Dprdal/Odnc!S. 287 Dyrdalselva Dyrdal. 291 Nisedalselva Odnes. Sogn og Fjordane fylke. for vassdrag. Vassdragsrapport. Aurland kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dprdal/Odnc!S. 287 Dyrdalselva Dyrdal. 291 Nisedalselva Odnes. Sogn og Fjordane fylke. for vassdrag. Vassdragsrapport. Aurland kommune."

Transkript

1 /ivlfamla plan for vassdrag Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke Aurland kommune SIW Ne5J1 \ VASSBOS ^ 287 Dyrdalselva Dyrdal 291 Nisedalselva Odnes unen S.iv..1.. Dprdal/Odnc!S

2 Samla plan for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vassdraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ein proposisjon innan utgangen av Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags - og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.

3 Fyl I nan en i Sogn ogfjordane Mili&.vernavåetinga - 58,0 Hermansverk SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 287 DYRDALSELVI 01 DYRDAL 291 NISEDALSELVI 01 ODNES MARS 1984 ISBN

4 FØREORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan", arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane å sette saman og redigere vassdragsrapporten. i fylket har hatt ansvaret for Styringsgruppe/kontaktutvalg i Fylket er orientert om rapporten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

5 VASSDRAG NR..?$?.4Y >4ISØ1Vl / isedalselvi. INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORNER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erc,ajonssikring Transport VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i Nærøyfjorden Dyrdalselvi Utbyggingsplanar i Dyrdalselvi Hydrologi Vassvegar Kraftstasjon Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m Kompenserande tiltak Innpassing i prod.syst. Linjetilknyting Kostnader Dyrdal Kraftverk Anleggsperioda Nisedalselvi Utbyggingsplanar i Nisedalselvi Hydrologi Vassvegar

6 Side: Kraftstasjon Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m Kompenserande tiltak $nnpassing i prod.syst. Linjetilknyting Kostnader, Odnes Kraftverk Anleggsperioda VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Regionaløkonomi OPPSUMMERING 5.0 Generelt Dyrdal Kraftverk Nisedal Kraftverk OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

7 KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE Utbyggingsplanar M.M. 01 Dyrdal Odnes Busetting / kommunegrenser i Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning/grunnvatn 6 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 6 Landbruk/reindrift* 9 Sikring mot flaum og erosjon Transport* Is/vasstemperatur/klima 10 * For denne/ desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m., som står i kapitel 3.

8 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Natur runnla. 1.1_1-Geografisk - plassering. Nærøyfjorden er ein smal og 18 km lang fjordarm på sydsida av Sognefjorden. Fjorden ligg i Aurland Kommune og inst i fjorden ligg Gudvangen. 1_1_2-Geologi. Ber runns eolo i. Berggrunnen i nedbørfeltet til Dyrdalselva høyrer til Jotundekket. Nedfor Svidli og sørvest for ei line Vassetfjellet-Va setvatnet - iluldabotn finn ein mangerittisk gneis som høyrer til den underste delen av dekket. I resten av området er det plagioklasrike bergartar som høyrer til i den øvre delen av Jotundekket. Frå H;øli:ianosi og sørover, samt i dei høgaste områda aust f Dr.egali -Sn uasete finst anortosittiske bergartar. I resten av området er det gabbroide bergartar. Berggrunnen i nedbørfeltet til Nisedalselva høyrer til Jotundekket. Størstedelen av området har gabbroide bergartar. Veu Ornesholten og i eit smalt belte tvers over dalen mellom Nisedalen og Fessene er det anortosittiske bergartar. I ei sone mellom Stølshaug - Øyaskavlen og batnet 1070 m o.h. finst det mangerittiske aneisar. Nord i denne sona oq nerist i vassdraget er mindre område med kvartsitt. Geomorfolo i - Storformer. Dyrdalen er hengande i høve til Nærøyfjorden som her er 215 m djup. Dalen har ei typisk iserodert, u-forma tverrprofil, og lengdeprofilen er stegvis. Det har truleg skjedd ein kvartær breerosjon i eit tidlegare elvesystem langs svake soner i bergrunnen. I Dalsbotnen har elva skore seg ned i den breeroderte overflata. Rasskard er vanlege, t.d. aust for Dreganosi. Ved dalneset Hjølmanosi delar dalen seg i tre greiner som endar i botnar. I k Huldabotnen og Vassbotnen ligg det vatn. Dei høgaste fjelltoppane kan høyre til ei gamal ( paleisk ) overflate. Nisedalen er ein iserodert dal som er hengande i høve til Nærøyfjorden. Det er ca. 750 m høgdeskilnad mellom botnen av fjorden og dalmunningen. Nederst mot sjøen er eit kraftig gjel. Nisedalen endar i to botnar mot sør.

9 1-2 Kvartærgeologi. Nede ved fjorden i Dyrdalen ligg ei elvevifte. Restane etter eit breelvdelta når opp i m.o.h. I dalbotnane og dalsidene dominerer morene- og skredmateriale, men i dei slakkaste partia finn ein elveavsetningar. I dalsidene er avsetningane til dels sterkt ravinerte. I høgfjellet dominerer blokkhav og fjell i dagen. I Nisedalen finn ein ved Ornes ei stor elvevifte. 2-3 km oppover dalen dominerer skred- og moreneavsetningar som er sterkt ravinerte. Dei høgareliggande områda er dominert av fjell i dagen og blokkhav Klima,_hydrologiske_og_limnologiske_tilhØve. Området ligg i ein overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima, men er også påvirka av fjorden som jamnar ut temperaturamplitudane noko. Det er ingen værstasjon i nærleiken. Truleg er klimaet eit medel av tilhøva på Vangsnes og Voss, med årsnedbør ca mm og månadsmedeltemperatur frå -0,'-4,4 til +15,5. Dyrdalen har ein stegvis lengdeprofil med lite vatn og myrer til å jamne ut vassføringa i elva. Nisedalen ligg høgt og går via eit kraftig gjel ned til fjorden. Her er og lite vatn og myrer til å jamne ut vassføringa i elva. Månadsvassføringskurve syner at det er lite vatn om vinteren, under snøsmeltinga ein stor topp som kulminerer i juni og omlag gjennomsnittsvassføring om hausten p.g.a. nedbør. Meir om hydrologi under kap og Berggrunnen høyrer til Jotundekket med stort sett ulike gneisar. Dette materiale vitrar lite og tilfører lite næringssalter til vassaraga. Det er ikkje gjort analyse av vasskvalitet. Organismesamfunnet er heller ikkje granska nærare i vassdraget.

10 Vegetasjon. Berggrunnen i nedbørfeltet til Dyrdalselva er seintvitrande og fattig på plantenæring. Vegetasjonen er generelt fattig. Langsmed elva i Dyrdal er det ein del dyrka mark. I tillegg veks her grasdominerte flommarksgråorskogar. På flatene i dei nedre delane av vassdraget er det blandingsskog med gråor og bjørk, og furu på småkollar. I dei sørausteksponerte rasmarkene mot Dyrdal finst små bestand av edellauvskog. Bjørkeskog er vanlegaste skogstypen i vassdraget. Berggrunnen i nedbørfeltet til Nisedalselva er seintvitrande og fattig på plantenæring. Skogsregionen dekkjer eit relativt lite areal nedst i vassdraget. Ved fjorden er det grasdominerte engsamfunn ved Odnes, og ovanfor desse blandingsskog med bjørk, rogn, selje og hegg. Ved elva er det gråorbestand og ellers finn ein innslag av alm og hassel. Høgare oppe veks bjørkeskog med mykje røsslyng eller blåbær. I fjellet er det lyng- og grasheier med lite næringskrevjande planteartar som dominerar. Snølege- og rabbesamfunn er også godt representerte, og det er ein del vierkratt. 1_1.5 Arealfordeling Aktuelle prosjekt i Nærøyfjorden er: Dyrdalsvassdraget på 50 km2 Nisedalsvassdraget på 17 km2. Bruken av arealet går fram av tabell I og temakart nr. 9. Tabell I. Arealbruk i Dyrdals- og Nisedalsvassdraget. D rdal Nisedal Jordbruksareal 0,3 km2 - Barskog 3,0 km2 - Lauvskog 6,0 km2 2,0 km2 Vatn 0,6 km2 0,1 km2 Bre 0,3 km2 0,1 km2 Fell o anna areal 39,8 km2 14,8 km2 I alt 50,0 km2 17,0 km2 I D rdalsvassdra et er 13 gardsbruk og ca. 0,6% av arealet er dyrka, ca. 18% er skog. Det er ein dal som skjær seg inn i

11 1-4 det høge fjellmassivet langs NærØyfjorden. Største toppen i vest går opp i vel 1600 m. I Nisedalsvassdra et er ikkje dyrka jord, men ca. 12% lauvskog. Størsteparten er høgfjell med ein kort dal bratt ned til fjorden. Vassdraget er kransa av høge fjell der det høgaste går opp til 1662 m. HØgdefordeling. <300 m m m >900 m. Dyrdal 4% 8% 20% 68% Nisedal: - 6% 6% 88% 1.2 Samfunn o samfunnsutviklin. Anleggverksemda vil gå føre seg i Aurland Kommune. Vassdraga Dyrdalselvi, og Nisedalselvi ligg i Aurland Kommune og slik til at ein må nytte ferje/båt for å nå dei. Til anleggsarbeidet ved desse vassdraga er det ikkje rimeleg å rekne med dagpendling i særleg grad. Som fellesnemning på kommunane Voss og Aurland vil vi i det følgjande nytte " regionen". 1_2_1-Folk etal og_busetnad Tabell 1.1 Utvikling i folketalet frå 1900 fram til 1982, utgan2en_av-året Aurland Voss Regionen Ar Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Aurland er redusert i perioden. Anna statistikk viser at folketalet i kommunen er sterkt påvirka av kraftutbygginga på slutten av 60-talet og i 70-åra. Talet for 1970 representerer såleis det høgste folketalet sidan 1952, og 320 fleire enn i 1968 som har det lægste i same periode.

12 1-5 I Voss kommune har folketalet auka fram mot 1980, sidan er det noko redusert. Utviklinga handsama dei tre siste åra 1980 i tabell er nærare Tabell Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst_i_%,_giennomsnitt for åra Aurland Voss Soar: og Fjordane Hordaland y lke_----_--_-fylke Natu rleg tilvekst Nettoflytting Samla tilvekst Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabellen viser at det i begge dei to kommunane er negative tilvekstprosentar. Flyttetala er særleg dramatiske for Aurland. Tabell 1.3 Folketalet i kommunane pr og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. K Naturleg tilvekst pluss flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år Koniune Tot Tot Tot Aurland Voss Regicnen Sogn og Fjordane Hordaland Kilde: Statistisk Sentralbyrå

13 1-6 Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane og fylket framskrive til år For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. For Aurland er det rekna med eit stabilt folketal fram mot Ut frå nyare tal og tabell 1.2 verkar dette noko optimistisk Næringsliv_og_sysselsettinl Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 ii_ørantes) og Uver 500 tiurar. Kemune Prosent i næringsgrupper Prinwr - Bergv. Bygg/ Varen. Transp. Off/priv. P= f Kvinner Totalt rasi09 indust. anleca _m.m _ -teneste Aurland 533 (768) 272 (281) 805 (1049) 17 (231 3 (6) 33 (35) 8 (5) 12 (13) 27 (16) Voss ) 2246 (2115) 5765 (5799) 14 (26) ) 13_113) 12 (10110 (11) 39 (27) RØionen 4052 (4452) 2518 (2396) 6570 (6848) 14 (26)_11_(10)15(16)12 Sogn og Fjordane fvlke 26561(28630)14549(13535)41155(42183) 20 (36) _22_ (l91_11 _ (9)10 (11)38 (25) (71_ 8 (8)29 (17)_. Hordaland 1ke 96087( ( (149264) 5 (10) 21_(25) ) 14 (14)10_(121 Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar) var det 3696 personar av dei yrkesaktive i Sogn og Fjordane som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til personar. Tala for Hordaland vil innehalde dei same feila. Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. Primærnæringane si relative storleik vart redusert dei to kommunane og i dei to fylka.

14 1-7 FØlgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt jordbruksareal er daa. Av dette er ca. 68 prosent fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstørrelse er ca. 61 daa. 16 prosent av brukene har meir enn 100 daa jordbruksareal. 51 prosent av eigendomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, medan 5 prosent har meir enn 1000 daa skogareal Antall Andel av familiens nettoinntekt som kjem frå -bruket_2_osent < Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1.5 Arbeidskaraftrekneskap for kommunane Alle-tall-for Aurland Voss Tilbud arb.kraft Arbeidsløshet Sysselsatte busett i kommunen Utpendling Innpendling Etters p arb _ kra _ t ~ 5586 Kilde: Folke- og boligteliinga 1980, SSB Tabell 1.5 gjev eit arbeidskra trekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen pr var 184 personar d.v.s. nesten 4 gonger så høg som i Fram mot årsskiftet har arbeidsløysa auka kraftig i regionen. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

15 Kommunale ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper Aurland--Voss--Sogn-oq_Fj Hordaland - Folketal Skattar og (kr. pr. innbyggjar) adm.avgift Skatteutjamn Overf. til undervisn Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg.nybygg% nye anlegg** Lånegjeld_ _ Renter/avdr. i av skattar og skatteutj % tilskot undervisn Kilde: Statistisk Sentralbyrå * Inkl. skattar, overføringar, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at Aurland ikkje får skatteutjamningsmidlar og at overføringane til undervisningssektoren utgjer omlag 74 % av fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Aurland er over det dobbelte (236 %) av fylkesmedelen pr. innbyggjar. Skatteutjamningsmidlane utgjer for Voss 75 % av fylkesmedelen, og overføringane til undervisningssektoren er omlag 16 % høgare enn fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar).

16 BRUKSFORNER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Det antas å vere lite vatn både i Dyrdalselvi og Nisedalselvi om vinteren. I Dyrdalselvi kan det verte noko varierte istilhøve i dei nedre delar. Nedanfor fossen i Nisedalselvi er det neppe særleg is i elva. Nærøyfjorden er som oftast isfri. Det er ikkje motteke opplysningar om bruk av isen NATURVERN ( Kartvedlegg 2) Ei enarten til området. Dyrdalselvi og Nisedalselvi ligg i naturgeografisk region 37 e: Vestlandets lauv- og furuskogsregion. Indre fjordstrek i Sogn. Landskapet i vassdraga er typisk for regionen. Det er prega av iseroderte dalføre som er hengande i høve til Nærøyfjorden. Dalane endar i botnar. Fjelltoppane er for det meste avrunda. men det finst også toppar med alpine trekk. Elvane renn i jamne stryk, og dei har relativt få fossar. Nærøyfjorden er eit ekstremt døme på naturtypen i indre fjordstrok på Vestlandet. Fjorden er lang og trong, med høge fjellsider som stuper bratt i fjorden. Vegetasjonen i vassdraga er karakteristisk for eit område med næringsfattig berggrunn og fattig jordsmonn. Vegetasjonen er stort sett lite næringskrevjande, og vegetasjonstypane er vanlege i regionen. I dei lågareliggande delane av vassdraga er vegetasjonen kulturpåverka. Det botaniske mangfaldet er moderat. Det einaste større myrområdet ligg kring Vassetvatnet i Dyrdalsvassdraget. Dette våtmarksområdet er viktig hekkebiotop for mange fugleartar.

17 2-2 Ve m - f k r Spesielle. verneverdiar som knyter seg til nedbørfelta til Dyrdalselvi eller Nisedalselvi, er ikkje kjende. Men det knyter seg store landskapsestetiske verdiar til den tronge og dramatiske Nærøyfjorden. ef r n m Korkje Dyrdalselvi eller Nisedalselvi peiker seg ut som eigna referanseområde isolert sett. Men desse vassdraga bør sjåast i samanheng med heile området kring Nærøyfjorden. Nærøyfjorden er eit stort og intakt fjordlandskap som er lite påverka av tekniske inngrep. Vurderin av vassdra a. Dyrdalselvi og Nisedalselvi renn ut i Nærøyfjorden, og bør vurderast i samanheng med heile området kring denne fjordarmen. Sett under eitt gjev fjordlandskapet eit godt og representativt bilde av vanlege natur- og landskapstypar i regionen, og det er lite påverka av tekniske inngrep. Området kring Nærøyfjorden med Dyrdalselvi og Nisedalselvi har såleis stor verdi for naturverninteressene.fjorden har verdi som typeområde for indre fjordstrok, og er føreslege verna som landskapsvernområde (LØne & Heiberg 1981) Friluftsliv. ( Kartvedlegg 3) Egnethet. Nærøyfjorden har særs høge relieffkontraster og landskapsbildet er dominert av steile bergvegger, store fossefall og alpine terrengformer. Nede ved fjordnivå er landskapsrommet lukket og gunstige topografiske og lysmessige forhold gir fjorden en karakteristisk speilvirkning. De landskapskvaliteter som er knyttet til det totale fjordlandskapet gjør dette til et attraktivt turistmål. Fjorden er foreslått som landskapsvernområde.

18 2-3 Den geografiske beliggenheten gjør det mulig å gjennomføre kombinerte turer med buss, ferje og tog f.eks. fra Voss - Gudvangen, ferje til Flåm og med Flåmsbanen til Myrdal og Bergensbanen. Nærøyfjorden er også egnet som ekskursjonsområde for naturfaginteresser. Det finnes i dag ingen spesielle tilretteleggingstiltak for friluftslivet i eller ved de aktuelle vassdragene. Selve fjellområdene, de øvre deler av nedbørsfeltene til Dyrdalselv og Nisedalselv, er relativt vanskelig tilgjengelige på grunn av de topografiske forholdene. Vassdragene grenser inn mot populære og tradisjonelle friluftsområder, men er avgrenset sett trolig av mindre betydning for friluftslivinteressene. Det er først og fremst de lavereliggende områdene ned mot Nærøyfjorden som har best egnethet for varierte friluftslivsaktiviteter. Fjorden er egnet for båtutfart og både Odnes og Dyrdal har fine ilandstigningsmuligheter og forhold for rasting, bading, soling og fiske. Vassdragene tekniske inngrep i naturen. og fjorden er i dag svært lite berørt av større Bruk. Nærøyfjorden ligger langs en av de mest populære turistrutene på Vestlandet. Hit kommer turister både fra inn- og utland for å beskue fjordlandskapet. Transport forbi de aktuelle vassdragene skjer med ferje, få av turistene stiger iland her. Turisttrafikken er begrenset til sommermånedene. Fra Gudvangen er det litt båtutfart og Salthella ved Dyrdal er et av områdene som nyttes til ilandstigning, bading og rasting. Dyrdal har ellers mest lokal bruk i form av turgåing, tiske og jakt. Skolene i Aurland driver leirskoleaktiviteter her og legger opp til turer for å studere dyre- og planteliv. Dyrdal var tidligere brukt som turutgangspunkt for områdene mot Fresvikbreen, men idag finnes lettere og mer brukte innfallsveger. Øvre deler av Nisedalselv er svært sjelden besøkt. Vassdraget har mulig adkomst fra Grindafleten turisthytte, men ligger noe utenfor stitraseene i området.

19 2-4 Vurdering. Lokalt sett er det problematisk å finne alternative turområder for lokalbefolkningen i Dyrdal, stedet har isolert beliggenhet. Bruken av Nisedalen i friluftslivssammenheng er såvidt ubetydelig at det ikke synes nødvendig å vurdere alternative områder. For turistene finnes andre fjorder på Vestlandet som er attraktive turmål, men det er vanskelig å finne tilsvarende nærmest uberørte fjordlandskap som Nærøyfjorden. Selve nedbørsfeltene er ikke lett tilgjengelige utenfra, da det ikke finnes vegforbindelse. Dette er trolig til hinder for større regional bruk. Det eksisterer ingen planer som skulle tilsi særlige forandringer i dagens bruksmønster. I kommunal plansammenheng er området Salthella ved Dyrdal klassifisert som særs viktig for friluftslivet (båtutfartsområde). Det er i denne vurderingen av vassdragenes verdi for friluftslivet lagt særlig vekt på Nærøyfjordens betydning for turismen. Det synes naturlig å vurdere de aktuelle vassdragene som deler av det totale fjordsystemet. Verdivurdering : Områdene vurderes å være av stor friluftslivsinteressene. verdi for 2.3 Vilt. ( Kartvedlegg nr. 4) H tebe ta n i Dyrdal må karakteriserast som god, og har i dei seinare åra vore i vekst. Rein frå bestanden på Vikafjellet kan stundom trekke austover mot Dyrdalsvassdraget. Raudreven er talrik, andre vanlege rovpattedyr i områda: Mink, røyskatt og snømus. Det er bra bestand av hare og ekorn i nedre delar av Dyrdal. Av hønsefuglane er lirvoe, f-iellrvoe, og orrfugl dei vanlegaste, men storleiken på bestandane er noko usikker. særleg brun- Det er registrert fleire artar av vassfugl i Dyrdal, i området ved Vassetvatnet, som t. d.: Smålom, storlom, nakke, bergand, laksand, raudstilk, fossekall og sivsourv. Fleire artar av vassfugl er påvist hekkande i området. i Dyrdal, og konge- I alt 9 artar dagrovfuglar og ugler er registrert dei mest vanlege er : Hønsehauk, fjellvåk, tårnfalk ørn. i

20 2-5 I Dyrdal er spurvefuglane særleg talrike i dalsidene, særleg ved Oregali og Drego. I Nisedalsvassdraget er det svært få tilgjengelege opplysningar om viltet og eventuell jakt i området. Det føreligg såleis ikkje tilstrekkelege opplysningar om dette vassdraget til å vurdere representativitet, referanseverdi, produksjonsverdi og bruksverdi. VURDERING AV DYRDALSVASSDRAGET: R n Faunistisk er Dyrdalselva representativ for mindre næringsrike vassdrag i regionen. Det er god bestand av hjort, og tildels rike bestandar av fleire artar av hønsefuglar, rovfuglar og spurvefuglar. Fleire artar som er karakterisert som sårbare er registrert i området. Dei fleste naturtypane i regionen er representerte i vassdraget. Referanseverdi Det er berre i mindre grad gjort tekniske inngrep i noko av områda. Bortsett frå tidlegare og noverande jordbruksdrift, er det bygt gardsveg frå Dyrdal til Drego. Frå, Drego til Vasset går det ein gammal stølsveg. Det er ikkje utført Dyrdal. systematiske granskingar av faunaen i P n v Hjortebestanden i Dyrdal er relativt stor, og med høg produksjon. Avskytinga er på 5-10 dyr pr. år. For den øvrige fauna, har ein svært få faktiske opplysningar å bygge på, men observasjonar i området tyder på at fleire dyregrupper har god produksjon som t.d. ryper, spurvefugl og rovfugl. Bruksverdi Med unntak av hjortejakt, er områda berre i mindre grad nytta i samband med rekreasjon og som studieobjekt. Samla vurderin. Dyrdalsvassdraget vert vurdert å vere av middels stor verdi for viltinteressene. For Nisedalselva har vi ikkje tilstrekkeleg materiale til å vurdere verdien.

21 Fisk. (Kartvedlegg nr. 5) Nisedalselva Elva renn for bratt til at fisk kan gå opp at innlandsaure kan overleve og har såleis fiskesamanhang. frå sjøen eller inga interesse i Dyrdalselva Denne elva renn og bratt det meste av strekninga, men det siste partiet mot sjøen er terrenget slakare og her kan sjøauren truleg gå opp. Elva er stri og masseførande og er dårleg eigna for gyting og oppvekst. Omfang av oppgang av sjøaure og fiske er ukjent, truleg førekjerr det i liten grad. Begge elvane har liten eller ingen representativitet, referanseverdi eller bruksverdi og samla sett liten ve=d_ i fiskesamanhang. 2.5 Vassfors nin. Eit gardsbruk på Drego tek vatn frå elva. Det er elles ingen vassforsyningsinteresser i Dyrdalselvi. Det er ingen vassforsyningsinteresser i Nisedalselvi. 2.6 Vern mot ureinin. Det er ingen resipientinteresser i Dyrdalselvi eller Nisedalselvi. 2.7 Kulturminnevern. Området enerelt. Navnet Dyrdal har antagelig bakgrunn i reinsjakt på fjellet. Nede i dalen har det også vært ypperlige vilkår for jakt på hjort. Det er bevart mange kulturminner fra eldre tiders jakt og fangst. De store fangstsystemene på Styvidalseggi, - Handadalseggi og Laongafjellet viser betydningen og omfanget

22 2-7 til veidingen i eldre tider. På Laongafjellet skal det være over 50 bogastiller bare i den sentrale delen av systemet. Foruten bogastiller er disse anleggene sammensatt av dyregraver og lede-gjerder. Noen av ledegjerdene førte fram til stup som dyrene ble jaget utfor. Disse anleggene skal være de vestligste av denne dimensjon i landet. Steinaldersfunn ved fjorden antyder at kulturminnene i Dyrdalsvassdraget spenner over et langt tidsrom. Her er også tre gravrøyser fra yngre jernalder og det er gjort et gravfunn fra samme periode. Røyser og en tuft kan være etter en Ødegård. På Drego ca. 400 m.o.h. er det funnet en mannsgrav fra perioden e.kr. Gårder på begge sider av Nærøyfjorden hadde stølsrettigheter i denne meget frodige dalen. Her er flere tufter etter ØdestØler, blant annet på Kolsete, muligens også på Hjølmo og Vassete. Her er også bevart gammel stølsbebyggelse fra nyere tid. F3 Dyrdal skal det ha vært tingsted og her har fra gammelt av vært et lite bygdesentrum. Kulturminnene fra nyere tid er hovedsaklig knyttet til fast bosetning og stølsdrift. Et gammelt kraftverk_ og rester av en sag er bevart, dessuten gårdsbruk med eldre bebyggelse, båtopptrekk, naust osv. Kulturminnene viser at det tidligere har bodd langt fles folk i denne bygda som fortsatt er uten veiforbindelse. Også. fjellområdene i Nisedalsvassdra et er rike på storvilt og her er mange kulturminner etter eldre tiders jakt og fangst. Et fangstanlegg på Fessene har 6 dyregraver, opptil 30 m lange ledegjerder og bogastiller. Anlegget var i bruk i jernalder/middelalder og er det nordligste av en rekke anlegg som kan følges fra Uppsete i sør. Det markerer sansynligvis et gammelt reinstrekk. I Nisedalen har folk både fra Styvi og Undredal hatt stølsinteresser. Det går en oppmurt gangvei opp fjellsiden fra Styvi. Det kan være stølstufter i fjelldalen fra forhistorisk tid slik som i flere andre strøk i Sogn. På Holmo ligger en stor gravrøys. Den er godt synlig fra fjorden og markerer nok graven til en stormann fra jernalderen.

23 2-8 På nes og avsatser ved foten av den bratte fjellveggen i Nisedalsområdet er det markerte spor etter den gamle utmarksdrifta og etter husmannsplasser. Her er slåtteteiger og steingjerder, tufter og bevarte hus. Den gamle, fint oppmurte postveien mellom Holmo og Styvi binder sammen de små nesene. Vurdering. sammen- Kulturminnene har kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal - og til dels regional - heng. De dekker et langt tidsrom og er typiske for området. Flere av dem skiller seg ut som sjeldne eller spesielt interessante. Mange kulturminner har visuell kontakt med vann, noen også funksjonell. Landskapet er ikke berørt av moderne tekniske inngrep, dette Øker verneverdien Jordbruk o sko bruk. Nisedalselvi er eit høgfjellsvassdrag der elva går bratt ned ti.,[ NærØyfjorden. Gode fjellbeite. Litt jordbruksareal ved fjorden, men ingen busetnad i vassdraget. Oppetter fjellsida meir eller mindre dekt med skog. Dyrdalselvi renn i ein sidedal til Nærøyfjorden. Berre båtsamband. Av 13 gardsbruk bur det no folk på 8. Jordbruksareal i dalbotnen frå fjorden og oppover til kote 175. Dessutan garden Drege på eit platå ved kote 400 m. Lauvskog i liene oppover dalen samt barskog på begge sider av dalen ved Dregeli. Driftsform: Sauehald. 2.9 Reindrift. Ingen tamreininteresser Flaum- o eros 'onssikrin. Dyrdalselvi kan være sterkt erroderende i flom med ras fra dalsidene, og kan da gi store flomskader.

24 Ikke særlige flom - eller erosjonsproblemer i Nisedalselvi.. Forbygningsavdelingen har ikke hatt anlegg eller søknader i området Transport. Ingen transportinteresser.

25 3. VASSKRAFTPROSJEKT. 3.0 Utb in s lanar i Nærø f 'orden. Nærøyfjorden er ikkje noko eige vassdrag, men ein fjordarm med bratte fjellsider og fleire elvar som renn ut i fjorden på begge sider. Tilkomsten til prosjekta er vanskeleg og magasintilhøva dårlege. Av kjende prosjekt er det i alt 4 i Nærøyfjorden, men av desse er 286 Sagelvi og 290 Kjelfosselvi alt ute av biletet, grunna kraftverksøkonomisk lønnsemd. To prosjekt er handsama her: 287 DYRDALSELVI 291 NISEDALSELVI

26 D rdalselvi Utbyggingsplanar_i_Dyrdalselvi. Dyrdalsvassdraget ligg på vestsida av Nærøyfjorden, og Dyrdalselvi renn ut i fjorden ved Dyrdal. Tilkomst til staden er med båt. Vassdraget har eit nedbørsfelt på 50 km2, der 46 km2 ligg ovanfor inntaket til kraftverket på k Det har tidlegare vore kraftverk i Dyrdal, men dette er no nedlagt. Eit nytt kraftverk vert eit reint elvekraftverk, utan magasin, med m røyrgate og ein kraftstasjon i dagen nede ved fjorden. Brutto fallhøgde 200 m. HOVUDDATA DYRDAL KRAFTVERK. Samla effekt 6,3 MW Kraftproduksjon 21,4 GWh Fordeling vinter/sommar i % 27/73 Kostnad pr ,0 mill. kr. Utbyggingspris 2,66 kr/kwh Hydrologi. Som grunnlag for dei hydrologiske data er nytta vassmerke nr i Vossovassdraget. Avrenninga frå vassdraget fordelar seg med 27% om vinteren og 73%om sommaren. Ca. 60% av vatnet frå kraftverket sitt nedslagsfelt vert nytta i kraftproduksjonen. Det er ikkje magasin. To moglege magasin er vurdert, nemleg i Vassetvatnet og i Vassbotnvatnet, men kostnadane vert for store i høve til lønsemda. Det må lagast ein inntaksdam av betong, 7 m høg og ca. 30 m lang. Da dammen skal byggjast tvers over elva, vert det problem med vatnet i elva. Ein må rekne med fangdam og omlaup under arbeidet med dammen.

27 3-3 elt Inntak kote Areal km Spesifikt Midlere avløp 2 avløp 1/s km2 m3/s mill. m'/år Nytta felt ,0 56 2,58 81,3 Restfelt 4,0 50 0,20 6,3 Etter utbygging vil omlag 60% av den totale årsavrenninga frå det nytta feltet gå i røyr mellom inntaket og sjøen. Elva vil derfor verte nermast turrlagd i periodar kvart år. 3.1_3 Vassvegar. RØyrgate 2000 M. D = 1,0 m. A = 0,79 m2. 3_1_4.Kraftstasj22. Bilag: Kart nr Utb.planar. V.U. -skjema. Brutto fallhøgde 200 m. Effektiv fallhøgde 185 m. Energiekvivalent 0,44 Installasjon, Francisturbin 6,3 MW Max. slukeevne 4,0 m3/s Brukstid 3400 timar Midlere tillaup 81,3 mill. m3 Tillaupsenergi 35,8 Gwh Produks 'on medel år. Vinter 5,7 GWh Sommar 15,7 " Totalt 21,4 GWh

28 Data for kraftverk; Kraftverk i Dyrdal 1. TILLØPSDATA Nedbrielt (kn2) Midlere tillaup (mill.m3) Tillaupsenergi (G. :h) Magasin 46,0 81,3 35, STASJONSDATA Midlere br. fall::. (m) 200 Enercie'kvi. (kwh/n3) 0,44 installasjon (MW) 6,3 Biaks. slukeevne (m3/s) 4,0 Brukstid (timar) PRODUKSJON Vinter rod. (GY,':/år ) 5,7 Somnarprod. (GWh/år) 15,7 Total trod. (GWh/år) 21,4 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. 7% rente i byggetida. Kosen. pr inkl. (mill kr.) 57,0 Utbyggincskostr.. (kr/kwh 2,66 Kostnadsklasse i III Byggetid år 2 5. NEDANFORL. VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Auka prod. (GWh/år)

29 _Anleggsvegar,_ anleggskraft,_ tippam m_ Kraftstasjonen vert liggjande i Dyrdal, og røyrgata er i store trekk tenkt lagt langs vegen oppover dalen, fram til inntaket. Vegen må utbetrast noko. Det er berre snakk om ca. 100 m ny veg, men kaia ved Dyrdal må forsterkast, for å ta imot dei tyngste kolli til kraftstasjonen. Det er rekna med at noverande straumforsyning til Dyrdal er stor nok til å dekke trongen til anleggskraft ved ei ev. utbygging. 3_1_6 Kompenserande tiltak. RØyrgata må somme stader leggjast slik i terrenget at dyr og mennesker kan kome fram. Den må ikkje virke som ein 2 km lang barriere Innpassing_i_produksjonssystemet Linjetilknyting. Dyrdal har idag straumforsyning via sjøkabel i Nærøyfjorden, frå Gudvangen. Ein kraftstasjon i Dyrdal vil trygge lokalforsyninga vesentleg. Den krafta som ikkje vert nytta i Dyrdal må førast med sjøkabel til Gudvangen og takast inn på 20 kv nettet. Eksisterande sjøkabel i fjorden er ikkje stor nok til overføring av krafta frå Dyrdal til Gudvangen. Ca. 10 km ny kabel må leggjast. Kostnaden med dette er ikkje teke med i kostnadsoverslaget for kraftverket.

30 Kostnader Dyrdal Kraftverk. Prisnivå pr Mill. kr. 1. Reguleringsanlegg 0 2. Overføringsanlegg 0 3. Driftsvassveg: Inntaksdam m.m. 2,5 RØyrgate 19,8 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 2,4 5. Kraftstasjon. Maskin, elektro 13,3 6. Transportanlegg. Anelggskraft 1,5 7. Bustader, verkstad 0,5 8. Tersklar. Landskapspleie 0 9. Ufoutsett 4, Investeringsavgift 3,7 11. Planlegging. Administrasjon 3,8 12. Erstatnin g ar 1, Finansieringskostnad 3,7 sum 57L0_mi11._kr. Utb ygg in gspris«. Utb in skostnad mill. kr. Produksjon mill. kwh 57,0 = 2,66 kr./kwh. 21,4 Kostnadsklasse III Anleggsperioda. Byggetid 2 år. Bemanning ca mann. Noko areal vil i anleggstida gå med til rigg, brakke og lagerplass.

31 BILAG V.U. -SKJEMA, DYRDALSELVI 0 81,3 0 35,8 0 81,3 6,3 0,44 4,0 0,44 Dyrdal Kraftverk

32 3-8 BILAG og O Hadnaa\se\v SlYvisdalsetN\ Oyr. 1 N 46,0/81,3 s Styvi sd alseggi %assehs> 01 DYRDAL 6.3 VASSEOTNYMNET 7./ IqN g- a 0 5 kr Te nforklarin : 287 DYRDALSELVI SOGN og FJORDAN I Uregulert vatn 01 DYRDAL Tunnel Krattstasjon Eks. veg Grense nedstagsfel t Kartblad: 13161, 1317 Il Ma festokk : Dato : Tegn: I A Samlet p.lan for gjenværende vasskraft NVE - VU

33 LEPNGDEPR0F I L M.O.H D Y R D A L S E L V I Inntak k Dyrdal t Nærøyfj. Km frå sjøen w H UberØrt av kraftutbygging 0 - lita vassf. w

34 Nisedalselvi Utbyggingsplanar _i Nisedalselvi Nisedalsvassdraget ligg på austsida av NærØyfjorden, og elva renn ut i fjorden ved Odnes. Tilskomst til staden er med båt. Vassdraget har eit nedbørsfelt på 17 km2. 14,7 km2 ligg ovanfor inntaket på k Terrenget er bratt og utilgjengeleg. Kraftverket vert eit reint elvekraftverk utan magasin. Vatnet vert teke ned ei utbora sjakt og gjennom tunnel og røyrgate, til ein kraftstasjon i dagen, nede ved fjorden.. HOVUDDATA ODNES KRAFTVERK. Samla effekt 3,6 MW Kraftproduksjon 18,0 GWh Fordeling vinter/sommar i % 18/82 Kostnad pr ,0 mill. kr. Utbyggingspris 2,50 kr/kwh 3_3_2 Hydrologi. Som grunnlag for dei hydrologiske data er nytta vassmerke nr. 288 i Vossovassdraget. Berre 45% av vatnet frå kraftverket sitt nedslagsfelt vert nytta til kraftprosuksjon. Det er ikkje magasin. Det vert laga ein inntaksdam av betong på k elt Inntak kote Areal 2 km Spesifikt Midlere avlø avløp 1/s km2 m3/s mill. ytta felt ,7 56 0,82 26,0 estfelt 2,3 50 0,12 3,6 m3/år Då mindre enn halvparten av vatnet vert knytt til kraftproduksjonen, vil det i perioder verte mykje vatn i elva, sjølv om elva i andre perioder vil verte omlag turrlagd.

35 3-11 3_ 3.3. Vassvegar. Inntak i elva på k Liten inntaksdam av betong. Sjak i 4So., 850 m lang, bora gjennom fjellet ovanifrå. D = 0,5 m. A = 0,2 m2. Tunnel 700 m A = 6 m2 RØyrgate 200 m D = 0,5 - A = 0,2 m2. 3.3_4.--Kraftstasjon. Kartbilag nr V.U. skjema. Utb.plan. Brutto fallhøgde 660 m Effektiv fallhøgde 645 m Energiekvivalent 1,53 Installasjon Peltonturbin 3,6 MW Max. slukeevne 1,0 m3/s Brukstid 5000 timar Midlere tillaup 26,0 mill. m3 Tillaupsenergi 39,8 GWh Produks'on medel år. Vinter 3,3 GWh Sommar 14,7 " Totalt 18,0 GWh 3_3_5. Anleggsvegart_anleggskrafti_tippar_m_m. Kartbilag nr Terrenget er vilt og utilgjengeleg. Det må byggjast 3 km med veg frå næraste kai. Eksisterande kai må forsterakst, eller ny kai må byggjast for å ta imot anleggsutstyr og tunge kolli til kraftverket. All transport til anlegget må foregå med båt. Transport til inntaket på fjellet må foregå med helikopter.

36 Data for kraftverk Kraftverk i Odnes 1. TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) Midlere tillaup ( mi11.m3) Tillaupsenergi (Gwh) Magasin ( mill.m3)(%) 14,7 26,0 39, STASJONSDkTA Midlere br. fallh. (m) 660 Energiekvi. {kwh/m3) I 1,53 Installasjon (MW) 3,6 Maks. slukeevne (m3/s) 1,0 Brukstid (timar) ?RO':U'(SJON Vinterprod. (Gt.h/år) 3,3 Sommarprod. (Gwh/år) 14,7 Total prod. (Gwh/år) 18,0 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida. Kostn. pr (mill kr.) Utbyggingskostn. (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid år 45,0 2,50 III 2 5. NEDANFORL. VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) Auka prod. (GWh/år)

37 3-13 Det er ført fram straum til Styvi, ved sjøkabel frå Gudvangen. Anleggskraftlinje må byggjast frå Styvi, ca. 2 km fram anlegget. Tippmasse ved påhogget vert i storleik 6000 m3 som må plasserast i terrenget. til ompenserande Ingen. tiltak Innpassinq_i_produksjonssystemet Linjetilknytinq. Området får straum via sjøkabel frå Gudvangen. Den store overvekta av sommarkraft gjer at det vert vanskeleg å få avsetnad på krafta. Krafta må førast på sjøkabel inn til Gudvangen og knytast til 20 kv nettet. Det må leggjast ny sjøkabel ca. 10 km. Denne kostnaden er ikkje teken med i kostnader for kraftverket og kjem i tillegg. Ein må rekne med fjernstyring av kraftverket, då det er lite truleg at ein vil få kvalifisert personell til å bu på ein slik avsides plass, for å passe ein så liten stasjon.

38 Kostnader, Odnes Kraftverk Prisnivå pr Mill. kr. 1. Reguleringsanlegg 0 2. Overføringsanlegg 0 3. Driftsvassveg; Inntaksdam 1,5 Sjakt 6,3 Tunnel 3,9 Røyrgate 1,7 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 1,9 5. Kraftstasjon. Maskin, elektro 10,0 6. Transportanlegg. Anleggskraft 5,5, 7. Bustader. Verkstad 0,5 8. Tersklar. Landskapspleie 0 9. Uf oru t se tt 3, Investeringsavgift 3,0 11. Planlegging. Administrasjon 3,0 12. Erstatningar 1,6 13. Finansieringskostnad 3,0 Sum 45,0 _mill. kr. Utbyggingspris: Utb in skostnad mill. kr. = 45,0 = 2,50 kr./kwh Produksjon mill. kwh 18,0 Kostnadsklasse III 3_3_9 Anleggsperioda. Byggetid 2 år. Bemanning mann Arbeidet med inntaket og boring av sjakt kan sommaren. berre utførast om Noko areal ved kraftstasjonen og ved kai, vil i anleggstida verte nytta til rigg, brakke og lagerplass.

39 BILAG V,U, -SKJEMA, NISEDALSELVI 0 39,8 0 26,0 3,6 1,53 1,0-1,53 Odnes Kraftverk

40 3-16 BILAG I og ODNES 3, fs I. 1 14,7/26,0 i sfv>e%7ttf, Ø s l r Gudvangen O e 0 5krri Te nforklarin : 291 NISEDALSELVI SOGN og FJORDANE Regulert vatn Uregulert vatn See Tunnel Kartblad : D Kraftstasjon ODNES Eks. veg Målestokk : Samlet plan for Eks. kjerreveg gjenværende Dato: vasskraft [ [ Eks. kraftlinje Tegn: I A Grense nedslagsfelt NVE - V 1111

41 L E PI G D E P R 0 F I L N I S E D A L S E L V I M.O.H w i 400 NærØyfjorden _ km frå sjøen UberØrt av kraftutbygging

42 VERKNADER AV UTBYGGINGA. 4.0 Verknader å naturmil'øet. 4_0.1_ Arealkonsekvensar. Nisedal. _ Kraftst., røyrgate og tipp: ca. 4 daa lauvskog Dyrdal. Neddemt 1 daa lauvskog Røyrgate, kraftstasjon 5 daa lauvskog 4 daa ' ordbruksareal = 10 daa Is og_yasstemeeratur. Neppe konsekvenser av noen betydning Lokale klimaendrinqar. 287 DYRDALSELVA Over og like ved elva nedenfor inntak til rør kan ventes noe høyere lufttemperatur i tørre perioder på forsommeren. 291 NISEDALSELVA Ingen endring av betydning ventes. Forslag om spesielle undersøkelser : Ingen NATURVERN ( Kartvedlegg 2) Særskilt åverka område. Ved ei utbygging av 01 Dyrdal vil ca. 2 km av Dyrd.alselvi verte turrlagd i periodar av året. Det vert bygd inntaksdam i elva, røyrgate langs vegen ned til sjøen og kraftverk i dagen ved fjorden. Ved ei utbygging av 01 Ornes vil ca. 2 km av Nisedalselvi verte turrlagd i periodar av året. Det vert bygd inntaksdam i elva. Vatnet vert ført gjennom tunnel og røyrgate til ein kraftstasjon i dagen, nede ved fjorden.

43 Ingen. Korn enserande tiltak. Det bør sikrast ei viss minstevassføring i elvane i sommarsesongen. Kraftstasjonane bør få ei slik utforming at dei ikkje stikk seg ut i landskapet. Verdiendrin av vassdra a. Området kring Nærøyfjorden ved Dyrdalselvi og Nisedalselvi har stor verdi på grunn av ei rekkje typiske trekk for regionen og liten påverknad. Ved ei utbygging av dei to vassdraga, vil området miste vil bli redusert. noko av sitt urørde preg, og verdien som typeområde 4.2 Friluftsliv. ( Kartvedlegg nr. 3) Konfliktområder. Konflikten mellom friluftsinteresser og utbygging vil være hovedsakelig av generell art ved at inngrep skjer i et tilnærmet uberørt fjordlandskap. Direkte konflikter kan oppstå i området Salthella ved Dyrdal, forholdene for båtutfart og bading kan forringes. Synlige inngrep fra fjorden (rørgate, kraftstasjon etc.) får konsekvenser for turistene som trafikkerer Nærøyfjorden. Positive effekter. Ingen.

44 4-3 Kompensasjonstiltak. Tiltak bør legge vekt på å bevare landskapsbildet mest mulig inntakt, tekniske installasjoner bør legges slik at de ikke er særlig synlige fra fjorden. Verdiendring av vassdraget. Utbyggingsprosjektene omfatter deler av et større fjordsystem. Inngrepene er relativt beskjedne da inntak av vatn vil skje langt nede i elvene. Inngrepene kommer imidlertid i de delene av vassdragene som er mest betydningsfulle i turist- og friluftssammenheng. Elvestrekningene nedenfor inntakene vil bli tørrlagt i perioder. Reguleringene kan redusere bruksverdien av de områdene som ligger ved utløpet i fjorden. Salthella som båtutfartsområde kan få redusert verdi, ellers vil fiskeplasser langs Dyrdalselva kunne gå tapt. Virkningene vil være størst for Nærøyfjorden og det nærmest uberørte naturlandskapet her. Nærøyfjorden er foreslått vernet som landskapsvernområde og en vassdragsutbygging vil ha negativ betydning for verneinteressene som knytter seg til området. Utbygging bare av Nisedalsely og Dyrdalselv vil trolig ikke få avgjørende konsekvenser for den turistmessige bruken av området, men muligheten til å få oppleve et tilnærmelsesvis uberørt fjordlandskap vil bli redusert. 4.3 Vilt. ( Kartvedlegg nr. 4) Særskilt åverka område. Dei nedste 2 km av Dyrdalselva vert periodevis turrlagd og får elles redusert vassføring. Fossen i Nisedalselva vert periodevis turrlagd. Faunaen vert truleg ikkje påverka i vesentleg grad ved utbygging. Positive verknader. Ingen

45 4-4 Kom enserande tiltak. Primært er det ikkje ønskjeleg med kraftutbygging i Nærøyfjordområdet. Det vil vere uråd å uttale seg om kompenserande tiltak før meir konkrete planar ligg føre. ' Verdiendrin for området. Eventuell kraftutbygging av Dyrdalselva og Nisedalselva må vurderast utifrå eit større perspektiv, og særleg i samband med dei store naturvernverdiane som er representert i Nærøyfjorden. Dyrdalselva er vurdert til å vere av over middels prioritet for representativitet og produksjonsverdi og middels for referanseog bruksverdi. For Nisedalselva har vi ikkje tilstrekkeleg materiale for å vurdere verdien av området. Viltinteressene vert truleg ikkje påverka i nemnande grad av utbyggingsprosjekta, bortsett frå noko redusert referanseverdi. 4.4 Fisk. Dyrdalselva blir periodevis tørrlagd og oppgang frå sjøen blir dermed hindra, truleg inneber dette likevel liten konflikt, og verdiendringa blir lita med omsyn til fiske. Utbygginga av Nisedalselva påverkar ikkje fiskeinteresser. 4.5 Vassfors nin. Ei eventuell utbygging vil ikkje medføre konflikt med vassforsyningsinteressene i Dyrdalselvi eller Nisedalselvi. 4.6 Vern mot ureinin. Ei eventuell utbygging vil ikkje medføre konflikt med resipientinteressene i Dyrdalselvi eller Nisedalselvi.

46 Kulturminnevern. Grunnla et for vurderin en. For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er Dyrdalsvassdraget ved fjorden og dalen nedenfor Dregali befart av arkeolog. Kraftverks- og inntaksområdene er ikke spesielt undersøkt. Etnolog har befart Dyrdal og Adnahus og strekningen langs Dyrdalselvi ca. 1 km oppover. Området på Ornes er befart av arkeolog og etnolog. Plassering av kraftverket er senere flyttet. Anleggsarealene der og veitrase til kai på Styvi er ikke befart. Fangstanlegget på Fessene er registrert av arkeolog i forbindelse med undersøkelse i Undredalsvassdraget for prosjektet 10-års vernete vassdrag. Konfliktområder. Dyrdal. Kraftstasjoner. på Dyrdal vil berøre et område hvor det er gjort flere gravfunn fra forhistorisk tid og hvor det er bevart et enhetlig gårdsmiljø. Her kan kulturminner bli Ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet. Oppdemming og byggevirksomhet i inntaksområdet på Dregali vil også kunne berøre kulturminner. RØrgate, anleggsvei, modernisering av eldre vei samt redusert vassføring vil forringe kulturlandskapet. Odnes. Bygging av kraftverk, kai,vei o.a. ved fjorden vil Ødelegge et stykke av den gamle postveien til Styvi, og vil muligens også berøre kulturminner av arkeologisk karakter som tufter og steinalderboplasser. Det meget spesielle kulturlandskap med minner etter utmarksdrift og husmannsplasser på grasflater i en ellers stupbratt fjellvegg vil bli sterkt forringet ved større synlige inngrep som tipp, kraftverk, rørgate og minsket vassføring i elva:

47 4-6 Verdiendring. Dyrdal og Odnes: Redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Forringelse - eventuell fullstendig Ødeleggelse - av kulturlandskapet. Kulturminner vil bli Ødelagt. Behov for videre undersøkelser. Det er behov for systematiske registreringer Verknader for ordbruk o sko bruk. Arealkonsekvensar. Nisedal. Kraftst., røyrgate og tipp: ca. 4 daa lauvskog Dyrdal. Neddemt. " Røyrgate, kraftstasjon ' 1 daa lauvskog 5 daa lauvskog 4 daa 'ordbruksareal = 10 daa Konfliktområde. Nisedal: Små konsekvensar for landbruket. Men røyrgata må ikkje stenge for vegar og stigar. Dyrdal. Dei største konsekvensar får ein ved: A. Redusert vassføring i elva mellom inntak og kraftstasjon. B. Ulemper med røyrgata. A. Lita vassføring vil det verte i ca. fyrste halvdel av mai, og ca. 3} mnd. utover frå august. Visse deler av elva vil då truleg misse gjerdeeffekta. B. Røyrgata er tenkt lagt nedover langs vegen. 13en vil bruke noko jordbruks- og skogbruksareal. Viktigare er at den 1 m høge røyra vil stenge tilkomsten til jord- og skogbruksteigar dersom det ikkje vert gjort visse tiltak for å bøte på dette. Det kan vere nedgraving, over- eller undergangar og kortare vegstubbar.

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda

ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: S /658 Jørn Trygve Haug. UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 14/2 Arbeidsutvalet i villreinnemnda UTTALE TIL FELLES HØYRING AV SØKNADAR OM UTBYGGING AV KRAFTVERK I DALADALEN, OVERFØRING AV VATN TIL LYNGSVATN OG NY TRAFO PÅ HELMIKSTØLEN, FORSAND OG HJELMELAND KOMMUNE. ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR:

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Eikesdalen, gnr. 79 i Nesset kommune Kristoffer Dahle 4 Innhald Forord.......... 6 1.0 Samandrag......... 7 2.0 Bakgrunn og formål med

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse NVE sin organisasjon Noregs vassdrags- og energidirektorat Nettverksamling Hordaland februar 2006 NVE si rolle som vassdragsforvaltar Arealplanlegging i høve til flaum- og skred, som førebyggande tiltak

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

ulviland/sivle 289 Nærøyelva Hylland

ulviland/sivle 289 Nærøyelva Hylland Trr--- R."TAN. f amla klan for vassdrag Hordaland fylke Voss kommune Sogn og Fjordane fylke Aurland kommune KURLANG KOMMUNE JK KOMMUNE =,i,oss K] MU NE SOGN 3G I OPMNE 'TEKE 11 KPVEPK ti j FIKE 0 S km

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. FOR 1990-12-21 nr 1087: Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. DATO: FOR-1990-12-21-1087 KATEGORI:

Detaljer

Nei til Statkraft sine utbyggingsplanar for vestsideelvane og Vigdøla

Nei til Statkraft sine utbyggingsplanar for vestsideelvane og Vigdøla Aksjonsnemnda Vestsida Vigdøla.no v/ Bjørn André Skjæret 6871 Jostedal Jostedalen, 9. oktober 2011. Til Luster kommune Nei til Statkraft sine utbyggingsplanar for vestsideelvane og Vigdøla Me vil sterkt

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland.

Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30. Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John Håland. Kommune Styre, råd, utval Møtestad Møtedato Frå kl. 19.00 Til kl. 20.30 Aurland fjellstyret Holo 12.12.14 TIL STADES PÅ MØTET Medlemar Erling Nesbø, Bjørn Ebne, Bente Steine, May Britt Martinsen, John

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer