Norges farligste jobb s. 3

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR Nordsjødykkerne Norges farligste jobb s. 3 Flodbølgekatastrofen s. 10 Medisin i røde lepper s. 8 Synshemming blant unge s. 14 1

2 Gode ledere er gull verdt for pasientene Redaksjon Helse Bergen skal i de nærmeste par årene satse mye på å videreutvikle lederne sine. Det er en av de mest lønnsomme investeringene vi gjør i tiden fremover. Menneskene i organisasjonen er den viktigste ressursen vi har i arbeidet med å gi pasientene best mulig behandling og pleie. Da er det avgjørende at vi har dyktige ledere som kan forvalte denne ressursen med klokskap. Gode fagkunnskaper og høy IQ er ikke ensbetydende med en god leder. Vi har sett mange eksempler på at gode fagpersoner har blitt dårlige ledere. Men for all del: Det er selvsagt mange gode fagpersoner i Helse Bergen som også er blitt dyktige ledere. Men det er ikke fordi de er intelligente mennesker og dyktige på sitt fagfelt. Da er det fordi de i tillegg har personlige egenskaper som gjør dem til gode ledere. De kan være naturtalenter eller de har lært det faget som ledelse er. EQ betyr like mye som IQ, noen mener viktigere. Det er viktig å dyrke frem ledere med EQ emosjonell intelligens. Ledere med evne til å lytte, vise omsorg og omtenksomhet og som har evnen til å se de ansattes totale situasjon ledere som ser hele mennesket. Ledere som evner å ta tak i de utfordringene som dukker opp, som greier å få frem det beste i sine medarbeidere og inspirere til samarbeid. Ledere som ser muligheter i de utfordringene som dukker opp i hverdagen. Derfor starter vi nå et nytt lederutviklingsprogram for ledere på nivå 2 og deres ledergrupper. Vi skal ikke sette lederne på skolebenken og proppe dem full med ledelsesteori. Dette skal være en praktisk rettet lederutvikling. Ledergruppene på de ulike avdelingene skal jobbe sammen om de konkrete utfordringene som de møter i hverdagen. I stedet for å lage et opplegg som alle skal igjennom, skreddersyr vi nå oppleggene tilpasset behovene på hver enkelt avdeling. Og det er ikke bare lederne som skal definere hva som er utfordringen i avdelingene. På hver avdeling blir det plukket ut ansatte som skal gi innspill til ledergruppen hvilke utfordringer de skal ta tak i gjennom dette programmet. På den måten skal vi få enda bedre ledere som bidrar til at vi får ansatte som trives på jobb og gir pasientene enda bedre behandling og pleie. Det er det aller viktigste målet vi skal arbeide mot. Linda Anette Hilland Redaktør / journalist / foto Kristin Hauge Klemsdal Journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse-bergen.no eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Mona Høgli Ansv. redaktør Frilansere Janne-Beate B.Duke Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Informasjonsrådgiver Linda Anette Hilland 2 Anne Kverneland Bogsnes Administrerende direktør Redaksjon: Linda Anette Hilland, Janne Beate Buanes Duke, Kristin Hauge Klemsdal & Ole-Christian Amundsen E-post: info@helse-bergen.no Telefon: Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Media Bergen Trykk: MGH Grafisk Opplag: Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2005

3 NORDSJØDYKKERNE Full sjekk for Esten Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Esten Fløistad (55) har vært dykker i Nordsjøen i nesten 20 år. Det er et arbeid som gir en betydelig risiko for fysiske og psykiske skader. Nå skal legene sjekke hvordan det egentlig står til med helsen hans. 3

4 NORDSJØDYKKERNE Esten Fløistad sitter i sofaen på gangen på Yrkesmedisinsk avdeling og venter. Han er nummer 129 i rekken av pionerdykkere som er innkalt til helsesjekk. I løpet av de tre neste dagene skal han gjennom et tett program, som blant annet består av klinisk-nevrologiske undersøkelser, nevrofysiologiske og nevropsykologiske tester, MR-undersøkelse av hjerne og ryggmarg, lungeundersøkelser, ørenese-hals-undersøkelser og intervju med psykolog. Helseskader Mange pionerdykkere sliter med store helseplager. Glemsomhet, oppmerksomhetsvansker, leddsmerter, tretthet og depresjon er de vanligste. Det er trist å se at folk jeg kjenner fra gamle dager, som er født sterke, nå er en skygge av seg selv. Mange er redusert både fysisk og psykisk, sier Esten. Krevende arbeid Esten Fløistads bakgrunn er typisk for pionerdykkerne. Han arbeidet i Nordsjøen fra 1975 til 1998, kun avbrutt av fem år på land. Som metningsdykker var han ute minst fire uker i strekk. Da bodde han sammen med inntil elleve andre i et trykkammersystem på dykkerfartøyene. Han jobbet via en klokke ute i sjøen etter skiftordning på dybder fra rundt 70 til et par hundre meter. Til tider var arbeidet preget av store fysiske og psykiske påkjenninger. - Å ta i et tak følger med jobben som dykker. Vi kunne holde på med krevende fysisk arbeid i sju timer i strekk, av og til mer, uten mat eller drikke. Det er vanskelig å sammenligne dette med et vanlig arbeid. Man yter maksimalt hele tiden, og i gamle dager ble det ytt ut over det forsvarlige. Først på 90-tallet ble ting innskjerpet, forteller Esten. Mangelfull oppfølging - Vi har vært med på ting som har satt sine spor, blant annet å hente opp omkomne fra sjøen. De som jobber i Brannvesenet og på ambulanse har nok en like tøff jobb, men jeg tror vi har vært mer sårbare på grunn av arbeidsmiljøet. På...følelser kan være vanskelige å kontrollere. Derfor har jeg bevisst gått inn for å fortrenge ubehagelige opplevelser. jobb var vi isolert i lengre tid, og det var ikke kultur for å snakke om ting. Mitt første arbeidsdykk endte i en alvorlig nestenulykke, men jeg fikk ingen oppfølging. I løpet av min dykkerkarriere har jeg aldri fått tilbud om oppfølging av fagpersoner etter ubehagelige episoder, sier Esten. Han legger ikke skjul på at han er skuffet over myndighetene. Vil glemme det vanskelige Til tross for risikoen for helseskader, ville Esten Fløistad gjerne ha fortsatt som dykker dersom det hadde vært mulig. - Det er et fint arbeid. Bortsett fra noen dager, som enten har vært for grå, eller for fargerike. Som dykker er man vanvittig privilegert. Det er en utrolig følelse når man slipper seg ut av klokken og er i fritt fall. De mørke sidene ved dykkingen vil Esten helst ikke snakke om. - Jeg liker å ha kontroll, og følelser kan være vanskelige å kontrollere. Derfor har jeg bevisst gått inn for å fortrenge ubehagelige opplevelser. Kanskje det er grunnen til at det har gått såpass bra med meg. Under den innledende samtalen med legen i dag har jeg blitt konfrontert med ting jeg har prøvd å glemme i 20 år. Jeg gruer meg litt til intervjuet med psykolog i morgen, innrømmer han. Siste innspurt To dager senere møter vi Esten igjen. Han har vært gjennom mesteparten av testene, men noe gjenstår fortsatt. Nå sitter 4

5 NORDSJØDYKKERNE Overlege Einar Thorsen og bioingeniør Lene Svendsen følger nøye med på hvordan Estens hjerte og lunger jobber under arbeid. han og varmer opp på en ergometersykkel på respirasjonslaboratoriet på Lungeavdelingen. - Poenget med denne testen er å finne ut hvordan hjertet og lunger jobber under fysisk aktivitet, forklarer overlege Einar Thorsen. For hvert minutt øker belastningen på pedalene. Esten sparer ikke på kreftene og tråkker på. Så er testen ferdig, og han får beskjed om å stoppe. Resultatet er slett ikke verst. Måler nerveimpulser Siste stopp før hjemreise er Nevrologisk avdeling og nevrofysiologiske tester. Det første er en såkalt SER-undersøkelse, der nervenes evne til å formidle nerveimpulser skal testes. Esten får påført små klistrelapper på anklene og håndleddene, og deretter sendes små støt for å se på hvordan signalene går til hjernen. - Er det ubehagelig, spør sykepleier Margretha Schrøen Hansen. - Nei, dette var så behagelig at jeg tror jeg får problemer med å holde meg våken, sier Esten fra liggende posisjon på benken. - Det er bare en fordel om du sover, da slapper du enda mer av, sier Margaretha. Undersøkelsen avsluttes med en EEGundersøkelse av hjernen. Det har vært tre hektiske dager på Haukeland, men Esten er glad for at han takket ja til å bli utredet. - Det er greit å få sjekket helsen. Jeg har noen skavanker som jeg neppe hadde hatt om jeg hadde vært rørlegger eller arkitekt. Helseundersøkelse av nordsjødykkere Fakta Helseundersøkelse av nordsjødykkerne startet opp i 2000, etter at Yrkesmedisinsk avdeling i 1998 hadde utarbeidet en rapport om nordsjødykkerne og helseskader. Rundt 130 dykkere er så langt undersøkt. Tilbudet er ment for tidligere nordsjødykkere der man mistenker at helseproblemer kan ha sammenheng med tidligere dykking. Opprinnelig skulle undersøkelsen vært avsluttet i 2002, men grunnet stor pågang er det fortsatt rundt 40 dykkere på venteliste. 5

6 NORDSJØDYKKERNE Norges Tekst: Linda Hilland farligste jobb - Nordsjødykkerne har hatt ett av Norges farligste yrker, sier overlege Einar Thorsen. Etter å ha undersøkt 130 dykkere er det ingen tvil om at helseplagene til nordsjødykkerne ligger langt over det som er vanlig hos gjennomsnittsnordmannen. Det viser rapporten som Yrkesmedisinsk avdeling nylig har overlevert til Arbeids og sosialdepartementet. - Undersøkelsene viser blant annet at dykkerne har problemer med lungefunksjonen, hørsel og balanseorganet, og ikke minst er det funnet tegn på permanente skader i sentralnervesystemet hos cirka en tredjedel av dykkerne, sier Marit Grønning, spesialist i nevrologi. Skadene i sentralnervesystemet synes å ha sammenheng med at 80 prosent av de undersøkte hadde hatt trykkfallsyke en eller flere ganger, og at en tredjedel hadde vært bevisstløse i forbindelse med dykking. Livstruende hendelser - Psykiske stressreaksjoner i forbindelse med dykkeaktivitet har vært sterkt undervurdert tidligere. I dette utvalget av nordsjødykkere finner vi betydelige psykiske plager, sier Grønning. De fleste dykkerne har vært utsatt for eller vært vitne til dramatiske og livstruende hendelser knyttet til dykkeaktiviteten. Det vanligste er svikt i pustegassforsyningen, men også hele 66 dykkere oppga å ha sett dykkekamerater utsatt for livsfare. 39 har opplevd å bli hengende fast, mens 22 har blitt kraftig nedkjølt. En betydelig andel av dykkerne viser psykiske stressreaksjoner knyttet til disse hendelsene, og tilfredsstiller fullt ut kriteriene for posttraumatisk stressyndrom PTSD. - Dykkingen har ført til en betydelig forringelse av livskvaliteten for en stor andel av de undersøkte. Det kan vi slå fast, avslutter Thorsen Hele 98 prosent av dem som er undersøkt, har fått redusert livskvalitet. Vil starte pasientskole for dykkerne - I dag har vi ingen mulighet til å gi dykkerne den oppfølgingen som trengs. Hvordan skal dykkerne mestre hverdagen videre, spør Kari Troland, spesialist i klinisk nervropsykologi. Tekst: Linda Hilland Den omfattende helseundersøkelsen av nordsjødykkere viser at det fortsatt er mange ubesvarte problemstillinger når det gjelder dykking. En rapport utarbeidet av Yrkesmedisinsk avdeling peker på mange behov som må følges opp. - Det er ikke bare nordsjødykkere som kan ha helseskader. Derfor er det behov for utredninger også hos andre dykkere. Dessuten bør dykkerne, og i noen tilfeller pårørende, tilbys en pasientskole for å styrke egen mestring. Spesialisthelsetjenesten trenger også ytterligere kunnskap om dykking og helseskader, sier Troland. Hun har nylig vært i møte med Sosialog helsedirektoratet for å diskutere hva som trengs for å gi dykkerne best mulig oppfølging. - Det trengs en utvidelse av Kompetansesenteret for hyberbar medisin for å ivareta disse oppgavene. I tillegg må man videreføre toppforskingen innenfor dykkemedisin. Forskere ved Haukeland har i samarbeid med Universitetet i Bergen vært sentrale i forskningen på helseeffekter av dykking i over 30 år. - Undervisning om helseskader og forebyggende arbeid ut mot dykkerskoler og dykkeselskap er også en viktig oppgave. Og så må fastlegene involveres. Vi ser for oss å gjennomføre seminarer både for pårørende og involverte fastleger. Foreløpig har Kompetansesenteret for hyberbar medisin bare fått midler til å gjennomføre helseundersøkelser på de 40 nordsjødykkerne som er på venteliste. - Vi håper politikerne forstår viktigheten av at et slikt kompetansesenter blir opprettholdt, avslutter Troland. 6

7 Treningsspesialister Vi hjelper deg i gang med treningen Ansatte i Helse Bergen får FRI INNMELDING samt 80 kroner i RABATT på gjeldende månedspris*. Startpakke Melder du deg inn før 28. februar får du en startpakke som inneholder rumpetaske med et lite håndkle, nøkkelbånd, og en flaske Imsdal.* * Adm. gebyr på 149,- tilkommer (normalt 299,-) Dokumentasjon på ansettelsesforhold i Helse Bergen må medbringes. * Så langt beholdningen rekker. Prøv S.A.T.S 3 ganger GRATIS Navn:... e-post:... Tlf:...Bedrift:... Helse Bergen gyldig til

8 Mascara som medisin Falske øyenbryn og røde lepper gjør en tøff hverdag lettere for kvinnelige kreftpasienter. Tekst og foto: Linda Hilland 8

9 - Jeg burde være flinkere å sminke meg. Det frisker opp, sier kreftpasient Inger Marie Fagerholt (59) mens hun gransker sine fargede øyenbryn i speilet foran seg. Inger Marie har hatt brystkreft i over tre år. På grunn av cellegift har hun mistet håret to ganger. Nå har håret på hodet vokst ut igjen og øyenvippene begynner å titte frem. Hun er en av ti kvinnelige kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus som har takket ja til å være med på et kurs i hudpleie og makeup. MASCARA SOM MEDISIN Gratis sminkekurs - Jeg har tegnet øyenbryn i flere år. Å miste håret er selvfølgelig en bagatell i forhold til sykdommen, men det er en viktig bagatell. For meg er det viktig å pynte seg selv om jeg er syk. Jeg føler meg bedre med sminke. Mer klar til å møte hverdagen, sier Inger Marie. Hun sitter helt stille mens sminkør Tove Berg pensler øyenlokkene hennes lilla. Prosjektet startet opp på Radiumhospitalet for fem år siden. Den internasjonale frivillige organisasjonen Look Good.. Feel Better tilbyr nå gratis sminkekurs til kreftpasienter på flere sykehus rundt om i Norge. - Det er første gang kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus får dette tilbudet. Det handler om å gi dem et lite løft i en tung hverdag. Jeg mener det kan være rene medisinen å sminke seg En liten hverdagsfest som jeg kan ha glede av fremover når man er syk. Ser du en opplagt person i speilet, orker du mer. Du løfter deg selv i forhold til hvor dårlig du er, sier forsknings- og fagutviklingssykepleier Inger Thormodsen ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. Mascara uten vipper - Er det noen gang du trenger å sminke deg, så er det når du er syk. Jeg merker godt at cellegiften tar på huden, spesielt i ansiktet. Huden blir annerledes. Tørr og rød, forklarer Johannesen mens hun pensler øyenlokkene. Hun har kreft med spredning til leveren. - Et fint avbrekk i en tøff hverdag, synes kreftpasient Inger Marie Fagerholt. Hun slapper av mens sminkør Tove Berg pensler øyenlokkene hennes lilla. - Hvorfor tar det så lang tid før øyenvippene vokser ut igjen, sukker en pasient mens hun prøver å legge maskara på de få tynne vippene hun har. Flere av kreftpasientene mangler både øyenvipper og bryn på grunn av cellegift, men sminkør Tove Berg har et smart tips til hvordan man skal legge mascara uten øyenvipper. - Dersom du lager små prikker med børsten ytterst på øyelokket, ser det faktisk ut som at man har vipper. Pasientene følger nøye med mens hun prikker øyelokket til en vippeløs pasient. De har fått utdelt hver sin sminkeveske med blant annet ansiktskrem, pudder, rouge, øyenskygge, kajal og mascara. Inger Marie synes det er nyttig å få slike tips. - Jeg har aldri vært på sminkekurs. Det er greit å lære det fra grunnen, få vite hvilke farger en bør velge og hva jeg bør fremheve eller skjule. Dessuten er det et positivt tiltak. Et fint avbrekk i en tøff hverdag, mener Inger Marie. Bevisst lureri - Under behandling mister du hår, føler deg tufs og du mangler krefter til å stelle deg. Men orker du å bytte ut morgenkåpen med skikkelige klær og litt sminke, lurer du deg selv til å tro at du er bedre. Bevisst lureri, men jeg er overbevist om at det hjelper, sier avdelingslederen. - Et siste lite tips jenter: Bruk rosa leppestift til pastellfarger, naturfarge til beige klær og en kraftig rød leppestift til aftenbelysning, oppsummerer Tove Berg. Inger Marie pensler leppene og smiler til sitt eget speilbilde. Det er ikke vanskelig å se at hun er fornøyd med resultatet.

10 - Tenk deg lik så langt du kan se På Haukeland jobber patolog Inge Morild med lik nesten hver dag. Likevel var det umulig å forstille seg hva som ventet i Phuket. Tekst: Linda Hilland Foto: Privat På kort varsel ble romjulen endret for rettsmedisiner Morild og spesialist i rettsodontologi Anne Christine Johannessen ved Haukeland Universitetssykehus. Nye Kripos trengte hjelp til å identifisere savnede nordmenn etter flodbølgekatastrofen. Etter flere uker med intens jobbing er nå begge vel hjemme igjen til en ganske annen hverdag enn den de opplevde i Thailand. - Det er godt å være hjemme igjen. To og en halv uke var nok for meg, sier professor Morild mens han gløtter bort på en stabel av uleste dokumenter på kontoret ved Avdeling for patologi. Både Morild og Johannessen er en del av ID-gruppen til Nye Kripos. - Vi har tidligere erfaring fra store ulykker som Scandinavian Star, flyulykken på Operafjellet på Svalbard og Rockneshavariet, men oppgaven i Thailand var annerledes. Først og fremst det enorme omfanget av døde, kaoset som hersket i den første perioden og dernest varmen og svært kummerlige arbeidsforhold. Morild forteller om sine første dager i Phuket. Etter en to timers busstur kom han til en åpen plass på størrelse med en fotballbane, inne på et tempelområde. Plassen var dekket av lik. - Jeg skiftet i skyggen under et tre, så var det bare til å begynne å undersøke første Vi må regne med at ikke alle vil bli identifisert og nærmeste lik. Svetten silte og vi hadde ikke vann og ikke strøm, men etter noen dager bedret arbeidsforholdene seg, vi fikk telt med både arbeidsbenker og luftkjøling, forklarer han. Tøft møte med pårørende - Det var umulig å forestille seg hva som ventet. Tenk deg lik så langt du kan se. Det var et spesielt syn. Og hundrevis av savnet-lapper som var hengt opp overalt hvor du gikk, sier Morild. Johannessen synes det var spesielt tøft å møte de pårørende. - Det hele blir så virkelig da. Men samtidig er det de pårørende som motiverer 10

11 FLOMKATASTROFEN Bemanning Fakta Per onsdag 5. januar var om lag 170 norske fagpersoner direkte engasjert i koordinert hjelpe- og identifiseringsarbeid i Thailand, av disse var helsepersonell. Fem personer fra Helse Bergen var en del av kriseteamet på Arlanda flyplass i Stockholm. Helse- og omsorgsdepartementet. - Etter en to timers busstur kom jeg til en åpen plass på størrelse med en fotballbane. Plassen var dekket av lik, forteller patolog og ID-ekspert Inge Morild. I to og en halv uke var han i Phuket for å hjelpe Nye Kripos med å identifisere savnede nordmenn. oss. Det er jo for at de skal få sine kjære hjem så fort som mulig og at de skal ha en grav å gå til, at vi gjør dette, påpeker professor Johannessen. Hun bodde sammen med resten av Nye Kripos på Pearl Hotell der også mange av de pårørende holdt til. 30 ID-Team Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia satte en hel verden i aktivitet. Bare for å identifisere avdøde opererte identifikasjonsteam fra hele 30 ulike land i Phuket-området. - Selve identifiseringen er en omfattende prosess. Den starter med en registrering av de døde. Deretter blir fingeravtrykk undersøkt. Så registrerer rettsmedisiner og kriminaltekniker klær, ur, smykker og eiendeler, forklarer Johannessen. - Dersom bikinien har en merkelapp fra Cubus gir det oss indikasjoner på at personen kan være fra Norge eller Sverige. Hele legemet blir så grundig undersøkt med tanke på spesielle kjennetegn som for eksempel arr og tatoveringer. I tillegg finner vi ut hvilke inngrep som har vært gjort for eksempel om blindtarmen er fjernet, forteller Morild. Galgenhumoren redder meg Trekker hjørnetenner - Selv om vi finner en karakteristisk ring eller lommebok på den omkomne, er ikke det tilstrekkelig til å gi identitet til avdøde. Det er tre måter å skaffe seg sikker identitet på, nemlig ved hjelp av DNA, fingeravtrykk eller tannstatus, sier Johannessen. All identifikasjon baserer seg på sammenligning. Ved DNA-undersøkelse sammenligner man DNA fra avdøde mot DNA fra nære familiemedlemmer. - Vi trakk derfor to hjørnetenner i underkjeven til alle likene vi undersøkte, mens kriminalteknikerne tok fingeravtrykk, sier Johannessen. Hennes oppgave var å registrere tannstatus, det vil si tannfyllinger eller andre spesielle kjennetegn på tennene. - Jeg arbeidet i tillegg ved et datasenter der jeg var med på å legge inn alle tann- 11

12 registreringene i en database, forteller 51-åringen. I den basen lå også alle tannopplysningene fra savnede nordmenn. Ved å sammenligne tannopplysninger fra savnede med opplysninger fra avdøde kunne man gi sikker identitet på savnede nordmenn. Tenker på de pårørende Morild understreker at det er viktig å være i god form både psykisk og fysisk for å kunne gjennomføre en slik jobb. - Det er viktig å avreagere og slappe av med kolleger etter arbeid. Galgenhumoren redder meg. Det hjelper å lufte ut med en vits. Folk som jobber i forbindelse med katastrofer har ofte en smakløs humor. På en måte et mentalt forsvar mot noe man føler seg maktesløs overfor, sier Morild. - Jeg reagerer hele tiden, men du lærer deg å fokusere på arbeidsoppgaven. Det er mye verre når det er barn vi undersøker. Da er det viktig å ha i bakhodet at vi jobber for noe bra, sier Johannessen. - Men selv om det var en grusom jobb, har jeg ingen problem med å fortsette. Da er det verre for familien min. Da jeg var i Thailand var de veldig redde for at jeg kunne bli smittet av et eller annet. Men tar du de riktige forholdsreglene, går det som oftest bra, sier Morild. Navn: Anne Kristine Johannessen Alder: 51 år Utdanning: Dr. odont., cand. med Yrke: Professor i oral patologi Antall år ansatt ved Haukeland: nordmenn identifisert Så langt er 51 omkomne nordmenn identifisert etter flodbølgekatastrofen, viser den siste oversikten fra Nye Kripos. Fortsatt er 33 nordmenn savnet. Verken Morild eller Johannessen vet om de må ned igjen til Thailand for å bistå Nye Kripos. - Det vil ta månedsvis å bli ferdig med Navn: Inge Morild Alder: 54 Utdanning: Lege Yrke: Professor i rettsmedisin Antall år ansatt ved Haukeland: 27 år identifiseringen. Vi må også regne med at ikke alle vil bli identifisert, avslutter Morild. - Det er ingen heltedåd vi har gjort. Når en slik katastrofe oppstår, er det godt å kunne bidra med den kompetansen man har, sier Johannessen. Ansatte i Helse Bergen bidro til at Haukelands søstersykehus i India fikk 1,3 millioner til hjelpearbeidet de utfører i Sør-India. Foto: CMC, Vellore 12

13 FLOMKATASTROFEN Helse Bergen samlet inn 1,3 millioner Helse Bergens offisielle innsamlingsaksjon fikk inn over 1,3 millioner kroner som går uavkortet til Haukelands søstersykehus Christian Medical College i Vellore i India. Så langt arbeider ni aktive team i katastrofeområdene i Sør-India og på Sri Lanka. Tekst: Ole-Christian Amundsen I lys av flomkatastrofen tok engasjerte ansatte i Helse Bergen initiativet til en rekke forskjellige innsamlingsaksjoner. I samarbeid med Foretaksledelsen og Informasjonsavdelingen valgte Enhet for internasjonalt samarbeid å ta initiativet til en offisiell innsamlingsaksjon i regi av Helse Bergen. - Det falt oss naturlig at innsamlingsaksjonen ble rettet mot CMCs hjelpearbeid i de berørte områdene i Sør-India, forteller Jon Wigum Dahl i Enhet for internasjonalt samarbeid. - CMC er vårt søstersykehus og holder til kun et par hundre kilometer fra de områdene i India som ble verst rammet av flodbølgekatastrofen. Stor giverglede Over 150 bøssebærere i Helse Bergen klarte å samle inn over kroner på litt under en måned. Takket være den store dugnadsånden, ble innsamlingsaksjonen belønnet med 1,1 milloner kroner fra NORAD. Målet på dollar ble derfor nådd. Sjekken overrekkes personlig av administrerende direktør Anne K. Bogsnes til direktør George Chandy i CMC i Vellore i slutten av februar. Under besøket vil Bogsnes og viseadministrerende direktør Stener Kvinnsland også åpne det nye Bergenhuset på CMC compound, med 7 boenheter. 5PÅ GANGEN Hva kan Helse Bergen gjøre videre for å hjelpe flomofrene i Asia? Espen Uppheim Farmasøyt Haukeland sykehusapotek - Vi bør sende ned hjelpesendinger med medisin som de trenger. Alle avdelinger bør være bevisst på om det er noe de kan avse som de kan bruke på sykehusene i de aktuelle områdene. Det er en god tanke. Karin Bell Forskningssykepleier Ortopedisk klinikk - Å yte økonomisk støtte til barna som har blitt foreldreløse etter katastrofen. Det synes jeg er viktig. Helse Bergen bør også opprettholde det gode faglige samarbeidet med sykehuset i Sør-India. Grete Marie Eilertsen Spesialkonsulent Enhet for internasjonalt samarbeid - Jeg mener vi bør styrke samarbeidet ytterligere med sykehuset i Sør- India. Men likevel må vi ikke glemme at 11 millioner barn i verden dør hvert eneste år. I utviklingsland er det veldig mange som dør på grunn av manglende grunnleggende helsetjenester. Harald Molven, Ass. avdelingsykepleier Med post 6 - Jeg tror det blir viktig å sende nedover både materiell og personell til de områdene som trenger det mest. Det viktigste nå er å hjelpe lokalbefolkningen til å få samfunnet rundt seg til å fungere igjen. Vi må lytte til de store hjelpeorganisasjonene. De vet hvor behovet er størst. Hildur Skuladottir Medisinstudent Kirurgisk avdeling - Jeg synes nordmenn generelt har vært flinke til å hjelpe. At Helse Bergen dro i gang sin egen innsamlingsaksjon til sykehuset i Sør-India, var supert. Jeg tror det største problemet er at vi glemmer sultkatastofen i Afrika. Vi burde være flinkere til å gi penger hele året. 13

14 Kartlegger barn og unge med synshemming Tekst: Janne-Beate Buanes Duke Foto: Bård Kjersem På verdensbasis blir ett barn blindt hvert eneste minutt. Noen av disse barna er norske, men vi vet ikke hvor mange. Nå jobber et forskningsteam ved Øyeavdelingen på Haukeland med å kartlegge alle landets synshemmede barn og unge under 20 år. 14

15 - Denne studien vil gi kunnskap om synshemmede barn og unge i Norge som vil gjøre det mulig både å planlegge og kvalitetssikre tilbudet denne gruppen har, sier overlege Olav H. Haugen (t.v.), stipendiat Cecilie Bredrup og avdelingsleder/overlege Eyvind Rødahl. - Vi trenger et register for å få oversikt over hvilke problemområder vi står overfor. Først da kan vi planlegge og kvalitetssikre tilbudet til denne gruppen, sier overlege Olav H. Haugen ved Øyeavdelingen. Han er leder for forskningsprosjektet, mens assistentlege og stipendiat Cecilie Bredrup har ansvaret for å samle inn og registrere data. Over halvparten av barn og unge med synshemming har også andre handicap Data fra Danmark og Sverige Frem til 1995 fungerte Det Norske Blindekartotek som register for svaksynte i Norge. Etter det ble lagt ned, har det ikke vært noe felles oversikt over gruppen. I Danmark og Sverige finnes det derimot gode registre. Bredrup har derfor basert seg på informasjon fra våre naboland, og anslått at det finnes mellom 1100 og 1600 synshemmede barn og unge under 20 år. For å få tak i pasientene bruker hun data fra synspedagogiske sentra som finnes i hvert fylke. - Synspedagogisk senter har kontaktet alle som kan være i målgruppen. På grunn av personvernet må vi ha godkjennelse fra hver enkelt for å kunne inkludere dem i prosjektet, forklarer Bredrup. Forskning og forebygging Hun forteller at innsamlingsperioden har vært svært ressurskrevende, og at de fortsatt venter på en del svar. Omtrent halvparten har så langt sendt inn svar, men Bredrup håper de vi vil nå en svarprosent på rundt 80 totalt. - Når vi får kartlagt alle, vil vi få vite mer om hvilke øyesykdommer det er snakk om. Ut fra dette kan vi bestemme hvilken forskning vi bør satse på og hvilken oppfølging pasientene har behov for. I tillegg kan denne kunnskapen hjelpe oss med å forebygge blindhet i fremtiden, sier Haugen. Mange utfordringer Ifølge Bredrup har over halvparten av barn og unge med synshemming også andre handikap. - Vi vet at synshemming ofte henger sammen med systemsykdommer som for eksempel albinisme, eller etter fødselsskader. Barn med synshemming står derfor overfor mange ulike typer utfordringer. Derfor er det viktig å inkludere alle faktorer for å kunne hjelpe denne gruppen til et bedre liv, sier hun. - Synshemming har innflytelse på mange sider av livet. Blant annet sosial utvikling, valg av utdanning og karrieremuligheter. Vi håper vi kan gjøre noen dybdeintervjuer etter at dataene er registrert. Dette vil gi oss en enda bedre forståelse av behovene til denne pasientgruppen. Mer informasjon finner du på Øyeavdelingens intranettside. Fakta Synshemmede barn og unge i Norge Prosjektet Synshemmede barn og unge i Norge har pågått siden mars Planen er at data skal være ferdig registrert og analysert innen september Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen er ansvarlige for prosjektet, mens Assistanse og Norges Blindeforbund har gitt økonomisk støtte. 15

16 Helse Norge har valgt Rica Hotels Avtalen innebærer gunstige priser på overnatting og kurs-/konferanser på samtlige Rica hotell. Bonusopptjening på SAS Eurobonus eller Rica Kortet. I Bergen bor du på: Rica Travel Hotel Neptun Hotell Strand Hotel Tlf.: rica.travel.hotel.bergen@rica.no Tlf.: booking@neptun-hotell.no Tlf.: booking@strandhotel.no For andre destinasjoner kontakt: Rica Service Centre på: Tlf.: rica@rica.no 16 Nils Teigland Optikk :51 Side 1 Tørre kontaktlinser på jobben? Prøv nye O2Optix som lar øynene PUSTE. Rabatt til ansatte i Helse Bergen Vestre Torggt Bergen Tlf Strandgt Bergen Tlf Arken Senter 5116 Ulset Tlf

17 PORTRETTET - Jeg er ikke farlig. Bare hvis noen truer meg. Da blir eg livsfarlig, sier Pål. Han har sittet i forvaring siden Regional sikkerhetsenhet åpnet i Daglig har han lange samtaler med Espen. - Espen er en fin fyr. Han kan eg både le og slåss med, sier Pål. Espen jobber med landets farligste pasienter Tekst & foto: Linda Anette Hilland - Målet mitt er å lære pasientene at det er andre måter å takle sinne på enn å slå. Noen av dem lærer det, mens andre må leve bak låste dører for alltid, sier psykiatrisk sykepleier Espen Andalsvik. 17

18 Espen fikler med nøkkelknippet mens minusgradene biter oss i ansiktet. Klokken er og vi står utenfor Regional sikkerhetsenhet på Sandviken. Her inne lever og behandles elleve av landets farligste pasienter. Da skal det selvfølgelig ikke være enkelt å ta seg inn. Han låser oss gjennom fire dører før vi er inne på posten. Espen finner seg en kopp med lunken kaffe mens han venter på rapport fra nattevakten. - Alle har sovet siden klokken Pål har hatt musikken høyt på, men har sovet i hele natt. Snorket høyt. Rolf trente en del på karatespenn sent i går kveld, men han gikk på rommet sitt da jeg bad ham om det. Rolf og Nils snakket om å bytte medisiner. Men alt i alt har det vært en nydelig natt, og det er sjelden, sier nattevakt Rune Vedvik. Vi går inn på vaktrommet. Espen finner frem en alarm som jeg må ha i lommen. I tilegg får jeg egne nøkler slik at jeg kan låse meg inn og ut. Alle de ansatte på avdelingen bærer alarm og nøkler på seg når de er på jobb. Ingen av dem arbeider alene i tilfelle det skjer noe. - Du trenger bare alarmen for sikkerhets skyld. Bare du går i hælene på meg, er du trygg, forsikrer Espen mens han finner frem smertestillende tabletter til en pasient som klager over hodepine. Jeg forteller dem aldri om følelsene mine På sikkerhetsenheten låses alle dører. Her er det nøkler til klesskap, skoskap, medisinskap. For å komme seg ut av posten, må du gjennom fire låste dører. Avliver myter Han synes det er for mange myter om denne avdelingen. Folk tror det er slåssing på avdelingen hele tiden, og at pasienter blir reimet fast. - Sannheten er en ganske annen. Det kan gå år mellom hver gang vi legger folk i reimer, men det er mye tvang og tung medisinering. Selv om det er mange kriminelle som soner volds- eller drapsdommer her fordi de er for syke til å være i fengsel, er det svært lite vold mellom pasientene. De føler seg trygge på hverandre, sier 31-åringen. Det er mest i forhold til pleierne at pasientene kan bli voldsomme og aggressive. Jo tryggere de er på deg, desto lettere er det å ta ut sinne. - Uansett vet de at jeg vil stille opp for dem neste dag, sier Espen. Han går ut fra vaktrommet for å spørre pasientene om det er greit at de får besøk. Noen av dem vil ikke snakke, mens andre har mye å fortelle etter flere tiår innenfor psykiatrien. - Jeg er ikke farlig. Bare dersom noen truer meg, sier Pål mens har ruller seg en røyk. Han tenner den med en lighter som er skrudd fast i veggen. Han synes det er helt latterlig at han ikke kan få ha lighteren i lommen. Espen smiler og klapper han på skulderen. Pål og Espen har vært med hverandre nærmest hver dag siden Espen begynte på avdelingen for snart fem år siden. - Espen er egentlig en fin fyr. Han kan jeg både le og slåss med. Fyren kan brukes til alt, utbryter Pål. - Han er sikkert lei trynet mitt, men jeg kan si det samme om han også, sier Espen. Trusler på jobb Etter overleveringsmøte er det tid for pasientmøte. Et team av sykepleiere, psykologer, leger, sosionomer og avdelingsleder samles for å stake ut veien videre for en pasient. Hvor lang tid vil det ta før Arne kan overføres til en annen psykiatrisk avdeling? Espen er teamleder. - En av våre viktigste oppgaver er å kartlegge hvor farlige pasientene er. Det er et stort ansvar å skulle vurdere om en pasient er farlig. Vi kan ikke gi noen garanti, bare gjøre en vurdering. Det tar nok lang tid før Arne slipper ut, han er en potensiell drapsmann, sier Espen alvorlig. Det er tøft å jobbe på sikkerhetsenheten. Gjennomtrekken av ansatte er ganske stor. Mange slutter fordi de ikke klarer presset med å jobbe med farlige pasienter hver dag. Espen er en av dem som har vært der lengst. - En av våre viktigste oppgaver er å kartlegge hvor farlige pasientene er, sier Espen. Han er teamleder på pasientmøtet denne morgenen. En gruppe samles for å stake ut veien videre for en pasient. 18

19 PORTRETTET - Av dette rommet lyser det tvang og faenskap, men det er faktisk en del pasienter som spør om å få bli isolert. Det hjelper dem å roe seg ned og sortere tanker, sier Espen. Har du noen gang vært redd på jobb? - Det må jeg nok svare nei på. Men jeg har flere ganger følt meg truet. De vet etternavnet mitt. Det synes jeg er ekkelt, spesielt siden jeg har samboer og barn. Det er utfordrende å jobbe her, men jeg forstår at mange må si stopp. Motivasjonen min er at dersom jeg klarer å hjelpe én pasient til å bli noenlunde frisk, ja så betyr det mye for meg, sier Espen. Bare På treningsstudio med pasient Pasientene får grøt til lunsj, og Espen inviterer til kortspill etter en ny runde med medisinering. - Mye av arbeidstiden går med til samtaler med pasienter, dessuten prøver vi å aktivisere dem så mye som mulig. Jeg trener du går i hælene på meg, er du trygg sammen med Truls på et treningssenter en gang i uken. Det er ikke vanskelig å merke at fysisk aktivitet hjelper på den mentale tilstanden, mener Espen. I tillegg har sikkerhetsenheten en stor hage med hønsehus, fiskedam og utepeis. Espen forteller at en av pasientene har ansvaret for å stelle og mate hønene. Hun synes det er kjekt å ha ansvar for noen. Det gir mening i livet hennes. - I luftegården tar vi ut pasienter som ligger på nivå 1 og 2. De får ikke gå ut. De andre pasientene får friere tøyler. Det vil si alt fra å ta en tur til byen med følge til utflukter helt alene. - Ha ha, ler pasient Arne. Han gliser bredt til Espen. Etter fire runder med amerikaner stakk han av med seieren. Han vil spille mer, men Espen må i et nytt møte før han skal ha en samtale med en ny pasient. - Det er viktig å vise at du ikke er kompisen deres, selv om du tilbringer mye tid sammen med pasientene hver dag. Jeg mener at det går an å være privat, men ikke intim i samtalene. Jeg kan fortelle at jeg har barn og at jeg spilte fotball i går. Men jeg forteller dem aldri om følelsene mine, sier Espen før han låser seg ut av posten. 19

20 Hjertepasient Alf Dolve er svært takknemlig for behandling, hjelp og støtte har fått av avdelingssykepleier Nina Fålun og resten av personalet ved MIO. MIO En ledetråd tilbake til livet Mange intensivpasienter husker svært lite fra sitt sykehusopphold. Hjertepasient Alf Dolve en av dem som har fått hjelp av en personlig dagbok til å fylle tomrommet i bevisstheten. Fakta Medisinsk Intensiv og overvåkning Avdelingen er en fullverdig intensivenhet med ni plasser, og har i tillegg et betydelig antall overvåkningspasienter. I løpet av året behandler avdelingen rundt 1000 overvåkningspasienter og 400 intensivpasienter. I tillegg til hjertepasienter, tar avdelingen imot pasienter med lungesykdom og indremedisinske problemstillinger. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal I september i fjor falt Alf Dolve om på jobben med hjertestans. Han ble innlagt på Medisinsk Intensiv og overvåkning på Haukeland, og fikk behandling med respirator og nedkjøling. Kroppstemperaturen ble senket til 32 grader for å redusere risikoen for hjerneskade. Under deler av intensivoppholdet var Alf dypt bevisstløs, og han har bare vage erindringer om det som skjedde. Takket være en liten perm med fotografier og sykepleiernes personlige notater har han imidlertid kunnet danne seg et bilde av det han har vært gjennom. Fyller inn tomrommene Formålet med dagboken til intensivpasienter er å bidra til at pasienten får bedre kunnskap, forståelse og innsikt i sitt sykdomsforløp. Et viktig poeng er å gjøre noe i forhold til det tomrommet i hukommelsen som de fleste intensivpasientene har. - De fleste husker svært lite fra sykehusoppholdet. Noen fornemmer lyder, lys og lukter, men det kan være vanskelig å skille fantasi fra virkelighet. Her kan dagboken bidra til at bitene faller på plass. For dem som heller ikke har pårørende som kan fortelle, blir dagboken enda viktigere, sier avdelingssykepleier Nina Fålun ved MIO. - I tillegg har dagboken en terapeutisk verdi. Det er vanlig å få psykiske reaksjoner på det man har vært gjennom, og da kan dagboken være med på å redusere ettervirkningene. Sterke inntrykk Alf har bladd mye i dagboken etter sykehusoppholdet. Bildet av de tre sønnene 20

21 rundt sykesengen er noe av det som gjør sterkest inntrykk. - Jeg orker bare å lese litt om gangen, så må jeg legge den fra meg og la inntrykkene synke inn. Det føles uvirkelig at det er meg det handler om. Jeg husker jo svært lite av det hele. Det er sterkt å lese det sykepleierne har skrevet. Etter å ha vært så tett på døden er jeg veldig takknemlig for livet, sier han og tørker bort en tåre fra øyekroken. Også Alfs pårørende har lest dagboken flere ganger. - Jeg tror den har vært til stor hjelp for dem også, sier han. Nyttig for alle parter - Både pasienter og pårørende har utelukkende vært positive til dagboken. I tillegg har prosjektet vist seg å være verdifullt for personalet ved avdelingen. Vi ser at det skjer noe med sykepleierne som skriver i dagboken, og med kvaliteten på sykepleien som utføres. Dagbokprosjektet krever at vi må reflektere mer rundt pasientens situasjon og ta oss litt ekstra tid i en travel hverdag. Dette gjør at vi får en nærere relasjon til pasientene, og en større følsomhet for deres behov, sier avdelingssykepleier Nina Fålun. Dagbok til intensivpasientene Fakta Dagbok for intensivpasienter gir informasjon om hva som har skjedd med pasienten under oppholdet på intensivavdelingen. Den inneholder en beskrivelse av sykdom, behandling og sykepleie dag for dag. Sykepleieren som skriver tar utgangspunkt i pasientens reaksjon på sykdom og behandling. Noen dager etter at dagboken er utlevert, følges pasienten opp med en samtale der tanker og følelser rundt innholdet i dagboken er tema. Arbeidet med dagbok og oppfølgingssamtale for intensivpasienter startet desember Hittil er det skrevet dagbok til rundt 40 pasienter. I Helse Bergen er dette et felles prosjekt for Medisinsk Intensiv og overvåkning, Brannskadeavsnittet og Seksjon for intensivmedisin. Ny sjukepleiarutdanning Nevroklinikken ved Helse Bergen har i samarbeid med Høyskolen i Bergen starta vidareutdanning i nevrosjukepleie. Dette er det fyrste studiet i nevrosjukepleie i Skandinavia. Studiet tar sikte på å gje spesialkompetanse for sjukepleiarar som arbeider eller ønskjer å arbeide innanfor fagområdet nevrologi, om nervesystemet og dets sjukdommar. Kandidatar som har gjennomført vidareutdanning i nevrosjukepleie er kvalifisert til å arbeida som sjukepleiefagleg ressursperson for pasientar med sjukdommar og/eller skader i sentralnervesystemet. Både i nevrologiske og nevrokirurgiske avdelingar, i primærhelsetenesta og innanfor andre relevante helsetenestetilbod. Opptakskrav er minimum to års relevant arbeidserfaring som sjukepleiar. Studiet er også aktuelt for sjukepleiarar som arbeider med denne pasientgruppa i kommunehelsetenesta. Godt jobbet! Kjenner du en hverdagshelt? desember Margaret Strand Avdelingsleder Sandviken korttidsavdeling avd. 5 for psykosepasienter Margaret er en tvers igjennom positiv person som ser utfordringer i stedet for problemer. Hun jobber systematisk og effektivt, og har alltid pasientens og personalets ve og vel i tankene. Vi som ansatte føler en stor trygghet med Margaret ved roret. Hun har evnet å sveise oss sammen. Hun er flink til å gi oss tilbakemeldinger. Vi opplever at hun ser hver enkelt av oss. Hvis Margaret Strand skal beskrives med fire ord, må det bli disse: hun er åpen, direkte, ærlig og varm! Vi som jobber ved SK5 En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklusive Godt jobbet! -krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne medarbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. 21

22 Bjørn Bjorvatn er leder for det nyopprettede Nasjonale kompetansesenteret for søvnsykdommer (SOVno). SØVNFORSKNING Slitsom sengegalopp Doktor, hvis ikke du kan hjelpe meg, kutter jeg av meg beina! Tekst og foto: Linda Hilland Illustrasjonsfoto: Ole-Christian Amundsen En dramatisk uttalelse, men dessverre ikke uvanlig. En ny undersøkelse viser nå at det er svært høy hyppighet av urolige ben i Norge i forhold til mange andre land. En tilstand kalt Restless Legs Syndrome (RLS). Det kjennes ut som mauring, kribling eller indre kløe. For noen er det umulig å holde beina i ro, og det er typisk for lidelsen at symptomene blir bedre av bevegelse, sier Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen og leder for det nye Nasjonale kompetansesenteret for søvnsykdommer (SOVno) i Helse Bergen. For dem som ikke har kjent RLS på kroppen høres dette både rart og utrolig ut, men for en som lider av rastløse ben er dette i høyeste grad virkelig. Som navnet hentyder rammer forstyrrelsen først og fremst beina, men kan også ramme armene. Gravide plaget Tidligere undersøkelser har vist at rundt 6 prosent av befolkningen plages Arvelige faktorer ser også ut til å spille en rolle. av denne tilstanden. Nye funn indikerer at det er mange flere. Dessuten er det økning i antall tilfeller jo eldre man blir. Gravide kvinner er også hyppig plaget av RLS, sier Bjorvatn. Mange pasienter er ikke klar over at de spreller med beina når de sover, men klager over dårlig søvn. Noen forteller at de våkner opp med leggkramper, mens andre har sprellende bein i våken tilstand. Problemet er at personen ikke får sove eller våkner opp på grunn av beinbevegelser. Årsaken er foreløpig ukjent. En mulig teori går på at det er en forstyrrelse i en av hjernens budbringerstoffer. Arvelige faktorer ser også ut til å spille en rolle. For noen er rastløse ben en alvorlig sykdom, men det finnes medikamentell behandling som gjør at mange blir raskt friske, sier professoren. Nytt kompetansesenter Bjorvatn er en av Norges fremste eksperter på søvn og søvnsykdommer. Han understreker at det vil bli stadig flere søvnsykdommer i årene fremover. Ikke fordi vi sover dårligere, men fordi kunnskapen om søvn har eksplodert de siste ti årene, sier han. Bjorvatn og kolleger kjempet lenge før Helsedepartementet bestemte at Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer skulle legges til Bergen. Kompetansesenteret ble etablert i september 2004, og er lokalisert til Psykiatrisk divisjon på Haukeland Universitetssykehus. Søvnproblemer omfatter en veldig stor pasientgruppe. Derfor er det viktig å bygge opp kompetansen innen søvn og søvnsykdommer, sier Bjorvatn. Det skal ikke drives pasientbehandling ved SOVno. Slik behandling vil foregå ved allerede etablerte sentre og hos fastlegen. Mer informasjon finner du på Innsiden. Fakta Nye funn fra søvnforskningsmiljøet i Bergen Lysbehandling hjelper demente med søvnproblemer. De sover bedre om natten og er mer våkne på dagtid. 13 prosent av hordalendingene (40-45 år) er søvnige på dagen. Syv prosent av mennene sovner på jobben av og til, mens tre prosent av kvinnene gjør det samme. Folk med langvarig sovemedisinbruk har lidelser som trenger annen type behandling (urolige ben, pustestans (søvnapné)) Stor søvnighetsundersøkelse i Norge viser at unge menn (18-29 år) er mest søvnige. Over 20 prosent rapporterer søvnighet i en grad som er bekymringsfull. 22

23 En ny undersøkelse viser nå at det er svært høy hyppighet av urolige ben i Norge i forhold til mange andre land. En tilstand kalt Restless Legs Syndrome (RLS). 23

24 Returadresse: Helse Bergen Haukeland Universitetssykehus Informasjonsavdelingen 5021 Bergen Foto: Frode Lie Full rulle i Abrahams hus Revyentusiastane ved Voss sjukehus presenterte mange humørfylte smakebitar frå dagleglivet då revyen Abrahams hus vart spelt for to fulle hus 4. og 5. februar. Revyen er oppkalla etter sjukehusdirektør Rolf Abrahamsen. Og skal vi tru reklameinnslaga under revyen, er Abrahams hus eit hotell i særklasse. 24