HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN Vår 2015 SCENEKUNST I NORDLAND Maja Zakariassen N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

2 Innledning Halvårsrapporten for Sceneinstruktøren i Indre og Nordre Salten (SIN) er en oppsummering av gjennomførte og påbegynte prosjekter. Hvert prosjekt er grovt skissert og prosjekteiere presentert. Arbeidsmetode og kunstneriske valg blir nevnt og eventuelle utfordringer det vises til er gjengitt med tanke på forbedring. Alle synspunkter er SINs egne og eventuelle forslag er gitt i tråd med vedtatte kommunale - og fylkeskommunale strategier. Fauske Tøvat Barneteater Utsikten Kulturhus ligger oppe i bygda i Valnesfjord, ei mil fra hovedveien, og drives på dugnad av ei gruppe frivillige. Hovedsatsingen er kulturelt arbeid med barn og unge, noe som vises blant annet i Tøvat Barneteater, og i vår også ungdomsteater. Produksjonsapparatet til Tøvat kan ta på seg hvilket sceneoppdrag som helst. De er velorganiserte, pålitelige og flinke! Etter en rekke produksjoner har apparatet rundt de unge aktørene gjort seg erfaringer de tar med seg videre, og lærer av. Kjersti Falch er ildsjelen som leder barneteateret og hun har med seg et godt lag. «Hypofyse og de gode hjelperne» Aktører: 14 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 120 Premiere: 14. juni I forestillingen møter publikum først Hypofyse, Bark og Fiber på jobb i kontrollrommet, her er det krise! Bente, som de jobber i (dette foregår inne i hodet til «Bente»), oppfører seg merkelig. Hun svarer frekt og smeller med dørene, enda hun ikke har kommet i puberteten! Politi, Polita og Politu tilkalles og settes på saken, Fotfører og Tungemaskinist blir mistenkt, Øre gang og Øye Pupill forteller hva de har sett og hørt og det viser seg at det er Marg og Bein som har funnet fram noe gammelt sendeutstyr, gjemt seg på loftet (under hårrøttene), og sender de frekke meldingene.

3 I arbeidet med forestillingen hadde vi fokus på tekst, situasjonsforståelse og dialogarbeid. Vi hadde forholdsvis kort prøvetid på et nokså stort stykke, og dermed ikke så mye tid til karakterarbeid og lek med situasjoner som vi kunne ønsket oss. Og vi har ut fra dette sett at to forestillinger i semesteret virker i meste laget for aktørene, og foreslår å forsøke å sette opp ei forestilling med øving fra høst og over til vår, i neste runde. Tøvat barneteater har foreldre som legger mye arbeid ned i forestillingene, det gjelder alt fra lys, lyd, scenografi, kostyme, sminke, publikumsmottakelse, PR osv., og igjen viste de at rammen rundt aktørene er avgjørende for resultatet. Hvert ledd i produksjonen er kyndig tatt ansvar for og gjennomført i godt samarbeid. Det finnes mange dyktige skuespillere som blomster oppe på Utsikten, og det er bare å glede seg over alt arbeidet som legges ned for de unge og scenekunsten. «Karius og Baktus» Aktører: 4 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 120 Premiere: 14. juni I Tøvat Ungdomsteater er det fire dyktige aktører på scenen. De har tidligere spilt sammen med barneteateret, og vært gode støttespillere for de yngste aktørene. I høst ønsket Kjersti å gi dem ei egen forestilling, med Karius og Baktus. Den samme produksjonsgruppe som for barnegruppa satte en god ramme for forestillingen, og selv med kort prøvetid gikk regiarbeidet lett. Karius og Baktus ble et eksempel på at når SIN har vært

4 Foto: Lars Fossum inne og arbeidet med aktører over tid, i flere produksjoner, bygges det opp et felles språk og begrepsforståelse. De unge får erfaring i ulike metoder og teknikker, og de er kjent med oss som kunstneriske veiledere, noe som gjør dem trygge i leting etter nye uttrykk. Vi la regi ut fra improvisasjon, og ungdommenes forslag. Vi brukte Småtøvat som prøvepublikum, og gjorde justeringer deretter. Det var en ny erfaring for ungdommene, og nyttig å kjenne på hvordan forestillingen endrer seg i møte med publikum, og bearbeide den videre derfra. Det er krevende for Tøvat å drive to produksjoner med barn og unge, og i evalueringen har vi kommet fram til at ungdommene får tilbud om å delta i Småtøvat fra høsten, og/eller i Tøvat (de voksne) som skal sette opp revy. Det er å håpe at de frivillige får vilkår som gjør at de fortsetter sitt arbeid, og gir de unge talentene uvurderlig sceneerfaring også i tida framover. Foto: Lars Fossum

5 Finneid skoles kulturkveld, veiledning. Finneid skole har tradisjon på å sette opp ei forestilling med alle elevene som aktører. Hver klasse tar ansvar for hver sin del, og dette settes sammen til en helhet. I vår fikk skolen avslag på søknaden om regi og instruksjon, men fikk tilbud om veiledning på konsept og framdriftsplan. Sørfold Teaterverksted Foto: Jan-Erik Hanssen (AN), I Sørfold er det flere barn og unge med interesse (og talent!) for teater, men det finnes ikke et fast tilbud for disse. Som oppkjøring til Kjelvikspillet 2015 («Prinsessa som gikk til jordas hjerte») fikk de unge aktørene tilbud fra kommunen om et verksted på stemmebruk, tekst og situasjonsforståelse og skuespillerteknikk. Alle var velkomne til å delta, og av tolv deltakere ble ti videre med til Kjelvika, som i alt engasjerte i overkant av tjue barn og unge i årets forestilling. Kjelvikspillet arrangeres annethvert år, på Husmannsplassen Kjelvik, og ble i år produsert for tiende gang. Her har profesjonelle utøvere fra hele verden, innen alle fagfelt i teater møtt barn og unge fra Indre Salten og arbeidet fram forestillinger.

6 Omtale AN Omtale Saltenposten Saltdal Blåfrostprofilen 2015 Aktører: 150 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 720 Premiere: 2. februar Korbevegelsen i Saltdal har en lang og rik tradisjon, og ble vel fortjent utvalgt til a være Bla frostprofil i Det ble markert med festforestilling pa Slipen Scene. I prosjektgruppa for denne forestillingen satt de tre dirigentene for korene i Saltdal, Johan Hals Jørgensen, Paro Lyngmo og Ole Bøhlerengen, sammen med leder for Bla frostfestivalen Øyvin Holthe. SIN hadde det overordnede ansvaret for regien til festforestillingen. Vi ønsket a lage ei forestilling hvor publikum kunne bli kjent med korbevegelsen, og hvert enkelt kor. I samarbeid med Morrdi produksjoner ble det laget film hvor kormedlemmer, kor, og historikk ble presentert. Slik fikk vi løftet fram at kor besta r av alle slags folk, og hvor unikt dette møtet i musikken kan være, na r alle, pa tvers av yrkesgrupper og sosial tilhørighet kan møtes om et felles ma l. I tillegg til dokumentarene som ble vist kjørte Morrdi Liveproduksjon under hele konsertforestillingen. Med den kunne vi vise utsnitt fra de ulike korene, og ogsa med det løfte fram uttrykk som kan bli mindre synlig i en opptreden med bare scene/sal. Vi ønsket a skape en større nærhet til koristene med a komme tettere pa i bildene som ble vist underveis.

7 Foto: Hanne Rørvik Hvert kor hadde tre nummer hver, og det ble kjørt tre fellesnummer, med alle 150 sangerne. Na r sa mange aktører skal bruke den samme scenen, og vi skal forsøke a lage interessante scenebilder, er det mye arbeid med logistikk. Slipen Scene har gode inspisienter pa plass til denne type arbeid. De tar ogsa vare pa gjestene sine, ogsa na r det er 150 stykker som skal ivaretas. I regien la vi vekt pa at hvert kor skulle fa fram sin særegenhet, og sa lagt det lot seg gjøre med tanke pa lyd la vi ulike oppstillinger pa korene. Fullt band med Ole Bøhlerengen i ledelse løftet og støttet korene. Lydteamet hadde lyd og lys, og vi brukte lys /- effekter for a skape ulike uttrykk til hvert kor, og skape nye rom i rommet, slik at konserten skulle bære ogsa visuelt. Det er imponerende a klare a produsere med 150 frivillige aktører, som har sine liv prosjektet skal passes inn i. Og det er ogsa der utfordringen ligger, med mange korister, tre dirigenter, et filmteam og festivalen som skal være samsnakket og samkjørte. Det ble derfor uunnga elig at SIN ble involvert i arbeidet med produksjon og logistikk, og dermed pa tok seg mer arbeid enn bare med regi og konsept.

8 Foto: Hanne Rørvik På grunn av stor etterspørsel etter billetter, ble det satt opp ekstraforestilling samme dag som planlagt premiere. Konserten hadde god pressedekning både i forhåndsomtaler og på premieren. Omtale i AN Omtale i Saltenposten Presentasjon pa Bla frost thttp://blaafrost.no/profil Forha ndsomtale i AN er-klar/s/ Omtale hos korbevegelsen Norge

9 DKS 4- klasse Aktører: 60 Antall forestillinger: 6 Publikumsantall: 5. mars Premiere: 350 DKS Saltdal har tradisjon på at kommunens fjerdeklasser setter opp hver sin teaterforestilling som spilles for 1.-3 trinn og foreldrene til aktørene. Tema er samisk kultur og tradisjon, og de siste årene er det samiske eventyr som har blitt dramatisert, med fokus på ulike elementer innenfor teater. I år brukte vi bålet som fortellersted som utgangspunkt for iscenesettelsen. På Røkland skole gjorde de en uteforestilling, hvor de brant bål, hadde reinskinn til publikum og spilte forestillingen rundt bålet. På Rognan illustrerte vi bålet innendørs og iscenesatte den samiske fortellertradisjonen. Foto: Røkland skole Fokuset på årets forestilling var musikk, og joik. Hver karakter hadde musikk knyttet til seg, og alle elevene deltok i beskrivelsen av de ulike karakterene. På Rognan valgte de (på grunn av sykdom) å utsette premieren, så lærerne ble i enda større grad enn ellers ansvarlig for instruksjonen av den endelige forestillingen.

10 Hamarøy Russerevy Aktører: 20 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 320 Premiere: 16. april Foto: Avisa Nord-Salten Russen på Knut Hamsun videregående skole har tradisjon på å sette opp revy. Her ser de skrått på lærere, politikere, det lokale næringslivet og andre som har gjort seg fortjent til de unges oppmerksomhet. Revyen er avhengig av at noen av russen går i ledelse og produserer. Det kan være krevende å finne tid nok til å få prøvd ut ideene og se hvordan de fungerer. Og i år kom produksjonen, av ulike grunner, litt på etterskudd, og ble utsatt. Derfor kunne ikke SIN gå inn på regi som tidligere, men brukte tiden russen hadde fått til disposisjon til tekstarbeid og veiledning på regi. Og det er bemerkelsesverdig at russen på alle vis ønsker å verne om dem de parodierer og peker mot, alt gjøres med den største varme og humor, og er på ingen måte vondt ment. Når det i tillegg er så mange unge talent på Hamarøy, både innen musikk og tekst, ligger alt til rette for en god revy. Noe av det prisverdige med Hamarøyrussen er at de insisterer på at alle skal med, og revysjef Astrid Bredal Olsen fortjener honnør for å få i havn prosjektet, i en presset skolehverdag hvor enkelte medelever trengte å

11 motiveres ekstra for å delta på prøvene. Denne revyen viser samtidig at det er sårbart med så mange prosjekter for en instruktør i en region med store avstander. Når denne forestillingen måtte skyves på, var det andre prosjekter som ventet, og som måtte gå sin gang, og slik mistet russen den regihjelpen fra SIN og den scenefaglige kompetansen som kunne ha gitt en enda større trygghet for aktørene. Omtale i Nord- Salten Omtale i AN Sommerformidling Barndomshjemmet Knut Hamsun Knut Hamsuns barndomshjem på Hamsun er en viktig del av Hamsunsenteret og en formidlingsarena det har vært fokusert på å utvikle ytterligere de siste par årene. SIN har vært inne i utviklingen av konseptutviklingen. I sommer ville Hamsunsenteret levendegjøre historien om Knut Hamsun gjennom musikk, og ønsket å lage en konsertforestilling hvor kulturhistorien forstås gjennom musikken. Tre av sommervertene er også musikere, og deres kompetanse ble sett inn i en annen type formidling enn den tradisjonelle guidingen. Foto: Hamsunsenteret På våren arbeidet vi med å samle inn relevant låtmateriale og finne det som best kunne knyttes opp mot Hamsun og Hamarøy, samt se materialet i lys av kulturen i Gudbrandsdalen, hvor Hamsun kom fra. Det ble interessant og

12 overraskende møter mellom musikkulturer. Konserten bygges opp rundt folkemusikk og salmer, og settes inn i en kulturell og personlig kontekst, hvor publikum får kjennskap til både musikkhistorie og Hamsuns forhold til musikk. Konserten gikk hver fredag i sommersesongen kl Det er også i år økning av publikumstall i barndomshjemmet, med ytterligere 42%. Steigen DUS Aktører: 11 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 300 Premiere: 8. april Foto: Kjersti Olsen

13 DUS ble opprettet i 2004 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge, og ble i år arrangert for 6. gang. Samlingen var ved Nordland Teater, og staben ved teateret skapte ei god ramme rundt de unge aktørene. Bø Barne- og Ungdomsteater har tidligere deltatt på DUS og vi er glade for at de representerte regionen i denne runden! Kjersti Olsen leder gruppa, og hadde regi. SIN var inne som konsulent på regi og - produksjonskontakt under selve mønstringa. Lev på Leines («Bygda vårres») Aktører: 32 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 70 Premiere: 10. juni Foto: Hege Albrigtsen Lærerne pa Leines ønsket at elevene skulle fa arbeide med produksjon fra ide til forestilling, og i dette; lage manus, scenografi, kostymer sang/musikk, og drive markedsføring. Ma let med prosjektet var at lærerne ønsket a jobbe for et bedre klasse/skolemiljø, og de ha pet at de gjennom et slikt prosjekt kunne skape samhold og mestring, gi den enkelte elev selvtillit og kulturell kompetanse. Tanken var at prosessen skulle ende opp i ei forestilling i forbindelse med sommeravslutning. Da SIN kom til Leines og møtte elevene for første gang arbeidet vi med a bli kjent med hverandre for a se hva som kunne være aktuelt a ta tak i. Vi var pa gulvet og jobbet med ulike improvisasjoner og øvelser, elevene fikk ulike oppgaver innen tekst, og tegning. Og vi hadde samtaler omkring hva de synes er viktig, fint, skummelt og interessant. For a se hvor det gnistret. Og det som virkelig tok fyr var da vi snakket om Ørn, Elg, Sjørøvere og Skolespøkelset. Sa da ma tte vi lage ei forestilling bygget rundt disse elementene. Skolen fikk oppgaver a løse til neste prøve, og ut fra innsamlet materiale, og innspill fra elevene skrev vi manus til «Leinesungan og Blanche sin skatt». Ei fortelling om en gjeng sjørøvere som kommer til Leines for a finne skatten til sin tipp-tipp-tipp oldefar.

14 Foto: Hege Albrigtsen Det er helt klart mye mer krevende a bygge ei forestilling helt fra bunnen av, uten et manus ferdig pa forha nd, men aktørene fa r et helt annet eieforhold til forestillingen de selv har vært med og skrevet. Forestillingen ble spilt ute, pa tre ulike spilleplasser, hvor hvert «scenerom» ga ulike muligheter. Manus ble skrevet i mellom prøvene, ut fra ideer og improvisasjoner. Elevene tegnet - og laget kostymer, bygget broer pa publikumsstiene, designet plakater, planla publikumsmottakelse og hadde mulighet til a bidra inn i hele prosessen. Foto: Hege Albrigtsen

15 Det ble brukt musikk med ulike uttrykk pa de forskjellige spillestedene, med og uten sang, og Maia Brøndbo hadde koreografi pa dansen til Huldrene (som samarbeider med sjørøverne og tar Leinesungene til fange!). Hege Albrigtsen ledet prosjektet og hadde en stor jobb som produsent og instruktør. Det er kan være utfordrende a ha prosjekter utenom fast rutine og timeplan i skolene, det kan samtidig være bra for lærere og elever a fa brutt et mønster og sette fokus pa et felles prosjekt. Hva som ble tilfelle for Leines skole skal jeg ikke svar for, men at mange av elevene hadde stor spilleglede pa prøvene var helt tydelig. De elevene som i begynnelsen av prosessen ikke ønsket a bidra, og som markerte seg tydelig, fikk tett oppfølging og gode oppgaver fra sine nærmeste pedagoger. Verksted Sagaspill Aktører: 24 Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 2100 Premiere: 24. juli Foto: SIN Steigen Sagaspill satser pa barn og unge. De sier selv at «Det brukes mange barn og unge i oppsetningen av Steigen Sagaspill, og vi ser et behovet for kontinuerlig kompetanseheving blant Steigens barn og unge, slik at Sagaspillet klarer a rekruttere ogsa inn til de eldre rollene. Ikke bare for va r egen oppsetning, men ogsa til beste for Steigens, og Nordlands kulturliv.»

16 Sagaspillet ønsket derfor a gjennomføre et barneseminar, i forbindelse med oppsetningen, slik at grunnkompetanse gjennom drama/teater-lek ble etablert i barnegruppen, og de ville at barneseminaret skulle gjennomføres i samarbeid med a rets regissør for Steigen Sagaspill (Geir Magne Pedersen), slik at hans tanker om a rets oppsetning kunne legges inn i verksted, og pa den ma ten forberede barna pa sine rolle i «Hagbard og Signe». SINs verksted inn i Sagaspillet ble et reint regiverksted hvor vi la scenene de yngste aktørene var inne i. Slik fikk ungene i Sagaspillet sin egen instruktør a forholde seg til, de fikk mye mindre prøvetid enn tidligere, siden vi ikke hadde noe «ventetid» under va re prøver. Vi opplevde langt mindre slitasje pa de yngste aktørene na r dette ble gjort, og de var hele tiden trygge pa hva de skulle levere pa scenen. Na r vi laget egne pil og buer, øvde pa vikingeleker (som vi ogsa brukte i forestillingen) og holdt ma ltider sammen, ble dette en fin og trygg gruppe som nøt a være pa scenen og spille mot hverandre. Foto: SIN For a gjøre ungene trygge pa deres oppgaver pa scenen, laget vi rammer de kunne spille innenfor. Vi koblet hvert barn pa en voksen, og hadde faste mønster barna kjente, som vi kunne legge ulike «farver» (følelser, tempo osv) pa, slik at det opplevdes som nye og ukjente situasjoner for publikum. Og na r mønsteret flyttes rundt pa scenen, vil det se ulikt ut fra gang til gang, selv om aktørene gjentar det. Under forestillingen hadde vi hele tiden to vokse inspisienter til de yngste, som fulgte opp at det var ro og at alle var forberedt til de skulle pa. Anna Holand var fast inspisient for de yngste, under ba de verksted og forestillinger, og hun ha ndterte gruppen veldig godt. Det er viktig i et sa

17 stort apparat som denne forestillingen at de yngste har noen tilgjengelig, som de kan søke mot og fa respons fra, na r de trenger det. Sagaspillet «Hagbard og Signe» er pa mange ma ter et eventyr! Og at barn og unge tas inn i dette arbeidet, og tas pa alvor, sikrer et sagaspill i Steigen for framtida, det er jeg helt overbevist om. Regionalt/Utveksling «Lat spille med Vaar over Jorden Fest og Flirt med Det Vilde Kor» Aktører: 23 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 250 Premiere: 04. juni Det Vilde Kor ble stiftet i 2008 og er et friskt pust i korbyen Bodø. Koret består av 18 jenter som har lang fartstid innenfor kormusikkens mange sjangre. - Et kor med store ambisjoner som arrangerer og avholder flere konserter hvert eneste år. Romjulskonserten i Bodø Domkirke har allerede rukket a bli en tradisjon for mange i Bodø og omegn. Tidligere domkantor i Bodø, Ragnhild Strauman, er dirigent. Godt samarbeid mellom den som leder det musikalske arbeidet og regi er avgjørende, og Ragnhild er ryddig, presis og tydelig i sitt samarbeid. Skuespiller: Hallvard Holmen Ideutvikling: Maja Zakariassen og Nordis Tennes Musikk: Tore Johansen Tekst: Knut Hamsun Regi: Scenekunst i Nordland v/maja Zakariassen Dirigent: Ragnhild Strauman Musikere: Tore Johansen, Rune Nergård, Aleksander Kostopoulos, Øyvind Kristiansen

18 Det Vilde Kor samarbeider med kunstnere og musikere med bakgrunn fra ulike kunstformer, hvor kriteriet er at de alle skal besitte høy kunstnerisk kvalitet. Til konserten «Lat spille med Vaar over Jorden - Fest og Flirt med det Vilde Kor» hadde Nordis Tennes og SIN, i samarbeid med koret og komponist Tore Johansen, utarbeidet manus ut fra Hamsuns diktsamling Det Vilde Kor. Deler av teksten ble sunget av koret og deler resitert/spilt av en mannlig skuespiller (Hallvard Holmen). Manuset utgjorde et utvalg dikt satt sammen slik at hvert dikt/utdrag kan stå for seg, men også ses i sammenheng med hverandre som en kjærlighetshistorie. Vi ønsket å lage ei konsertforestilling hvor «det Hamsunske» ble ivaretatt gjennom lyset, naturen og den nordnorske sommernatta, og vi fikk gleden av å prøve ut nye Stormen Bibliotek som formidlingsarena med scenen foran vinduene og utsikten mot Vestfjorden som scenografi. Bandet var på scenen og ble en del av forestillingen, blant annet i samspill med Holmen, hvor han bruker bandet som medsammensvorne i kjærlighetsforviklingene. I regien arbeidet vi med aktørenes autentiske uttrykk og forsterket dem, i en scenisk kontekst. Vi jobbet med hver enkelt som selvstendig individ og koret som helhet, slik at vi kunne veksle på fokuset mellom møtene skuespilleren hadde med den enkelte kvinnen og en sammensatt gruppe. Scenografi og kostymer tok utgangspunkt i «den festen som oppstår når du egentlig bare skulle ut og låne sukker», og gav rom for en sommerfest med og uten støvler. Foto: Cecilie Haukland Skiftene underveis gjenspeiler årstidene, og skjer gradvis. I stålrørscampingstoler og på paller danser, synger, flørter og gråter kvinnene. Vi forsøkte å ta diktene på alvor, og ironiserte ikke over kjærligheten eller lengselen, men lot den være så ekte, naken og ærlig som vi kunne, og i det lå det også humor. Og når en mann skal tøffe seg for 18

19 damer, da oppstår det komedie. Hamsuns tekst og Tore Johansens musikk ble satt i ei ramme hvor det nordlandske lyset, sommerkjoler, støvler og stjålne blikk ble medfortellende elementer. Det Vilde Kor setter seg høye mål og har kunstneriske ambisjoner som de arbeider stødig mot. Det er imponerende med alt det frivillige arbeidet som legges ned i en slik konsertforestilling, alt fra prosjektbeskrivelser, prøver, rigging, administrasjon, vertskap, markedsføring til gjennomføring av konsert, på et så høyt nivå. Foto: Frida Bringslimark AN Det arbeides med å få konsertforestillingen til Hamsundagene «Litteraturfest», Hamsunsenteret høsten Litteraturfest, Nordland er et heldagsarrangement for 9. klassinger i fem Saltenkommuner: Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Sørfold og Saltdalen. Årets mønstring er en pilotprosjekt med sikte på å bli et fast arrangement annenhver høst. Mønstringen er delt i tre deler som henger sammen: Kickoff med de profesjonelle kunstnerne. Verksteder med fordypning i grupper, à 20 ungdommer pr gruppe. Scenevisning, presentasjon av dagens arbeid, elever og kunstnere deltar sammen.

20 Litteraturfest for ungdom er en del av Hamsunsenterets satsning for ungdom. Hamsunsenteret, i samarbeid med DKS og Scenekunst i Nordland, ønsker å tilby en arena for litteratur/ litteraturmønstring der ungdommer gis en aktiv rolle. Aktiviteter og verksteder vil bli ledet av profesjonelle kunstnere innenfor ulike kunstretninger, der tekstskaping er essensielt i arbeidet. Hver kunstner vil få ansvar for å utvikle et eget verkstedskonsept med utgangspunkt i Hamsunsenterets visjon («Hamsunsenteret skal skape leseog skrivelyst gjennom inspirerende møter med Hamsun, litteraturen, arkitekturen og naturen. Senteret skal begeistre og bevege og skape gjenkjennelse og respekt for det motsetningsfylte og kompliserte i alle mennesker, også i en selv.»), i samarbeid med prosjektet. SINs funksjon i prosjektet og fokus i vår har vært konseptutvikling og - i samråd med verkstedholderne planlegge regi på introduksjonen og visningen av alles arbeider til slutt. Annet: En stor del av SINs oppgave handler fortsatt om manusarbeid, både utvikling av manus og nødvendig bearbeiding av manus og tekst. I vår har det vært flere prosjekter hvor konseptutviklingen har tatt store deler av ressursen, noe som også hører til under scenekunsten. Det har vært flere store prosjekter i vår, men eierne av forestillingene har i stor grad tatt ansvar for produksjonen, og fulgt framdriftsplanen nøye, og da kan SIN gå inn og veilede, legge regi, skrive manus eller utvikle konsept, og rekke over flere prosjekter enn når vi også må være tungt inne i produksjonsarbeidet. Det har riktignok vært produksjoner hvor mye av tiden har gått med til produksjonsveiledning, logistikk og planlegging, men i mindre grad enn tidligere. Avslutning: Nok en gang er det den frivillige innsatsen som legges ned i kultur som imponerer i møte med lag og foreninger. Og i arbeid med mennesker som utøver kultur blir jeg stadig overbevist om at det er her identiteten vår skapes, det er her vi kjenner hvem vi er og hvem vi vil være. I møte med hverandre og det vi formidler ligger livene våre. Og det må vi hegne om.

21 Valnesfjord 16/ Maja Zakariassen Foto: Hege Albrigtsen