HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser

Transkript

1 HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Forskningskoordinator Sigmund Aslesen Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning - Gruppa for bedrifts- og virksomhetsstudier Kurs - HMS fra prosjektering til ferdigstillelse, 24. oktober

2 Hva er problemet? Hva betyr arbeidsinnvandringen for helse, miljø og sikkerhet på norske byggeplasser? Hva gjør norske bedrifter for å tilpasse HMS-praksis til bruken av østeuropeisk arbeidskraft?

3 Dagens tekst: Byggeboom og markedsåpning Nye arbeidstakergrupper gamle HMS-trusler Kunnskap om helse, miljø og sikkerhet Språk Arbeidsmetoder og -rutiner Arbeidstid, boforhold Opplæring Samordning HMS-paradokset På sikkerheten løs! Rapporter fra byggeplassen Er bruk av østeuropeere forenlig med god HMS-praksis? Bedre samsvar mellom regler, forskrifter og ordninger og muligheter for oppfølging og kontroll Opplæring, opplæringsansvar og krav til dokumentasjon Læring mellom prosjekt, kunnskapsutveksling mellom bedrifter Sammenheng mellom HMS-standard, lønns -og arbeidsforhold og konkurransevilkår Nasjonal regulering og kontroll tilstrekkelig i et europeisk arbeidsog tjenestemarked?

4 afo-undersøkelser om norske bedrifters ruk av østeuropeisk arbeidskraft 2006 Over bedrifter med mer enn 10 ansatte i bygg- og anlegg, industri, hotell- og restaurant og reingjøring intervjuet i januarfebruar 2006 Brukere av østeuropeisk arbeidskraft (15 %) spurt om motiver, tilknytningsformer, konkurranseeffekter m.m bygg- og anleggsbedrifter intervjuet i mars-april 2006 HMS-konsekvenser ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft, bedriftstilpasninger Effekter av allmenngjøring Dybdeintervjuer med regionale verneombud, Arbeidstilsynet og andre nøkkelpersoner Casestudier av bygge- og anleggsplasser Personlige intervjuer med arbeidsvandrerne (pilotstudie) Finansiert av NFR, Arbeidstilsynet, Fondet for RVO, BNL, FF m. fl

5 Byggeboom og markedsåpning dynamikk i borehullene? Bokført omsetning i BA-næringen økte med 35,5 % til 178,5 milliarder f 2000 til 2004 og 12,5% > ca 50% vekst Sysselsettingen i BA steg med 6% til fra og økte m 3% > ca 10% vekst Stort og økende gap om lag 40% - mellom omsetningsvekst og registrert sysselsettingsvekst, hva er forklaringen? De ansatte jobber lengre dager og mer effektivt? Hvor mye av 40%-gapet fylles av innleid arbeidskraft østfra? Hvis uendret produksjon per ansatt hoder for å fylle vekstgapet

6 Hvor stor andel i BA-bransjene bruker arbeidskraft fra EU-8? Andelen brukerbedrifter Oppføring av bygninger og takarbeid 32 Bygg- og anleggsvirksomhet 29 Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner 23 Riving av bygninger Anleggsvirksomhet Bygginstallasjon 7 Utleie maskiner med personell % av BA-bedriftene totalt sett som bruker eller i løpet av siste år har brukt østeuropeisk arbeidskraft

7 Vanligste tilknytningsformer i BAnæringen: Tilknytningsformer EU-arbeidskraft Kun tjenestekjøp 2/3 innleie 54 Begge deler 15 Kun individuelle ansettelser

8 Bedriftenes hyring av østeuropeiske firma og arbeidskraft en sikkerhetsrisiko? (N=1244) Bruken av østeuropeisk arbeidskraft kan skape farlige situasjoner 35 % 58 % Språk- og kommunikasjonsproblemer har ført til flere ulykker 17 % 39 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Brukere Ikke-brukere 71% av brukerbedriftene sa østeuropeerne mangler HMS-kunnskap - 64% sa det stemte godt, 17% i noen grad

9 Hvordan påvirker østeuropeiske underentreprenører HMSsamordningen? Bruken av østeuropeiske underentreprenører m.m. gjør samordningen av HMS vanskeligere 45 % 67 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Brukere Ikke-brukere

10 Stort opplæringsbehov blant østeuropeiske firma og ansatte Behov for opplæring i: (N=257) HMS 86 % Språk 80 % Norske arbeidsmetoder 70 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

11 Tar bedriftene opplæringsansvaret på alvor? Opplæring i HMS 40 % Tospråkelige arbeidsledere Faglig opplæring Språkopplæring Bruk av tolk Ingen av de nevnte 38 % 31 % 21 % 17 % 34 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % - Over 25% av brukerne har vanligvis ikke mannskapslister og rutiner for å avdekke HMS-brud - 15% registrerer ikke nesten-ulykker (vs. 26% blant ikke-brukerne) % medgir laber oppmerksomhet og planlegging av HMS

12 HMS-paradoks: Polakkbølge og færre meldte skader i BA-næringen Skader - Bygg og anlegg Skader - Totalt (pr. 31. Juli) 5900

13 På sikkerheten løs! Arbeidstilsyn, RVO, Politi, Skattekontor Begrenset nedslagsfelt Mangelfull kompetanse Skrinne ressurser For lite tverrfaglig samarbeid itasje på arbeidsstokk Lange arbeidsdager Dårlige boforhold For lavt sykefravær Språk Dårlig kommunikasjon Misforståelser, usikkerhet Mangel på oversettelser HMS og østeuropeisk arbeidskraft på sikkerheten løs Sikkerhetskultur Bruk av stillaser Mangelfull sikring Bruk av verneutstyr Bruk av verktøy Sosial og faglig differensiering Billig arbeidskraft, annenrangs fagfolk Risikofylte arbeidsoppga påtak, i grøfter og rivingsarbei Læring Egne arbeidslag, jobber isolert Mangler opplæringstilbud Useriøse aktører Uklare kontrakt-, arbeids- og ansvarsforhold Polske enmannsbedrifter

14 edre samsvar mellom HMS-regelverk og uligheter for oppfølging og kontroll Regelverk er godt nok, men krevende å følge opp i praksis De små tar støyten, nødvendig med strategisk innsats rettet mot HMS i SMB Arbeidsmiljøkriminalitet i BA krever prioritert innsats Politiet en flaskehals i systemet kompetanse- og ressursproblem Tilsynsinspektører må være mer ute egne inspektører på bygg og anlegg? RVO en viktig forebyggende funksjon på byggeplassene i Norge 14 stk (FF), i Sverige 200 stk? Ny byggherreforskrift kan bidra til å disiplinere bestiller Prekvalifisering av kontraktører (H-verdi eller lignende)? Men; det viktigste HMS-ansvaret ligger på den enkelte bygningsarbeider, polsk eller norsk

15 Opplæring, opplæringsansvar og krav til dokumentasjon Arbeidsgiver har et HMS-ansvar, men hvordan forsikre at dette blir ivaretatt når mange kontraktsledd? I anbudsrunder; krav til dokumentasjon både fra norske og utenlandske underleverandører om HMS-opplæring av ansatte Eller; Norske oppdragsbedrifter tar et større ansvar for HMSopplæring, uavhengig av arbeidsgiveransvar, mot fratrekk i pris fra underleverandør Den viktigste HMS-opplæringen er den som skjer på arbeidsplassen Bryte ned språkbarrierer Unngå polske arbeidslag og faglig isolering

16 Læring mellom prosjekt, kunnskapsutveksling mellom bedrifter Et grunnleggende problem ved prosjektorganisering er akkumulering av kunnskap Ingen læring er uttømmende, må jobbes kontinuerlig med å skape og gjenskape sikre byggeplasser HMS-erfaringer fra et byggeprosjekt må bygges inn planleggingen av det neste gjøre det uforutsigbare mer forutsigbart Sterke tradisjoner for ansvarsfraskrivelse i næringen legge skylda på andre kommer lite læring ut av dette Det finnes flere gode bedrifts- og prosjekteksempler på HMS ved bruk av østeuropeere, men også mange dårlige Skape arenaer for kunnskapsutveksling som både gir rom for å diskutere best og worst praksis

17 Sammenheng mellom HMS-standard, lønns -og arbeidsforhold og konkurransevilkår Norge har hatt et hullete regime for gjennomføring av EUs Utstasjoneringsdirektiv, legalt å hyre til polsk pris og lønn Verken lov om minstelønn eller bred allmenngjøring (hittil) Økt lavlønnskonkurranse tiltrekker mange useriøse aktører Uten lovhjemling, begrenset rom for håndheving og kontroll Liberalt regime for vikarbyrå og utleie Eks Finland generell allmenngjøring, lovfestet registreringsplikt for firma/arbeidstakere, ombudsmann skal sikre innsyn i lønn og arbeidsvilkår, Bestilleransvar for lønn, skatt og sosiale forhold hos underentreprenører gjennomgående solidaransvar, strikte vilkår/registrering av vikarbyrå/utleiefirma HMS-utviklingen gjenspeiler konkurransevilkår, kultur og regulering/kontroll av bransjen som helhet -> Behov for mer helhetlige og koordinerte grep for å rydde opp

18 Nasjonal regulering og kontroll tilstrekkelig i et europeisk arbeids-og tjenestemarked? Økt grenseoverskridende mobilitet gir skjerpet regimekonkurranse på byggeplassene og multi-etniske arbeidsmiljø Hva kan Norge lære av andre lands regulerings- og kontroll-regimer mht HMS, lønn, skatt, økonomisk kriminalitet? Behov for bedre felleseuropeiske kjøreregler, opplæring, og kontrollordninger over landegrensene? Hva kan norske aktører gjøre for: 1) Å påvirke HMS-kulturen ved rekruttering i nye EU-land? 2) Å påvirke de europeiske rammevilkårene, eks Tjenestedirektivet, Utstasjoneringsdirektivet, Tilsynsregler el? 3) Å sikre at det åpne arbeids-og tjenestemarkedet blir til gagn for alle og ikke en lekeplass for kortsiktige lykkejegere?