HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN Vår 2013 SCENEINSTRUKTØR Maja Zakariassen N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

2 Fauske «Sirkus Zalto» Aktører: 12 (pluss ett esel) Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 100 Premiere: Småtøvat, ei barneteatergruppe som drives av ildsjeler på Utsikten kulturhus i Valnesfjord (Kosmo) satte denne våren opp forestillingen «Sirkus Zalto» i samarbeid med blant andre Trygg Trafikk. Vi fikk inn Harald Heieraas, distriktsleder for Trygg Trafikk Nordland, som holdt et foredrag for barnegruppen, hvor vi ble bedre kjent med trafikksikkerhet og fikk innblikk i viktige (og noen rare) trafikkregler. Ut fra manuset Zirkus Salto laget vi en sirkusforestilling, hvor ungene selv valgte seg karakterer og var delaktige i å skape «sitt» nummer. Forestillingen ble spilt i et veikryss på Kosmo med sykler, biler, buss og et esel som virkemidler for å tydeliggjøre tematikken. Manuset ble bearbeidet av SIN og voksenroller lagt inn; sirkusdirektøren, dirigenten og trafikkpolitiet, for å støtte opp rundt de unge aktørene og løfte frem det arbeidet de unge har lagt i sine roller. Kjersti Falch, leder for Tøvat på Utsikten er avgjørende for at det finnes et levende barneteater i bygda, hun tar på seg produksjonsansvar og fordeler oppgaver til foreldre og søsken av aktørene i gruppa. Slik skaper hun ikke bare ei forestilling, men også et fellesskap og tilknytning. Les mer om forestillingen her:

3 r-midt-i-trafikken&catid=18:nyheter Fauske skolekorps med konsertforestilling Aktører: 45 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 80 Premiere: Fauske skolekorps satte opp en temakonsert rundt filmmusikk, de ønsket et show rundt tematikken, med film, drill, dans og dramatisering av utdrag fra de aktuelle låtene. SIN var inne og hjalp til med iscenesettelsen og presentasjoner, med instruksjon og konsultasjon. Det oppleves verdifullt at et korps tar i bruk flere virkemidler i formidlingen av musikk og at musikerne også tør bevege seg utenfor en mulig komfortsone med å leke seg i andre uttrykk så vel som i musikken. Drillkorpset i Fauske skolekorps er en gjeng med mange talent som fint fikset oppgaven som skuespillere/dansere i sine sekvenser. Finneid skole Aktører: 100 Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 400 Premiere: Finneid skole har tradisjon for å arrangere kulturkveld hvor alle elevene deltar i ei felles forestilling. Hver klasse øver for seg og så settes hvert innsalg sammen til en helhet. Dette året valgte skolen seg musikal som tema, og hver klasse fikk velge fritt hvilke/n låt/er de ønsket å arbeide med. En slik arbeidsmetode og form krever at hver lærer har en tydelig og god hånd på sitt

4 bidrag, og overfører et engasjement for prosjektet som helhet inn i sin klasse. En lærer på skolen har overordnet ansvar for produksjon og en annen for regien på forestillingen. SIN var inne som konsulent både på regien og på instruksjon for hvert innslag. Det er tydelig at Finneid skole satser på formidling, og de elevene som mestrer og liker å arbeide i dette uttrykker har stort potensiale i videre scenisk framførelse. De elevene som mistrives og kjenner seg ukomfortable i scenisk framførelse er jeg usikker på om vi når, og får med på laget. «Trollfjell her nord» i Valnesfjord barnehage Aktører: 47 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 100 Premiere: Valnesfjord barnehage ville til sin sommerfest sette opp forestillingen «Trollfjell her nord» med alle ungene og de voksne på scenen. Det er et ganske teksttungt materiale, og vi bearbeidet manus, ved å gi fortellerrollen til en voksen og en av barna. I tillegg beholdt vi to store regler og mange av sangene, vi delte inn i roller og lot hver karakter representeres av flere barn, og en eller flere voksne som ledet gruppa. Dette skriver barnehagen om forestillinga: «Barna sang om Suliskongen. Etterpå danset de syv søstre frem foran alle med vakre skjerf. For å få friere til gards måtte Lekamøya bake flatbrød og dermed ble det Lekamøya si bakeregle. Vågakaillen ville ha Lekamøya til brur, men Lekamøya ville ikke ha han, dermed ble det vers om både Vågakaillen og Lekamøya. Det hele endte i en trollkamp. Heldigvis rant sola før ting gikk riktig ille. De aller minste barna i barnehagen var sol og sang Godnattvise for aille trollfjell mens de viftet med gule solstråler. Den dag i dag står trollene forsteinet akkurat der de var da

5 sola kom frem. Publikum jublet og jeg tror mange satt med både en klump i halsen og en tåre i øyekroken. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse.» Det var imponerende å oppleve hvor mye tekst selv de yngste kunne lære seg. Vi spilte forestillingen ute, og brukte terrenget som scenografi, slik fikk hvert fjell/troll sitt eget «hjem» og var i scenebildet under hele forestillingen. Det er utrolig hyggelig å få være en del av en slik begivenhet, hvor pedagoger legger så mye kraft og energi i å gi barna trygge rom hvor de kan strekke seg og vokse på scenen. Jeg tror også helt bestemt det er med på å la kulturarven vår leve videre, når fireåringer blir nyskjerrige på Torghatten og vil «reise på ferie for å se på hullet i fjellet», - ut fra et eventyr, som kommer så nært, og som handler om hans eget landskap. 6. klasse Valnesfjord skole i Singelhola (utsatt). 6. klasse ved Valnesfjord skole planla forestilling i Singelhola, ei grotte oppe i bygda. Vi startet med verksted på skolen hvor vi arbeidet med stedsspesifikke kunstuttrykk. Det resulterte i seks visninger på skolen, og planen var å overføre arbeidsmetoden til Singelhola. Dette arbeidet er utsatt på grunn av is i åpningen til grotten. Begynt arbeidet med Jubileumskonsert og KIV Ung Arbeidet med KIV Ung og Jubileumskonsert med Spiskammerkoret til høsten er påbegynt. Sørfold «Kjelvikspillet» Aktører: 9 (35) Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 400 Premiere:

6 Kjelvikspillet ble satt opp første gang I 1998, deretter I -99 og så annethvert år siden da. Målet med spillet er å gi unge lokale aktører mulighet til å arbeide sammen med profesjonelle utøvere på scenen; skuespillere, musikere og øvrig produksjonsarbeid. I sommer satte vi opp Det gode mennesket av Bertold Brecht med Niklas Westerberg på regi og Bente Westgård som produsent. Det er av stor verdi, og helt avgjørende, at utøvere og produserende kunsterene med lokal tilknytning ser seg tid til og prioriterer å legge arbeid ned i Kjelvispillet. At Westgaard samme år som hun er Ungkunster under Festspillene I NordNorge tar produksjonsansvar I Kjelvika er imponerende. SIN hadde ansvar for verksted for ungdom (12-20 år) I forkant av prøvene med Westerberg og for de yngste aktørene (5-12 år) under selve prøveuka og forestillingene. Gjennom 3 verksted og ni intensive arbeidsdager har barn og ungdom fra Indre Salten fått mulighet til å arbeide med profesjonelle skuespillere og teaterarbeidere. I år, som tidligere, var det barn og ungdommer som stod i fokus og de fikk tildelt roller de kunne bryne seg på, samt ansvar for scener de var en del av. Det gode resultatet kom til stor del også av at årets profesjonelle skuespillere forstod konseptet med Kjelvikspillet og brukte mye av sin egen tid på å veilede amatørene og få dem til å kjenne seg som en del av en stor produksjon. Som tidligere doblet vi roller slik at instruktøren (SIN) spiller sammen med de yngste aktørene. Det gir både en trygghet og et løft, siden vi kan gi dem større ansvar i form av for eksempel tekst på scenen, når en erfaren aktør er sammen med dem for å sikre framdrift og slik gi de yngste også en naturlig plass i forestillingen. Alle i gruppen 5-12 år spilte barna til Fru Yang, og hennes tekst i manus ble omskrevet til å fordeles på hele familien. Ungdommene (12 år og opp) fikk egne og til dels bærende roller, og det er utrolig gøy å se utviklingen på aktører som har vært med siden de var fem år og som nå er i tenårene og kan drive en scene i karakter helt alene. En av målsetningene var å få amatørene til aktivt å diskutere problematikken i stykket, slik som Brecht tenkte seg prosessen og vi var derfor nøye med å ha en åpen dialog. Forestillingen fikk gode kritikker i lokale medier og vi hørte hvordan mange av de unge skuespillerne sa at de så fram mot neste produksjon, da de kunne få enda større utfordringer. Sørfold kommunes, med kultursjef Bente Braathen i front, støtte og engasjement i denne forestillingen, er uvurderlig, og en underliggende årsak til at produksjonen går av stabelen annethvert år.

7 Saltdal DKS 4 trinn Aktører: 60 Antall forestillinger: 6 Publikumsantall: 300 Premiere: I Saltdalen har de tradisjon for å gi 4. klassingene et tilbud innen DKS hvor hver klasse lager sin egen forestilling. For ett år siden arbeidet klassene mye med å skrive manus ut fra Samiske eventyr, disse manusene kunne ta fram i år og legge til grunn for nye uttrykk med samme grunnfortelling. Klassekontaktene tok utfordringen om å lage dukketeater, de startet arbeidet med dukkene på høsten og arbeidet med eventyret uten å gå inn i dramatiseringen av det, før vi startet prøvene sammen. Dette gjorde at elevene kjente materialet godt, hadde et nært forhold til dukken og kunne leke med uttrykket når vi arbeidet sammen. Det var dedikerte, engasjerte og åpne lærere som lot elevene leke seg, og hjalp dem med å holde fast på regien når den var lagt. Jeg tror det er god læring i å produsere ei forestilling, og bli kjent med ulike former og metoder innen teaterfaget, elevene gav uttrykk for at de både måtte strekke seg og mestring etter endt forestilling. At Rognan barneskole har kompetanse blant sine lærere i teaterfaget ble et stort pluss og gav hele forestillinga et godt løft, når hun med sitt blikk og arbeid for øvrig kunne forene sine timer med øving og arbeid med scenografi. Siw Falch Fagerheim med sin teaterutdanning og vesen er gull verdt.

8 Hamarøy «Fang tida med Papps Hamsunsenteret hadde et mål om å legge til rette for en opplevelsessti for barn / familier i tilknytning til selve bygget, Glimma og skogen rundt senteret. Skikkelsen klokkeselgeren Papps fra Ladsstrykerne ble brukt som et utgangspunkt for tematikk og for å lete etter hvilke opplevelser det skulle fokuseres på. SIN var inne i tre omganger og arbeidet sammen med produsent og formidler for å spisse konseptet og se det i sammenheng med tilbudet på senteret for øvrig. Om vi kan være ressurser for ulike institusjoner i fylket, som på ulikt vis er knyttet nfk, vil det være en stor styrke for alle parter. Hamsunsenteret sitter på kompetanse og erfaringer innen formidling som gir oss anledning til å arbeide ut fra andre kriterier enn i andre sammenhenger. I slike samarbeid økes alles kompetanse og utviklingen er ikke til å unngå. Heldigvis. «Alexander og Leonarda» Aktører: 8 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 250 Premiere: I et samarbeid mellom Hamsundagene, Hamsunsenteret og Knut Hamsun videregående skole (KHvgs) ved Vibeke Groven ble det i 2011 påbegynt et arbeid om å lage forestillingen «Alexander og Leonarda», hvor arbeidet var tenkt knyttet opp mot skole nr 8 i Kirisji, Russland, støttet av og i tett samarbeid med Tysfjordstiftelsen.

9 I rapporten SIN Indre og Nordre Salten for våren 2012 er det beskrevet hvordan vi ser på verdien av et samarbeid med ungdom på tvers av grensene og det kan virkelig ikke gjentas ofte nok hvor viktig det er å møtes for å arbeide sammen og hvilke positive ringvirkninger det gir, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Forestillingen, som gikk på både russisk og norsk, ble tatt med til Kirisji og St.Petersburg og vi reiste til Russland for å prøve den opp noen dager i forveien. Vår planlagte forestilling i St.Petersburg ble avlyst på grunn av plutselig manglende spillelokale, uten at noen kan lastes for det. Forestillingen i Kirisji gikk som planlagt, om vi kan si det, med eneste lys tilgjengelig; diskolys. Med hjelp av gaffa, aluminium og grytelokk fikk Pekka Stokkes lysdesign et litt annen uttrykk enn i Hamsunsenteret. Men med diskolys, medbrakt(!) vann fra Glimma, ungdommer som spilte så godt som noen og en overfylt sal med engasjert publikum kan vi trygt si at Hamsun gled inn i vår samtid. Lokal presse i Russland gav forestillingen gode kritikker.

10 Steigen «Jenta i treet» Aktører: 10 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 300 Premiere: Foto: Avisa Nord-Salten Bø Ungdomsteater, en naturlig forlengelse av Bø Barneteater satte opp «Jenta i Treet» med instruktør Kjersti Olsen fra Steigen i registolen. SIN var inne som konsulent i valg av stykke og på regisiden. Det oppleves som en trygghet at det finnes fagpersonell å støtte seg til når instruktører tar på seg oppgaver med å ha regi, og tilbakemeldingene er ofte at de ikke hadde sagt ja til oppgaven om de ikke hadde hatt «noen i ryggen». På de stendene vi må bruke mye tid på kjøring for å nå er dette en helt utmerket modell, med en instruktør på stedet som holder kontinuiteten oppe og SIN som kommer med innspill underveis slik at gruppen får oppgaver å fokusere på. Jentene i Bø Ungdomsteater bærer preg av arbeidet som er gjort i Barneteateret, og mange har stor formidlingsevne og tar instruksjon på et forbilledlig vis. Det er å håpe at dette arbeidet blir videreført, ikke bare for lokalsamfunnets skyld, også for scenekunstens.

11 «Sagaspillet» Aktører: 139 Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 2150 Premiere: Steigen Sagaspill er et eventyr. I søken etter aktører skriver de «å komma sammen er begynnelsen, å holde sammen er framskritt, å arbeide sammen er suksess». Et lokalsamfunn hvor man i over 25 år har møttes på Vollmoen, ved de gamle vikingetuftene, annethvert år for å fortelle en historie fra vår egen fortid, det er bare å bøye seg i støvet for hva som er mulig. Produsent Ann-Merethe Willumsen er stødig kaptein på Sagaspillskuta, med orden på alt. Det er helt nødvendig i en så stor produksjon med kompetanse på denne siden, og det har de virkelig greid å bygge opp i Steigen. Sammen med en liten, og dedikert faglig sterk stab oppfyller hun alle oppgaver helt upåklagelig. Vi startet samarbeidet omkring manus og musikk med Bjørn Stemland (forfatter) og Tore Johansen (orkesterleder og dirigent) høsten Stemland er åpen og imøtekommende i møte med ny regi og behov for justeringer, det tror jeg er helt nødvendig om Spillet skal være levende og stadig aktuelt. Johansen, som har lang fartstid som orkesterleder under Sagaspillet er en god og trygg samarbeidspartner, som komponerer inn der vi ser det vil være tjenlig med ny/endret musikk/lydbilde. Regiassistent Regine Schrøder er, sammen med produsent, med sin kjennskap til historikk i - og rundt Spillet en stor styrke for regi som kommer utenfra. Uten hennes lokale tilknytning ville castet ha vært nærmest umulig å gjennomføre. At hun i tillegg, med sin tre måneder nye baby på armen instruerer, oppmuntrer, noterer og inspirerer, det er bare imponerende. Kristian Winther (kampkoreograf), Ida Løken, Karianne Stensland og Thor Inge Gullvåg er profesjonelle aktører som løftet, utfordret og inspirerte sine medspillere og aktører. Det er bestandig spennende å se hva fagpersoner kan tilføre en slik produksjon, og jeg opplevde at denne gjengen var med på å forsterke det sceniske uttrykket. Når det legges vekt på at folk er folk, og at alle som kommer sammen arbeider mot et felles definert mål, da blir det et godt rom å være i og invitere publikum inn i. I regien, scenografien og kostymer la vi vekt på å ta på alvor de siste funnene som er gjort fra tidsepoken vi skal inn i. Vi reiste til Borg vikingemuseum i Lofoten på reaserch og hadde tett kontakt med Universitetet i Oslo og Tromsø for å hele tiden ligge så tett opp til det autentiske som mulig. I regien la jeg vekt på at menneskene vi skulle skildre skulle være nettopp mennesker, som vi kan kjenne oss igjen i. Om alle karakterene

12 forøkte å finne en plausibel grunn vi kan forsvare og forstå for å ta sine valg, vil tragedien bli enda større, tror jeg. Og det synes jeg vi fikk til. Jeg opplevde at skuespillerne formidlet virkelige dilemmaer som er aktuelle også i dag, og at menneskene som levde på Vollmoen for over tusen år siden kom nærmere oss. Det er en gave å få være en del av Sagaspillets historie, måtte den aldri slutte. Regionalt «Tusen meter rett ned det er en skam å snu» Aktører: 1 Antall forestillinger: 12 Publikumsantall: 800 Premiere: 25. jan Forestillingen ble laget etter en oppfordring fra politisk hold om å komme med forslag til markeringer av jubileumsåret for allmenn stemmerett, særlig med tanke på Gina Krog eller andre med tilknytning til landsdelen og Nordland Teaters ønske om å samarbeide med SIN om en forestilling. Sissel Horndal (fortatter og billedkunster), Ingvild Holthe Bygdnes (skuespiller) og Siri Løkholm Ramber (dramaturg) og jeg dannet ei produksjonsgruppe for formålet og begynte reaserch og arbeid med form i februar Forestillingen hadde premiere under Vinterlysfestivalen 2013, ble spilt under Stamsund Internasjonale Teaterfestival. Turne planlegges høsten 2013.

13 Foto: Bjørn Leirvik NT I arbeidet med forestillingen brukte vi devising-metodikk; en prosessuell form med utgangspunkt i en ide. Vi gikk videre til innsamlinga av materiale som gav grunnlag for tekst, bilder, scener, scenografi og musikk. Deretter begynte arbeidet med å utforske hva som lå i de valgene vi hadde tatt, og en dramaturgi begynte å ta form. Det er bestandig spennende å arbeide med et materiale på denne måten, og stole på at det vi har valgt å fortelle noe om er viktig nok i seg selv, uten av vi behøver å presse på for å finne en mening, men heller la den komme til oss. Og det opplevde vi at den gjorde. Vi endte opp med ei forestilling som sa noe om oss som mennesker, ikke bare kvinner, i dag, sett i et historisk perspektiv. At jeg skulle spille i den var i utgangspunktet ikke meningen, men av ulike årsaker ble rollene på et tidspunkt byttet om, og Bygnes overtok regi og jeg gikk inn som skuespiller. For våre brukere av SINs tjeneste kan det være et fint element, å ha en felles referanse med instruktøren på scenen Dette skriver vi i markedsføringen av forestillinga: «Tusen meter rett ned, det er en skam å snu», en forestilling om lefser, det å redde verden og Gina Krog. Hei! Jeg er Gina. Gina Krog. Uten h. Ja, du kan bare kalle meg Gina. Så hyggelig at du ville komme. Vi har ganske mye å gjøre ser du. Ja, det står ikke helt bra til med denne retten til medbestemmelse. Jeg tenkte at vi måtte gjøre noe. Ett eller annet. Med det. Ja, med at vi ikke alltid bruker stemmeretten vår lengre. Kanskje det ikke var så lurt likevel, dette med allmenn stemmerett? Kanskje vi bare skal gi den tilbake? Eller, kanskje vi skal ta en kaffe først. Ja, det gjør vi, vi tar en kaffe, og så tenker vi litt på det. Og så redder vi verden, eller, hva tror du om det» «Salt-stæmma» Arbeidet med samarbeidsforestillingen mellom alle kulturskolene i Indre Ytre og Nordre Salten påbegynt. «Nordlandsmuseet» Nordlandsmuseet med Barbro Laxaa på ide og regi setter opp forestillingen «Hold Kjeft vær deilig, kvinner skal tie i forsamlinger?» i forbindelse med Stemmerettsjubileet, SIN var, med bakgrunn i kjennskap til materiale, inne i oppstartsfasens verksted.

14 Annet: Sceneinstruktørene reiste på stuide- og produksjonstur til NYC sammen med produserende enheter Figurteateret i Nordland og Musikk i Nordland. Avslutning: Det har vært en hektisk vår og sommer, og det er bra. Det rører seg i regionen og det er mange som brenner for at det skal skapes god scenekunst i lokalmiljøene. Det er en styrke å ha blitt litt bedre kjent med mange, og slik kan være til enda større nytte for de ulike miljøene, jeg gleder meg til fortsatt arbeid med de mange ildsjelene amatører og profesjonelle i Indre og Nordre Salten. Valnesfjord Maja Zakariassen