Møtebok for Vestre Slidre fjellstyre

Transkript

1 Møtebok for Vestre Slidre fjellstyre Arkiv nr: Sak nr 25/2016 Møtedato: Møtestad: Slidre Saksbehandlar: Harald Ranum S790, Rensenn søknad om beite/tilleggsjord Nils Ivar Slåttsveen søkjer om å få vist ut ca. 10 daa beite, alternativt som tilleggsjord inntil stølen på Rensenn. Det omsøkte arealet er ca. 10 daa. Det er også søkt om å få delt frå det eine selet som fritidsfeste med ny veg frå veg til S774. Den delen av søknaden blir behandla som eige sak. Stølsforskrift 5. Beiteareal, inngjerding, natthamning og gjetarbu Jordbrukar med beiterett i statsallmenning kan få utvist areal til inngjerding og natthamning (beiteareal), og ein stad for oppføring av gjetarbu, anten aleine eller saman med andre jordbrukarar. Det er eit vilkår at dei som har beiterett godtgjer behovet for areal til inngjerding eller gjetarbu, ved til dømes å leggje fram driftsplan. Søknad om å få utvist beiteareal og ein stad for oppføring av gjetarbu skal sendast til fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn. Fjellstyret tek avgjerd om beiteareal og gjetarbu, og fastset dei nærare vilkåra for det utviste, under dette vilkår om oppføring av gjetarbu, kva slags bygningar som kan setjast opp, frist for å ta bua eller beitearealet i bruk m.m. Fjellstyret skriv ut eit dokument til beitebrukaren om utvisinga. Statskog SF skal ha kopi av det endelege vedtaket og dokumentet til beitebrukaren. Statskog SF tek avgjerd om inngjerding av beiteareal etter tilråding frå fjellstyret. I avgjerda kan Statskog SF setje dei vilkåra som er nødvendige, mellom anna kva slag gjerde søkjaren skal bruke og kor det av omsyn til ferdsel skal vere eit le eller ei grind. Når beitearealet eller gjetarbua ikkje lenger er i bruk skal fjellstyret fatte vedtak om at inngjerdinga eller gjetarbua skal fjernast, om det ikkje kan utvisast til ein annan som har bruksrett. Elles gjeld føresegnene om fjerning av hus i 8 tilsvarande. Stølsforskrift 20. Utvising av tilleggsjord og sakshandsaming Jordbrukar med beiterett i statsallmenningen kan - anten åleine eller saman med andre beiterettshavarar - få utvist grunn som er skikka til dyrking eller til kulturbeite som tilleggsjord, jf. 19 første ledd i fjellova. Det er eit vilkår at dei som har beiterett godtgjer behovet for tilleggsjord. Dette kan til dømes gjerast ved å leggje fram ein driftsplan. Søknad om utvising av tilleggsjord skal sendast fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog SF og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn. Kommunen handsamar og avgjer søknaden etter gjeldande forskrift om nydyrking i dei tilfelle der søknaden omfattar fulldyrking eller overflatedyrking etter forskrifta. Gjeld

2 søknaden kultivering, og eventuelt inngjerding til beitebruk, skal kommunen gi fråsegn om dei tilhøva som er nemnde i 5 i forskrifta om nydyrking. Fjellstyret gjer vedtak om utvising av tilleggsjord til jordbrukar med beiterett. Statskog SF skal ha melding om vedtaket. Statskog SF avgjer søknader om inngjerding av tilleggsjord etter tilråding frå fjellstyret, jf. 5 fjerde ledd i forskrifta. Fjellstyret måler ut setervoll og dyrkingsjord eller kulturbeite som skal visast ut saman med eller leggjast til seter. Fjellstyret skriv ut eit eige dokument til beiterettshavaren om utvisinga. Fjellstyret skal sende kopi av dette dokumentet til Statskog SF. Søkjaren starta med sau i Det vart slept 75 vinterfora søyer og 100 lam i år. Planen er å utvide det til dyr på beite i 2017 og ca. 300 dyr på beite i Planen er å nytte stølsjorda aktivt til beite, i kombinasjon med «fritt beite» i fjellet. I følgje kommunekartet er stølutvisinga på ca 30 daa og tilleggsjorda på ca 5 daa. Det blir i tillegg leigd 21 daa av Kari-Ann Slåttsveen, 13 daa av Knut Ingar Grefsrud på Nøsen og 18 daa av Hanne Øen på Rensenn. På dei leigde areala blir det hausta fôr. Ut frå dei planer han har skissert med aktiv beiting av stølsjordet, er det mest naturleg å behandle søknaden etter 5 i stølsforskrift; beiteutvising. Søknaden er sendt Statskog og kommunen til uttale. Søknad om utvising av areal til beite eller tilleggsjord skal leggjast ut til offentleg ettersyn, før endeleg vedtak i fjellstyret. Framlegg til vedtak Fjellstyret legg søknaden ut til offentleg ettersyn. Vedtak Fjellstyret legg søknaden ut til offentleg ettersyn. Vedtaket er samrøystes. I følgje 28 i forvaltningsloven kan vedtaket klagast over. Parter har rett til innsyn i saksdokument. Eventuell klage skal sendast Vestre Slidre fjellstyre innan 3 veker frå mottak av dette vedtak. Vestre Slidre fjellstyre den Harald Ranum sekretær Utskrift: Nils Ivar Slåttsveen, Vestre Slidre kommune, Statskog 2

3 Harald Ranum Fra: Nils-Ivar Slåttsveen Sendt: 22. august :45 Til: Lars Kvissel; Harald Ranum Kopi: Tone Merethe Gjestad Emne: Søknad fjellstyret Vedlegg: situasjonsplan Støl.pdf Til Fjellstyret i Vestre Slidre Søknad om endring i arealdisponering på stølen, og fradeling av hytte Viser til møte fredag 19. august, som vi hadde med Eivind Brenna og Lars Kvissel om ovennevnte. Tone Merethe Gjestad og jeg er gift, og eier/driver sammen Bergsgård g/bnr 76/4 med støl på Rensenn gnr/bnr/fnr 94/1/790. Vi starta med sauedrift høsten 2015 og har 75 vinterfora sauer (påsett på fjorårets lam) med over 100 lam på beite i sommer. Planen er å øke til rundt 100 vinterfora. Vi bygger opp sauedrifta fra bunnen av helt ny besetning, og er opptatt å skape sterk tilknytning til stølen for dyra. Vi har bygd om garden til sauedrift, og har kommet godt i gang med den nye drifta. Inngjerdet areal på begge sider av Panoramavegen er til sammen rundt 65 mål, hvor ca 45 mål er dyrket og kan slås. I sommer benytter vi disponibelt areal til beite. Vi leier som del av disse arealene 21 mål av min søster Kari Ann Slåttsveen. I tillegg leier vi stølsjordene til Knut Ingar Grefsrud 13 mål, Nøsen, og Hanne Øen 18 mål, Rensenn, som forøvrig slås. Arealene på Rensenn er godt inngjerdet, og er blitt ytterligere tilpasset sauedrifta i vår/sommer. Vi har brukt arealene på Rensenn til beite i år for å skape tilknytning, samt ifb med en del sykdom. Videre har de fleste saua også vært ute «i det fri» fra midten av juli, og vi er nå i full gang med å samle de inn på jordene. Vi planlegger å levere direkte til slakteriet fra stølen etter sortering andre del av september. Vi vil la den kommende «vinterbesetningen» gå på stølsjordene til første del av oktober. Neste år regner vi med å ha mellom på beite. Ambisjonen er ha rundt 300 dyr på beite i Vi planlegger å benytte stølsjordene aktivt til beite, i kombinasjon med «fritt beite» i fjellet. Vi tenker å kjøre besetningen til fjells tidlig i juni, og spe på med foring med rundball de første 2 ukene. Slik sett får vi utnyttet stølens ressurser større deler av sommeren. Sauene vil også slik sett være med på holde vegetasjon nede på stølslaget, og i seg selv også være med å pryde stølsmiljøet. Vi har allerede lykkes med å skape god tilknytning. Saua, som har gått «i det fri», har vært rundt stølen og i området ovenfor stølen opp mot Nøsakampen og Knippa hele sommer. Vi har opplevd stor interesse for saua på jordene og «de frittgående» fra norske og utenlandske bil/buss turister. Mange har stoppet på eller kjørt sakte forbi. Vestre Slidre Jeger og Fiskeforening har også hatt flere puljer med hunder inne på stølsjordene våre i sommer for å «eksaminere» og godkjenne reine hunder ift sau. Stølen består av stølshus, fjøs og agregathus, samt ei hytte som ligger ca 100 meter ovenfor stølshuset mot yttergjerdet på oversida. Hytta er separert fra stølen med egen inngjerding og ligger for seg sjøl, men med veg adkomst over stølstunet. Stølen ble totalrenovert i 2007 og har i dag 12 sengeplasser. Og hytta har vært gjennom flere oppgraderinger de siste årene, senest en betydelig ombygging i 2014 og har i dag 7 sengeplasser. Hytta har aldri vært, eller vil heller ikke bli en del av den framtidige stølsdrifta. Hytta har i alle år, og vil fortsatt bli benyttet som hytte for fritidsbruk. Til informasjon vil hytta ikke kunne flyttes pga påbygging og ombygging underveis i ulike byggetrinn. Både stølen og hytta utnyttes godt gjennom hele året. Og basert på de siste 3 årenes bruk i gjennomsnitt (jfr timeforbruk på agregatet) har støl og hytte samlet rundt 800 «gjestedøgn» i året. 1

4 Vi har gått i bresjen for å få bygd strøm til stølslaget. 16 støls og hytteeiere (mellom Øvre Nøsen, Rensenn og Grøneli) har sagt at de vil delta på strøminvesteringen. Vi har etablert et godt samarbeid med Valdres Energiverk, og de skal detaljplanlegge og kalkulere prosjektet med en budsjettpris. VE har planer om å realisere strømprosjektet i Dette vil bli en betydelig oppgradering og modernisering av stølsområdet. Erfaringa vår i sommer er at de «sosialiserte saua» på beite, ser ut til å trives med å være tett innpå oss og de besøkende enten til fots, eller i bil/traktor. Det er jo trivelig, men skaper en del praktiske utfordringer ifb drifta. Det er etter vår vurdering nødvendig å separere hytta fra stølsdrifta. Vi har behov for å få etablert egen vegadkomst til hytta laget som en tilførselsveg fra vegen opp til Bjørn Ingar Vistehagen. Den nye vegen vil være på ca 25 meter i flatt terreng fram til stølsgjerdet. Ny grind tenkes lagd, og at det lages videre en inngjerdet veg langs jordkanten inne på stølsjordet bort til nåværende grind inn til hytta. Sauebeite vil på denne måten bli helt separert fra hyttetrafikken. Dette vil bli mer praktisk og konfliktdempende i framtida. (se vedlagte skisse). Pga ambisjonene om vekst i dyretall, har vi videre behov for å etablere et større inngjerdet areal for beite, evt som nydyrking, på oversida av stølsjordet bak hytta. Arealet som tenkes inngjerdet er ca 50 meter bredt og ca 200 meter langt. Dette vil øke beiteaktiviteten. Og med flere dyr, traktorkjøring, bil, etc, inne på området samtidig, vil «logistikken» bli mer krevende med tida. (Se vedlagte skisse). Stølsdrifta og hytta vil ikke være knytta til hverandre framover. Stølen og hytta har hver sine «separate liv». Hytta bør stå på «egne bein», og ha sin egen «identitet» og bruk. Vi vil be om en fradeling for hytta, som er best tilpasset framtidig drift og utnyttelse av gard/støl. Oppsummert søker vi på denne bakgrunn om å få etablert ny veg adkomst, inngjerdet tilleggsareal for beite/evt nydyrking, og fradeling av hytta med opprettelse av eget feste. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Gode helsinger Nils Ivar Slåttsveen Nils Ivar Slåttsveen Styreleder, Partner ElstadBergsgård AS Tlf: Mail: ni@elstadbergsgard.no Adresse: Bryggegata 9, 0250 Oslo 2

5