SKITURrENn. Presentasjon av skigruppa s formann HUSK! HØSTMØTE 21 SEPTEMBER 2005, KL. 19:00 OPPSTART AEROBIC N HØSTEN 2005

Transkript

1 SKITURrENn Årgang 6, Nr. 3, september 2005 Organ for Sturlas skigruppe I DETTE NUMMER: Side 1: Presentasjon av skigruppa s formann Side 2: Førstereis på Troll-løpet Side 4: Arctic Circle Race 2005 Side 5: Invitasjon til Høstmøte Side 6: Marcialonga - Den Lange Marsjen HUSK! OPPSTART AEROBIC N HØSTEN 2005 Starter mandag 19. september 2005, kl. 19:00 på Sturlahuset Stoff til SKITURrENn sendes: Redaktør Florus Korbijn Bruusgaardsvei Lier fkorbijn@online.no (Hvis mulig i MS-Word format pr. eller på diskett, men vanlig papirmanuskript mottas også med takk) Presentasjon av skigruppa s formann Det er kanskje ikke alle som har fått med seg at det er blitt endring i formannsvervet i Sturlas Skigruppe, så derfor er det vel på sin plass at jeg som ble valgt til ny formann på årsmøtet 2005 gir en nærmere presentasjon om meg selv. Oddvar Christensen hadde sittet i 5 år som formann og ønsket avløsning fra formannsvervet, og heller være representert som styremedlem i styret. Så da ble det et rollebytte, jeg ble valgt til ny formann og Oddvar ble styremedlem. Mitt navn er Gerd Håland Nilsen, har nylig rundet 50 somre, og faktisk 25 av disse har jeg vært Sturla-jente. Jeg er gift og har en datter på 19 år, som også var med i Sturlas fri-idrettsgruppe en del år. Til daglig jobber jeg som Prosjektleder i firmaet ScanRope Subsea Cables. Jeg kommer opprinnelig fra Randaberg, utenfor Stavanger, men flyttet til Drammen da jeg var 22 år, etter et par år i Oslo. Det var på denne tiden jeg startet med idrett. Det var en tid hvor bedriftsidretten var veldig sterk. Jeg ble med på bedriftens håndball-lag og det var en fin måte både å få drive idrett, samtidig som å bli bedre kjent med sine kollegaer. Ettersom jeg ikke hadde drevet med idrett tidligere, var ikke formen noe å skryte av. Jeg fant ut at jeg måtte starte med litt jogging, og da bedriftsidrettslaget fikk invitasjon til det berømte Freia-løpet, på Bygdøy, som var på 1,3 km for kvinner, satte jeg som mål at det måtte vel også jeg kunne HUSK! klare. Jeg startet og kom i mål, med plassering midt på treet. Dette var starten til min idrettslige bane, og det hadde vakt min interesse og iver. Så ble det bedriftsidrett i noen år, både fri-idrett, stafetter, terrengløp og langrenn. Min mann som var ivrig både med løping og langrenn, dro meg med også på ski, og det likte jeg veldig godt. Det ble mange år med deltakelse i de tradisjonelle turlangrennsløpene her i distriktet som, Montebello, Røysjø, Hauern og Ulveløpet. Og i 1980 stilte jeg til start i mitt første Birkebeinerrenn. Det ble ikke noe merke, men det hadde jeg ikke forventet heller. Mitt første merke fikk jeg i andre forsøk som var i 1983, jeg deltok også i 1984, men måtte konstatere at merket glapp. Som sagt har jeg vært medlem i Sturla i 25 år. Det var i 1980 at Per L. Andersen huket tak i meg på Bikkje-stykket, under en av mine treningsøkter der. Jeg hadde jo viktige løp å forberede meg til bl.a. Sturla s Løpskarusell!!! Det var på den tiden veldig stor deltagelse i Løpskarusellen, og mitt mål var klart - slå flest mulig av de andre damene, samt forbedre mine personlige tider på enkeltdistansene. Per L. mente at jeg absolutt burde slutte meg til klubben hvor jeg også ville bli en del av en treningsgruppe, både med jenter og gutter. Og slik ble det. Det ble mange år med aktiv deltagelse innen fri-idrett baneløp, stafetter, terreng- og skogsløp, gateløp, mange halvmaraton og en hel maraton. HØSTMØTE 21 SEPTEMBER 2005, KL. 19:00 Foredragsholdere: Pål Gunnar Mikkelsplass, Jens Kristian Kopland (se side 5 for fullstendig kunngjøring)

2 Side 2 Årgang 6, Nummer 3, september 2005 Presentasjon av skigruppa s formann (forts.) Etter noen år i en mer passiv rolle, kom engasjementet i Sturla for fullt igjen, da datteren som 10-åring ønsket å starte med fri-idrett. Det ble da naturlig at jeg som selv hadde mottatt mye støtte fra klubbens ressurser mens jeg var aktiv, nå kunne være med å gi noe tilbake. Behovet meldte seg rask for både trenerhjelp og styreverv. Det er jo en kjensgjerning at det er vanskelig å få nok trenere og hjelpere i klubbene, og da er det fint at vi som har vært med og drevet idrett selv, kan være med som assistenter og hjelpere der det trengs, spesielt når vi har våre egne barn der. Men årene gikk, og da engasjementet i fri-idrettsgruppa avtok, og datteren valgte fotball fremfor fri-idrett, bestemte jeg meg for at nå var tiden inne for å satse litt mer på meg selv igjen. Jeg trengte å komme i gang igjen med en mer målrettet trening, og lysten på å delta i Birkebeinerrennet ble sterkere for hvert år som gikk. Så da Sturla engasjerte Steinar Mundal som trener for langrennsgruppa i 2002/2003 ble jeg med. Det var bare å erkjenne at formen var nok ikke den samme som den en gang var, men nå hadde jeg et mål, og det var å kunne fullføre Birken, merket trodde jeg var utenfor rekkevidde. Derfor var det utrolig inspirerende for meg at jeg også klarte dette, det var da 19 år siden siste start og 20 år siden første merke. Og nå sitter jeg her som Skigruppa s formann. Ettersom det er så mange positive og hyggelige personer i skigruppa, trives jeg veldig godt blant dere. Jeg er nå inne i mitt andre år i styret, det første året som styremedlem og nå som formann. I styret omgis jeg av en flott gruppe med lang erfaring og stor ski-entusiasme, det er en flott gjeng som drar lasset sammen. Jeg vil også samtidig få rette en stor takk til alle våre medlemmer som er så velvillige til å stille opp på alle de arrangementene vi ber om assistanse til. Det er dere som er med på å drive klubben frem. En hjertelig takk til dere alle sammen. Høsten er nå like om hjørne, og likeså en ny skisesong. Jeg ønsker alle velkommen til Sturla s Høstmøte, som i år arrangeres 21. september kl. 19:00 på Sturla-huset. Det blir temakveld hvor Pål Gunnar Mikkelsplass holder innlegg om Trening og Teknikk, og Jens Kristian Kopland vil fortelle om reiseopplegg til idrettsarrangementer rundt omkring i verden og gi oss noen reiseskildringer fra disse. Se for øvrig egen annonse i bladet vårt. Gerd Håland Nilsen Formann FØRSTEREIS PÅ TROLL-LØPET Troll-løpet eller Troll Ski Maraton, hva er det? Jo, det er verdens lengste skirenn på en dag som er 95 km langt og starter på Venabygdsfjellet med mål på Sjusjøen. Rennet går i lett fjellterreng på mellom 850m og 1050m høyde. I Sturla er det flere medlemmer som har deltatt 1 eller flere ganger i dette rennet, som i år ble arrangert for 11. gang. Vi har 2 superspreke ski-veteraner i klubben som har deltatt hele 9 av disse 11 gangene, og det er Toril Sandvik og Jan Georg Knutsen. Toril hadde levende fortalt meg om dette fantastiske rennet og det sporet til en ny utfordring hos meg. Distansen hørtes allikevel skremmende lang ut, 95 km på ski på samme dag!!! Ville jeg virkelig klare det??? Det var jo tross alt nesten 3 ganger Hauer n og nesten 2 ganger Birken!! Det var ikke til å komme forbi at dette ville bli å utsette seg for ukjente utfordringer. Men Toril fortalte så levende om rennet og hvor koselig det var underveis, og jeg lot meg overtale til å stille opp, og meldte meg på rennet. I løpet av hele sesongen hadde jeg dette som et av mine treningsmål. Det ene målet var merke i Birken og det andre, avslutning av sesongen med gjennomføring av Troll-løpet. Gerd før Troll-Løpet Jeg fikk brukbar grunntrening etter mange turer i Kanada og en flott uke på Gålå i vinterferien. Men da jeg ble syk hele uken før Birken var jeg ikke like sikker på mine mål. Usikker på min egen helsetilstand, stilte jeg allikevel til start i Birken, og utrolig nok klarte jeg å karre meg sakte men sikkert over fjellet og til nok et merke. Påsken sto nå for tur og det var deilig med litt rolige skiturer og rekreasjon på fjellet. Allikevel fikk jeg meg en skikkelig nedtur etter at jeg deltok i Hemsedalsrennet (kun ca. 30 km) hvor jeg gikk meg fullstendig tom. Nå var det ikke lenge igjen til Troll-løpet, og hva så? Jeg ble veldig usikker på om dette var noe for meg, og på min egen fysiske form ville jeg klare å gå hele 95 km på ski???

3 Side 3 Årgang 6, Nummer 3, september 2005 FØRSTEREIS PÅ TROLL-LØPET (Forts.) Fredag 8. april var allikevel Toril og jeg på vei til Troll-løpet som planlagt. Vi kjørte med bil til Sjusjøen og parkerte bilen ved målområdet. Tok bussen ned til Lillehammer og toget videre til Ringebu. Der ble vi hentet av vertskapet på Venabygd Høyfjellshotell og fraktet trygt opp på fjellet. Minibussen ble nesten full av garvede løpere med lang fartstid fra dette løpet. Alvoret nærmet seg. Løperne var allerede i full sving med å preparering og smøring av skiene sine. Men alle var veldig hyggelig og hjelpsomme når vi spurte om veiledning og råd. Etter deilig mat, ferdig smurte ski og siste løpsinformasjon fra arrangøren, fikk vi oss en god natts søvn. Vi våknet og tittet spent ut av vinduet, hvordan var været, var det fortsatt like mye vind som kvelden før? Været var bare helt topp. Lett overskyet og nesten vindstille. Ca. 6-8 minus. Dette lovet bra. Etter en god frokost, var det bare å ta med seg løpssekken og skiene å gå til starten, som er rett ved siden av hotellet. Klokken 08:00 la vi av gårde på vår dagstur. Jeg kjente raskt at jeg hadde fine ski med både godt feste og brukbar gli. De raske karene suste av gårde og vi damene tok det litt mer med ro. Det var jo tross alt ikke her i starten vi skulle gjøre løpet. Jeg bestemte meg for å gå mitt eget løp og bruke kreftene så rasjonelt som mulig. Det var fine spor, selv om det på snaufjellet fokket seg litt, og et av sporene blåste igjen. Starten på Venabygdfjellet ligger på vel 900m og løypa går i åpent fjellterreng og stiger jevnt de første km og vi når løypas høyeste punkt etter ca. 20 km. Så kommer noen utforkjøringer og løypa fortsetter i litt lavere terreng, lett kuppert. Det var godt med drikke- og matstasjoner underveis, hele 12 inkludert mål, og det var veldig bra. Hver 5km var det nedtelling til mål, og dette hjalp på å opprettholde motivasjonen. Jeg startet helt for å gå mitt eget løp, men etter kort tid var jeg allikevel heldig å få følge av en hyggelig kar fra Mjøndalen, Børre Jensen, og han kjente løypa utrolig godt, ettersom han hadde deltatt i alle de tidligere rennene. Det var betryggende for meg som var førstereis. Været var lettskyet og fint, men etter ca. 2 timer så det nesten ut som solen ville bryte igjennom for fullt, noe ikke vi ønsket, for vi ville gjerne ha tørrvoksføre så lenge som mulig. Det var en praktfull ramme rundt dette rennet, med topp vær, flott og herlig terreng, topp løyper og et utrolig nydelig landskap, det var rene prospektkortet rundt oss hele veien. Da vi nådde Goppollen, som er 50 km fra start og 45 km til mål, hadde vi en litt lengre stopp enn på de andre matstasjonene, vi var jo nå over halvveis. Børre tok også en telefon og ga en liten statusrapport.etter kort tid merket vi at føre hadde endret seg, og skiene våre ikke satt så godt lenger. Så da var det bare å stoppe og finne frem smørningen. Vi la på VR-75 først som sist. Det lugget litt i starten, men etter hvert gikk det seg til. Så var det bare å skuffe på igjen, milene forsvant og målet nærmet seg. Selv om terrenget for det meste var forholdsvis lett, måtte vi jobbe hele veien, og det sugde godt i underlaget også etter hvert. Det ble således mye diagonalgang med og uten fraspark, samt litt staking. Vi fikk løpets hardeste motbakke ved Keiken, ca. 33 km før mål, og ved matstasjonen i bakkene der sier Børre til meg Dette går jo bra, nå er det jo bare Haueren igjen!!! Ja, ja, formen var enda grei den, og med noen fine utforkjøringer ned mot Øyer Fjellstue, skulle vel dette gå greit. Men det var der på flatene vi igjen fikk merke at skiene ikke var like greie lenger, eller var det meg som begynte å bli sliten? Nei, det var ingen bønn lenger, klisteret måtte frem. Det var bare å stoppe igjen å påføre skiene klister, før vi gikk videre de siste 20 km. I de slake bakkene opp mot Pellestova merket jeg at frasparket og armstyrken ikke var helt den samme lengre. Men det er så rart med alt, etter litt kjeks og saft på matstasjonen kom nye krefter, og inspirasjonen med at mål nærmet seg hjalp veldig. Siste drikkestasjon var på Nordseter og da var det kun 7 km til mål. Jeg merket godt at musklene hadde blitt stive etter hvert, og i utforkjøringen og svingene den siste delen før mål, var det bare å safe, med lett ploging for ikke å falle. Det var deilig da vi kom ned til Sjusjøen og så målseilet. Jeg var veldig fornøyd med meg selv, jeg hadde klart utfordringen og målet mitt, å fullføre 95 km på ski. Dette var et flott løp, akkurat slik Toril hadde fortalt, og det skremte meg slettes ikke, nei heller fristet til gjentagelse. Så nå er datoen for det 12. Troll-løpet allerede plottet inn i min almanakk, 1. April Jeg vil også oppfordre flere til å bli med på dette flotte rennet. Gerd Håland Nilsen

4 Side 4 Årgang Årgang 6, Nummer 1, 3, september 3, oktober Arctic Circle Race 2005 For oss som gikk turrenn for Sturla på 1970,80 og 90 tallet var ofte sesongen som følger: Starten gikk i Sigdal ved nyttår og ble avsluttet med Skarverennet i slutten av april. Mellom disse to renn var Haugeren obligatorisk og Grenaderen, 7-Mila og Birken hadde stor deltagelse fra skigruppa i klubben vår. Det virkelig store for de sprekeste var også deltagelse i Vasaløpet. Men nå i 2000 har det vært en utvikling hvor flere har reist ut i Europa og gått Marcia Longa og König Ludwig Lauf. Ekteparet Toril Sandvik og Jan Georg Knutsen, som er to fremtredende medlemmer i skigruppa, har vært aktive i miljøet rundt disse turene. Jan, uten Toril denne gangen, har i år gjort noe som kanskje er begynnelsen på noe nytt. Han har deltatt i turrenn på Grønland som har det eksotiske navn Artic Circle Race. Jan og undertegnede, Arvid Kristiansen, har snakket sammen om løpet og her kommer et sammendrag. Velfortjent drikke etter nok en dag på ski på Grønland Jan ordnet påmelding via Mail og Fax og betalte påmelding som dekket flyturen tur/retur, opphold, mat og drikke og all transport på Grønland til pris 16000kr. Jan reiste fra Gardemoen til København og med Greenland Air til Sødre Strømfjord og med lokalfly til Sisimut som tok 1 time. Ble der innlosjert på Sisimut hotel som hadde god international standard. Sisimut er Grønlands nest største by med 600 innbyggere. Arrangørene forlangte at deltagerne hadde 2 dager til forberedelser for å bli kjent med forholdene som testing av deler av løypa og hva som trengtes av klær og mat. Løpet går over 3 dager og totalt er lengden på 174 km. To norske, to svenske, 70 danske, amerikanere, tyske, franske, spanske, kanadiske og finske deltok så det internationale preget var der. Det var 10 års klasser til 50 år og så 50+. Jan er en ungdom på 50+. Friskt utfor i fantastisk natur på Grønland Den første starten gikk fredag den 9. april 2005 og ca. 200 la i vei på den første dagsetappen som var på 58km. Alle hadde påbudt varmedress som føltes varm da det var ca. 0ºC ved start. Men med sterk vind, snøbyger og ned til -22ºC under løpet var varmedress et must. Løypene var topp, men med slikt skiftende vær ble utfordringene mange. Terrenget var meget grovkuppert og bakker som det å gå fiskebein opp Bragernesåsen var det flere av. Når snøen var så tett at man ikke så sin egen skitupp var det godt å vite at det var en høy grad av sikkerhet fra arrangørens side. Påbudt mat og klær som lue, votter, undertøy hadde man i sekken. Det var flere drikkestasjoner hvor man fikk saft og sjokolade som ble drukket av medbrakt kopp. Det var strenge regler som var helt nødvendige under slike ekstreme forhold og sekken skulle veie 5,5 kg og den ble kontrollert ofte både for vekt og innhold. Brudd på reglementet medførte utvisning. De 200 frivillige grønnlenderne utførte pliktene sine meget strengt. Samtlige funksjonærer hadde like uniformer som var sponsret av lokal industri. Når løperne kom til mål ble de henvist til telt hvor det var to i hvert telt hvor de vasket seg og selv måtte lage egen mat. Natten ble tilbrakt i soveposer på flatseng i teltet. Utenfor teltet sto snøskutere og hunder som om dagen hadde vært i hundespann. Ulingen fra de firbente vennene gjorde at nettene ble noe ubekvem. Tenk dere 100 telt med skiløpere. Naturen var fantastisk og helt anderledes enn i Norge. I godvær fikk man en storartet opplevelse i den grønnlandske fjellheimen som gav igjen for strabasene. Jan brukte som smørning på Madshus skiene sine alt fra rødklister til grønt. Grønnlenderne arrangerte en flott avslutningsfest i byens idrettshall. Hallen var på størrelse med Drammens hallen og minst med like fine fasiliteter. Det ble servert mye forskjellig lokale delikatesser til festmiddagen som hval, moskus, reinsdyr, muslinger, reker, krabber og kreps. Dessert var mange forskjellige kaker og puddinger alt laget av byens befolkning. Vinnere var de to svenskene og det var ikke dårlige skiløpere: nr 1 ble Anders Sødergren (sølv i siste VM), nr2 ble Oscar Swerd. Jan hadde like mange foran seg som bak seg på premielisten.vel hjemme etter 7 utrolige dager på tur og møte med gjestfrie grønlendere og en fantastisk helt spesiell natur var Jan vel fornøyd med skisesongen 2004/2005. Arvid (Kristiansen) Jan i mål etter 174km på ski over Grønland

5 Side 5 Årgang 6, Nummer 3, september 2005 STURLAS SKIGRUPPE inviterer alle ski-interesserte til HØSTMØTE Tid: ONSDAG 21. SEPTEMBER Kl. 19:00 Sted: STURLAHUSET PÅL GUNNAR MIKKELSPLASS kommer og vil snakke om: TRENING OG TEKNIKK Informerer om treningssamlinger på ski JENS KRISTIAN KOPLAND kommer og vil orientere om: Turopplegg til idrettsarrangementer i inn- og utland, reiseskildringer fra tidligere arrangementer. Øvrige tema for kvelden: Planlegging av skisesongen 2006 Steinar Mundal, i samarbeid med Tri-Sport, presenterer nytt treningstilbud for turløpere på alle nivåer Vi håper riktig mange benytter denne muligheten til å høre både Pål Gunnar Mikkelsplass og Jens Kristian Kopland, samt være med på et treningsopplegg tilpasset turløpere! Kaffepause blir det også. VEL MØTT! Hilsen Skistyret

6 MARCIALONGA DEN LANGE MARSJEN. Val de Fiemme og Val de Fassa Til årets renn var det 860 norske deltagere påmeldt. Det er Birkebeineren, Holmenkollen skifestival og Skarverennet av turrenn i verden som kan skilte med større norsk deltagelse. Rennet går i klassisk stil og det er kanskje en av grunnene til at det er blitt så populært blantnordmenn. Rennet er gjennomførbart for de fleste av oss, uansett treningsgrunnlag. Selv om det er 70 km langt så er løypa relativ flat. Avslutningen er imidlertid hard med ca. 3 km stigning opp mot målet i Cavalese. Langs løypa er det et yrende folkeliv. Den går igjennom ca. 20 tettsteder hvor tilskuerne drikker grappa, ringer med bjeller og roper til løperne. Blant de mest kjente steder er Predazzo hvor skihopperne er på besøk hver vinter, samt langrennsarenaen i Val de Fiemme, stedet for VM på ski i 2003 hvor Alsgård spurtet og Brink sprakk. Etter å ha sett Anders Aukland stake de ca. 3 km opp til mål i 2004, samt sett de flotte fjellene, valgte jeg å reise til Italia den 22. januar Da Birkebeinermerket blir stadig vanskeligere å oppnå er det kanskje en ide å finne noen andre renn, gjerne i mellom Europa hvor det blir nye opplevelser rundt rennet. Det var 4 gutter og 1 jente i reisefølge vårt. Flyet landet i Torino og det ble litt bilkjøring før vi ankom Alpe di Suisi. Nærmere bestemt Hotel Steger Dellai i Seiser Alm, kjent som vertskap for norske langrennesløpere som driver med høydetrening, i overkant av 2000 m.o.h., samt oppladning foran store mesterskap. De skal være der foran neste års OL i Torino. Et flott sted med flotte løyper, god mat og litt rødvin ble det også. Det var kaldt under oppholdet, ca 20 om morgenen, men sola kom og det ble fint utover dagen. Ved avreise fikk vi erfare at sommerdiesel ikke var egnet som drivstoff i mange kuldegrader. Vi oppholdt oss i Seiser Alm i 3 dager før vi forflyttet oss til Hotel Los Andes. Et koselig hotell i gangavstand til målområdet i Cavalese. Der testet vi løypa og smurte ski og hilste på andre norske skiløpere. Franco Nones, kjent Italiensk skiløper, drev sportsforretning sammen med sin Svenske kone like i nærheten og der handlet vi skismøring m.v. Så opprant renndagen og det var satt opp busser opp til startområdet i Moena. Vi ble plassert i den siste startpuljen, og oppvarmingen besto i å se på et yrende liv. Høre på fengende musikk og Italiensk høytalertjeneste. De 18 kuldegradene ble fortrengt da vi tok del i oppvarming under ledelse av 3 lekre italienerinner med Manuela de Centa i spissen. I Hallingdal kalles lekre jenter for skrøttefine. Så et par minutter før første start ble popmusikken avløst av en smektende arie fremført av Luciano Pavarotti, som ga gjenlyd mellom fjellene. Selve rennet ble en fin tur gjennom dalene og gjennom tettstedene hvor tilskuerne oppmuntret løperne som best de kan. Løypa gikk gjennom trange gater og smug. På toppen av en utforbakke ble løperne stoppet og sluppet ut en og en. Solen varmet utover dagen og ved bunnen av den siste bakken hadde vi et utmerket støtteapparat ved Per Boman Larsen, som sørget for feste på skiene. Avslutningen av løpet var en flott opplevelse, på kunstsnø i Cavaleses gater, stappfullt av heiende tilskuere. Noen utvalgte Sturla-løpere fra resultatlista: nr Børre Halvorsen, 4.32,14 nr.1684 Karin Boman Larsen, 5.18,16 nr.1906 Jan E.Viholmen, 5.30,29 nr.2236 Jan G.Knutsen, 5.51,38 nr.2337 Toril Sandvik, 6.00,10 Jan E.Viholmen Startnr Til: Retur: Florus Korbijn, Bruusgaardsvei 30, 3400 Lier