ha hatt en liten negativ påvirkning underveis, men dette er forbedret for den siste prøven fra kulpen. Ved den siste prøvetakingsrunden var det sterk flo, og sjøvann sto innover i kulverten. Det var dermed ikke mulig å få tatt en representativ vannprøve fra kulverten etter tiltaket. Metallinnholdet øker noe i perioden fra før tiltaket og underveis i arbeidet, men det antas at dette går ned i ettertid slik som det gjorde i kulpen. Metallinnholdet i kulverten er ellers tilnærmet likt «Bekk» og «Kulp», og de høye nivåene tilskrives de høye bakgrunnsverdiene, og ikke selve tiltaksarbeidet. Rissa kommune

32 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 27 Tabell 11 Analyseresultater fra kulp og kulvert før oppstart av tiltaket (dato for prøvetaking ). Arsen (As) µg/l Bly (Pb) µg/l Kadmium (Cd) µg/l Kobber (Cu) µg/l Krom (Cr) µg/l Kvikksølv (Hg) µg/l Nikkel (Ni) µg/l Sink (Zn) µg/l Kulp 1 0,11 < 0,0040 4,4 0,88 <0,002 2,1 1 Kulvert 1,2 0,11 0,0054 4,5 0,63 <0,002 2,4 1,2 Tabell 12 Analyseresultater fra kulp og kulvert underveis i tiltaksarbeidet (dato for prøvetaking ). Arsen (As) µg/l Bly (Pb) µg/l Kadmium (Cd) µg/l Kobber (Cu) µg/l Krom (Cr) µg/l Kvikksølv (Hg) µg/l Nikkel (Ni) µg/l Sink (Zn) µg/l Kulp 1 0,21 0, ,4 0,002 3,2 3,1 Kulvert 1,1 0,19 0,0081 9,3 1,3 0,002 3,2 2,6 Tabell 13 Analyseresultater fra bekk og kulp etter at tiltaket var ferdig (dato for prøvetaking ). Arsen (As) µg/l Bly (Pb) µg/l Kadmium (Cd) µg/l Kobber (Cu) µg/l Krom (Cr) µg/l Kvikksølv (Hg) µg/l Nikkel (Ni) µg/l Sink (Zn) µg/l Bekk 0,88 0,27 0,026 6,8 1,5 <0,002 4,9 3,3 Kulp 1,6 0,22 < 0,0040 1,2 0,69 <0,002 2,6 1,6 Rissa kommune

33 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 28 6 SIKRING AV GJENVÆRENDE BLÅSESAND PÅ GNR/BNR 56/300 Under utgraving av blåsesand i søndre del av område-2, ble man klar over at laget med blåsesand forsetter inn på Gnr/Bnr 56/300 som eies av Fosen Mek Holding AS, se figur 23. Rett sør for område 2 måtte man sikre blåsesandlaget med geoduk og sprengstein for å hindre spredning til området som er ryddet, se figur 23 og 24. I tillegg ble det observert blåsesand i dagen lenger vest, se røde stjerner på kartet i figur 23. Dette ble oppdaget da man skrapet av det tilkjørte subuslaget som ble etablert for at eventuelt søl under transport skulle kunne samles opp. Dette betyr at det må utføres opprydding på denne eiendommen også, for å hindre at områdene som er ryddet forurenses igjen, spesielt ved gravearbeider etc. Figur 23. Kart og bilder som viser gjenværende blåsesand på Gnr/Bnr 56/300. Rissa kommune

34 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 29 Figur 24. Sikring av blåsesand med geoduk og sprengstein mot verftets eiendom. Rissa kommune

35 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 30 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I tiltaksfasen er både utarbeidet tiltaksplan og miljøkrav i anbudsbeskrivelsen fulgt så godt som det er praktisk mulig. Arbeidet ble fulgt opp daglig av hydrogeolog/miljøgeolog fra, som var til stede på plassen 75 % av tiden, og ellers var tilgjengelig på telefon. Det ble fortløpende tatt bilder og ført logg. For å enklere ta hånd om eventuelt søl under transport ble transportveier i anleggsfasen dekket med et lag på 4-5 cm med 0-30 subus, som ble skrapet av og tatt med til deponiet etter at jobben var ferdig. Dette fungerte meget bra. Det ble ikke observert spredning av betydning som følge av transporten på området. Etter avskrapning ble det lagt ut et nytt lag med subus. Mellomlagrene ble etablert med bunn og voller av subus, som ble dekket med fiberduk, og deponerte masser ble dekket med presenning for å unngå spredning ved vind eller nedbør. Heller ikke mellomlagringen medførte spredning av betydning. Utgraving av blåsesand og forurensede jordmasser i område-1, 3, 4, 5 og 6 ble utført uten at det var nedbør. Dette var spesielt gunstig i område-4 5 og 6 som ligger like ved sjøen. I område-2 rakk man å traue ut/fjerne blåsesanda i den nordlige delen av deponiet før nedbøren kom. Dette var heldig, fordi nedbørsvannet da ble stående i leirtrauet i nordenden av området, og vannet ble pumpet mot en 3-kamret slamavskiller (container) plassert på de utsorterte steinmassene vest for deponiet, slik at vannet rant via steinmassene og ut på leirflaten. Tiltaket ble vellykket fordi vannet sto i leirtrauet og i svært liten grad kom i kontakt med blåsesand. I tillegg er blåsesanda så tung at eventuell blåsesand som kom ned i avskilleren ville sedimentere. Man kontrollerte flere ganger ved å la vannet renne via en hvit bøtte, men så aldri noe blåsesand, kun et noe leirblakket vann. Det ble i tillegg lagt opp en leirvoll som hindret at vann drenerte mot bekken i øst, se figur 18. Det oppsto ikke avrenning mot bekken i løpet av nedbørsperioden. Sortering av masser i område-2 var en stor utfordring, noe som illustreres ved bildet under. Figur 25. Bilde fra vestre del av område-2 før tiltak. Blåsesand dekket av og blandet med stein og metallskrot. Rissa kommune

36 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 31 Dette gjaldt både partier av dekkmasser som var infisert av blåsesand, og selve blåsesandlaget, som stedvis inneholdt mye stein og skrot, se figur 25. Det ble derfor montert et stort sorteringsanlegg (Keestrack) i sørlige del av område-2. Anlegget ble med hensikt plassert i et område som var kraftig forurenset av blåsesand fra før. Dette for å unngå å forurense rene områder. Anlegget sorterte ut stor stein, mindre stein og finstoff (blåsesand og forurensede jordmasser) i tre separate hauger. De største steinene ble sortert ut med gravemaskin. I tillegg inneholdt anlegget et magnetband som sorterte ut metallskrot, se figur 7 og 8. Dette medførte at man unngikk å transportere og levere store mengder stein og metallskrot til Langøya. Til sammen er det sortert ut og lagt igjen ca tonn med stein som følge av dette arbeidet. I tillegg ble det utsortert og levert 12 tonn med blandede metaller og 1,4 tonn med blandet næringsavfall, se figur 8. Kvittering for levert metall og avfall sees i vedlegg 2. I tillegg medførte nøye oppfølging av seksjonsvis utgraving av dekkmassene i område-2 at 1000 tonn med hovedsakelig leirmasser er lagt igjen i et eget lager på området. Utgraving av blåsesand fra område-1, 3, 4, 5 og 6 ble utført uten at dekkmasser ble sortert unna. Blåsesand og forurenset jord fra disse områdene ble kjørt rett på mellomlager og deretter til båt/langøya, fordi topplaget var for tynt eller ikke eksisterende. I tiltaksplanen ble total mengde blåsesand anslått 2900 tonn. Dette var et minimumsanslag, fordi tildekking med leire, grus, stor stein og skrot (spesielt i område-2) uten bruk av masseseparasjonssperre medførte at man forventet at sorteringsjobben ville bli krevende. Tildekkingsmassene var dels blandet inn i blåsesanda, noe som medfører at volumet øker. Total mengde levert blåsesand og forurenset jord ble 2,5 ganger større, 7637 tonn (se vedlegg 1, kvittering fra Langøya). Dette skyldes blant annet faktorene nevnt ovenfor. I tillegg var tykkelsen av blåsesandlaget vesentlig større enn forventet i område 2 og dels i område 5. I område 2 antok man en midlere tykkelse på 0,7 meter, men denne viste seg å være opp til 1,8 meter i sentrale deler av deponiet. Under undersøkelsene i 2015 gravde man i liten grad i gjennom de forurensede massene, dette for å unngå å blande blåsesand inn i antatt rene dekkmasser og for å unngå å spre forurensning under selve undersøkelsen. Etter å ha gravd vekk 0,7 til 0,9 meter med blåsesand og forurenset jord i område-4 og 5, ble det påvist en 2,1 meter dyp sjakt på ca. 95 m 2 i leira, se figur 13. Sjakten var fylt med blåsesand og skrot. Bare dette «hullet» medførte 400 tonn ekstra I tillegg var man særdeles nøye med å få med all blåsesand, slik at mengden leire som ble med ved fin-rensk ble stor (i partier var blåsesanda trykket ned i leira). Arealene (m 2 ) som ble gravd ut avviker i realiteten lite i forhold til det som ble anslått etter undersøkelsene i 2015, se sorte og rosa arealer på figur 4 side 11. Utgravde arealer utgjør 3703 m 2, mens anslåtte arealer (2015) var 3412 m 2. Differansen blir 291 m 2. Rissa kommune

37 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 32 Målet for tiltakene er: All deponert blåsesand skal så godt som det er mulig fjernes fra eiendommen. Øvrige masser i tilstandsklasse 1-3 aksepteres gjenbrukt inne på eiendommen dersom de er egnet til formålet. Man kan ut fra det utførte gravearbeidet og de foreliggende analyseresultatene fra prøver tatt av igjen liggende jordmasser (leire) med relativt stor sikkerhet si at all deponert blåsesand inne på Vikingbase sin eiendom (57/146) er fjernet og levert til deponiet på Langøya. Ut fra analyseresultatene fra et stort antall prøver er det dokumentert at målet mht. tilstandsklasser er nådd. Utover 3 prøver tatt i lageret av dekkmasser med innhold av kobber i nedre del av tilstandsklasse III, er det kun en prøve innenfor denne eiendommen i tilstandsklasse III. Dette er prøve 2-19B, tatt av grusmasser utenfor det som utgjorde selve blåsesand-deponiet helt i sør i område 2, se figur 20. Innholdet av kobber (440 mg/kg) og sink (590 mg/kg) i denne prøven tilsvarer klasse-iii. Grensen mellom II og III ligger på 200 mg/kg for kobber og 500 mg for sink. Alle prøver tatt der hvor blåsesanda er fjernet tilsvarer tilstandsklasse I og 2, se figur 20 og tabell 2 side 23. De fleste tilsvarer tilstandsklasse-1. På Gnr/Bnr 57/31 som eies av Rissa kommune er det også påvist 2 prøver med innhold av kobber tilsvarende nedre del av tilstandklasse-3. Dette er prøve 2-18 og 2-21, som inneholder hhv. 400 og 280 mg/kg kobber. De øvrige prøver tatt på denne eiendommen er i tilstandsklasse 1 og 3, se figur 20. Konklusjon: Med de tiltak som nå er utført er miljømål for området nådd, og de tiltak som ble krevd i pålegg fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av er utført. I tiltaksfasen er både utarbeidet tiltaksplan og miljøkrav i anbudsbeskrivelsen fulgt så godt som det er praktisk mulig. Det ble ikke observert spredning av blåsesand eller forurenset jord av betydning i tiltaksfasen. Resultater fra vannprøver tatt før, under og etter tiltaket er presentert i tabeller i kapittel 5. Kulpen er det eneste punktet hvor det er tatt vannprøver i alle de tre fasene (før, underveis og etter tiltak). Grunnet høyt krominnhold er alle prøvene totalt sett i tilstandsklasse IV. Sammenlignet med analyseresultatene for «Bekk» (oppstrøms, bakgrunnsverdi) så er prøvene fra kulpen omtrent like forurenset, så det høye metallinnholdet skyldes i hovedsak at bekken har høye bakgrunnsverdier. Prøven tatt underveis i arbeidet har noe høyere metallinnhold enn prøvene tatt før og etter tiltaket, så tiltaket kan ha hatt en liten negativ påvirkning underveis, men dette er forbedret for den siste prøven fra kulpen. Under utgraving av blåsesand i søndre del av område-2, ble man klar over at laget med blåsesand forsetter inn på Gnr/Bnr 56/300 som eies av Fosen Mek Holding AS, se figur 23. Rett sør for område 2 måtte man sikre blåsesandlaget med geoduk og sprengstein for å hindre spredning til området som er ryddet, se figur 23 og 24. I tillegg ble det observert blåsesand i dagen lenger vest, se røde stjerner på kartet i figur 23. Dette betyr at det må utføres opprydding på denne eiendommen også, for å hindre at områdene som er ryddet forurenses igjen, spesielt ved gravearbeider etc. Rissa kommune

38 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 33 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Kvittering på 7637 tonn forurenset jord fra NOAH AS Kvittering på levert jernskrot og avfall Analyserapporter fra Eurofins Rissa kommune

39 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 34 Vedlegg 1: Kvittering på 7637 tonn forurenset jord fra NOAH AS Rissa kommune

40

41 Sluttrapport etter opprydding av forurenset grunn på Nordmololeira i Rissa kommune 35 Vedlegg 2: Kvittering på levert jernskrot og avfall Rissa kommune

42 Faktura Avsender: Ragn-Sells AS, Postboks 49, 2001 LILLESTRØM Ragn-Sells Miljøsanering AS Postboks LILLESTRØM Side 1(2) Foretaksregisteret NO MVA Telefon E-post adresse 08899@ragnsells.no Bankkonto IBAN NO SWIFT DNBANOKKXXX 9908 Kundenummer: Fakturanummer: Kundens Org nr: Betalingsreferanse/KID: Grunnlag MVA: Betalingsbetingelser: Netto pr. 30 dager MVA: Fakturadato: MVA Fritt: Forfallsdato: Forhåndsbetalt beløp: Referanse: Å betale Inkl mva: NOK Ved sen betaling belastes renter iht. renteloven. Reklamasjon sendes skriftlig innen 8 dager til reklamasjon@ragnsells.com Det vil bli prisendring på våre tjenester, med virkning fra Anlegg: 89 Nordmoleira Nordmoleira 7100 RISSA Rekvisisjon: Referanse: GLN: Prosjektnummer: Stian Nordmoleira O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Utsett 1.00 Stk Bompenger 1.00 Stk O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Utsett 1.00 Stk Bompenger 1.00 Stk O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Utsett 1.00 Stk Bompenger 1.00 Stk O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Utsett 1.00 Stk Bompenger 1.00 Stk O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Avslutt 1.00 Stk Behandlingsavgift 1452 Blandede metaller Tonn Bompenger 1.00 Stk Leie Dag O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Avslutt 1.00 Stk Bompenger 1.00 Stk Leie Dag O: Dato: Type: Krok container 30 M3 Antall Enhet A Pris Sum Avslutt 1.00 Stk Behandlingsavgift 9912 Blandet næringsavfall 0.70 Tonn Bompenger 1.00 Stk Leie Dag