FORMATERING. Lyotard. digital kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORMATERING. Lyotard. digital kompetanse 1-2006 1"

Transkript

1 FORMATERING Enhver form for teknologi, begyndende med skriften betragtet som en techne, er et artefakt, som gør det muligt for dens brugere at oplagre flere informationer, at styrke deres kompetence og optimere deres performanser. Lyotard Helt fra den klassiske tidssalder og frem til i dag har de intellektuelle moter hatt sine institusjoner: hoffene, salongene, avisene og tidsskriftene. I slike institusjoner settes nye begreper i sirkulasjon med stor hurtighet og bevegelse. Nye begreper oppsummerer samtiden, krystalliserer trender og skaper nye idéer og visjoner. Slike begreper gjør at brukerne for en periode kan skape seg et eget diskusjonsområde. Begreper kan fungere som øyeblikkets moteord og leve et kort liv som buzzword. Andre begreper kan skape en varig trend og fungere som passord til et nytt felt. Slike passord generer idéer, bidrar til nye tenkemåter og gir adgang til diskusjoner. Digital kompetanse er passordet til et nytt tverrfaglig forskningsfelt, veiviser i livslang læring og mål i utdanningspolitikken. Digital kompetanse er i ferd med å etablere seg som et samlebegrep for å forstå den komplekse sammenhengen mellom individer, organisasjoner, IKT og samfunn. Begrepet er i stigende grad sentralt i forskning, utdanningspolitikk, læring og samfunnsdebatt. I norsk offentlighet blir begrepet digital kompetanse presentert og problematisert i ITUs notat Digital kompetanse: fra 4.basisferdighet til digital dannelse (Søby, 2003). Begrepet presenteres som en del av basiskompetansen i Kvalitetsutvalgets I første rekke om grunnopplæringen (NOU, 2003:16). Utvalget foreslo at digital kompetanse må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag og at IKT beskrives som del av «en samlet utviklingsstrategi». Utdanningspolitisk fester digital kompetanse seg som et sentralt begrep i det nasjonale Program for digital kompetanse Videre inngår begrepet i St.meld.nr. 30 ( ) Kultur for læring. digital kompetanse

2 Visjonen om digital kompetanse for alle i Program for digital kompetanse (UFD, 2004) og høye ambisjoner i enorge-2009 det digitale spranget (MOD, 2005) står i kontrast til skolens digitale tilstand elever i grunnskolen skal dele på rundt PC-er med til dels svært dårlig linjekapasitet. Dette fører til lite tid for bruk av digitale verktøy og mye kø-ståing elever går på skoler uten Internett i det hele tatt, mens ca av alle elever i grunnskolen har over 12 elever pr. maskin. I deler av grunnskolen kan elever få adgang til tekstbehandling, Internettsøk og dokumentutveksling via LMS. Dette avhenger av om kommunen, skoleleder eller lærer satser på IKT. Det finnes i dag ingen nasjonale anbefalinger for datamaskintilgang pr. elev eller ressursbruk til IKT-drift på skolene, noe som også bidrar til at skoleeiere og skoler kan tillate seg å nedprioritere utstyrssiden. I utredningen Digital skole hver dag (ITU, 2005) defineres digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Tidsskriftet legger ikke opp til å definere begrepet én gang for alle. Digital kompetanse kan sies å være et begrep som har status som et «essentially contested concept» (Connolly, 1993). Det er et begrep med en vag konseptuell kjerne eller essens som er gjenstand for grunnleggende diskusjon. Slike begreper kan ha tre dimensjoner. For det første dreier det seg om vurderinger eller verdier. For det andre et komplekst spenn fra ferdigheter, kunnskaper til dannelse. For det tredje en åpenhet som gir et potensiale for flere mulige fortolkninger og bruksområder. Begrepets tre dimensjoner vil være problemstillinger for tidsskriftets artikler. I flere av EUs forsknings- og utdanningsprogrammer er digital literacy et nøkkelbegrep. I elearning program fra 2003 begrunnes digital literacy som en del av et e-borgerskap: «The ability to use ICT and the Internet becomes a new form of literacy digital literacy. Digital literacy is fast becoming a prerequisite for creativity, innovation and entrepreneurship and without it citizens can neither participate fully in society nor acquire the skills and knowledge necessary to live in the 21st century.» (European Commissioner for Education and Culture, 2003: 3). Digital kompetanse er et sammensatt og kompekst begrep som endres med utviklingen av digitale medier. Medieutviklingen er i seg selv tverrfaglig. Tidsskriftet bygger på en tese om at det i dag er et uutnyttet læringspotensial knyttet til faglig og pedagogisk bruk av digitale medier. Det betyr at digitale medier ikke utnyttes optimalt i læringssituasjoner i dag. I de nærmeste årene vil utviklingen av digitale medier skape nye muligheter og barrierer i forhold til implementering og innovasjon i læring. Det er derfor en utfordring å utvikle teoretisk, empirisk, eksperimentell og utviklingsorientert forskning som kan følge og legge premisser for utviklingen av digitale medier. I dette tidsskriftet oppfordres det til å samle kunnskap og perspektiver fra tidligere oppdelte fagdisipliner som informatikk, mediefag og kommunikasjon, psykologi, sosiologi, antropologi og filosofi. Det vil være en viktig intensjon at forskjellige vitenskapelige innfallsvinkler utnyttes som en styrke og 2 digital kompetanse

3 bidrar til å generere nye begreper, teorier og metoder. Tidsskriftet ønsker bidrag innen læringsteorier med konstruktivistiske, situerte, aktivitetsteoretiske og systemteoretiske innfallsvinkler. Tema og problemstillinger innen digital kompetanse har en kompleksitet som krever bredde i teoritilfanget. I et historisk perspektiv ser vi at teknologi ofte blir oppfattet som en trussel før den overtas som kultur. I muntlige kulturer ble skriving møtt med skepsis og karakterisert som unaturlig noe ikke-menneskelig. Platon (Faidros-dialog) fryktet at skrivekunsten ville produseres utenfor bevisstheten og ødelegge hukommelsen. Imidlertid er skrivekunsten i dag blitt en del av oss noe naturlig. Gutenbergs omstridte trykketeknologi er i dag implementert i skolen. Bokens skrift er naturlig i skolen den er ikke lenger teknologi. Walter J. Ong viser i Orality and Literacy at skriving og bøker også er teknologi: «Technologies are not mere exterior aids but also interior transformations of consciousness...writing heightens consciousness. Alienation from a natural milieu can be good for us and indeed is in many ways essential for full human life» (Ong, 1982: 82). Ifølge Ong blir skrivingen interiorized. Det gjør det vanskelig å se skriving som teknologi. Det er en tett forbindelse mellom opplysningsfilosofi og boktrykkerteknikk. Ved eksempelvis å se bokens skrift som «naturlig» noe som har mistet sin tekniske karakter har pedagogikken glemt hvordan teknikk og kultur er vevd sammen. I den pedagogiske klassikeren Emile advarer Rousseau mot å gi barn tilgang til globus og kart. Ifølge Rousseau klarer ikke barn navigere etter kart. Han er skeptisk til denne teknologien og argumenterer for at læring og oppdragelse skal finne sted i naturlige omgivelser. Kart er gode eksempler på komprimerte representasjoner av omverden som er utviklet gjennom mange tusen år. Kart er kognitive proteser som vi kan lære å navigere etter. Dagens lærerutdanning preges fortsatt av forestillinger om at det er pedagogisk og politisk korrekt at barn skal lære å skrive med blyant og ikke via tastatur og tekstbehandling. Grunnlaget for etablert pedagogisk teori og praksis ligger forankret i muntlig og skriftlig kultur. Samtidig er Internett en naturlig del av barn og unges oppvekst. ITU Monitor 2005 viser at elever bruker flere og mer avanserte digitale verktøy hjemme enn på skolen. Mange elever utvikler digital kompetanse hjemme. Det chattes om matteoppgaver uten at læreren har oppfordret til dette, det lages fan fiction fortellinger, bilder og animasjoner, det skapes musikk og filmsnutter. Websider om en russebuss er avanserte i design, interaktivitet og bloggfunksjoner. Denne produktive og kreative digitale kompetansen kan brukes faglig i skolens læringssituasjon. Norge er først i verden med en læreplan basert på digitale ferdigheter. Læreplanens mål forutsetter bruk av digitale verktøy i de enkelte fag. For eksempel skal elever i norsk på første og andre trinn bruke «datamaskin til tekstskaping», mens i tredje og fjerde trinn skal de «foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy». I femte, sjette og sjuende trinn skal elevene «bruke digitale skriveverktøy i skri- formatering 3

4 veprosesser og i produksjon av interaktive tekster». I videregående skal elever arbeide med sammensatte tekster; via digitale medier, i fordypningsoppgaven i VG3, allmennfag. En helhetlig utvikling av digital kompetanse krever FoU innsats nasjonalt og internasjonalt. I tidsskriftet vil vi rapportere om prosjekter, aktiviteter og nettverk som bidrar i det digitale kunnskapsløftet. morten søby Referanser Connolly, W.W. (1993): The Terms of Political Discourse. Oxford: Blackewell. Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Erstad, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T., Søby, M. (2005): ITU Monitor På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. European Commission (2003) elearning: Better elearning for Europe Directorate- General for Education and Culture. Luxembourg. Office for Official Publications of the European Communities. European Commission (2004) Key Competences for Lifelong Learning: a European Reference Framework. Directorate- General for Education and Culture (online at: education/policies/2010/doc/basicframe.pdf) Hermann, Stefan (2003): Et diagnostisk landkort over kompetenceudvikling og læring. København:Learning Lab. ITU (2005): Digital Skole Hver Dag. Oslo: ITU. Moderniseringsdepartementet (2005): enorge-2009 det digitale spranget. Oslo: MOD. NOU 2003:16. I første rekke. Oslo: UFD. Ong, Walter J. (1982): Orality and Literacy: The Technologizing of the Word. London: Menthuen. Platon (1962): Elskoven og sjelen: Faidros. Oslo: Aschehoug. Rousseau, Jean-Jacques (1962): Emile eller om opdragelsen. Ringkjøping: Borgens forlag. St. meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring. Oslo: UFD. Søby, Morten (2003): Digital kompetanse: Fra 4. basisferdighet til digital dannelse. Et problemnotat. Oslo: ITU, Universitetet i Oslo. UFD (2004): Program for digital kompetanse Programbeskrivelse. Oslo: UFD. UFD (2005): Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskoler og videregående opplæring. Oslo: UFD. Utdanningsdirektoratet (2005): Kartlegging og rapport om utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 4 digital kompetanse

5 digital kompetanse vol. 1 side 5 11 Kunnskapsminister Øystein Djupedal Digital kompetanse er viktigere enn noensinne Digital kompetanse har hatt et relativt kort liv som begrep i det offentlige ordskifte. Begrepet ble første gang brukt i en større sammenheng i forbindelse med Kvalitetsutvalgets lansering av begrepet «Basiskompetanse» i Før det hadde man anvendt beslektede begreper, men det er først de siste tre årene at begrepet har fått fotfeste i politiske og faglige kretser. Denne Regjeringen har som målsetting å gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Både samfunnet og enkeltmennesket trenger det. Hvorfor er digital kompetanse så viktig? Det er flere forklaringer på det, men la meg trekke frem tre grunner: 1 Som nasjon er vi helt avhengig av at vi har en oppegående befolkning når det gjelder IKT. Internasjonale studier f eks fra OECD viser at IKT de siste 15 årene har inntatt en stadig større plass i OECD-landenes BNP. Ikke bare det, vår evne til innovasjon og nyskaping er avhengig av at vi har en livskraftig IKT-industri og vital IKT-forskning ved våre forskningsinstitusjoner. 2 IKT har blitt en del av vår hverdag. Uansett hvor vi snur oss hen, er vi omgitt av teknologi. Det finnes knapt det yrke der du ikke finner et eller annet innslag av teknologi, og i vårt sosiale liv har teknologien for alvor gjort sitt inntog. Særlig gjelder det barn og unge. 3 IKT brukt fornuftig gjør noe med måten vi lærer på og med kvaliteten på læringsarbeidet. Jeg er klar over at det ikke er mulig å dokumentere en entydig sammenheng mellom IKT-bruk og kvalitetsforbedring målt ut fra naturvitenskapens strenge metodekrav, men en rekke studier og praktiske eksempler dokumenterer at IKT har en positiv effekt på læringsarbeidet. Dette kommer jeg tilbake til i et senere avsnitt. digital kompetanse

6 Hva er våre ambisjoner? Vår satsing på IKT i utdanninga må ses innenfor den bredere kunnskapspolitikken Regjeringen satser på. Utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Ved å sikre at utdanning og kunnskap er tilgjengelig for alle, kan vi, som nasjon og enkeltmennesker, skape nye muligheter. Vi har satt oss meget høye mål og disse er ikke mulig å nå uten en bred innsats fra mange. Fra dem som hver morgen sender sine barn til skolen til dem som tar imot elevene og gir dem mulighet til å lære og utvikle seg. Regjeringen har som ambisjon å styrke fellesskolen. Vi legger til grunn at alle mennesker er unike, og at de skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Utdanning er et mangfoldig gode: den tjener og beriker den enkelte, samtidig som samfunnet som helhet vinner. Utdanning styrker individuelle sjanser; den skaper felles verdier; den definerer normer og sprenger gamle forestillinger. Utdanningssystemet er samfunnets viktigste verktøy for sosial utjevning, men det kan også skape nye skiller. Fortsatt faller noen utenfor. Det må vi ta tak i. Vi vet heller ikke om vi klarer å få det beste ut av de gode, slik at vi videreutvikler dem. Vi trenger spisser og bredde. Her er det ikke bare individuell gevinst eller personlig tap: det gjelder det norske samfunn som helhet. På IKT-området varslet vi i Soria Moria-erklæringen at vi ønsker å forsterke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves. Videre har vi pekt på behovet for at alle elever og lærere må få tilgang til PC og Internett. Disse ambisjonene kan vi selvsagt ikke innfri over natten, men vi er i gang. Utdanningsdirektoratet utreder nå hvordan vi kan bedre tilgang til PC og Internett i grunnopplæringa, og mitt departement jobber for fullt med mulige modeller for å sikre gratis læremidler i videregående opplæring. Vi har styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder frie midler i Økte midler til kommunene muliggjør flere lærere og mer kvalitet i den offentlige skolen. For kvalitet i skolen koster, selv om den avgåtte regjeringen hevdet det motsatte. I tillegg er låneordningen for utbedring av skolebygg økt med 3 milliarder i De nye 5,7 milliardene er penger som også skal komme skolen til gode gjennom økt satsning på blant annet IKT. Slik kan vi unngå å skape nye klasseskiller i skolen. Teknologiledelse i skolen en utfordring for skolelederen I utviklingen av skolen som kunnskapsorganisasjon står skolelederen i alle henseender sentralt. De fleste vil være enige i at skolelederen også har en viktig rolle som leder av hvordan IKT skal integreres i undervisning og læring. Hvordan dette skal skje og hvordan skolelederne kan fylle denne oppgaven, er det flere svar på. Teknologi i skolen har både pedagogiske, organisatoriske og teknologiske sider. Jeg er opptatt av at skolelederne fremstår som tydelige pedagogiske ledere på IKT-området. De 6 digital kompetanse

7 trenger innsikt i hvordan IKT kan styrke læringsstrategier og læringsutbytte. De bør også vite noe om hvordan IKT kan brukes til f.eks. administrativ forenkling og styrking av hjem-skole samarbeidet m.v. Ledelse i skolen har også en teknologisk side som skolelederen har et ansvar for. Hva ligger så i det? Mange kommuner utvikler seg som tonivåkommuner. Da er det skolelederen som skal tale skolens sak overfor kommunen sentralt. Skoleledere bør sørge for at skolen og kommunen har tilgang til tilstrekkelig bestillerkompetanse på IKT-området. Organisering av IKT ved skolen er også et skolelederansvar. Skolelederne skal ikke være ekspertene på disse områdene, men skolelederen har et ansvar for at hun finner og bruker den kompetansen hun trenger eller utvikler den i egen organisasjon. Skolelederne er ikke alene om denne jobben. Vi skal gjøre og gjør vårt: UNINETT ABC utformer veiledninger på flere områder Innkjøpsguiden som ble utviklet i samarbeid med KS er ferdig. KS har «verktøykasser» som også skoleledere kan gjøre bruk av. Vi har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å oppdatere guiden. Tar vi ungdommens teknologibruk på alvor? Internett er en del av alles hverdag. Internetts raske utbredelse reiser viktige etiske og juridiske problemstillinger. Utviklingen forsterker utfordringene, og de omfatter stadig nye digitale medier, verktøy og tjenester. Mobiltelefoner med kamera og videokamera og tjenester som sms og mms har hatt en eksplosiv vekst. Dette må skolen i samarbeid med hjemmet ha et bevisst forhold til. Tjenestene utfordrer enkeltindividenes valg i forhold til anvendelsesområder. Samtidig kan moderne mobiltelefoner som er veldig utbredt blant ungdom være nyttige verktøy i læringsarbeidet. Digitale medier integreres på stadig nye områder og vil få større plass i opplæringen i framtida. Nye arenaer med nye muligheter for læring vokser fram i tillegg til og ved siden av grunnopplæringen. Stadig yngre barn bruker digitale tjenester på avanserte måter. Nivået på barnas kunnskap heves fra år til år nedover i klassetrinnene bl.a. gjennom at yngre lærer av eldre elever. Utviklingen går så raskt at skolen utfordres i forhold til å kunne følge med. Det er selvsagt positivt at barn og ungdom raskt tar i bruk tekniske nyvinninger, men de er ikke alltid i stand til å se konsekvensene av sine handlinger og valg. Som kunnskapsminister er jeg opptatt av at vi skolen, foreldrene, politikere og myndigheter tar ungdommens teknologibruk og digitale kultur på alvor. Dette stiller krav til alle parter. SAFT-prosjektet presenterte i anledning den europeiske Trygg Bruk-dagen digital kompetanse er viktigere enn noensinne 7

8 7. februar en foreldreundersøkelse som tar for seg foreldres bruk av Internett og dere holdninger til barnas bruk av og innstilling til nettet. Jeg synes det er positivt at stadig flere foreldre er på nett og at foreldrenes kompetanse er økende. Høyere internettkompetanse hos foreldrene gir en mer positiv innstilling til Internett. Andre funn i undersøkelsen gir grunn til både ettertanke og bekymring. Undersøkelsen viser at skolen har en særlig utfordring knyttet til utvikling av barn og unges kildekritiske kompetanse. Kildekritikk har alltid har vært et viktig tema i skolen. Enkel tilgang til ikke-kvalitetssikret innhold på Internett forsterker betydningen av kildekritikk. Tidligere var alt mye mer forutsigbart gjennom at det aller meste av stoff var samlet i godkjente lærebøker og oppslagsverk. Slik er ikke virkeligheten i dag. Det er også viktig å fokusere på at det er et mangfold av enkeltpersoner, grupper og institusjoner som tilbyr innhold på nett. Det er urovekkende at rasistiske organisasjoner tilbyr leksehjelp for ungdom. Undersøkelsen viser også at en økende andel foreldre ikke ser ut til å ha betenkeligheter med at barn legger ut bilder av seg selv på nettet. Når vi vet at mange barn og unge utsettes for til dels grov sjikane og direkte mobbing på nettsteder som er profilert direkte mot tenåringsgruppene er denne tendensen urovekkende. Foreldre, skole og myndigheter må her ta et klart standpunkt og være sitt etiske ansvar bevisst. Integrasjon av IKT i grunnopplæringa Opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter vektlegges i enorge 2009, med tilhørende mål som omfatter hele utdanningssektoren og borgere i og utenfor arbeidslivet. Tiltak vil bli iverksatt for å nå mennesker i og utenfor arbeidslivet slik at de kan settes i stand å benytte seg av de mulighetene som finnes i informasjonssamfunnet. Kunnskapsdepartementet samarbeider med VOX, partene i arbeidslivet og forskningsmiljøer for å komme frem til nasjonale mål for digital kompetanse. I denne forbindelse vil det vil bli satt i gang et omfattende kartleggingsarbeid for å få bedre kunnskap om befolkningens kompetansebehov. Det nye læreplanverket i grunnopplæringen innføres fra høsten I de nye læreplanene for fag er grunnleggende digitale ferdigheter definert på linje med andre grunnleggende ferdigheter, som å kunne lese, skrive, regne og utrykke seg muntlig. Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy defineres i grunnlagsdokumentene som det å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og kritisk evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. I tillegg er digitale ferdigheter inkludert i kompetansemålene i alle fag på alle nivåer, tilpasset det enkelte fag. Krav til digitale ferdigheter varierer fra fag til fag. Digitale ferdigheter i historie er ikke identiske med digitale ferdigheter i faget kunst og håndverk. Det legges også opp til økt bruk av IKT ved vurdering. Bruk av IKT skal bidra til å gjenspeile sammenhengen mellom læring/undervisning og vurdering. Elever som bruker 8 digital kompetanse

9 digitale verktøy for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter under læringsprosessen skal også kunne bruke de samme verktøyene når de skal vurderes. Utdanningsdirektoratet har en sentral plass i dette arbeidet, både når det gjelder integrasjon av IKT brukt i eksamen og vurdering samt gjennom å lage en 3-årig strategi for spredning av erfaringer og god praksis innenfor vår IKT-satsing, Program for digital kompetanse. Hvilken innvirkning har bruk av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi på elevenes resultater i matematikk og andre fag? Teknologi har gjort utdanning til et globalt anliggende, og dette er anskueliggjort gjennom internasjonale undersøkelser som TIMSS og OECDs PISA-undersøkelse. Utdanningsspørsmål er satt på den internasjonale dagsorden. Nasjonalt må vi spørre, er vår utdanning god nok i en internasjonal sammenheng? Hva kan vi gjøre for å bedre undervisningen og øke elevenes og studentenes motivasjon og læringsutbytte? Norsk skole har god tilgang til IKT, men hvordan kan vi utnytte denne ressursen bedre enn vi gjør i dag? IKT har hatt en relativt kort levetid i norsk og utenlandsk skole. Det er derfor naturlig at det først var rundt år 2000 at vi virkelig begynte å se forskningsresultater knyttet til IKT og læring. Disse pekte i ulik retning. Mest kjent er nok ImpaCT2-undersøkelsen fra England. Denne studien viste at IKT bidro positivt til bedre læringsutbytte for elever innen flere fag. Bidraget var signifikant, men utgjorde ikke en stor forskjell. Det skal også nevnes at denne studien har vært noe omstridt i England. Tilsvarende resultater viser en undersøkelse fra USA, rapportert i The Journal of Technology, Learning and Assessment (januar 2005). Denne studien, «Learning with Technology, The Impact of Laptop Use on Student Achievement», omfattet elever i 6, 7. og 8. klasse i fagene matematikk og språk. Elevene fikk tilbud om å bruke bærbar PC, og både de elevene som mottok tilbudet og de andre ble fulgt av forskere som så på utviklingen i karakterer. I utgangspunktet var det ikke signifikant forskjell mellom de 2 gruppene. Allerede etter ett år var det signifikant bedre karakterer for de som benyttet bærbar PC, og denne forskjellen holdt seg også de etterfølgende år. Felles for begge disse studiene er at de gir indikasjoner på at bruk av IKT kan bidra positivt til elevenes utbytte av opplæringen. Imidlertid så foreligger det også andre studier som ikke tegner et like positivt bilde. Noen peker på en negativ sammenheng mellom bruk av IKT og læringsutbytte. Derfor er rapporten «Are Students Ready for a Technology-Rich World? What PISA Studies Tell Us» både viktig og spennende. I denne studien er resultatene fra IKT-delen av PISA 2003 oppsummert. Elever og rektorer har svart på spørsmål om IKT og andre læringsressurser, og i tillegg har det vært en valgfri undersøkelse der elever ble stilt spørsmål om hvor fortrolig de var med hensyn til bruk av IKT, spesielt med bruk av PC. digital kompetanse er viktigere enn noensinne 9

10 Rapporten ser på tilgang til spesielt PC (men også Internett) hjemme og på skolen, og hvor fortrolige elevene er i bruke IKT. Disse resultatene blir så sammenlignet med hvor godt de presterer i matematikk (og i lesing), og avslutningsvis så analyseres forholdet mellom elevenes tilgang til og bruk av IKT og de faglige prestasjonene i PISA Her må det imidlertid understrekes at dette ikke gir noe sikkert grunnlag for å si noe om hvordan PC-bruk påvirker prestasjoner i matematikk. Resultatene må derfor leses med forsiktighet siden PISA ikke sier noe om hva som forårsaker hva. En slik undersøkelse reiser viktige spørsmålsstillinger for videre oppfølging, og noen av disse blir presentert her. Elever som sjelden aller aldri bruker PC hjemme, er blant de som gjør det dårligst i matematikk. Ser vi på bruk av PC i skolen, blir bildet langt mer komplekst. Det er liten forskjell mellom mye bruk og lite eller ingen bruk. Det kan være flere forklaringer til dette. En forklaring kan være at i noen land er det elever med problemer i matematikk som mest bruker PC på skolen. PC brukt i skolen kan virke som en distraksjon for noen elever, og det kan være at en del elever ikke bruker PC effektivt på skolen. IKT-bruk er sammenlignet med prestasjoner i både matematikk og lesing. Her ser vi at de elever som bruker PC verken mye eller lite, presterer bedre enn de andre for begge disse fagområdene. Denne rapporten peker på et annet veldig viktig aspekt, nemlig det at i en tidsalder hvor IKT blir en stadig større og viktigere del av dagligliv og utdanning, så vil de få elever som har dårlig tilgang til IKT, som bruker IKT lite og som ikke er fortrolig med IKT, prestere dårligere enn de andre. Da er det viktig å ta med i betraktningen at bruk av PC i skolen kan bidra til å jevne ut et slikt digitalt gap. Elever som bruker PC mye, bruker ikke nødvendigvis PC på best mulig måte, ifølge OECD-studien. Den tilsynelatende negative koblingen mellom prestasjoner og visse typer av bruk, bærer i seg en advarsel om at en ikke skal anta at mye bruk betyr bedre bruk. I tråd med undersøkelsen vil jeg si, det er kvaliteten på IKT-bruk, mer enn nødvendigvis kvantiteten, som vil bestemme om, og i hvilken grad, IKT vil bidra positivt til elevers læringsutbytte. Avslutning Jeg vil avslutte med å peke på noen viktige utfordringer jeg som kunnskapsminister vil ta tak i: 1 Vi ser en digital kløft i grunnskolen som vi må gjøre noe med. I Regjeringserklæringen har vi satt oss klare mål. Styrking av kommuneøkonomien og sikring av den digitale allemannsretten er viktige grep her. 2 Grunnleggende digitale ferdigheter i læreplanene og digital kompetanse for alle er vik- 10 digital kompetanse

11 tige mål og virkemidler. Skolen har en jobb å gjøre i forhold til å integrere de positive sider ved den bruk av teknologi som vi ser i dagens ungdomskultur. Vi skal ikke rygge tilbake for den, vi skal lære av den og være bevisste på skolens viktige rolle med å utvikle ungdoms kritiske bevissthet i forhold til bruk av teknologi. Skolens teknologibruk må gi mening for ungdommen. 3 Som Kunnskapsdepartement er vi et fremtidsdepartement. Digital kompetanse er en kompetanse for fremtiden. Derfor er det viktig at vi nå får satt fart på IKT-satsingen. IKT spiller en så viktig rolle i vårt hverdagsliv, i arbeidet med å bedre tjenestekvaliteten i offentlig sektor og i arbeids- og næringsliv at vi ikke har råd til å la være. 4 Regjeringen ønsker å videreutvikle IKT-politikken, og vi vil komme tilbake til dette i løpet av Jeg ser Tidsskrift for digital kompetanse som et uttrykk for arbeidet med å utvikle digital kompetanse som en samfunnsbærende kompetanse. Jeg ønsker ITU og bidragsyterne lykke til med tidsskriftet. digital kompetanse er viktigere enn noensinne 11

12 digital kompetanse vol. 1 side Colin Lankshear James Cook University (Australia) & Visiting Scholar McGill University (Canada) colin.lankshear@jcu.edu.au Michele Knobel Montclair State University, USA knobelm@mail.montclair.edu Digital Literacy and Digital Literacies: Policy, Pedagogy and Research Considerations for Education «Digital literacy» er i stadig større grad uttrykt som et utdanningspolitisk mål. Populære definisjoner varierer i innhold, men målsettingen for begrepet er sjelden problematisert. Denne artikkelen diskuterer «digital literacy» ut fra en forståelse om at begrepet ikke er lukket, entydig og selvforklarende. Snarere enn å forstå «digital literacy» som et enhetlig fenomen, er det bedre å tenke seg et spekter av «digital literacies». Artikkelen konkluderer med å synliggjøre dette argumentets mulige implikasjoner for utdanningspolitikk, pedagogikk og forskning. english abstract p. 81 Defining digital literacy Definitions of digital literacy are of two main kinds: conceptual definitions and standardized sets of operations intended to provide national and international normalizations of digital literacy. We will briefly survey examples of both kinds. (a) Typical conceptual definitions of «digital literacy» Richard Lanham (1995: 198) claims that «literacy» has extended its semantic reach from meaning «the ability to read and write» to now meaning «the ability to understand information however presented.» He emphasizes the multimediated nature of digital information, and argues that to be digitally literate involves «being skilled at deciphering complex images and sounds as well as the syntactical subtleties of words» (Lanham 1995: 200). Digitally literate people are «quick on [their] feet in moving from one kind of medium to 12 digital kompetanse

13 another know what kinds of expression fit what kinds of knowledge and become skilled at presenting [their] information in the medium that [their] audience will find easiest to understand» (ibid.). Digital literacy enables us to match the medium we use to the kind of information we are presenting and to the audience we are presenting it to. Paul Gilster defines digital literacy as «the ability to understand and use information in multiple formats from a wide variety of sources when it is presented via computers» and, particularly, through the medium of the Internet (Gilster, in Pool 1997: 6). He emphasizes what he sees as inherent differences between digital information media and conventional print media. Digital literacy involves «adapting our skills to an evocative new medium, [and] our experience of the Internet will be determined by how we master its core competencies» (ibid.). These competencies are not merely «operational» or «technical» competencies, however. Digital literacy involves «mastering ideas, not keystrokes» (ibid.). Gilster identifies four key digital literacy competencies: knowledge assembly, evaluating information content, searching the Internet, and navigating hypertext. He describes each at length in his book, Digital Literacy (Gilster 1997). Gilster claims we need to teach and learn «how to use the Web properly and how to be critical» and that «we all need to learn that skill» (Gilster, in Pool 1997: 8). Citing the familiar image of students using the Internet to find information that they simply cut and paste into a «cobbledtogether collection of quotes or multimedia items,» Gilster argues that we need to teach students «how to assimilate the information, evaluate it, and then reintegrate it» (in Pool 1997: 9). (b) Some typical «standardized operationalizations» of digital literacy «Standardized operationalizations» refer to attempts to operationalize what is involved in being «digitally literate» in terms of certain tasks, performances, demonstrations of skills, etc., and to render these as a standard set for general adoption. Some are little more than codifications of sets of specific operations at the level Gilster refers to as «keystrokes.» Others are closer to Gilster s idea of «concern with meanings.» Toward the «keystroke» end of the spectrum is the approach of the Global Digital Literacy Council (GDLC). One of the Council s core objectives is to «review and update the Digital Literacy Standards based on input from subject matter experts worldwide.» (gdlcouncil.org) Current GDLC standards are reflected in the Internet and Computing Core Certification (IC³) program provided by Certiport (certiport.com). This covers Computing Fundamentals, Key Applications, and Living Online. The Computing Fundamentals test items involve tasks like asking learners to click on all the «output devices» from a list containing items like joystick, monitor, speakers, keyboard, etc.; to choose among four items (one thousand, one million, one billion, one trillion) for the number of bytes in a megabyte; to create a new folder on the C drive within a simulated file manager; and to match «operating system,» «application» and «utility program» to three provided defini- digital literacy and digital literacies: 13

14 tions. The items testing Key Applications use a range of simulations and ask learners to insert content from the clipboard at the designated insertion point, and exit Word without using the close box. Items assessing knowledge and skills related to Living Online use simulations to have respondents enter a subject in an message and send the message, go to a specified address on a web page, and locate the history of sites visited in a web browser. Toward the «concern with meaning» end of a spectrum is an operationalization developed by the US Educational Testing Service for higher education environments. According to the ETS, digital literacy is «the ability to use digital technology, communication tools and/or networks appropriately to solve information problems in order to function in an information society,» (ets.org) and comprises the ability to use technology as a tool to research, organize, evaluate, and communicate information, and the possession of a fundamental understanding of the ethical/legal issues surrounding the access and use of information. (ibid.) The ETS operationalization comprises real time tasks that are «scenario-based» (for examples of tasks see <ets.org/media/tests/ict_literacy/pdf/ict_literacy_task_matrix.pdf>). Tasks include subject matter from the areas of humanities, natural science, social studies, popular culture and practical affairs, and use a generic version of one or more of 12 named ICT tools (e.g., a word processor, presentation software, a web browser, an client). Test takers perform a range of «information management tasks,» including «extracting information from a database, developing a spreadsheet, or composing an e- mail based on research findings.» The seven competencies are: Define, Access, Manage, Integrate, Evaluate, Create and Communicate. Key features of mainstream definitions of digital literacy There are many other conceptual definitions and standardized operationalizations of digital literacy than those sketched here. Our examples are typical, however, and they exemplify what we think are three key features of mainstream accounts of digital literacy. First, they confine «digital literacy» to roles concerned with information. This tendency is well illustrated by the ETS operationalization, where potentially expansive competencies like «Create» and «Communicate» are described purely in terms of information. Create: The ability to generate information by adapting, applying, designing or inventing information in ICT environments. Communicate: The ability to communicate information properly in its context of use for ICT environments. This includes the ability to gear electronic information for a particular audience and to communicate knowledge in the appropriate venue. (ets.org/media/ests/ ICT_Literacy/pdf/ict_literacy_task_matrix.pdf) 14 digital kompetanse

15 Second, typical definitions of digital literacy conflate interaction with information with epistemic engagement with information. Digital literacy involves interacting with information, and interacting with information is about assessing its truth (or validity), credibility, reliability and so on. Digital literacy is constructed in what we might call «truthcentric» ways, and as some kind of defence against being manipulated, improperly persuaded, or duped. It is invested with values and orientations associated with liberal and «critical» conceptions of media awareness and the like. Third, most definitions construct digital literacy as an «It» as some kind of a «thing:» a capacity or ability, a skill (or set of skills), or «master competency» (composed of more specific competencies and dispositions). It is something you «have,» or lack, and anyone who lacks it «needs» to get it. Accounts differ about what is actually «in» this thing. Some accounts include respect for property rights as a necessary facet. Others do not. Some accounts insist on «Internet safety» while others are satisfied with the ability to discriminate credibility of (re)sources. Such differences aside, the assumption is that when people have this «thing» they can handle information effectively and use it to consume and produce information in all kinds of settings and roles as private citizens, workers, parents, teachers, learners. As has been claimed for conventional literacy, digital literacy is seen to have causal efficacy, to generate outcomes in the world. For example, a digitally literate population will function better in a knowledge economy and be better equipped to promote their best interests and those of others who depend upon them. When one «has» digital literacy good things can happen; when one lacks digital literacy one is vulnerable and undesirable things can happen. Critique of «digital literacy» There are three strong grounds for rejecting mainstream approaches to conceptualizing and defining digital literacy. First, outside of a purely technical definition of information (as «anything transmitted in a signal that is not noise»), text-mediated interactions like communicating and relating cannot be reduced to transmitting and receiving information. To define digital literacy purely or predominantly in terms of interacting with information distorts social practice and human intent (cf., Schrage 2001). Second, we dispute a truthcentric stance toward information in the digisphere, and the way the ideals of «credibility» and «validity» are rendered in terms of conventional norms of epistemic authority that we associate with academic veracity. We are not saying these are not important. Rather, we are saying that defining digital literacy in such delimiting ways by fiat needs to be seen for what it is: namely, an artificial and arbitrary constriction, with deep modernist trappings. Much of what many people are doing with digital literacy and digital literacies: 15

16 information on the Internet does not bespeak concerns for truth or about being manipulated or duped. Instead, information increasingly becomes a resource for participation in affinity practices where concerns about «truth» and manipulation risks are replaced by concerns for social relations and participation. For example, a blogger cited by Dana Cammack (2005) invited her readers to post «memories» of time spent with her that were complete fabrications. The resulting list of invented memories was clearly much more about signaling current friendships and alliances than about «truth» or «reality.» Third, conceiving digital literacy as some kind of «thing» an «It» is misguided, and open to the critique sociocultural theorists have advanced against the prevailing tendency to conceive conventional (alphabetic/print) literacy as an autonomous entity. According to what sociocultural theorists call the «autonomous» model of literacy (Street 1984), literacy consists in a skill, tool, technique, or set of (mainly cognitive) competencies that can be applied in diverse contexts and put of a range of uses and applications. Western alphabetic literacy is seen to comprise mastery of letters and phonemes such that one can encode and decode print. Armed with this «capacity,» people apply a «neutral» technology in different ways and for different purposes. Within this model «literacy» refers to abstracted «skills» or «techniques» mastery of the technology of alphabetic text/print and learners are taught to encode and decode as preparation for reading and writing in diverse settings. This autonomous model resonates with the different accounts of digital literacy described above. «Digital literacy» consists in so many lists of abstracted skills and techniques that a proficient person can «do.» Once they «have» these «skills» they can use them purposefully at work, at home, at school, etc., and function «competently.» Courses are created to teach learners these tools/techniques/skills, and certify them when they are finished. (This logic is almost the exact reverse of what young people do when they set about learning how to play an online game and become part of an online gaming community.) Sociocultural critique of the autonomous model of literacy does not deny that social practices of reading and writing involve elements of skill and technique. Clearly, they do. The point is, however, that these «skills» and «techniques» take on very different forms when embedded in different social practices involving different purposes and where different kinds of meaning are at stake. Moreover, the skills and techniques of decoding and encoding do not help very much on their own with explicating «reading» and «writing». This is because reading and writing are always «reading and writing with meaning» and this meaning is not primarily, or even substantially, a function of some «skill» or «technique» that might be called «comprehension.» It is predominantly a function of social practice, social context, and Discourse (Gee 2004). From a sociocultural perspective, there is not just literacy. Rather, there are very many qualitatively different social practices of reading and writing, and many different conceptions of what is involved in reading and writing. There are very many cultural ways in which people read and write. Individuals move in and out of multiple ways of reading 16 digital kompetanse

17 and writing. In other words, there are very many literacies. This is what Brian Street (1984: 1) means when he says that the word «literacy» should be understood as «a shorthand for the social practices and conceptions of reading and writing.» Writing a doctoral thesis is a radically different practice from writing a shopping list. The element they seem to have in common encoding text is the least important consideration. To think of these practices as different manifestations of some «thing» called literacy is like thinking of building a bridge and building a warehouse as different manifestations of mixing cement. The same applies to «Internet searching.» To think of online searching to do a scholarly literature review and searching online for a recipe to mix a margarita as different manifestations of keying words into a search engine is to miss almost all of what is important to different social practices of online searching. This argument has crucial implications for «digital literacy.» It means we should think of «digital literacy» not as something unitary, and certainly not as some finite «competency» or «skill» or even as a set of competencies or skills. Rather, it means we should think of «digital literacy» as shorthand for the myriad social practices and conceptions of engaging in meaning making mediated by texts that are produced, received, distributed, exchanged etc., via digital codification. Digital literacy is really digital literacies. Indeed, each of the «things» that is named from an «It» perspective as a discrete «skill» splinters into multiple social practices. There are many different social practices and conceptions of searching, of navigating links, of evaluating credibility of sources, of «posting,» and so on. These vary according to how people «identify» themselves: that is, according to the values they have, the social groups they relate to, the affinities they invest in and attach themselves to, the purposes they see themselves pursuing, the kinds of images they seek to project, and so on. Digital literacies in everyday life In this section we illustrate our argument by brief reference to weblogging and fan fiction writing. It will soon become apparent that even digital literacies falling under one name, like «blogging» or «fanfiction,» are profoundly multiple. The names do not each refer to a unitary digital literacy. The social practices of any two bloggers may seem as different from each other as writing an academic paper is from ing a parent, spouse or sibling. (a) Weblogs/blogging A weblog or «blog» is «a website that is up-dated frequently, with new material posted at the top of the page» (Blood 2002: 12). Blogs began in the early 1990s as websites that listed annotated hyperlinks to other websites containing interesting, curious, hilarious or digital literacy and digital literacies: 17

18 otherwise noteworthy content recommended by the publisher of the weblog. Early blog publishers «bloggers» tended to be computing «insiders» because some knowledge of webpage and hyperlink coding was needed to post material to the Internet. Since 1999, however, easily-used weblog publishing tools and readily available web hosting have spawned a new mass generation of bloggers that is much more diverse than the original blogging generation. On 7 October, 2005, the weblog search engine Technorati.com claimed to be searching 19 million weblogs worldwide. Many bloggers use weblogs as a medium more like regularly updated journals than indices of hyperlinks, and postings can document anything and everything from what the blogger had for lunch that day; movie and music reviews; descriptions of shopping trips; through to latest illustrations completed by the blogger for offline texts; and the like. Posts may combine photographs and other graphics along with text, hypertext and audio. Weblogs are largely interestdriven and many weblogging practices are primarily concerned with creating social alliances (Blood 2002). Some bloggers update several times a day, while others may update every few days, once a week, or even less regularly. Blogs are created and maintained for diverse purposes and as part of diverse social practices. These include, but are far from exhausted by (combinations of) the following: as personal diaries/journals; to provide alternative accounts of events and other phenomena to those of mainstream media as part of a citizen journalist practice; to critique mainstream broadcasting of news events as part of a «news watch» affinity space; to sell products or distribute corporate news as part of commercial practice; to express personal opinions as part of one s alliance with particular points-of-view or perspectives; to archive memories (e.g., photo blogs, audio blogs, video blogs); to parody other blogs and other media; to augment fanfiction writing or drawing; to archive or index professionrelated materials (e.g., hyperlinks to relevant policy documents and news reports etc.); to augment hobbies and pastimes (e.g., collecting items, techno-gadgetry, genealogy studies, sport); to notify fans of popular culture events and information (like band tour dates, author readings and book events, art and design world developments), and so on. The sheer diversity of weblogs and weblogging practices cautions against conceiving blogging as a specific singular digital literacy. (b) Fanfiction In fanfiction or «fanfic» to aficionados devotees of a television show, movie, book, video game etc. write stories (or songs, poems, or create drawings) about its characters. In the main, fanfictions chronicle alternate adventures, mishaps or even alternate histories/futures for main characters, relocate main characters to a new universe altogether, fill in plot holes, or realize relationships between characters that were only hinted at, if that, on screen, and so on. Fanfiction writing practices have really come into their own as distinct, recognized social practices since the advent of serialized television shows like «Star 18 digital kompetanse

19 Trek.» This began in 1966 and rapidly gained a cult following of fan fiction writers who distributed their narratives at Star Trek fan conventions, fan club meetings, or via postal mail. Since then, fans of any number of popular media texts have generated countless volumes of fanfic writing in a range of forms and media. The Internet has played a prominent role in the proliferation of fanfic writing and has enabled more people than ever before to actively participate in contributing and critiquing fanfic. A Google.com search in October 2005 for the term «fan fiction» returned 3,700,000 hits, which can be read as a barometer of the popularity of this practice online. Fanfic itself can be classified into a number of different types. These include, for example, «in-canon» writing, which maintains as much of the original media text as possible; «crossovers,» where characters from two different media texts (e.g., from a video game and a movie) are brought together in a new story; «(relation)shipper» narratives, that focus on establishing or exploring an intimate relationship between two characters (this includes heterosexual and homoerotic or homosexual relationships); «alternative universe» stories, where the characters from an original text are transposed into an entirely new or different «world»; and «self insert» fanfic, where the writer inserts herself as a recognizable character into the narrative. Most fanfic writers value good quality writing, which for them includes well-developed characters, engaging and logical plotlines, and good grammar and spelling. For example, many fan-produced online guides to writing good fanfic stories warn writers of falling victim to the «Mary Sue» syndrome. «Mary Sue» (along with her male counterpart) is a character who embodies the author s all-too-charming-and-perfect alter ego, and as such, tends to dominate the entire story and squeeze the lifeblood out of it. Online fanfic writing groups come in a variety of forms, but perhaps the most common is the searchable archive-plus-discussion board format typified by Fanfiction.net. Fanfiction.net hosts tens of thousands of fanfics, which are organized into 8 categories (i.e., Anime, Book, Movie, Cartoon, Comic, Game, Television Show, and Miscellaneous). At the start of October, 2005, for example, clicking on the sub-category entry for Inuyasha a popular anime television series takes the reader to a listing of 51,788 fanfic narratives based on this series. Clicking on any one of these listed narrative opens a fan-produced text, with many of these texts running into multiple chapters. Once a particular story has been accessed it is possible to read all of the reviews posted for this story. The stories themselves can become serialized, with chapters written over the course of a number of years and each new chapter or installment often responds to reviewer feedback and suggestions for future storyline or character developments. In this way, fanfiction writing online is often a highly collaborative act. Collaborative writing seems to be especially prized among adolescent female writers in particular, who often draft or rehearse written stories via role-plays and plot discussions conducted using instant messaging or blogs (cf., Black 2006; Thomas 2005). Fans digital literacy and digital literacies: 19

20 writing fiction based on a favourite movie, book, television series, or video game are not only prolonging the pleasure they obtain from these original media texts, but also actively writing themselves into the picture by appropriating characters, motivations, and settings, and shaping these within personally interesting and satisfying narratives. In short, fanfic is more than simply «writing stories.» The kind of collaborative appropriations found in fanfic practices clearly challenge the commercial media s hold over everyday textual narratives (Jenkins 1992). What is central to «digital literacy» is marginal in digital literacies One major implication of focusing on digital literacies as social practices of reading and writing (keying, imaging, etc.) is that «the digits» in the sense of knowing how to «operate» bits of hardware and software are in most cases the least part of what the social practices involve. Most of what participants bring to digital literacy practices are cultural and critical «ways of doing things» rather than «operational» techniques (Lankshear & Snyder 2001). If we look, for example, to award winning weblogs like Ernie Hsiung s little.yellow.different or BoingBoing.com it is obvious that most of what constitutes these blogs and their success are the cultural/aesthetic/literary «ways» and «experiences» their creators bring to the blogosphere. Someone like an Ernie Hsiung could very quickly and easily acquire or hire the operational facility needed to publish their point of view, «take» on life, humour and style in weblog format. The value lies in the point of view and style almost infinitely more than in the operational aspect. Such ideas are well understood by young people who are digitally literate in the social practice sense we advocate here. Two examples from online interviews with adolescent «insiders» to online role-playing communities (Thomas 2005) affirm our point. In the first, a 14 year old male informant speaking in role as Percirion (President of the United Federation of the Planets) provides insights into his experiences of digital literacy instruction from an «It» perspective, while a second young informant (Hobbitness) «looks» on: President Percirion (UFP): My school is most certainly teaching us about Technology We have a «Computer lab» with enough electricity flowing through it to power a small African country Anya [researcher]: so what computer skills / knowledge are you getting at your school perc? President Percirion (UFP): Typing... I m a 42-words-per-min typer President Percirion (UFP): How to Use the Internet How Not To Use the Internet Hobbitness: lol Anya: but you already know... laugh really? they re giving you rules? President Percirion (UFP): We usually... have free reign on the Internet President Percirion (UFP): But there s a boundary Anya: yes? 20 digital kompetanse

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture E-Learning Design Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture Design Educational Design Navigation Design Educational Design Some Important Considerations: 1. Authentic learning environment: For effective

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Databases 1. Extended Relational Algebra

Databases 1. Extended Relational Algebra Databases 1 Extended Relational Algebra Relational Algebra What is an Algebra? Mathematical system consisting of: Operands --- variables or values from which new values can be constructed. Operators ---

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Læring uten grenser. Trygghet, trivsel og læring for alle

Læring uten grenser. Trygghet, trivsel og læring for alle Læring uten grenser Trygghet, trivsel og læring for alle Hvorfor «Læring uten grenser»? Learning, aciheving, develop, perform, science, curiosity and friendship without limits. Dette måtte bare brukes

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fagevalueringsrapport FYS4340 - Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fall 08 Lecturer:Arne Olsen and Anette Eleonora Gunnæs Fysisk Fagutvalg 4. november 2008 Fagutvalgets kommentar: Fysisk fagutvalg

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential Guidance CBEST, CSET, Middle Level Credential Liberal Studies for Teachers, 2009 CBEST California Basic Educational Skills Test Measures basic educational skills needed for teachers Reading Writing Math

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett Digitalt veikart Mer, videre, fortsett, fortsett ITUs kreativitetspris 2005 Digital kompetanse og kreativitet Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

European Crime Prevention Network (EUCPN)

European Crime Prevention Network (EUCPN) European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

matematikk s F4814A8B1B37D77C639B3 Matematikk S1 1 / 6

matematikk s F4814A8B1B37D77C639B3 Matematikk S1 1 / 6 Matematikk S1 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Matematikk S1 1P - Praktisk matematikk; 2P - Praktisk matematikk; 2P-Y - Praktisk matematikk; 1T - Teoretisk matematikk; R1 - Matematikk for realfag; R2 - Matematikk for

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Little Mountain Housing

Little Mountain Housing Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326

Detaljer

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space.

Moving Objects. We need to move our objects in 3D space. Transformations Moving Objects We need to move our objects in 3D space. Moving Objects We need to move our objects in 3D space. An object/model (box, car, building, character,... ) is defined in one position

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Digitalisering krever kompetanse

Digitalisering krever kompetanse Digitalisering krever kompetanse Teknologiskifte, digital status og kompetanseråd Roger Schjerva Chief Economist IKT-Norge IKT-Norge is a Non-Governmental organization representing the Norwegian ICT industry.

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER DOWNLOAD EBOOK : SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL EDITION) BY ANDREAS GODE

Detaljer

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Avanserte Marine Operasjoner - Fra operasjon til skip og utstyr Dag McGeorge Ålesund, 1 Contents Introduction - Cheaper,

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Neil Blacklock Development Director

Neil Blacklock Development Director Neil Blacklock Development Director neil.blacklock@respect.uk.net UK Helplines A) Respect Phoneline B) Men s Advice Line Multi Site Research Programme Young People s Project Domestic Violence and Employment

Detaljer

Eksamen ENG1002 og ENG1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002 og ENG1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2015 ENG1002 og ENG1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Improving Customer Relationships

Improving Customer Relationships Plain Language Association International s 11 th conference Improving Customer Relationships September 21-23, 2017 University of Graz, Austria hosted by Klarsprache.at Copyright of this presentation belongs

Detaljer

«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor»

«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» «Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Noe er galt med måten vi prøver å få til endring i skolen på! Og vi vet ikke nok om ledelsens betydning for gjennomføring Mellomlederen er sentral brikke

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Øystein Gilje, UiO. SPOT 2018 14. november ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert Digital Enveis Interaktiv Passive elever Engasjerte

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Macbeth: Frozen Scenes

Macbeth: Frozen Scenes Macbeth: Frozen Scenes Using Frozen Scenes There are several ways to use these scenes 1. Along with the scene one can give the students the lines from the play and ask them to perform their scene with

Detaljer

PHIL 102, Fall 2013 Christina Hendricks

PHIL 102, Fall 2013 Christina Hendricks PHIL 102, Fall 2013 Christina Hendricks Peter Singer Australian, now at Princeton University Clip from a documentary called Examined Life, giving an overview of Singer s views on poverty and ethical treatment

Detaljer

NORSI Kappe workshop - introduction

NORSI Kappe workshop - introduction NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission:

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: VIKINGTIDSMUSEET Plan- og designkonkurranse/design competition Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: Det benyttes en egen elektronisk løsning for innlevering (Byggeweb Anbud). Dette

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. Redish Theme Music: Speed Racer Theme Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz 1 Reading questions Are the lines on the spatial graphs representing

Detaljer

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001) by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, 485-487 (2001) http://smos.sogang.ac.r April 18, 2014 Introduction What is the Gouy phase shift? For Gaussian beam or TEM 00 mode, ( w 0 r 2 E(r, z) = E

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development Western Alaska State of Alaska Department of Community & Economic Development The CDQ program was formally approved in 1992 by the North Pacific Fishery Management Council and implemented by Governor

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

please register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub

please register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub Fundamental Environmental Risk Environmental Risk Regulation Management and Planning Om kurset Subject Activitytype Teaching language Registration Learning outcomes/ assessment criteria Miljø biologi /

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Uke 5. Magnus Li INF /

Uke 5. Magnus Li INF / Uke 5 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 26/27.09.2017 Repetisjon av begreper Diskusjonsoppgaver I første innlevering ønsker vi et brukerperspektiv i et informasjonssystem - Hva kan inngå i et slikt informasjonssystem?

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer