Akhtar Chaudhry. Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte La oss gjenreise SV sammen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akhtar Chaudhry. Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte 2012. La oss gjenreise SV sammen!"

Transkript

1 Akhtar Chaudhry Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte 2012 La oss gjenreise SV sammen!

2 Innholdsfortegnelse Hva nå for SV?...3 Forsvar av velferdsstaten...4 Freds- og solidaritetspartiet SV...5 Miljø er både store og små ting...8 Fornyet motstand mot EØS...9 Vold mot kvinner...10 Inkludering og ansvar...11 Muslimsk ungdom leter etter sin identitet...11 Lokallagene og deltakelse...13 Politisk CV...15 Foto: Privat 2

3 Hva nå for SV? 2013 virker i dag å bli et like viktig stortingsvalg for SV som Dette fordi altfor mange har mistet troen på SV og det rødgrønne prosjektet. Jeg mener vi derfor må bli tydeligere, krassere og modigere frem mot valget i Syv år har gått siden SV vant valget og dannet den første rødgrønne regjering i norsk historie. 40 års ørkenvandring tok slutt. Hele Norges «Opposisjonsparti», ble et maktparti og en maktfaktor i norsk politikk. Jeg var en av dem som kjempet med liv og lyst for at SV skulle komme i regjering. Jeg er fornøyd med at vi nådde målet. Det å komme i regjering var ikke og må aldri bli et mål i seg selv. Målet var å dra norsk politikk i en venstreretning, «føre en politikk bygget på rettferdighet og fellesskap», og «føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement» (Soria Moria). Med andre ord: SV ville gjøre en forskjell i Norge med sosialistiske løsninger. Med vår oppslutning og dertil innflytelse i regjering kan SV vise til meget gode resultater. Under vår regjering har inntektsforskjellene minket. Trenden er snudd. I miljøpolitikken handler ikke uenigheten lenger om vi trenger gode løsninger for å redde klima og miljø, men hvor omfattende tiltak skal være og hvor raskt de bør komme på plass. Det skal aldri mer bygges et gasskraftverk i Norge uten at det skal renses for CO2. Privatskolebølgen er stoppet, barnehagereformen, som jeg mener er både en pedagogisk reform, og samtidig er en integrerings-, feministisk og likestillingsreform, er gjennomført. Det å sitte i en flertallsregjering betyr å inngå kompromisser hver dag. Det betyr nødvendigvis at vi blir litt utydelige og at velgerne kan få et uklart bilde av hva SV egentlig står for. Hva ville SV gjennomføre dersom SV styrte landet alene? Det er krevende å gi velgerne et godt svar på det, men det lille rommet vi har for å gjøre det, har vi heller ikke utnyttet på en god måte. SV s profil er bleknet. Dersom SV skal kunne eksistere i norsk politikk må SV bli et tydeligere alternativ til Arbeiderpartiet på Arbeiderpartiets venstreside. Med ny ledelse og Audun Lysbakken som leder har vi nå en mulighet til å gjøre SV bredere som parti, og med det spissere i vårt politiske budskap. Jeg mener at vi må bli tydeligere på vår ideologi rundt folkestyret i det egalitære Norge. Kort sagt må vi bli tydeligere sosialister med blant annet en klar motstand til EØS-avtalen og alt den betyr for vårt folkestyre og arbeidsliv. Vi må synliggjøre bedre alternativer i helsepolitikken enn dagens resignerte helsepolitikk hvor ansvaret er skjøvet over på helseforetakene. Vi trenger å vise at vi ønsker å styre norsk våpenindustri strammere, motstand mot NATO og en konsekvent motstand mot norsk krigsdeltakelse utenlands uten en demokratisk debatt i Stortinget. Et utvetydig FN-mandat før vi sender soldater ut av landet må være en selvfølge. Vi må vise fram vårt alternativ av Norge som fredsnasjon og en klar støtte og engasjement til demokratibevegelser verden rundt. Ingen vil stemme på et parti som leverer akkurat de samme løsningene som alle andre. SV må bli tydelig på vår politikk, ellers vil velgerne snu oss ryggen. Jeg er motivert til å kjempe for at SV inntar denne klare posisjonen i norsk politikk. Derfor stiller jeg meg til Oslo SV s disposisjon foran en spennende nominasjonsprosess 3

4 denne høsten. Får jeg tillit, vil jeg bruke min plass på Stortinget for å gjøre SV til et tydelig venstreparti. Forsvar av velferdsstaten Neste valg kan bli avgjørende for fremtidens velferdsstat. Høyre og Frp kan for første gang få rent flertall sammen i Norge. Deres ønske er å demontere velferdsstaten som har blitt bygd opp over flere generasjoner av nordmenn. Markedsliberalismen har allerede ødelagt de mest fattige landene i Europa, og truer fortsatt med enda flere kutt i offentlig sektor. Deriblant vanlige menneskers velfortjente pensjon, rett til gratis utdannelse og helsetjenester. Velferdsstaten er altså ingen selvfølge. Den må beskyttes mot angrepene fra høyresiden og styrkes hver dag. Forsvar av et gratis helsetilbud, en gratis og offentlig skole, en god eldreomsorg og et anstendig arbeidsliv med rettferdige lønns- og pensjonsvilkår er en kontinuerlig oppgave for vårt parti. Skulle høyresiden vinne valget vil alle disse godene settes under hardt press. Det er fellesskapets ansvar å legge forholdene til rette for at mennesker gjøres i stand til å kunne realisere sitt potensial. En god og gratis skole har en avgjørende betydning for et rettferdig samfunn. Alle barn, uavhengig av sine foreldres økonomi og sosiale bakgrunn, skal få seg en utdannelse. En god og gratis utdannelse gjør mennesker i stand til å søke kunnskap, og styrker muligheten til å danne seg det rammeverket som virker positivt når man skal ut i arbeidslivet. Et åpent og inkluderende arbeidsliv er viktig for at folk skal kunne være økonomisk selvstendige. Det er avgjørende viktig at innvandrerbefolkningen deltar i arbeidslivet. Sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper, særlig kvinner, er dessverre altfor lav. Dette går først og fremst utover individet, hans/hennes familie, men i siste instans er dette uholdbart for velferdssamfunnet i lengden. Det dreier seg om uutnyttede ressurser i vårt samfunn. Bergens Tidende skrev den : «La det ikke herske noen tvil: Norsk eldreomsorg, distriktspolitikk, industri og bygg- og anlegg for å nevne noe er i dag helt avhengig av arbeidsinnvandrere». Det fordrer imidlertid at arbeidslivet er inkluderende og raust. Det er dessverre dokumentert at personer med minoritetsbakgrunn blir diskriminert på arbeidsmarkedet. En rapport fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning viste i 2012 at arbeidssøkere med utenlandskklingende navn har 25% mindre sjanse for å innkalles til jobbintervju selv om kvalifikasjonene er helt likeverdige. Dette er selvsagt uholdbart dersom vi ønsker å bruke arbeidsressursene innvandrerne representerer. I tillegg er dette etisk og demokratisk uakseptabelt. Det beste forsvaret av velferdsstaten er økt deltakelse i samfunnslivet for de gruppene som er underrepresentert der viktige beslutninger tas. Ved et enda tettere samarbeid med fagbevegelsen og minoriteter, med fokus på både lavtlønnede kvinneog mannsyrker har SV en mulighet til å søke ny giv frem mot valget i

5 Freds- og solidaritetspartiet SV SV er kjent som freds- og solidaritetspartiet. Høyresiden i norsk politikk påstår gjerne at vi bare er opptatt av å være snille. For oss har solidariteten med sør, og arbeidet for fred en politisk mening hvor også egeninteresse er viktig. SV har siden avisa Orientering vært opptatt av internasjonale spørsmål. Partiet vårt er tuftet på motstand mot atomvåpen, motstand mot NATO og motstand mot norsk medlemskap i EU. Dette er en stolt historie, som dagens SV ikke bare kan vinne på å vise mer frem, men som vi har et ansvar for å opprettholde og bringe videre. I mange land i sør kan ekstremister av forskjellig slag tegne et bilde av Vesten mot sør, eller mot islam. Vi må finne årsakene til det og langt viktigere: Hvordan skal vi håndtere denne frustrasjonen og heller øke tilliten mellom mennesker på tvers av kontinenter og andre skillelinjer? Videre i dette kapittelet tar jeg for meg noen av de viktigste områdene jeg mener SV bør prioritere i stortingsperioden som kommer. Palestina Palestina har vært okkupert av Israel, med full støtte fra USA, mens Vesten har vært passive tilskuere. Gradvis oppføring av israelske boliger på okkupert land, også i Jerusalem, tusenvis av palestinske aktivister i israelske fengsler, en effektiv og folkerettsstridig blokade av Gazas befolkning og daglig ydmykelse av et helt folk har ikke gått upåaktet hen i regionen. Jeg har besøkt Palestina og en rekke arabiske land. Arabere og muslimer verden rundt oppfatter Palestinasaken som dobbeltmoral fra Vesten anført av USA og Israel. Her har SV et eget ansvar, fordi vi er blant de som har vist tydeligst solidaritet med palestinerne. Kurdistan Menneskerettighetssituasjon i verden, men også innad i Europa, er ikke tilfredsstillende. For eksempel har den kurdiske befolkningen vært utsatt for overgrep, ikke bare i Irak, Iran og Syria, men også i Tyrkia. Som et europeisk land og medlem av NATO, har Tyrkia lenge brutt menneskerettigheter hva gjelder kurdernes politiske, kulturelle og språklige rettigheter. Jeg har kjempet for, og vil fortsette, kampen for at minoritetene i Europa og i verden for øvrig får sine rettigheter respektert. Stopp støtten til udemokratiske regimer USA og Vesten har lenge støttet eneveldige herskere med udemokratisk sinnelag i Midtøsten. I Egypt stod USA ved Hosni Mubaraks side til hans siste dag ved makta. Demokratiseringsprosessen i Egypt har kommet i gang på tross av USA og Vesten, ikke på grunn av disse aktørene. Opposisjonen har blitt knust i Bahrain og Saudi Arabia. Disse regimene har fortsatt full støtte fra USA. Vi bør være klarere på vår støtte til demokratiske krefter som ønsker forandring i den arabiske verden. Afghanistan I 2001 innledet USA en krigsoffensiv i Afghanistan. Ingen bestrider at Taliban hadde innført et mørkt regime i Afghanistan. Ytringsfrihet, religionsfrihet og kvinner var taperne. I tillegg gav Taliban Al-Qaida fritt spillerom, som førte til en rekke terrorangrep med 11. september 2001 som det forferdelige høydepunktet. Likevel er det klart at krigen i Afghanistan ikke har oppnådd noen av målene som ble satt. Al- Qaida er svekket, men hvor mye når det fortsatt hevdes at de er aktører i mange konflikter verden rundt? Taliban står kanskje sterkere i dag enn før den amerikanske invasjonen. Vi kan slå fast at til tross for iherdig arbeid har ikke ytringsfriheten, 5

6 kvinnefrigjøringen og religionsfriheten kommet særlig lengre. General Robert Mood sa forleden i Aftenposten at det er på tide å spørre om vår innsats i Afghanistan var verdt det. Denne debatten må Norge og SV ta. SV s rolle Når SV er en aktiv motstander av krig, og ønsker å heve fanen for solidaritet, gjør vi ikke dette bare fordi vi er imot at folk dør eller sulter. Vi holder disse standpunktene fordi vi ser på dette som en utvidet egeninteresse. Vi vet at en fredeligere verden også gavner oss nordmenn, og vi vet at en mer likestilt og egalitær verdensøkonomi gjør at også vi får større trygghet. Jeg er opptatt av at SV må klare å fremme standpunkter og analyse som bringer oss vekk fra veldedighet, og over til solidaritet. Da må vi også tørre å mene mer rundt krig, NATO og vår egen våpenindustri. Jeg er glad for at SV s arbeidsprogramkomité har foreslått en sterk reduksjon i anskaffelsen av jagerflyet F-35. Mitt foretrukne alternativ, svenske JAS Gripen, ville gitt Norge enda bedre muligheter til et tettere nordisk forsvarssamarbeid. For å muliggjøre dette i fremtiden, må vi i SV spisse budskapet vårt ved å aktivt motarbeide strategiske samarbeid med amerikansk våpenindustri. Aktiv motstand mot krig Vi må lære av erfaringene i Afghanistan. En slik erfaring vil gjøre oss bedre i stand til å yte motstand mot norsk militær innblanding i eventuelle fremtidige militæreventyr initiert av USA/NATO. I Afghanistan må SV innta en aktiv samfunnsbyggerrolle. Det vil bli svært vanskelig for Norge å være med på å oppbygge den sivile infrastrukturen i Afghanistan, all den tid vi har vært med på noe 80 % av afghanerne har betegnet som en okkupasjon. Tilliten på bakken er fraværende, men vi har intet annet valg enn å forsøke å bygge opp vår rolle som en bidragsyter til et hardt presset land, som har vært herjet av krig i over 30 år. SV må jobbe for å styrke de organisasjonene som har holdt en klar og tydelig avstand til norsk uniformert personell og har tillit blant afghanerne som deres sanne venner. Norsk sivilt bistandsbudsjett i Afghanistan i 2012 er om lag 777 millioner kroner. SV må være en pådriver for at dette budsjettet ikke blir mindre i årene som kommer, samtidig som vi finner gode partnere som kan drive bistandsarbeid på bakken i Afghanistan. NATO/USA En lærdom fra Afghanistankrigen må være at SV markerer klar og tydelig motstand mot USA sin aggressive holdning. Positive krefter vil være mer mottagelig en tid fremover for SV s argumentasjon om krigsmotstand. SV må innta en aktiv rolle og arbeide for at krigsmotstanden får bedre kår i Norge og i resten av den vestlige verden. Her bør SV sammen med fredsbevegelsen jobbe for at vi får tydeligere krav til hvilke betingelser som skal legges til grunn når Norge som land skal delta i internasjonale operasjoner. Her skal krav som tydelig og åpen debatt i Storting og media, klare målsetninger og klare FN-mandat være våre betingelser. Som fredsparti bør vi også sette en standard om at mandatet til fredsbevarende operasjoner er nettopp det; fredsbevarende. Da bør kravet være at mandatet handler om humanitære kriser eller å beskytte sivilbefolkningen, ikke regimeendring når stormaktene mener dette er riktig. 6

7 Norsk våpenindustri må temmes Norsk våpenindustri er mer aggressiv enn på mange år. Våpenindustrien finner nye arenaer for å selge våpen og lager nye samarbeidskonstellasjoner. For eksempel forteller en rapport Norsk Folkehjelp har lagt frem nylig, at til tross for en våpenembargo mot Israel, importeres våpenmateriell fra derfra. Norge driver også militærpolitisk samarbeid med Israel gjennom NATO. Gjennom forskningsprogrammet EU Security arbeider Norge sammen med deler av Israelsk militærindustri, og norske våpendeler har blitt bekreftet brukt i Israelske krigssoner som et ledd i å oppretholde okkupasjonen. Dette er en politikk som ikke bare strider med SV s grunnsyn på fredspolitikk generelt, men også gir indirekte støtte til Israels okkupasjon av Palestina. USA bruker mer og mer førerløse fly (droner), i sin kamp mot terror. I disse dronene brukes norske våpendeler. Dette våpensalget er problematisk for oss fordi USA bruker droner for å drepe de USA mener er terrorister inne i selvstendige land slik som Pakistan og Jemen. Her bryter USA både folkeretten og allmennaksepterte rettsprinsipper med våpen hvis essensielle deler er norskproduserte. Dette kan ikke SV godta. Det må derfor jobbes for klarere retningslinjer og strengere regelverk for eksport av slike våpen. Norske våpen eller våpendeler kan ha blitt brukt mot kurdere under tyrkiske militæraksjoner. Dette konkrete eksempelet tydeliggjør hvorfor SV må fortsette å jobbe for sluttbrukererklæring også innad i NATO. Det er slik vi kan sikre oss om at norske våpen ikke blir brukt i folkerettsstridige kriger og konflikter. Foto: Privat 7

8 Miljø er både store og små ting Oslo er en by i stadig vekst. Vi blir flere og flere, og T-banen er blant de mest miljøvennlige transportsystemene vi har i dag. En storby som Oslo skal ha et fungerende transportsystem. Oslofolk skal oppmuntres til å bruke kollektivtransport isteden for å bruke bil. Vi som bor i byen trenger ren luft. Derfor må det bygges en ny T-banetunnel i Oslo snarest. Jeg mener at dette prosjektet har så stor miljøverdi at Staten må inn med betydelige midler. I tillegg må rutenettet utvides slik at Grünerløkka, Lørenbyen og Fornebu får et T-banetilbud. Vi er nødt til å tenke helhetlig når byen skal utvides. For eksempel: Det å bygge et stort sykehus i Akershus og samtidig ikke forlenge t-banen fra Ellingsrudåsen til sykehuset blir feil. Når rundt halvparten av befolkningen i Groruddalen sokner til dette sykehuset, er det enda viktigere med bedre offentlig kommunikasjon til sykehuset. En naturlig ting å gjøre ville vært å forlenge T-banen samt koble sammen linje 5 og linje 2. Slik kan vi knytte Groruddalens pasienter/pårørende til sykehuset, og samtidig senke reisetiden innad i Groruddalen betraktelig. Dette vil også være et friskt pust for Groruddalens befolkningen som bor i en av landets mest belastede områder når det gjelder forurensing fra biltrafikk. Sporkapasiteten på T-banen er sprengt. Det gjør at det er svært trangt om bord på togene både på morgenen og ettermiddagene. T-banenettet viser tidligere generasjoners visjoner for fremtiden. Dagens generasjon bør utnytte det og videreutvikle linjene for kommende generasjoner. En slik gave til de som kommer etter oss kan være å koble sammen linje 3 og linje 4 på sør-østsiden av byen. Men dessverre preger vedlikeholdsetterslepet fra høyresiden i Oslo kommunes bystyre dagens muligheter. Når jeg kjører T-bane en gang i måneden sitter jeg musestille mellom Nasjonalteateret stasjon og Majorstuen stasjon. Denne tunnelen ble bygd i 1928 og bærer preg av det. På enkelte steder er tunnelen så trang at jeg og mine kollegaer blir engstelige og håper at det aldri skjer en ulykke der. Utfordringen vår blir derfor å sørge for en helhetlig tenkning hvor pålegg om vedlikehold for sikkerhetens skyld, og de nødvendige utbyggingene blir lagt til rette for av både Staten og Oslo kommune. Oslo er landets største by, men også en relativt liten by. Jeg sykler til jobben om sommeren, og jeg er overbevist om at langt flere enn i dag kan gjøre det samme. Det er et billig, sunt og miljøvennlig transportalternativ. Da må det imidlertid legges til rette for at det er både mulig og trygt å sykle i byen. Det må satses kraftig på sykkelveinettet vårt. I Oslo anbefales i dag barn, eldre og astmatikere å holde seg innendørs under ekstra forurensende perioder på vinteren. Det burde heller være bilen som måtte stenges inne under slike omstendigheter. En målrettet satsning på utvidelse av T-banenettet blir møtt med forslag om nye bilveier fra høyresiden men Osloborgerne fortjener bedre. Her er SV partiet som må lede an! Ønsker vi oss en miljøbevisst hovedstad med god luftkvalitet og irritasjonsfri transport til og fra jobben, må vi gjøre en miljøsatsing. Miljøsatsingen fra mitt ståsted, er å gjøre både de store tingene, nasjonalt og internasjonalt; som å redde regnskogen, hindre at industrien forurenser grunnvannet slik at det ikke kan brukes i landbruket, eller hindre oljeboring i sårbare havområder langs vår egen kyst slik som Lofoten og Vesterålen. Forurensende olje og kull må begrenses, samtidig som støtten til forskning på fornybare energikilder må økes, om vi skal klare å legge til rette for en fremtid hvor SV s lavutslippssamfunn er idealet. 8

9 Jeg er kjempeglad for å bo i Oslo, blant annet fordi Oslofolk har tilgang til marka. Å bruke marka er helsefremmende både fysisk og psykisk. Dessverre bruker ikke mange nok marka. Potensialet for å bruke marka blant innvandrerbefolkningen er stort. Det er viktig at det satses på å få dem til å bli vant med marka. Her må frivillige organisasjoner brukes for å mobilisere innvandrerbefolkningen. Forebyggende arbeid er noe av det viktigste vi gjør i både miljø- og helsepolitikken. Ikke bare sparer dette oss for framtidig ressursbruk og øker trivsel, men det gir oss også muligheter i forhold til utjevning av forskjeller på levealder og livsstil. God sosialistisk politikk spiller på lag med folk i et videre perspektiv, hvor forskjellige politikkområder henger sammen. Fornyet motstand mot EØS EØS avtalen er en klamp om foten for folkestyret i Norge, og muligheten til å fremme progressiv politikk for venstresiden. Her har også SV støtte i store deler av det norske folk, for ikke å glemme norsk fagbevegelse. Da jeg begynte å kjøre buss i daværende Sporveisbussene, hadde vi anstendige arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter. Raskt kom anbudstyranniet og disse rettigheten ble satt under press. I dag må alle bussruter legges ut på anbud jevnlig. Det anbudsgiveren da konkurrer på er nettopp arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter. Folk har ikke trygghet i sin tilværelse. Jobben deres skal settes ut på anbud hvert tredje år. Hvilket selskap de da skal jobbe for og hvilke arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter de får er usikkert. Lenge opparbeidede rettigheter i arbeidslivet er ikke lenger en selvfølge. Denne usikkerheten er en helsemessig belastning for flere hundretusen mennesker, hvis jobb stadig er usikker. Transportbransjen er ikke den eneste som lider under dette regimet. Vi har sett hvordan folks arbeids-, lønns- og pensjonsrettigheter blir forringet i helse- og omsorgssektoren. Adeccoskandalen er et synlig eksempel iblant mange saker. Vikarbyråene herjer og folk sover i bomberom etter umenneskelig lange vakter. Markedsliberalismen og svekkede arbeids-, lønns- og pensjonsrettigheter fremmer rasisme i Europa. Et forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen og regjeringene i Østerrike og Sveits har forsøkt å finne ut om det er noen sammenheng mellom de kraftige omstillingene i arbeidslivet og fremmarsjen i de ekstremhøyre-miljøene i Europa. Vår egen Dag Seierstad skriver «SIREN-forskerne fant at misnøyen i arbeidslivet har økt betydelig i løpet av et par tiår. Det provoserer at årsakene til misnøyen, arbeidsløsheten, den sosiale utryggheten og den økende ulikheten, ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold». Man trenger ikke å være klarsynt for å forstå at en forringelse av arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter fremmer utrygghet som høyreekstreme miljøer utnytter for sine formål. Det er behov for at SV viser motstand mot EØS-avtalen og støtter Alternativprosjektets viktige utredning. Sammen med fagbevegelsen og Nei til EU må SV gå foran for å vise at et bedre og mer rettferdig samarbeid med resten av Europa er mulig. Slik kan vi gi den brede misnøyen blant befolkningen, men spesielt i fagbevegelse en røst. Og slik kan vi jobbe for å styrke vårt folkestyre og bekjempe markedsliberalismen i Norge og i Europa. 9

10 Vold mot kvinner Min mor tilhørte en generasjon hvor andre, gjerne menn, satte rammer for kvinners liv. Vold mot kvinner var mer normalt enn unormalt. I Norge brukte man begrepet «husbråk» helt frem til 1980-tallet når kvinner ble banket opp. Lovverket var på mannens side. For at mannen skulle straffeforfølges måtte kvinnen anmelde saken. Det gjorde hun i mange tilfeller. Men i altfor mange tilfeller trakk hun anmeldelsen før saken kom opp for retten. Hun ble truet, banket opp igjen, lokket eller frøset ut. Med økt likestilling og den økonomiske uavhengigheten har situasjonen blitt adskillige bedre. I dag er lovverket på plass. Kvinnen trenger ikke å anmelde vold for at voldsmannen skal bli straffeforfulgt, og det heter ikke husbråk lenger. Det ble innført et eget straffebud i lovverket i januar 2006 mot vold i nære relasjoner. Straffen mot vold i nære relasjonen er skjerpet, krisesentertilbud er lovpålagt, politiet har økt kompetansen og oppmerksomheten om forebygging, samt etterforskning av voldssaker. Retten til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen er på plass. Offensiv forskning på vold mot kvinner er på gang. Mye av dette har jeg vært med på å igangsette og gjennomføre. Likevel kan vi dessverre trygt si at min datters generasjon har en lang vei å gå før vi kan si at de har full frihet. Totalt har 165 personer blitt drept av sin partner eller ekspartner mellom 1991 og 2010; 18 menn og 147 kvinner. Omtrent kvinner blir utsatt for voldtekt hvert år. Mange ganger blir de overfalt og voldtatt. Dette skaper en frykt blant kvinner som begrenser deres frihet. På tross av viktige hjelpetilbud er det mye som gjenstår før alle mennesker har blitt sikret retten til et liv uten vold og overgrep. Likestillingsutvalget har pekt på noen påfallende mangler i dagens ordninger. For det første er den offentlige innsatsen mot voldtekt mangelfull. Derfor er det nødvendig å gjennomføre politiske tiltak mot voldtekt både når det gjelder forebygging, hjelpetilbud og straffeforfølgning. For det andre er det behov for en betydelig nasjonal innsats for å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep blant barn og unge, fordi dette er et svært omfattende problem, med alvorlige konsekvenser. For det tredje trengs det kunnskap om hvordan vold mot familiemedlemmer, herunder partnerdrap og vold mot eldre, kan forebygges. Dette vil jeg jobbe videre med. Vold mot kvinner er ikke et særnorsk fenomen. Dessverre blir kvinner utsatt for vold over hele verden. For eksempel i Australia, Canada og Israel blir mellom 40 % og 70 % av kvinnedrapene begått av deres partnere. I USA blir hvert tredje kvinnedrap begått av hennes partner. Kvinner blir ofre i krig og konflikt. Ofte mister de mannen som forsørger, men de blir også utsatt for seksuell vold som en krigshandling. Derfor har jeg sluttet meg til FNs Generalsekretærs kampanje «Stopp vold mot kvinner». Jeg har videre gitt min fulle støtte til Amnesty Internationals kampanje mot vold og overgrep. Kampen for kvinners rettigheter er en prioritert politisk oppgave for meg. Som leder av Stortingets delegasjon til OSSE s parlamentarikerforsamling, har jeg sett på dette som en arena for å bekjempe vold mot kvinner i verden. 10

11 Inkludering og ansvar Oslo er Norges mest flerkulturelle by, med alt det positive, og med de utfordringene det fører med seg. Vi har moskeene og kirkene. Vi har muslimene som går i homoparaden, og overfor Husfliden ligger det en kebabsjappe. Vi skal være stolte av den flerkulturelle byen, men vi må ikke glemme at dette gir oss et ekstra ansvar for integrering. Jeg har jobbet for økt integrering, og dermed for at de forskjellige miljøene og minoritetene i Oslo opplever at de alle er Osloborgere og nordmenn. I 2012 samlet jeg tall over maktposisjoner i Oslo. Det finnes 100 maktposisjoner i Oslopolitikken: Stortingsrepresentanter, partiledere, gruppeledere i Oslo bystyre, byråder, byrådssekretærer, komitéledere og -nestledere, ordfører og fraksjonsledere. Mens 1/3 av Oslos befolkning har minoritetsbakgrunn er kun 5 personer med minoritetsbakgrunn blant disse. Dette viser en ubalanse som ikke kan forsvares. SV står i en spesiell posisjon i forhold til dette fordi svært mange minoritetsmiljøer ser på SV som sitt parti. Som stortingsrepresentant har jeg hatt hundrevis av møter med nettopp minoritetsgrupper både på Stortinget og utenfor. Mange andre SV-ere har gjort det samme. Gjennom dette har vi befestet partiet som minoritetenes parti, men også bidratt til integrering ved at disse gruppene har opplevd å bli lyttet til, samt gitt muligheten til å bidra. Asylpolitikken Under vår regjering har asylpolitikken dessverre blitt strammere og kaldere. Historier om barn som blir transportert ut av landet og vekk fra lokalsamfunn de kanskje har vært medlemmer av i opptil 10 år, skaper stor uhygge og fortvilelse. Å gi asylsøkende ungdommer midlertidig opphold for så å kaste dem ut av landet samme dag som de fyller 18 år, viser lite raushet i vårt samfunn. For å snu denne politikken må SV få større oppslutning. Men for å få større oppslutning må vi heve stemmene for disse rettsløse menneskene oftere og vi må alliere oss med positive krefter i det sivile samfunnet. Muslimsk ungdom leter etter sin identitet Vi vet at mange personer med minoritetsbakgrunn utsettes for ulike former for diskriminering og ekskludering. Det har blitt dokumentert at det å ha et utenlandskklingende navn reduserer sjansen for å bli kalt inn på jobbintervju betydelig. Dette selv om alle andre relevante momenter som utdannelse, arbeidserfaring etc. er like. Funnene fra den tidligere nevnte FAFO-undersøkelsen viser også at menn med minoritetsbakgrunn diskrimineres i langt større grad enn kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er med andre ord vanskelige forhold på arbeidsmarkedet for unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Forskning fra både Norge og England peker på at mange norskfødte/engelskfødte ungdommer med innvandrerforeldre opplever diskriminering, eksklusjon og en følelse av å ikke høre til i det landet de er født i. Slik eksklusjon kan danne grunnlag for ulike former for politisk mobilisering. For de fleste er det snakk om legitim og lovlig 11

12 aktivisme og meningsytring, men for noen få kan det være snakk om rekruttering til mer ekstreme miljøer. Å bekjempe diskriminering er en viktig samfunnsoppgave; det er et spørsmål om rettferdighet, likebehandling og samfunnsmessig utnyttelse av ressurser. Men bekjempelse av diskriminering og sosial eksklusjon kan også være et virkemiddel for å forebygge nettopp terrorisme og rekruttering til ekstremistiske miljøer. Flertallet av norsk muslimsk ungdom er som alle andre ungdommer. De er opptatt av studiene, studielånet, fremtiden, kjærestene og et søtt opprør mot sine foreldre. Det er imidlertid problematisk å se at en del ungdom er i ferd med å radikalisere seg. De er få, men til gjengjeld er de høylytte og skaper støy og frykt i samfunnet. De anlegger skjegg, kler seg svært konservativt, setter seg på utsiden av samfunnet og har latt seg misbruke av mørke krefter som ikke ønsker vårt demokrati vel. De driver også aktiv og passiv rekruttering til ekstremisme. Dette er alvorlig og bekymrer meg mye. Her må flere trå til for å stoppe rekruttering til ekstreme miljøer. Først og fremst foreldre og de religiøse miljøene, men også idretten, skolen, nærmiljøet og politikerne må ta sin del av ansvaret. Moskeene har ikke skjønt, i sin iver etter å skape en religiøs identitet, at grunnleggende prinsipper som demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet og likestilling skal være grunnplanken i vårt samfunn. Ingen har i ord snakket mot likestilling, men man har vist unnfallenhet når kvinner blir behandlet som mindreverdige. I ord har man vernet ytringsfriheten, men i handlinger har man vist likegyldighet, i verste fall, forakt for annerledestenkende. Rommet for fri tanke har vært trangt. Da har det vært lett for mørke krefter å slå kloa i norsk ungdom som er bemidlet, har utdannelse og tilgang til teknologi som gjøre det lettere for utenforstående å kommunisere med dem. Her må de muslimske miljøene engasjere seg. Det må vises et klart og utvetydig engasjement for demokratiet, religionsfriheten, ytringsfriheten og likestilling. Enkelte av norsk muslimsk ungdom er rett og slett forvirret. De er dratt inn i en tilbakeskuende romanse for en muslimsk storhetstid. Samtidig har Vestens dobbeltmoral og utidig innblanding i mange muslimske land, slik som Irak og Afghanistan, skapt grobunn for manipulasjon av muslimsk ungdom. Her må ledelsen i de muslimske miljøene realitetsorientere ungdommen. Noen aktører som ønsker å rekruttere norsk muslimsk ungdom er grunnleggende udemokratiske og har urent mel i posen. De hater demokrati, likestilling og rettsvern for kvinner og minoriteter, og de har klare og konkrete planer om å sette sin agenda ut i livet. De har offentlig krevd Grønland som et fritt område hvor de vil innføre Sharia. Dette er selvsagt sprøtt, men vi må ta dem på alvor. Vi må huske at disse holdningene fantes ikke i Norge for bare to år tilbake. Nå er de her. Derfor er det viktig for norsk muslimsk ungdom å sortere hvem de skal lytte til og hvem som skal avvises. Det er selvsagt lov å tenke sprøtt. Alvoret slår inn når noen krever et navngitt område i Norge for å innføre Sharia. Da må norsk muslimsk ungdom stille noen testspørsmål til alle som prøver å rekruttere dem utenfor moskeene, og til religiøse ledere som kommer fra utlandet og vil holde foredrag for dem. De må likeledes stille samme spørsmål til krefter som skiller seg ut i de religiøse miljøene i Norge. Er svarene negative eller tvetydige må en rød lampe lyse alarmerende for dem. 12

13 Her er mine 10 spørsmål: 1. Norsk lov fastslår at menn og kvinner har like rettigheter, både politisk og juridisk. Norsk lov gir kvinner og menn lik rett til arv, inngå ekteskap og oppløse det på like fot. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 2. Norsk lov sidestiller menn og kvinner i ekteskapet. Kvinner kan oppløse ekteskap akkurat som menn. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 3. Norsk lov gir kvinner rett til å ta egne valg. Er du enig i det, eller vil du endre den? 4. Norsk lov sier at nedre aldersgrense for giftemål er 18 år, for begge kjønn. Er du enig i det, eller vil du endre den? 5. Ytringsfriheten er slått fast i norsk lov og i sedvanen som slår ring rundt den. Er du enig i det, eller vil du endre dette? Eventuelt hvilke ytringer vil du forby? 6. Den norske grunnloven fastslår religionsfriheten konkret rett til å konvertere til en annen religion? Er du enig i det, eller vil du endre dette? 7. Det norske samfunnet er tuftet på demokrati. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 8. I Norge er Stortinget den lovgivende forsamling. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 9. Norsk lov fastslår at minoritetene også seksuelle har samme rettigheter som majoriteten. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 10. Er du villig til å bruke vold for å nå dine mål i Norge? Lokallagene og deltakelse Foto: Privat Oslo SV består av 16 lokallag, fordelt på 15 bydeler, ett studentlag samt en fantastisk ungdomsorganisasjon (SU). Vi har gode muligheter til å bygge et enda mer samlet og slagkraftig fylkeslag. God organisasjonsbygging betyr at vi må bringe lokallagene med sine medlemmer nærmere de stedene hvor beslutninger tas. 13

14 Som tidligere medlem av fylkesstyret, fylkessekretær i fire år, leder av BU-forumet i fire år, bystyrerepresentant i 12 år og nå Stortingsrepresentant har jeg jobbet aktivt for å få grasrota i partiet mer involvert. For meg er kontakten med medlemsmassen viktig. Derfor har jeg i løpet av min periode på Stortinget invitert lokallagene på besøk to ganger i året. SV s sterkeste ressurs vil alltid være medlemmene. For å ivareta dette, må vi være tydelig på at politikk skal utvikles nedenfra og oppover i organisasjonen. Jeg ønsker derfor å fortsette med å invitere lokallag og aktivister fra vårt eget parti til å delta mer aktivt i utformingen av SV fremover. En forutsetning for å vinne valget i 2013, er at vi står sammen hele veien og er forent og trygge på SV s politikk og arbeidsprogram. Her ønsker jeg å gå foran med at Oslo SV s Stortingsgruppe skal bli best på å ta i mot innspill fra sine medlemmer, ved å arrangere jevnlige møter frem til landsmøtet som avholdes på våren Politikken må være i sentrum for alt arbeidet vi gjør, og god organisasjonsbygging tar hensyn til nettopp dette. La oss gjenreise SV sammen! Har du spørsmål kan du ta kontakt med meg på eller på Du kan også se hva jeg holder på med på min Facebookprofil på akhtarc 14

15 Politisk CV Leder Stortingets delegasjon til OSCE s parlamentarikerforsamling Stortingets Fjerde visepresident Medlem av justiskomiteen Justispolitisk talsperson Annen nestleder Stortingets justiskomieen, 2007 Medlem av Stortingets miljø- og energikomité Delegat til Oslo SV s representantskap Vararepresentant til Stortinget fra Oslo 2004 Medlem Arbeidsprogramkomitéen, stortingsperioden Medlem Valgstyret i Oslo Medlem politiutvalget, Oslo Fraksjonsleder i Byutviklingskomité (SV) Medlem bystyrets Byutviklingskomité Medlem Oslo bystyre 2002 Leder minoritetspolitiskutvalg, SV Vararepresentant til Stortinget (SV) Sentralstyremedlem, SV Fylkessekretær i Oslo SV Nestleder SV s bystyregruppe i Oslo Medlem bystyrets helse- og sosialkomité Medlem bystyregruppas styre (SV) Medlem Oslo bystyre 1999 Valgkampsekretær, Oslo SV Vararepresentant til bystyre for Oslo SV Leder Bygdøy-Frogner lokallag i Oslo SV Leder av minoritetspolitiskutvalg i Oslo SV Medlem av Fylkesstyret i Oslo SV Minerydding i Tadsjikistan. Foto: Privat 15

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

SVs arbeids- og organisasjonsplan

SVs arbeids- og organisasjonsplan SVs arbeids- og organisasjonsplan Vedtatt av SVs landsstyre 24.-25. januar 2014 Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan.

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan. Sak 0/ SVs arbeids- og organisasjonsplan. Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene. Prioriteringene i arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

2. Tromsø SV skal være en tydelig politisk aktør i hele kommunen

2. Tromsø SV skal være en tydelig politisk aktør i hele kommunen Arbeidsplan 2011 for Tromsø SV Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 5.2.2011 Visjon: Vi skal vinne de varme hjerter i valget 2011! 1. Hovedutfordringer 2011 er et valgår og vi skal gjøre et godt valg gjennom

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn.

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn. Landsmøte 2015 Tittel: Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. Forslagsnr: 307 Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. 135 land har allerede anerkjent Palestina som egen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 5/2008

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 5/2008 Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 5/2008 Tid: 060308 kl 19.30 Sted: Akersgata 35, 5. etg. Til stede: Heikki Holmås, Ingunn Gjerstad, Andreas Behring, Anniken Thorsen, Hamsa Mohamed, Torgeir Holgersen, Marta

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forslag til uttalelser

Forslag til uttalelser Eksterne uttalelser: 1. Akershus på skinner s. 2 2. Kvalitet i skolen støtt lærernes krav s. 3 3. Redd liv i Iran! s. 4 4. Akershus SV vil styrke psykisk helse og rus i kommunene s. 5 Interne uttalelser:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge Foto: Frontlinjer Krig, krise og rasisme Reza Rezaee, Rødts ordførerkandidat i Oslo og leder av Fredsinitiativet. Foto: Rødt Nytt. Rødts mål er et flerkulturelt

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer