Nes Kommune Avløpssituasjonen i Nes - Vurdering av tiltak og finansieringsmekanismer knyttet til utbyggingen i Nesfjellet. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Avløpssituasjonen i Nes - Vurdering av tiltak og finansieringsmekanismer knyttet til utbyggingen i Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Avløpssituasjonen i Nes - Vurdering av tiltak og finansieringsmekanismer knyttet til utbyggingen i Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Lagringsnavn rapport Oppdrag: Bistand utbyggingsavtaler Oppdragsbeskrivelse: Modell for bruk av utbyggingsavtaler. Oppdragsleder: Jørgensen Allan Hjorth Fag: Arealplanlegging, VA Tema Utbyggingsavtaler, finansiering Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen og Magnus Skrindo Magne Kløve

3 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av Nes kommune for å vurdere tiltak på avløpsnettet og lage et grunnlag for bruk av utbyggingsavtaler. Svein Magne Bråten har vært kommunens kontaktperson for oppdraget. Tor Dalevold har også deltatt i arbeidet. Allan Hjorth Jørgensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Magnus Skrindo og Magne Kløve har også bidratt i arbeidet. Ål, Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsleder Magne Kløve Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn behovet for tiltak Grunnlag Kapasitetsvurdering med 700 nye hytter Nødvendige tiltak Kostnadsberegning av tiltakene Overføringsledning - sentrum Rehabilitering av ledningsanlegget i sentrum Nesbyen Renseanlegg Totalkostnad - relatert til fritidsbebyggelsen Finansieringsmuligheter Finansieringsmekanisme Finansieringsmekanisme Dagens gebyrregulativ i Nes Forutsigbarhetsvedtak Vurdering og anbefaling Anbefaling...19

5 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN I Nes kommune har det i en årrekke foregått en stor utbygging av fritidsboliger på fjellet. Mesteparten av utbyggingen har foregått i områder omfattet av kommunal avløpssone. Dette område inneholder stedsnavn som: Natten, Tverrlia, Bøgaset og Trondrudmarka. I rapporten defineres og omtales områdene samlet som. Årlig blir det typisk bygget 3-5 boliger i Nes kommune, mens det blir bygget ca. 20 fritidsboliger. Det er ikke noen god resipient i, og avløp fra området føres derfor i rør ned til Nesbyen sentrum. Det kommunale renseanlegget er plassert i tilknytning til sentrum og bruker Hallingdalselven som resipient. Figur 1. Skjematisk fremstilling av avløpssituasjonen Eksisterende renseanlegg er dimensjonert ut fra størrelsen på den fastboende befolkning. Med dagens utbyggingstakt er det av kommunen anslått at kapasiteten for renseanlegget vil være sprengt i løpet av noen få år. Utslippstillatelsen for renseanlegget har gått ut, og det forventes ikke at ny vil bli gitt av Fylkesmannen uten at det blir gjort tiltak. Som grunnlag for beregning og vurdering av fremtidige tiltak har kommunen oppgitt at det i dag er påkoplet ca. 800 hytter, og at det på lang sikt er lagt opp til en utvikling av ca. 700 nye hytter etter gjeldende kommuneplan. Nes kommune har tidligere fått foretatt vannmengdemålinger og kapasitetsvurderinger av firmaet COWI. I første del av denne rapport har Asplan Viak bygget videre på dette grunnlag og foretatt en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige å gjennomføre på lang sikt. Det understrekes at disse vurderingene er av overordnet karakter for å ha et grunnlag for kostnadsvurderinger, og det må senere gjøres mer detaljerte vurderinger for å velge optimal løsning for de ulike tiltakene.

6 5 I neste del av rapporten foretas en kostnadsberegning av tiltakene. I siste del av rapporten vurderes finansieringsmulighetene og det gis en anbefaling i forhold til videre arbeid med utbyggingsavtaler knyttet til konkrete arealplaner. 2 BEHOVET FOR TILTAK 2.1 Grunnlag Cowi AS har utarbeidet rapporten «Kapasitetsvurdering for VA-ledningsnettet fra fjellet» (2012). Cowi AS har tatt utgangspunkt i 700 hytter er tilknyttet i dag, og at ca. 300 nye hytter tilknyttes i neste 10-årsperiode. Det er gjort følgende teoretiske beregninger av spillvannsmengde fra i rapporten «Kapasitetsvurdering for VA-ledningsnettet fra fjellet»: Cowi AS har også gjort målinger av vannmengder fra overføringsledningen fra. Konklusjonen ut fra målingene er: Når det gjelder kapasiteten til overføringsledning Ø160 PVC, har Cowi AS vurdert denne til:

7 6 I tillegg har Cowi AS vurdert kapasiteten gjennom sentrum til Nesbyen renseanlegg. Cowi AS har satt opp forslag til tiltak på ledningsnettet med dagens situasjon og tiltak basert på tilknyttinger for neste 10-årsperiode. 2.2 Kapasitetsvurdering med 700 nye hytter Det foreslås at det legges til grunn i dimensjoneringsgrunnlaget flere personer pr. hytte enn det Cowi AS har lagt til grunn i rapporten, dvs. at en øker fra 3 personer til 4 personer pr hytte. I tillegg legges det til innlekking av fremmedvann tilsvarende 80 l/pe x døgn. Pr i dag tilsvarer dette: 80l/pexdøgn x 4pe x 800hytter 3l/s. Det benyttes samme maksimal døgn- og timefaktor. Antall pe pr hytte: Spesifikt vannforbruk: Innlekking: 4 pe 150 l/pe x døgn 80 l/pe x døgn Døgnfaktor: 1,7 Timefaktor: 1,8 Midlere vannmengde: 16 l/s Tabell 1. Dimensjoneringsgrunnlag Beskrivelse Antall Antall pe Sum Maksdøgn Makstime pr. enhet pe [l/s] [l/s] Eksisterende hytter Planlagte hytter Sum totalt ,26 37, Nødvendige tiltak Generelt Cowi AS har forslått tiltak for å redusere innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Det er viktig at det blir kartlagt hvor innlekking kommer i fra eksisterende hytteområde. Basert på en økning med 300 hytter har Cowi satt opp tiltak for å bedre kapasiteten for overføringsledningen

8 7 I tillegg har de forutsatt et fordrøyningsbasseng før ledningen tilknyttes ledningsanlegget i sentrum. Se for øvrig rapport fra Cowi med tittelen: «Kapasitetsvurdering for VAledningsnettet fra fjellet» Strekningen Rukkedalen, E01 T30 Med utgangspunkt i 700 nye hytter vil det være behov for større ledningsdimensjon for deler av overføringsledningen fra. Cowi har forslått større dimensjon på strekningene T06-6 (8,8 % o ), T (9,6 % o ), og T (11,2 % o ). Figur 2. Strekning T01-T30 (tegning fra Cowi-rapport). Det vil være avhengig av hvor ny hyttebebyggelse blir plassert om større del av strekningen T01-30 må oppdimensjoneres. Ut fra opplysninger fra Nes kommune forutsettes at det blir fordelt likt med nye hytter mellom strekningene N01-05 og T01-30 med 350 hytter på hver. Cowi AS beregnet en maksimal kapasitet på 15 l/s ut fra strekningene på trase T01-30 med dårligst fall. Det forutsatt en maksimal timebelastning opp mot 20 l/s med 350 ekstra hytter tilknyttet.

9 8 I Cowi-rapporten er det satt opp behov for oppdimensjonering av traseene T05-06, T og T (ca 200 meter). Strekning T08-09, T014-15, T016-18, T20-21 og T (totalt ca. 500 m) har også begrenset fall og må vurderes om skal oppdimensjoneres. Dersom forutsetningen endres med at flere hytter tilknyttes strekningen T01-030, kan en vurdere om hele strekningen bør oppdimensjoneres eller om en bør etablere et fordrøyningsvolum i området ved T030. Etablering av pumpestasjon og trekking av pumpeledning i eksisterende selvfallsledning på strekningen på 2,1 km vurderes å være lite hensiktsmessig, siden det vil være behov for å pumpe inn på overføringsledningen for de hyttene som ligger langs med denne. Når det gjelder strekningen fra og ned i Rukkedalen er det her meget godt fall, % o. Det betyr at denne strekningen har kapasitet for økning til 700 hytter. Figur 3. Strekning E01-T17 (tegning fra Cowi-rapport).

10 Strekningen Rukkedalen - sentrum, R01 R48 Det er behov for fall på min. 60 % o fall på en Ø160 spillvannsledning når en øker antall tilknyttede hytter til 700 og en forutsetter samme mengden innlekkasje som i dag. Det betyr at det må legges ny ledning fra R09 til R48 (E01), lengde ca meter. Figur 4. Strekning R01-48 (tegning fra Cowi-rapport). Cowi AS har foreslått at det kan etableres et fordrøyningsvolum mellom R45 og 47 på 240 m 3 som et tiltak ved tilknytting av 300 hytter. Vi har gjort en vurdering av hvilke muligheter som finnes ved fordrøyning og tilknytning av 700 hytter i stedet for 300 hytter. Ut i fra dimensjoneringsgrunnlaget over har vi stipulert en tilrenningskurve til pkt R47. Dette vil være en mulig tilrenning til et fordøyningsmagasin. Figur 5. Tilrenningskurve Når det gjelder kapasiteten i ledningsnettet nedstrøms for et evt. fordrøyningsmagasin, så framgår denne av figuren under.

11 10 Figur 6. Kapasitet pr. strekning Figuren viser at strekningen R09-R18 har en minimumskapasitet på ca 13 l/s og strekning R34-R39 har en minimumskapasitet på ca 18 l/s (160 PVC ledning på hele strekningen i dag). Vi har bruk en ruhet på r=1,0 mm og forutsatt hydraulisk gradient tilsvarende fall på ledninger (dvs ikke oppstuvning i kummer). Med dagens ledningsnett må en i praksis etablere en mengderegulator (virvelkammer) med en kapasitet på 13 l/s (tilsvarende nedstrøms kapasitet i ledninger). Med tilrenning tilsvarende et maks døgn medfører det behov for et fordrøyningvolum på ca 900 m 3. Dette anses som en ikke gjennomførbar størrelse ut i fra hensyn til drift og utførelse. Ved å oppdimensjonere deler av strekning R09-R18 og R34-R39 vil nedstrøms kapasitet kunne økes til l/s. En beregning basert på en videreført vannmengde på ca 20 l/s (ut av virvelkammer) gir et beregnet nødvendig fordrøyningsvolum på ca 500 m 3. Figuren under viser forløpet for magasineringen som funksjon av tid (timer).

12 11 Figur 7. Magasineringsbehov Til orientering gir en videreført vannmengde på 25 l/s et fordrøyningsbehov på ca 200 m 3. Videreførte vannmengder må også ses i sammenheng med nedstrøms kapasitet i Nesbyen. Før endelig dimensjonering av fordrøyningsvolum, bør det også gjøres en nærmere vurdering av tilrenningskurven til pkt R47. De bør ses mer detaljert på effekter som følge av tidsforskyving av makstilrenningen fra ulike delområder som følge av ulik avstand og evt effekten av fordrøyning i selve ledningsnettet fram til R47 mm. Evt grep for å øke videreførte avløpsmengder mot sentrum må også vurderes opp mot kapasiteten i nettet i Nesbyen og renseanlegg. En løsning med pumping av avløpsvannet har blitt lagt frem som forslag av utbyggerne i området. Det vurderes å være lite egnet løsning, siden en da må trekke pumpeledning med dimensjon Ø110 eller 125 pumpledning i eksisterende selvfallsledning (3,6 km). En bør min. ha Ø160 ledning med tanke på trykktap, og da vil det være bedre å oppdimensjonere til tilstrekkelig dimensjon for en selvfallsledning.

13 Strekningen Sentrum Nesbyen Renseanlegg Cowi har som nevnt tidligere forutsatt utbedring og oppdimensjonering av strekningene: 97,1-98,1 99,1-100,1 101B - 103,1 Figur 8. Strekning (tegning fra Cowi-rapport). Med tilknytting av 700 hytter bør en vurdere oppdimensjonering av hele strekningen fra 93,1 til 103b-1 der det i dag er en Ø200 PVC ledning med fall 1,3-13 % o. I tillegg er det 7 % o fall på strekningen 103I-103L. Total lengde av disse strekningene er ca. 800 meter. I tillegg er det viktig å få kartlagt innlekkasje bl.a på samleledning som Cowi poengterer, slik at en få redusert mengden fremmedvann.

14 13 3 KOSTNADSBEREGNING AV TILTAKENE 3.1 Overføringsledning - sentrum Grunnlag for kostnadsvurderingen Kostnader vil variere avhengig av omfang til utførelse, tekniske løsninger, tidspunkt for realisering, prisstigning og entreprenørenes prissetting. I pris pr løpemeter grøft er følgende tiltak grovt antatt og inkludert: Graving av grøft i eksisterende trase, uten fjellsprengning Midlertidig pumping av avløpsvann forbi anleggsstedet Ny spillvannsledning Ø Nedstigningskummer ved knutepunkt, forøvrig inspeksjonskummer i plast Prosjektering og byggeledelse (15 %) Uforutsett (15 %) Følgende er ikke inkludert i kostnadsestimatene: Evt grunneieravtaler eller grunnerverv Evt finanskostnad Mva Strekning i, T01-30 Det legges til grunn en løpemeterpris på 4000 kr/meter (eks.mva) for oppgradering av ledningsanlegget i. Det legges til grunn oppgradering av 700 meter av eksisterende ledning. Dette utgjør 2,8 mill. kr. Dersom en skal oppdimensjonere hele strekningen på 2150 meter, utgjør dette 8,6 mill.kr. Kostnaden for etablering av et evt. fordrøyningsvolum har ikke foreløpig blitt vurdert for denne strekningen. Når en får oversikt over hvor hovedtyngden av utbyggingen kommer, må en vurdere de aktuelle tiltakene nærmere Strekningen Rukkedalen - sentrum, R01 R48 Cowi AS har forutsatt en løpemeterpris på 6800,- kr/meter (eks.mva) inklusive uforutsatte kostnader og administrasjonskostnader (gjelder strekning R11-16). Eksisterende avløpsledning ligger helt inntil fylkesveien, og vil medføre mye ekstrakostnader med trafikkavvikling, evt. reasfaltering, etc. Totalkostnaden for 3600 meter med graving stipuleres til 24,4 mill.kr. Det kan også være aktuelt å benytte en gravefri løsning (No-dig) på hele eller deler av strekning. Med en slik løsning stipuleres en kostnad på 3000 kr/meter, totalt 10,8 mill.kr for hele strekningen. Det må evt. undersøkes nærmere om en gravefri løsning kan benyttes.

15 14 Dersom en skal bygge et fordrøyningsvolum på 500 m 3, vil dette utgjøre ca. 3,8 mill.kr basert på kostnadsberegningen Cowi AS har gjort for et fordrøyningsvolum på 240 m 3. Løsningen med fordrøyningsvolum betinger oppdimensjonering av 1300 meter, enten med graving eller med gravefri løsning (forutsetter 50 % av hver) som da vil utgjøre 6,4 mill.kr. Samlet kostnad blir da 10,2 mill. kr. Dette legges til grunn som kostnadsestimat for strekningen. 3.2 Rehabilitering av ledningsanlegget i sentrum Cowi AS har forutsatt rehabilitering av ledningsanlegg i sentrum til 3,15 mill.kr. De har forutsatt at hovedledningen for spillvann oppdimensjoneres til Ø315. Cowi AS har forutsatt en løpemeterpris på ,- kr/meter i sentrum. Dette er i tråd med erfaringspriser i Hallingdal for ledningsanlegg i et sentrumsområde, kanskje i underkant siden det er mye eksisterende infrastruktur som en berører ved etablering av ny ledning. Løpemeterprisen er avhengig av om det er mulig å gjennomføre oppdimensjonering uten graving av deler av strekningen. Det forutsettes derfor at løpemeterprisen i sentrumsområdet settes til ,- kr/meter. Dersom en legger til grunn rehabilitering og oppdimensjonering av 800 meter av hovedledningen gjennom sentrum, blir kostnaden for dette 9,6 mill. kr (eks. mva) 50 % av denne kostnaden forutsettes tillagt utbyggingen i, dvs. 4,8 mill.kr. 3.3 Nesbyen Renseanlegg Det vil være behov for både rehabilitering og utvidelse av Nesbyen renseanlegg ved tilknytting av flere enheter. Kostnaden med dette er usikker. Det foreligger ikke noe forprosjekt med kostnadsvurdering. Kostnader for bygging og rehabilitering av 2 kommunale renseanlegg i Hallingdal er henholdsvis 2000 og 6500 kr pr. pe. I kostnadsoverslaget hvar vi gått ut fra 4000 kr. pr. pe. Ved gjennomføring av forprosjekt vil en kunne endre summene til mer presise tall. Før utbygging av Nesbyen renseanlegg må en vurdere om det er aktuelt å bygge et helt nytt renseanlegg på ny lokalisering pga. eksisterende tomt er flomsutsatt. Med en forutsatt kostnad på kr 4000 pr. pe, blir fritidsboligenes andel en totalkostnad på 11,2 mill. kr. Det er viktig å understreke at tallmaterialet knyttet til prisen pr. pe er begrenset og at summen pr. pe derfor er meget usikker så lenge det ikke er gjort en nærmere vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres med renseanlegget.

16 Totalkostnad - relatert til fritidsbebyggelsen Total kostnad for tilknytting av 700 flere hytter i vil dermed utgjøre: Beskrivelse Invisteringskostnad [mill.kr, eks.avg] Ledningsanlegg Natten 2,8 Ledningsanlegg Rukkedalen inkl fordrøyning 10,2 Ledningsanlegg sentrum 4,8 Renseanlegg 11,2 Sum totalt 29 4 FINANSIERINGSMULIGHETER I kapittel 2 har vi sett at utbyggingen av det antall fritidsboliger som kommuneplanens arealdel åpner for, vil medføre behov for utbedring av ledningsnett og renseanlegg. Den delen av summen som kan relateres til fritidsbebyggelse er i kapittel 3 vurdert til 29 millioner kr. Det neste spørsmål blir hvordan en kan finansiere dette. Vurderingene er basert på at kommunens vann og avløpstjenester skal drives etter selvkost. I utgangspunktet har kommunen 2 finansieringsmekanismer: 4.1 Finansieringsmekanisme 1 Hjemmelsgrunnlag: a) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, lov Endrer LOV b) Forurensningsforskriften, Del 4A, Kommunale vann og avløpsgebyrer ( 16-1 til 16-7) Med hjemmel i a) og b) og utrekning i tråd med lovreglene fastsettes lokal forskrift med mulighet for 2 forskjellige gebyr: - Årlig gebyr - Tilkoplingsgebyr (engangsgebyr) Midlene som kommer inn fra disse 2 gebyrer inngår i det samlede VA-regnskap (beregningsgrunnlaget) for drift, vedlikehold og dekning av kalkulerte kapitalkostnader/alternativkostnader som følge av utførte investeringer. Det betales mva på tilkoplingsgebyr og årlig gebyr.

17 Finansieringsmekanisme 2 I tillegg til finansieringsmekanisme 1 har kommunen mulighet for å sette forutsetning om et anleggstilskudd. Dette kan brukes for å dekke ekstraordinære utgifter som ville medføre en økning av beregningsgrunnlaget og dermed økning av det generelle avløpsgebyr. Anleggsbidrag avskrives på det enkelte prosjekt og er uten mva. Anleggsbidrag inngår ikke i beregningsgrunnlaget for årlig gebyr og tilkoplingsgebyr. Anleggsbidraget beregnes etter faktiske kostnader(kostnadsoverslag) basert på gjennomsnittsbetraktninger og kvalifisert skjønn. Grunnlaget for å få til anleggsbidrag er plan- og bygningslovens regler om utbyggingsavtaler: - Lov om planlegging og byggesaksbehandling, kapittel 17, 17-1 til 17-7 Utbyggingsavtaler inngås knyttet til gjennomføring av kommunal reguleringsplan. Det sentrale for beregningen av bidragets størrelse er: «Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. «(pbl ledd.) Nødvendighetskriteriet Første del av pbl. 17-3, 3. ledd omhandler nødvendighetskriteriet. I praksis betyr det at anleggsbidraget må være knyttet til tiltak som er nødvendige for utbyggingen. Nødvendighetskriteriet tilfredsstilles fordi det er fritidsbebyggelsen som medfører behovet for utbedring av ledningsnettet på den pågjeldende strekning. Videre er behov for rehabilitering eller nybygg av renseanlegget også skapt som følge av fritidsbebyggelsen Forholdsmessighetskriteriet Siste del av pbl. 17-3, 3. ledd omhandler forholdsmessighet. Med forholdsmessighet menes at anleggsbidragets størrelse må stå i forhold til den belastning tiltaket påfører kommunen. Det er ikke noe fasit på hvordan en vurderer dette, men i lovforarbeidene står det at vurderingene skal baseres på gjennomsnittsbetraktninger og kvalifisert skjønn. I dette tilfelle er det naturlig å ta utgangspunkt i dagens gebyrnivå og legge seg på et nivå som ikke medfører at fritidsbebyggelsen verken gir økt eller mindre gebyrnivå for resten av abonnementene. Med andre ord at utbyggingen av fritidsbebyggelsen ikke skal medføre verken mindre eller større utgifter for eksisterende abonnenter. Kostnadene i kapittel 3 er relatert til fritidsbebyggelsen og det er derfor denne summen som brukes for beregning av bidrag. 4.3 Dagens gebyrregulativ i Nes På kommunens hjemmeside ses gebyrregulativet for I avsnittet om fritidsboliger står det følgende:

18 17 I praksis betyr det at en fritidsbolig på for eksempel 140 m 2 betaler kr i tilkoplingsgebyr og i anleggstilskudd for avløp. I henhold til tall oppgitt av kommunen utgjorde årlig gebyr og tilkoplingsgebyr for 2012 ca. 5,1 millioner kr til sammen. Av denne summen utgjorde tilkoplingsgebyret ca kr i 2012, mens resten er årlig gebyr. Summen av tilkoplingsgebyr og årlig gebyr skal dekke drift, vedlikehold og kalkulerte kapitalkostnader/alternativkostnader og utgjør basisen for selvkostregnskapet. I tillegg har kommunen fått inn ca kr i anleggstilskudd som i følge telefon med økonomisjefen er knyttet til kapitalregnskapet. Anleggstilskuddet er ikke belagt med merverdiavgift. 4.4 Forutsigbarhetsvedtak I lovreglene om utbyggingsavtaler står det i 17-2: «Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser.» I praksis tilfredsstilles 17-2 gjennom separate vedtak eller gjennom vedtak i kommuneplanen. I Nes står utbyggingsavtaler omtalt i bestemmelse 2.6 til kommuneplanens arealdel. Her står det:

19 18 I bestemmelsen er det vist særskilt til behovet for utbyggingsavtale knyttet til temaet avløp. Bestemmelsen vurderes som tilstrekkelig grunnlag for at 17-2 er tilfredsstilt og at en dermed er i posisjon til å kunne bruke utbyggingsavtaler som verktøy. 4.5 Vurdering og anbefaling Utfordringen er å finne ut hvilket anleggsbidrag som må betales pr. ny fritidsbolig for å kunne beholde dagens gebyrnivå for resterende abonnenter. Betaling av anleggsbidrag må ses i sammenheng med at flere abonnenter betyr flere løpende inntekter gjennom årlig gebyr og tilkopling. Det er således det samlede bilde som må vurderes. Videre kan det ikke unngås at utbyggingen må skje etappevis og at kapitalkostnadene ved bygging av et nytt renseanlegg vil bli store, fordi utbyggingen må tas før alle fritidsboligene er utbygd, og en har fått inn alle anleggsbidrag. En kommunal tilrettelegging av avløpsnettet for å få til utvikling av fritidsboliger i vil på denne måten uansett medføre en risiko for kommunen. For å minske risikoen må kommunen løpende ha frihet til å velge hvile tiltak som iverksettes og i hvilken rekkefølge. Som et utgangspunkt tas det høyde for at utgiftene relatert til fritidsboligene deles mellom det antall hytter som beregningen og kommuneplanen legger opp til. Dette betyr at vi får regnestykket: 29 mill. delt på 700 fritidsboliger. Dette gir et avrundet anleggsbidrag på kr. pr. fritidsbolig. Etter dagens gebyrregulativ betales det et tilkoplingsgebyr og et anleggstilskudd. Ut fra lovreglene anbefales det at kommunen ikke har anleggstilskudd i gebyrregulativet. I stedet bør tilkoplingsgebyr og anleggstilskudd i dagens gebyrregulativ slås sammen og defineres som tilkoplingsgebyr. Tilkoplingsgebyr dekker drift, vedlikehold og kapitalkostnader (på samme måte som årlig gebyr). Siden fritidsboligene betaler for de konkrete investeringer gjennom anleggsbidrag, blir det riktig at de betaler en lavere sats for tilkopling enn øvrige abonnenter, som ikke betaler anleggsbidrag. I kommuner som har hatt lignende problemstilling har det typisk blitt valgt halv tilkoplingsgebyr for de som betaler anleggsbidrag.

20 19 Regneeksempel for kommunale avløpsgebyrer til en ny fritidsbolig på 140 m 2 BRA: Dagens regler: Tilkopling eks. mva., ink. mva Anleggstilskudd fritatt mva Totalbelastning kr. Ny modell: Tilkoplingsgebyr: ( ):0,5 = eks mva., ink. mva. Anleggsbidrag fritatt mva Totalbelastning kr. Differanse mellom ordningene: ( )= kr. Ideelt sett skulle en ha innført en slik ordning i forbindelse med starten av utviklingen av. Dette for å ha flere enheter til å fordele kostnadene på. Alternativet ved å fortsette dagens system er at kommunen må velge om utviklingen i må stoppe opp eller om utgiftene må fordeles på alle eksisterende abonnementer. Sistnevnte løsning vil bety en stor økning i den årlige gebyr for alle abonnenter. Beregningen av kostnader og anleggsbidrag tar ikke høyde for kapitalkostnader. Som tidligere nevnt kan det ikke unngås at utbyggingen må skje etappevis og at det vil bli kapitalkostnader som følge av at tiltakene må gjennomføres før alle fritidsboligene er utbygd. For å ta høyde for dette foreslås at deler av anleggsbidraget betales i forbindelse med godkjenning av plan. I samråd med administrasjonen foreslås det at beløpet settes til 25 % av anleggsbidraget, det vil si: (41450*0,25)= ,- pr. fritidsbolig. Dersom det velges og ikke kreve deler av anleggsbidraget innbetalt før godkjenning av reguleringsplanen bør det gjøres en nærmere vurdering av forventede kapitalkostnader. Kapitalkostnadene bør da legges til det summerte anleggsbidraget. 4.6 Anbefaling Det anbefales at kommunen innfører den foreslåtte modell med anleggsbidrag på kr for avløp knyttet til nye enheter. Dette avtales gjennom utbyggingsavtaler som følger alle nye reguleringsplaner innen den kommunale avløpssone. I avtalene fastsettes detaljer knyttet til tidspunkt for innbetalingen, pristallregulering m.m. Det anbefales videre at dagens gebyrregulativ endres slik at anleggstilskudd ikke inngår i gebyrregulativet. I stedet slås dagens tilkoplingsgebyr og anleggstilskudd sammen under betegnelsen tilkoplingsgebyr. Det anbefales halv tilkoplingsgebyr for de som betaler det nye anleggsbidrag.

21 20 Bestemmer kommunen seg for å bruke anleggsbidrag gjennom utbyggingsavtaler knyttet til nye reguleringsplaner anbefales det, at kommunestyret vedta denne modellen etter pbl Dette som en presisering av eksisterende forutsigbarhetsvedtak. I forkant av et slikt vedtak bør grunneiere/utbyggere innen området gis anledning til å komme med merknader/innspill. Sammen med behandling av modellen anbefales det at kommunen samtidig vedtar en mal for utbyggingsavtaler som etterpå brukes som grunnlag for alle reguleringsplaner i. Dette for å sikre forutsigbarhet for utbyggerne og gjøre jobben lettere for administrasjonen i hver enkelt sak. Videre utbygging og tilkopling av avløp fra medfører uansett en risiko for kommunen fordi omfanget og tidspunkt for utbyggingen vil være markedsavhengig. Kommunen må være villig til å se både utgifter og inntekter knyttet til løsning av avløpssituasjonen i et langt tidsperspektiv. Behovet for tiltak og rekkefølgen på tiltakene må vurderes løpende.