Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014."

Transkript

1 Til KULTURUTREDNINGEN 2014 Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen Vi vil også nevne at Norske Billedkunstnere har vært en pådriver for at Kulturdepartementet initierte en Stortingsmelding for det visuelle kunstfeltet. Denne er forventet fremlagt i disse dager. Bakgrunn for initiativet var at Kulturløftet ikke har hatt så stor virkning for billedkunstfeltet, som forventet. Dette innspillet har til hensikt å påpeke hvorfor Kulturløftet i mindre grad har nådd vårt felt, og peke på behovet for fortsatt satsning på midler innenfor de eksisterende kanaler som stipendier, garantiinntektsordningen og vederlagsordninger. Dette i tillegg til styrking av prosjektmidler, honorarer og andre spesifikke satsingsområder gjennom Norsk Kulturråd. Norske Billedkunstnere vil med dette, vise at det er behov for, å gå dypere inn i billedkunstnernes økonomiske situasjon, enn det som er kommet frem i tidligere utredninger og rapporter. Kunstnernes aktivitet, arbeids og inntektsforhold, 2006 (TF Rapport 241) og Sluttrapport fra Løken-utvalget, juni 2008; Forenklet, samordnet og uavhengig, avdekker ikke behovene for vårt felt. Dette fordi rapportene behandler alle kunstfeltene under ett. Derfor har det vært vanskelig å påpeke de spesifikke utfordringene som ligger i billedkunstfeltet. Dette innpillet ser derfor på billedkunstfeltet ut i fra fire innfallsvinkler: Billedkunstnernes personlige økonomi, utstilingsøkonomi, billedkunstfeltets samlede økonomi og statlige støtteordninger innefor billedkunstfeltet. Med dette som utgangspunkt har vi sett på hvilke virkninger Kulturløftet har hatt på vårt felt, med en oppsummering av de tiltakene vi mener er viktig for Billedkunstnere. Oslo, 23 april 2011 Styret i Norske Billedkunstnere

2 KORT OM VIKTIGHETEN AV BILLEDKUNST Aldri har vi i vår globaliserte verden hatt så stort bombardement av bilder og visuelle uttrykk som nå. Hver enkeltes politiske valg formes gjennom bilder, vår forestilling om verden utfordres gjennom bilder og nye kundegrupper skapes gjennom bilder. Å forstå, tolke og diskutere dette språket er helt essensielt. Enten det gjelder de flate bildene som flimrer på skjermene eller de tredimensjonale produktene og omgivelsene vi omgir oss med til daglig. Å være billedkunstner, betyr at man har kunnskap og redskaper til å analysere omgivelsene og ikke minst tolke og være medskapende i denne visuelle flommen. At det finnes kunstnere som er spesialister i dette feltet, er helt vesentlig for at vi skal forstå vår historie og vår samtid. Verdiene billedkunst, skaper i samfunnet er vanskelig å tallfeste, men noen vesentlige forhold bør trekkes frem: Billedkunst gir økt livskvalitet for svært mange og skaper verdier som definerer oss som nasjon både nasjonalt og internasjonalt. Produksjon og bruk av kunst gir mange arbeidsplasser. De kulturbygg som i dag blir initiert rundt om i landet er avhengig av at de fylles med innhold, også i fremtiden. BILLEDKUSNTNERNES PERSONLIGE ØKONOMI TF rapport 241, gjennomgår arbeids- og inntektsforholdene til yrkesaktive kunstnere. Undersøkelsen viste at Billedkunstnere er en av de yrkesgruppene som kommer dårligst ut med henhold til inntekt fra kunstnerisk arbeid. Årsaken til at billedkunstnerne kommer dårlig ut i levekårsundersøkelser blir i stor grad forklart ut i fra konjunkturer i markedet eller økt konkurranse billedkunstnerne i mellom. 1 I en Spesialstudie 2 bygd på tall fra TF rapport 241 vises det til at billedkunstnernes økonomiske situasjon ikke kan forklares eller løses ved for eksempel å stimulere til økt aktivitet i kunstfeltet som sådan: «Det spesielle for billedkunstnere (og for kunsthåndverkere og fotografer) er at de er selvstendige næringsdrivende, i såkalte enkeltmannsforetak, som selv må finansiere sin egen arbeidsplass. De går ikke, som kunstnere ansatt i eller engasjert av institusjoner (som for eksempel skuespillere, dansere eller musikere) til en arbeidsplass som allerede er finansiert av andre. Mens forfattere og komponister ikke trykker opp sine bøker og komposisjoner selv, må billedkunstnerne forhåndsfinansiere sine kunstverk, ofte over flere år. De må først finne inntekter som kan finansiere deres kunstneriske arbeid, ellers kan de ikke være kunstnerisk virksomme. Når de skal stille ut, må de som regel også bidra til å dekke utgifter i forbindelse med utstillingen, noe nesten alle andre kunstnergrupper får dekket. Den spesielle situasjon de har i forhold til andre kunstnergrupper kommer dårlig frem både i den foreliggende kunstnerundersøkelsen, og de tidligere, og har knapt vært gjenstand for nærmere undersøkelser. Dette skyldes at det har vært levekår, etter at de har dekket sine kunstneriske utgifter, som har vært i fokus i levekårsundersøkelsene ikke deres kunstnerøkonomi.» 3 1 Kunstnernes aktivitet, arbeids og inntektsforhold, 2006 (TF Rapport 241) s 174 og Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. 3 Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 58

3 Billedkunstnerne bruker sine inntekter til å dekke utgifter i to hovedformål: Kunstneriske utgifter og levestandard. Først dekkes de kunstneriske utgiftene, så kan levestandarden tilgodeses. Dette gjør at de ikke kan øke levestandarden før de kunstneriske utgiftene er blitt betalt. TF Rapport 241 og andre undersøkelser av kunstnernes økonomi har i stor grad skjult de kunstneriske utgiftene, ved på ulike måter å trekke dem fra ulike inntektsposter. Kunstneriske inntekter: 4 PENGER ARBEIDSTID 1 Kunstneriske arbeidsinntekter Kunstnerisk arbeidstid 2 + Stipendier og vederlag (Ingen tidsbruk) 3 + Kunstnerisk tilknyttet arbeid Tilknyttet arbeidstid 4 + Inntekter fra ikke kunstnerisk arbeid Ikke arbeidstid = Samlede inntekter = Samlet arbeidstid Kunstneriske utgifter = Disponibelt til levestandard Med dette skjules de økonomiske tilpasninger som kunstnerne foretar mellom de økonomiske postene på dette regnskapsoppsettet, og mellom de ulike måtene å bruke sin arbeidstid på til inntektsgivende arbeid. Vi vet at timelønnen for ikke-kunstnerisk og kunstnerisk tilknyttet arbeidstid er mye høyere enn for kunstnerisk arbeidstid. Når kunstneren arbeider ikke-kunstnerisk eller kunstnerisk tilknyttet er deres kunstneriske utgifter små og inntektene relativt store. Når de arbeider kunstnerisk, er deres kunstneriske utgifter store og inntektene relativt små. Kunstnerisk arbeid trekker kostnadene opp og inntektene ned. Det er dette som lukker deres økonomiske handlingsrom at det å prioritere kunstnerisk arbeid medfører lavere levestandard. Dette blir ytterligere styrket dersom økonomiske støtteordninger er konstruert slik at de stimulerer til å holde inntektene nede fra kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeid, men ikke til å holde de kunstneriske utgiftene nede. 5 Dette handlingsrommet er et dilemma som billedkunstnerne til daglig må forholde seg til for å kunne uttøve sitt yrke: Stipendier og andre typer direkte tilskudd innskrenker det økonomiske handlingsrommet, men øker det kunstneriske. De betyr lite for levestandard altså for den inntekt kunstnerne som andre mennesker skal leve for men mye for det kunstneriske aktivitetsnivå. 6 Som vi ser av overstående oppsett er hovedmålsetningen for en billedkunstner å kunne arbeide på atelier. Det man da har å forhandle om, er arbeidstid, på bekostning av inntekter, og dermed levestandard. Sett i forhold til andre yrkesgrupper er jo dette en ganske uhørt situasjon hvor billedkunstnere tilsynelatende handler irrasjonelt. For å gi et svar på dette spørsmålet er det nødvendig å se på billedkunstnernes økonomiske handlingsrom. 4 Oppsett er hentet fra Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 59 6 Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 60

4 BILLEDKUNSTNERNES ØKONOMISKE HANDLINGSROM 7 Billedkunstnere foretrekker inntekt fra kunstnerisk virksomhet for å finansiere både levestandard og kunstneriske utgifter. For eksempel får ikke økt timelønn billedkunstnerne til å arbeide flere timer i året med kunstnerisk tilknyttet arbeid. Det er viktigere å oppnå et tilfredsstillende nivå for kunstneriske utgifter enn et tilfredsstillende nivå for levestandard. Billedkunstnere holder sine personlige utgifter (sin levestandard) så lave som mulig og bruker mye tid og penger som mulig til kunstnerisk virksomhet. En økning i totalinntektene fører til større kunstneriske utgifter fremfor personlige utgifter. Dette fordi arbeid med kunst handler om kunstnerisk anerkjennelse som er en symbolsk belønning, og viser seg også gjennom tildeling av stipendier. Sosiologen Dag Solhjell har forsøkt å se på årsaken til at kunstnerne tilsynelatende handler irrasjonelt. Dette gjennom å drøfte hva kunstnerisk anerkjennelse innebærer, og å kartlegge det kunstneriske kretsløpet. Dette består etter hans kartlegging av tre adskilte kretsløp: Det første kretsløpet er velkjent, og er det som de fleste utenfor kunstsystemet synes å mene at billedkunstnerne handler innenfor. Dette er det kommersielle kretsløp, og verdimålingene er penger. Dette kretsløpet handler om kommersiell kapital. Kunstnerne i dette kretsløpet skaper kunst som er lett å selge. Imidlertid har ikke levekårsundersøkelsene avdekket en slik adferd. Dette er grunnet i at den kunst som lages på kommersielle premisser ikke kvalifiserer kunstnerne verken til medlemskap i kunstnernes organisasjoner, eller til stipendier. Imidlertid kan man se noen eldre kunstnere har kommersialisert sin kunstproduksjon, uten at de mister sin status som anerkjente kunstnere. Det andre kretsløpet er det inkluderende og betyr mye i det politiske feltet. Dette er kunstneriske tiltak som når barn, skoler, innvandrere, eldre eller andre prioriterte grupper. Målet er å nå mange og trekker mange med, uten å sette strenge krav til kunstnerisk kvalitet. Her handler det om politisk kapital og hvor kommersielle hensyn er bannlyst, men hvor kravet er profesjonalitet. Disse vil også prioritere kunstnerisk tilknyttet arbeid med kunst høyt. Politisk kapital hos disse aktører vil da dreie seg om evnen til å få offentlige midler til politisk prioriterte formål og prosjekter. I det tredje kretsløpet står kravet til kunstnerisk kvalitet høyest, alt annet må underordnes dette hensynet. Det er bare i dette kretsløpet det kan oppnås høy kunstnerisk anerkjennelse. Det er i dette kretsløpet vi finner de innkjøpskomiteer, kunstmuseer, juryer, kuratorer, gallerier, kritikere, kunsthistorikere, og stipendkomiteer som kan gi den, og de kunstnerne som har den. 8 Det er selektivt, rangerende og egalitært, med noen få på topp og mange på bunn, og kalles derfor det eksklusive eller det ekskluderende kretsløpet. Dette kretsløpet har både politisk og økonomisk verdi. Politikere støtter denne fordi de anerkjenner at dette kretsløpet har betydning 7 Følgende data og oversikt er hentet fra Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 63.

5 for nasjonal og internasjonal anseelse. Politikere støtter som vi har sett både det inklusive og eksklusive kretsløpet, men på ulike premisser. Dette kretsløpet har også økonomisk verdi for det gir tilgang på stipendier. Jo høyere kunstnerisk anerkjennelse jo høyere og flere stipendier. Dette gir større interesse fra kunstmuseer og samlere, og derfor større inntekter fra innkjøp. Dette gir igjen større interesse hos utstillingsaktører, og dermed større publisitet. Igjen gir den større interesse hos private gallerister, som ønsker å fremme sine kunstneres salg. Med sin kunstneriske anerkjennelse bringer kunstnerne også anerkjennelse til de aktører som knytter dem til dem. Kunstnerisk anerkjennelse har altså både symbolsk, politisk og økonomiske verdi, - den er en tredobbel velsignelse for kunstnerne. 9 Den økonomiske adferd vi har registrert både gjennom denne og tidligere levekårsundersøkelser er altså helt rasjonelt, også sett fra et økonomisk synspunkt, til tross for at den holder de fleste kunstnere langt nede i befolkningens inntektshierarki. Problemet er at det er bare få kunstnere forunt, å nå et slikt nivå av kunstnerisk anerkjennelse, at det gir seg utslag i så store kunstneriske inntekter at de får en rimelig personinntekt. At så mange prøver seg, tyder på at kunstnere er særlig risikovillige. 10 Det kan altså gå slik, at de kunstnerne som satser mest på sin kunst, gjennom lang kunstnerisk arbeidstid og store kunstneriske inntekter, i det lange løp vinner frem, ikke bare i kunstnerisk anerkjennelse, men også økonomisk. De blir taperne som vinner til slutt. Den mest ekstreme utgaven av dette er å bli berømt etter sin død 11 UTSTILLINGSMULIGHETER OG ØKONOMI Billedkunstneren lager i stor grad sin kunst utenfor institusjonene, og representerer selvstendige produksjonsenheter organisert i enkeltmannsforetak. Dette er i stor grad er en hensiktsmessig ordning som er med på å oppfylle de billedkunstpolitiske mål som staten har satt seg. Imidlertid er det nødvendig å si noe om sammensetningen av type visningssteder og et eventuelt marked for billedkunstfeltet. Det er mulig å lese formidlingsleddet i billedkunstfeltet på to alternative måter. På den ene siden eksisterer det et hierarki av utstillingssteder som gir billedkunstnerne kunstnerisk anerkjennelse. På den andre siden eksisterer det et konglomerat av forkjellige private og offentlige institusjoner som er utfyllende i forhold til hverandre, og disse ivaretar det ønskede mangfoldet i billedkunstfeltet. Dette er to forskjellige måter å lese feltet på, og som det i stor grad er konsensus om. Imidlertid skal vi ikke se bort fra at dette er lesninger som til dels også står i motsetning til hverandre, både innad blant billedkunstnerne selv og i forhold til den statlige kulturpolitikken. Dette berører så vidt forskjellige begreper som mangfold av kunstuttrykk, kunstnerisk anerkjennelse, og marked. Dette gjenspeiler seg både i forhold til kulturen i feltet og valg av retning i kulturpolitikken. 9 Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 64Solhjell og Jon Øien. s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 65

6 Sosiologene Dag Solhjell og Jon Øien har i en undersøkelse blant fagfolk innenfor kunstfeltet, rangert de mest anerkjennende utstillingssteder og kunstbegivenheter etter hvilken kunstnerisk anerkjennelse utstilingsstedene har. Her har de funnet at det er en stor konsensus i kunstlivet og blant billedkunstnerne selv, at det er noen utstillingssteder/begivenheter som nyter særlig stor faglig anerkjennelse. Av disse kan nevnes Astrup Fernleey Museet, Venetzia-bienallen, Festspillene i Bergen, Hennie Ohnstad Kunstsenter, Kunstnernes Hus, Galleri Riis, Galleri Standard, Kunstnerforbundet, Bomuldsfabrikken og Fotogalleriet. Det er verdt å merke seg at, av de 18 mest anerkjennende gallerier i Norge er 12 lokalisert i Oslo. Organisasjonsmessig, og finansielt er disse utstillingsstedene svært forkjellige. Også i forhold til i hvor stor grad disse finansierer deler av kunstproduksjonen. Stort sett betaler ikke gallerier for selve kunstproduksjonen, men for noen utgifter tilknyttet oppføring eller kataloger. Noen utstillinger som større mønstringer som er prosjektbasert, blir i noen grad betalt av institusjonene/mønstringen. I de fleste tilfellene er dette et spleiselag mellom kunstner/institusjon, men fortsatt er det kunstnerne selv som bekoster produksjonen av kunsten. Utstilingsstedene i Norge varierer med henhold til anerkjennelse. Fra det mest eksklusive museum, til det mest kommersielle galleri. De mest ekstreme kommersielle, er butikker som har galleri i navnet, men selger reproduksjon av kunst. I floraen av gallerier er det for eksempel veldig mange flere gallerier som stiller ut amatørkunst tilknyttet lokal kunstflora enn gallerier som fungerer anerkjennende for billedkunstnerne. UTSTILLINGSSTED FINANISERINGSFORM Tilknytning Anslått antall enh. Museum Stat Prosjekt/mønstring 10 Biennale Stat/fylke Prosjekt/mønstring 6 Kunsthall Stat/fylke Prosjekt/mønstring 7 Privat Galleri - ledende Privat Stall 10 Kunstnersenter/Kunstsent Fylke/kommunalt Prosjekt/mønstring 15 er kunstnerstyrt Høstutstillingen Statlig Mønstring 1 kunstnerstyrt Kunstforening/Kunstlag Privat Prosjekt 180 Kunstnerdrevet Galleri Privat (Noe statlig) Prosjekt/stall 5 Galleri Fagorganisasjon Statlig Prosjekt 5 Privat Galleri - kommersiell Privat Stall 150 Privat Galleri - amatør Privat Prosjekt/stall 220 Forkjelige typer gallerier, antall og tilknytning til billedkunstnerne. Tallene er et anslag og hentet fra LISTEN: Det er også mage gallerier som er kommersielle, men som stiller med anerkjente navn i en stor stall av billedkunstnere. I disse tilfellene befinner seg både kunstnere, som har tilstrekkelig anerkjennelse og oppnådd en alder hvor de opererer innefor et kommersielt marked, og mindre kjente lokale kunstnere. Igjen finnes et fåtall svært anerkjennende private gallerier, et større antall kvalitetsmessig gode private gallerier, og en stor andel av svært kommersielle og mindre anerkjennende private gallerier. En viktig del av utstillingsfloraen er gallerier drevet av kunstnere, gallerier tilknyttet fagorganisasjonene, kunstnersentra, noen kunstforeninger og noen kunsthaller. Disse er ikke spesifikt markedsorientert med i bunn og grunn fagrelaterte, eksperimentelle og diskursive.

7 Denne delen av kunstlivet er offentlig støttet og har en viktig funksjon i forhold til både det inklusive og eksklusive anerkjennende kretsløp nevnt ovenfor. Spesielt er kunstnersentrene/kunstsentrene og noen kunstforeninger (ikke statlig støttet) viktige for å bygge opp under kunst spredt rundt om i hele landet. Ytterligere har disse galleriene en viktig funksjon i forhold til å ta vare på kunstnerskap i en tidlig fase av karrieren. I disse kunstoffentlighetene har kunstnere mulighet til å arbeide frem kunstnerskap gjennom forsøk, eksperimentering og undersøkelser. Dette er en forutsetning for at en større del av kunstnerne, senere kan bli tatt opp i det eksklusive kretsløpet, eller bli del av en kanon. Det eksiterer et mangfoldig flora av utstillingsmuligheter for profesjonelle billedkunstnere. Disse har en viktig funksjon på to måter. For det første arbeider ikke en kunstner i et vakuum fra sitt atelier, men virker i diskursive felt av forskjellige kunstuttrykk, og kunstretninger som kjemper om det samme anerkjennende kretsløp. Denne diskursen konstituerer seg ikke bare gjennom utstillingspraksis men også gjennom forskjellige uttrykk som historieskriving, kritikk, annen tekstproduksjon, seminarer og annet. I oversikten over type gallerier ser vi at det er mange kunstforeninger/kunstlag. Disse består av et stort antall hvor det kun er noen få som i noen grad gir kunstnerisk anerkjennelse. Først og fremst er det viktig å anerkjenne at kunstfeltet kvalitetsmessig, først og fremst fungerer kunstnerisk anerkjennende fremfor markedsrettet. Billedkunstnere som fungerer godt i et markedsperspektiv, beveger seg stort sett i gallerier som gir mindre kunstnerisk anerkjennelse. Imidlertid kan dette synet nyanseres. I de siste 10 årene, har vi sett en tendens til at noen private gallerier fungerer som kommersielle gallerier, samtidlig som de gir kunstnerisk anerkjennelse. En årsak til dette er at det internasjonale kunstmarkedet, rettet mot et kjøpesterkt publikum innenfor for eksempel finanssektoren, også har kommet til Norge. Vi har også sett en større interesse for kunst gjennom samlinger knyttet til næringslivet. De senere årene, med økt internasjonalisering i kunstfeltet, ser vi også en tendens til at utstillingssteder som ønsker å befinne seg i teten av kunstnerisk praksis og som gir kunstnerisk anerkjennelse, i større grad trekker til seg internasjonale kunstnere. Dette gjelder både kunsthaller, kunstmuseum, ledende gallerier og noen kunstforeninger. Altså både offentlig støttede og private utstillingsarenaer. Dette er kunstfaglig sett et gode fordi det er med på å høyne kvaliteten og utvide den diskursive praksis. Ett spørsmål det er mulig å stille seg, er om ikke inntreden av yrkesgruppen kuratorer har vært drivende i denne utviklingen. Dette er kunstformidlere som fungerer i mellomleddet kunster/utstillingssted og har både en internasjonal orientering og bred fagkunnskap. Dette er også en mobil yrkesgruppe som først og fremst fremmer egen praksis gjennom både gi og få kunstnerisk anerkjennelse i feltet. Det en stor variasjon i hvor stor grad billedkunstnerne forholder seg til utstillingsstedene. Tradisjonelt har billedkunstnere blitt antatt på galleriet som del av en stall av flere navn. Andre kunstnere forholder seg mer løselig til galleriene og tilknytter seg gjennom spesifikke prosjekt. Andre arbeider gjennom større mønstringer over kortere perioder. I de senere årene har vi sett at flere kunstnere står utenfor institusjoner og arbeider mot sosiale kontekster og i andre konstellasjoner eller det offentlige rom. Spesielt har vi sett en oppblomstring av små og gode kunstnerdrevede gallerier. Det er vanskelig å anslå hvor mange utstillinger billedkunstnerne er med på i løpet av et år. Dette varierer spesielt i forhold til hvilke teknikker det arbeides med og utstillingsmuligheter i forhold til type aktiviteter som er tilgjengelige. Naturlig nok vil det være stor forskjell på utstillingsaktiviteten i forhold til både teknikk, arbeidsmetodikk og fagområde det arbeides

8 innenfor. Det er også verdt å merke deg at billedkunstnernes karriereveier varierer mellom de som slår igjennom som yngre kunstnere, og de som slår i gjennom senere i livet, og at det er store utskiftninger i feltet. BILLDKUNSTFELTETS SAMLEDE ØKONOMI STATEN Den nylige, utgitte boken Det norske kunstfeltet 12 viser et overslag over billedkunstsektorens samlede økonomi. Denne boken viser en oversikt over den totale økonomien i feltet. 13 Staten gir støtte til områdene utdanning, utsmykkingsordning, støtte til kunstnere, utstillingsarenaer, museer og samlinger. Dette utgjør til sammen 823 mill kroner. De største bevilgningene fra staten går til kunstmuseer og samlinger (324 mill), kunstutdanning (189 mill) og til kunstnere og deres fond (184 mill). De totale bevilgningene til billedkunstnerne gjennom staten, fylkene og kommunene utgjør 238 mill kroner. Statens midler utgjør av dette 184 mill kr. Dette inkluderer også midler til utsmykking (30 mill) og er akkumulert av statens byggevirksomhet. Videre inkluderer dette kollektive midler, fondsmidler, prosjektmidler og støtte til verksteder/atelierer. Av dette utgjør statens stipend og garantiinntekt omtrent 82 millioner. Et interessant tall som forteller noe om billedkunstnernes situasjon, er forholdet mellom totale bevilgningene til billedkunstfeltet fra staten (823 mill) og støtte til stipend og garantiinntekter til billedkunstfeltet (ca 82 mill). Støtten da som går til billedkunstnere til produksjon av kunst, utgjør ca 10 % av de totale midlene i gitt til billedkunstfeltet. Sett i forhold til at det er billedkunstnere som leverer råmaterialet til feltet, er ikke dette en stor andel og den kunne med fordel økes betraktelig. Det er også interessant å se på i hvor stor grad ordningene har fått oppmerksomhet, blitt omtalt i media, og er tema blant noen politikere. Sett i forhold til ordningenes betydning, er det naturlig at det blir stor debatt om ordningene blant billedkunstnerne. Imidlertid er det uheldig at dette har ført til reduksjon av antall hjemler og forslag til omgjøring av garantiinntekt til langvarige stipend. 14 MARKEDET De inntektene billedkunstnerne mottar gjennom omsetning av kunst, er på til sammen 325 millioner kroner. Markedsinntektene utgjør da litt over halvparten (58 %) av de totale inntektene billedkunstnerne mottar. Disse inntektene omfatter inntekter for utsmykking, lisensering (BONO), omsetningsavgift (BKH) og salg fra private gallerier. Inntekter fra salg i private gallerier er 183 mill kroner og utgjør 56 % av den totale omsetningen som tilfaller billedkunstnere. De totale markedsinntektene, andre utenom billedkunstnere, mottar gjennom omsetning i gallerier, museer og andre utstillingssteder utgjør til sammen 416 millioner kroner. Mesteparten av disse går til private gallerier (126 mill) og kunsthandlere/auksjoner (140 mill) 12. Dag Solhjell og Jon Øien; Det norske kunstfeltet, Universitetsforlaget Denne boken er ikke offentlig utgitt når dette skrives, men er gitt som innspill frå Jon Øyen til Norske Billedkusntnere. 13. Se Vedlegg 1. Denne er gitt som forhåndsutskrift, det kan derfor være korrigeringer i tabellen. 14 Se GI-gjennomgang 2012: s 23.

9 Markedsinntektene totalt sett, utgjør 676 mill kroner. Av disse midlene foregår mye innenfor andrehånds omsetning fra kunsthandlere/auksjonshandlere. Størsteparten av omsetningen er andrehånds omsetning av kunst fra ikke levende kunstnere. I tillegg ligger det i disse tallene en pott for innramming og liknende på totalt 60 mill. De markedsinntektene som direkte tilkommer nålevende billedkunstnere, utgjør 464 mill kroner. Andel av inntekter til billedkunstnere (267 mill) i forhold til totale markedsinntekter utgjør da 57 % av totale markedsinntekter. Imidlertid er ikke kostnader til produksjon trukket fra, fordi tallene kommer frem kun gjennom hver enkelt billedkunstnernes regnskap. Hvis vi konsentrerer oss om salg fra private gallerier (183 mill) i forhold til de totale markedsinntekter (464 mill), er andelen 39 %. Finanskrisen i resten av Europa har ført til at omsetning av kunst har falt dramatisk. Dette har vi også sett tendensen til i Norge. Vi har også sett at gallerier som har promotert yngre samtidskunstnere med høy kunstnerisk kvalitet, har blitt avviklet da det nettopp ikke har vært et tilstrekkelig marked. Vi ser også at muligheten til å oppnå inntekter fra salg av kunst øker jevnt med lang fartstid innenfor feltet. Imidlertid er disse inntektene ikke i nærheten av gjennomsnittlig lønnsinntekt for de andre kunstnergrupper og resten av samfunnet. 15 Ensidig satsing på tiltak rettet mot økt omsetning av kunst vil heller ikke bedre levekårene til billedkunstnerne. Hvis en billedkunstner selger for i kunst vil regnskapet vise at billedkunstneren sitter igjen med en inntekt på etter at utgifter er betalt og provisjon til galleri er trukket fra. Få kunstnere har i dagens kunstmarked mulighet til å selge for så mye. STIPEND, GARANTIINTEKTER, HONORARER OG VEDERLAG Billedkunstnere skiller seg fra andre kunstnergrupper, som for eksempel forfattere og musikere med hensyn til vederlagsmidler. Dette er midler som i stor grad akkumuleres gjennom mangfoldiggjøring av åndsverk og type visningsarenaer. Mangfoldiggjøring, gjennom antall CD`er eller antall bøker, og visningsmedier, som for eksempel radio eller streaming. Billedkunst har ikke iboende denne egenskapen. Åndsverket følger så å si visningsmediet fordi en utstilling ikke kan vises på flere steder samtidlig og et billedkunstverk i svært liten grad kan mangfoldiggjøres. Dette viser seg økonomisk gjennom at omsetningen til opphavsrettighetsorganisasjonen BONO er betraktelig mindre enn for eksempel TONO. Videre er bibliotekvederlaget til forfatterne (82,1 mill) svært mye større enn billedkunstnernes visningsvederlag (35,9 mill), på tross av forskjellen i antall utøvere. Billedkunstnerne skiller seg også ut i forhold til andre kunstnergrupper når det gjelder inntekter. Som nevnt tidligere er ikke billedkunstnerne direkte tilknyttet til institusjonene hvor man har mulighet til å motta lønn. Ved eventuelle økninger innefor de andre kunstinstitusjoner som for eksempel teater anslås at ca 30 % av tilført midler til institusjonene går tilbake til teaterkunstnerne. Innenfor billedkunstfeltet anslås at andelen som tilfaller kunstprodusentene, er forholdet 10 %. Som om ikke det er nok, må billedkunstnerne innefor denne rammen dekke sine produksjonsutgifter selv. 15 TF Rapport 241, Tabell 6-7 Kunstneriske inntekter etter alder og kunstnergrupper s. 150

10 Disse forhold har indirekte virkning på inntektsmulighetene til billedkunstnerne og er også en av grunnene til at billedkunstnerne har lavest kunstneriske inntekter i forhold til andre kunstnergrupper. Dette er også årsakene til at billedkunstfeltet har brorparten av stipend og garantiinntekter. Å produsere billedkunst er derfor et spleiselag mellom institusjonene og billedkunstnerne, der billedkunstnerne dekker de kunstneriske utgifter og honorar til seg selv, hvor belønningen er - forhåpentlig vis, kunstnerisk anerkjennelse. Til sammenligning har ikke norske skuespillere måttet betale for å opptre på statsstøttede scener, ei heller finansiere produksjonen av forestillingene selv. 16 For å understreke, garantiinntekter og stipendmidler kan ikke forstås som gaver som gis til lavinntektsgrupper, men det er produksjonspenger som staten på andre områder betaler over institusjonenes budsjetter. Denne forståelsen er også akseptert av staten gjennom forskrifter og betingelser for statlige overføringer. Når det er sagt har NBKs politikk vært at både GI, stipendier, vederlag og honorarer skal utfylle hverandre. Her handler det om midler til produksjon av kunst gitt med ulike lengder og målgrupper, er svært viktig for å se billedkunstnernes økonomi i et livsfaseperspektiv. For eksempel er stipendier er med på å gi billedkunstnere mulighet til å opparbeide seg kvalifikasjoner, som senere gir grunnlag for å kunne motta GI. Her handler det altså ikke om levekår, men om produksjonsmidler. NBK erkjenner at GI og stipend ikke bedrer levekårene til billedkunstnerne, men det er ikke det samme som at vi ønsker en forvitring av dagens stipend og garantiinntektsordning. DEN STATLIGE KUNSTPOLITIKKEN OG KULTURLØFTET 17 Norske Billedkunstnere har vært steil i forhold til å bevare GI og øke stipendmidlene. Dette er ut i fra erkjennelsen av at det er disse midlene som treffer vårt felt. Bakgrunn for at for eksempel utstillingsinstitusjonene ikke betaler for kunstnernes arbeid er derfor ikke bare gratiskulturen på billedkunstområdet, men også at staten har valgt å kanalisere sine produksjonstilskudd på dette kunstområdet. Dette gjennom stipend og vederlagsordninger. Dette er grunnen til at visuelle kunstnere mottar over halvparten av de samlede, statlige stipend (42 % av stipend og 74 % av GI-hjemlene). Det er gjennom denne kanal staten bevilger produksjonsstøtte. Dette i motsetning til scenefeltet og musikkfeltets kunstnere som får vesentlig mer direkte fra de statlige institusjonene de jobber for. For staten er derfor GI og stipend en svært rimelig form for produksjonsstøtte. En billedkunstner krangler ikke om størrelsen på hvert enkelt stipend, og denne måten å kanalisere midler på, minsker både administrasjonskostnader og avskalning av midler via institusjonene. I kulturløftet I og II har staten satset stort på utbygging og drift av regionale museer, kulturhus og institusjoner knyttet til billedkunstfeltet. Billedkunstnerne har ikke sett mye til disse midlene. Hvis vi ser på regnskapet for Kulturløftet for perioden se vi at det er en stor forskjell på kunstområdene ikke bare når det gjelder satsingen, men også på hva de ulike kunstnergrupper får ut av ordningene. 16 NBK vil takke Jon Øien for innspill og tabeller til dette avsnittet. 17 Dette kapitlet er i sin helhet utarbeidet av Jon Øien og gitt til Norske Billedkunstnere som et notat.

11 Tabell 1: Økning i bevilgninger på en del kulturområder i perioden , i mill. kroner og prosentandel til kunstnerne. Musikk % Scenekunst % av dette dans % av dette opera % av dette teater % Billedkunst, arkitektur og offentlig rom % Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 64 2 % Kunstnerformål % Museer % Film og dataspill % Kolonnen lengst til høyre er et grovt anslag utarbeidet av Jon Øien. Kilde: Hefte om kulturløftet Prosentandel i høyere kolonne beregnet på grove anslag basert på kontakt med Norske Teatre og Orkestres forening og Nasjonalteatret og regnskaper for teatre, orkestre og andre institusjoner. Tabell 2: Kunstløftet , mill. kroner økning i billedkunstnernes brutto inntekter Spesifikasjon billedkunst, kunsthåndverk og design Mill.kr Pst. til Mill. kr. til KORO og Nordnorsk Kunstnersenter 14,9 billedkunstnere 60 % billedkunstnere 8,94 Norsk kulturfond 5,3 50 % 2,65 Nasjonalmuseet 64,3 1 % 0,643 Offentlige rom, arkitektur og design 9,4 5 % 0,47 Diverse institusjoner og ymse faste tiltak 24,3 10 % 2,43 Til sammen 118,2 15,133 Kilde: Regjeringens regnskap for kulturløftet 2009 og grove anslag ut fra kjennskap til institusjonene. Tabell 3: Hva kunstløftet har betydd i form av økte lønns- og honorarmidler for noen utvalgte kunstnergrupper samlet i perioden Kunstnergrupper Millioner kroner Musikere 156,5 Scenekunstnere 172 av dette, ballettdansere 63,6 av dette, operakunstnere 45,2 av dette, teaterkunstnere 84,4 Billedkunstnere 15 Filmarbeidere 78 Kilde: Egen beregning, se forutsetninger over. Selv om tallene er baserte på ganske grove forutsetninger, ser det altså ut som om musikere sannsynligvis er tilført over 150 millioner ekstra kroner til sammen i perioden gjennom satsingen i Kulturløftet, mens billedkunstnerne sitter igjen med 15 millioner ekstra kroner (midlene kommer i tillegg til grunnlaget i 2005). Disse inntektene er vel og merke brutto inntekter - før kunstnerne sitter igjen med netto inntekter skal de trekke fra sine utgifter. Og mens frilans utøvende kunstnere gjerne får lønn og arbeidsplass betalt, må billedkunstnerne betale sin egen arbeidsplass og alle sine andre utgifter selv. Anslagsvis i gjennomsnitt vil det utgjøre en reduksjon av midler på %.

12 HVORFOR KULTURLØFTET IKKE TREFFER BILLEDKUNSTERNE De spesifikke utfordringene i billedkunstfeltet kommer ikke frem av tidligere undersøkelser. Spesielt vil vi fremheve at resultatene fra Løkenutvalgets rapport og TF Rapport 241, har lagt grunnlag for tiltak i Kulturløftet, og er en medvirkende årsak til at tiltak ikke har truffet vårt felt. Ut i fra billedkunstnernes økonomiske handlingsrom, har vi sett at billedkunstnerne øker utgifter og minsker inntekter ved å arbeide med sin kunst. Dette kommer ikke frem i TF Rapport 241, fordi økonomien til alle kunstnergruppene blir sett under ett. Her skilles det heller ikke mellom skapende og utøvende kunstnere, samt at fradragsmuligheter/billedkunstnernes økonomiske handlingsrom, ikke kommer frem i undersøkelsene. De forteller heller ikke at dess mer det satses på formidling av billedkunst, jo mer utgifter tilfaller billedkunstnerne selv. Selv om noen grupper av billedkunstnere velger å arbeide mot et kommersielt marked, eller har nådd en alder hvor fruktene av investert arbeid med kunst fører til økt omsetning, er dette en marginal gruppe. De fleste billedkunstnere investerer i eget kunstnerskap over lang tid, for å kunne oppnå kunstnerisk anerkjennelse. TF Rapport 241, tar for seg inntektsøkning i forhold til alder. Her gis det inntrykk av at inntektsutviklingen for billedkunstnerne er lik resten av yrkeslivet. Billedkunstnerne har typisk en utvikling i tråd med den vi ville forvente på bakgrunn av det som er normalt i yrkeslivet for øvrig. 18 Det som ikke kommer frem i dette argumentet er at en kunstner på år, har en inntekt på kroner. Det kommer altså ikke frem av undersøkelsen hvorfor billedkunstnerne er en lavinntektsgruppe, men blir forklart ut i fra markedssituasjon/økning i antall billedkunstnere. Et vesentlig argument, og som er en av hovedkonklusjonene til TF Rapport 241, at det har skjedd en stor økning i kunstnerbefolkningen, og at det foregår en overrekruttering av kunstnere. 19 For eksempel viser TF Rapport 241, at det har vært en stor forskjell i inntektsutviklingen til billedkunstnerne og kunsthåndverkerne, hvor sistnevnte kommer best ut. Dette forklares forskjellen på absolutt vekst i antall kunstnere i disse to gruppene. NBK mener av flere grunner at konklusjonene er feil: For det første har ikke veksten i antall billedkunstnere vært så stor som antatt. I TF Rapport 241, Tabell 3-5. Anslag på antall kunstnere etter kunstnergruppe, 1994 og 2006, er veksten i antall kunsthåndverkere på 20,5 prosent mens billedkunstnere har økt med 23,5 prosent. I Spesialundersøkelsen blir vekst i antall billedkunstnere spesielt omtalt: «Rapport 241 anslår antall aktive billedkunstnere i NBK til å være 2134 (inklusive billedkunstnere uten fødselsnummer) sammenlignet med 1833 i Det er en stigning på bare 301 (16,4 %) på 12 år, eller ca 25 billedkunstnere i året.». 20 Anslag på antall kunstnere etter kunstnergruppe, viser at vekst i antall kunstnere er størst i gruppen designere og illustratører (124,9 %), skuespillere (109,3 %) og filmkunstnere (108.3 %). Disse gruppene har hatt varierende vekst i kunstnerisk inntekt, men dette blir ikke forklart utelukkende ut i fra vekst i kunstnerbefolkningen. 18 TF Rapport 241, s TF Rapport 241, s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 8.

13 Sett i denne sammenhengen skulle også de andre kunstnergruppene ha redusert sine inntektsmuligheter tilsvarende grad, men fravær av manglende inntekter eller økning av inntekter forklares på en andre måter. En mulig forklaring av at kunsthåndverkere har markant større vekst i markedsinntekter, er muligheter til salg gjennom kommisjon, økte stipendmidler og mulighet til mangfoldiggjøring. Som vi har sett er det vanskelig å nå billedkunstnerne med økonomiske tiltak for å bedre levekårene. Dette gjelder både i forhold til inntekter fra annet arbeid, inntekter fra kunstnerisk tilknyttet arbeid og kunstneriske inntekter fra marked eller statlige stipend. Dette handler om det økonomiske handlingsrommet, billedkunstnerne beveger seg innenfor. Det er dette handlingsrommet Løkenutvalgets rapport legger til grunn ved konvertering av GI til stipend, og som de kaller fattigdomsfelle. Imidlertid er det slik at en slik felle ikke kun gjelder for GI-ordningen. Begrepet felle er imidlertid misvisende, fordi en felle er noe man ufrivillig går inn i, og fordi den ikke er lagt der for noen vil en vel. 21 En annen forklaring på billedkunstnernes dårlige situasjon, er at inntekt fra kunstnerisk arbeid er svært ujevnt fordelt. Gjennomsnittlig inntekt fra kunstnerisk arbeid er kr. Medianinntekten (den midterste kunstneren i en rangering), er på Første kvartil (den beste blant de 25 % som tjener dårligst) har en inntekt på Tredje kvartil (den dårligste blant de 25 % som tjener best) har en inntekt på tusen kroner. 22 Billedkunstnernes inntekter er heller ikke direkte knyttet til markedsinntekter. Dette har vist seg i tidligere undersøkelser. Tall fra 1993 viser at 10 % av billedkunstnere har stått for 63 % av de samlede markedsinntektene. Dette ikke medregnet stipend. (Elstad 1997:68).» 23 «Flere forskere har vært inn på at lavinntektsproblemene blant kunstnere ikke bare henger sammen med at kunstnerne prioriterer egen virksomhet i stedet for penger 24, men også med at kunstmarkedet fungerer slik at vinnerne tar alt. Informasjonsmengden og band wagon - effekter gjør at det kjøpende publikum bare klarer å konsentrere seg om et lite antall kunstnere. 25 TF Rapport 241- påpeker at behovet for offentlig kunst- og kunstnerstøtte har økt betraktelig. Dette forklares med fenomenet Baumols sykdom. Her argumenteres det for at produksjon av levende utøvende kunstneriske forestilinger (teater, opera, konsertmusikk, dans) er blitt mer kostbar fordi den ikke kan dra nytte av de teknologiske rasjonaliseringsgevinster som annen produksjon i samfunnet har gjennomgått. Dette gjelder i høyeste grad for vår gruppe kunstnere. Rasjonaliseringsgevinster for produksjon av billedkunst er ikke mulig gjennom masseproduksjon. Imidlertid har materialkostnader til småskalaproduksjon og leid hjelp blitt vesentlig mer kostbart. 21 Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, en spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Se Rengers (2002), se også INAS-rapporten, Elstad (1996:203) og i foredraget Må kunstnerne alltid forbli fattige gjengitt i Norsk Kulturårbok Elstad 1997:66

14 Et annet forhold som forteller om hvordan økonomien til billedkunstnerne er skrudd sammen, er kunstoppdrag i forbindelse med offentlig utsmykking. Midler til utsmykking av statlige, fylkes og kommunale bygg er gitt av at det settes av 2 % til kunstnerisk utsmykking. Dette utgjorde i 2010, 54 mill kroner. Av dette går 4 mill til kunstnerisk inntekt for billedkunstnerne. Dette utgjør 7 % av de totale midlene. 26 Her ser vi nok en gang at midlene gitt til billedkunstnere blir investert i selve kunsten og ikke i levekårene til billedkunstnerne. Som det kommer frem av tidligere gjennomgang, gjør ikke, og kan ikke kunstnere, for å oppnå kunstnerisk anerkjennelse, arbeide med en målsetning om å selge mest mulig av sin kunst. Salg, og inntekter fra salg av kunst som drivkraft for arbeid med kunst er tvert i mot med på å svekke muligheten til å oppnå kunstnerisk anerkjennelse. Imidlertid når eventuelt innkjøp skjer, handler det også i stor grad om hvilke institusjoner som foretar innkjøp av kunst. Disse er igjen de institusjonene som gir kunstnerisk anerkjennelse; kunstmuseum, kunsthaller, noen utvalgte, private gallerier og noen kunstforeninger. Dette er igjen de utstillingsinstitusjonene som ikke først og fremst utmerker seg ved å være markedsorienterte, eller har høy omsetning av kunst. Slik må det nødvendig vis også være for at de kunstpolitiske mål skal kunne oppnås. Kunst er en diskursiv praksis som eksisterer utenfor markedet. Imidlertid ville ikke kunstmarkedet, som vi har vist, kunnet eksistert uten denne forutgående diskursive praksis. ENDRINGER I BILLEDKUNSTFELTET Internasjonalt/desentralisert: Det er gjennomgående at kunstnere på et førstelinjenivå i dag er sterkere knyttet opp til et internasjonalt kunstliv enn tidligere. En viktig tendens er at denne type utveksling og relasjoner i økende grad foregår gjennom desentraliserte nettverk og samarbeidsformer, mellom såkalte selvorganiserte kunstnere, kunstnergrupper og mikroinstitusjoner. En økende internasjonalisering med utveksling av kunstnere går begge veier. Flere internasjonalt rettede utstillinger i Norge, og flere billedkunstnere som arbeider internasjonalt. Tverrfaglig: En tverrfaglig orientering og praksis er vanligere og fungerer ofte som en viktig motivasjonsfaktor for etablering av nye, uavhengige arenaer for produksjon i krysningspunkter mellom billedkunst, arkitektur, design, litteratur, film, musikk, teater etc. Utenfor institusjonene: En endret situasjon i det visuelle kunstfeltet har medført mer produksjon og større aktivitet utenfor den institusjonelle og markedsbaserte økonomien. Denne aktiviteten fungerer ofte som viktig premissgiver og grunnforskning som kunstinstitusjonene senere nyter godt av. Eksperimentell og forskningsbasert: Mens kostnader til produksjon tradisjonelt er ansett som investering i inntekter fra fremtidig salg, er dette ikke lenger den eneste eller viktigste økonomiske modellen for kunstproduksjon, verken i Norge eller internasjonalt. Kunstnerisk produksjon inkluderer i stor grad ikke-salgbare og ikke-objektbaserte uttrykk som performance, musikk, tekst eller idebasert kunst. Det er vanlig å arbeide med kunst innenfor eksperimentelle, forsknings- og fordypningsbaserte prosesser uten at dette behøver å ha direkte salgskarakter, men like fullt inngår som en vesentlig del av den samlede, kulturelle opplevelsesøkonomien. Utdanning: Billedkunstnerne har gjennomsnittlig lengst utdanning av alle kunstnergruppene. Det har også skjedd en oppblomstring av utdanningsinstitusjoner. Dette har ført til en økt 26 Av disse midlene på 54 mill inngår også oppdrag til billedkunstnerne som konsulenter og har innvirkning på inntektene til billedkunstnerne gjennom kunstnerisk tilknyttet inntekt. Kilde: Vedlegg 1.

15 profesjonalisering av nyutdannede kunstnere, men også til økt konkurranse i feltet. Man kan anta at dette har ført til økt press på eksisterende støtteordninger. Norske Billedkunstnere mener at dette ansvaret er pålagt Kulturdepartementet, men må koordinere med Kunnskapsdepartementet. Dette fordi staten her snakker med to tunger. På den ene siden tilrettelegges det for en økning av antall profesjonelt utdannede kunstnere, samtidlig blir denne økningen blir tatt til inntekt for svekking av dagens stipendordninger. Når det er sagt, har økningen av antall kunstnere i vårt felt ikke vært nevneverdig stort. Veksten er på samme nivå som veksten i for eksempel antall studerende på universitetene. Norske Billedkunstnere har heller ikke hatt en stor vekst av kunstnere utdannet ved utenlandske kunstinstitusjoner. Dette er i storgrad et fenomen for design, og skuespillerutdanning. For eksempel viser TF Rapport 241 at 10 % av billedkunstnerne har utdanning først og fremst i utlandet, mot % for film- scene og teaterarbeidere. 27 Arbeidstilknytning: Det har vært en utbredt forestilling at billedkunstnere har mange løst tilknyttede arbeidsforhold, og har brødjobber ved siden å være billedkunstner. Imidlertid viser TF Rapport 241, at billedkunstnerne gjennomsnittlig har 1 arbeidsgiver utenom kunstnerisk praksis. Det er derfor en myte at billedkunstnere bruker mye tid på annet arbeid enn kunst. Over 70 prosent av billedkunstnere arbeider overhodet ikke med ikke-kunstnerisk tilknyttet arbeid. 28. Den mest utbredte arbeidstilknytningen i vårt felt er selvstendig næringsdrivende i enkeltmannsforetak (65 %). KULTURLØFTET OG ENDRINGER I BILLEDKUNSTFELTET ETTER 2005 De fleste endringene og tiltakene i Kulturløftet har ikke hatt innvirkning på vår gruppe. Først og fremst fordi vår medlemsmasse stort sett arbeider utenfor institusjonene. Her kan vi konstantere at, det er andre instanser i vårt felt, som har ansvar for, formidling av kulturopplevelser, eller fungerer som kvalitetsvurderende instanser. De tiltakene i Kulturløftet som har berørt vårt felt har etter vår mening, vært med på å svekke billedkunstnernes situasjon. Her kan nevnes omgjøring av innkjøpsordningen i Norsk Kulturråd hvor midlene ble fordelt i fylkenes kunstinstitusjoner, omlegging av stipend for etablering etter endt utdanning og forslag om å omgjøre GI til langvarige stipend. Sett fra kulturpolitikernes synspunkt, er disse omgjøringene logiske. Imidlertid er avgjørelsene etter vår mening bygd på feile premisser. Dette fordi billedkunstnernes spesifikke arbeidssituasjon i forhold til de andre kunstfeltene ikke har kommer frem, hverken i forskningsrapporter, stortingsmeldinger og i statsbudsjettet. De tiltakene som er blitt gjort i Kulturløftet har vært rettet mot visningsarenaene og mottakerne, publikum. Spesielt har vi registrert oppblomstringen av kulturhus. Noen av disse har innlemmet visningsarenaer for billedkunstfeltet, og er klart viktig for profesjonalisering av feltet. Satsingen på nytt Nasjonalmuseum for billedkunst, arkitektur og design er også svært positiv. Imidlertid skulle vi sett en styrkning av innkjøp av norsk samtidskunst. Vi er også opptatt av fortsatt satsning og styrking av fagspesifikke visningssteder. Disse er viktige formidlere til et bredt publikum. Økt utstillingsaktivitet er et gode, men det fremkommer ikke at dess mer det satser på billedkunstformidling, dess mer rammer det primærprodusentene, billedkunstnerne økonomisk. 27 TF Rapport 241, s Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s 14.

16 Økt aktivitet og kvalitet: Økt kvalitet innefor billedkunstfeltet handler i bunn og grunn om kunstnernes aktivitet, som igjen fører til økt utstillingserfaring og offentlig kritikk. Dette er med på å bedre kvaliteten. I en diskursiv praksis er kvaliteten avhengig av den offentlige samtalen og tilgjengelige ressurser. Spesielt er kvalitet i vårt felt avhengig av at kunstnerisk kompetanse blir verdsatt som kvalifikasjon i råd og utvalg. En økende interesse for kunst i befolkningen og rundt om i kommunene er et udelt gode, men har også ført til at det i noen tilfeller tas lett på kunstnerisk kompetanse og fagfellevurdering. Fylkesvis god fordeling av kulturmidlene: NBK har ikke oversikt over fordeling av kulturmidlene, og om de er blitt jevnere fordelt i Norsk Kulturråd. Stipendier og garantiinntekter har vært et tema i media. En kritikk har vært at GI-hjemlene og stipendiene ikke fordeler seg jevnt over hele landet. En årsak er at 12 av de 18 mest kunstneriske anerkjennende utstillingsinstitusjonene befinner seg i seg i Oslo, og at de flest billedkunstnere (over 50 %) bor og arbeider i Oslo/Akershus. Her kan også nevnes at 8 % av billedkunstnerne er bosatt i Trøndelag/Nord-Norge. 29 Norske Billedkunstnere skulle sett at fordeling av stipend og GI er bedre fordelt. Imidlertid er det, kun kunstnerisk kvalitet og aktivitet som er gyldig kriterier ved tildeling av stipend og GI. Stipendkomiteene skal etter lov og forskrifter ikke ta hensyn til hverken geografisk fordeling eller kjønn. En bedre fordeling i billedkunstnernes bostedsmønster og en styrking av visningssteder i utvalgte deler av landet, vil være med på å bedre dagens skjevheter. Hvis det skal satses på en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene er det nødvendig å styrke de 15 fylkesbaserte kunstnersentrene. Disse er viktig for yngre og lokalt tilhørende samtidskunstnere, og er sentrale formidlingsarenaer. Disse er ikke statlig støttet i dag men burde vært det (statlig støtte ble fjernet i 1999). Kunstnersentrene er viktige nedslagsfelt for hovedmålsetningen i Kulturløftet, om at kunst skal være tilgjengelig over hele landet. Det er derfor et problem at det er stor variasjon i tilskuddene fra fylkene. Dette burde vært en statlig/fylkesvis spleiselag. Kulturforskning: Vi har registrert satsningen innefor kulturforskningen. Imidlertid er vi opptatt at forskningen skal ha spesifikk kunnskap om det feltet det forskes på. I de fleste rapportene og utredningene ser vi at det er kvantitative undersøkelser, med flere kunstfelt sett under ett og som har vært retningsgivende for politikken. Vi skulle sett at det initieres mer kvalitative undersøkelser som spesielt omhandler vårt felt. Spesielt hadde det vært interessant med en diskusjon omkring forskningsmetodikk og forskningstradisjon. Yngre kunstnere: Støtte til nye kunstnerstyrte visningsarenaer for yngre billedkunstnere, initiert av UKS og forvaltet av Norsk Kulturråd, er et viktig, resultat av Kulturløftet som må styrkes og videreføres. Stipend og garantiinntektsordningen: Det er verdt å merke seg at antall GI-hjemler ikke ble fjernet for vårt felt i perioden 2006 til Imidlertid er vi svært forundret over fjerning av 10 hjemler for alle kunstnergruppene i 2011 (billedkunstnerne mistet en hjemmel). Billedkunstnerne har i dag en dårligere dekning i forhold til antall søkere, sammenliknet med for eksempel kunsthåndverkerne og forfatterne. 30 Når det gjelder stipendordningene mener NBK at disse ikke har blitt styrket men svekket for vårt felt. Vi mener det er svært bra med en større lengde på stipendiene (1 til 5 år). Imidlertid ser vi at Norske Billedkunstnere ikke har fått tilført tilsvarende stipend for vår gruppe i forhold til de GI-hjemlene som ble fjernet i 2002, og som var en forutsetning konvertering til stipend. 29 Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s Statens utvalg for stipend og garantiinntekter, årsrapport 2010.

17 Kunst i det offentlige rom: Uavhengig av Kulturløftet har det blitt flere oppdrag for billedkunstnere i Kunst i det offentlige rom (KORO), og utsmykking i kommunene. Dette er positivt for billedkunstfeltet og for kunst til et bredt lag for befolkningen. Men som vi også har sett, disse tiltakene bedrer ikke billedkunstnernes inntekter i forhold til levekår. Når det er sagt er dette en viktig ordning fordi den også gir oppdrag til kunstkonsulenter som i stor grad er billedkunstnere. Dette er kunstnerisk tilknyttet arbeid, og gir billedkunstnere viktige inntektsmuligheter. DKS: Den kulturelle skolesekken og spaserstokken har ikke hatt den ønskede virkningen for vårt felt. Årsaken er at det er få aktive samtidskunstnere i ordningen. Dette på tross av at billedkunstfeltet utgjør en stor andel av midlene i ordningene. Grunnen er at DKS har i stor grad blitt en formidlingsarena knyttet til utstillingsfeltet. Formidlere er ikke billedkunstnere men kunstfaglige ansatte i institusjonene. En liten andel av billedkunstnere er aktive gjennom enkeltstående prosjekter. Imidlertid er ikke den økonomiske uttellingen er ikke så stor, da det krevers stor arbeidskapasitet for den enkelte kunstner. Ordningene gir heller ikke kunstnerisk anerkjennelse i særlig grad. Når det er sagt, er det en viktig ordning for mottakerne, og vi skulle sett at flere billedkunstnere innlemmes i ordningen. Mangfold: Norske Billedkunstnere har ikke aktivt arbeidet innfor mangfoldsspekteret i forhold til formidling og utstillingsarenaene. Imidlertid har vi vært opptatt av at mangfoldet skal gjenspeile seg i våre utvalg og komiteer, og i vår organisasjon. Spesielt har vi forandret våre paragrafer for også å omfatte mangfold. Uten at vi har gjort en spesiell undersøkelse på dette, mener norske billedkunstnere at mangfoldet gjenspeiler seg i vår medlemsmasse i dag. Likestilling: Det er i dag en overvekt av kvinnelige billedkunstnere i utdanningsinstitusjonene. Dette gjenspeiler seg også i vår medlemsmasse. Det har blitt en gradvis bedring av likestilingen innefor utstilingspraksis. Imidlertid ser vi at det fortsatt er en overvekt av menn. I de tilfellene hvor billedkunstnere kvalitetsmessig blir vurdert sammen med flere, f. eks. Høstutstillingen og stipendbehandlinger, er likestillingen på plass. Imidlertid ser vi at, jo mer individuell - en til en involvering i utstillingsfeltet, og jo mer markedsrettet utstillingsfeltet er, jo større forskjeller, og en økende overvekt av mannlige kunstnere. Statlig støttede institusjoner ivaretar likestillingen på en bedre måte enn det private. Bedre kunstnernes levekår: Dette er ikke blitt oppnådd. Billedkunstnere har hatt en negativ inntektsutvikling i forhold til markedsinntekter. Den lille økningen i inntektsutviklingen som har skjedd, er innefor økning i stipend og vederlagsmidler. Imidlertid er ikke manglende lønnsutvikling et resultat av en stor økning i antall billedkunstnere. Spesielt har ikke billedkunstnernes inntekter bedret seg i forhold til andre kunstnergrupper. 31 Kunst og næringsliv: Norske Billedkunstnere har med interesse fulgt satsningen innenfor området. Det finnes et stort potensial for å øke aktiviteten til billedkunstnerne gjennom at næringslivet tar i bruk billedkunstnernes kompetanse og kunstproduksjon i større grad. Imidlertid ser vi at forståelsen for det spesifikke ved billedkunstfeltet ikke er godt nok ivaretatt og kan oppsummeres i billedkunstfeltets behov for kvalitetssikring som fungerer uavhengig av en markedsbasert offentlighet. Skal man få til et virksomt samarbeidsklima for kunst og næringsliv, er det nødvendig med møtepunkter på kunstens premisser, med kvalitetssikrede kunstfaglige vurderinger, og oppdrag basert på kunstfaglige instanser. Hittil har løsningen for 31 Billedkunstnernes arbeids og inntektsforhold i 2006, spesialstudie på Grunnlag av TF Rapport 241; Dag Solhjell og Jon Øien. s For en sammenligning av økning i stipend i forhold til antall billedkunstnere se GIgjennomgang 2012: s 23.

18 bedre samarbeid, handlet om at kunstnerne må bli flinkere til å tenke bedriftsøkonomisk, selge seg selv, eller at selve kunstnerrollen må redefineres. Heri ligger også årsaken til at kunst og næringslivspolitikken er i ferd med å feile for billedkunstfeltet. Dette er et spørsmål om organisering. Her trengs det et apparat med kunstfaglig kompetanse og overblikk over feltet, og godt organiserte samarbeidsmodeller. TILTAK FOR BILLEDKUNSTFELTET Vederlagsinntekt for billedkunstnere: Dagens garantiinntekt skifter navn til vederlagsinntekt for billedkunstnere. Antall hjemler settes til 300, og vil gi en god dekning i forhold til de billedkunstnerne som oppfyller kriteriene for tildeling. Kontrollfunksjonen fortsetter som i dag, med krav om aktivitetsrapport til Statens Utvalg for Stipend hvert år, aktivitetsvurdering hvert 3. år, og bortfall hvis aktivitet ikke tilfredsstiller kravene. Denne ordningen begrunnes i Statens vilje til å opprettholde et mangfoldig og kunstfaglig god produksjon av billedkunst i Norge. Stipendier: Stipendhjemler økes og fordeles etter nåværende fastsatte kriterier fra Statens utvalg for stipend og garantiinntekter. Friske stipendmidler tilføres feltet og opprettholdes for alle kunstnergrupper, også billedkunstnere. Billedkunstnernes stipendkvoter økes tilsvarende dekning i forhold til de andre kunstnergruppene. (Dekning i forhold til antall søkere er i dag svært skjevt fordelt mellom kunstnergruppene.) Begge ovenfor nevnte tiltak bør være hovedsatsningsområde for billedkunstfeltet i fremtidlig kulturpolitikk. Dette begrunnes i at feltet er vanskelig å nå økonomisk ved hjelp av andre tiltak. Årsaken ligger i billedkunstnernes økonomiske handlingsrom, manglende institusjonell tilknytning og de foreliggende statlige kunstpolitiske mål for feltet. Et ønsket nivå, og fremtidlig mål på satsningen innenfor billedkunstfeltet, bør være at stipend og vederlagsinntekt til primærprodusentene, billedkunstnerne økes fra 7 % til 15 % av totale midler som tilføres feltet. En fortsatt satsning og økning av stipendmidler i tillegg til å omgjøre garantiinntekten til Vederlagslønn, er både kunstpolitisk og samfunnspolitisk gunstig. Dette fordi hver krone billedkunstnerne støttes med, går til direkte produksjon av kunst. Dette i motsetning til andre kunstnergrupper som er ansatt i institusjoner eller engasjert på et fast lønnsregulativ. Her vil tilskuddene til produksjon, nødvendig vis bli spist opp av arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Løkenutvalgets rapport konkluderte med en utfasing av GI. Dette ble gjort på to sider, i en utredning hvor billedkunstnerne ikke var representert. Når det nå skal foreligge en Kunstnermelding for det visuelle feltet, og som bruker denne rapporten som grunnlag og argument for en eventuell konvertering til langvarige stipend, vil være svært uheldig for vårt felt. 32 Bedre levekår: Det er fortsatt vanskelig å nå vårt felt i forhold til å bedre våre levekår. Årsaken er som vi har sett, at vi ikke er lønnsmottakere og at produksjonsutgifter dekkes av kunstnerne selv. Hvis levekårene skal bedres må dette gjøres gjennom for eksempel billedkunstnernes regnskapssystem. En eventuell utredning omkring disse spørsmålene er nødvendig. 32 En gjennomgang av Løkenutvalgets rapport og motargumenter i forhold til feile konklusjoner for vårt felt, se GI-gjennomgang 2012: s

19 Ressursside og opplæring: Norske Billedkunstnere ser nødvendigheten av at billedkunstnerne selv, som selvstendig næringsdrivende i enkeltmannsforetak i større grad bør ta ansvar for egen inntekt og levekår. NBK har derfor arbeidet med en ressursside for billedkunstnere. Her handler det om å bevisstgjøre medlemsmassen med hensyn til å ta seg betalt for det arbeidet som faktisk gjøres, verd(i)sette åndsverkene billedkunstnerne skaper, hvor NBK først og fremst er et rådgivende organ. Dette vil være med på å bedre billedkunstnernes økonomi, og ikke minst være en drivkraft for at det blir mindre gratisarbeid i forbindelse med utstillinger. Utstilling/medvirkning: NBK har arbeidet sammen med de andre organisasjonene i det visuelle feltet når det gjelder vederlag og honorarordninger. Her har vi sett på den svenske MU-avtalen. Kort fortalt handler denne om et avtaledokument (normavtale) som gjennomgår aspekter ved kunstnernes økonomi i forbindelse med utstillinger. Dagens vederlagsordning forbedres og en normavtale i forbindelse med utstilinger utvikles videre. Prosjektmidler: Norske Billedkunstnere har satt fokus på billedkunstnernes økonomi i forhold til utstillingsvirksomhet. Prosjektmidlene i Norsk Kulturråd må fortsatt økes i en slik grad at det er mulig å ta ut honorar. Dette har Norske Billedkunstnere spesifikt arbeidet med ovenfor Norsk Kulturråd, og det er nå en større aksept for uttak av honorar. Dette har tidligere vært gjengs praksis for de andre kunstfeltene, men i mindre grad i billedkunstfeltet. Ateliersituasjon: Ett av de største problemene for billedkunstnere i dag er arbeidsbetingelsene. Det er en stor mangelvare på egnede lokaler til produksjon av kunst, hvor leieutgiftene ikke står i forhold til billedkunstnernes inntekter. Spesielt har presset på egnede lokaler i de større byene blitt stor. En kartlegging av, og et initiativ til en ordning i Norsk Kulturråd som eventuelt ser på subsidiert husleie til atelier, vil ha stor virkning i feltet. Dette vil kunne være med på å tilrettelegge for aktivitet rundt om i hele landet og indirekte være med på å bedre levekårene til billedkunstnere. Yngre Billedkunstnere: Fortsatt støtte opp om kunstnerinitierte visningssteder gjennom dagens ordning i Norsk Kulturråd. Styrke dagens ordninger for yngre nyutdannede kunstnere og skape prosjektbaserte ordninger i Norsk Kulturråd. Kunst og Næringsliv: Kulturdepartementet bør ta initiativ til å skape en ny plattform for billedkunst og næringsliv. Her ser vi for oss en egen stiftelse/organisasjon som bygger på KOROs nåværende modell, men med en annen type finansieringsordning. Denne kan både bestå av en innkjøpsordning og en ordning for kunst i det offentlige rom/næringsbygg. Staten har mulighet til å bidra økonomisk gjennom lønn til konsulenter. Forøvrig bør prosjektene finansieres av næringslivet selv. Staten har da muligheter til å initiere bruk av kunst gjennom spesifikke moms eller skattelettelser for kunstinvesteringene. Her kan man tenke seg tilsvarende ordning som for eksempel skattefunn for forskning og nyutvikling i næringslivet. Kunst over hele landet: Økte midler til de 15 fylkesbaserte kunstnersentrene. Det er et stort problem at det er stor variasjon i tilskuddene fra fylkene. Dette burde vært en statlig/fylkesvis spleiselag.

20 VEDLEGG 1

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen 2014. Vedlagt finner dere to vedlegg;

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

Om utvikling av en kunstscene i Oppland

Om utvikling av en kunstscene i Oppland Dag Solhjell Notat etter seminar om Opplands kunstscene, Lillehammer kunstmuseum 19.2.11 Om utvikling av en kunstscene i Oppland Notater er bygget rundt mitt innlegg på seminaret, supplert med noen refleksjoner

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Billedkunstnernes arbeidsog inntektsforhold i 2006

Billedkunstnernes arbeidsog inntektsforhold i 2006 Solhjell og Øien: Spesialstudie billedkunstnere 1 Billedkunstnernes arbeidsog inntektsforhold i 2006 En spesialstudie på grunnlag av Telemarksforskings rapport 241 Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold,

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Oslo, 14.05.2015 "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Detaljer

HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN?

HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN? HVILKEN PLASS OG ROLLE HAR KUNSTNERNE I DEN HELHETLIGE KULTURPOLITIKKEN? Norsk kulturforums landskonferanse, Narvik, 6. juni 2013 Ved Synnøve Persen Innledning Den dagen jeg fikk forespørselen om dette

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Stipendordningen Høringssvar fra BOA

Stipendordningen Høringssvar fra BOA Stipendordningen Høringssvar fra BOA Det har vært nedsatt et utvalg som over to møter har drøftet begrunnelser og forslag til tiltak/vedtak fra NBK. Utvalget har bestått av: Mari Krokann Berge, Jens Hamran,

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen

Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen Trøndelag Bildende Kunstnere Fjordgata 11 7014 Trondheim Deres ref.: 200904558-17 Dato: 07.01.2011 Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen Høringsfrist 10.

Detaljer

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK.

Ebba Moi, Oslo, mars 2015. Ebba Moi vitaliste. Født 1971, Örebro, Sverige. Bor og arbeider i Oslo. Billedkunstner. Medlem av NBF og NBK. Ebba Moi Jeg ønsker å stille til gjenvalg i NBKs sentralstyre for å fortsette det gode arbeidet som er satt i gang de siste to årene. Det har vært en periode preget av ny regjeringspolitikk og brannslukking.

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomi høringssvar fra Norske billedkunstnere

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomi høringssvar fra Norske billedkunstnere Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 15/424- Oslo, 12.05.2015. "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomi høringssvar fra Norske

Detaljer

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon

Primært vil dette være en vurdering av byggets arkitektoniske kvaliteter. o Byggets funksjon Retningslinjer Tilskuddsordning for kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg Regelverket ble fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1999 og trådte i kraft straks. Retningslinjene for kunstproduksjon

Detaljer

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Til Kulturdepartementet v/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tidsel UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Norske Billedkunstnere (NBK) takker for muligheten til å komme med innspill både i dette

Detaljer

Notat til møte KUD 08.04.11

Notat til møte KUD 08.04.11 Notat til møte KUD 08.04.11 Før vi går inn på de konkrete spørsmålene i møteinnkallingen, ønsker vi å komme med noen betraktninger om utfordringene i utstillingsøkonomien og en vurdering av MU-avtalen

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/719 29.01.2015 STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Brevet er disponert i følgene kapitler: 1. Innledning 2. Norsk kulturråd

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 HØRINGSSVAR FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE Veien videre Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 18/2011 TF-notat Tittel: Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter TF-notat nr: 18/2011

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BILLEDKUNST STAVANGER KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BILLEDKUNST STAVANGER KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR BILLEDKUNST STAVANGER KOMMUNE 2003-2008 MOTTO Kunstverket er den største av alle gåter, men mennesket er løsningen. Joseph Beuys I. Visjon Stavanger skal være en by hvor lokale, nasjonale

Detaljer

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Til Kulturdepartementet v/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tidsel UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Norske Billedkunstnere (NBK) takker for muligheten til å komme med innspill både i dette

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Hvorfor blir norske kunstnere fattigere?

Hvorfor blir norske kunstnere fattigere? 1 Hvorfor blir norske kunstnere fattigere? Introduksjon for Myndigheten for kulturanalys og Norsk kulturråd, 2. desember 2015, i Kulturrådets lokaler. Introduksjon. Hvorfor blir kunstnerne fattigere i

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER

RETTIGHETER OG PLIKTER RETTIGHETER OG PLIKTER Referat fra seminarene Dine rettigheter som freelancer: heldagsseminar for kunstnere og produsenter, med Etablerersenteret og NAV (arrangert av Brak, Proscen og VISP) og Rettigheter

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Kulturdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/424 074-15 OL 8. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 11. februar 2015. MFO er i hovedsak tilfreds

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige

Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige 1 Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige Introduksjon Jeg vil først takke for at jeg er blitt invitert hit for å snakke om kunstnerpolitikk og kulturøkonomi, tema som jeg har arbeidet med

Detaljer

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2016

FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2016 Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 14. april 2015 FELLES INNSPILL TIL STATSBUDSJETT 2016 Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk

Detaljer

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold. CV Berit Myrvold Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.no Født 1952 i Oslo Utdanning: 1996 Lektorkompetanse 1979-81

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne.

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo V/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein Sendt på e-post til postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo, 1. oktober 2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

Detaljer

Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er

Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er Velkommen til Undersøkelse om kunstneres inntekter 2013 Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er ferdig med spørreskjemaet, vil de svarene du har lagt inn

Detaljer

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune

Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune Plan og retningslinjer for kunstordning i Levanger kommune 1. Ordningens omfang 1.1 Profesjonell visuell kunst (for eksempel billedkunst, skulptur, lyd- og lyskunst og andre uttrykk som går under benevnelsen

Detaljer

Høringssvar til utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi

Høringssvar til utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi Bergen 07.05.2015 Bildende Kunstneres Forening Hordaland, BKFH Postboks 1745 Nordnes 5005 Bergen Epost: bkfh@bkfh.no Tlf. 55 90 85 99/92 82 02 12/ 92 62 39 92 Kulturdepartementet Postboks 8030dep 0030

Detaljer

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014 kunstnerokonomi@kud.dep.no INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Den norsk Forfatterforening takker for muligheten til å komme med innspill

Detaljer

Høring - Utredning om kunstnerøkonomien

Høring - Utredning om kunstnerøkonomien Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 7. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomien Vi viser til departementets høringsbrev av 11. februar, ref. 15/424, og vil med dette takke for

Detaljer

Strategisk plan for visuell kunst

Strategisk plan for visuell kunst Strategisk plan for visuell kunst 2014 2017 Ulf Nilsen: Vannelegi III 1 Over: Bjørn Carlsen: Spedalsk i solnedgang 2 2 Forord Asker har markert seg som en kunstkommune gjennom mange år. En betydelig del

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002034 : E: 243 B50 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 DEN KULTURELLE

Detaljer

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Innhold Del I Hovedmål... 9 1 Det visuelle kunstfeltet i Norge... 11 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.02.2011 8141/2011 2011/1394 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/25 Formannskapet 23.02.2011 Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse

Detaljer

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo 15.08/2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Norske Kunsthåndverkere (NK) takker for invitasjon til innspill til utredningen, og for gode møter underveis

Detaljer

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst

Meld. St. 23. (2011 2012) Melding til Stortinget. Visuell kunst Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Meld. St. 23 (2011 2012) Melding til Stortinget Innhold Del I Hovedmål... 9 1 Det visuelle kunstfeltet i Norge... 11 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Kultur- og idrettsavdelingen Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, 23.09.2014

Kultur- og idrettsavdelingen Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, 23.09.2014 Bildende Kunstneres Forening Hordaland Pb 1745 Nordnes 5816 Bergen E- post: bkfh@bkfh.no Tlf.: 92623992 / 92820212 Web: bkfh.no Kultur- og idrettsavdelingen Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Hvor kommer penga fra? Hvorfor har vi stipend? Hvordan søke og bli tildelt stipend?

Hvor kommer penga fra? Hvorfor har vi stipend? Hvordan søke og bli tildelt stipend? Hvor kommer penga fra? Hvorfor har vi stipend? Hvordan søke og bli tildelt stipend? www.billedkunst.no NBK er Billedkunstnernes fagorganisasjon, det er en paraply for 20 grunnorganisasjoner fordelt på

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 2,5 % 1c Tildelinger fra

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015

Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015 Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015 Til: Kulturdepartementet Deres ref.: 15/424 Høringssvar til utredning om kunstnerøkonomi, Kunstens autonomi og kunstens økonomi

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER 2015 2022 1 Fra utstillingen «Dynamo Glass». Foto: Stina Glømmi BAKGRUNN Kunst og kultur er nedfelt i FNs menneskerettserklæring som

Detaljer

Kunstnerundersøkelsen 2013

Kunstnerundersøkelsen 2013 Kunstnerundersøkelsen 2013 Kunstnernes inntekter Revidert utgave MARI TORVIK HEIAN, KNUT LØYLAND OG BÅRD KLEPPE TF-rapport nr. 350 2015 Tittel: Kunstnerundersøkelsen 2013 Undertittel: Kunstnernes inntekter

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015 ØSMÅL TIL DE POLITISKE PATIENE I BEGEN VED VALGET 2015 Hva mener dere er de viktigste tiltakene for at samtidskunstens legitimitet og status i samfunnet blir hevet? Kristelig Folkeparti () ønsker å prioritere

Detaljer

BILLEDKUNST TEMA. Levekår 2008

BILLEDKUNST TEMA. Levekår 2008 Levekår BILLEDKUNST TEMA Levekår 2008 Ansvarlig redaktør: Ingvill Henmo Redaksjonssekretær: Line Ruud Ørslien Redaksjonsråd: Halvor Haugen, Janicke Iversen, Samir M kadmi, Nina Schjønsby og Beate Petersen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010.

Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd på kr. 251.000 for 2010. Utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 sak 3/10 vedlegg 1 Sandnes, den 18. Desember 2009 Til Sandnes kulturkontor v/kultursjef Erland Bræin Innledning Sandnes kusntforening søker med dette om et driftstilskudd

Detaljer

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Sluttrapporten fra Løken-utvalget, juni 2008 Forord Prosess uten fasit Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010

Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010 Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010 1 Samstemt! fortsatt med på notene Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til å

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015 ØSMÅL TIL DE POLITISKE PATIENE I BEGEN VED VALGET 2015 Hva mener dere er de viktigste tiltakene for at samtidskunstens legitimitet og status i samfunnet blir hevet? Kristelig Folkeparti () ønsker å prioritere

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Kunst i Nordland 2012 2015

Kunst i Nordland 2012 2015 Kunst i Nordland 2012 2015 handlingsplan for visuell kunst Nordland fylkeskommune har satt seg som mål å være ledende som kulturfylke. Det er et mål fylkesrådet tar på alvor. Kultur har egenverdi i tilknytning

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler. NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige

Detaljer

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014 1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013 NTO 6. juni 2014 Hovedtall 2013 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og

Detaljer

Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med innspill til Kulturdepartementets utredning om kunstnerøkonomi.!

Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til å komme med innspill til Kulturdepartementets utredning om kunstnerøkonomi.! UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Unge Kunstneres Samfund (UKS) takker for muligheten til

Detaljer

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Åndsverkloven beskytter opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven lov om opphavsrett

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer