Radikale miljøinnovasjoner i kontorsektoren mot Faktor 10-kontoret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radikale miljøinnovasjoner i kontorsektoren mot Faktor 10-kontoret"

Transkript

1 Radikale miljøinnovasjoner i kontorsektoren mot Faktor 10-kontoret Sluttrapport Line Sommerfeldt, Ingunn Saur Modahl Anne Rønning, Frank Hugo Storelv Ole Jørgen Hanssen Stiftelsen Østfoldforskning, OR September 2006

2

3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR ISBN nr: ISSN nr: Rapporttittel: Radikale miljøinnovasjoner i kontorsektoren Mot faktor 10-kontoret Rapporttype: Opprdagsrapport Forfattere: Line Sommerfeldt, Ingunn Saur Modahl, Anne Rønning, Frank Hugo Storelv, Ole Jørgen Hanssen Prosjektnummer: Prosjekttittel: F10 FoU og rapportering Oppdragsgiver(e): HÅG og Norges Forskningsråd v/varemat-programmet Oppdragsgivers referanse: HÅG ved Frank Hugo Storelv Sammendrag Prosjektet Radikale miljøinnvasjoner i kontorsektoren Mot faktor 10-kontoret har vært et bredt forskningsprosjekt som er gjort i nært samarbeid med bedrifter som på ulike måter er involvert i kontorsektoren. Prosjektet har gått over 2 år, fra 2003 til Det har delvis vært finansiert av Norges Forskningsråd og delvis av bedriftene som har deltatt. Bedriftene har samarbeidet i åtte nettverk og åtte delprosjekter er blitt gjennomført: 1. Miljø- og ressursstatus i kontorvirksomheter, 2. Leverandørutvikling, 3. Nye designstrategier hos HÅG, 4. Energibruk til belysning i kontorbygg, 5. Energibruk i kontorbygg, 6. Simulering av miljøbelastning fra energi, 7. Kontorutforming, 8. Miljøaspekter ved kunnskapsarbeidsplassen. HÅG, ved Frank Hugo Storelv, har styrt prosjektet. De ansvarlige for forkning og utvikling har vært Telenor ved John Willy Bakke, SINTEF ved Berit Moltu og Thomas Dahl og STØ, ved Ole Jørgen Hanssen, Ingunn Saur Modahl, Anne Rønning og Line Sommrefeldt. Resultatene fra prosjektet er både praktiske og teoretiske. Tiltak som fremmer økt miljøeffektivitet og miljøbevissthet i kontorsektoren har blitt iverksatt hos de deltakende bedriftene. Det er blitt arbeidet frem et større datagrunnlag på miljøbelastning fra kontorsektoren og det er blitt utviklet metodikk for å kartlegge miljøbelastning fra sektoren. Det er også utviklet et salgs- og dokumentasjonsverktøy for salg av opprinnelsesgarantert elektrisitet. Energiforbruk og klimagassutslipp i form av CO 2 -ekvivalenter per årsverk kontorarbeid er blitt brukt som indikator på miljøpåvirkning. Prosjektet viser at det er reisevirksomhet som bidrar til det største klimagassutslippet og energiforbruket fra kontorsektoren. Beregninger basert på kartlegging av aktivitetene til 81 ansatte i 9 bedrifter i en måned tilsier at et årsverk kontorarbeid fører til utslipp av 8000 kg CO 2 -ekvivalenter. Dette er et betydelig bidrag som tilsvarer 2/3 av det klimagassutslippet vi i Norge gjennomsnittlig har per person per år. Faktor 10 innebærer en ny tilnærming til å utvikle et mer miljøvennlig samfunn og en ny måte å gjennomføre forskningsprosjekter på. Prosjektet har bidratt til økt erfaring med å gjøre forksningsprosjekter med denne tankegangen i bunn. Emneord: Godkjent Dato: Tilgjengelighet: Denne side: Åpen Denne rapport: Antall sider inkl. bilag: 46 Forfatter (sign) Kopiering kun tillatt med kildehenvising. Forskningsleder (sign)

4

5 Forord Denne rapporten oppsummerer resultater og erfaringer fra prosjektet Radikale miljøinnovasjoner innenfor kontorsektoren. Prosjektet har hatt fokus på hvordan det kan oppnås en Faktor 10 forbedring i miljø- og ressurseffektivitet i en sektor som har lav bevissthet om egne miljøutfordringer, men som står for en stadig økende andel av økonomi og sysselsetting i Norge. Prosjektet er gjennomført i et nettverk med mange samarbeidende bedrifter og forskningsmiljøer, og hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten dette nettverket. Fokus har vært på så vidt forskjellige områder som utvikling av nye kontorstoler og komponenter til kontorstoler, reisevirksomhet, utforming av kontorarbeidsplasser, dokumentasjon av miljø- og ressursprofil for elektrisitet basert på fornybare energibærere og energibruk knyttet til belysning i kontorer. Prosjektansvarlig har vært miljøsjef Frank-Hugo Storelv på Håg, mens Ole Jørgen Hanssen i STØ har vært prosjektleder. Rapporten er sammenstilt av Line Sommerfeldt. Takk til alle som har bidratt til gjennomføring av prosjektet, og til Norges Forskningsråd ved Varematprogrammet som har bidratt med finansiell støtte til forskningsarbeidet. Fredrikstad oktober 2006 Ole Jørgen Hanssen (s) Prosjektleder 3

6 4

7 Innholdsfortegnelse Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Innledning 7 Del I Prosjektet som helhet 8 Bakgrunn og defininisjoner 8 Målsetninger 10 Organisering av prosjektet 11 - Fellesmøter for alle deltakere 11 Metodikk 12 - Oversikt over publiseringer fra prosjektet 15 Del II Delprosjektene 16 Faktor 10 Miljø- og ressurssatus i kontorvirksomheter 16 - De åtte delprosjektene 16 - Bakgrunn 16 - Målsetning 17 - Deltakere 17 - Metodikk og datagrunnlag 17 - Resultater 19 - Evaluering av metodikk 20 Faktor 10 Leverandørutvikling 22 - Bakgrunn 22 - Målsetning 22 - Deltakere 22 - Metodikk og datagrunnlag 22 - Resultater 23 Faktor 10 - Nye designstrategier hos HÅG 24 - Bakgrunn 24 - Deltakere 24 - Resultater 24 - Utdrag fra HÅGs miljøpolitikk 24 Faktor 10 - Energibruk til belysning i kontorbygg 25 - Bakgrunn 25 - Målsetning 25 - Deltakere 25 - Metodikk og datagrunnlag 26 - Resultater 26 - Anbefalinger for Faktor 10-kontoret 28 Faktor 10 Energibruk i kontorer 29 - Bakgrunn 29 - Målsetning 29 - Deltakere 29 - Metodikk og datagrunnlag 29 - Resultater 29 Faktor 10 Simulering av miljøbelastning fra energi 31 - Bakgrunn 31 - Målsetning 31 - Deltakere 32 - Metodikk og datagrunnlag 32 5

8 - Resultater 32 - Bakgrunn 33 Faktor 10 Kontorutforming 33 - Målsetning 34 - Deltakere 34 - Metodikk og datagrunnlag 35 - Resultater 35 Faktor 10 - Miljøaspekter ved kunnskapsarbeidsplassen 37 - Bakgrunn 37 - Problemstilling 37 - Deltakere 37 - Omfang og definisjoner 37 - Funn og resultater 37 Del III Oppsummering og konklusjoner 39 Tiltak iverksatt gjennom prosjektet 39 Metodikk og verktøy utviklet gjennom prosjektet 39 Resultater fra datainnsamling og litteraturstudier 39 - Energiforbruk 39 - Energi til belysning 40 - Reising 40 - Klimagassutslipp 40 - Arealbruk 41 - Innkjøp av miljømerkete produkter 41 - Sortering av avfall 41 - Miljøbevissthet i tjenesteytende bedrifter 41 - Kontorutforming 41 Er faktor 10-kontoret mulig? 41 Evaluering i forhold til målsetninger 42 Videre arbeid 42 Referanser 43 - Litteratur 44 - Internett og dataverktøy 46 - Presentasjoner 47 6

9 Innledning Tjenesteproduksjon i form av kontoraktiviteter som administrasjon, utvikling, rådgivning, forskning og konsulentarbeid, har de siste tiårene vært den raskest voksende næringssektoren i Norge og resten av den vestlig verden. På tross av dette er det liten kunnskap om miljøbelastningene fra denne sektoren. Miljøproblemer har i stor grad blitt forbundet med industriell virksomhet og vært knyttet til utslipp og forbruk av ikke-fornybare ressurser. Tjenesteproduksjon derimot, tenker man sjelden på som en miljøbelastende sektor. I årsrapporter dokumenter for eksempel mange bedrifter i denne sektoren at de ikke har negativ påvirkning på ytre miljø fra egen virksomhet [13]. Kartlegginger gjort i dette og tidligere prosjekter viser imidlertid at det er betydelig miljøbelastning knyttet til tjenesteproduksjon, særlig i form av energiforbruk og klimagassutslipp [19]. De største miljøbelastningene ved kontorarbeid viser seg å være reising og energibruk i kontorbygg [21]. I livsløpet av en kontorfunksjon, det vil si en viss mengde produserte tjenester som innebærer kontorarbeid, bidrar byggingen av selve kontorbygget kun med 3-5 % av det totale energiforbruket [11]. Reising og energibruk i kontorbygg for norske tjenesteytende bedrifter bidrar til global oppvarming med ca 8000 kg CO 2 -ekvivalenter per årsverk. I og med at Norges totale bidrag til Prosjektet har hatt som mål å arbeide frem økt kunnskap både om miljøbelastning fra tjenesteproduksjon og om hvordan denne sektoren kan bli mer miljø- og ressurseffektiv. Prosjektet har gått over 2 år, fra 2003 til bedrifter/organisasjoner har bidratt gjennom fermskaffing av data, gjennomføring av 8 delprosjekter og deltakelse på fellesmøter,. Denne rapporten består av tre deler. Først tar den for seg prosjektet i sin helhet. Det vil her bli gjort rede for prosjektets bakgrunn, målsetninger, organisering, metodikk og resultater. Resultatene vil bli utdypet mer i del 2 og 3. Del 2 omhandler de 8 delprosjektene (se tabell under). For hvert av delprosjektene beskrives følgende punkter: bakgrunn, målsetning, deltakere, metodikk, omfang, og resultater. Rapporten avsluttes med konklusjoner og oppsummering av prosjektet. Her skisseres også tanker om videre arbeid. global oppvarming ligger på ca kg CO 2 ekvivalenter per person er dette et høyt tall [23]. De ulike delprosjektene Faktor 10 Miljø- og ressursstatus i kontorvirksomheter Faktor 10 Leverandørutvikling Faktor 10 Nye designstrategier hos HÅG Faktor 10 Energibruk til belysning i kontorbygg Faktor 10 Energibruk i kontorbygg Faktor 10 Simulering av miljøbelastning fra energi Faktor 10 Kontorutforming og kontorbruk Faktor 10 Miljøaspekter ved kunnskapsarbeidsplassen 7

10 Del I Prosjektet som helhet Bakgrunn og defininisjoner Prosjektet har vært del av en større satsing på å utvikle kunnskap om Faktor 10. Gjennom forskningsprosjektet P-2005 Industriell Økologi ved NTNU [46] er det arbeidet med å utvikle basiskunnskap om grunnlaget for Faktor 10- samfunnet og Faktor 10-løsninger på generell basis [17]. Det modellmessige grunnlaget for Faktor 10-begrepet består av tre antagelser om fremtiden for de neste 50 årene: 1) Befolkningen i verden vil doble seg fra 6 til 12 milliarder mennesker. 2) Velferdsutviklingen målt i gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt per innbygger vil øke med minst 2,5 ganger dagens nivå. 3) Det er behov for en halvering i mange miljøbelastninger som f.eks. miljøgifter og klimagasser, for å unngå overbelastning på naturmiljøet og helse [29]. Faktor 10 kan sees på som et konsept for å operasjonalisere begrepet bærekraftig utvikling. Med Faktor 10-samfunnet mener man et samfunn som tar høyde for økonomisk vekst og befolkningsvekst på verdensbasis og samtidig klarer å redusere miljøbelastningen. Målet er et samfunn som er 10 ganger mer miljø- og ressurseffektivt per økonomisk enhet omsatt i samfunnet. I prosjektet har man sett på hvilke endringer kontoersektoren må gjennom for at vi skal bevege oss i retning av faktor 10-samfunnet. Prosjektet har ikke sett på betydningen av at stadig større del av verdiskapningen i samfunnet skjer gjennom tjenesteproduksjon fremfor industriproduksjon. Gjennom et prosjekt på drikkevarer er faktor 10- konseptet blitt konkretisert, og det er utviklet en generell metodikk for å gjennomføre Faktor 10- prosjekter [16]. Et viktig element i dette arbeidet har vært fokus på Funksjonelle Industrielle Nettverk der et utvalg bedrifter i fellesskap leverer produkter og tjenester inn mot en felles funksjon. Tilsvarende prosjekter har i tillegg til prosjektet på drikkevarer som er nevnt over vært gjennomført i Nederland, men uten aktiv involvering av bedrifter [30]. Mens det i prosjektet på drikkevarer ble bygget opp et funksjonelt industrielt nettverk rundt drikkevareemballasje har vi i dette prosjektet hatt et tilsvarende nettverk rundt kontorfunksjonen. Med kontorfunksjon menes det å produsere tjenester i en tjenesteproduserende bedrift. Reising, bygging og drift av kontorbygg og forbruk av kontormateriell er inkludert i kontorfunksjonen. Bedrifter som enten selv er tjenesteproduserende eller som produserer produkter eller tjenester som brukes i tjenesteproduserende virksomheter (f eks. kontormøbler og elektrisitet) har deltatt i nettverket. Faktor 10-metodikken med fokus på Funksjonelle Industrielle Nettverk og Funksjonell Øko-effektivitet ligger helt i forskningsfronten internasjonalt i forhold til metoder og strategier for å få bedrifter til å arbeide med radikalt Grunnlaget for faktor 10-tankegangen Befolkningen i verden vil doble seg fra 6 til 12 milliarder mennesker. Velferdsutviklingen målt i gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt per innbygger vil øke med minst 2,5 ganger dagens nivå. Det er behov for en halvering i mange miljøbelastninger som f.eks. miljøgifter og klimagasser, for å unngå overbelastning på naturmiljøet og helse. 2 x 2,5 x 2 = 10, altså må vi redusere miljøbelastningen med en faktor på 10 8

11 mer miljø- og ressurseffektive løsninger. Med Funksjonell øko-effektivitet menes i denne sammenheng at produkter skal kunne influere på hvordan brukeren definerer sine funksjonelle krav, hvor godt produktet samvirker med det funksjonelle kravet, og hvor store miljø og ressursmessige påvirkninger som er knyttet til å oppfylle det funksjonelle kravet. I rapporten fra konferansen om Bærekraftig Forbruk og Produksjon i regi av Norges Forskningsråd (2001) er operasjonalisering av strategien Funksjonell Øko-effektivitet en av to anbefalinger til næringsrettet forskning i regi av Norges Forskningsråd [11]. For å oppnå en Faktor 10-forbedring i miljø-, ressurs- og energieffektivitet i samfunnet i løpet av to generasjoner, er det nødvendig med en sterkt økende fokus på målrettet innovasjon og produktutvikling. Dette gjelder både tekniske innovasjoner og nye produktløsninger, så vel som organisatoriske og kulturelt betingede innovasjoner [11]. Å beholde dagens løsninger vil i mange tilfeller være en alvorlig hemsko mot innovasjon og fornyelse. Ikke minst i en sektor som er knyttet til store infrastrukturer med lang levetid som kontorbygg kommunikasjon- og tansportsystemer, er det viktig å tenke radikalt nytt når den videre utvikling skal planlegges. Kontorarbeid gjøres i et stort system av materielle og immaterielle elementer. Figur 1 (under) illusterer dette. I midten illusterer den hva som inngår i selve kontoret. På sidene er det markert hvilke materielle og immaterielle strømmer, transporter og steder (hjemmekontor, arbeid hos kunde) som er knyttet til kontorarbeidet. Alle aktørene som har deltatt i prosjektet finnes et Figur 1 - Oversikt over inngangs- og utgangsfaktorer i et kontor. De blå feltene på sidene markerer materielle strømmer. De hvite feltene på sidene markerer steder, transporter og immaterielle verdier. 9

12 sted i dette systemet, enten ved at de er kontorbrukere eller ved at de leverer tjenester/produkter til kontoret. bedrifters spisskompetanse og evne til å utfordre egen kjernekompetanse er nødvendig for å få til denne typen radikale innovasjoner. Forut for dette prosjektet ble det gjort et forprosjekt hvor HÅG, STØ, SINTEF Teknologiledelse og NTNU deltok [11]. I prosjektet ble kun energibruk knyttet til kontorfunksjonen kartlagt. Prosjektet viste at reisevirksomhet og drift av bygg står for det største energiforbruket. Bygging av kontorbygg bidrar med bare 3-5% av det totale energiforbruket gjennom livsløpet til kontorfunksjonen. I rapporten foreslår man derfor at det bør være større fokus på endringer som kan gjøre selve kontorbygget mer energieffektivt, spesielt endringer av systemene for isolering, oppvarming og kjøling. Å bygge nytt, endre på beliggenhet og fi nne andre måter å reise og kommunisere på, så ut til å være de mest relevante tiltak for å oppnå en faktor 10 forbedring av kontorfunksjonen. For å oppnå denne typen miljøforbedringer blir innovasjon i nettverk av bedrifter der fl ere ulike typer spisskompetanse er representert trukket frem som en sentral forutsetning. Spenningen i møtene mellom ulike Forprosjektet viste også behov for et bredere datagrunnlag for reisevirksomhet knyttet til kontorfunksjonen og klarlegging av hvor effektiv bruken av kontorer er i dag. Det ble i tillegg påpekt at man burde vurdere fl ere miljø- og ressursparametere enn energi, som drivhuseffekt, arealbruk, materialforbruk, kjemikalieforbruk og utslipp. Målsetninger Det overordnede målet for prosjektet har vært å bidra til utvikling av Faktor 10-kontoret. Med Faktor 10-kontoret menes en kontorfunksjon som har 10 ganger mindre negativ miljøbelastning per årsverk enn dagens tjenesteytende næringer. Prosjektet har hatt som mål å utvikle både metodikk, datagrunnlag og løsninger som kan bidra til utvikling av faktor 10-kontoret. Delmålsetninger har vært å: Utvikle metodikk for å måle miljøbelastning fra kontorsektoren. Dagens miljørapportering Dagens kontorarbeid 1/1 miljøbelastning per kontorfunksjon Endringer av: brukeratferd organisasjonsformer kommunikasjonsteknologi reisemønster infrastruktur kontorbygg arbeidsplasser produkter Faktor 10 kontorarbeid 2 x populasjon 2,5 x samlet globalt BNP 0.5 x total miljøbelastning 1/10 miljøbelastning per kontorfunksjon Figur 2 Illustrasjon av målsetningen i prosjektet: Undersøke nødvendige endringer for å få til faktor 10 kontorarbeid. 10

13 fra denne sektoren er mangelfull. Få økt erfaring med miljøriktig produktutvikling i funksjonelle industrielle netteverk. Dette skal danne grunnlag for metodikkutvikling. Generere bedre datagrunnlag på miljøbelastning fra kontorsektoren. Dette skal danne grunnlag for å fastsette retningslinjer for hvor fokus skal ligge i utviklingen av Faktor 10- kontoret. Det skal også danne et grunnlag for å måle effekt av fremtidige endringer. Bidra til utvikling av mer miljø- og ressurseffektive løsninger for kontorfunksjonen. Bidra til økt konkurransekraft i deltagende leverandørbedrifter innenfor kontorløsninger, gjennom utvikling av ny kunnskap, nye produktløsninger og nye markedsmuligheter gjennom Faktor 10-kontorløsninger. Organisering av prosjektet Prosjektet har vært gjennomført som et nettverksprosjekt med en lang rekke virksomheter som både representerer brukere av kontorløsninger og leverandører av løsninger til tjenesteproduksjon og kontorvirksomhet. Forskningspartnere har vært STØ, SINTEF Teknologi og Samfunn og Telenor R&D. HÅG ASA har vært hovedpartner i prosjektet. Prosjektet har pågått i 2004 og Norges Forskningråd har fi nansiert prosjektet med 2,29 millioner NOK og deltakende bedrifter har bidratt med arbeidstimer, data og andre ressurser til en verdi av 5,77 millioner NOK. Figur 3 viser organisasjonsmodellen som har vært gjeldene for prosjektet: Fellesmøter for alle deltakere: Oppstartsseminar, Telenor, mai 2004 Styringskomité Frank-Hugo Storelv, HÅG FoU-gruppe Ole Jørgen Hanssen, STØ Anne Rønning, STØ Ingunn Saur Modahl, STØ John Willy Bakke, Telenor R&D Berit Moltu, SINTEF Thomas Dahl, SINTEF Nettverk I Miljø- og ressursstatus i kontorvirksomheter: STØ, Fredrikstad kommune, GRIP, Hyperlinkto, KS, SINTEF, Telenor, UMB, Østfold Energi Nettverk II Leverandørutvikling: HÅG, Rolvsøy metall, Westnofa, Lycro, STØ Nettverk III - Nye designstrategier hos HÅG: HÅG, STØ Nettverk IV Energibruk til belysning i kontorbygg: NTNU; STØ, Fredrikstad Kommune, Storm Elektro Nettverk V - Energibruk i kontorbygg Enova, STØ Nettverk VI Simulering av miljøpåvirkning fra energi: STØ, Østfold Energi/Sinclus Nordic Nettverk VII Kontorutforming og kontorbuk: STØ, Statoil, Telenor, Værste, Storm Elektro Nettverk VIII -Miljøaspekter ved kunnskapsarbeidsplassen: Statoil, Sintef, STØ Figur 3 - organisasjonsmodell for prosjektet 11

14 Bedrift/organisasjon Fellesmøter Miljøog ressursstatus i kontorvirksomheter Leverandørutvikling Nye designstrategier hos HÅG Energibruk til belysning i kontorbygg Energibruk i kontorbygg Simulering av miljøbelastning fra energi Kontorutorming og kontorbruk Miljøaspekter ved kunnskapsarbeidsplassen Enova X Fredrikstad Kommune X X GRIP X Hyperlinkto X HÅG X X X KS X X Lycro X X NTNU X X Rolvsøy Metall X SINTEF teknologi og X X X samfunn Statoil X X Storm Elektro X X STØ X X X X X X X X X Telenor X X X UMB X X Værste X Westnofa X Østfold Energi X X X Figur 4 Oversikt over deltakere og hvilke aktiviteter de har vært med på. Grått felt betyr at bedriften/organisasjonen har deltatt i aktiviteten. Arbeidsseminar, , Sem Gjestegård, Asker. Inspirasjonsseminar , Telenor Forenbu, fokus på resultater og videre Faktor 10-arbeid etter at prosjektet avsluttes. I tillegg har det vært møter internt i nettverkene. Metodikk Prosjektet har vært organisert som et nettverksprosjekt og erfaringer fra prosjektet Miljø og ressurseffektive drikkevarer i et faktor 10-perspektiv har dannet en viktig basis for hvordan prosjektet har blitt gjennomført. Alle miljøvurderinger i prosjektet er gjort med et livssyklusperpektiv og er basert på LCA metodikken (ISO ). Som en grunnleggende tanke har man hatt et bredt systemperspektiv der miljøpåvirkning skal sees i lys av kontorvirksomhet/tjenesteproduksjon som helhet. Man har fokusert på å studere miljøbelastning fra kontorfunksjonen. Med kontorfunksjonen menes arbeidet og de tjenestene produsert av en person som har sitt arbeid tilknyttet et kontor. 12

15 Byplanlegging, tegning av bygninger Material produksjon og bygging av bygninger Drift av bygninger Riving og avfallshåndtering Planlegging av kommunikasjonssystemer Produksjon/bygging av transport- og kommunikasjonssystemer Bruk av transport og kommunikasjonssystemer Riving og avfallshåndtering Design av kontorutstyr og kontormøbler Materialproduksjon og produksjon av kontorutstyr- og møbler Bruk av kontormøbler og kontorutstyr Avfallshåndtering Produksjon av kontorarbeid Figur 5 Et brukerorientert perspektiv på Life Cycle Management av kontorarbeid Kontorfunksjonen innebærer alle aktivitetene tilknyttet arbeidsoppgavene som personen gjør utenfor både innenfor og utenfor kontorets fysiske rammer. Dette kan for eksempel være reiser, arbeid på hjemmekontor og transport til og fra arbeidssted. Det var forut for prosjektet ikke klart hva som er det beste målet for miljøbelastning fra kontorfunksjonen. I prosjektet har man vurdert ulike indikatorer og kommet frem til at det beste er å studere miljøbelastning per årsverk kontorarbeid. Andre idikatorer som har blitt vurdert er miljøbelastning per kontorarbeidsplass, miljøbelastning per kvadratmeter kontorarbeial en bedrift disponerer og miljøbelastning per økonomisk omsetning i en bedrift. Det ble i begynnelsen av prosjektet definert en felles prosjektplan og felles mål som ble godkjent av styringskomitéen. Hver prosjektdeltaker påtok seg FoU arbeid som de forpliktet seg til å utføre alene eller i samarbeid med sine underleverandører. Metodikken for FoU arbeidet i de ulike delprosjektene har variert og vil bli beskrevet i kapitlene for hvert enkelt prosjekt i del II. På de 3 samlingene underveis i prosjektet presenterte alle nettverkene status for sitt arbeid og man diskuterte videre arbeid. Resultater Prosjektet har bidratt til utvikling av datagrunnlag, metodikk, kunnskap og mer miljø- og ressurseffektive løsninger for kontorsektoren. Det har gitt økt kunnskap om hvor i kontorsektoren miljøbelastningen er størst. Et større datagrunnlag er blitt fremskaffet over tjenesteytende bedrifters reisevaner, bruksmønster for kontorbygg, innkjøp av miljømerkede produkter og miljørapportering. Det er videre utviklet ny metodikk for å kartlegge tjenesteytende bedrifters miljøbelastning. HÅG har som del av prosjektet implementert miljø i sin designmetodikk på en radikalt ny måte. HÅG har også sammen med et nettverk med 3 av sine sentrale underleverandører kommet frem til miljøbesparende tiltak og iverksatt disse. Det er samlet inn data på energibruk til belysning og en metode for å måle 13

16 dette er blitt utviklet. Utvikling over tid av totalt energibruk i bygninger er blitt studert sammen med ENOVA. SINTEF teknologi og samfunn har gjort et arbeid på organisasjonsutivkling og miljøpåvirkning. Her har endring i miljøpåvirkning. Sinclus Nordic (del av Østfold Energi) har i samarbeid med STØ utviklet er verktøy som beregner og visualiserer miljøbelastning fra ulike energisammensetninger. Verktøyet setter også opp miljøvaredeklarasjoner for den valgte energimixen. STØ har i samarbeid med prosjektdeltakerne publisert resultatene i rapporter, artikler og gjennom deltakelse på konferanser. På neste side følger en oversikt over skriftlige og muntlige publikasjoner som har sprunget ut av prosjektet. 14

17 Oversikt over publiseringer fra prosjektet 4 artikler (publisert i Miljøstrategi, Forsyning og LCM 2005) o Tjenesteprodusenter har lite fokus på egen miljø- og ressursbelastning!, Hanssen, O.J., Rønning, A. og Modahl, I.S, Miljøstrategi nr 3, 2006, s. 6-9 [13]. o Energieffektiv belysning erfaringer fra faktor 10 prosjektet. Hanssen, O. J., Antonsen, L., Modahl, I. S. og Rønning, A., Forsyning, nr 2, 2006, s [14]. o Life Cycle Management in Action! LCA and supplier cooperation for product development and environmental optimisation of office chairs, Ingunn Saur Modahl (STØ), artikkel publisert i artikkelsamling fra LCM 2006 [24]. o Use of environmental product declarations as a marketing tool for seating solutions, Frank Hugo Storelv (HÅG) og Ingunn Saur Modahl (STØ), artikkel publisert i artikkelsamling fra LCM 2006 [25]. Presentasjoner på 6 konferanser o Controversies and Solutions in Environmental Sciences, SETAC (Society of Environmental Toxicology and Chemistry) 16th Annual Meeting May 2006, den Haag, Nederland. - Abstract: Experiences from Factor 10 projects in the Norwegian business sector implications for environmental politics and regulations, Ole Jørgen Hanssen (STØ) [15]. - Abstract og poster: Environmental effects of service activities, Ingunn Saur Modahl og Anne Rønning (STØ) [23]. o LCM 2005, Innovation by Life Cycle management, September, Barcelona. - Presentasjon og artikkel: Life Cycle Management in Action! LCA and supplier cooperation for product development and environmental optimisation of office chairs, Ingunn Saur Modahl (STØ) [24]. - Presentasjon og artikkel: Use of environmental product declarations as a marketing tool for seating solutions, Frank Hugo Storelv (HÅG) og Ingunn Saur Modahl (STØ) [25]. o EPD brukerforum, arrangert av NHO (www.epd-norge.no). - Betydningen av MVDer i markedsføring ved adm. Direktør Lars I. Røiri, HÅG asa, Hvordan møter en underleverandør HÅGs miljøkrav? ved Terje Mass Andersen, daglig leder Rolvsøy Metallindustri AS, Miljøinformasjon. Hvordan komme i gang og hvordan sikre høy nytteverdi? ved Ingunn Saur Modahl, STØ, o P2005 avslutningskonferanse, , 2006, NTNU (www.p2005.ntnu.no). Fra Rørosvidda til framtidens kontorløsninger miljø som konkurransefaktor i HÅG, ved Frank-Hugo Storelv, miljøsjef i HÅG og Ole Jørgen Hanssen, STØ. 1 prosjektoppgave: Energieffektive kontor belysning, Linda Antonsen, Institutt for elkraftteknikk, NTNU, høsten 2004 [2]. 1 diplomoppgave: Metodeutvikling for vurdering av energieffektivitet for kontorbelysning, Linda Antonsen, Institutt for elkraftteknikk, NTNU, høsten 2005 [3]. 1 STØ arbeidsrapport, Dokumentasjon av livsløpsanalysar (LCA) og miljødeklarasjonar (EPD) for 10 sitteløysingar frå HÅG, AR [26]. 3 STØ oppdragsrapporter o Faktor 10 miljøforbedringer i kontorvirksomhet erfaringer, forutsetninger og utfordringer. Rapport fra forprosjekt, OR [11]. o Miljø- og ressursstatus i kontorverksemder. Resultatrapport, OR [21] o Utvikling av meir miljø- og ressurseffektive sitteløysingar for HÅG, OR [21]. 15

18 Del II Delprosjektene I prosjektet er det blitt gjennomført 8 delprosjekter. I denne delen av rapporten vil disse kort bli beksrevet enkeltvis. Noen av prosjektene er også dokumentert i egne publiserte rapporter, mens andre kun er beskrevet her og nevnt i artikler og på konferanser. De åtte delprosjektene Faktor 10 Miljø- og ressursstatus i kontorvirksomheter Faktor 10 Leverandørutvikling Faktor 10 Nye designstrategier hos HÅG Faktor 10 Energibruk til belysning i kontorbygg Faktor 10 Energibruk i kontorbygg Faktor 10 Simulering av miljøbelastning fra energi Faktor 10 Kontorutforming og kontorbruk Faktor 10 Miljøaspekter ved kunnskapsarbeidsplassen Faktor 10 Miljø- og ressurssatus i kontorvirksomheter I dette delprosjektet ble det samlet inn data på tjenesteytende bedrifters reisevaner, energibruk i kontorbygg, innkjøp av miljømerkede produkter og bruksmønster for kontorbygg. Det ble utviklet metodikk for datainnsamlingen og dataene ble analysert for å finne ut hva som gir den største miljøbelastningen. Tiltak for å minske miljøbelastningen og øke miljøbevisstheten ble også foreslått. Bakgrunn Aktiviteten i servicesektoren har en betydelig miljøbelastning som i de fleste firmaer viser seg å ikke bli kartlagt. STØ kartla i 2002 egne aktiviteter for å få en pekepinn på hva som er de miljømessig viktigste faktorene i tjenesteytende bedrifter [19]. Reising i jobbsammenheng, reiser til og fra jobb, energibruk til oppvarming/ ventilasjon/kjøling og drift av teknisk utstyr samt miljøbelastning fra produksjon av papir, aviser, lysark og pcer ble kartlagt. Konklusjonen var at det er reising og energibruk i bygget som slår ut mest når det gjelder drivhuseffekt og total energibruk. Man fant i 2005 at en arbeidstaker på STØ forbrukte kwh energi til arbeidsrelaterte aktiviteter per år. De største bidragsyterne til dette var transport og oppvarming av bygg. Dette er et høyt tall. Det er mer enn fire ganger så mye som energiforbruket som per person i Norge går med til husholdning (9600 kwh per person i 2003, beregnet ut fra tall i Statistisk årbok 2003, ssb). Det er også en betydelig andel av det totale gjennomsnittlig energiforbruket i Norge per person som ligger på kwh (http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-029.html, ). Altså forbrukte et årsverk i STØ energi tilsvarende omtrent 2/3 av det totale energiforbruket per person i Norge. I følge regnskapsloven skal alle selskap rapportere påvirkning på ytre miljø [9]. Mange selskaper tar i denne rapporteringen ikke med den påvirkningen de ansattes aktiviteter knyttet til arbeidet har, men fokuserer kun på miljøpåvirkning fra prosesser 16

19 som bedriften er ansvarlige for internt og som gir miljøpåvirkning i form av utslipp og ressursforbruk. Målsetning Målsetningen var å få et større datagrunnlag på miljøeffekter fra tjenesteytende virksomheter og å utvikle metodikk for å gjøre slik kartlegging. Datagrunnlaget skulle brukes til å si noe om hva som er viktigst å miljøstyre i tjenestytende bedrifter. Videre var det et mål å kartlegge hvordan tjenesteytende bedrifter rapporterer påvirkning på ytre miljø i dag. Deltakere I prosjektet på kartlegging av miljø og ressursstatus deltok 9 bedrifter aktivt med å fremskaffe data. STØ utarbeidet metodikken, samlet inn og analyserte data samt organiserte prosjektet. Bedriftene deltok med en kontaktperson hver som sørget for at et utvalg ansatte i bedriftene fylte ut et rapporteringsskjema om reising og kontorbruk. Tilsammen deltok 81 personer fra de 9 bedriftene. Kartleggingen av miljørapporteringen ble utarbeidet og utført av STØ. Deltakerne var ikke aktivt involvert. De var bare med i form av at deres årsrapporter fra 2004 ble gjennomgått. Årsrapporter fra 14 bedrifter ble gjennomgått. Av bedriftene som ble gjennomgått var det 3 bank- og finansieringsselskaper, 3 større internasjonale konsulentselskaper, 1 teleselskap og 7 forskningsinstitutter. Metodikk og datagrunnlag Hver deltaker fylte ut et excel-ark for hver uke kartleggingen pågikk. I tillegg ble det samlet inn data på energibruk og areal for hver av bedriftene. Data ble summert opp til et år og delt på årsverk. Bakgrunn for valg av indikatorer var tidligere arbeid med miljøkartlegging på STØ som ble gjort i Arbeidet er beskrevet i STØ rapport OR31.03 En mer økoeffektiv kompetansebasert tjesteyting ved bruk av IKT? [19]. Her foreslås det at man skal ha indikatorer på tre nivåer for å male økoeffektiviteten i en tjensteytende organisasjon. STØ er brukt som eksempel på tjenestytende organisasjon i prosjketet. Nivå for indikatorene: 1. STØ-indikatorer /bedriftsindikator : Miljøindikatorer for driften av organisasjonen Kartlegging av miljø og ressursstatus Fredrikstad Kommune GRIP Hyperlinkto Kommunenes Sentralforbund SINTEF STØ Telenor Universitetet for miljøog biovitenskap Østfold Energi 4 Kartelegging av rapportering av påvirkning på ytre miljø i årsrapporter fra 2004 Accenture DNB NOR COWI IFE NILU NINA NIVA Nordea Bank Rogalandsforskning SINTEF Storebrand STØ Telenor Veritas Figur 6 Oversikt over deltakere i de to prosjektene som er gjort på utvidet miljørapportering 17

20 2. Prosjektindikatorer : Miljøindikatorer for det enkelte prosjekt 3. Produktindikatorer : Økoeffektivitetsindikatorer for bedriftens produkter I dette delprosjektet har man kun fokusert på bedriftsindikatoren. Punktene under viser hva som er blitt kartlagt. Valget av hva som ble kartlagt er i tråd med anbefalinger fra prosjektet nevnt i avsnittet over. Antall ansatte, årsverk, omsetning, lønnskostnader Oppvarmet areal i kontoret Normal arbeidstid kontorarealet er i bruk Cellekontorer eller kontorlandskap Antall kontorarbeidsplasser Antall timer ansatte jobber hjemme og ute hos kunder Antall timer tom kontorplass Energiforbruk for kontorlokaler, mengde og type energikilde Fobruk av kontormateriell som papir, møbler, notatbøker, verdi av andel som er miljømerket i forhold til verdi av total mengde innkjøpt kontormateriell. Vannforbruk Distanse reist med ulike transportmidler (fly, bil, buss, tog og bane) Fordeling mellom reiser til og fra jobb og tjenestereiser Bruk av alternative kommunikasjonsmidler i form av telefonmøter og videokonferanser Skjemat under (figur 7) viser hvordan klimapåvirkning i form av CO 2 -ekvivalenter ble beregnet fra energiforbruk og reising. I kartleggingen av miljødokumentasjonen fra bedriftene ble de rangert i en 3x3 matrise ut fra om de hadde lav, middels eller høy bevissthet på miljøbelastning fra egen virksomhet i den ene retningen og drift i den andre retningen. Matrisen og kravene til de ulike graderingene er gjengitt under avsnittet om resultater sammen med oversikt over antall bedrifter som fikk hvilken gradering (Figur 11, side 20) kg CO 2 - ekv per person km kg CO 2 - ekv per kwh Komentarer Referanser Bil 0,251 Bensin [4],[10b] Taxi 0,165 Diesel [4],[10b] Buss 0,114 Vanlig buss, eurpeiske og sveitsiske forhold Tog/bane 0,015 Regionale tog [35] Båt/ferge 0,673 Ekspress båt [1] Fly 0,495 Europeiske forhold [35] Elektrisitet, fornybar 0, % vind og 90% vannkraft [35] [5],[35] Elektrisitet, NordPool mix 0,1960 [4],[5],[35],[43] Varme, fossil brensel 0,3250 Lett fyringsolje [4],[6],[10a],[10b] Varme, biologsik brensel 0,0525 Pellets, kw, sentraleuropeiske forhold Varme, avfallsforbrenning 0,0978 Husholdningsavfall, Norge [28],[43] Varme, varmepumpe 0,0026 [35] Kjøling 0,0039 Reversert varmepumpe [35] Figur 7 - Oversikt over beregning av CO 2 -ekvivalenter fra transport og energiforbruk [35] 18

21 Resultater Generelt var det stor variasjon hos bedriftenen både når det gjalt arealbruk og reising. Energibruk per årsverk var noe mer jevnt fordelt. Arealbruk varierte fra 19 til 44 m 2 /årsverk. 3 av 8 bedrifter rapporterte om overkapasitet på kontorplasser, mens kun 1 hadde underkapasitet. Det viste seg også at mange av kontorplassene som var i bruk sto tomme store deler av tiden, fra 25% til 67% på bedriftsnivå. Jobbreisene lå Figur 8 - Transport og energibruk i kontorbygninger målt i CO 2 -ekvivalenter. Søylen til venstre viser klimapåvirkning fra arbeidsreiser, søylen i midten viser klimapåvirkning fra reising til og fra jobb og søylen til høyre viser klimapåvirkning fra energibruk i kontorbygget. Basert på data fra 9 norske virksomheter Figur 9 - Totalt energiforbruk fra reising og kontordrift i 9 tjenesteytende virksomheter Figur 10 - Potensiell drivhuseffekt fra reising og kontordrift i 9 tjenesteytende virksomheter 19

22 på mellom 1000 og km/årsverk. Jobbreisene var dominert av reising med fly, med bilreiser på andreplass. Reiser til og fra jobb varierte fra 600 til nesten km/årsverk, med et snitt på i overkant av 7000 km/årsverk. Her dominerte bilen, med tog og T-bane som nummer to og tre. Figur 9 og 10 viser de ulike bedriftenes energiforbruk til reising og drift og potensielle klimaeffekter av dette regnet ut fra nordisk energimix. 30 % av energiforbruket går til drift av bygget, 59 % til jobbreiser og 11 % til reiser til og fra jobb. Det viste seg at det å måle virket engasjerende på deltakerene. Flere ønsket for eksempel ikke bare å dokumentere negativ miljøbelastning fra reising, men også loggføre positive aktiviteter som gåing og sykling. Helhetlig viser kartleggingen at det er jobbreisene som bidrar mest til utslipp av drivhusgasser fra servicesektoren. For bedriftene som ble undersøkt sto disse for 73% av bidraget, mens reisene til og fra jobb sto for 16% og drift av bygget sto for 11%. Reising og energibruk i den norske servicesektoren antas ut fra de innsamlete dataene å stå for utslipp av 8000 kg CO 2 -ekvivalenter per årsverk. Det totale norske klimagassutslippet er på 55 millioner tonn per år [42] eller kg CO 2 -ekvivalenter per person per år. Kontorsektoren står altså for et betydelig bidrag til de norske klimagassutslippene. Kartleggingen av miljørapporteringen viste at 9 av de 14 selskapene hadde lav eller ingen bevissthet om påvirkning på ytre miljø fra egen virksomhet. 3 hadde middels og 2 høy besvissthet. Figur 11 viser hvilke forklaringer om miljøpåvirkning fra virksomheten som lå til grunn for de ulike kvalifiseringene og hvor mange bedrifter som ble klassifisert i hver kategori. Nedover i tabellen rangeres bedriftene etter hvor bevisste de er på miljøpåvirkning fra egen virksomhet. For å få beste klassifisering må de være bevisste på at de skaper miljøpåvirkning både gjennom kontordrift og reising. Bortover i tabellen er bedriftene rangert etter hvorvidt de er bevisste på at deres egen virksomhet bidrar til å redusere smafunnets miljøutfordringer. Med andre ord hvorvidt deres virksomhet er med på å løse miljøproblemene. Evaluering av metodikk Kartleggingen fungerte stort sett bra, men Virksomhetenes bidrag til miljøproblemer gjennom egen drift Lav bevissthet (ingen påvirkning på ytre miljø) Middels bevissthet (påvirkning kontorvirksomhet) Høy bevissthet (påvirkning kontor og reiser) Virksomhetenes bidrag til å redusere samfunnets miljøutfordringer Lav bevissthet (ingen eller liten innflytelse av egen virksomhet på miljø hos andre) Middels bevissthet (påvirkning av miljø hos andre er viktig, men ikke sentralt element i strategi) Høy bevissthet (egen virksomhets påvirkning på miljø hos andre et hovedelement) Figur 11 Evaluering av miljørapporteringen i årsrapportene fra 2004 til 14 selskaper. 20

23 erfaringer fra prosjektet tyder på at den kunne blitt bedre dersom man gjorde noen endringer i kartleggingen. Energiforbruket i bedriftene var vanskelig å kartlegge. Flere bedrifter hadde ikke oversikt over hvor mye energi de brukte på oppvarming/ventilasjon/kjøling. Det var arbeidskrevende å skaffe data og mange bedrifter manglet installasjoner for å måle energiforbruket til de ulike funksjonene. Det var også vanskelig å få inn data på innkjøpsverdi av miljømerkede produkter. Følgende indikatorer bør innlemmes i fremtidige kartlegginger: Energibruk - Forsterket innsats for å få inn data - Fokusere på egne målere og oppfølging av energibruk som et tiltak i seg selv Transport - Antall telefonmøter og videokonferanser i stedet for km spart - Antall km gange og sykling både i jobbsammenheng og til/fra jobb. Innkjøp/avfallsbehandling - Inkludere økologisk mat i kartelggingen av antall innkjøpte miljømerkede produkter - Inkludere matavfall/våtorganisk avfall ved kartlegging av antall kildesorterte fraksjoner. Følgende indikatorer kan kuttes ut: Arealbruk - Timer på hjemmekontor og timer hos annen oppdragsgiver Transport - Antall deltakere, tidsbruk og km sparte fysiske reiser ved telefonmøter og videokonferanser Anbefalinger for Faktor 10-kontoret Det finnes mye ledig kontorkapasitet i form av kontorplasser som er opptatt, men som store deler av tiden ikke er aktivt i bruk. I et faktor 10 kontor bør man bruke arbeidsplassene mer effektivt. Måling av energiforbruk til ulike funksjoner (oppvarming, kjøling, belysning etc) i kontorbygg bør gjøres mer tilgjengelig. For å kunne rapportere effekt av energisparende tiltak er det viktig at bedriften kan måle forbruket spesifikt. Dette var vanskelig hos mange av bedriftene. Servicesektoren må bli mer bevisst sin egen påvirkning på miljø- og ressursforhold. Det bør bli et krav at reisevirksomhet skal dokumenteres som del av påvirkning på ytre miljø. Oppfordre til og legge til rette for å kommunisere uten reising, for eksempel ved bruk av videokonferanser og telefonmøter. Dette krever både utstyr, opplæring og organisatoriske tiltak. Oppfordre til og legge til rette for at arbeidstakere bruker de reisemåter som har minst miljøbelastning både på reiser til og fra jobb og på arbeidsreiser. Måling virker motiverende. 21

24 Faktor 10 Leverandørutvikling HÅG og 3 av HÅGs sentrale underleverandører samarbeidet i dette prosjektet med STØ om å komme frem til miljøsparende tiltak. I ettertid av prosjektet er flere av tiltakene blitt iverksatt. Den miljømessige effekten av tiltakene på 10 av HÅGs sitteløsninger ble vurdert med livssyklusvurdering (LCA). Tidligere utviklede EPDer (environmental product declarations/miljødeklarasjoner) for 10 av HÅGs sitteløsninger dannet grunnlag for å sammenligne miljøbalstningen fra de 10 produktene med og uten tiltakene hos de tre underleverandørene. Bakgrunn I 2003 og 2004 gjennomførte STØ et større prosjekt for HÅG. Resultatet ble EPD for 10 av HÅG sine sitteløsninger [26]. HÅG er i dag den første møbelprodusenten som har EPD for alle sine produkter. Internasjonalt ser det ut til å være en trend at stadig fler etterspør EPDer og HÅG opplever positiv respons i markedet på sine miljøvaredeklarasjoner [25]. EPDene som er laget for HÅG er basert på livsløpsanalyser (LCA) etter kravene i ISO-standardene og Gjennom arbeidet med disse ble det utviklet en database med material-, produksjons- og transportopplysninger til 41 av HÅG sine viktigste leverandører. Tilsammen leverer disse fra 97,5% til 99,8% av materialmengden i hver enkelt stol. I dette prosjektet er denne databasen sammen med LCA metodikken brukt til å finne forslag til produktforbedringer for komponenter som inngår i stolene og vurdere miljøkonsekvensene av forbedringene. Målsetning Målsetningen i delprosjektet har vært å finne tiltak som kan bidra til å gjøre HÅGs sitteløsninger 10 ganger mer miljø- og ressurseffektive gjennom å få økt kunnskap om miljøprofilen til egne produkter blant de deltakende leverandørbedriftene å øke konkurransekraft i de deltakende leverandørbedriftene gjennom utvikling av nye forbedrede produktløsninger at leverandørene skal ligge i forkant av rammevilkår fra nasjonale og internasjonale styresmakter og kunne nyttiggjøre seg denne kunnskapen markedsmessig. Deltakere Prosjektet er gjennomført av STØ i tett kontakt med HÅG og HÅGs tre underleverandører Westnofa, Rolvsøy Metall og Lycro. Metodikk og datagrunnlag Grunnlaget for prosjektet har vært en tidligere utviklet database fra arbeidet med EPDer i HÅG. I dette arbedet ble det laget EPD for 10 av HÅGs sitteløsninger [26]. Med bakgrunn i 6 ulike miljøpåvirkningskategorier og miljøprofilen til 10 stoler fra HÅG ble det valgt ut 3 underleverandører. De 6 miljøpårvirkningskategoriene som ble brukt i prosjektet var Drivhuseffekt Forsuring Overgjødsling Bakkenær ozondanning Avfall Energibruk Med de utvalgte underleverandørene ble det både gjennomført nettverksmøter og møter med hver enkelt bedrift. Gjennom disse møtene ble det gjort idédugnader for å finne frem til mulige tiltak. Et tiltak for hver underleverandør ble evaluert med bruk av LCA. HÅG og underleverandørene jobbet sammen i prosjektarbeidet for å skape forankring og kompetanseheving hos alle parter. Tiltakene som ble vurdert med LCA var: 1. Økt resirkulert prosent i innkjøpt aluminium fra 50% til 100%, Rolvsøy metall 2. 67% gjenbruk av skumbiter, Westnofa 3. Ersatte PA med resirkulert PET, Lycro 22

25 For å regne om til CO2-ekvivalenter er livsløpsanalyseprogrammet Simapro [47] brukt. Karakteriseringsmetodene som er brukt er 6.0. CML Baseline V2.03 [33] og IPCC a V1.02 [41]. Grundigere beskrivelse av metodikk, data og forutsetninger er gitt i rapportene Dokumentasjon av livsløpsanalysar (LCA) og miljødeklarasjonar (EPD) for 10 sitteløysingar frå HÅG [26] og Miljø- og ressursstatus i kontorverksemder [21]. Resultater Miljøanalysene viste at dersom alle de tre tiltakene beskrevet ovenfor ble gjennomført, ville det gi en betydelig reduksjon i miljøbelastning. For de 4 sitteløsningene (1,2,5,6 i figur 12) som blir mest påvirket vil drivhuseffekt-potensialet gå ned med fra 27% til 71%. For 5 andre sitteløsninger vil tiltakene føre til en reduksjon i drivhuseffekt-potensiale på mellom 4% og 12%. I etterkant av prosjektet er en rekke miljøtiltak blitt gjennomført. Det første var et av tiltakene som ble analysert i prosjektet. De andre tiltakene ble ikke analysert, men diskutert i prosjektet. Følgende tiltak er gjennomført: Rolvsøy Metall kjøper inn 100% resirkulert aluminium og grønn elektrisitet. Lycro har bestilt råstoff og har planlagt teststøping av resirkulert PA våren HÅG vurderer å gå over fra grå til svart i alle plastkomponenter. Dette vil lette eventuell bruk av resirkulert PA. HÅG kjøper grønn elektrisitet til fabrikken på Røros og bruker miljøkompetanse fra EPDprosjektet i design av sin nye storsatsing G4. Det har lyktes å implementere den opparbeidede miljøkompetansen i HÅGs deisgn og produktutvikling. De tre underleverandørene venter og ønsker videre føringer fra HÅG for hvor hardt og hovrdan de skal satse i etterkant av prosjektet. LCA og EPD har gjennom prosjektet vist seg å være et godt grunnlag for å velge ut viktige materialer, prosesser og leverandører å jobbe med for å forbedre produkters miljøprofil. Det er skrevet en rapport og 2 artikler fra prosjektet ([21], [25] og [24]). Begge artiklene er trykket i artikkelsamlingen fra konferansen LCM 2005, Innovation by Life Cycle management, September i Barcelona. Artiklene ble også presentert på samme konferanse. Figur 12 - Effekt på GWP (Global Warming Potential) ved implementering av de treviktigste og mest realistiske tiltakene hos underleverandørene. 23

26 Faktor 10 - Nye designstrategier hos HÅG Bakgrunn HÅG har lenge vært en bedrift som setter strenge miljøkrav til sine produkter. I løpet av prosjektet har bedriften startet utvikling av neste generasjons kontorstoler. Her er faktor 10- tankegangen blir brukt som en grunnleggende angrepsvinkel for å implementere miljøhensyn i designmetodikken og produktutviklingen. Deltakere HÅG og STØ har deltatt i prosjektet. Resultater HÅG har gjennom Faktor 10-prosjektet fått et sterkere systemperspektiv i sitt miljøarbeid. HÅG ønsker å levere produkter som ikke bare i seg selv har lav miljøbelastning, men som bidrar til mer miljøeffektivt kontorarbeid, for eksempel gjennom bedre arealutnyttelse. Som HÅGs miljøsjef sier på EPD brukerforum 2006 [44]: en fleksibel kontorstol kan gjøre det enklerer for flere å utnytte samme kontor. Faktor 10-tankegangen hos HÅG innebærer også å tenke miljø helt fra starten av designprosessen. Man skal ikke bare bruke mindre av de miljøskadelige komponentene, men designe løsninger som gjør at man kan unngå de helt. Et visst antall miljøriktige materialer velges ut tidlig i designprosessen, mens man går helt bort fra å bruke en del av dagens miljøbelastende materialer. Videre har HÅG satt fokus på design for gjenbruk, bruk av fornybare materialer, økt bruk av resirkulerte materialer og strengere krav til lavt CO 2 -utslipp fra hele produktets livsløp. Gjennom å implementere erfaringer og kunnskap fra Faktor 10-prosjektet i design av neste generasjons kontorstoler, vil Håg både sikre at erfaringene fra prosjektet får generell betydning i alt designarbeid i bedriften og at neste generasjon kontorstoler blir basert på kunnskap som er utviklet gjennom prosjektet. Dette vil ha stor strategisk betydning for HÅG, som profilerer seg på produkter med høy miljø- og ressursprofil i et konkurranseutsatt, internasjonalt marked. Mye av informasjonen om prosjektet er sensitiv for bedriften, derfor kan ikke mere sies her. Utdrag fra HÅGs miljøpolitikk (kapittel HÅG s Product Development and the Environment) Environmentally-conscious product development in practice In the long run, we have to create products and services with approx. one tenth of the overall resource consumption that we have today. This is the greatest challenge facing the Western world in order to attain sustainable development. It is in the product development phase that we are laying the basis for all future environmental effects, in the manner we construct and select materials. Today, we think about more than just an easy-to-assemble product, we have to think about the entire lifecycle all the way out to the dismantling, recycling and material recovery. Design for reincarnation.... Provided it is justifiable in terms of quality, the production process and the economics, we will: Replace materials of non-renewable resources with materials based upon renewable resources Increase the quantity of recycled materials in our products Provide for a larger degree of recycling and material recovery in our own production process, and those of our suppliers Increase the efficiency of our use of resources Environment in Development Projects Environmental criteria are integrated into HÅG s procedures for product development, and worked into all design specifications right from the very start of the project. Utdrag fra HÅGs miljøpolitikk i HÅGs årsrapport for

27 Faktor 10 - Energibruk til belysning i kontorbygg In the current lighting environment there are enormous sources of waste. Light is routinely supplied to spaces where no one is present. Over-lighting occurs frequently and there are vast differences in the efficiency of competing lighting sources and in the way systems are designed to deliver light to where it is needed. While the problem is global, we have the means to address this waste now. Claude Mandil, Executive Director, International Energy Agency [39] Bakgrunn Globalt sett går det mer energi til belysning enn det som produseres enten med vannkraft eller kjernekraft. Energiforbruket som går til belysning fører til CO2-utslipp som tilsvarer 2/3 av utslippene fra bilene i verden [39] Omtrent 1/3 av energibruken til lys går til kommersiell belysning [40]. Kunnskapen om energiforbruk knyttet til belysning i Norge er relativt lav. Få virksomheter har oversikt over hvor mye energi som går med til å belyse egne kontorarealer eller hvor effektivt energien utnyttes. Med dette som utgangspunkt og STØs arbeid med Faktor 10-kontoret som kontekst, valgte Linda Antonsen å ha fokus på vurdering av energieffektivitet for kontorbelysning i sin prosjektoppgave og hovedoppgave på linje for Energi og Miljø ved NTNU [2], [3]. Gjennom disse oppgavene ble det utarbeidet en metode for å kartlegge energieffektivitet ved belysning i kontorbygg. Metoden ble brukt til å kartlegge energieffektivitet i 7 forskjellige bygg, 4 kontorbygg og 3 skoler. Målsetning Målsetningen for hele delprosjektet var å finne ut mer om miljøbelastning fra belysning i næringsbygg. Målsetningene med prosjekt- og diplomoppgavene var for det første å utvikle en metode for måling av energieffektivitet ved belysning i kontorbygg. Den andre målsetningen var å samle så konkret informasjon som mulig om energibruk til belysning i ulike bygg. Syv bygg ble valgt ut for kartlegging. Byggene skulle ha ulik karakter slik at det ble mulig å trekke konklusjoner på hvordan faktorer som størrelse, bruksmønster, alder, planløsning, type lysanlegg, tekniske installasjoner, styresystemer og holdninger hos driftspersonell og brukere påvirker energieffektiviteten til belysningen. I diplomoppgaven ble to hypoteser sett på som ekstra interessante å undersøke: Bygg med høy grad av automatisk styring av lys er mer energieffektive enn bygg uten. Åpne kontorlandskap vil ofte føre til et økt energiforbruk til lys, fordi større arealer styres under ett. Målet med å gjennomgå offentlige anbudsforespørsler var å finne ut mer om hvorvidt det offentlige stiller krav til miljøprofil, energisparing og levetidsøkonomi i anskaffelse av belysning. Deltakere Linda Antonsen, NTNU (Eilif H. Hansen, veileder på prosjekt- og hovedoppgaven), STØ (Ole Jørgen Hanssen, veileder på prosjekt- og hovedoppgaven og Ingunn Saur Modahl), personer tilknyttet de syv case-byggene, Fredrikstad Kommune (Espen Andersen) og Storm Elektro AS (Finn Andresassen). 25

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Kommer sommeren 2013!

Kommer sommeren 2013! Kommer sommeren 2013! BREEAM(NOR) In-Use Hvilke krav og kriterier stilles og hva kan systemet brukes til? Magnus Gevelt Hva er et miljøklassifiseringssystem? Begrepene «klassifisering» og «sertifisering»

Detaljer

Miljøanalyse av produksjon og administrasjon i to virksomheter

Miljøanalyse av produksjon og administrasjon i to virksomheter Miljøeffektivitet og miljøstyring i norske virksomheter Miljøanalyse av produksjon og administrasjon i to virksomheter Metodeutvikling Elin Økstad Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 24.02 0 RAPPORTFORSIDE

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien.

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien. Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien. Cecilia Askham Østfoldforskning AS www.ostfoldforskning.no Presentation Structure Introduksjon Strategiverktøyet

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljø- og ressursstatus i kontorverksemder. Resultatrapport.

Miljø- og ressursstatus i kontorverksemder. Resultatrapport. Faktor 10 delprosjekt Miljøstyring : Miljø- og ressursstatus i kontorverksemder. Resultatrapport. Ingunn Saur Modahl Stiftelsen Østfoldforskning OR 02.06 April 2006 www.sto.no RAPPORTFRAMSIDE Rapportnr:

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB Environmental Product Declaration ISO 14025 Pelare NEPD nr: 195N Kynningsrud Prefab AB Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 23.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 23.10.2018 Verifikasjon

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. 1 Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner kr. 2009 139,00

Detaljer

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Miljøeffektivitet i norske virksomheter Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi Strategisk instituttprogram Miljøstyring i norske

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl

Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 482,8 Millioner kr. 7 213 555,2 Millioner

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen Lang tittel TA- 2885/12 Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN

VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN VINMONOPOLET - LEDENDE FAGHANDEL PÅ MILJØ MILJØSJEF FRANK LEIN 2008 Miljø og samfunnsansvar identifisert som strategisk forbedringsområde Forventninger fra kunder, eiere og egne ansatte Beslutning om økt

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 2754/ 2011

Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 2754/ 2011 Miljøledelsessystemet årsrapport 2010 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2754/ 2011 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-1977/2003 ISBN 82-7655-221-8 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for viser samlet sett mer variasjon enn tidligere år. Vi har registrert økt energiforbruk, flere

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp

Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp Miljøforum 2013 EYDE nettverkets miljøprosjekt: EYDE 0-WASTE - reduksjon av utslipp JORUNN VOJE Project Manager R&D Innovation, process & product development Elkem Technology 2013 09-24 EYDE nettverket

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljøindikatorer for offentlige anskaffelser - Leverandørdrevet utvikling

Miljøindikatorer for offentlige anskaffelser - Leverandørdrevet utvikling Miljøindikatorer for offentlige anskaffelser - Leverandørdrevet utvikling Anne Rønning Mie Vold Stiftelsen Østfoldforskning OR 01.05 Februar 2005 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.01.05 ISBN nr:

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor?

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? Mie Vold Anne Rønning Cecilia Askham Nyland Fredrikstad, oktober 2005 AR. 02.05 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Ordliste... 3 3. EPD Hva er det?... 4 4. EPD Hvorfor lage miljødeklarasjoner?...

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Environmental Product Declaration Miljødeklarasjon av møbler

Environmental Product Declaration Miljødeklarasjon av møbler Environmental Product Declaration Miljødeklarasjon av møbler Dagfinn Malnes Daglig leder av EPD-Norge Gulvbonanza, 30. oktober 2012 Miljødeklarasjoner av møbler 1 Hvordan lages en EPD? 2 Innholdet (parametere)

Detaljer