Blilyst - avklaring med hensyn til avslutning av programperioden

Transkript

1 Arkivsak-dok Saksbehandler Karen Espelund Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Blilyst - avklaring med hensyn til avslutning av programperioden FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget tar saken til foreløpig orientering 2. Fylkesutvalget ber deltagerkommunene i utviklingsprogrammet Blilyst om tilbakemelding på hvorvidt programmet skal avsluttes ett år før planlagt avvikling. 3. Fylkestinget vedtar avviklingstidspunkt i juni 2013 og vil i den sammenheng komme tilbake til videre prosess i samarbeid med kommunene mht. oppfølging og ressursbruk overfor innlandskommune. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Årsmelding 2012 Blilyst GJELDENDE FORUTSETNINGER: Samarbeidslyst (styringsorgan for Blilyst-programmet) vedtok i april 2010 å videreføre Blilyst for perioden BAKGRUNN: Fylkesrådmannen legger med dette fram en sak som underlag for avklaring med kommunene som deltar i Blilyst-programmet om hvorvidt programperioden skal avsluttes ett år før planlagt utløpsperiode, dvs. pr i stedet for Denne problemstillingen er reist fra flere hold, men ytterligere understreket som følge av budsjettvedtak i Røros kommune i desember 2012 der man vedtok å melde seg ut av BliLyst fra Samarbeidslyst (bestående av ordfører og rådmenn i BliLyst-kommunene) møttes i Selbu den og ble enige om at spørsmålet om tidspunkt for avrunding av programmet skulle følges opp av fylkeskommunen med utarbeidelse av et underlagsdokument som det enkelte kommunestyre i deltagerkommunene, og til slutt fylkestinget, vedtar. På denne bakgrunn sendes underlagsdokumentet til Fylkesutvalget med forslag om at Fylkesutvalget tar saken til foreløpig orientering og sendes kommunene for formell tilbakemelding. Endelig vedtak fattes av Fylkestinget i juni side 1 av 21

2 FAKTISKE OPPLYSNINGER: Kommunenes utvikling/situasjon /13 Vi har tatt utgangspunkt i situasjonsanalysen fra kommunene selv som ble gjort i 2012 og vurdert status for de samme problemstillingene i Roar Uglem, Selbu Næringsforum situasjonsbeskrivelse fra 2002: Befolkningsutviklingen har gått i negativ retning det siste tiåret. Med unntak av Røros og Oppdal har innlandsregionen større fraflytting enn tilflytting. Store fødselsunderskudd bidrar sterkt til den negative netto befolkningsendringen. Det skiller innlandet både fra Trondheimsregionen og fra kystregionen, som i samme periode har hatt mindre negativ befolkningsendring og fødselsoverskudd. Dette innebærer at for å oppnå en positiv befolkningsvekst må antallet tilflyttere ikke bare kompensere for utflyttere, men også for manglende fødselsoverskudd. Utdanningsnivået i innlandets befolkning er forholdsvis lavt, sett i forhold til fylket og landet for øvrig. Manglende behov for høyt kvalifisert arbeidskraft og ikke tilstrekkelig tilrettelagte muligheter for utdanning i regionen er trolig av stor betydning. Et sterkt landbruksavhengig næringsliv i regionen, spesielt i enkelte av kommunene. Utviklingen innen næringen har ført til færre og større driftsenheter, men likevel fortsatt en stor andel av den totale sysselsettingen. Et omstillingsdyktig næringsliv og en levende region behøver gründere. Grad av nyetableringer bør økes. Fylkeskommunens vurdering av status 2012 Totalt har befolkningsøkningen i «Bli Lyst området» økt med 441 (1,4 %) i perioden (totalt innbyggere pr 2012). Økning i Midtre Gauldal og Oppdal kompenserer for en generell nedgang ellers. Bare Midtre Gauldal og Oppdal har fødselsoverskudd. Innvandringen er hovedårsaken til befolkningsøkningen, økning av utenlandske statsborgere er Befolkningen i området eldes fortere enn for resten av fylket. Antall som er trygdet er også større i dette området enn for resten av fylket. Fortsatt lavere utdanningsnivå enn for fylket (ca. 20 % mot 30 %) Landbruket er fortsatt en svært viktig næring og er for de fleste kommunene den største næringen etter offentlig sektor. Unntaket er Røros og Oppdal. Totalt antall arbeidsplasser har økt med 1999 i perioden (15,4 %). Økningen i offentlig tjenesteyting var 620, ellers var det varierende hvilke sektorer som bidro til økningen. Tjenesteyting (forretningsmessig og privat tjenesteyting +774), Varehandel (+249) og Bygg og Anlegg (+241) er generelt sektorene med størst økning. Hotell og restaurant har økt på Røros og i Oppdal. I industrisektoren er situasjonen preget av enkeltbedrifters skjebner som bla påvirkes av konjunktursvingninger, generelt kan en vel si at antall arbeidsplasser er redusert noe, men med svingninger knyttet til nedleggelser/ nyetableringer. En observasjon er at nye arbeidsplasser i liten grad ser ut til å være 2 side 2 av 21

3 Et ønske om å videreutvikle KIFT-næringen innebærer behov for en bedre tilrettelegging for å rekruttere personer med høyere utdanning. Forutsetninger for å gjennomføre flere høgskolestudier i regionen er tilstede, men trenger å utvikles for å tilfredsstille kravene som stilles, både mht lokaler, personell og tekniske fasiliteter. Tilbydere og etterspørrere har behov for en instans som kan koordinere behovene. Arbeidsmarkedene er ikke avgrenset til de enkelte kommunene, men må betraktes som felles for større områder. Mange arbeidstakere pendler mellom kommuner. Både med tanke på nye bedriftsetableringer, rekruttering av arbeidskraft og profilering av regionen må dette tillegges betydning. knyttet til gründeraktivitet. I den grad gründeraktiviteten har gitt nye arbeidsplasser er de tydeligvis i liten grad etablert innen vekstbransjer. De nye arbeidsplassene ser ut til å komme i de tradisjonelle næringene. En usikkerhet kan være at det eventuelt er etablert tjenesteproduksjon som resultat av gründervirksomheten. Det er lite som tyder på en signifikant etablering av KIFT 1 arbeidsplasser, selv om det observeres at tjenesteytingsområdet har en viss økning og at det her kan ligge arbeidsplasser som er KIFT relatert. Bedring i nettkapasitet i regionen har gitt grunnlag for etablering av bl.a arbeidsplasser innen tjenesteyting. Det har vært en betydelig økning av studenter som tar høyere utdanning. Økningen har skjedd ved de tradisjonelle lærestedene. Til tross for en generell økning i studenttallet og bedrede vilkår for fjernundervisning er fortsatt utdanningsnivået i området relativt lavt. Pendlingen har økt. Bare Røros har større innpendling enn utpendling. For de fleste kommunene i området er Trondheim den sterkeste magneten. BEFOLKNING Befolkningsutviklingen samlet for de seks Blilyst-kommunene viser en svak stigning på tallet, med en sterkere vekst de siste årene, med tilveksttall på over 100 (i 2012 og 2013). I perioden er samlet befolkningsvekst 2,5 %. Splittes dette opp på kommunenivå, ser vi at det først og fremst er to kommuner som gir det positive resultatet, Oppdal og Midtre Gauldal. Også Selbu har positive tall. Holtålen og Rennebu har nedgang gjennom hele perioden. For Røros er det noen svingninger gjennom perioden, men trenden er stabilitet i folketallet. 1 KIFT-næringen = Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting 3 side 3 av 21

4 Alder Figuren viser at Oppdal og Midtre Gauldal også har den yngste befolkningen. Andelen innbyggere 40 år og yngre utgjør ca. 50 %, med Selbu litt lavere. I Holtålen er andelen så vidt over 40 %. (Trondheim har nær 60 % i alder 40 år og yngre.) I alle Blilyst-kommunene har andelen barn under 13 år gått ned fra Det henger sammen med at fødselsbalansen har vært negativ over flere år. Dvs. at det hvert år dør et større antall innbyggere enn det antallet barn som fødes i kommunen. Innvandring Det er økt innvandring som forklarer befolkningsveksten i de fleste kommunene i fylket. Det er likevel bare Hitra og Frøya av kommunene i Sør-Trøndelag som har en høyere andel utenlandske statsborgere enn landsgjennomsnittet (hhv. 14,7 og 13,2 mot 11,0 %). Av Blilyst-kommunene ligger Midtre Gauldal på 4.plass i fylket, med 8,5 % pr , hvor Slovakia og Polen står for de største gruppene innvandrere. Av andre Blilyst-kommuner har Oppdal en andel på nærmere 6 %, og Røros har 5,3 %. Her utgjør svenskene den klart største gruppa, mens Oppdal har større spredning. NÆRINGSUTVIKLING OG SYSSELSETTING Regional utvikling er et omfattende fagfelt, og målbare resultater av innsatsen er vanskelig å måle på kort sikt. Oppsummeringen av situasjonen for Blilyst-kommunene viser at det er vanskelig å spore en tydelig positiv utvikling i næringslivet knyttet til gjennomførte tiltak. Samtidig er det vanskelig å vurdere om en uten programmet ville hatt en annen situasjon enn i dag. Sysselsettingen er relativt høy i Blilyst-området, men situasjonen preges av begrenset optimisme. Tall og analyser fra Telemarksforskning kan belyse dette (Vareide & Storm: Regional analyse Sør-Trøndelag, 2012): Antall arbeidsplasser i regionen viser en negativ utvikling i årene etter år 2000 dersom de siste årene teller mer enn de tidlige. Kun Midtre Gauldal får et positivt snitt. Én viktig forklaring ligger i næringsstrukturen, som preges av bransjer som også på landsbasis har hatt nedgang. I dette perspektivet er utviklingen i Blilyst-kommunene verken verre eller bedre enn i andre regioner i landet. 4 side 4 av 21

5 Når det gjelder bedriftenes utvikling, som er tema for Nærings-NM 2, viser resultatene at næringslivet i Holtålen, Rennebu og Selbu får svake plasseringer, under landsgjennomsnittet. Midtre Gauldal er tredje best i fylket og nr. 34 i landet, etter et år med god vekst i Også Røros har en bra plassering. Oppdal har i - likhet med Midtre Gauldal, hatt en god utvikling i løpet av 2011, og forbedret plasseringen betydelig (fra 239. plass til 101). I Telemarksforsknings analyse deles næringene inn i to hovedgrupper: Basisnæringer, som omfatter industri, naturbaserte næringer (inkl. landbruk) og tekniske næringer, som alle har det til felles at det produseres en vare eller en tjeneste for «eksport». Dette i motsetning til den andre hovedgruppen, besøksnæringer, som kjennetegnes ved at kjøperen må møte opp personlig hotell/ restaurant, handel, frisør, kulturtilbud, fritidsaktiviteter, osv. Etterspørrere her vil være både egne innbyggere og tilreisende. For basisnæringene er det en dårlig utvikling i flere av kommunene, uttrykt gjennom et progressivt snitt for årene Kun Midtre Gauldal kommer ut på pluss-siden, Selbu er så vidt på negativ side. Disse rangeres som hhv. nr. 84 og 220 i landet, mens de øvrige Blilyst-kommunene har svakere resultater. For besøksnæringene er situasjonen betydelig bedre. Her er Røros og Oppdal hhv. 10. og 17. beste kommune i landet (kommuner med stor fritidsbebyggelse), og både Midtre Gauldal og Selbu har en positiv utvikling og kommer bra ut. Rennebu og Holtålen har hatt en negativ utvikling de siste årene. Landbruk Landbruket har stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Sør- Trøndelag. Spesielt er betydningen stor i distriktene, og ikke minst i denne regionen. Kommune Endring Antall Andel Antall Andel Antall sysselsatte sysselsatte i sysselsatte i sysselsatte i sysselsatte i i landbruket landbruket landbruket landbruket landbruket Prosentvis endring Oppdal ,9 % ,0 % ,0 % Rennebu ,8 % ,4 % -26-8,6 % Røros ,7 % ,9 % 18 10,3 % Holtålen 95 3,0 % 78 2,3 % ,9 % Midtre Gauldal ,6 % ,8 % ,0 % Selbu ,7 % ,8 % -18-8,2 % Telemarksforskning rapport Flyttingen av et avløserlag fra Midtre Gauldal til Røros gir store utslag i tallene for disse kommunene. 5 side 5 av 21

6 Oppdal og Midtre Gauldal er blant fylkets største landbrukskommuner. Rennebu, med andel sysselsatte i landbruket på 24,4 % er fylkets mest landbruksavhengige kommune. Den indirekte effekten av landbruket er stor da næringen gir betydelige ringvirkninger for andre bransjer. Jordbruket har vært inne i en kraftig omstillingsprosess (strukturrasjonalisering). Bruksnedgangen har vært betydelig bl.a. i kommuner som Holtålen og Røros, mens bruksstrukturen har vært mer stabil i Midtre Gauldal. Utviklingen gir grunn til bekymring da fortsatt effektiviseringspress og dårlig økonomi medfører fare for ytterligere forvitring av produsentmiljøer med de konsekvenser dette vil ha for produksjon, sysselsetting og bosetting. Landbruksnæringa har en stabiliserende effekt på bosettinga og betydelige ringvirkninger forøvrig. I de seineste årene er næringa også knyttet til utvikling av tilliggende virksomhet, slik som lokal mat, energiproduksjon, opplevelsesnæring og lokalt tjenestetilbud innen sosialsektoren. Det er mange eksterne aktører og stort behov for å samordne innsatsen slik at den blir så målrettet og effektiv som mulig. Skogbruk Skogbruket gir store ringvirkninger for flere Blilyst- kommuner. Selbu er den største skogkommunen i fylket, deretter følger Midtre Gauldal. Kjeldstad Trelast (Selbu) og Støren Trelast er fylkets gjenværende, større sagbruk. Disse, samt Støren Treindustri, eies av Kjeldstad konsernet. Rennebu er også en relativt stor og aktiv skogkommuner. Primærskogbruket kjennetegnes ved at det gir store ringvirkninger. Det er beregnet at skogbruket i Trøndelag har en sysselsettingsmultiplikator på vel 8 4. Avvirkningstallene de senere år viser en positiv utvikling for skogbruket i Sør- Trøndelag, inkl. Blilyst området de siste åra. Reindrift Reindriften er viktig for å ivareta mangfoldet i utmarksnæringene i regionen. Oversikten over antall reindriftsområder (sidaer) i regionen (som ikke er helt sammenfallende med Blilystkommunene) er: Essand 5, Riast 10, Trollheimen 5, Elgå 5. Man beregner 5 sysselsatte pr. sida. Reindriftsnæringen i Sør-trøndelag har det beste økonomiske resultatet på landsbasis. Reindrifta anses også som den mest sentrale bæreren av sørsamisk kultur og er slik både en kulturnæring og matprodusent. Reiseliv Reiseliv og naturbasert næringsutvikling har vært en prioritert satsing i regi av Blilyst, og bransjen har stor betydning for regionen. Utviklingspotensialet vurderes som stort. 4 (jf. Landbruksmelding for Trøndelag 2010). 6 side 6 av 21

7 Reiselivsmotorene er Oppdal og Røros, mens de øvrige Blilyst- kommunene først og fremst domineres av mindre aktører. Skidestinasjonen Oppdal har de senere år hatt en stagnasjon i antall overnattingsdøgn, mens det på Røros og i Røros- regionen har vært en vekst. Reiselivssatsingen på Røros har vært målrettet og samlet. Dette, sammen med et fokus bærekraftig reiseliv og koblingen mat/ reiseliv, har gitt resultater. KIFT-næringer (kompetanse intensiv forretningsmessig tjenesteyting) Dette var et prioritert satsingsområde i oppstarten av innlands-/blilystprogrammet. Det ble etter hvert nedtonet, og ansvaret for den delen som gikk på næringshager ble overført til fylkeskommunen. Dette er fortsatt et prioritert område. En viktig rolle for næringshagene er å legge til rette for næringsliv som har arbeidsplasser som krever høy utdanning. Dette er derfor et viktig arbeid i regioner der denne typen arbeidsplasser ofte er lite tilstede. For å beholde og rekruttere ungdom er denne typen arbeid viktig. Industri/bergverksdrift Totalt er sysselsettingen i disse næringene i 2012 i alt 1884 sysselsatte i disse 6 kommunene. Av store virksomheter nevnes Norsk Kylling på Støren, Håg kontormøbelprodusent på Røros og Skiferindustrien på Oppdal. Offentlig tjenesteyting Kommune Antall årsverk i offentlig sysselsetting 2012 % andel av total sysselsetting Oppdal ,2 % Rennebu ,9 % Røros ,3 % Holtålen ,5 % Midtre ,8 % Gauldal Selbu ,5 % I tillegg til kommunenes egne årsverk som utgjør den vesentligste andelen, bidrar også de videregående skolene med en andel av disse arbeidsplassene; Antall årsverk: Gauldal (57), Oppdal (56), Røros (64), Selbu (28). I tillegg representerer Røros sykehus, Kulturminnefondet og Distriktspsykiatrisk senter i Holtålen viktige offentlige arbeidsplasser i disse kommunene. Offentlige arbeidsplasser utgjør ofte en stor andel av kompetansearbeidsplassene i distriktene, i tillegg til at de store offentlige tjenesteytende sektorene tradisjonelt er kvinnearbeidsplasser. Mineralindustri Mineralnæringen har hatt en lang og sentral rolle i regionen. De siste 30 årene har det på bakgrunn av lave priser, ikke vært mineralnæring i denne delen av fylket. Denne situasjonen 7 side 7 av 21

8 er nå i ferd med å snu. Råvareprisene er mangedoblet, verdens ressurssituasjon blir stadig mer kritisk, regjerningen har vedtatt et nytt lovgrunnlag og en strategi på området. Fortsatt er det mange utfordringer i forhold til å etablere en slik næring, men mulighetene er vesentlig øket. Fylkesrådmannen skal derfor, sammen med kommunene, NGU og direktoratet for mineralforvaltning etablere et prosjekt som kan se nærmere på mulighetene som ligger i innenfor mineralnæringa i denne regionen. Kultur og idrett Blilyst-kommunene er generelt sterke på områdene kultur, idrett og frivillig virksomhet. Noe riktignok avhengig av størrelse på kommunen, men jevnt over er det stor aktivitet. I Kulturindeksen 5 for 2012 er de fire av kommunene (Røros, Oppdal, Selbu og Midtre Gauldal) blant de ti første på lista i Sør-Trøndelag og innenfor den øverste tredjedel nasjonalt. Røros ble kåret til landets beste kulturkommune i Holtålen og Rennebu har en noe dårligere rangering utfordringer knyttet til de fleste indikatorene som er benyttet. Men Rennebu er på 2.plass på frivillighet og Holtålen er høyt på lista for kulturskole/dks. Alle kommunene, bortsett fra Selbu, er rangert langt ned på den nasjonale lista når det gjelder bibliotek. Røros-museet tilslutter seg i løpet av 2013 Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Bergstaden Røros har en viktig funksjon og betydning som Verdensarvsted. BLILYST-KORT HISTORIKK BliLyst ble startet i 2003 med deltagelse fra kommunene Selbu, Tydal, Røros, Holtålen, Midtre-Gauldal, Rennebu, Oppdal og Meldal (i en periode var også Os i Hedmark og Rindal i Møre og Romsdal med). Sør-Trøndelag fylkeskommune var initiativtaker, etter å ha registrert behov for utviklingsinitiativ og mer samarbeid i innlandskommunene. Kommunene overtok ledelsen av utviklingen av programmet, og har gjennom hele programperioden hatt ledelsen av strategigruppa, (nå samarbeidslyst). Programmet er nå inne i sin tredje periode og ble våren 2010 vedtatt videreført for fire nye år, for perioden Som den innledende beskrivelsen viser var bakgrunnen for etableringen av Blilyst en negativ trend i befolkningsutviklingen og næringslivet i innlandskommunene i Sør-Trøndelag. Programmet ble vurdert som nyskapende og har fått betydelig oppmerksomhet. BliLyst er evaluert av Bygdeforskning to ganger sist i Ved oppstart var utviklingsprogrammet et «forsøk på å prøve ut en ny struktur rundt utviklingsarbeid i 10 distriktskommuner som sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune etablerte et partnerskap der utviklingsprogrammet Blilyst håndterer vesentlige midler på vegne av partnerskapet.» 7. Den overordnede målsettingen var å gjøre det mer attraktivt for personer å bli værende eller bosette seg i regionen «understøttet av en satsing på strukturer for næringsutvikling, kulturtilbud og bolyst» 8. 5 Telemarksforskning: Norsk kulturindeks Resultater fra Sør-Trøndelag 6 «Partnerskap for lyst og næring?» Evaluering av blilyst:) programmet i Sør-Trøndelag Bygdeforskning rapport 4/06 og «Hva nå, Blilyst:)? en evaluering av utviklingsprogrammet Blilyst:) Bygdeforskning rapport 9/09 7 Bygdeforskning rapport 9/09 8 Ibid. 8 side 8 av 21

9 Programmet har i fokus på følgende områder: Omdømmebygging/ stedsutvikling Næringsutvikling/ kompetanseutvikling Naturbasert reiselivsutvikling Total økonomisk ressursramme for programmet for 2013 fordeler seg slik: Kommunene: mill. kr Sør-Trøndelag Fylkeskommune: mill. kr Restmidler : mill. kr LUK-midler (gjennom STFK): mill. kr Totalt: mill. kr Regnskapet for 2012 viser følgende: Administrasjon 9 : Omdømme og stedsutvikling: Kompetanse og næringsutvikling: Naturbasert reiselivsutvikling: Totalt: mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr Som vedlegg til saken følger Blilyst Årsmelding for 2012 med detaljert oversikt over aktivitet og bevilgninger innenfor de tre prioriterte områdene. Søkere har normalt ikke fått støtte både gjennom fylkeskommunens tilskuddsordninger (Regut-midler/kulturtilskudd/kulturinvesteringer) og Blilyst sine tilskuddordninger. En forskjell mellom programmene Blilyst og Kysten er Klar er at i kystprogrammet 10 er forutsetningen kommunale samarbeidsprosjekter ikke prosjekter i/fra enkeltkommuner. Her har det skjedd en endring i BliLyst gjennom prosjektet. I oppstarten var det også i BliLyst lagt vekt på fellestiltak. Nedenfor følger beskrivelse av de prioriterte områdene i programmet den siste perioden. I de første årene var prioriteringene annerledes, bla var landbruk det største og viktigste området. Næringsutvikling har også vært et sentralt område i mange år, etter hvert ble disse områdene erstattet av mer innretning på omdømme, stedsutvikling og kulturtiltak. Det har også skjedd en utvikling fra større fellesprosjekt til mindre enkeltstående prosjekt. 1. Omdømmebygging/ stedsutvikling Omdømmebygging har vært det største satsingsområdet i Blilyst når det gjelder tilskudd til større og mindre utviklingsprosjekter, som fra kommunenes side har blitt definert som omdømmebyggings-tiltak. Blilyst har arrangert workshops, bistått med rådgivning til søkere i enkeltprosjekter og vært sparringspartner for bygde- og grendeutviklingsprosjekter. Blilyst 9 Baserer seg på 2.7 årsverk, fordelt på 2 engasjert i 100% stillinger, 1 i 50% og 1 i 20%. 10 Hovedsatsningsområder i Kysten er Klar er: Omdømmebygging og gode bolysttiltak Kompetanseutvikling Helhetlig arealforvaltning 9 side 9 av 21

10 har dessuten gitt betydelige økonomiske bidrag i flere stedsutviklingsprosjekter, og administrasjonen er representert i flere styringsgrupper. Boligprosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Kysten er klar (se nærmere beskrivelse nedenfor), er en ny og viktig del av innsatsen på dette området. 2. Næringsutvikling/ kompetanseutvikling Blilyst har bidratt overfor etablerere og gründere i tilrettelegging for etablering av mindre virksomheter i kommunene. Bedriftsrettede kurs rettet mot næringsliv og handel har vært med på å gi nødvendig kunnskap om utvikling og drift for både små og mellomstore bedrifter i lokalsamfunnene. Rådgivning til små bedrifter og etablerere har vært en viktig del av administrasjonens oppgaver. Signaler fra næringshager er at tilskuddsmidlene i Innovasjon Norge kan oppleves som vanskelig tilgjengelig for søkere, og at det har vært viktig å opprettholde et tilbud til småskaladelen av næringsutviklingen i kommunene, som ikke krever de store millioninvesteringene. Med virkning fra er avtalen mellom Blilyst og Fjelltrainee sagt opp ettersom man ikke var fornøyd med resultatene. Desentraliserte studier - studiesenter Organisering og igangsetting av desentraliserte høgskolestudier står på dagsorden over hele landet. Behovet for ny og oppdatert kompetanse er stort. I de siste åra har det blitt organisert mange desentraliserte studietilbud. Studiesenter brukes ofte som begrep om den lokale organisasjonen som finnes i en næringshage eller i tilknytning til en videregående skole. Et studiesenter er først og fremst en fysisk møteplass for studentene hvor de kan følge studiene og møte medstudenter, men senteret kan også ha andre funksjoner. Blant annet i en mer aktiv rolle som pådriver i lokal samfunnsutvikling, og som organisator av kompetansehevingstiltak for lokalt næringsliv i samarbeid med høyskoler/universitet. Sentrale myndigheter utfordrer høgskoler og universitet gjennom nasjonale satsninger som ecampus. Den teknologiske utviklingen er også en sterk drivkraft som utfordrer "campus" sitt monopol på studentens tid. Ressurssentrene i Sør-Trøndelag har noen steder, primært ved distriktskolene, funksjon som studiesenter. Studiesentrene i Blilystkommunene (Selbu, Røros, Støren og Oppdal) fikk i 2012 et driftstilskudd i størrelsesorden kr og i hele Blilystperioden er det gitt driftsstøtte til ressurssentrene. Det er bygget opp en lokal struktur for rekruttering, teknisk gjennomføring og tilrettelegging. I tillegg er det etablert en struktur for samordning av behov og videreformidling av dette til studieleverandører. Blilyst har finansiert dette til nå. Tilsvarende ordning er ikke gjennomført for ressurssentrene på kysten. Et annet tiltak er Samarbeidsavtalen med HiST. Elementer i denne er blant annet en fast kontaktperson ved HiST, et møte hvert år mellom ledelsen ved HiST og ordførerne i Blilyst, en årlig handlingsplan, tilrettelegging av praksisplasser i kommunene, og samarbeid om studietilbud. Blilyst har også medlemskap i Studiesenteret.no, som fungerer som en kompetansemegler for lokale studiesenter/ressurssenter og gir tilgang til studier ved en lang rekke høgskoler. 10 side 10 av 21

11 Studiesenteret har dessverre slitt med tilfeldig informasjon til medlemsstedene og dårlig økonomi. Desentraliserte studier gjennomførte studier Nedenfor gjengis oversikten over gjennomførte studier i Blilyst fra ca og fram til i dag. Studiene er kategorisert i tre grupper: Helseutdanninger, Pedagogiske utdanninger samt Ledelse, økonomi og administrasjon. Man har ikke lykkes med tekniske fag. Helseutdanninger 155 studenter Pedagogiske fag 55 studenter Med unntak av 16 studenter på Videreutdanning i Kreftsykepleie er dette bachelorutdanninger i syke- og vernepleie. Primært er det snakk om fag med 30 stp: Rådgiving, Entreprenørskap, Grunnleggende pedagogikk og sosialpedagogikk. På Røros går pt 4 studenter som følger 4-årig lærerutdanning fra Høgskolen i Telemark (240 stp) Ledelse, administrasjon og økonomi 182 studenter Flertallet av studentene har fulgt fagene Organisasjon og ledelse (60 stp) og Grunnleggende økonomi (60 stp) levert av Høgskolen i Hedmark. Disse fagene tilbys årlig gjennom Studiesenteret.no. 3. Naturbasert reiselivsutvikling Blilyst har støttet informasjonstiltak og tilretteleggingstiltak i kommunene. Flere kommuner har kommet i gang med turstiskilting og andre har skiltprosjekter på planen. Blilyst fungerer som samordner og kompetanseorgan for skiltprosjekter og andre utviklingsprosjekter innen småskala reiseliv. Samarbeidsprosjekt mellom Kysten er Klar og Blilyst Arbeidskraftsmobilisering Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Blilyst og Kysten er klar som skal gjøre et fremtidsrettet arbeid for å sikre nødvendig kompetanse til arbeidsmarkedet i våre 17 kommuner. Det skal utvikles en verktøykasse med konkrete og målrettede tiltak rettet mot ulike grupper. Kysten er klar har prosjektansvar. Prosjektet har 3 hovedmålgrupper. 1. Offentlig sektor i de17 kommunene 2. Privat næringsliv i de 17 kommuner 3. Definerte tiltaksgrupper - Ungdom Avgangselever i ungdomsskolen Elever i videregående skole -Studenter og nyutdannede -Tilbakeflyttere -Tilflyttere 11 side 11 av 21

12 Prosjektet organiseres med egen styringsgruppe med representanter fra offentlig og privat sektor. Prosjektet krever god forankring både i offentlig og privat sektor i kommunene og vil også aktivere den frivillige innsatsen i lokalsamfunnene. Boligprosjekt: Boligprosjektet er en del av stedsutviklingsarbeidet, og gjennomføres i samarbeid med Kysten er klar med finansiering fra LUK-programmet som Sør-Trøndelag fylkeskommune har fått tilsagn om. Boligsituasjonen er sterkere fokusert som en tydelig distriktsutfordring de siste årene, og har bl.a. ført til utprøving av ei ny tilskuddsordning i regi av Husbanken. I mange distriktskommuner framstår mangel på egnede boliger som en begrensning i forhold til å rekruttere og beholde arbeidskraft og innbyggere. Det er mangel på mindre leiligheter både for utleie og salg, dermed frigjøres færre boliger egnet for barnefamilier. Av de som frigjøres ved at eldre flytter i omsorgsbolig, beholdes mange i familien som feriebolig. Særlig mangel på gjennomgangsboliger og «prøveboliger» synes å være et hinder. Tilflyttere vegrer seg for å investere i nybygg før de med sikkerhet vet at de vil finne seg til rette i jobb og lokalsamfunn, ettersom det fort kan bli en stor økonomisk belastning. I korthet kan situasjonen beskrives med at de vanlige mekanismene i boligmarkedet ikke fungerer i disse regionene. Målet med prosjektet er å finne måter som denne utfordringen kan møtes på. Problemstillingene er gjennomgående de samme i store deler av Blilyst- og Kysten er klarkommunene. I begge områdene er det noen kommuner som har stor tilstrømming av arbeidskraft, hvorav en stor andel er innvandrere, mens andre kommuner ønsker å bruke tilgang på attraktive boliger som et positivt argument ved rekruttering av arbeidskraft. Prosjektet er nå i en forprosjektfase, med gjennomføring av boligmarkedsanalyser for alle 17 kommunene i Blilyst og Kysten er klar. Disse vil være klare i løpet av høsten Samtidig innhentes erfaringer fra kommuner og regioner hvor en har gjort nye grep i tilsvarende situasjon. Til sammen vil dette danne grunnlag for videre samarbeid og innretning av tiltak. Kommunene vil være i sentrale i prosjektet sammen med andre interessenter innenfor offentlig sektor. I tillegg vil aktører i entreprenør- og byggebransjen måtte engasjeres i arbeidet. 12 side 12 av 21

13 Dagens situasjon: Kommunenes samarbeidsstrukturer har endret seg Ett forhold som utvilsomt har endret seg siden fylkeskommunens programsatsinger ble startet opp, er omfanget av og stabiliteten i de kommunale samarbeidsstrukturene i regionen. Regionrådene har fått en langt viktigere rolle, og iverksetting av Samhandlingsreformen har ytterligere påskyndet det interkommunale samarbeidet. I tillegg etablerer kommuner ordninger seg i mellom knyttet til enkelttjenester der grupper av 2-3 kommuner samarbeider seg i mellom. På vegne av KS er NIVI-analyse 11 i ferd med å sluttføre en evaluering av de interkommunale samarbeidsordningene for kommunene i Sør-Trøndelag. Dette er en oppfølging av tilsvarende oversikt som ble utarbeidet i 2009 og viser utviklingen de siste 3-4 årene. Blilystkommunene er med i følgende samarbeidsstrukturer: Medlemmer i Værnesregionen Regionråd: Selbu og Tydal sammen (Malvik, Meråker, Frosta og Stjørdal øvrige medlemmer) Medlemmer i Fjellregionen regionråd: Røros og Holtålen (fra mai Tynset, Os, Tolga, Folldal, Alvdal, Rendalen øvrige medlemmer) Medlem i Orkdalsregionen Regionråd: Rennebu (Orkdal, Meldal, Skaun, Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord, Agdenes og Rindal øvrige medlemmer) Oppdal er eneste sørtrønderkommune som ikke deltar i noe regionrådssamarbeid I tillegg inngår kommunene i ulike Samhandlingsregioner som delvis, men ikke helt, er sammenfallende med regionrådenes inndeling. I NIBRs inndeling i Bo- og arbeidsmarkedsregioner (oppdatert i 2012) 12 knyttes både Midtre Gauldal og Selbu til Trondheimsregionen. Oppdal og Rennebu utgjør en region. Det samme gjør Røros og Holtålen, sammen med Os i Hedmark. NIVI har utarbeidet følgende oversikt over antallet samarbeidsordninger. For Blilystkommune gjelder følgende: Kommune Røros Selbu Holtålen Rennebu Midtre Gauldal Oppdal Oversikten viser en betydelig vekst i kommunenes samarbeidsordninger både i regionrådsstrukturen, i Samhandlingsregionene og i bilateralt samarbeid de siste 3-4 årene. Samtlige regionråd har, eller har under utarbeidelse, strategiske næringsplaner. 11 Rapport vil offentliggjøres den Basert på pendlingstall samt tilgang til handel og servicetilbud (senterstruktur) 13 side 13 av 21

14 Kommunenes fokus i de kommunale planstrategiene Revideringen av Plan- og bygningsloven (2010) innførte et nytt obligatorisk planverktøy for kommunene. En Kommunal planstrategi skal utarbeides i løpet av det første året etter konstituering av nytt kommunestyre. Her skal kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen drøftes. Alle kommunene har nå gjennomført denne prosessen for første gang. En gjennomgang av de seks Blilyst-kommunenes planstrategier viser at alle har det som kan kalles Generell næringsutvikling som eget tema. I tillegg er det 3 som drøfter Landbruk spesielt, mens 1 (Røros) trekker fram Reiseliv. Alle har også Boliger/ bosetting som tema, mens 4 i tillegg har et eget tema om befolkningsutvikling. Transport og samferdsel er også et tema som er framhevet av mange (5), det samme gjelder ulike tema innenfor Kultur og oppvekst. Folkehelse er eget tema i 4 kommuner. Omdømme er eget tema i bare 1 av kommunene (Midtre Gauldal). Tabellen viser Blilystkommunenes prioriteringer (i vedlagte regneark vises samlet oversikt over kommunenes egne prioriteringer) Kommunale Prioriteringer 1 0 antall 14 side 14 av 21

15 STFKS ØVRIGE TILTAK OG INNSATS I SAMARBEID MED KOMMUNENE NÆRING Verktøyene som STFK har tilgang til er bl.a.: Egne ansatte og nettverk med ressurspersoner i triple helix partnerskapet (FoU, næringsliv, offentlig sektor). o Dette inkluderer FoU/NTNU, SIVA, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Fylkesmannsembetet (utviklingsansvar landbruk) mfl. Næringshagesystemet og næringskonsulenter i kommunene Videregående skoleverk Landbruksnettverket og Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) Et omfattende nettverk som også omfatter et utvalg av regionale gründere STFK ønsker å involvere seg mer direkte inn mot aktørene i Bli Lyst området, både kommunene, næringshagene og virksomhetene slik at man kan koordinere og forsterke innsatsen i forhold de utfordringene og oppgavene som skal løses lokalt og regionalt. Dette forutsetter en tett dialog. Offentlig sektor er den største enkeltsektoren og kan skape grobunn for nye virksomheter. Offentlig sektor står i dag ovenfor store utfordringer mht å skaffe seg nok hender (kapasitet) og det kan være hensiktsmessig å se på nye modeller for samhandling mellom offentlig og privat sektor for å kunne dekke behovet. Her ligger det videre muligheter for å engasjere seg i samarbeid med FoU miljøet for å utvikle en mer bærekraftig tilnærming, for eksempel med velferdsteknologi. REGIONAL PLANLEGGING Gjennom ansvaret for regional planlegging bidrar fylkeskommunen med et overordnet, regionalt perspektiv for enkeltkommunenes planlegging og utvikling. Den regionale planstrategien/ fylkesplanstrategien peker på planoppgaver som er viktige for hele eller deler av fylket. Dette gjelder både nye planoppgaver og gjeldende planer som skal rulleres eller revideres. Planoppgaver som er sentrale for Blilyst-kommunene vil være samferdselsplanene og oppfølgingen av dem (RTP/NTP og Fylkesveiplanen). Videre pågår det regionale planprosesser knyttet til fjellområdene (Dovre og Forrollhogna), hvor sentrale problemstillinger dreier seg om avgrensing av nasjonalt viktige områder for villrein, og prinsipper for arealbruk i disse områdene samt randområdene. I tillegg er det under utvikling en mer generell arealstrategi, som vil fastlegge prinsipper for arealbruk i hhv byområder, kystområder og fjellområder. Gjennom handlingsprogram til gjeldende planer fastsettes utviklingstiltak innenfor fagområder som er aktuelle for Blilyst-kommunene blant annet landbruk og reiseliv. Det er igangsatt en utredning av hvilke regionale tyngdepunkt en har i Sør-Trøndelag utenom Trondheim. Dette vil gi økt kunnskap om hvordan befolkningen bruker de ulike sentrenes tilbud, dvs. i hvor stor grad de faktisk fungerer som regionale tyngdepunkt; videre hvordan sentrene fungerer i forhold til hverandre og i forhold til Trondheim. Denne kartleggingen skal følges opp av en planprosess med fokus på tilgang på arbeidskraft og kompetanse i hele fylket. KOMMUNEPLANLEGGING, veiledning og planbehandling: Fylkeskommunen er iht plan- og bygningsloven gitt en veilederrolle i forhold til kommunal planlegging: Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planlegging. 15 side 15 av 21

16 Veiledning og samråd utøves først og fremst gjennom direkte kontakt med kommunene i forbindelse med deres planarbeid; dialogmøter, administrativt plannettverk, regionalt planforum, plankonferanser, samt innspills- og høringsmøter. I dette arbeidet har det vært like stor fokus på innlandskommunenes situasjon og planutfordringer, som på by- og tettsted, og kysten. Kommunal planlegging har ikke vært eget innsatsområde i Blilyst, i motsetning til Kysten er Klar, hvor Interkommunal arealplanlegging er et eget delområde. Det er imidlertid løpende dialog mellom Blilyst-administrasjonen og fylkeskommunens planmedarbeidere. Blilystadministrasjonen har og deltatt på plankonferanser samt utviklingskurs i regi av fylkeskommunen der planlegging har vært tema. Det har også vært kontakt og samhandling i forbindelse med kommunale prosjekter støttet av Blilyst. I all hovedsak har dette dreid seg om stedsutviklingsprosjekter, som har vært et satsingsområde i Blilyst i programperioden KULTUR Utover søknader om spillemidler nevnes årlig driftsstøtte til det interkommunale skisentret på Selbuskogen med Oppdal skal i 2013 arrangere Landsskytterstevnet, anlegget som benyttes kan motta spillemidler. For ytterligere oppgradering av anlegget bevilget fylkeskommunen i Fylkeskommunen bistår med fagkompetanse i planlegging av motorsportsenter i Holtålen. Røros skal arrangere NM på ski langrenn i 2015, der er vi forberedt på å bistå i planleggingsfase av anlegg. Fylkeskommunen har bidratt med kompetanse i utviklingen av flere arrangement, bl.a Sykkelenern på Oppdal og Jenterittet og Femundsløpet på Røros. En oversikt over tilskudd gitt til kulturtiltak i viser bredde og mengde: Røros Tilskudd Elden Litteraturfest Vinterfestspill Sør-samisk kulturfestival Selbu Snømørkt Granby gård-samarbeid med kulturskolen «Isslottet» Sjøbygda Kunstnarhus- tre-årig driftsstøtte 3 x Oppdal Pilegrimsdager Ramaskrik filmfestival Holtålen EA-gjengen Rennebu Rennebumartnan diverse prosjekt Birka årlig driftsstøtte side 16 av 21

17 Folkehelse er et område som de seinere årene er blitt stadig viktigere for både fylkeskommunen og kommunene, og her er arbeidet godt integrert. LUK/SMÅKOMMUNEMIDLENE/BOLYST - PROSJEKTENE Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) har som formål å gjøre kommunene bedre til å drive utviklingsarbeid («planlegga, mobilisera, samarbeida og gjennomføra utviklingsprosjekt»), gjennom å styrke fylkeskommunane si rolle som samordnar, aktiv rådgjevar og støttespelar overfor kommunar med utviklingsbehov. Satsingen startet i 2010 og går fram til LUK i Sør-Trøndelag har to hovedinnretninger. Den ene dreier seg om kommunal planlegging som ledd i utviklingsarbeidet, og fylkeskommunens veilednings- og støtteoppgaver i dette. Den andre hovedinnretningen dreier seg om ulike former for samfunnsmessig tilrettelegging gjennom stedsutvikling, hvor det fra starten har vært samarbeidet tett med de regionale programmene, både Blilyst og Kysten er klar. Jfr. Boligprosjektet, som er et LUK-tiltak. LUK-satsingen har gitt fylkeskommunen en god mulighet til å utvikle ulike former for dialog og samarbeid med kommunene, og dette har gitt erfaringer som kan legges til grunn i oppfølgingen av de regionale programmene. Samtidig har det vært naturlig å etablere en god kobling mellom LUK og andre satsinger fra Kommunal- og regionaldepartementet overfor kommunene, som Bolyst-prosjektene, og tilskuddet til bedring av utviklingskapasiteten i utsatte småkommuner. Dette er et nytt tiltak som settes i gang i år. I Sør-Trøndelag gjelder det Holtålen, samt Osen og Roan kommuner. PILOTPROSJEKT SATSING PÅ STYRKING AV KAPASITET OG KOMPETANSE PÅ OMRÅDENE AREAL, MILJØ OG LANDBRUK Et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, KS og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har resultert i et initiativ overfor Miljøverndepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Landbruksdepartementet til etablering av en nasjonal pilot for utprøving av nye interkommunale samarbeidsformer på områdene planlegging (samfunnsplanlegging/areal), miljø- og landbruk. Bakgrunnen for prosjektet er en analyse av kompetansen og kapasiteten på disse områdene i alle kommunene i fylket. Tre regionråd har søknader under utarbeidelse (deler av) Fjellregionen, Værnesregionen og Fosenregionen. SAMFERDSEL Nasjonal Transportplan omhandler også utbyggingen av strekningen Melhus/Jaktøyen Ulsberg og Oppdal. Viktige veger i området er fylkesvegene 30, 31,700/701 og 705 som omfattes av Fylkesvegplanen. Det foreligger ingen planer for bomvegfinansiering i disse områdene. Røros er inne på det regionale flyrutetilbudet. I Nasjonal transportplan vises det til at rutetilbudet på Rørosbanen fortløpende skal vurderes i tillegg til at det skal gjennomføres en vurdering av elektrifisering. 17 side 17 av 21

18 OPPLÆRING I alt 4 videregående skoler er lokalisert i kommunene, Selbu, Røros, Oppdal og Midtre Gauldal og representerer i alt 1023 elevplasser for skoleåret 2012/13. TANNHELSE Samtlige av kommunene har tannklinikker lokalisert i kommunen. DRØFTINGER: Drøfting av ulike alternativer og konsekvenser: Fylkesrådmannens tanker om videre samarbeid med kommunene Bakgrunnen for denne saken er å utarbeide et underlagsdokument med tanke på beslutning om hvorvidt Blilyst-samarbeidet skal avsluttes ett år før planlagt og ordinær avvikling. Arbeidet med å innarbeide erfaringene fra både Blilyst og Kysten er Klar i fylkeskommunens ordinære utviklingsarbeid er påbegynt. Ikke minst synes Arbeidskraftmobiliseringsprosjektet og Boligprosjektet å være viktige områder som kommunene understreker betydningen av å prioritere videre. Videre innretning på Boligprosjektet vil basere seg på de boliganalysene som nå gjennomføres. Næringsmedarbeiderne ønsker et tettere samarbeid med kommunene. Et viktig virkemiddel på næringssida er også nettverket av næringshager. Fylkeskommunen ønsker å videreutvikle disse til å bli en sterk aktør på å bidra til innovasjon og utvikling i distriktsnæringslivet. Dette er forhold kommunene også har prioritert i sine egne kommuneplanstrategier og som naturlig må prioriteres i fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid som et ledd i arbeidet med å bistå og understøtte kommunenes utvikling. Regionrådenes strategiske næringsplaner vil også være utgangspunkt for samarbeid mellom fylkeskommunene og regionene/kommunene i forhold til næringsutvikling. Fylkesrådmannen understreker at de ulike evalueringene viser at Blilyst utvilsomt har blitt oppfattet positivt av deltagerne og at det kan vises til flere positive resultater. Samtidig peker fylkesrådmannen på at programmene også i perioder synes å ha fungert som et filter mellom øvrig fylkesadministrasjon og kommunene og at koordineringen og samspillet mellom programmenes aktivitet og fylkeskommunens øvrige aktivitet ikke alltid har vært god nok. Blilyst-programmet har nå gått over mange år. Programmet ble etablert ut fra en situasjon som nå på mange måter er endret, Det er derfor viktig å ta konsekvensene av dette og endre arbeidsmetodene. Fra Fylkesrådmannens side innebærer det at man ønsker en tettere direkte kontakt med kommunene, samt kontakt med næringslivet spesielt gjennom næringshagene. Samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt/regionalt næringsliv er i stadig utvikling med tanke på bedre koordinering og samspill. Det er i fylkeskommunens regi etablert flere prosjekter for å styrke dette samspillet. 18 side 18 av 21

19 Fylkesrådmannen gjengir oppsummeringen som forsker Frank Egil Holm fra Bygdeforskning gjorde på samlingen med kommunen i februar 2013 og som er noe av grunnlaget for konklusjonen om å ta opp til vurdering tidspunktet for avrunding av Blilyst-programmet. Kommunene som valgte å gå ut av Blilyst i 2009/10 (Tydal og Meldal) ga uttrykk forfølgende: 19 side 19 av 21

20 Forskerens oppsummering av innspill fra gruppene: Utfordringen til kommuner og fylkeskommuner er bl.a: Bygdeforsknings foreløpige oppsummering gir nyttige innspill til hvordan det regionale utviklingsarbeidet bør innrettes framover. Fylkesrådmannen viser til at Kysten er Klar avsluttes og at dersom konklusjonen blir at Blilyst avrundes ett år tidligere enn opprinnelig planlagt, vil man ha ulike avrundingstidspunkt for disse to programmene. Dette anses håndterbart og fellesprosjektene vil videreføres med forsterket innsats fra fylkeskommunens øvrige apparat. Fylkesrådmannen understreker at utviklingen i næringsliv og sysselsetting i innlandet har en annen utvikling enn deler av kysten, noe som bl.a. framgår av den innledende beskrivelsen i saken. KRDs regionalmelding 13 fokuserer på igangsetting av en spesiell innsats for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene. Dette er en satsing fylkeskommunen og kommunene bør ta del i og noe vi kommer tilbake til. Nærings- og Handelsdepartementet har i mars 2013 publisert en strategi for mineralnæringen og fylkesrådmannen vil komme tilbake til hvordan fylkeskommunen følger opp signalene i strategien. 13 Meld. St. 13 ( ): Ta heile Noreg i bruk Distrikts- og regionalpolitikken 20 side 20 av 21

21 Som gjennomgangen viser har fylkeskommunen mange områder hvor det er tett samarbeid med kommunene. Samtidig har kommunene mange ulike samarbeidsorgan seg imellom. Flere kommuner, særlig de minste, gir uttrykk for at dette er ressurskrevende, og at gevinsten kan oppleves å være mindre enn kostnaden. Ved å styrke og forbedre vårt ordinære arbeid overfor kommunene innenfor planlegging, næringsutvikling, samferdsel, kultur, opplæring, folkehelse, m.v., vil vi kunne redusere noe av belastningen. Ved å planlegge målrettede tematiske satsinger kan det likevel gis rom for ekstra innsats innenfor særlige områder. For fylkeskommunen vil utfordringen være å sikre at slik satsing blir godt koordinert internt. En annen utfordring vil være om slik innsats skal kanaliseres gjennom regionrådene eller direkte med den enkelte kommune. Som Bygdeforskning påpeker har regionrådene en svært omfattende agenda, hvor mange saker konkurrerer om oppmerksomheten. Ulike tema vil også treffe kommunene i ulik grad. Fylkeskommunen bør ikke samle alt sitt fokus inn mot regionrådene, selv om de vil være viktige arenaer for informasjonsutveksling og drøftinger. Oversikt Blilyst-kommunenes planstrategier. Plantabell.xlsx FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen er klar over at denne saken ikke beskriver hele utviklingsbildet for innlandskommunene/blilyst-kommunene, men anser at der gir et grunnlag for kommunene til å vurdere hvorvidt programmet skal avsluttes ett år før planlagt tid. Fylkesrådmannen baserer dette på en bestilling gitt av deltagerkommunene selv som følge av at det stilles spørsmålstegn ved om utviklingsprogrammet i dag har tilstrekkelig relevans som bidrag i utviklingen av innlandskommunene mht. bosetting, nærings- og samfunnsliv. 21 side 21 av 21

22 ÅRSMELDING 2012 Årsmelding 2012 BLILYST 1 22

23 INNHOLD Organisasjonen s. 3 Programstyret s 3 Innledning s 4 Strategi 1: Omdømmebygging / stedsutvikling s 5 Strategi 2: Næringsutvikling / kompetanseutvikling s 6 Strategi 3: Naturbasert reiselivsutvikling s 8 Søknadsstatistikk s 8 Prosjektoversikt: Omdømmebygging/stedsutvikling s 09 Prosjektoversikt: Kompetanse- næringsutvikling s 10 Prosjektoversikt: Naturbasert reiselivsutvikling s 11 Økonomirapport 2012 s 12 Årsmelding 2012 BLILYST 2 23

24 Organisasjonen har i 2012 bestått av følgende personer: Unni Myklevoll, daglig leder Eva M. Grendahl, omdømmebygging / stedsutvikling og administrasjon Kristin Klepp, administrasjon (50%) Thorleif Thorsen, desentralisert utdanning (20%) Programstyret: Arild Øien, Selbusjøen Hotell, styreleder Hans Jørgen Flor, styreleder i Oppdal næringsforening Hilde Bergebakken, LHL, Røros Kari Mette Busklein, bedriftsleder, Midtre Gauldal Ida Munkeby, fylkesdirektør, Sør-Trøndelag fylkeskommune til Karen Espelund, regional utviklingsdirektør, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fra Tor Morten Solem, Fylkesmannen, observatør Simen Näsvall, ungdomsrepresentant, observatør Årsmelding 2012 BLILYST 3 24

25 INNLEDNING Årsrapporten oppsummerer Blilyst sin innsats og resultater for Rapporten består av en verbal del inndelt etter våre 3 hovedstrategier og en prosjektoversikt med budsjetter og bevilgninger. Aktiviteten i Blilyst i 2012 holdt oppe aktivitetsnivået fra 2011 i tillegg til at to store samarbeidsprosjekter sammen med Kysten er klar startet opp, prosjekt Boligutfordringer i distriktene og Arbeidskraftsmobiliseringsprosjektet. Blilyst har prosjektansvar for boligprosjektet og Kysten er klar har prosjektansvar for Arbeidskraftsmobilisering hvor Blilyst er representert i styringsgruppen. Blilystadministrasjonen er fortsatt lokalisert i 1.etasje i Fylkeshuset sammen med vår nære og gode samarbeidspartner Kysten er klar. Daglig leder Unni Myklevoll har ansettelseavtale fra 1. januar 2011 til 31. desember 2014 og Eva Grendahl fra 1. juni 2011 til 31. desember Kristin Klepp har 50 % stilling i henholdsvis Blilyst og Kysten er klar og er fast ansatt i fylkeskommunen. Blilyst eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune og 6 kommuner, som er: Røros, Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Selbu. Årsmelding 2012 BLILYST 4 25

26 Strategi 1: Omdømmebygging / stedsutvikling Det ble i 2012 gjort lite i forhold til egenprofilering av Blilyst gjennom tradisjonelle kanaler som annonser, brosjyrer osv. Noen midler er brukt til annonsering i ulike lokalmagasiner, som f.eks. sommer i Selbu, Elden ol. Det er utover dette blitt brukt midler på oppdatering og vedlikehold av websidene, samt dokumentasjon av ulike arrangementer. Vi ønsker å la Blilyst bli kjent gjennom prosjektene vi deltar i og den kompetansen administrasjonen representerer. Det har blitt gjort en del spredt annonsering og synliggjøring gjennom arrangementer vi har støttet. Det ble i 2012 bevilget støtte fra kr ,- til kr ,- til ca. 25 omdømmeog stedsutviklingsprosjekter representert ved små kulturarrangementer, festivaler og forskjellige nærings- og utviklingstiltak. Støtte fra Blilyst var blant annet viktig for å få gjennomført Bør Børson på Støren høsten 2012, et viktig stedsutviklingsprosjekt, hvor Blilystadministrasjonen var sterkt involvert i planleggingsfasen. Gjennom Næringsforeningen i Trondheim ble det arrangert tur til Selbu, med bedriftsbesøk til Berge Gård og Selbutunet. Begge disse prosjektene har fått støtte fra Blilyst. I 2012 har administrasjonen vært involvert i flere prosjekter som rådgivere. Det er også blitt avholdt foredrag med tema omdømme- og stedsutvikling. Blilyst hadde i 2011 stedsuavhengige arbeidsplasser som prosjekt, og i 2012 ble det i både programstyret og Samarbeidslyst besluttet å vurdere muligheten for et distriktskontor i Trondheim. Det ble i alt gjennomført to enkle undersøkelser basert på verktøyet Easyfact hvor det ble konkludert med at kontor i Trondheim var interessant. I desember ble det inngått uforpliktende avtale med Selbu Sparebank om kontor i Søndregate. Prosjektet går videre i 2013 da også sammen med Kysten er Klar. I desember ble det avholdt julefrokostmøter i samarbeid med næringsforeningene på Røros, Oppdal og i Rennebu. Møtene var meget vellykket med deltakerantall fra Årsmelding 2012 BLILYST 5 26