Notat til møte KUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til møte KUD 08.04.11"

Transkript

1 Notat til møte KUD Før vi går inn på de konkrete spørsmålene i møteinnkallingen, ønsker vi å komme med noen betraktninger om utfordringene i utstillingsøkonomien og en vurdering av MU-avtalen i Sverige, som har vært en sentral referanse for vårt arbeid med å utvikle nye løsninger på feltet. FINANSIERING AV KUNSTPRODUKSJON Det er grunnleggende forskjeller mellom utøvende og skapende kunst. En vesentlig andel av bevilgningene til institusjonene på det utøvende feltet dekker honorarer til kunstnere og midler til kunstproduksjon, noe som i fagterminologien er kjent som indirekte kunstnerstøtte. Slik fungerer det ikke på det visuelle kunstfeltet, som dermed skiller seg fra de utøvende feltene, ved at svært lite kunstnerstøtte kanaliseres via institusjonene. Per i dag er den kunstproduksjon som finner sted innenfor rammene av offentlig støttede institusjoner i liten grad finansiert. Et hederlig unntak er utsmykkingsfeltet, hvor Kunst i offentlige rom (KORO) over statsbudsjettet mottar en egen bevilgning som går til kunstproduksjon og honorarer. Dette gjør, sammen med bidrag fra Statsbygg, fylker, kommuner og andre oppdragsgivere, at utsmykkingsvirksomheten til norske kunstnere kan anses som fullfinansiert og dermed i prinsippet grunnleggende sunn. UTFORDRINGENE I UTSTILLINGSØKONOMIEN Det er arbeidet med utstillingsproduksjon som er det store problemområdet. Her finnes flere mindre ordninger som utstillingsvederlag, utstillingsstipend, prosjektstøtten via Kulturrådet, og enkelte innkjøpsordninger, men finansieringen av kunstproduksjonen på utstillingsfeltet er og blir småpenger. Selve utstillingsstipendordningen er for eksempel på knappe 3,8 millioner årlig. Det er interessant nok ingen som vet hvor stort utstillingsvederlaget er, siden institusjonene ikke har rapporteringsplikt på dette. Sist gang Kulturdepartementet gjorde et anslag på omfanget av utstillingsvederlaget, har vi forstått det som at man kom frem til omlag fem millioner kroner. Vi har beregnet at kunstmuseene og andre statsstøttede utstillingsinstitusjoner har en samlet bevilgning på 430 millioner. Utstillingsvederlaget utgjør dermed 1 prosent av den samlede bevilgningen. Denne ene prosenten er altså den eneste faste statlige finansieringen av den sentrale innholdsproduksjonen i disse institusjonene. SVAKE INSTITUSJONELLE STRUKTURER Billedkunstnere og kunsthåndverkere befinner seg i et kunstfelt i dobbelt skvis. For det første har det visuelle kunstfeltet et vesentlig lavere subsidieringsnivå enn de utøvende kunstfeltene, og for det andre er de institusjonelle strukturene svakest her. Men hvordan kan det ha blitt så skjevt, og hvorfor har ingen tematisert disse skjevhetene? Vi har tre forslag til mulige årsaker. Den første mulige begrunnelsen er at dagens støtteordninger baserer seg på en forståelse av utstillinger som en salgsarena: Kunstneren tjener penger på arbeidet med en utstilling hvis salget er godt. Denne forståelsesrammen er utdatert, om den noensinne har vært gyldig. Billedkunstnere og kunsthåndverkere skaper utstillinger med dette mål for øyet: å iscenesette en viktig opplevelse for dem som kommer inn i gallerirommet. Utstillinger er primært en 1

2 opplevelsesarena for publikum. Denne arenaen kan dessuten skilte med gode besøkstall, også sammenlignet med andre kunstfelt. Den andre årsaken er av institusjonell karakter. Av naturlige årsaker blir ikke visuelle kunstnere fast ansatt ved institusjonene som kunstnere, og dermed får ikke denne yrkesgruppen ta del i samfunnets velsmurte systemer for lønnsforhandlinger. Det at de utøvende feltene har hatt et klart innslag av faste ansettelser, har bidratt til et mer normalt lønnsnivå for alle i bransjen. Dette har igjen har hatt den effekt at institusjonene har gjort krav mot KUD for å dekke økte lønns- og pensjonskostnader. Den tredje mulige årsaken er den mest ubehagelige for oss i kunstnerorganisasjonene. Det har åpenbart ikke vært noe reelt trøkk fra kunstnerne eller kunstnerorganisasjonene mot institusjonene for å finansiere den kunstproduksjonen som skjer innenfor institusjonenes rammer. Og uten et slikt trøkk med honorarkrav fra kunstnerne, kommer det ikke noe trøkk fra institusjonene videre opp på myndighetsnivå. ROTFESTET KULTUR FOR GRATISARBEID Så kan man spørre seg hvorfor det ikke har kommet noen klare krav til institusjonene fra kunstnerhold. En åpenbar grunn må være at situasjonen er permanent, at vi som kunstnere ikke har evnet å tenke oss en annen virkelighet. Det er uten tvil en godt rotfestet kultur for gratisarbeid i feltet, og dette gjennomsyrer både utøverne og institusjonene. Kunstnerorganisasjonene på sin side har brydd seg mest om å forsvare isolert sett gode stipendordninger, og har ikke villet se denne problemstillingen. En annen underliggende årsak kan være at samtlige kunstnerorganisasjoner på det visuelle feltet drifter sine egne statsstøttede institusjoner. Vi i organisasjonene sitter derfor på begge sider av bordet, og vet at høyere utstillingsvederlag og -honorarer vil gjøre en hardt presset økonomi i galleriene enda vanskeligere. VURDERING AV MU-AVTALEN I Sverige landet man i 2008 en historisk ny avtale for utstillinger i statlige institusjoner, inngått mellom Staten v/statens kulturråd og fire svenske kunstnerorganisasjoner. Den benevnes som MU-avtalen, og trådde i kraft MU-avtalen skal gi støtte for begge parter i forhandlingen mellom kunstner og utstillingsarrangør, og har to hoveddeler. Den første, utsällningsersättningen, ligner det norske utstillingsvederlaget, og er begrunnet i selve visningen av kunsten. Denne har en satsstruktur som ikke baserer seg på verkets verdi, men bl.a. på størrelsen/ publikumsbesøket til institusjonen og antall utstillere. Nivået på satsene gis av en tariff. Den andre hoveddelen regulerer den statlige arrangørens plikt til å inngå skriftlige normalavtaler om kunstnerens arbeidsinnsats og kostnader. Arrangørens andel av disse kostnadene benevnes som medverkansersättning. NK anser at den grunnleggende tenkningen i MU-avtalen er god, og at den bidrar til å ansvarliggjøre institusjonene og ikke minst synliggjøre kostnadene og arbeidet som kreves ved en utstilling. Konstruksjonen med en to-deling av beregningsgrunnlaget for utbetalingen til kunstner (en tariffbasert utstillingsvederlagsdel og en medvirkningsdel basert på forhandlinger), er fornuftig. 2

3 Svenskene har også lyktes med å skape offentlig oppmerksomhet omkring avtalen og utnyttelsen av kunstnere i utstillingssammenheng. Det holdningsskapende arbeidet er en viktig del av reformen i Sverige. Per desember 2010, hadde KRO/KIF sendt ut 8000 e-poster med informasjon om MU-avtalen, distribuert 1500 håndbøker om avtalen og gjennomført 28 workshoper for kunstnere og representanter for kunstinstitusjonene over hele Sverige. Det er avgjørende med målrettet holdningsskapende arbeid for å snu kulturen på et felt. Det er for tidlig på det nåværende tidspunkt å konkludere at MU-avtalen i Sverige har blitt en suksess, siden det enda er i startfasen og det ikke er gjennomført noen evaluering av prosjektet. I møter med aktørene Konstnärernas Riksorganisation/ Sveriges Konsthandverkare & Industriformgivare (KRO/KIF) og REKO i november 2010, fikk vi høre svært sprikende skildringer; alt fra mangedoblet utbetaling fra institusjon til kunstner, til at institusjonene stort sett agerer som før, og skylder på dårlig økonomi. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Med basis av inntrykkene fra MU-avtalen, kan det synes som at en viktig suksessfaktor i forhandling mellom kunstner og institusjon, er at kunstner har en tilgang på rådgivning i forhandlingsprosessen. Vi må kunne slå fast at kunstneren normalt vil være den svakeste parten i slike forhandlinger. I tillegg drar både institusjoner og kunstnere med seg en årelang tradisjon, hvor det forventes at kunstner tar all risiko for dekking av produksjonskostnader. Et velfungerende system må ta høyde for dette, og legge inn et rådgivende organ til bruk for kunstner i forhandlingssituasjonen. En annen suksessfaktor er at institusjonene faktisk tilføres friske midler som de kan tilby i forhandlinger med kunstner. Vi vurderer det slik at de svenske kunstnerorganisasjonene ikke i tilstrekkelig grad har fokusert på at en slik reform må følges opp av økede bevilgninger til institusjonene på feltet. Da reformen ble innført, kom det ettersigende en ekstrabevilgning på 1 million SEK til hhv. Moderna Museet og Riksutställinger, samt at Kulturhuset i Stockholm fikk en halv million ekstra fra kommunen, samt en finansering av informasjonskampanjen. Vi har imidlertid forstått det slik at KRO/KIF vil fokusere på økonomien i det videre arbeidet med reformen. Disse refleksjonene har vi tatt med oss videre i arbeidet med forslag for alternative løsninger på feltet. Så til de konkrete spørsmålene KUD ønsker innspill på: 1. FINANSIERING AV PRODUKSJONSKOSTNADER OG HONORARER Hovedmålet for en reform på feltet bør være å gi de statlige institusjonene et ansvar for finansieringen av den kunstproduksjonen som skjer innen deres rammer. Dette vil rent konkret medføre at institusjonene kartlegger kostnadene i neste budsjettårs utstillingsprogram, og søker KUD om en bevilgning som dekker dette, slik tilfellet er i dag i de statlig støttede institusjonene på de utøvende kunstfeltene. Kostnadene vil være todelt, slik MU-avtalen fungerer i Sverige, med en utstillingsvederlagsdel basert på tariffer og en medvirkningsdel basert på forhandlinger med kunstner. a) Parter: Parter i forhandlingene er kunstinstitusjon og kunstner. Forhandlinger skjer på bakgrunn av kunstners utstillingsbudsjett, med material- og produksjonskostnader og honorar til kunstner. 3

4 b) Avtaleinngåelse: Avtalen mellom disse partene baseres på et nytt standard avtaleskjema, modellert etter MU-avtalens skjema, hvor alle kostnader i utstillingen inkl. arbeidet til kunstner synliggjøres, og kostnadsfordelingen mellom partene avtales. Som nevnt under vurderingen av MU-avtalen, er det avgjørende at det legges opp til et godt informasjonsarbeid både ovenfor kunstnere og institusjoner, samt at det lages løsninger som sikrer kunstneren rådgivning i forhandlingssituasjonen. Informasjonsarbeidet og støttefunksjonen må sikres med statlig finansiering, og kan eventuelt legges til kunstnerorganisasjonene eller en egen adskilt organisasjon. c) Satser: Utstillingsvederlaget vil som nå baseres på faste satser, se for øvrig pkt. 2 nedenfor. Det vil ikke være faste satser i forbindelse med forhandlinger om finansieringen av kunstproduksjonen, siden ulike typer utstillinger har ulikt kostnadsnivå. En utstilling kan bestå av en spesialbestilt (og uselgelig) installasjon, eller være en retrospektiv utstilling med allerede produserte verk. Det er stor variasjon i hvor mye arbeid som kreves av kunstneren til ulike typer utstillinger. Det er derfor ikke hensiktsmessig å bruke en fast satsstruktur. Kunstnerorganisasjonene har som bransjeorganisasjoner heller ikke anledning til å operere med anbefalte minstesatser jf. bestemmelsene i konkurranseloven. d) Kanalisering av midlene: Vi mener det er avgjørende at den statlige bevilgningen til kunstproduksjonen øremerkes. Her vi vise til strukturen i Kunst i offentlig rom (KORO), hvor bevilgningen over kap.322, post 1 går til driftsutgifter, og post 50 går til kunstproduksjon. Slik vil man sikre at bevilgningen faktisk går til kunstproduksjon, og ikke dekking av andre utgifter i institusjonene. Kunstproduksjonen rapporteres da særskilt, og eventuelt ubenyttede midler føres over på neste budsjettår. e) Strategi for visuell kunst i Nord-Norge pilotprosjekt: Det er meget positivt at denne strategiplanen slår fast viktigheten av å betale de visuelle kunstnerne for det arbeidet de legger ned i forberedelser til en utstilling, og at den har tatt opp våre ideer til utstillingshonorar. Vi stiller oss tvilende til behovet for et langvarig pilotprosjekt, og mener at departementet gjennom meldingsarbeidet vil kunne skaffe seg tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å gå inn for en ny reform på området. 2. HONORAR VS. UTSTILLINGSVEDERLAGSAVTALEN MED STATEN Utstillingsvederlaget er en leie Staten betaler kunstneren for å låne og vise frem kunstnerens verk til det allmenne publikum. Dette er en viktig kunstpolitisk begrunnelse, og bør videreføres. Det er et stort problem at vederlagsordningen kun omfatter statlig støttede institusjoner og utstillingsprosjekter, siden mange sentrale utstillingsarenaer da står utenfor ordningen. Kunstnerorganisasjonene mener det er et viktig prinsipp at alle kunstnere som har utstillinger i det offentlig støttede feltet i fremtiden skal motta utstillingsvederlag. Vi ønsker derfor at ønsker at ordningen utvides, eventuelt at det opprettes egne særskilte utstillingsvederlagsordninger for fylkeskommunalt støttede gallerier og kunstsentre samt for kunstforeningene. Problemet med utstilllingsvederlagsordningen per i dag, er at den i stor grad er uthult, både ved at institusjonene ikke alltid følger opp som forutsatt i avtalen, og at det ikke er en rapporteringsplikt på bruken av vederlaget, slik at myndighetene ikke har tilstrekkelig innsyn i praktiseringen av ordningen. Det er også en rekke kunstnerstyrte visningssteder som fra 4

5 gammelt av har fått dispensasjon fra satsene fra kunstnerorganisasjonene, og opererer med faste, flate satser som har stått stille i årevis. ALTERNATIVE BEREGNINGSMÅTER NK ønsker å se på alternative beregningsmåter for vederlaget. Dagens system baserer seg i stor grad på kunstverkenes verdi. Dette gjør det vanskelig for institusjonene å budsjettere neste års vederlag, siden verkslisten med priser oftest foreligger kort tid før utstillingsåpning. Det at vederlaget baserer seg på verksverdi, gir seg også utslag i sterkt varierende vederlagsutbetalinger til kunstnerne. Ordningen per i dag favoriserer kunstnere med høy verksverdi, og dermed oftest eldre, etablerte kunstnere fremfor yngre, uetablerte. Vi ønsker at en separatutstilling i et visst lokale har en lik leiebetaling uansett hvilke verk som stilles ut, og foreslår derfor at beregningsgrunnlaget endres. Vi mener at den svenske utstillingsersättningen har funnet en bedre løsning. Vi vil foreslå en liknende løsning i Norge, hvor man deler inn institusjonene i tre avgiftskategorier. Hver avgiftskategori representerer et ulikt nivå på besøktall. Det er naturlig at vederlaget er høyere i de institusjonene hvor verkene vises for et større publikum, uten at man i denne inndelingen behøver å forholde seg slavisk til besøkstall. Vi foreslår følgende kategorier: 1. Statlige museer på nasjonalt nivå (Nasjonalmuseet) 2. Regionale kunstmuseer, knutepunktsinstitusjoner og kunsthaller 3. Kunstnerstyrte visningssteder og kunstsentre (inkl. post 74) Det skal gis vederlag også for utstillinger i utlandet i regi av statlig støttede institusjoner. Videre synes vi den svenske matrisen med antall uker kombinert med antall utstillere virker fornuftig, enskjønt det svenske tariffnivået er oppsiktsvekkende lavt. Det mangler også en løsning tilpasset store deltakerantall, til bruk f.eks. på Høstutstillingen og Årsutstillingen for kunsthåndverkerne på Nasjonalmuseet. EVALUERING AV UTSTILLINGSVERDERLAGSORDNINGEN Vi ønsker at departementet evaluerer utstillingsvederlagsordningen som del av meldingsarbeidet. De statlige institusjonene bør pålegges å redegjøre for de siste tre års vederlagsutbetalinger, sammen med en oversikt over utstillingsprogrammet de siste tre år. Målet for evalueringen er å gi departementet og kunstnerorganisasjonene et godt grunnlag for en vurdering av en ny beregningsmodell og avtale om utstillingsvederlaget. Det er viktig at en ny utstillingsvederlagsavtale slår fast at dette vederlaget ikke kan avtales bort av partene, eller endres til å dekke honorar for kunstnerens arbeid eller andre utgifter i forbindelse med utstillinger. Vi ønsker også å fjerne muligheten for dispensasjon fra satsene for kunstnerstyrte utstillingslokaler, slik avtalen har i dag. Vi ønsker også at det nye utstillingsvederlaget skal inngå i den foreslåtte øremerkede bevilgningen til kunstproduksjon, og dermed bli gjenstand for særskilt regnskap/ rapportering utenom driftsbudsjettene. For øvrig vil en eventuell ny utstillingsvederlagsavtale og tariffene være gjenstand for forhandlinger mellom Staten og kunstnerorganisasjonene. 5

6 LØSNINGER FOR UTSTILLINGSFELTET SOM IKKE ER STATLIG STØTTET Det er viktig å holde fokus på gode løsninger også for viktige utstillingsarenaer som ikke mottar statlig støtte. Dette kan gjelde de større kunstforeningene, kunst(-ner)sentrene og institusjoner som f.eks. Kunstnerforbundet i Oslo. Disse vil ikke kunne søke departementet om utstillingsproduksjonsmidler, siden de ikke er del av statsbudsjettet. Vi ønsker at det opprettes en ny støtteordning til utstillingsproduksjon innen Norsk Kulturfond, hvor institusjoner som ikke mottar statlig støtte kan søke midler til utstillingsproduksjon. Som nevnt under utstillingsvederlaget, ønsker vi at det opprettes ordninger for utstillingsvederlag også for ikke-statlige institusjoner. BEGREPSAVKLARING/ OPPSUMMERING Utstillingsvederlag: En leiebetaling for lån og offentlig visning av kunstverk på utstillinger. Vederlaget baseres på faste satser som i dag, men ordningen utvides til gjelde alle offentlig støttede institusjoner. NK ønsker en ny satsstruktur. Medvirkningsvederlag: De statlig støttede institusjonene pålegges å inngå ny standard utstillingsavtale med alle utstillere. Forut for avtaleinngåelse gjøres forhandlinger mellom kunstner og institusjon, hvor kunstner gjør krav på et medvirkningsvederlag, basert på et konkret utstillingsbudsjett. Kunstner må sikres en rett på rådgivning i denne forhandlingsprosessen. Øvrige offentlig støttede institusjoner oppfordres til å tilslutte seg den nye utstillingsavtalen. Erfaringer fra Sverige viser for øvrig at mange regionale institusjoner har frivillig tilsluttet seg MU-avtalen. Utstillingsproduksjon: Institusjonene budsjetterer for neste budsjettårs utgifter til utstillingsproduksjon, basert på et konkret utstillingsprogram. Dette budsjettet vil bestå av tre deler, utstillingsvederlag og medvirkningsvederlag til kunstnerne samt institusjonens egne konkrete kostnader til utstillingsproduksjonen (personalkostnader og kostnader til lokale unntatt, disse føres i driftsbudsjett som før). De statlige institusjonene søker KUD om dekking av kostnader til utstillingsproduksjon, og mottar dette som en øremerket bevilgning med særskilt rapportering. Øvrige institusjoner søker Kulturrådet innen den nyopprettede ordningen for støtte til utstillingsproduksjon. 3. EN SAMLET VURDERING AV GI, STIPEND, UTSTILLINGSVEDERLAG OG HONORAR Den garanterte minsteinntekten og arbeidsstipend utgjør per i dag de viktigste statlige virkemidlene for å støtte innovasjon innen den visuelle kunsten i Norge. NK ser GI og arbeidsstipend som en grunnforskningsstøtte, som sikrer gode vekstforhold for nyskapende kunst, som ikke nødvendigvis er attraktivt på det kommersielle markedet. Stipendene og GI sikrer derfor en mangfoldig kunstarena. NK er også av den klare oppfatning at disse stipendordningene, sammen med utdanningsinstitusjoner på høyt nivå, er den viktigste grunnen til den fremskutte posisjonen norsk kunsthåndverk har på den internasjonale scenen. I kvotefordelingene har man hatt et prinsipp om å se til inntektsnivåer fra kunstnerundersøkelser, noe som har gitt de visuelle kunstnerne en solid andel av stipendene 6

7 og GI-hjemlene. Det stemmer også godt med at det visuelle kunstfeltet har minimalt med indirekte kunstnerstøtte, siden svært lite støtte kanaliseres via institusjonene på feltet. GI og arbeidsstipend sikrer en basisfinansiering av de beste visuelle kunstnerne i landet. Rent pragmatisk kan vi slå fast at arbeidsstipend/ GI knapt nok representerer en halv lønn, for det mindretallet som til enhver tid måtte være så heldige å motta dette. Til nå er det mest høy aktivitet innen utsmykkingsfeltet som har medført sikre inntekter, mens høy aktivitet innen utstillingsfeltet har medført sikre utgifter. Derfor er vår visjon at med en reform på utstillingsfeltet, vil også høy aktivitet på utstillingsfeltet generere rimelige inntekter, og de visuelle kunstnere i Norge vil få et mer normalt lønnsnivå. Det er ingen naturlov som sier at visuelle kunstneres inntekter må ligge langt under selv andre kunstnergrupper, selv om alle inntektsundersøkelser til nå har vist det samme bildet. En videreføring av dagens stipendordninger kombinert med en reform på utstillingsfeltet som gjør institusjonene ansvarlige for sin egen kunstproduksjon og avslutter kulturen for gratisarbeid vil kunne endre dette bildet betraktelig. Vi mener en slik reform er det viktigste og riktigste Staten kan gjøre. 4. PROFESJONALISERING AV MELLOMLEDDET KUNSTNER/ OPPDRAGSGIVER Som nevnt flere ganger i dette notatet, ønsker vi at det utarbeides en løsning for en rådgivningstjeneste for bruk til kunstnere i forhandlingssituasjoner. Det er et klart behov for rådgivning i kontraktsprosesser i både utstillings- og utsmykkingsprosjekter. Videre kan en slik instans ta hånd om en informasjonskampanje, med utforming av informasjonsmateriell og gjennomføring av workshop er omkring i landet, slik vi har referert fra Sverige. Den kan også monitorere hvordan institusjonene følger opp sine nye forpliktelser. Vi mener alt dette er en avgjørende del av en slik reform. Vi er ikke naive i forhold til hva som kreves når målet er å snu en fastgrodd kultur på et felt. NK tilbyr i dag sine medlemmer en høyst begrenset halv times gratis advokatbistand per sak. Vi har ikke ressurser til å tilby rådgivning i den skala vi tror er nødvendig med innføringen av en reform på utstillingsfeltet. Vi ser for oss at en slik rådgivningstjeneste best konsentreres ett sted, slik at juridisk kompetanse og erfaring i feltet bygges. Denne funksjonen kan legges til en av de større fagorganisasjonene på feltet, eller som egen instans/ servicekontor. I forhold til temaet profesjonalisering av mellomleddet kunstner/ oppdragsgiver, vil vi også trekke frem behovet for profesjonelt og langsiktig arbeid innen to felt; den kulturelle skolesekken og kunstordningen for kommunale bygg. Vi skulle her ønske at myndighetene så det potensialet som ligger i det landsdekkende nettverket av kunstsentre. Dette er et desentralisert apparat som kan benyttes av myndighetene til styrking av begge felter. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Utvikling av velfungerende produksjonsmiljøer er viktig for å styrke den visuelle kunstens posisjon innen DKS. Slike miljøer kan fylle flere viktige funksjoner. De kan inspirere kunstnere til arbeide innen DKS, de kan støtte og veilede den enkelte kunstner under planlegging og gjennomføring av prosjekter, samtidig som de opprettholder tett dialog med skolene og den enkelte lærer. Slike produksjonsmiljøer bygger opp verdifull erfaring om hva som fungerer og 7

8 ikke minst hva som ikke fungerer i DKS-sammenheng, og vil derfor være en viktig ressurs både for kunstneren og læreren/ skolen. NK ønsker å trekke frem kunstsentrene som eksempel på slike mulige produksjonsmiljøer. Kunstsentrene er et landsomfattende formidlingsnettverk for billedkunst og kunsthåndverk, og dekker de aller fleste fylker unntatt Oslo. Nordnorsk Kunstnersenter, Akershus Kunstsenter og KunstnerSenteret i Buskerud med sine Pilotgallerier er blant de sentrene som er kommet lengst i utvikling og kompetansebygging innen DKS. KUNSTORDNINGEN FOR KOMMUNALE BYGG KORO har satset på kunstsentrene i sin foreslåtte omlegging av kunstordningen for kommunale bygg, som ligger til behandling i KUD. Her inngår en koordinator-funksjon ved hvert senter. Vi ser et stort potensiale hvis sentrene gis tilstrekkelig ressurser til å drive et profesjonelt, målrettet arbeid mot alle utbyggere, offentlige så vel som private. 5. ANDRE LAND Å SAMMENLIGNE OSS MED Utover inspirasjonen fra Sverige, har vi dessverre ikke så mye å melde. Storbritannia har fanget vår oppmerksomhet med ordningen Own Art-programmet, som vi ser at Kulturministeren også har lagt merke til. 6. ANDRE KONKRETE INNSPILL NK planlegger i løpet av april å komme med innspill ang.: - offentlig finansiering av den nevnte koordinatorstillingen ved kunstsentrene - dobbel avgiftsbelastning av enkelte kunsthåndverksobjekter (mva og kunstavgiften) - ytterligere betrakninger omkring GI. Vi ser frem til god dialog i møte. Oslo, 31.mars 2011 Lise Stang Lund Styreleder 8

Til Kulturdepartementet NOTAT FRA REFERANSEGRUPPEN FOR PILOTPROSJEKT OM UTSTILLINGSHONORAR

Til Kulturdepartementet NOTAT FRA REFERANSEGRUPPEN FOR PILOTPROSJEKT OM UTSTILLINGSHONORAR Til Kulturdepartementet NOTAT FRA REFERANSEGRUPPEN FOR PILOTPROSJEKT OM UTSTILLINGSHONORAR Referansegruppen ønsker først å takke for den tilliten Kulturdepartementet har vist gruppen som rådgivere i utformingen

Detaljer

FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2016

FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2016 Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 14. april 2015 FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2016 Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk

Detaljer

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo 15.08/2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Norske Kunsthåndverkere (NK) takker for invitasjon til innspill til utredningen, og for gode møter underveis

Detaljer

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Til Kulturdepartementet v/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tidsel UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Norske Billedkunstnere (NBK) takker for muligheten til å komme med innspill både i dette

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen 2014. Vedlagt finner dere to vedlegg;

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Oslo 08.05.13. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Deres ref: 12/2136

Oslo 08.05.13. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Deres ref: 12/2136 Oslo 08.05.13 Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref: 12/2136 HØRING ENDRING I FORSKRIFT OM STATENS STIPEND OG GARANTIINNTEKTER FOR KUNSTNERE Vi viser til høringsbrev av 08.03.2013. Norsk

Detaljer

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Til Kulturdepartementet v/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tidsel UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Norske Billedkunstnere (NBK) takker for muligheten til å komme med innspill både i dette

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 HØRINGSSVAR FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomi høringssvar fra Norske billedkunstnere

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomi høringssvar fra Norske billedkunstnere Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 15/424- Oslo, 12.05.2015. "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomi høringssvar fra Norske

Detaljer

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015 ØSMÅL TIL DE POLITISKE PATIENE I BEGEN VED VALGET 2015 Hva mener dere er de viktigste tiltakene for at samtidskunstens legitimitet og status i samfunnet blir hevet? Kristelig Folkeparti () ønsker å prioritere

Detaljer

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015 ØSMÅL TIL DE POLITISKE PATIENE I BEGEN VED VALGET 2015 Hva mener dere er de viktigste tiltakene for at samtidskunstens legitimitet og status i samfunnet blir hevet? Kristelig Folkeparti () ønsker å prioritere

Detaljer

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold. CV Berit Myrvold Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.no Født 1952 i Oslo Utdanning: 1996 Lektorkompetanse 1979-81

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Innhold Del I Hovedmål... 9 1 Det visuelle kunstfeltet i Norge... 11 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som

Detaljer

Hvor kommer penga fra? Hvorfor har vi stipend? Hvordan søke og bli tildelt stipend?

Hvor kommer penga fra? Hvorfor har vi stipend? Hvordan søke og bli tildelt stipend? Hvor kommer penga fra? Hvorfor har vi stipend? Hvordan søke og bli tildelt stipend? www.billedkunst.no NBK er Billedkunstnernes fagorganisasjon, det er en paraply for 20 grunnorganisasjoner fordelt på

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest Forslag til vedtak: Ikke formulert. Formuleres i tråd med synspunktene i rådmannsgruppen. Bakgrunn for saken

Detaljer

Strategisk plan for visuell kunst

Strategisk plan for visuell kunst Strategisk plan for visuell kunst 2014 2017 Ulf Nilsen: Vannelegi III 1 Over: Bjørn Carlsen: Spedalsk i solnedgang 2 2 Forord Asker har markert seg som en kunstkommune gjennom mange år. En betydelig del

Detaljer

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Kulturdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/424 074-15 OL 8. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 11. februar 2015. MFO er i hovedsak tilfreds

Detaljer

HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN?

HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN? HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN? Norsk kulturforums landskonferanse, Narvik, 6. juni 2013 Ved Synnøve Persen Innledning Den dagen jeg fikk forespørselen om dette

Detaljer

STRATEGI FOR VISUELL KUNST I NORD-NORGE

STRATEGI FOR VISUELL KUNST I NORD-NORGE 1 STRATEGI FOR VISUELL KUNST I NORD-NORGE - et tillegg til Den nordnorske kulturavtalen 2010-2013 _ Dan Grallam: Uten tinel, 1996, Skulpturlandskap Nordland I La Compagnie Malabar, Barents Spektakel, 20091

Detaljer

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.02.2011 8141/2011 2011/1394 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/25 Formannskapet 23.02.2011 Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Innhold Del I Hovedmål... 9 1 Det visuelle kunstfeltet i Norge... 11 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK.

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK. Ebba Moi Jeg ønsker å stille til gjenvalg i NBKs sentralstyre for å fortsette det gode arbeidet som er satt i gang de siste to årene. Det har vært en periode preget av ny regjeringspolitikk og brannslukking.

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene.

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene. postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2642 Oslo, 1. september 2014 Høring - Gjennomgang av Norsk kulturråd Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010.

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010. Utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 sak 3/10 vedlegg 1 Sandnes, den 18. Desember 2009 Til Sandnes kulturkontor v/kultursjef Erland Bræin Innledning Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014.

Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014. Til KULTURUTREDNINGEN 2014 Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014. Vi vil også nevne at Norske Billedkunstnere har vært en pådriver for

Detaljer

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!!

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!! Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!! Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2013/14, grunnskole. Frist 1.12. 2012. Veiledning

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/719 29.01.2015 STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Brevet er disponert i følgene kapitler: 1. Innledning 2. Norsk kulturråd

Detaljer

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!!

Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!! Til kladd/forberedelse før innføring i elektronisk forslagsskjema. PS! Du kan ikke sende inn dette skjemaet!! Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2013/14, videregående skole. Frist 1.12. 2012. Veiledning

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Oslo, 14.05.2015 "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne.

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo V/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein Sendt på e-post til postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo, 1. oktober 2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

Detaljer

Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO. Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Norsk kulturråd

Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO. Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Norsk kulturråd Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/739-5. januar 2016 Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Norsk kulturråd Brevet er disponert i følgende deler: 1. Innledning 2. Norsk

Detaljer

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling 10.15-10.35 Presentasjon av Modul i VK! 10.35-10.55 Hvordan gjør vi det i TKK! 10.55-11.15 Hvordan gjør dere det? Kulturskolebanken er en del

Detaljer

Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013

Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013 Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013 Nordland Nasjonalparksenter Nordland har et senter og 8 nasjonalparker. Nordland nasjonalparksenter ble åpnet i 2005. Autorisert for Saltfjellet

Detaljer

CURRICULUM VITAE. Heidi Bjørgan, født I 1970 I Trondheim. Vilhelm Bjerknesvei 68, 5081 Bergen. Mobil: 91157826. E-post: heidibj70@gmail.

CURRICULUM VITAE. Heidi Bjørgan, født I 1970 I Trondheim. Vilhelm Bjerknesvei 68, 5081 Bergen. Mobil: 91157826. E-post: heidibj70@gmail. CURRICULUM VITAE Heidi Bjørgan, født I 1970 I Trondheim Vilhelm Bjerknesvei 68, 5081 Bergen Mobil: 91157826 E-post: heidibj70@gmail.com www.heidibjorgan.com Utdanning 2008 2010 Kunsthøgskolen i Bergen,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010. www.kunstsentrene.no

ÅRSRAPPORT 2010. www.kunstsentrene.no ÅRSRAPPORT 2010 www.kunstsentrene.no 2 INNHOLD Forord Styret i Kunstsentrene i Norge Presentasjon av kunstsentrene i Norge - presentert i alfabetisk rekkefølge med nøkkeltall Fellestall for kunstsentrene

Detaljer

Det er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd:

Det er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd: Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 14/3214 Oslo, 22. juni 2015 Høring - utkast til lov om endring av lov om Norsk kulturråd Kunstnernettverket vil innledningsvis gi en overordnet kommentar

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen

Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen Trøndelag Bildende Kunstnere Fjordgata 11 7014 Trondheim Deres ref.: 200904558-17 Dato: 07.01.2011 Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen Høringsfrist 10.

Detaljer

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE Veien videre Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 18/2011 TF-notat Tittel: Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter TF-notat nr: 18/2011

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 1 Fra utstillingen «Dynamo Glass». Foto: Stina Glømmi BAKGRUNN Kunst og kultur er nedfelt i FNs menneskerettserklæring som

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER

RETTIGHETER OG PLIKTER RETTIGHETER OG PLIKTER Referat fra seminarene Dine rettigheter som freelancer: heldagsseminar for kunstnere og produsenter, med Etablerersenteret og NAV (arrangert av Brak, Proscen og VISP) og Rettigheter

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 Landsorganisasjonen i Norge Samfunnspolitisk avdeling Youngs gate 11 0181 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 HØRING ENDRING AV DAGPENGEFORSKRIFTEN Vi viser

Detaljer

Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2014/15, videregående skole.

Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2014/15, videregående skole. Forslag til DKS Nord-Trøndelag skoleåret 2014/15, videregående skole. Veiledning for utfylling, se vår nettside: http://www.dksnordtrondelag.no/pub/nordtrondelag/main/?aid=10629&cid=5848 1. Tittel på produksjon

Detaljer

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet Min bakgrunn Siviløkonom Næringslivsleder, kunstindustri, et begrep som har gått ut, PP og David-Andersen

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Til rådmennene i Midt-Buskerud Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Notat fra møte torsdag 15/1-2015 Tilstede: Per Aimar Carlsen, Modum kommune Hilde Teksle Gundersen, Sigdal kommune

Detaljer

6/15 Regnskap og revisjonsberetning revisjonsberetning deles ut på årsmøtet.

6/15 Regnskap og revisjonsberetning revisjonsberetning deles ut på årsmøtet. ÅRSMØTE i Nordnorsk kunstnersenter Tromsø 14. mars 2015 Saksliste og innkomne saker: 1/15 Åpning Navneopprop i NKNN og NNBK Navneopprop observatører 2/15 Konstituering Møteleder Referenter Redaksjonskomité

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Sluttrapporten fra Løken-utvalget, juni 2008 Forord Prosess uten fasit Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Kunstsentrene i Norge Trondheim 24.2.2015 Vigdis Moe Skarstein

Kunstsentrene i Norge Trondheim 24.2.2015 Vigdis Moe Skarstein Kunstsentrene i Norge Trondheim 24.2.2015 Vigdis Moe Skarstein Mandat Helhetstenking: oppdatert informasjon om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag betale for kunstproduktet i eeerkant næringspotensialet

Detaljer

Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015

Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015 Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015 Til: Kulturdepartementet Deres ref.: 15/424 Høringssvar til utredning om kunstnerøkonomi, Kunstens autonomi og kunstens økonomi

Detaljer

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren TRÅD BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren RAPPORT fra prosjekt for Den Kulturelle skolesekken Atelier Lofoten, Svolvær 16.06. 03.09.06 Alta Kunstforening 29.09 22.10.06. 451

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Handlingsplan for visuell kunst i Troms 2011-2014

Handlingsplan for visuell kunst i Troms 2011-2014 Handlingsplan for visuell kunst i Troms 2011-2014 Veien til en styrket visuell kunstscene i Troms Å styrke den visuelle kunstscenen i Troms er vår ambisjon. Det skjer mye spennende på det visuelle kunstfeltet

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomi!

Innspill til utredning om kunstnerøkonomi! Norsk Billedhoggerforening Adresse: Hekkveien 5, 0571 Oslo Tel: +47 22 37 77 80 Fax: +47 22 37 53 47 e-post: nbf@skulptur.no Til Kulturdepartementet v/ Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tisdel Innspill

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer