HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN Vår 2012 SCENEINSTRUKTØRORDNINGA Maja Zakariassen N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

2 Regionalt Ut av Vår Hule Aktører: 15 (35) Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 350 Premiere: 13.juli Festivalen Ut av Vår Hule søkte i første omgang SIN om et prosjekt kunst av og med barn for voksne, med forbehold om finansiering. Da økonomisk støtte uteble ønsket festivalen likevel å benytte seg av SIN som kunsterisk kompetanse under festivalen. Vi produserte derfra, ut fra de tilgjengelige ressurser, et pilotprosjekt på kunst av og med barn. Det resulterte i et verksted hvor vi laget en lydinstalasjon i samarbeid med syv barn I alderen 5-8 år og kunstnerne Rune Bruteig Olsen og Anita Bjørkli (begge tilknyttet Teater Nor). Hver av barna valgte seg sitt plastdyr, som de plasserte i Hengekøyeskogen på festivalområdet. Vi lyttet til ulikhetene i avspillere; kassett, CD, mp3. På verkstedet snakket vi om, og lette etter hva de ulike dyrene hørte på, og resultatet ble syv dyr med høyst ulikt lyduttrykk. Alt fra Bobbysocks avspilt fra kassett til den svake klikkingen av lyden av flaggermus avspilt fra Mp3. Publikum kunne så gå i skoge, finne dyrene og lytte til hva de hørte på. Vi som jobber tett på ungene og opplever hvordan de tar i bruk arealet og materiealet de får anledning til å utforske får en sterk tro på at dette arbeidet er viktig både for eieforholdet til selve festivalen, men også til de ulike uttrykkene, det skapes referanser og, beste fall, vekker en nyskjerrighet for kunstfaget. «Haren» «Sauen» Foto: Kamilla S. Mathisen

3 Vi jobbet også med det autentiske uttrykket hos barn under tre år og deres tekst, hvor skrift på vegg ble det uttrykket som vi best mente formidlet innholdet. Dette resulterte i to tekstbilder. For øvrig arbeidet jeg under verkstedsuka som konsulent for Kamilla S. Mathisen og hennes utstilling Animalitos, - for Jouo Pamplonas forestilling Elvens vokter (manusarbeid og kons. på regi) og for Anita Bjørklis` performance (uten tittel). Fra utstillingen Animalitos foto: Kamilla S. Mathisen Det er liten tvil om at Ut av Vår Hule er viktig for samtidskunsten i Nordland og det er naturlig, ut fra målsetningen om at SIN skal være en spisskompetanse innen scenekunst, at fylkeskommunen er knyttet til festivalen på det viset som best tjener produksjonene. Fauske Kosmo-s Aktører: 17 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 75 Premiere: 16. februar Etter initiativ fra kulturskolerektor Sigrun Fostad ønsket Kosmo oppvekstsenter å sette av 8 uker til DKS prosjekt «teater, med objekt i fokus». Skolen/DKS koordinator søkte SIN om utvikling av et prosjekt i samarbeid med en billedkunster/skultpør hvor tanken var at elevene skulle utforme et objekt/bilde som skulle danne utgangspunkt for forestillingen.

4 Skolen stiller med noe vi nesten alltid mangler i arbeid med barn og kunstfag, nemlig tid. Og all ære til dem for det! Det betydde at vi fikk tid til å jobbe oss inn i en form, og vi fikk anledning til et prosessuelt arbeid hvor elevene fikk mulighet til å øke sin forståelse og kunnskap i alle ledd av en teaterproduksjon. Og i dette skapte sin helt egen forestilling. Jeg skrev ned deres improvisasjoner og satte dem sammen til et manus, som de selv (med kritisk blikk og hard hånd) redigerte. Og det interessante er at der forestillingen kunne bli oppfattet som abstrakt og kanskje litt fremmed i uttrykket av publikum, var den for ungene helt logisk ment. Vi inviterte på en reise i Kosmo-s og besøkte hver planet i vårt solsystem, hver planet ble presentert med en «tulle-del» og en faktadel. En planet ble presentert med en dans (Uranus, hvor det så kaldt!), en annen med pinnedukker (Mars, hvor det ikke bor marsvin!), og enda en med fire jenter som spiste is og snurret på rockering (Saturn, med ring rundt magen). Vi måtte sette oss inn i solsystemet og lærte mye i løpet av de syv ukene prøvene pågikk. Hvem vet at det faktisk finnes noe som heter pannekakevulkaner på Venus? Og da må man selvsagt spise pannekaker på scena! Elever og lærere på Kosmo skole skapte et godt rom for seg og oss som gjestet dem å arbeide i, og derfor var det mulig å få til en helt ordentlig teaterproduksjon med 17 stolte og flinke aktører på scena. Vilde Falck Foto: Kjersti Falck Vi hadde en utfordring i at billedkunster Wenche Johansen kom litt sent på banen, noe som betydde at objektet, som var tenkt å danne utgangspunkt for forestilligen, ikke var skapt før vi begynte å jobbe med det sceniske. Men ut fra situasjonen, og de rammene det la, fikk vi jobbet fram objekter som ble en del av det endelige uttrykket. Ti planeter i riktig størrelsesorden ift

5 hverandre ble hengt opp i taket etter hvert som vi ankom dem, og vi fikk virkelig en anelse om hvor stor Jupiter er i forhold til jorden. Skjevt fordelt Aktører: 16 Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 500 Premiere: 16.mars Valnesfjord oppvekstsenter planla, i samarbeid med, organist Ralph Creedy å sette opp en liten musikal til bispevisitasen i Valnesfjord kirke 16. mars. Forestillingen ble også vist to ganger under Åpen dag på skolen i mai, etter en kort opp-prøving. Skjevt fordelt er en musikal skrevet for over tredve år siden, med den stadig aktuelle tematikken urettferdigheter i verden. Og ønsket om å endre manuset for å gjøre det mer aktuelt viste seg å være ubegrunnet etter at vi hadde startet prøvene. Elever fra 4. og 5. klasse fikk anledning til å melde seg som aktører og vi satt med 16 sangere/skuespillere og litt knapp øvingstid. I prosjekter som dette, hvor vi jobber fram forestilling og har lite tid til innføring i teknikker som hjelper aktørene er min opplevelse at det beste er å bruke tablåer som form, hvor aktørene har noen faste mønster de repeterer i ulik grad og til ulike tidspunkt, og slik skaper nye sceniske bilder. Vi brukte kirkerommet i front og bygget bilder ut fra sangenes innhold med de karakterene som ble representert. Lyd og lys ved Tor-Ove Karlsen er en stor støtte for tydelighet og bidrar til å gi det visuelle uttrykket karakter. Ralph Creedy har en egen evne til å få mennesker til å synge ut og til å leke seg med sangen, det var en sann fornøyelse å samarbeide med ham, og jeg håper vi kan utnytte ressursene slik at flere samarbeid oppstår mellom ham som organist/dirigent og oss i nfk.

6 Finneid skole Aktører: 160 Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 600 Premiere: Finneid skole har lange tradisjoner med forestilling med alle elevene på kulturkveld for familien. De siste årene har de hatt denne ute, men i år hadde elevene fått velge og ønsket å spille inne. De ville lage en reise til ulike land i verden, hvor hver klasse representerte ett land. Reisen skulle gå videre via oppgaver/rebus e.l. som «noen reisende» ble gitt eller skulle finne underveis. Da jeg ble koblet på prosjektet hadde noen klasser allerede begynt å jobbe med sin del av forestillingen, mens andre igjen ikke hadde begynt å tenke på hvordan de ville uttrykke seg. Hver klasse fikk noen timer konsultasjon hver, i første omgang starthjelp (ikke alle trengte det). Deretter så vi på innøvingene og jobbet med hva de kunne arbeide med fra gang til gang. Mest av alt arbeidet jeg sammen med tre elever fra ulike klassetrinn som spilte «de tre reisende», som også, med litt hjelp, skrev sitt eget manus, og bandt hele forestillingen sammen. Ivrige og flinke aktører! Forestillingen hadde tjent på å ha noen som jobbet særlig med lys og lyd, hver enkelt lærer styrte lyden for sin klasse, noe som for så vidt fungerer, men når man legger såpass mye ressurser ned i et prosjekt og i tillegg bruker sceneinstruktørordninga, som skal løfte sceneproduksjoner til noe «litt mer», er det naturlig at man strekker seg også på produksjonssiden. Det er nokså begrenset hvor faglig man kan være når man arbeider med 160 aktører, det blir svært generelt og jeg er usikker på hvor stort utbytte den enkelte elev har av et slikt opplegg, rent teaterfaglig. Det er ingen tvil om at selve opplevelsen av å stå på scenen og gjennomføre forestillingen gir en positiv ringvirkning på flere plan, men kanskje man kan tenke seg andre modeller med bruk SIN og vår kompetanse i slike skoleprosjekter. Når det er sagt er det tydelig på elevene at Finneid satser på framføring som en del av sin pedagogikk, og særlig enkelte klasser utmerket seg som scenevante med stor trivsel i rollene. Nok en skole som viser at det finnes mange unge med talent innen scenekunst, og at satsning på området kan gi oss flere voksne aktører også i framtiden.

7 Gro Gravem hadde søkt SIN om veiledning til innlesning av lydbok. Vi hadde et par møter med innledende arbeid, og forberedelser. Prosjektet er utsatt. Jenny Vangen har startet arbeidet med forestillinga «positiv det er det jeg er!» Etter planen skulle SIN inn i vår i forberedelser til regi, prosjektet er utsatt. Sørfold Marg og Bein kjærlighet over stokk og stein Aktører: 41 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 500 Premiere: Foto: AN Kultursjef Bente Braathen hadde en ide med utgangspunkt i Sissel Horndals univers i boken «Himmelspringaren», om en sau og en jerv som forelsket

8 seg. Arbeidet med forestillingen var så vidt i gang da jeg ble koblet på. Det ble tidlig klart at vi, Sissel Horndal (forfatter), distriktsmusikerne/lærerne i kulturskolen og SIN måtte drive fram dette prosjektet sammen. Vi hadde tett kontakt og jobbet fram et manus både ut fra aktører og nivå på prestasjoner. Jon Kristian Karlsen og Sveinar Aase skrev nye låter og Sissel Horndal og jeg skrev manus. Dette arbeidet er omfattende og krevende, og kanskje litt på siden av hva SIN skal gjøre, men det er verdt å merke seg at det er både faglig utviklende og viktig for mange ting at vi kan samarbeide tett med andre faggrupper innen kunst og kultur, så kanskje skal vi tvert om legge opp til og/eller ta i mot prosjekter av og til, hvor denne metoden er påkrevd. Kulturskolen i Sørfold har høy kompetanse på sine lærere, og også på mange av elevene, innen de feltene det undervises i. Det merkes imidlertid godt at teater ikke er på timeplanen, for grunnleggende teknikker som hadde hjulpet oss i en så stor og tung produksjon mangler. Dette igjen krever en type regi som løfter frem det som virker og som trygger de unge aktørene, som kjenner sine egne mangler. Vi brukte, også her, voksne profesjonelle utøvere på scenen sammen med de unge. Samtidig som det gir forestillingen en annen dybde med de profesjonelle utøverne i spill trygger det og løfter frem de unge aktørene. Vi merket store framskritt på framførelsen til kulturskoleelevene i løpet av prøveperioden. Og det er ingen tvil om at Sørfold har mange sceniske talent, som fortjener gode vekstvilkår. Foto: AN Samarbeidet med lærerne i kulturskolen var utrolig fint. Karolina Repnik på koreografi, blant annet, og å få hennes danseklasser inn i forestillingen som små tettinger og mus, var helt uvurderlig, for ikke å snakke om hennes dansesolo som «Ravnen». Ole A. Seines, som, i tillegg til å jobbe med musikk, tok på seg inspisientansvar, og gjorde en særlig viktig og god jobb i

9 den rollen. Jon Kristian Karlsen, som medspiller for aktørene som «onkel Jervmunn» og -instruktør på så å si hver øving samarbeidet varmt, klokt og godt om det endelige uttrykket. Og Sveinar Aase, med ansvar for musikk, i tillegg til å spille og synge rollen som elgen «Elge» gav rom for en åpen og kreativ dialog omkring det musikalske og sceniske. Alt dette under ledelsen av rektor Ragnhild Hansen, som med stor tillitt og entusiasme førte oss vel i havn. Sissel Horndals nydelige scenografi bygde opp under regien med bl.a. å gi hver dyregruppe sitt «hjem». I og rundt scenografien ble det enkelt å bygge tablåer som kunne repeteres og med små endringer gi publikum inntrykk av nye bilder. Slik ble det lettere for de minste å vite hva de skulle gjøre på scenen (siden det stort sett var det samme hver gang, variasjonen lå ikke i hvor de skulle, men hva de gjorde der). Bildene i horisonten skapte nye rom i fjellheimen og stemninger som gjorde det til et levende univers, hvor undertekstene, sted og tid, fikk et visuelt uttrykk som bar fram historien. Lydteamet på scene, projisering, lys og lyd gav oss også et endelig uttrykk og en finish som vi kan være stolte over. Sist, men ikke minst, samarbeidet med Musikk i Nordland både på arrangering av musikk og et med et helt orkester busset inn (som gikk med på å kle seg ut som jegere under orkesterlederen «Elge») løfter forestillingen så mange hakk, og gir publikum en dimensjon i tillegg til den vi har, som vi nesten ikke kan takke nok for! Samarbeidet med- og planleggingen rundt dem gikk via kapellmester Sveinar Aase. Foto: Helge Simonsen SP Marg og bein kjærlighet over stokk og stein er den største produksjonen i vår, den har krevd mye tid. Det har vært mange møter på manus, musikk,

10 scenografi, kostymer, lys, rigg og produksjon før øvrig, og ikke minst på regi og instruksjon har det vært mye planleggingsarbeid; aktører med liten erfaring i å spille teater skulle bære en stor produksjon, det har kostet oss tid å finne metoder for å gi dem verktøy som fungerer, og gjøre dem trygge nok til å stå på scenen og framføre. Men alt i alt håper jeg at vi kan gjøre flere slike produksjoner dann og vann, det gjør bra for mange! Koret Foldklang - hadde søkt om bruk av SIN til konsertforestilling. Vi hadde innledende møter og noe planlegging, men koret valgte å utsette konserten til høsten, og har ikke meldt inn behov om videre bruk av SIN. Ei danseforestilling -skulle etter planen ha premiere i april, men ble avlyst pga sykdom i familien. Saltdal Slipen Barneteater «Det store møtet i Hakkebakkeskogen» Aktører: 13 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 100 Premiere: 7. mai Slipen Barneteater på Rognan må være det mest sjarmerende barneteateret som finnes! Det er en gruppe foreldre med tilknytning til Slipen som ønsket at deres barn skulle få spille teater, og dannet ei barnegruppe med det formål å sette opp korte overkommelige stykker innen ei rimelig tidsramme. Og først og fremst, det skulle være gøy for ungene.

11 «Dyrene» foto: Siv Elin Øyen Vi satte av åtte øvinger og begynte med manus allerede andre gang. Jeg jobbet med bearbeidelse av manus, og tilpasset det gruppa. Med foreldre sittende musestille og kaffedrikkende under øvingene var ungene trygge helt fra start, og vi brukte kort tid på å komme inn i leken teater skal være for så små aktører. Siden ungene er forholdsvis unge (5-7 år) satte vi tre voksne på scenen sammen med dem, to tidligere skuespillere, Håvard Jansen og Geir Testad og en musiker, Øyvind Holthe. Dette har vi god erfaring med fra tidligere forestillinger og når vi klarer å la de voksne aktørene løfte frem ungene, blir det fin flyt i forestillinga og ungene blir tryggere på hvor de er og hvor de skal inn. Åtte øvinger er ikke så mye, men bare på den tiden vi hadde var det flere som utviklet seg raskt fra å snakke ned i gulvet og knapt være hørbare til å bli små dyr med store stemmer. Noen foreldre malte kulisser, ordnet med lys, sminket og tok seg av all produksjon underveis, samtidig som en av foreldrene for hver gang tok ansvar for bevertning. Slik ble Slipen Barneteater både et sosialt møtested og et sted for teater. Foreldregruppa her er gull verdt, og viktig å ta vare på for at det frivillige arbeidet skal fortsette. Slipen scene har for øvrig et stort potensiale for scenekunst, i tillegg til å være en musikkarena.

12 Hamarøy Russerevy 2012: Aktører: 40 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 200 Premiere: Ingjerd Staurbakk, foto: Øyvind A Olsen AN Russerevyen på Hamarøy hadde behov for konsulent og noe instruksjon før sin premiere. Vi hadde telefonmøter i forkant av øvinger og jobbet med tekstene i forkant og tok instruksjon under ei arbeidshelg, i tillegg til generalprøven. Revysjefene var stødige og gode ledere som hadde kontroll på produksjonen, og de øvrige aktørene var lojale mot disse og tok ansvar for hver sin del samtidig som de hadde det gøy med utformingen av tekster og karakterer. Revyen bar preg av at russen helt tydelig hadde respekt for og hjerte for dem som ble parodiert, samtidig som de klarte å få fram poengene sine, og det de ønsket å sette søkelys på. Sangprestasjonene var, på grunn av det aktive ten sing miljøet på Oppeid, lagt over gjennomsnittet og løftet helt klart forestillingen. I tillegg er en av driverne av Hamarøys

13 lysfirma årskulling og revyen hadde full lyd- /lysrigg og var godt utstyrt på den tekniske siden. En varm og fin revy med mange talent, i alle ledd. Alexander og Leonarda: Aktører: 8 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 140 Premiere: «Leonarda» Foto: Thomas Johansen I et samarbeid mellom Hamsundagene, Hamsunsenteret og Knut Hamsun videregående skole (KHvgs) ved Vibeke Groven fantes det en konkret ide om ei forestilling med utgangspunkt i novellen «Alexander og Leonarda», hvor arbeidet var tenkt knyttet opp mot skole nr 8 i Kirisji, Russland, støttet av og i tett samarbeid med Tysfjordstiftelsen. Vi reiste sammen med fire elever fra KHvgsk til Kirisji, og hadde et verksted sammen med dem over fire dager på deres skole. Vi tok i bruk elementer fra viewpioint (Anne Bogard) og jobbet med en tilnærming til materialet både rent fysisk og filosofisk. Ut fra aktørenes og gruppens karakter, samt de

14 bildene som dukket opp der og da (helt konkret i det fysiske arbeidet) og de referansene de unge kom med, skrev jeg et manus basert på novellen. Jeg valgte å følge novellens dramaturgi og jobbe kronologisk med hendelsesforløpet både fordi det kom fram i arbeidet med elevene at de ønsket at publikum skulle kunne følge historien, og fordi tiden til improvisasjon var begrenset. De unge hadde valgt kjærlighet og sjalusi som hovedtema, og som lag utenfor det fikk vi god hjelp av Andreas Lødemel, litteraturformidler ved Hamunsenteret, ved å presentere en lesning av Åsmund Hennig (UIS). Ut fra den kunne jeg legge en ramme rundt kjærlighetshistorien og vise samfunns betingelser og begrensninger i bilder. Forestillingen gikk på både russisk og norsk, og vår største utfordring ift språk var å la spillet flyte og likevel være forståelig der teksten var bærende. Vibeke Groven gjorde en kjempejobb som prosjektleder, og dermed produsent, siden hun, bortsett fra tolk Nina, var ganske alene om prosjektet fra skolen sin side. Hun var utelukkende positiv da jeg foreslo å bære vann fra Glimma inn på scenen. KHvgsk viste seg modig og åpen for nye uttrykk via henne. For vi fikk det til, ved hjelp fra Thorbjørn Gabrielsen (Teater NOR) lærte vi å bygge et basseng på scenen, og henge opp hundre liter vann i plastposer, som publikum selv hentet nede i Glimma før forestillingen startet. «Leonarda» Foto: Thomas Johansen Det er mye som kan sies om dette arbeidet, blant annet i forhold til Russisknorsk samarbeid, i et kunstfaglig perspektiv og ikke minst hva det har å si for det enkelte menneske som deltar, både voksne og unge. Det er likevel verdt å nevne at da vi skulle tolke novellen var de russiske og de norske

15 elevene bemerkelsesverdig samstemte både når det kom til farger, bilder, assosiasjoner og delvis også musikk. Ungdommene var mye mer lik enn, i alle fall det jeg, hadde trodd. Når det kom til selve tematikken derimot, kunne vi ane at holdningene til «de tilreisende» i de ulike landene er nokså ulike. (Uten at vi tok en grundig verdidebatt på dette). Her skulle vi gjerne hatt bedre tid til de store samfunnsspørsmålene i gruppen som vi jo berørte direkte i bilder og tekst på scenen. De norske elevene hadde ei øvingshelg i vår, hvor vi jobbet videre på materiale til forarbeidet lagt i Russland, og jeg prøvde den tolkningen jeg hadde gjort ut fra deres arbeid i Russland for dem. Det var viktig for meg at de kunne kjenne igjen seg selv i manuset, og i den endelige forestillingen. Så hadde vi endelig ei uke intensiv øving på Hamarøy med både russiske og norske aktører før premiere på Knut Hamsuns bursdag, under Hamsundagene. Åtte skjønne aktører, to hundre liter vann og lysdesign av Pekka Stokke. Det ble fint. Forestillingen planlegges å spilles i Russland i september. Rune Løding søkte SIN om regi på forestilling til Hamsundagene Innledende samtaler i januar. Prosjektet avlyst. Steigen Bø Barneteater, «Mowgli» Aktører: 24 Antall forestillinger: 3 Publikumsantall: 350 Premiere: Bø Barneteater kan vanskelig beskrives som annet enn bautaen av sitt slag i regionen. Et barneteater som har eksistert i 25 år, og som stadig tar teater med barn på dypeste alvor. «Ja, vi vil ikke at det skal være noen tilfeldigheter her, altså!» var den klare beskjeden på første møte med ressursgruppa. Ei gruppe voksne med hjerte for hver sine felt i produksjonen, og som

16 erfarne og stødige leder produksjonen på en forbilledlig måte. Om det finnes et prosjekt en gang hvor man skal skrive en manual på hvordan et barneteater kan og bør drives, bør Bø Barneteater få den oppgaven, de har kontroll i alle ledd. Og aller først må jeg fortelle om Ellen, som før hver øving fyrer opp i vedovnen, - baker boller til 30, - lager middag til langøvingene, - syr kostymer og snekrer scenografi, - trøster og plastrer og som gjør absolutt alt annet som skal til for at ungene og de voksne hjelperne får de aller beste vilkår for å jobbe godt! Ellen og hennes like gjør det mulig å lage barneteater av høy kvalitet. Fra prøver Foto: Avisa Nord-Salten Mowgli ble valgt med det utgangspunkt at det ble spilt for 20 år siden (som likevel ikke var 20, men 19, viste det seg), og at det kunne være gøy å ta opp ei forestilling som Bø Barneteater hadde gjort før. Det var ekstra morsomt at vi kunne redesigne både kostymer og scenografi fra den gang. Og produksjonsgruppa var ikke snau, da Regine S. og jeg leverte utkastet til scenografien, med seks ulike rom på scenene fem nivå på høyde og et tre til å klatre i inne i salen, sa de bare «ja, det får vi til!» og det gjorde de! Regine Schrøder fulgte gruppa og hadde øvinger en gang i uka i tillegg til de øvingene jeg var inne på, og det å være to instruktører på en så stor produksjon gjorde at vi fikk bedre tid til å jobbe inn nye teknikker og bruke dem aktivt i scenene med ungene. Dette tar likevel opp i seg utfordringen med en så stor region rent geografisk, at gruppen må ha en instruktør i

17 tillegg til SIN for å holde kontinuiteten oppe. Jeg skrev manuset inn elektronisk, siden det ikke var å finne i annet enn papirversjon, og fikk da samtidig anledning til å tilrettelegge det for denne gruppa. Å sette opp en toakter, musikal, med 25 unger i alderen 9-13 år kan høres ut som galskap, og det er det kanskje. Men med unger som har spilt teater siden de er fem år, som allerede har teknikker inne, og som kjenner ulike scenespråk, går det veldig godt an! Når vi i tillegg hadde musikere fra kulturskolen med Kjell Fredriksen i spissen som orkesterleder, som kom innom øving etter øving, som terpet og terpet, til alle var så trygge som de kunne bli, da kunne det bare gå en vei. Foto: Bjørn E. Stemland AN Annet: Sceneinstruktøren deltok på Vinterlysfestivalen 2012 og Stamsund Internasjonale Teaterfestival 2012 Aktuelt fra evalueringer: Det er stadig et tema at produksjon kommer som en overraskelse på enkelte brukere av Sceneinstruktørordninga. Det kan ikke vektlegges tydelig nok i det vi inngår samarbeid med grupper/skoler/prosjekter, at prosjektansvar ligger hos eier av prosjektet og ikke hos regissøren/instruktøren. Og selv om så blir gjort, er produksjonskunnskapen ofte såpass lav at eierne ikke ser konsekvensene av ansvaret før de står midt i det, og opplever at de ikke mestrer oppgaven.

18 Det etterlyses stadig hjelp til produksjon, og ønske om økt kunnskap omkring produksjon. Mye av min tid går med til produksjonsveiledning, og slik det er i dag, må det være sånn for at helheten skal fungere. Dette må vi være klar over i tildelingen av ressurser til de ulike søkerne. Manusarbeid er ofte ikke inkludert i tiden det søkes om bruk av SIN, og hver forestilling krever et forarbeid enten med tilrettelegging av manus, eller et manus som lages fra bunnen ut fra improvisasjon eller i samarbeid med en forfatter. Det kan være verdt å merke seg at tiden dette tar kan være lengre enn selve innstuderingen av materialet. I skolene kan det av og til virke som prosjekter er påkrevd og påtvunget og ikke gitt det rommet det trenger for å kunne bli hva potensialet tilsier. Lærerne kan gi inntrykk av at de ikke har/har hatt tid til å øve, eller at elevene har blitt «gitt tid», men ikke fullført oppgavene. Det kan være fristende å spørre seg om kunstfagene settes på linje med andre fag, eller om det sees på som kunnskap som kan tilegnes av seg selv. Skolene som prosjekteiere fungerer best når det er personer som ønsker å gjennomføre forestilling, og har en særlig interesse for teater. Kort øvingstid krever desto mer (og bedre) planlegging enn lang prøvetid. Det har kommet tilbakemeldinger på at det kan se ut som et misforhold mellom tiden som brukes på planlegging og tiden som brukes på instruksjon, men mer tid «på gulvet» kan gi rom for arbeidsmetoder som har planlegging av en annen karakter, hvor vi sammen kommer fram til regien, enn kort øvingstid, som fordrer at regissøren/instruktøren har alt klart på forhånd. Avslutning: En vinter, - vår og en sommer med teater i Indre og Nordre Salten. Som teaterarbeider er det godt å se at det finnes så mange unge som glitrer på scenen! Og ut fra rapporten kan vi se at satsningen på barn og unge ikke er noe å utsette på. Men likevel kunne det være interessant å se hva en konkret satsning og en strategi for ungdomsteater i regionen ville gitt oss. Det er en konkret utfordring til oppdragskommunene jeg jobber for. La oss avslutte med det. Sammen med en takk til alle samarbeidspartnere, vel blåst teatersemester! Valnesfjord Maja Zakariassen

19