Hvordan kan kunstnerne øke sine inntekter gjennom kunstnerisk virke i museene?
|
|
- Hilde Finstad
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kulturdepartementet Oslo, Vår ref.: 19/1 Deres ref.: 18/ Innspill til kunstnermeldingen fra Norges museumsforbund Norges museumsforbund ser frem til kunstnermeldingen legges frem. Museene spiller en viktig rolle i kunst- og kulturfeltet, og Museumsforbundet ønsker å bidra med noen relevante innspill. Museene er gjennom ICOMs museumsdefinisjon pliktet til å samle inn, forske i, bevare og formidle materielle og immaterielle vitnesbyrd fra mennesker og deres omgivelser. De skal tjene samfunnet og dets utvikling, og være åpne for publikum. Museene er også forpliktet til å utvikle sin egen rolle og stadig trekke til seg et bredere publikum, enten det er for å bevare og styrke et lokalt engasjement, trygge faglig kompetanse på regionalt nivå, eller samordnes i et nasjonalt nettverk. Med økt globalisering og demografiske endringer møter nå museene nye forventninger om hva som skal bevares og hvilke fortellinger som skal formidles. Det fører samtidig til et økt press om bevaring av lokal og regional identitet. Dagens publikummere viser også et større krav om involvering og ønske om deltagelse. For kunstmuseene er kunstproduksjon en forutsetning for virksomheten. Museene er en arena og oppdragsgiver for kunstnerne, og dermed en viktig del av kunstnerøkonomien. Museumsforbundet stiller seg klart og tydelig solidarisk med kunstnerorganisasjonene i spørsmålet om lønn for kunstnerisk arbeid. En permanent ordning med utstillingshonorarer for alle visningssteder med offentlig støtte vil ikke bare sikre bedre inntekter for kunstnerne, men også bidra til en profesjonalisering av forholdet mellom kunstnerne og museene, og sikre kvalitetsmessig bedre utstillingsproduksjoner. Hvordan kan kunstnerne øke sine inntekter gjennom kunstnerisk virke i museene? Kulturmeldingen (Meld. St. 8 ( ) viser til europeiske undersøkelser som bekrefter at kreativitet fremmer innovasjon og sterkere konkurransekraft. Norge befinner seg «midt på treet for innovasjonsevne», mens Sverige, Danmark, Tyskland og Finland ligger på topp. Å søke veiledende modeller i våre naboland kan hjelpe den økonomiske omstillingen i norsk kunstpolitikk. Kunstens frie stemme og mangfoldet i
2 samtidskunsten må sikres, og vurderingene og utvelgelsene som gjøres av museenes fagmiljøer må ikke styres av markedsinteresser eller kommersielle aktører. Det er viktig å unngå skjeve strukturer i forholdet mellom kunstner og visningssted som fører til at kunstnerne går med på dårlige betingelser for å sikre en vellykket utstilling. Museumsforbundet vil ikke tilråde salg av kunst i utstillinger i museene der det er en alternativ økonomisk løsning, og skillet mellom kunstnerisk verdi og kommersiell verdi må opprettholdes. ICOMs etiske regler understreker at museene skal beholde kontrollen over integritet og innhold i sine programmer, uavhengig av inntektskilde. At museer med offentlig støtte tjener penger på salg av kunst i utstillinger, kan føre til manglende troverdighet når det ligger mer enn kun kunstneriske motiv til grunn for utvelgelsene. Museene kan lett komme i et etisk grenseland i forhold til sin rolle som frie og uavhengige institusjoner. Manglende lagringsplass i forsvarlige magasiner og lave innkjøpsbudsjett hindrer nyervervelser til museene, og kunstfeltet trenger et større handlingsrom for meséner, gode sponsorkontrakter og kunstneriske velgjørere som ikke bryter med de etiske retningslinjene. Da er det viktig at de offentlige budsjettene ikke kuttes, og at ansvaret for utvikling av samlingene ikke overlates til private investorer og deres føringer. Hvordan museene fungerer for dagens kunstnerpraksis Slik situasjonen er i dag, er det viktig at opphavspersonenes rettigheter overholdes, og at kunstnerne får ta del i verdiøkningen av egne verk. Museene trenger ny kunst i samlingene for å skrive ny historie, og da er det viktig at verkene som samles er representative for sin tid. Museene trenger også dette til fremtidig forskning. Siden museene ikke er salgsarenaer for kunstnerne, men indirekte kan bidra til en viss kunstnerisk anerkjennelse og aktualisering i kunstmarkedet, er det viktig at museene utbetaler utstillingsvederlag og honorarer. Det sikrer kunstnerne inntekter, og bør synliggjøres i budsjetter og totale kostnader for begge parter. Pilotprosjektet om utstillingshonorarer ved statlig støttede visningssteder som startet opp i 2014 viser at dette er noe som bør gjelde alle landets visningssteder, enten de er offentlig, regionalt eller lokalt finansiert. Denne ordningen bør bli like permanent som utstillingsvederlagets godtgjørelser, og opprettholdelsen av ordningene hos arrangørene bør være et premiss for videre støtte. Der man også trekker kunstnerne inn i driften av museet, vil man kunne bidra med sikkerhet ved sykdom, pensjon, forsikring og muligheter til lån, som vanligvis er goder som faller utenfor kunstnernes rammer. Kunstnernes sosiale rettigheter må være forutsigbare for å skape gode arbeidsprosesser. Dette genererer et godt samfunn og gir rom for utvikling, innovasjon og progresjon i samfunnsøkonomien.
3 I denne sammenhengen ønsker Museumsforbundet å minne om forslaget om å opprette et eget organ for forvaltning av kunstpolitikken i kunstnerøkonomiutredningen (Kunstens autonomi og kunstens økonomi 2015, s. 184), som et mulig tiltak på dette noe motsetningsfylte feltet. Utredningen etterlyser et system som ser helheten av kunstens egenart, dens forutsetninger, plass i samfunnet og utviklingen av etterspørsel og marked. Vi ser argumentet om at kunst ofte faller synonymt inn under ordet kultur, og at denne foreslåtte instansen kan bidra til å understreke kunstens egenart. Utredningen ønsker i tillegg å gi et slikt organ mandat til å fremme samarbeidet mellom det offentlige og private. Som følge av den samfunnsøkonomiske utviklingen, må også museene søke flere finansieringskilder. En økt aktivitet mellom kunstnerne (innholdsleverandørene), museene og det offentlige og private næringslivet etterlyses. Vi ber om at behovet for et eget kunstpolitisk forvaltningsorgan vurderes i den kommende kunstnermeldingen, og at museene tas med i betraktningen. Hvordan kunstnerne kan styrke museenes rolle i samfunnsutviklingen Museumsforbundet oppmuntrer til et mer målrettet samarbeid mellom museene og kunstnerne. Statlig- og private bedrifters støtte kan legge til rette for utviklingsarbeid og etablering av langsiktige og mangfoldige prosjekter. Det kan også oppfordres til en mer aktiv dynamikk mellom mindre kunstnerstyrte prosjekter og større, nasjonale prosjekter. Kunstnerne kan også bidra i ulike deler av selve museumsdriften. I den sammenhengen kan man se bort fra selve verket, og heller rette fokuset mot kunstnerisk kompetanse som materialkunnskap, samarbeid, metodeutvikling og kreativ tenkning. Kunstnerne har i dag flere jobber i kunstmuseene, spesielt innenfor formidling og montering av utstillinger. Det kan være aktuelt å trekke kunstnerisk kompetanse inn i andre deler av museenes virksomhet. Kunst og kultur har også en positiv effekt på bedre offentlig folkehelse. Museene kan i større grad etablere mer langsiktige samarbeid med kommunale instanser som eldreomsorg, sykehus og organisasjoner som arbeider med mennesker, gjennom kunstneriske prosesser. Aktivitet er viktig for hjernen, og for å komme i kontakt med de gruppene som ikke kan komme til museene, driver museene utadrettet og oppsøkende virksomhet. Prosjektet «Inn i bildet» i Nasjonalmuseet, er et godt eksempel på utnyttelse av kunstnerkompetanse i museet. Det ledes av to kunstpedagoger med erfaringer fra Teaching Artist og egen kunstnerpraksis. Et annet eksempel med mer utadrettet virksomhet fra samme museum er prosjektet «Møtet med minner», der en kunstpedagog besøkte Randemstua Dagsenter i Vestby og brakte inn kunstnerisk kreativitet til eldre med demens. Dette er to eksempler på hvordan museene kan møte nye grupper gjennom kunstnerisk kompetanse, og begge prosjektene har også et helseaspekt gjennom kreativitet.
4 Museumsforbundet har merket seg at det i kulturmeldingen understrekes at barn, unge og mennesker med flerkulturell bakgrunn er vanskelige å nå gjennom de offentlig finansierte kulturinstitusjonene. Det er synd at tilbudene ikke er tilstrekkelige, siden mye av det offentlige museumsarbeidet i dag er rettet mot disse gruppene. Museene samarbeider kommunalt med Den kulturelle skolesekken, driver barneklubber, arrangerer aktive kulturmøter for mottaksgrupper, og skoleklasser og barnehager er hyppige publikummere der det er geografisk tilrettelagt. Voksenopplæringen bruker museene som en introduksjon til vår nasjonale kulturarv. For at museene skal oppleves mer relevante og engasjerende, kan de dra fordel av å samarbeide med flerkulturelle kunstnere som bidrar med større intern innsikt og livskunnskap til gruppene. Det vil dempe den instrumentelle oppfatningen som kan oppstå ved slike prosjekter. Det krever samtidig stor åpenhet for kritisk tenkning hos de offentlige institusjonene omkring deres samlinger. En kunstner, flerkulturell eller ikke, kan stille nye provoserende spørsmål ved etablerte sannheter, religion, seksuell orientering og kjønn. Artist-in-residence og aspirantstillinger er gode modeller som fører til økt mangfold av museale ytringer. Kunstnerne er aktive formidlere i Den kulturelle skolesekken. Museumsforbundet er kjent med at det er barn og unge i distriktene som i minst grad får glede av hva museene og Den kulturelle skolesekken ønsker å tilby. Her ligger det et stort potensiale ved hjelp av et mer formalisert samarbeid mellom museene og lokale aktører, både gjennom de vanlige undervisningstilbudene og kunst- og kulturarvsbiten i DKS. Det er også viktig at møtet med barn, unge og flerkulturelle grupper ikke får en stigmatiserende påtrengende effekt. Tonen i det som produseres må være inkluderende gjennom samarbeid og medskaping. Man bør sikte etter lokal kunnskap og være åpen for medvirkning av nye grupper, og stedets kunstnere. Det kan føre til en sunn motvekt til det økonomiske fokuset som preger kunstfeltet i de største byene, og gi en integrerende effekt og en opplevelse av et levende demokrati i lokalsamfunnet. Vi må både formidle og minnes at menneskenes stadig mer sammensatte og komplekse identiteter, og de nye bevegelsene i vår tradisjonelle norske kultur som følge av økt globalisering, også har en nasjonal verdi. Museumsforbundet jobber selv aktivt på dette området gjennom prosjektet «Inkluderende museer Kulturkunnskap og -arbeid som katalysator for god inkludering». Midlene, som er tildelt fra Sparebankstiftelsen DNB, fordeles til prosjekter som har som mål å styrke likeverd og inkludering i museene gjennom kunst og kultur for å nå nye grupper. I løpet av 2019 vil erfaringene fra prosjektet presenteres og bli tilgjengelig, forhåpentligvis til inspirasjon for andre. Museet, et sted for nyskapning, gode rammevilkår og bedre sosiale rettigheter for kunstnerne
5 Kulturmeldingen fremmer høye forventninger til kunstnerne om å digitalisere kunstuttrykkene. Både for å møte barn og unge gjennom digitale plattformer, og for å øke inntektene for eget virke. Digitale prosjekter, både kunstnerisk og musealt, er kostnadskrevende og krever ofte teknologisk ekspertise og IT-support. Det er sjelden forenlig med kunstnerisk kreativitet og skaper en holdning om at de kunstnerne som snakker det kulturpolitiske språket er de som lykkes. All kunst skal heller ikke være digitalt tilgjengelig, selv om det i ordlyden strider mot det demokratiske prinsippet. Kulturlivet er en inkluderende arena og det bør også gjelde den politiske løsningsorienteringen. Det at en statlig støtteordning fremhever en spesifikk målgruppe som barn og unge, fører til at mange kunstnere også arbeider mer bevisst mot denne gruppen. Det er bra, så lenge det også er langsiktige stipend for kunstnerisk virke som ikke har en agenda. Museumsforbundet håper dette ikke fører til kunstnerisk selvsensur for å motta tildelingsbrev. Ei heller at det fører til kunstnerisk sensur overfor barn og unge. Programmering mot enkelte grupper (barn og unge) og løsninger (digitale) bør ikke legges over på private aktører når det offentlige ikke lykkes. Noe av forventningene om digital tilpasning kan legges mer over på de offentlig finansierte visningsstedene, hvor det samtidig kan legges større krav til institusjonenes ledere om å følge opp. Digitale formidlingsprogram ved museene er også noe som vil komme det regionale og lokale til gode der det ellers svikter på fysiske ressurser. Vi ønsker samtidig å understreke at siste tildeling av prosjektstøtte for visuell kunst i 2018 viser stor variasjon i kunstneriske uttrykksformer og flere interessante tverrfaglige samarbeid. For at museene skal være allmennyttige i samfunnsutviklingen og styrke sin inkluderende og demokratiske stilling, må de være åpne for nytenkning. En aktiv tilrettelegging av digitaliseringsprosesser er nødvendig for å opprettholde en dialog med omverdenen. Mange museer bruker mye ressurser på digital samlingsforvaltning og formidling, mens andre holder fortsatt igjen. Det er viktig å verne museenes historiske dimensjon, men også rette fokuset mot forandring, inkludering og mangesidighet. Ikke bare faglig, men også digitalt. Som et lite postskriptum til noen av museenes historiefortellinger, er nasjonale minoriteter og spesielt samene som urfolk blitt valgt bort. Her kan man revitalisere oppfølgingen av disse gruppene effektivt gjennom digitale prosjekter. Det er uansett viktig at man på nye digitale plattformer reflekterer et mangfold av ulike virkeligheter, spesielt der det er hull i samlingene som følge av fornorskningspolitikk og marginalisering. Det er mange kunstneriske aktører som kan bidra til et kritisk blikk på museenes virksomhet og historiefortelling, og følge opp og realisere Norges kulturelle minoriteter.
6 Formidling er en av museenes kjernevirksomheter, og mangfoldet av tredimensjonale objekter og kunstverk som skal formidles har et uendelig informasjonsinnhold. Digitaliseringsprosesser innebærer i noen tilfeller informasjonstap, samtidig som det gir nye muligheter for bruk og kunnskap. Informasjonen som digitaliseres må tilrettelegges på en forsvarlig måte, og den økte digitaliseringen av kunst åpner også for økt kopiering av verk. Her er det viktig at museene overholder vederlagsordninger og avklarer rettigheter før digital bruk. Dårlige avtaler fører til underrepresentert kunst i formidlingen. Gode avtaler er inntektsgivende for kunstnerne, og nyere materiale kan digitaliseres og være tilgjengelige i museene. For at museene skal få utført sitt samfunnsoppdrag bør det skilles mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk. Digital bruk av kunstverk gir også økt oppmerksomhet og fører til indirekte, eller direkte inntekt for opphavspersonen/kunstneren. Åndsverksloven kan være krevende å praktisere, og digitalisering utfordrer kravet om enerett. Kulturmeldingens signal om at man skal tilrettelegge bedre for ikke-kommersiell formidling av kunst i museenes samlinger, bidrar i arbeidet med å tilrettelegge for det. Museumsforbundet ser frem til tydeligere retningslinjer på dette i ny forskrift til åndsverksloven, og bidrar gjerne med innspill. Museumsforbundet vil rette en spesiell bekymring mot kunstkritikkens vilkår i Norge. Den bistår museene i å utfordre holdninger og skape politisk debatt, og møter museene med kvalifisert kritikk og evaluering. Den fremmer også økt interesse og potensielle kjøpere for kunstnerne. De siste ti årene har antall anmeldelser i avisredaksjonene blitt halvert. Uforutsigbarheten fører til dårlig rekruttering til yrket og en ensrettet kritikk utført av etablerte akademikere. Vi trenger unge, idealistiske stemmer som kan satse på yrket og fordype seg i rollen som kunstkritiker. En begrensning av stemmer er et demokratisk problem. Det bør oppfordres til et samfunnsetisk krav til publiseringskanalene om å ivareta kritikerpostene. God og faglig kritikk må nå vike for opplevelseskulturer. Museumsforbundet har mottatt støtte fra Norsk kulturfond for prosjektet «Unge kritikere». Vi ønsker å stimulere og publisere ung kritikk av museers formidling av fortid og samtid. Vi håper det også kan bidra til flere unge stemmers interesse for faget. Museumsforbundet ønsker å understreke viktigheten av den frie kunstens utvikling i vårt demokratiske samfunn. Fri kunst har stor betydning for menneskenes helse, utvikling og velbefinnende. Kunst skaper tenkende mennesker, og gir en rikdom som ikke baserer seg på kun økonomi til folket. Den er et viktig bidrag i samfunnsutviklingen, og i museenes videre arbeid. For at museene skal fornye seg mot globaliseringens utfordringer, trenger vi kunstnernes kreativitet. Kunstnerne er økonomisk en sårbar gruppe der mye i samfunnet er resultatorientert, og Museumsforbundet ønsker en større involvering av kunstnere i alle ledd og
7 en kombinasjon av å være både prosess- og resultatorientert. Vi håper de større kunst- og kulturinstitusjonene kan bidra til å utvikle modeller for å benytte og ivareta kunstnerne, som er selve produksjonshjulet i mange av virksomhetene. Nasjonalmuseet utreder nå for eksempel muligheter for atelierdrift i Nasjonalgalleriet, i samarbeid med NBK og UKS. Samfunnet bør øke ambisjonene om bedre vilkår for gode, kunstneriske arbeidsprosesser, støtte til arbeidsstipend, produksjonsstipend, materialstipend, utstillingsstipend og ikke minst, lønn for utstillingsvirksomhet. Kunstnernes virksomheter må anerkjennes og verdsettes. Museumsforbundet bidrar gjerne til ytterligere konkretiseringer av innspillene, eller dialog om dette dersom det er ønskelig. Med vennlig hilsen John Olsen styreleder Liv Ramskjær generalsekretær
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerKulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund
Kulturstrategien for hele Trøndelag Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturdepartementet: Tre meldinger/utredninger framlagt 23.11.18 Samfunnsmål Eit levande demokrati der alle er
DetaljerHvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon
Hvem styrer museene? Innlegg 11.10.2013 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon hvem styrer museene?... styret armlengde Museet, strategi og 4 f er forventinger demos;
DetaljerVår ref.: 18/3 Oslo,
Kulturdepartementet Vår ref.: 18/3 Oslo, 15.2.2018 Demokratiske møteplasser i endring innspill til ny kulturmelding fra Norges museumsforbund I februar 2018 la et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerHvem og hva styrer museene?
Hvem og hva styrer museene? Det Relevant Museum Trondheim 17.10.2016 Espen Hernes, Kulturrådet Hvem og hva styrer museene?... Museet/styret; strategi, 4 f er Privat kapital, gaver, sponsorater MUSEUM Gjenstand,
DetaljerSTRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1
STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
DetaljerHvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon
Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerUNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN
UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,
DetaljerEt levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.
Kulturmeldingen 2018 Samfunnsmål Et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Et inkluderende samfunn der kunst og kultur av ypperste
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerBODØ KUNSTFORENING Strategi
BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler
DetaljerGodt lokalt kulturarbeid?
Godt lokalt kulturarbeid? Foredrag Førde 23. mars 2017 Kulturkonferansen 2017 Kulturpolitikk i reformtider Åse V. Festervoll Generalsekretær Uansett hva som skjer mht. sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner
DetaljerNasjonalmuseets innspill til Kunstnermeldingen
Nasjonalmuseets innspill til Kunstnermeldingen 1.2.2019 Bakgrunn... 2 Nasjonalmuseet som arena for kunstnerisk virksomhet... 2 Billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere... 3 1. Utstillingsvederlag...
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerForskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)
Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerStrategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»
Strategi 2018 2022 Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no
DetaljerDET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor
DetaljerNasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet
Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet
DetaljerNordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerInformasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud
Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time
DetaljerNasjonalmuseet Strategi 2011 2016
Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom
DetaljerFormidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi
Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Samfunnsutvikling: Demografi 2020 beregnes innvandrere og deres barn å utgjøre 15
DetaljerET INKLUDERENDE MUSEUM. Kulturelt mangfold i praksis
ET INKLUDERENDE MUSEUM Kulturelt mangfold i praksis ANDERS BETTUM, KAISA MALINIEMI OG THOMAS MICHAEL WALLE (RED.) ET INKLUDERENDE MUSEUM Kulturelt mangfold i praksis MUSEUMSFORLAGET Trondheim 2018 ISBN
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerTildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold
Saknr. 14/11212-5 Saksbehandler: Mostafa Pourbayat Tildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold Innstilling
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
Detaljervi forteller din historie
vi forteller din historie gode kollega Vest-Agder-museet har lange og stolte tradisjoner helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Hver dag besøkes vi fortsatt av forventningsfulle gjester, og stadig
DetaljerSak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerDuodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.
Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerHva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken
Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken
DetaljerHovedpunkter i strategien
1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerKulturminnefondets strategiplan
Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerKulturminnefondets strategiplan
Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerFORNYELSE SAMARBEID KVALITET STRATEGIDOKUMENT FOR KULTURTANKEN
FORNYELSE SAMARBEID KVALITET VÅR VISJON Vi åpner dører til kunsten og framtiden for alle elever i Norge! VÅRE KJERNEOPPGAVER Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS),
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerMål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Mål og evaluering Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010 Espen Hernes, ABM-utvikling hvor er vi, hva har vi? kulturpolitikk, stortingsmeldinger statsbudsjett, mål og rapportering tilskuddsbrev rapportering
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerNaturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-SAK 4 Journalnr.: 2019/2483 Møtedato: 04.06.2019 Notatdato: 28.05.2019 Saksansvarlige: Lindheim/Lønnve
DetaljerBERGEN KOMMUNES KUNSTPLAN BYRÅD JULIE ANDERSLAND KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BERGEN KOMMUNES KUNSTPLAN 2018-2027 BYRÅD JULIE ANDERSLAND 4.10.17 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Prosess: Bred medvirkning Dialog og innspill Eierskap Planens betydning: Uttrykker Bergen kommunes
DetaljerLedelseskonferansen
Ledelseskonferansen 2019 26.04.2019 Smart kunst - hvordan Stavanger kommune tar utgangspunkt i innbyggernes behov, og gjennom bruk av ny teknologi gjør byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide i. Arnfinn
DetaljerBKFH (kontor på HKS) STYRET 2018: Kristin Austreid Numi Thorvarsson Caroline Kierulf. Dora Sofie Kittilsen (vara) Håkon Holm-Olsen (vara)
BKFH (kontor på HKS) STYRET 2018: Adriana Alves Kirsti van Hoegee Kristin Austreid Numi Thorvarsson Caroline Kierulf Leder (12% stilling) Nestleder (5% stilling) Dora Sofie Kittilsen (vara) Håkon Holm-Olsen
DetaljerEvaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerMuseenes samfunnsrolle
Museenes samfunnsrolle Av: Hilde Holmesland, Museumsseksjonen, Kulturrådet Dato: August 2013 Museenes samfunnsrolle er et sentralt begrep i museumspolitikken. Begrepet brukes om retning og mål for museenes
DetaljerSTRATEGI Revidert
STRATEGI 2020 - Revidert Forord KULTURSKOLE FOR ALLE Norsk kulturskoleråd er en interesse- og utviklingsorganisasjon som ved å ivareta medlemmenes interesser skal arbeide for å fremme kvalitet i opplæringen
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
Detaljerkulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling
kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling 10.15-10.35 Presentasjon av Modul i VK! 10.35-10.55 Hvordan gjør vi det i TKK! 10.55-11.15 Hvordan gjør dere det? Kulturskolebanken er en del
DetaljerArbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet
Arbeidsøkt 6 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt l tld lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk
DetaljerOrientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene
Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt
DetaljerFaglige museumsnettverk Espen Hernes Leder museumsseksjonen
Faglige museumsnettverk 6.2.2013 Espen Hernes Leder museumsseksjonen Troms 30.01.13 Framtidas museum / Prop. 1 S mål: Fornying; museene skal være profesjonelle og aktuelle institusjoner og ha en aktiv
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerBreddeprogrammet. Breddeprogrammet. Kulturskolen på egen grunn. Kulturskolen som lokalt ressurssenter
Barnehage Miljøer for fysisk og psykisk helse, eldreomsorg Bibliotek Kirke Grunnopplæring Flyktningeetat Kulturinstitusjoner, lag og foreninger Skolekorps Festivaler Næringsliv Miljøetater o.a. UKM Forskning
DetaljerKulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick
Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer
DetaljerSkriftlig innspill til kunstnermeldingen med frist 1. februar 2019 fra Panta Rei Danseteater:
Skriftlig innspill til kunstnermeldingen med frist 1. februar 2019 fra Panta Rei Danseteater: Hvem er vi Panta Rei Danseteater (PRD) er et dansekompani med base i Oslo. Kompaniets signatur er forestillinger
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerDET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014
DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret
DetaljerKultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune
Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA LLP OM EVALUERING AV ABM- UTVIKLING
Landsla et for lokal- o Killtur- o rivatarkiv LLP k Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no Vår ref: ER08026 Oslo 05.09.2008 HØRINGSUTTALELSE FRA LLP OM EVALUERING
DetaljerSAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8
Strategi SCENE 8 SAMFUNNSOPPDRAGET / 2 / Strategi - SCENE 8 Hvorfor er vi her? Scene 8 skal skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet med vekt på opplevelser for unge. Fordi kunst og kultur spiller
DetaljerProsjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.
Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerStrategiplan 2016 2020
9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
Detaljerpostmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI
UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 HØRINGSSVAR FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS
DetaljerNHM strategi Styremøtet 25. september 2018
NHM strategi 2030 Styremøtet 25. september 2018 Basis for virksomheten Består av Satsningsområder Mennesker Arbeidsmiljø, rekruttering, ledelse, likestilling, bemanningsplan Fag Faglige programmer, utdanning,
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerSkjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09
Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerRegionale handlingsprogram
Regionale handlingsprogram Regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling 2016-2020 Kommuneforum, Vadsø, 29.09.2015 Marianne Pedersen, kultursjef. 1 Regionale handlingsprogram formål og prosess
Detaljernorskebilledkunstnere
norskebilledkunstnere Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 8. mai 2014 FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2015 Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer
DetaljerKulturdepartementet
Scenekunst i hele Norge Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Dato: 29. januar 2019 Vår ref: ÅOS/2019/68 Innspill til Kunstnermeldingen Scenekunstbruket er et nasjonalt kompetansesenter for scenekunst
DetaljerPlan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune
Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR
DetaljerAVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune
AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og
DetaljerFormidling og publikumsarbeid
Formidling og publikumsarbeid Marie Skoie, museumsseksjonen 21. september 2017 Kulturrådet holder til i Mølleparken 2 i Oslo. Foto: Ilja Hendel Kulturpolitiske hovedmål Bidra til at alle kan få tilgang
DetaljerSide 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.
Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed
DetaljerRiksarkivets privatarkivstrategi en kommentar
Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig
DetaljerGlomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet.
Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet. Presentasjon av Mari Østhaug Møystad Gjennomgang Hva er immateriell
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerRammeplan for kulturskolen. Fra forord:
Fra forord: Kulturskolens tilbud skal ha høy kvalitet både faglig og pedagogisk. I framtida skal kulturskolen kunne tilby større fleksibilitet i organisering av sine tilbud samt gi tydeligere beskrivelser
DetaljerMELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014
1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
Detaljer