Akhtar Chaudhry. Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte La oss gjenreise SV sammen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akhtar Chaudhry. Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte 2012. La oss gjenreise SV sammen!"

Transkript

1 Akhtar Chaudhry Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte 2012 La oss gjenreise SV sammen!

2 Innholdsfortegnelse Hva nå for SV?...3 Forsvar av velferdsstaten...4 Freds- og solidaritetspartiet SV...5 Miljø er både store og små ting...8 Fornyet motstand mot EØS...9 Vold mot kvinner...10 Inkludering og ansvar...11 Muslimsk ungdom leter etter sin identitet...11 Lokallagene og deltakelse...13 Politisk CV...15 Foto: Privat 2

3 Hva nå for SV? 2013 virker i dag å bli et like viktig stortingsvalg for SV som Dette fordi altfor mange har mistet troen på SV og det rødgrønne prosjektet. Jeg mener vi derfor må bli tydeligere, krassere og modigere frem mot valget i Syv år har gått siden SV vant valget og dannet den første rødgrønne regjering i norsk historie. 40 års ørkenvandring tok slutt. Hele Norges «Opposisjonsparti», ble et maktparti og en maktfaktor i norsk politikk. Jeg var en av dem som kjempet med liv og lyst for at SV skulle komme i regjering. Jeg er fornøyd med at vi nådde målet. Det å komme i regjering var ikke og må aldri bli et mål i seg selv. Målet var å dra norsk politikk i en venstreretning, «føre en politikk bygget på rettferdighet og fellesskap», og «føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement» (Soria Moria). Med andre ord: SV ville gjøre en forskjell i Norge med sosialistiske løsninger. Med vår oppslutning og dertil innflytelse i regjering kan SV vise til meget gode resultater. Under vår regjering har inntektsforskjellene minket. Trenden er snudd. I miljøpolitikken handler ikke uenigheten lenger om vi trenger gode løsninger for å redde klima og miljø, men hvor omfattende tiltak skal være og hvor raskt de bør komme på plass. Det skal aldri mer bygges et gasskraftverk i Norge uten at det skal renses for CO2. Privatskolebølgen er stoppet, barnehagereformen, som jeg mener er både en pedagogisk reform, og samtidig er en integrerings-, feministisk og likestillingsreform, er gjennomført. Det å sitte i en flertallsregjering betyr å inngå kompromisser hver dag. Det betyr nødvendigvis at vi blir litt utydelige og at velgerne kan få et uklart bilde av hva SV egentlig står for. Hva ville SV gjennomføre dersom SV styrte landet alene? Det er krevende å gi velgerne et godt svar på det, men det lille rommet vi har for å gjøre det, har vi heller ikke utnyttet på en god måte. SV s profil er bleknet. Dersom SV skal kunne eksistere i norsk politikk må SV bli et tydeligere alternativ til Arbeiderpartiet på Arbeiderpartiets venstreside. Med ny ledelse og Audun Lysbakken som leder har vi nå en mulighet til å gjøre SV bredere som parti, og med det spissere i vårt politiske budskap. Jeg mener at vi må bli tydeligere på vår ideologi rundt folkestyret i det egalitære Norge. Kort sagt må vi bli tydeligere sosialister med blant annet en klar motstand til EØS-avtalen og alt den betyr for vårt folkestyre og arbeidsliv. Vi må synliggjøre bedre alternativer i helsepolitikken enn dagens resignerte helsepolitikk hvor ansvaret er skjøvet over på helseforetakene. Vi trenger å vise at vi ønsker å styre norsk våpenindustri strammere, motstand mot NATO og en konsekvent motstand mot norsk krigsdeltakelse utenlands uten en demokratisk debatt i Stortinget. Et utvetydig FN-mandat før vi sender soldater ut av landet må være en selvfølge. Vi må vise fram vårt alternativ av Norge som fredsnasjon og en klar støtte og engasjement til demokratibevegelser verden rundt. Ingen vil stemme på et parti som leverer akkurat de samme løsningene som alle andre. SV må bli tydelig på vår politikk, ellers vil velgerne snu oss ryggen. Jeg er motivert til å kjempe for at SV inntar denne klare posisjonen i norsk politikk. Derfor stiller jeg meg til Oslo SV s disposisjon foran en spennende nominasjonsprosess 3

4 denne høsten. Får jeg tillit, vil jeg bruke min plass på Stortinget for å gjøre SV til et tydelig venstreparti. Forsvar av velferdsstaten Neste valg kan bli avgjørende for fremtidens velferdsstat. Høyre og Frp kan for første gang få rent flertall sammen i Norge. Deres ønske er å demontere velferdsstaten som har blitt bygd opp over flere generasjoner av nordmenn. Markedsliberalismen har allerede ødelagt de mest fattige landene i Europa, og truer fortsatt med enda flere kutt i offentlig sektor. Deriblant vanlige menneskers velfortjente pensjon, rett til gratis utdannelse og helsetjenester. Velferdsstaten er altså ingen selvfølge. Den må beskyttes mot angrepene fra høyresiden og styrkes hver dag. Forsvar av et gratis helsetilbud, en gratis og offentlig skole, en god eldreomsorg og et anstendig arbeidsliv med rettferdige lønns- og pensjonsvilkår er en kontinuerlig oppgave for vårt parti. Skulle høyresiden vinne valget vil alle disse godene settes under hardt press. Det er fellesskapets ansvar å legge forholdene til rette for at mennesker gjøres i stand til å kunne realisere sitt potensial. En god og gratis skole har en avgjørende betydning for et rettferdig samfunn. Alle barn, uavhengig av sine foreldres økonomi og sosiale bakgrunn, skal få seg en utdannelse. En god og gratis utdannelse gjør mennesker i stand til å søke kunnskap, og styrker muligheten til å danne seg det rammeverket som virker positivt når man skal ut i arbeidslivet. Et åpent og inkluderende arbeidsliv er viktig for at folk skal kunne være økonomisk selvstendige. Det er avgjørende viktig at innvandrerbefolkningen deltar i arbeidslivet. Sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper, særlig kvinner, er dessverre altfor lav. Dette går først og fremst utover individet, hans/hennes familie, men i siste instans er dette uholdbart for velferdssamfunnet i lengden. Det dreier seg om uutnyttede ressurser i vårt samfunn. Bergens Tidende skrev den : «La det ikke herske noen tvil: Norsk eldreomsorg, distriktspolitikk, industri og bygg- og anlegg for å nevne noe er i dag helt avhengig av arbeidsinnvandrere». Det fordrer imidlertid at arbeidslivet er inkluderende og raust. Det er dessverre dokumentert at personer med minoritetsbakgrunn blir diskriminert på arbeidsmarkedet. En rapport fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning viste i 2012 at arbeidssøkere med utenlandskklingende navn har 25% mindre sjanse for å innkalles til jobbintervju selv om kvalifikasjonene er helt likeverdige. Dette er selvsagt uholdbart dersom vi ønsker å bruke arbeidsressursene innvandrerne representerer. I tillegg er dette etisk og demokratisk uakseptabelt. Det beste forsvaret av velferdsstaten er økt deltakelse i samfunnslivet for de gruppene som er underrepresentert der viktige beslutninger tas. Ved et enda tettere samarbeid med fagbevegelsen og minoriteter, med fokus på både lavtlønnede kvinneog mannsyrker har SV en mulighet til å søke ny giv frem mot valget i

5 Freds- og solidaritetspartiet SV SV er kjent som freds- og solidaritetspartiet. Høyresiden i norsk politikk påstår gjerne at vi bare er opptatt av å være snille. For oss har solidariteten med sør, og arbeidet for fred en politisk mening hvor også egeninteresse er viktig. SV har siden avisa Orientering vært opptatt av internasjonale spørsmål. Partiet vårt er tuftet på motstand mot atomvåpen, motstand mot NATO og motstand mot norsk medlemskap i EU. Dette er en stolt historie, som dagens SV ikke bare kan vinne på å vise mer frem, men som vi har et ansvar for å opprettholde og bringe videre. I mange land i sør kan ekstremister av forskjellig slag tegne et bilde av Vesten mot sør, eller mot islam. Vi må finne årsakene til det og langt viktigere: Hvordan skal vi håndtere denne frustrasjonen og heller øke tilliten mellom mennesker på tvers av kontinenter og andre skillelinjer? Videre i dette kapittelet tar jeg for meg noen av de viktigste områdene jeg mener SV bør prioritere i stortingsperioden som kommer. Palestina Palestina har vært okkupert av Israel, med full støtte fra USA, mens Vesten har vært passive tilskuere. Gradvis oppføring av israelske boliger på okkupert land, også i Jerusalem, tusenvis av palestinske aktivister i israelske fengsler, en effektiv og folkerettsstridig blokade av Gazas befolkning og daglig ydmykelse av et helt folk har ikke gått upåaktet hen i regionen. Jeg har besøkt Palestina og en rekke arabiske land. Arabere og muslimer verden rundt oppfatter Palestinasaken som dobbeltmoral fra Vesten anført av USA og Israel. Her har SV et eget ansvar, fordi vi er blant de som har vist tydeligst solidaritet med palestinerne. Kurdistan Menneskerettighetssituasjon i verden, men også innad i Europa, er ikke tilfredsstillende. For eksempel har den kurdiske befolkningen vært utsatt for overgrep, ikke bare i Irak, Iran og Syria, men også i Tyrkia. Som et europeisk land og medlem av NATO, har Tyrkia lenge brutt menneskerettigheter hva gjelder kurdernes politiske, kulturelle og språklige rettigheter. Jeg har kjempet for, og vil fortsette, kampen for at minoritetene i Europa og i verden for øvrig får sine rettigheter respektert. Stopp støtten til udemokratiske regimer USA og Vesten har lenge støttet eneveldige herskere med udemokratisk sinnelag i Midtøsten. I Egypt stod USA ved Hosni Mubaraks side til hans siste dag ved makta. Demokratiseringsprosessen i Egypt har kommet i gang på tross av USA og Vesten, ikke på grunn av disse aktørene. Opposisjonen har blitt knust i Bahrain og Saudi Arabia. Disse regimene har fortsatt full støtte fra USA. Vi bør være klarere på vår støtte til demokratiske krefter som ønsker forandring i den arabiske verden. Afghanistan I 2001 innledet USA en krigsoffensiv i Afghanistan. Ingen bestrider at Taliban hadde innført et mørkt regime i Afghanistan. Ytringsfrihet, religionsfrihet og kvinner var taperne. I tillegg gav Taliban Al-Qaida fritt spillerom, som førte til en rekke terrorangrep med 11. september 2001 som det forferdelige høydepunktet. Likevel er det klart at krigen i Afghanistan ikke har oppnådd noen av målene som ble satt. Al- Qaida er svekket, men hvor mye når det fortsatt hevdes at de er aktører i mange konflikter verden rundt? Taliban står kanskje sterkere i dag enn før den amerikanske invasjonen. Vi kan slå fast at til tross for iherdig arbeid har ikke ytringsfriheten, 5

6 kvinnefrigjøringen og religionsfriheten kommet særlig lengre. General Robert Mood sa forleden i Aftenposten at det er på tide å spørre om vår innsats i Afghanistan var verdt det. Denne debatten må Norge og SV ta. SV s rolle Når SV er en aktiv motstander av krig, og ønsker å heve fanen for solidaritet, gjør vi ikke dette bare fordi vi er imot at folk dør eller sulter. Vi holder disse standpunktene fordi vi ser på dette som en utvidet egeninteresse. Vi vet at en fredeligere verden også gavner oss nordmenn, og vi vet at en mer likestilt og egalitær verdensøkonomi gjør at også vi får større trygghet. Jeg er opptatt av at SV må klare å fremme standpunkter og analyse som bringer oss vekk fra veldedighet, og over til solidaritet. Da må vi også tørre å mene mer rundt krig, NATO og vår egen våpenindustri. Jeg er glad for at SV s arbeidsprogramkomité har foreslått en sterk reduksjon i anskaffelsen av jagerflyet F-35. Mitt foretrukne alternativ, svenske JAS Gripen, ville gitt Norge enda bedre muligheter til et tettere nordisk forsvarssamarbeid. For å muliggjøre dette i fremtiden, må vi i SV spisse budskapet vårt ved å aktivt motarbeide strategiske samarbeid med amerikansk våpenindustri. Aktiv motstand mot krig Vi må lære av erfaringene i Afghanistan. En slik erfaring vil gjøre oss bedre i stand til å yte motstand mot norsk militær innblanding i eventuelle fremtidige militæreventyr initiert av USA/NATO. I Afghanistan må SV innta en aktiv samfunnsbyggerrolle. Det vil bli svært vanskelig for Norge å være med på å oppbygge den sivile infrastrukturen i Afghanistan, all den tid vi har vært med på noe 80 % av afghanerne har betegnet som en okkupasjon. Tilliten på bakken er fraværende, men vi har intet annet valg enn å forsøke å bygge opp vår rolle som en bidragsyter til et hardt presset land, som har vært herjet av krig i over 30 år. SV må jobbe for å styrke de organisasjonene som har holdt en klar og tydelig avstand til norsk uniformert personell og har tillit blant afghanerne som deres sanne venner. Norsk sivilt bistandsbudsjett i Afghanistan i 2012 er om lag 777 millioner kroner. SV må være en pådriver for at dette budsjettet ikke blir mindre i årene som kommer, samtidig som vi finner gode partnere som kan drive bistandsarbeid på bakken i Afghanistan. NATO/USA En lærdom fra Afghanistankrigen må være at SV markerer klar og tydelig motstand mot USA sin aggressive holdning. Positive krefter vil være mer mottagelig en tid fremover for SV s argumentasjon om krigsmotstand. SV må innta en aktiv rolle og arbeide for at krigsmotstanden får bedre kår i Norge og i resten av den vestlige verden. Her bør SV sammen med fredsbevegelsen jobbe for at vi får tydeligere krav til hvilke betingelser som skal legges til grunn når Norge som land skal delta i internasjonale operasjoner. Her skal krav som tydelig og åpen debatt i Storting og media, klare målsetninger og klare FN-mandat være våre betingelser. Som fredsparti bør vi også sette en standard om at mandatet til fredsbevarende operasjoner er nettopp det; fredsbevarende. Da bør kravet være at mandatet handler om humanitære kriser eller å beskytte sivilbefolkningen, ikke regimeendring når stormaktene mener dette er riktig. 6

7 Norsk våpenindustri må temmes Norsk våpenindustri er mer aggressiv enn på mange år. Våpenindustrien finner nye arenaer for å selge våpen og lager nye samarbeidskonstellasjoner. For eksempel forteller en rapport Norsk Folkehjelp har lagt frem nylig, at til tross for en våpenembargo mot Israel, importeres våpenmateriell fra derfra. Norge driver også militærpolitisk samarbeid med Israel gjennom NATO. Gjennom forskningsprogrammet EU Security arbeider Norge sammen med deler av Israelsk militærindustri, og norske våpendeler har blitt bekreftet brukt i Israelske krigssoner som et ledd i å oppretholde okkupasjonen. Dette er en politikk som ikke bare strider med SV s grunnsyn på fredspolitikk generelt, men også gir indirekte støtte til Israels okkupasjon av Palestina. USA bruker mer og mer førerløse fly (droner), i sin kamp mot terror. I disse dronene brukes norske våpendeler. Dette våpensalget er problematisk for oss fordi USA bruker droner for å drepe de USA mener er terrorister inne i selvstendige land slik som Pakistan og Jemen. Her bryter USA både folkeretten og allmennaksepterte rettsprinsipper med våpen hvis essensielle deler er norskproduserte. Dette kan ikke SV godta. Det må derfor jobbes for klarere retningslinjer og strengere regelverk for eksport av slike våpen. Norske våpen eller våpendeler kan ha blitt brukt mot kurdere under tyrkiske militæraksjoner. Dette konkrete eksempelet tydeliggjør hvorfor SV må fortsette å jobbe for sluttbrukererklæring også innad i NATO. Det er slik vi kan sikre oss om at norske våpen ikke blir brukt i folkerettsstridige kriger og konflikter. Foto: Privat 7

8 Miljø er både store og små ting Oslo er en by i stadig vekst. Vi blir flere og flere, og T-banen er blant de mest miljøvennlige transportsystemene vi har i dag. En storby som Oslo skal ha et fungerende transportsystem. Oslofolk skal oppmuntres til å bruke kollektivtransport isteden for å bruke bil. Vi som bor i byen trenger ren luft. Derfor må det bygges en ny T-banetunnel i Oslo snarest. Jeg mener at dette prosjektet har så stor miljøverdi at Staten må inn med betydelige midler. I tillegg må rutenettet utvides slik at Grünerløkka, Lørenbyen og Fornebu får et T-banetilbud. Vi er nødt til å tenke helhetlig når byen skal utvides. For eksempel: Det å bygge et stort sykehus i Akershus og samtidig ikke forlenge t-banen fra Ellingsrudåsen til sykehuset blir feil. Når rundt halvparten av befolkningen i Groruddalen sokner til dette sykehuset, er det enda viktigere med bedre offentlig kommunikasjon til sykehuset. En naturlig ting å gjøre ville vært å forlenge T-banen samt koble sammen linje 5 og linje 2. Slik kan vi knytte Groruddalens pasienter/pårørende til sykehuset, og samtidig senke reisetiden innad i Groruddalen betraktelig. Dette vil også være et friskt pust for Groruddalens befolkningen som bor i en av landets mest belastede områder når det gjelder forurensing fra biltrafikk. Sporkapasiteten på T-banen er sprengt. Det gjør at det er svært trangt om bord på togene både på morgenen og ettermiddagene. T-banenettet viser tidligere generasjoners visjoner for fremtiden. Dagens generasjon bør utnytte det og videreutvikle linjene for kommende generasjoner. En slik gave til de som kommer etter oss kan være å koble sammen linje 3 og linje 4 på sør-østsiden av byen. Men dessverre preger vedlikeholdsetterslepet fra høyresiden i Oslo kommunes bystyre dagens muligheter. Når jeg kjører T-bane en gang i måneden sitter jeg musestille mellom Nasjonalteateret stasjon og Majorstuen stasjon. Denne tunnelen ble bygd i 1928 og bærer preg av det. På enkelte steder er tunnelen så trang at jeg og mine kollegaer blir engstelige og håper at det aldri skjer en ulykke der. Utfordringen vår blir derfor å sørge for en helhetlig tenkning hvor pålegg om vedlikehold for sikkerhetens skyld, og de nødvendige utbyggingene blir lagt til rette for av både Staten og Oslo kommune. Oslo er landets største by, men også en relativt liten by. Jeg sykler til jobben om sommeren, og jeg er overbevist om at langt flere enn i dag kan gjøre det samme. Det er et billig, sunt og miljøvennlig transportalternativ. Da må det imidlertid legges til rette for at det er både mulig og trygt å sykle i byen. Det må satses kraftig på sykkelveinettet vårt. I Oslo anbefales i dag barn, eldre og astmatikere å holde seg innendørs under ekstra forurensende perioder på vinteren. Det burde heller være bilen som måtte stenges inne under slike omstendigheter. En målrettet satsning på utvidelse av T-banenettet blir møtt med forslag om nye bilveier fra høyresiden men Osloborgerne fortjener bedre. Her er SV partiet som må lede an! Ønsker vi oss en miljøbevisst hovedstad med god luftkvalitet og irritasjonsfri transport til og fra jobben, må vi gjøre en miljøsatsing. Miljøsatsingen fra mitt ståsted, er å gjøre både de store tingene, nasjonalt og internasjonalt; som å redde regnskogen, hindre at industrien forurenser grunnvannet slik at det ikke kan brukes i landbruket, eller hindre oljeboring i sårbare havområder langs vår egen kyst slik som Lofoten og Vesterålen. Forurensende olje og kull må begrenses, samtidig som støtten til forskning på fornybare energikilder må økes, om vi skal klare å legge til rette for en fremtid hvor SV s lavutslippssamfunn er idealet. 8

9 Jeg er kjempeglad for å bo i Oslo, blant annet fordi Oslofolk har tilgang til marka. Å bruke marka er helsefremmende både fysisk og psykisk. Dessverre bruker ikke mange nok marka. Potensialet for å bruke marka blant innvandrerbefolkningen er stort. Det er viktig at det satses på å få dem til å bli vant med marka. Her må frivillige organisasjoner brukes for å mobilisere innvandrerbefolkningen. Forebyggende arbeid er noe av det viktigste vi gjør i både miljø- og helsepolitikken. Ikke bare sparer dette oss for framtidig ressursbruk og øker trivsel, men det gir oss også muligheter i forhold til utjevning av forskjeller på levealder og livsstil. God sosialistisk politikk spiller på lag med folk i et videre perspektiv, hvor forskjellige politikkområder henger sammen. Fornyet motstand mot EØS EØS avtalen er en klamp om foten for folkestyret i Norge, og muligheten til å fremme progressiv politikk for venstresiden. Her har også SV støtte i store deler av det norske folk, for ikke å glemme norsk fagbevegelse. Da jeg begynte å kjøre buss i daværende Sporveisbussene, hadde vi anstendige arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter. Raskt kom anbudstyranniet og disse rettigheten ble satt under press. I dag må alle bussruter legges ut på anbud jevnlig. Det anbudsgiveren da konkurrer på er nettopp arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter. Folk har ikke trygghet i sin tilværelse. Jobben deres skal settes ut på anbud hvert tredje år. Hvilket selskap de da skal jobbe for og hvilke arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter de får er usikkert. Lenge opparbeidede rettigheter i arbeidslivet er ikke lenger en selvfølge. Denne usikkerheten er en helsemessig belastning for flere hundretusen mennesker, hvis jobb stadig er usikker. Transportbransjen er ikke den eneste som lider under dette regimet. Vi har sett hvordan folks arbeids-, lønns- og pensjonsrettigheter blir forringet i helse- og omsorgssektoren. Adeccoskandalen er et synlig eksempel iblant mange saker. Vikarbyråene herjer og folk sover i bomberom etter umenneskelig lange vakter. Markedsliberalismen og svekkede arbeids-, lønns- og pensjonsrettigheter fremmer rasisme i Europa. Et forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen og regjeringene i Østerrike og Sveits har forsøkt å finne ut om det er noen sammenheng mellom de kraftige omstillingene i arbeidslivet og fremmarsjen i de ekstremhøyre-miljøene i Europa. Vår egen Dag Seierstad skriver «SIREN-forskerne fant at misnøyen i arbeidslivet har økt betydelig i løpet av et par tiår. Det provoserer at årsakene til misnøyen, arbeidsløsheten, den sosiale utryggheten og den økende ulikheten, ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold». Man trenger ikke å være klarsynt for å forstå at en forringelse av arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter fremmer utrygghet som høyreekstreme miljøer utnytter for sine formål. Det er behov for at SV viser motstand mot EØS-avtalen og støtter Alternativprosjektets viktige utredning. Sammen med fagbevegelsen og Nei til EU må SV gå foran for å vise at et bedre og mer rettferdig samarbeid med resten av Europa er mulig. Slik kan vi gi den brede misnøyen blant befolkningen, men spesielt i fagbevegelse en røst. Og slik kan vi jobbe for å styrke vårt folkestyre og bekjempe markedsliberalismen i Norge og i Europa. 9

10 Vold mot kvinner Min mor tilhørte en generasjon hvor andre, gjerne menn, satte rammer for kvinners liv. Vold mot kvinner var mer normalt enn unormalt. I Norge brukte man begrepet «husbråk» helt frem til 1980-tallet når kvinner ble banket opp. Lovverket var på mannens side. For at mannen skulle straffeforfølges måtte kvinnen anmelde saken. Det gjorde hun i mange tilfeller. Men i altfor mange tilfeller trakk hun anmeldelsen før saken kom opp for retten. Hun ble truet, banket opp igjen, lokket eller frøset ut. Med økt likestilling og den økonomiske uavhengigheten har situasjonen blitt adskillige bedre. I dag er lovverket på plass. Kvinnen trenger ikke å anmelde vold for at voldsmannen skal bli straffeforfulgt, og det heter ikke husbråk lenger. Det ble innført et eget straffebud i lovverket i januar 2006 mot vold i nære relasjoner. Straffen mot vold i nære relasjonen er skjerpet, krisesentertilbud er lovpålagt, politiet har økt kompetansen og oppmerksomheten om forebygging, samt etterforskning av voldssaker. Retten til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen er på plass. Offensiv forskning på vold mot kvinner er på gang. Mye av dette har jeg vært med på å igangsette og gjennomføre. Likevel kan vi dessverre trygt si at min datters generasjon har en lang vei å gå før vi kan si at de har full frihet. Totalt har 165 personer blitt drept av sin partner eller ekspartner mellom 1991 og 2010; 18 menn og 147 kvinner. Omtrent kvinner blir utsatt for voldtekt hvert år. Mange ganger blir de overfalt og voldtatt. Dette skaper en frykt blant kvinner som begrenser deres frihet. På tross av viktige hjelpetilbud er det mye som gjenstår før alle mennesker har blitt sikret retten til et liv uten vold og overgrep. Likestillingsutvalget har pekt på noen påfallende mangler i dagens ordninger. For det første er den offentlige innsatsen mot voldtekt mangelfull. Derfor er det nødvendig å gjennomføre politiske tiltak mot voldtekt både når det gjelder forebygging, hjelpetilbud og straffeforfølgning. For det andre er det behov for en betydelig nasjonal innsats for å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep blant barn og unge, fordi dette er et svært omfattende problem, med alvorlige konsekvenser. For det tredje trengs det kunnskap om hvordan vold mot familiemedlemmer, herunder partnerdrap og vold mot eldre, kan forebygges. Dette vil jeg jobbe videre med. Vold mot kvinner er ikke et særnorsk fenomen. Dessverre blir kvinner utsatt for vold over hele verden. For eksempel i Australia, Canada og Israel blir mellom 40 % og 70 % av kvinnedrapene begått av deres partnere. I USA blir hvert tredje kvinnedrap begått av hennes partner. Kvinner blir ofre i krig og konflikt. Ofte mister de mannen som forsørger, men de blir også utsatt for seksuell vold som en krigshandling. Derfor har jeg sluttet meg til FNs Generalsekretærs kampanje «Stopp vold mot kvinner». Jeg har videre gitt min fulle støtte til Amnesty Internationals kampanje mot vold og overgrep. Kampen for kvinners rettigheter er en prioritert politisk oppgave for meg. Som leder av Stortingets delegasjon til OSSE s parlamentarikerforsamling, har jeg sett på dette som en arena for å bekjempe vold mot kvinner i verden. 10

11 Inkludering og ansvar Oslo er Norges mest flerkulturelle by, med alt det positive, og med de utfordringene det fører med seg. Vi har moskeene og kirkene. Vi har muslimene som går i homoparaden, og overfor Husfliden ligger det en kebabsjappe. Vi skal være stolte av den flerkulturelle byen, men vi må ikke glemme at dette gir oss et ekstra ansvar for integrering. Jeg har jobbet for økt integrering, og dermed for at de forskjellige miljøene og minoritetene i Oslo opplever at de alle er Osloborgere og nordmenn. I 2012 samlet jeg tall over maktposisjoner i Oslo. Det finnes 100 maktposisjoner i Oslopolitikken: Stortingsrepresentanter, partiledere, gruppeledere i Oslo bystyre, byråder, byrådssekretærer, komitéledere og -nestledere, ordfører og fraksjonsledere. Mens 1/3 av Oslos befolkning har minoritetsbakgrunn er kun 5 personer med minoritetsbakgrunn blant disse. Dette viser en ubalanse som ikke kan forsvares. SV står i en spesiell posisjon i forhold til dette fordi svært mange minoritetsmiljøer ser på SV som sitt parti. Som stortingsrepresentant har jeg hatt hundrevis av møter med nettopp minoritetsgrupper både på Stortinget og utenfor. Mange andre SV-ere har gjort det samme. Gjennom dette har vi befestet partiet som minoritetenes parti, men også bidratt til integrering ved at disse gruppene har opplevd å bli lyttet til, samt gitt muligheten til å bidra. Asylpolitikken Under vår regjering har asylpolitikken dessverre blitt strammere og kaldere. Historier om barn som blir transportert ut av landet og vekk fra lokalsamfunn de kanskje har vært medlemmer av i opptil 10 år, skaper stor uhygge og fortvilelse. Å gi asylsøkende ungdommer midlertidig opphold for så å kaste dem ut av landet samme dag som de fyller 18 år, viser lite raushet i vårt samfunn. For å snu denne politikken må SV få større oppslutning. Men for å få større oppslutning må vi heve stemmene for disse rettsløse menneskene oftere og vi må alliere oss med positive krefter i det sivile samfunnet. Muslimsk ungdom leter etter sin identitet Vi vet at mange personer med minoritetsbakgrunn utsettes for ulike former for diskriminering og ekskludering. Det har blitt dokumentert at det å ha et utenlandskklingende navn reduserer sjansen for å bli kalt inn på jobbintervju betydelig. Dette selv om alle andre relevante momenter som utdannelse, arbeidserfaring etc. er like. Funnene fra den tidligere nevnte FAFO-undersøkelsen viser også at menn med minoritetsbakgrunn diskrimineres i langt større grad enn kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er med andre ord vanskelige forhold på arbeidsmarkedet for unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Forskning fra både Norge og England peker på at mange norskfødte/engelskfødte ungdommer med innvandrerforeldre opplever diskriminering, eksklusjon og en følelse av å ikke høre til i det landet de er født i. Slik eksklusjon kan danne grunnlag for ulike former for politisk mobilisering. For de fleste er det snakk om legitim og lovlig 11

12 aktivisme og meningsytring, men for noen få kan det være snakk om rekruttering til mer ekstreme miljøer. Å bekjempe diskriminering er en viktig samfunnsoppgave; det er et spørsmål om rettferdighet, likebehandling og samfunnsmessig utnyttelse av ressurser. Men bekjempelse av diskriminering og sosial eksklusjon kan også være et virkemiddel for å forebygge nettopp terrorisme og rekruttering til ekstremistiske miljøer. Flertallet av norsk muslimsk ungdom er som alle andre ungdommer. De er opptatt av studiene, studielånet, fremtiden, kjærestene og et søtt opprør mot sine foreldre. Det er imidlertid problematisk å se at en del ungdom er i ferd med å radikalisere seg. De er få, men til gjengjeld er de høylytte og skaper støy og frykt i samfunnet. De anlegger skjegg, kler seg svært konservativt, setter seg på utsiden av samfunnet og har latt seg misbruke av mørke krefter som ikke ønsker vårt demokrati vel. De driver også aktiv og passiv rekruttering til ekstremisme. Dette er alvorlig og bekymrer meg mye. Her må flere trå til for å stoppe rekruttering til ekstreme miljøer. Først og fremst foreldre og de religiøse miljøene, men også idretten, skolen, nærmiljøet og politikerne må ta sin del av ansvaret. Moskeene har ikke skjønt, i sin iver etter å skape en religiøs identitet, at grunnleggende prinsipper som demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet og likestilling skal være grunnplanken i vårt samfunn. Ingen har i ord snakket mot likestilling, men man har vist unnfallenhet når kvinner blir behandlet som mindreverdige. I ord har man vernet ytringsfriheten, men i handlinger har man vist likegyldighet, i verste fall, forakt for annerledestenkende. Rommet for fri tanke har vært trangt. Da har det vært lett for mørke krefter å slå kloa i norsk ungdom som er bemidlet, har utdannelse og tilgang til teknologi som gjøre det lettere for utenforstående å kommunisere med dem. Her må de muslimske miljøene engasjere seg. Det må vises et klart og utvetydig engasjement for demokratiet, religionsfriheten, ytringsfriheten og likestilling. Enkelte av norsk muslimsk ungdom er rett og slett forvirret. De er dratt inn i en tilbakeskuende romanse for en muslimsk storhetstid. Samtidig har Vestens dobbeltmoral og utidig innblanding i mange muslimske land, slik som Irak og Afghanistan, skapt grobunn for manipulasjon av muslimsk ungdom. Her må ledelsen i de muslimske miljøene realitetsorientere ungdommen. Noen aktører som ønsker å rekruttere norsk muslimsk ungdom er grunnleggende udemokratiske og har urent mel i posen. De hater demokrati, likestilling og rettsvern for kvinner og minoriteter, og de har klare og konkrete planer om å sette sin agenda ut i livet. De har offentlig krevd Grønland som et fritt område hvor de vil innføre Sharia. Dette er selvsagt sprøtt, men vi må ta dem på alvor. Vi må huske at disse holdningene fantes ikke i Norge for bare to år tilbake. Nå er de her. Derfor er det viktig for norsk muslimsk ungdom å sortere hvem de skal lytte til og hvem som skal avvises. Det er selvsagt lov å tenke sprøtt. Alvoret slår inn når noen krever et navngitt område i Norge for å innføre Sharia. Da må norsk muslimsk ungdom stille noen testspørsmål til alle som prøver å rekruttere dem utenfor moskeene, og til religiøse ledere som kommer fra utlandet og vil holde foredrag for dem. De må likeledes stille samme spørsmål til krefter som skiller seg ut i de religiøse miljøene i Norge. Er svarene negative eller tvetydige må en rød lampe lyse alarmerende for dem. 12

13 Her er mine 10 spørsmål: 1. Norsk lov fastslår at menn og kvinner har like rettigheter, både politisk og juridisk. Norsk lov gir kvinner og menn lik rett til arv, inngå ekteskap og oppløse det på like fot. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 2. Norsk lov sidestiller menn og kvinner i ekteskapet. Kvinner kan oppløse ekteskap akkurat som menn. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 3. Norsk lov gir kvinner rett til å ta egne valg. Er du enig i det, eller vil du endre den? 4. Norsk lov sier at nedre aldersgrense for giftemål er 18 år, for begge kjønn. Er du enig i det, eller vil du endre den? 5. Ytringsfriheten er slått fast i norsk lov og i sedvanen som slår ring rundt den. Er du enig i det, eller vil du endre dette? Eventuelt hvilke ytringer vil du forby? 6. Den norske grunnloven fastslår religionsfriheten konkret rett til å konvertere til en annen religion? Er du enig i det, eller vil du endre dette? 7. Det norske samfunnet er tuftet på demokrati. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 8. I Norge er Stortinget den lovgivende forsamling. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 9. Norsk lov fastslår at minoritetene også seksuelle har samme rettigheter som majoriteten. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 10. Er du villig til å bruke vold for å nå dine mål i Norge? Lokallagene og deltakelse Foto: Privat Oslo SV består av 16 lokallag, fordelt på 15 bydeler, ett studentlag samt en fantastisk ungdomsorganisasjon (SU). Vi har gode muligheter til å bygge et enda mer samlet og slagkraftig fylkeslag. God organisasjonsbygging betyr at vi må bringe lokallagene med sine medlemmer nærmere de stedene hvor beslutninger tas. 13

14 Som tidligere medlem av fylkesstyret, fylkessekretær i fire år, leder av BU-forumet i fire år, bystyrerepresentant i 12 år og nå Stortingsrepresentant har jeg jobbet aktivt for å få grasrota i partiet mer involvert. For meg er kontakten med medlemsmassen viktig. Derfor har jeg i løpet av min periode på Stortinget invitert lokallagene på besøk to ganger i året. SV s sterkeste ressurs vil alltid være medlemmene. For å ivareta dette, må vi være tydelig på at politikk skal utvikles nedenfra og oppover i organisasjonen. Jeg ønsker derfor å fortsette med å invitere lokallag og aktivister fra vårt eget parti til å delta mer aktivt i utformingen av SV fremover. En forutsetning for å vinne valget i 2013, er at vi står sammen hele veien og er forent og trygge på SV s politikk og arbeidsprogram. Her ønsker jeg å gå foran med at Oslo SV s Stortingsgruppe skal bli best på å ta i mot innspill fra sine medlemmer, ved å arrangere jevnlige møter frem til landsmøtet som avholdes på våren Politikken må være i sentrum for alt arbeidet vi gjør, og god organisasjonsbygging tar hensyn til nettopp dette. La oss gjenreise SV sammen! Har du spørsmål kan du ta kontakt med meg på eller på Du kan også se hva jeg holder på med på min Facebookprofil på akhtarc 14

15 Politisk CV Leder Stortingets delegasjon til OSCE s parlamentarikerforsamling Stortingets Fjerde visepresident Medlem av justiskomiteen Justispolitisk talsperson Annen nestleder Stortingets justiskomieen, 2007 Medlem av Stortingets miljø- og energikomité Delegat til Oslo SV s representantskap Vararepresentant til Stortinget fra Oslo 2004 Medlem Arbeidsprogramkomitéen, stortingsperioden Medlem Valgstyret i Oslo Medlem politiutvalget, Oslo Fraksjonsleder i Byutviklingskomité (SV) Medlem bystyrets Byutviklingskomité Medlem Oslo bystyre 2002 Leder minoritetspolitiskutvalg, SV Vararepresentant til Stortinget (SV) Sentralstyremedlem, SV Fylkessekretær i Oslo SV Nestleder SV s bystyregruppe i Oslo Medlem bystyrets helse- og sosialkomité Medlem bystyregruppas styre (SV) Medlem Oslo bystyre 1999 Valgkampsekretær, Oslo SV Vararepresentant til bystyre for Oslo SV Leder Bygdøy-Frogner lokallag i Oslo SV Leder av minoritetspolitiskutvalg i Oslo SV Medlem av Fylkesstyret i Oslo SV Minerydding i Tadsjikistan. Foto: Privat 15

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV 2016 2019 INNLEDNING Arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

SVs arbeids- og organisasjonsplan

SVs arbeids- og organisasjonsplan SVs arbeids- og organisasjonsplan Vedtatt av SVs landsstyre 24.-25. januar 2014 Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene.

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG

STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG LANDSMØTET 2017 STORTINGS VALGET 2017 MED INNKOMNE FORSLAG STORTINGSVALGET 2017 1 SENTRALSTYRETS FORSLAG TIL UTTALELSE: 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold 2005-10 TABELLRAPPORT Ref. no 106314 09.06, 2011 1 INNLEDNING Denne rapporten presenterer tabellariske

Detaljer

Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund

Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund Forbundet - en introduksjon Norges Kristelige Studentforbund FORBUNDET! Norges Kristelige Studentforbund (populært kalt «Forbundet») er Norges eldste kristelige studentorganisasjon. Siden 1899 har vi vært

Detaljer

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Innhold Menneskerettighetskomiteen Maktkomiteen Frihetskomiteen Rettferdighetskomiteen Likestillingskomiteen Medvirkningskomiteen Kommunikasjonskomiteen Miljøkomiteen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013

SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013 SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013 Vedtatt av SVs landsstyre januar 2011. 1. SVs politiske rolle: Pådriver for forandring SV skal være en tydelig pådriver for samfunnsendring i solidarisk retning.

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Hefte 3 innkomne forslag

Hefte 3 innkomne forslag Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag

Juvente i Arbeidsplan Landsstyrets forslag Juvente i 2019 Arbeidsplan 2017 2019 Landsstyrets forslag Arbeidsplan 2017 2019 For at Juvente skal bli en stor, anerkjent og viktig organisasjon, trenger vi en plan for hvordan vi på en målretta måte

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen 15 25 år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter, organisasjonsliv og frivillig

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Et samfunn der alle er like for loven

Et samfunn der alle er like for loven Fagkonferansen i Bergen 24. og 25. oktober 2011 Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Et samfunn der alle er like for loven Rettsikkerheten for utviklingshemmede trenger en kraftig

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013 SPM.1 La oss begynne med et spørsmål om politisk interesse. Vil du si at du i alminnelighet er 1 Meget politisk interessert 2 Ganske interessert

Detaljer

Innkomne forslag organisatoriske saker Organisatorisk handlingsplan

Innkomne forslag organisatoriske saker Organisatorisk handlingsplan 1 2 Innkomne forslag organisatoriske saker Organisatorisk handlingsplan 3 4 5 6 7 8 Innhold 5 Asyl- og integrering, Tinn AP... 2 14 Organisasjon, Skien AP... 2 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland

Barnehagepolitisk offensiv. Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehagepolitisk offensiv Kurs 2. og 3. mars 2016 Lokallagsledere og hovedtillitsvalgte Nordland Barnehageoffensiven Kristian skal finne barnehagelærerne Karen teller barnehagelærere https://www.dropbox.com/s/q759fgj03lj966x/barneh

Detaljer