Horten feirer 25-årsjubileum Side 4-7. Olsen-festivalen M E D L E M S B L A D F O R F O R S VA R E T S P E N S J O N I S T F O R B U N D.

Transkript

1 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 1 M E D L E M S B L A D F O R F O R S VA R E T S P E N S J O N I S T F O R B U N D MEDLEMSKONTAKT NR FOTO: AK Høsten er her BILAG TIL F, FORSVARETS FORUM - NR FOTO: AK Horten feirer 25-årsjubileum Side 4-7 Olsen-festivalen Side 21

2 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 2 FORSVARETS PENSJONISTFORBUND (FPF) er en landsomfattende organisasjon for alle som er fylt 50 år og får utbetalt pensjon på bakgrunn av tjeneste i Forsvaret samt deres livsledsagere. Forbundet ble stiftet i 1983 og har ca medlemmer, fordelt på 44 lokale foreninger. FORMÅL Forsvarets Pensjonistforbund har som mål å: ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, sosiale og velferdsmessige interesser. arbeide for saker som har tilknytning til pensjonistenes livssituasjon i samarbeid med landsomfattende pensjonistsammenslutninger. samarbeide med sentrale militære og politiske myndigheter, staber og avdelinger, befals- og tjenestemannsorganisasjoner og andre organisasjoner for å løse problemer av betydning for Forsvarets pensjonister. støtte arbeidet med forsvarstanken i det norske folk og derved styrke Forsvarets stilling i samfunnet. KONTAKT OSS: KONTOR: Bygn. 22, Akershus festning, 0015 Oslo TELEFONER: Leder Arild Kristensen, / Nestleder Karl O Bogevold / Org.sekr. Egil Vindorum / Kasserer Arnulf N Eilertsen / / TELEFAKS: Telefonhenvendelse man-fre mellom kl E POST ADRESSE: post@fpforb.no HJEMMESIDE: 2 HILSEN FRA LEDER Framtiden er vår! Da sitter du med et nytt Medlemskontakt og som denne gangen har flere sider enn tidligere utgaver. Jeg håper vi har klart å fylle sidene med stoff som fanger nettopp din oppmerksomhet, enten du er tilsatt i forsvaret, eller om du får Medlemskontakt som pensjonist. Selv om det bare er åtte ekstra sider, så skal også de fylles med stoff. Jeg ønsker deg god lesning. Arild Kristensen Leder Arbeidet i Forsvarets Pensjonistforbund er kommet godt i gang etter sommerferien, det første Landsstyremøtet etter Landsmøtet i juni er gjennomført, og selv om det denne gange ble mye informasjon og orienteringer, har de nye tillitsvalgte også fattet sine første vedtak. Se egen reportasje fra møtet på Rinnleiret 21. til 23. september. Endelig har vi klart å få kontroll på abonnementslisten til de av våre medlemmer som ikke har mottatt Medlemskontakt tidligere. Totalt dreide det seg om vel 1700 stykker. Disse adressene er nå lagt inn i adresseregistret til Forsvarets Forum, og vil fra og med denne utgaven motta både f og Medlemskontakt. Det er gledelig å kunne gi ros til forbundets kasserer, Arnulf N Eilertsen, som har stått for tilrettelegging og etterkontroll. Så er det opp til foreningene å holde oss à jour med tilgang og avgang av medlemmer, slik at vårt medlemsblad kommer alle våre medlemmer i hende også i fortsettelsen. Samarbeidsprosjektet mellom Seniorsaken, Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) for å danne en organisatorisk overbygning har tatt noe lengre tid å realisere enn hva vi først forutså. En egen arbeidsgruppe er nå etablert, og har som oppgave å utarbeide forslag til et stiftelsesdokument med tilhørende vedtektsforslag. Ny framdriftsplan tar sikte på etablering over nyttår. Arbeidstittel på samarbeidsprosjektet er Seniorenes Fellesorganisasjon og formål og hensikt er først og fremst å samordne fagkompetanse, koordinere utspill og høringsuttalelser, og sist men ikke minst, få delta i avtalebaserte samtaler med besluttende myndigheter vedrørende statsbudsjettet og trygdereguleringer. Mye arbeid ligger fortsatt foran oss, men vi gjør vårt beste. Forsvaret har fått ny sjef. Det er med stor glede jeg mottar General Harald Sunde sin hilsen til Forsvarets Pensjonister. Det må innrømmes at det er en tid siden 7. mai 2008, da vi underskrev nåværende samarbeidsavtale. Særlig hyggelig er det derfor at Generalen så tydelig legger den til grunn i sin hilsen til oss alle. Jeg gratulere Forsvarsjefen med utnevnelsen, og ønsker han en god vakt til beste for land og folk. REDAKTØR: ARILD KRISTENSEN TELEFON: / (mobil) Redaksjonen avsluttet 14/ STOFFRIST NR 1/09 er 15/ Arild MEDLEMSKONTAKT NR FOTO: FPF

3 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 3 FPF-PERSONALIA Egil Vindorum ny organisasjonssekretær Egil Vindorum ble født den 9. desember 1942 i Vang, Hedmark, han har en voksen datter og er i dag gift med Merete Ones. Egil og Merete er bosatt på Holmlia med adresse Lusetjernveien 23, 1253 Oslo. Egil har sin grunnutdanning i Forsvaret fra Hærens Yrkesskole for Våpenteknisk Befal, 4-årig Bilmekanikerlinje ( ). Han gjennomgikk Hærens forvaltningsskole i 1984, Personellsjefskurs 1988 og deretter Forsvarets høgskoles Krisehåndteringskurs i Til slutt gjennomgikk han Forsvarets høgskoles Informasjonskurs Egil fikk avskjed i nåde fra sitt offisersembete den 31. desember i Men det betydde ikke at Egil ble arbeidsledig av den grunn. Som Kansellisjef ved Det Kongelige Slott fra 1. januar desember 2008, var det nok å «henge fingrene i». Som kjent hadde vi to spesielle bryllup i denne perioden. Først Kronprinsbryllupet i Oslo den 25. august 2001 og året etter Prinsessebryllupet i Trondheim den 24. mai Begge to arrangementer som krevde full oppmerksomhet også fra en kansellisjef. Egil var også innom FN Veteranenes Landsforening (FNVLF), senere Norsk Veteranforening for Internasjonale Operasjoner (NVIO), hvoretter han ble valgt som Organisasjonssekretær hos Forsvarets pensjonistforbund mvf 1. juli Egil er en person med et stort engasjement også innenfor frivillig tillitsvalgtarbeid. Det ville føre for langt å ramse opp alle de verv og oppgaver som Egil har vært involvert i gjennom et langt liv, derfor nøyer vi oss med at ta med de posisjoner som han innehar per dags dato: - Styremedlem i Holmlia Sportsklubb 2008 d.d. - Nestleder i Idrettens samarbeidsutvalg Bydel Søndre Nordstrand (ISU BSN) 2007 d.d. - Direksjonsmedlem i Oslo Militære Samfund 1999 d.d. - Styremedlem i Kronprinsesse Märthas Minnefond 2009 d.d. Jeg er sikker på at vi har fått en dyktig og engasjert organisasjonssekretær i Forsvarets Pensjonistforbund, og håper han vil være hos oss i mange år. MEDLEMSKONTAKT NR Hilsen til Forsvarets pensjonister Av forsvarssjef General Harald Sunde Å henge fra seg «uniformen», den sivile eller militære, og gå over i pensjonistenes rekker kan være tøft for noen. For andre er det en glede. For de fleste vil jeg imidlertid tro at dette tidskillet er preget av ulike følelser. Slik det ofte er når en epoke i livet er over. Felles for alle Forsvarets pensjonister er imidlertid at dere alle fremdeles er en del av Forsvarets personellgruppe, og derfor også omfattet av Forsvarets helhetlige personellpolitikk. Jeg ser frem til å ta fatt på de utfordringene og det ansvaret som ligger foran meg på min vakt, og jeg kommer til å ha fokus på å ivareta Forsvarets personell. Alt personell. At Forsvarets personell skal føle seg ivaretatt av sin arbeidsgiver gjennom sin yrkesaktive karriere, er for meg en selvfølge. Like viktig er det at dere som har gått av med pensjon føler det samme. Rent konkret er det viktig at tilknytningen til Forsvaret opprettholdes. Både lokalt og sentralt. Samarbeid i faglige spørsmål er også viktig. For det er ingen tvil om at Forsvarets pensjonister sitter på kunnskap og erfaring som er nyttig for Forsvaret. Vi setter derfor stor pris på at vi kan benytte oss av faglig rådgivning fra Forsvarets pensjonistforbund (FPF) når det er behov for det. Dette er synliggjort blant annet gjennom Forsvarets samarbeidsavtale med FPF. Jeg vil også understreke den betydningen pensjonistene har når det gjelder lokal forankring av Forsvarets interesser. Dere spiller også en viktig rolle når det gjelder å styrke Forsvarets stilling i samfunnet. Dere er våre viktigste ambassadører. Derfor ønsker jeg meg aktive, skrive- og taleføre pensjonister som taler Forsvarets sak. Forsvarets pensjonister er også veteraner. Som forsvarssjef er jeg spesielt opptatt av at vi skal gi våre veteraner den anerkjennelsen de har krav på. Det gjelder uansett hvor dere har tjenestegjort. Hjemme som ute. Jeg ønsker å vise så vel i handling som i ord at jeg setter stor pris på den innsatsen dere har gjort som ansatte i Forsvaret, og den innsatsen dere nå gjør som pensjonister. Derfor støtter også Forsvaret FPF i deres viktige arbeid. 3

4 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 4 Rinnleirets Venner Av Roald Karlsen Rinnleirets venner ble stiftet 20. april 1994 og er knyttet til Rinnleiret militær leir. Leiren er beliggende i Levanger kommune ved Europavei E6, tett inntil kommunegrensa mellom Levanger og Verdal, ca 6 km nord for kommunesenteret Levanger. Rinnleirets Venner har i år (2009) 145 medlemmer fordelt på hele landet, medlemmer som har tjenestegjort ved Nordenfjeldske Dragonregiment, som befal, sivil og menige. Det er også anledning for personlige medlemmer, organisasjoner, firmaer og kommuner og støtte medlemsskapet. Her kan nevnes at både Levanger og Verdal kommune er medlemmer og betaler en årlig kontingent på kr 500,- Årskontingenten for personlig medlemsskap er beskjedene ett hundre kroner. Rinnleirets Venner har som formål å ta vare på, og formidle historien om den militærhistoriske virksomhet som er knyttet til Rinnleiret militærleir i Levanger kommune ved å: Drive innsamling av gjenstander, dokumenter og annet materiale som belyser Rinnleirets historie. Bistå ansvarlige myndigheter i å ta vare på verneverdige og fredete bygninger på Rinnleiret, samt formidle Rinnleirets historie utad. Bebyggelsen på Rinnleiret omfatter til sammen 57 bygninger, hvorav 28 er vernet og av de igjen er 23 fredet. Rinnleirets Venner har av Levanger kommune tillatelse til å leie ut, selskapslokaler, konferanserom, lagerplass og bygninger som er egnet til overnattinger. Inntektene går i sin helhet tilbake til leiren og brukes til vedlikehold av bygninger som både er fredet og vernet. Rinnleirets venner har også ansvaret for plenklipping og stell av leiren for øvrig slik at leiren er presentabel for besøkende publikum. I samarbeide med Sørholt selskapsmat som leier og driver leirens mannskapsmesse arrangeres det større selskaper som bryllup, runde dager, konfirmasjoner o.s.v. Dette gjør at leieren som sådan blir mer og mer populær. Rinnleirets Venner tar derfor med glede i mot pensjonister fra Forsvarets pensjonistforeninger rundt om i landet, til rimelig overnattinger og hyggelig prat om gamle dager. Klart for årets Olsen-festival 4 MEDLEMSKONTAKT NR

5 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 5 En presentasjon av Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike Hei alle sammen! FPØR er blant de eldste pensjonistforeninger tilsluttet Forsvarets Pensjonistforbund (FPF). På et vis var vår forening dobbelt tilstede på Etableringsmøtet av FPF på Lahaugmoen tirsdag 15. februar Både Forsvarets Pensjonistforening Trandum og omegn som endret navn til FPØR i 2007, og som er vår forening i dag, og daværende Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike (med utspring fra Onsrud leir) og som ble avviklet for mange år tilbake, var protokollert tilstede på etableringsmøtet. Fra 2007 lever i hvertfall navnet videre i en vital og aktiv forening. Vi er stolte av vår fortid og arbeider aktivt for vår fremtid. Av Tor Ulf Bygmester FPØR har Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) som utpekt og ønsket vertsavdeling. Derfor har vi eget kontor på Sessvollmoen, hvor vi avholder styremøtene våre. Dette kontoret deler vi gladelig med andre forsvarsrelaterte foreninger på Øvre Romerike, og det fungerer godt. Medlemsmøtene våre avvikler vi i Undervisningsbygget, vegg i vegg med et lite kjøkken. Dette passer oss utmerket, for komiteen som har ansvaret for møtene våre, bruker kjøkkenet som anretningsrom hvor hjemmebakte kaker serveres sammen med kaffe og kaker vi får fra vertsavdelingen. Selve møterommet er et stort undervisningsrom med alt AV-utstyr tilgjengelig. Vi romsterer veldig i for og etterkant av møtene, bare for å gjøre det så koselig som mulig når vi er der. Da er det duker på bordene og levende lys i stakene. Festene våre avvikler vi i Befalsmessen. Da spiser vi først en deilig 2-3 retters middag med godt, passende drikke til, før vi inntar festlokalene i underetasjen med en kaffe avec og levende musikk som holder oss i aktivitet som oftest til midnatt. Ett arrangement årlig, holder vi utenfor leiren. Det er julekaffen. Den har vi nå på Dal Grendehus, og vi klarer stort sett å fylle opp hele lokalet. Da spiser vi gode hjemmelagde smørbrød og kaffe og en mengde hjemmelagde kaker. Der synger vi julesanger, forteller små historier og svinger oss litt i dansen. Vi starter tidlig på ettermiddagen og avslutter innen kl Der får alle ønsket hverandre GOD JUL, og det deles ut klemmer i øst og vest. :-) FKL inviterer oss med på sin årlige Kirkeparade like før jul, med etterfølgende julemiddag og et orienteringsmøte i etterkant, hvor sjefen gir oss en fersk status om dagens Forsvar.Tidligere på høsten blir vi invitert med på «Åpen Leir». Nå i høst innebar det bla en imponerende omvisning i «Krigskirurgibygget» Der hadde de bla «naturtro levende dukker i plast» hvor teknologien ga «livredderen» reelle tilbakemeldinger og mye mye mer spennende å se og høre. På våren er det 17. mai at Krigsminnesmerket i Trandumskogen bekranses. Der møter vi frem, og blir med som Sj FKL sine gjester til Sessvollmoen i etterkant og spiser en aldeles hærlig «17. mai-lunch» Nytt fra neste år er at vi er ønsket med på et arrangement samme sted i Trandumskogen, også den 8. mai. Det ser vi frem til. Hva er så vårt særpreg? Tja, si det. Vi laget vår egen vervebrosjyre for et par år siden, og nå begynner den å bære frukter. Bare nå på ettersommeren har vi fått 15 nye entustiastiske medlemmer som forventer noe av oss tilbake. Noen av disse er i full jobb enda, og det tror jeg forteller oss at FPF sin sentrale vervekampanje i Medlemskontakt tidligere i år, har hjulpet. Vi har det siste året fokusert mye på de sentralt inngåtte reiseavtaler, og såvel Anne Aamodt AS (Aaa) som Active Travel Norway AS (ATN) har vært på våre medlemsmøter og presentert sine knallgode og fine reisetilbud. Det har bla ført til at mange av medlemmene våre har reist med Hurtigruteskipet Trollfjord Fra Bergen til Kirkenes og retur til redusert pris nå på senhøsten. Fordi vi reiser fler enn 10, gis en gratisbillett. Denne har vi fordelt på alle i hver 10-mannsgruppe, og det blir en svært gunstig pris for alle sammen. Flere av oss har også latt seg friste med på en reise til Berlin like før jul, sammen med ATN. Der har vi hørt at forsvarspensjonister fra hele landet har meldt sin interesse, så det gleder vi oss ekstra til. Kanskje treffer vi tidligere kolleger, eller får etablert nye vennskapsbånd. På nyåret er vi fristet fra Activ Travel Norway med en tur til Madeira, men der har vi ikke startet påmeldingsprosedyren enda. Vi gleder oss! Det at vi har egen hjemmeside etter FPF sin mal, kommer neppe som noen stor overraskelse. Det å klare og holde den à jour, er for oss, som for alle andre, en utfordring. Vi tror hele tiden at vi skal bli enda bedre men klarer vi det? Avslutningsvis vil jeg si at bor du på Øvre Romerike og har fylt 50 år, og har rett på pensjon fra Statens Pensjonskasse som følge av tjeneste i Forsvaret en eller annen gang, ja, da må du ikke nøle med å melde deg inn. Enklest gjør du det med å besøke vår hjemmeside og sende din innmelding direkte derifra. Husk at din ledsager er medlemsberettiget og bør innmeldes samtidig, uansett alder. Velkommen til «dine egne»! MEDLEMSKONTAKT NR

6 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 6 LANDSSTYREMØTE Årets femte landsstyremøte ble avviklet på Rinnleiret september 2009 Deltakerliste. Leder: Arild Kristensen Nestleder: Karl Olav Bogevold Kasserer: Arnulf Nicolai Eilertsen Org.sekretær: Egil Vindorum Region 1: Oddmund Soleng m /vara Birger Tokle Region 2: Bernt Kristiansen m/vara Per Hetty Region 3: vara Jan Bye Iversen Region 4: vara Kjell Ryan Region 5: Ole Sannes m/vara Arild Svein Bakken Region 6: Tore Bjønnes m/vara Gullborg H. Lachmann Region 7: Ivar Herre m/vara Finn Nordstad Forfall: Region 3: Odd Køhl Region 4: Berit Falkberget Engøy Fra lokalforeningene i regionen: 6 FP-Levanger/Verdal. Leder: Hans P. Hansen, FP-Steinkjer, Leder: Alf Berg Arild ønsket styremedlemmene og varamedlemmene hjertelig velkommen til møtet og til aktiv innsats for organisasjonen. En kort presentasjonsrunde av møtedeltagerne fulgte. Fra sakslisten tas med følgende hovedtemaer: STATUSRAPPORT VED LEDER Årsverksramme med virkning fra 1. september Leder kom inn på endringene som er gjort i sekretariatets bemanning. Endret fra 3,5 til 3,75 årsverk. Han orienterte om avtalen med Hurtigruten, Anne Aamodt og Active Travel Norway (ATN). Fra gjennomført dagseminar for sekretariatet på Gardermoen 8. september FIS/Basis tilknytning. Vi sliter med å komme inn og bli akseptert i systemet ved at vi ikke har en organisatorisk tilknytning til Forsvaret. Vi anser dette for å være et problem som følge av manglene direktiv fra Forsvarssjefen/ uklarhet om ny avtale fra 2008 og ikke minst omorganiseringer i Forsvarets øverste ledelse. En runde rundt bordet fastslo at flere lokalforeninger sliter med konsekvensene spesielt ved oppnevning av vertsavdelinger for hver enkelt lokalforening. Distribusjon av Medlemskontakt nr 3/2009. Leder berørte samarbeidet med Forum, men sliter litt med adressering og utsendelse. Arnulf ga orientering om samarbeidet med Forum. Vi har et lite opplag til MEDLEMSKONTAKT NR

7 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 7 Landsstyret med vararepresentanter. fordeling dersom noen av lokalforeningene ønsker det. Meld behov til Organisasjonssekretæren. Pensjonsreformen. Karl orienterte om FPFs syn på tilpasningen av offentlige tjenestepensjoner. Han viste plansjer om pensjonsytelser fra Folketrygden og bakgrunnen for denne, herunder «alleårsopptjening» (13 75 år) i stedet for «besteårsopptjening» (de beste 20 år), levealderjusteringer og indeksering (løpende pensjoner tillegges lønnsveksten, deretter fratrekkes 0,75%). Tjenestepensjoner fra staten (lovbasert) og tjenestepensjon fra kommunal/fylkeskommunal sektor (avtalebasert). Tariffoppgjøret 2009 fastsatte nye bestemmelser. FPFs utfordringer blir: Stortingets vedtak - generaliseringen Grunlovsvernet i Gr.l. 97 og 105 Regulering av statspensjonene Særaldersgrensene Partenes rolle Høyesteretts avgjørelse i 2008, Statoil/Hydro saken. Karl orienterte videre muntlig om Trygdeoppgjøret og de gjennomførte drøftinger. FPFs syn er tilkjennegjort med brev til Stortinget. FPF er også i år uenig i underreguleringen. Leder orienterte om ny organisatorisk overbygning som er under arbeid med Seniorenes Fellesorganisasjon (SFO) som arbeidstittel Dette er et samarbeid mellom Seniorsaken ved Harry M Svabø ( medlemmer), Landsforeningen for Offentlige Pensjonister (LOP) ved Eli Vinje (16000 medlemmer) og Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) ved Arild Kristensen (9000 medlemmer) hvor FPF er lokomotivet i arbeidet. Karl orienterte videre om et møte den 15. september 2009 mellom de ovennevnte tre organisasjoner. Møtet besluttet at disse danner et interimsutvalg som skal utarbeide et grunnlag for etablering av SFO fra januar 2010 som en interesseorganisasjon for pensjonister fra offentlig, kommunal og privat sektor. Hver av organisasjonene beholder sin egen etablerte organisasjon og dermed sin egen identitet, Seniorsaken med sine lokallag, LOP og PFP med sine lokalforeninger. Han orienterte videre om pensjonistenes organisasjonsforhold generelt, interessemotsetninger og hvordan SFO kan utnytte dette i det videre fremtidige arbeid. Det er nedsatt et eget utvalg som skal utarbeide fremdriftsplan, dvs organisastoriske forhold og tidsplan. Det planlegges med en kortere interimsperiode. Konsekvensutredning ift navneendring. Dette er et omfattende prosjekt. Det berører logo, brev, konvolutter, foreningsartikler, hjemmeside, Medlemskontakt, profileringsmateriell osv. INFO-mappen, dette arbeidet er i gang i sekretariatet og vil bli revidert. Dette vil omfatte hele mappen, dens oppbygning og innhold. Det er stor enighet om at mappen er viktig for forbundets forskjellige organisasjonsledd og tillitsvalgte på alle nivå. MEDLEMSKONTAKT NR

8 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 8 LANDSSTYREMØTE Leder informerte om utgivelse av ny 7.de sans for FPF i lommeformat. Produseres i antall som er stort nok til å fordele ca 8-10 eks til hver forening til fri benyttelse. INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2011 Leder innledet med spørsmål om hvordan FPF kan gi sine innspill til budsjettarbeidet for Statsbudsjettet De viktigste departementene i denne sammenheng er Finansdepartementet (FIN) vedrørende skatt og avgifter, Arbeids og inkluderingsdepartementet (AID) vedrørende organisasjon, avtaler og rettigheter og Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vedrørende enkeltindividets helse og omsorg. Vi bør konsentrere oss om et begrenset antall punkter som FPF skal fokusere på. Reduserte skatter og avgifter for eldre Redusere formuesbeskatningen Fjerne eiendomsbeskatningen Fjerne arveavgiften Mindre skille i minstefradraget mellom arbeidstakere og pensjonister Bedre utviklingen av grunnbeløpet slik at dette følger lønnsutviklingen Alderspensjonisters adgang til å kombinere lønnet arbeid med pensjon uten avkorting Tilbud om forebyggende fysisk aktivitet tilpasset de eldre Bedre eldres situasjon ved reduserte egenandeler ved legebesøk og gratis tannhelsetjeneste Honnørbilletter innført fra tidspunkt for uttak av alderspensjon Tilbud fra kommunene om støtte og hjelp til eldre Gi økonomisk hjelp og støtte til de eldres organisasjoner Bedre besøkstjenesten og den sosiale aktiviseringen av de eldre Tilrettelegge for flere eldreboliger og sosialboliger i kommunene VEDTAK: Med bakgrunn i de signaler og innspill som er gitt av Landsstyret skal sekretariatet sette opp og prioritere de saker i begrenset antall som ønskes fremmet til statsbudsjettet. 8 ANTALL UTGAVER AV MEDLEMS- KONTAKT OG UTGIVELSESPLAN Leder orienterte om utgivelsen av Medlemskontakt (MK) som distribueres i ca eksemplarer, VEDTAK: Redaksjonskomité bestående av leder, nestleder og organisasjonssekretær etableres res fra 1. oktober Temaorienteringer gjøres av redaksjonskomiteen. Utgivelsesplan reduseres fra samme dato til fire utgivelser pr år. Med virkning fra 1. oktober i år skal foreningene rapportere til oss alle endringer straks de er registrert, riktig navn og adresse samt fødselsdato, som e-post til nicoei.online.no eller skriftlig til vår postadresse; Bygn 22, Akershus festning, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo. Lokalforeningene ser om de finner en person til å ta et redaksjonelt ansvar. Bladet skal fokusere likevektig på pleie av egne medlemmer som på verving av nye medlemmer. LEDERKONFERANSEN 2010: Det nedsettes en komité bestående av Tore Bjønnes, Jan Bye Iversen, Ole Sannes og Per Hetty som vurderer tid, sted, innhold og program innenfor de angitte rammer. Komiteen konstituerer seg selv. Kontaktpunkt i sekretariatet er organisasjonssekretær. NÅVÆRENDE OG ØNSKET FRAM- TIDIG IT-LØSNING Leder informerte om gjeldende system og demonstrerte vår hjemmeside, fordeler og svakheter. Han fremsatte ønske om innføring av et felles system for alle lokalforeningene. Kostnadene for dette vil vi komme tilbake til og informere om på et senere tidspunkt. Dette gir forbundet en enklere og mer effektiv IT-løsning. Innmelding av nye medlemmer kommer også oftere elektronisk nå en tidligere. Et rapporteringssystem gir oss oversikt over antall besøk påog hvorfra og hvor mange som søker på våre hjemmeside. KURS OG OPPLÆRING Leder informerte om kursbehov for organisasjonens tillitsvalgte på alle plan. Behov for opplegg og gjennomføring varierer sterkt fra forening til forening. Her bør vi være fleksible og gi mulighet for å utnytte lokale og regionale ressurser. Generelt er det IT- og dataløsninger som er det største behovet. Dette tas også med i revideringen av INFOmappen. Ole Iversen, tidligere tillitsvalgt fra Forsvaret, har fremsatt tilbud om opplæring og motivering av tillitsvalgte. Dette tilbudet kan lett kombineres med gjennomføringen av Lederkonferansen VERVING At vi har en oppegående og aktiv hjemmeside er et godt rekrutteringsgrunnlag. Vi bør imidlertid også utnytte MK i medlemsverving. Egentlig har alt vi gjør og alt vi ikke gjør konsekvenser for forbundets videre utvikling. OPPSUMMERING: Landsstyret er enig i de fremlagte løsninger på IT-siden og samtykker i at dette gjennomføres så snart dette er praktisk mulig. Det lages samtidig en «bruksanvisning» for hvordan dette praktisk gjennomføres i den enkelte lokalforening. Vervingsarbeidet bør prioriteres på alle plan. Birger Tokle orienterte om den spesielle situasjonen i Tromsø på IT-sektoren. Her har Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø en prosjektløsning for eldre og helsevern. Mange spennende løsninger med mange muligheter. FOTOGRAFERING Forbundsstyret ble så enkeltvis og samlet fotografert for publisering på forbundets internettsider. AVSLUTNING: Leder takket Hans P Hansen og hans arrangementskomité for meget vel forberedt og gjennomført administrativt opplegg på Rinnleiret. Videre takket han landsstyrets medlemmer og varamedlemmer for konstruktivt møte og ønsket alle vel hjem. Møtet avsluttet kl Red MEDLEMSKONTAKT NR

9 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 9 ÅPENT BREV TIL FORSVARETS PENSJONISTFORBUNDS STYRE NYTT NAVN PÅ FORSVARETS PENSJONISTFORBUND På siste landsmøte ble et forslag om å endre navn på forbundet besluttet oversendt forbundsstyret for videre vurdering, og fremleggelse av et gjennomarbeidet forslag til neste landsmøte. Å skifte navn på et forbund er en stor og viktig sak. Et endringsforslag og -vedtak må være basert på en grundig gjennomgang med en skikkelig konsekvensutredning i ryggen. Når et endelig vedtak er fattet, må saken legges død for en lengre periode. Å endre navn må ikke komme opp på hvert eneste landsmøte. Derfor må alle mulige navneendringer taes med i vurderingen ikke bare det ene som var foreslått på siste landsmøte. Mulighetene er mange og denne listen kan sikkert gjøres lengre: Forsvarets pensjonist- og seniorforbund Forsvarets senior- og pensjonistforbund Forsvarets seniorforbund Ingen endring (!) En viktig grunn for en endring som foreslått, var at en da sannsynligvis kunne få med seg yngre medlemmer nye pensjonister. Det kan sikkert være riktig. Og derfor foreslår jeg at forbundsstyret i sitt arbeid med saken tilknytter seg noen yngre krefter: Foruten medlemmer av forbundet bør f.eks en person i årsalderen være med og gjerne også en ennå yngre i 30-årsalderen. Det kan være nyttig å høre hva de mener om å bli medlem av en pensjonistforening kontra f eks en seniorforening. Uansett, lykke til med arbeidet! Til slutt en annen sak i samme gate: Det foreslåtte navn på den nye overbyggingsorganisasjonen: Seniorenes Fellesorganisasjon. Gir ikke det assosiasjoner til en senioravdeling i Fellesforbundet (LO)? Med vennlig hilsen Ivar Jensen The Spitfire saga Undertegnede, leder i Osloforeningen, men også pensjonert offiser fra Luftforsvaret, var tirsdag 18. august invitert til festarrangement på Colosseum kino i Oslo i anledning lansering av bokverket «Spitfire Saga» av Cato Guhnfeldt. Arrangementet var et samarbeid mellom Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og Royal Air Force Association Norge (RAFA). Programmet var et festarrangement og lansering av et praktverk verdig: Det var deltagelse av Luftforsvarets musikkorps under ledelse av Ole Edvard Antonsen, det ble vist stillbilder og film fra krigen og fra dagens luftforsvar, det ble også lest utdrag fra boken og selvfølgelig var det taler, både fra GIL, den britiske militærattachéen, forfatteren og ikke minst en av flygerveteranene, den over 90 år spreke Wilhelm Mohr. Og sist, men ikke minst, nåtidens jagerfly ble presentert ved en overflyging i formasjon av 4 F-16 fra 331 og 332 skvadron. Storsalen på kinoen var nesten fullsatt av veteraner, Luftforsvarets tidligere og nåværende tjenestegjørende, inviterte gjester og presse. Forfatteren er den kjente journalist, krigshistoriker og forfatter, Cato Guhnfeldt. Han har tidligere skrevet flere bøker om det norske Flyvåpen under krigen og ikke minst biografien til flere av veteranene. I dette bokverket har han samlet et unikt materiale av stoff og bilder, gjennom nitidig gransking av arkiver både i Norge og Storbrittania, men først og fremst ved samtaler og intervjuer med veteranene og deres familier. Han har fått «fritt leide» til å se gjennom private arkiver og dagbøker. Dette har gjort bokverket om de norske jagerflyskadronene under krigen, 331 og 332 skvadron, til et unikt bokverk. Forfatteren har lagt Det norske flagget males på en Spitfire. Foto hentet fra bind 1 av Spitfire saga. vekk på å videreformidle de personlige opplevelsene og inntrykkene slik de er fortalt. Fortellingene er ledsaget av et unikt bildemateriale. I denne omgang utgis bind 1 og 2 i en serie på planlagt 6 bind av «Spitfire Saga». Bøkene kan bestilles direkte fra forlaget Wings Forlag a/s. Ivar Jensen MEDLEMSKONTAKT NR

10 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 10 Forsvarets Pensjonistforbund i uttakt med Stortingets vedtak og de yrkesaktives organisasjoner? AV: KARL O. BOGEVOLD Årets tariffoppgjør i offentlig sektor er gjennomført og tjenestepensjonsordningen ble gitt stor oppmerksomhet under forhandlingene. Forhold knyttet til pensjon fikk dermed en bred plass på de yrkesaktives bord. Forsvarets Pensjonistforbund stiller seg likevel undrende til prosessen som forhandlingene er tuftet på. I pensjonsforliket av 26. mai 2005 sluttet et flertall på Stortinget seg til at offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen skal tilpasses endringene i folketrygdens alderspensjon: «Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.» Forsvarets Pensjonistforbund tar utgangspunkt i følgende: Ansatte i offentlig sektor har et tilsettingsforhold i Staten eller kommuner/fylkeskommuner, derav følger at de har et forhold til respektive sektorer hvor disse fremstår som respektive arbeidsgivere, mao det er ingen felles arbeidsgiver for offentlig sektor. Tjenestepensjonsrettighetene i kommunal/- fylkekommunal sektor er tariffestet. Arbeidsgivers forpliktelser etter tariffavtalen ivaretas av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller andre forsikringsselskaper. Tjenestepensjonsrettighetene i statlig sektor er ikke tariffestet, men lovfestet i lov om Staten pensjonskasse. Arbeidsgivers forpliktelser etter loven ivaretas av Statens Pensjonskasse (SPK). Som en ser har Stortinget, som lovgiver, en rolle i forhold til tjenestepensjon i Staten. Stortingets vedtak i pensjonsreformen er ikke et lovvedtak, men er gjort ved et plenarvedtak (vedtak fattet av Stortinget i plenum, plenarvedtak har rang etter lovvedtak). Ser vi på lov om Staten pensjonskasse, hvor 43 lyder; «Rettigheter og plikter etter denne lov kan endres ved senere lov for dem som er blitt medlemmer av Statens Pensjonskasse». Som vi ser av bestemmelsens ordlyd har Stortinget som lovgiver mulighet til å endre rettigheter og plikter etter loven. Som det fremgår av pensjonsforliket; Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.» Forsvarets Pensjonistforbund kan ikke forstå at Stortinget gjennom et planarvedtak kan sette lovens bestemmelser helt eller delvis til side, ved å overføre tilpasningen i statens tjenestepensjoner til forhandlinger mellom partene i statlig sektor. Forsvarets Pensjonistforbund kan ikke tolke resultatet av den prosessen annerledes enn at forhold som hører inn under Stortingets rolle som lovgiver er overført til partene i statlig sektor å beslutte. Kan vedtaket om at «Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor», være ugyldig for statssektoren, så lenge lov om Statens Pensjonskasse ikke er endret? I vedtaket fra 26. mai fremgår det; «Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de 10 MEDLEMSKONTAKT NR

11 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 11 også omfattes av delingstall og ny indeksering». Regulering (nå kalt indeksering) av statspensjoner under utbetalinger er ikke bestemt gjennom lov om Lov om Statens Pensjonskasse. Regulering av statens tjenestepensjoner ble behandlet av Stortinget ved behandling av St.meld. nr 29 ( ), hvor det ble bestemt at reguleringen av statspensjonene skal følge reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden. Forsvarets Pensjonistforbund legger til grunn at «partene i offentlig sektor» har forstått Stortingets vedtak fra 26.mai 2005 slik at indeksering (regulering) av de offentlige tjenestepensjonene skal omfattes av forhandlingene. Dette synes å bekreftes av «Avtalen om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor», datert 4. juni 09, hvor det bl a fremgår; «I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjoner levealderjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden». Forsvarets Pensjonistforbund kan ikke forstå at dette skal inn i tariffavtale i statlig sektor da plikten til å oppta tarifforhandlinger er nedfelt i lov om offentlige tjenestetvister. MEDLEMSKONTAKT NR I lovens 1, første ledd fremgår det at loven gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. I samme paragrafs fjerde ledd fremgår; Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven. Det kan ikke være tvil om at personer som oppebærer alderspensjon ligger utenfor lovens bestemmelser da de verken er arbeidstakere eller tjenestemenn, mao her kan det være inngått avtaler med innhold som ligger utenfor det statlige tariffområdet. Forsvarets Pensjonistforbund ser med sterk uro på at det synes å foreligge en politisk vilje til å overføre forhold knyttet plikter og rettigheter til tjenestepensjon i staten, til partene i statlig sektor. En slik ordning vil medføre at flere forhold vedrørende pensjoner vil bestemmes innenfor de yrkesaktives interesseområder. Det er uheldig at interessene mellom de yrkesaktive og pensjonistene kan settes opp mot hverandre. Forsvarets Pensjonistforbund er av den oppfatning at innenfor rammen av vårt demokratiske samfunn, må pensjonistene gjennom sine organisasjoner trekkes inn i prosessene hvor pensjons- og eldrepolitiske forhold blir behandlet. 11

12 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 12 Vi forstår at du i dag ikke har morgendagens pensjon som det mest fremtredende i din hverdag, men vet du hva levealderjustering og indeksering vil bety for din pensjon?

13 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 13 FORSVARETS PENSJONISTFORBUND HAR I MER ENN 25 ÅR STÅTT VAKT OM VÅRE OPPARBEIDEDE RETTIG- HETER, OG REALVERDIEN AV VÅRE PENSJONER. STØTT VÅRT ARBEID GJENNOM MEDLEMSKAP

14 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 14 Reise med fly og militær overnattingssteder Ledige plassreiser for pensjonister fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet Pensjonister bestiller reiser av den enkelte, ved henvendelse til enten flyterminalen på Gardermoen eller flyterminalen på Bardufoss. Bestilling gjøres til Gardermoen som også dekker Trondheim og Bodø, enten over tlf / / eller over telefaks Terminalens normale åpningstid er hverdager fra kl til kl Eller til Bardufoss på telefon / / / eller over telefaks Det finnes også en vakttelefon med åpningstid på Priser for overnatting FPF har registrert stor interesse for opplysninger om hvor i landet det er mulig å spise og overnatte i Forsvarets etablissementer når man er på ferie eller reiser. Vi har nå oppdatert listen over tilgjengelige steder med kontakttelefon. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det i sommersesongen og i hverdager normalt fra kl til kl 21.00, lørdager er den stengt, men åpen søndager mellom kl og Ordningen praktiseres slik at det foretas trekning en gang pr uke om hvem som får reise gratis. Din bestilling må være terminalen i hende mellom 21 og 28 dager før reisen skal gjennomføres. Bekreftelse får du 14 til 16 dager før avreise. Det er ikke mulig å ha stående inne en konstant søknad. Du må søke på nytt hver gang du ønsker plass. Du kan heller ikke ha inne mer enn en reisebestilling pr 7 dager. Ubenyttede billetter skal og kan perioder med stor militær aktivitet, vil det være begrensede muligheter enkelte steder. For Bardufoss/Sætermoen/Skjold området er det de nærmeste årene ekstra stor belastning og derfor svært vanskelig å få tilgang. Alle forlegningskontorene tar nå betalt for overnatting, betalingen er kun kanselleres av Forsvarets terminal. Utgifter den enkelte kan bli påført grunnet kanselleringer/ forsinkelser etc. er Forsvaret uvedkommende. Fremmøte ved Forsvarets terminaler er normalt 60 minutter før avgang. For sent frammøte blir avvist. Hos de forskjellige flyselskapene varierer fremmøtetiden noe, og fullstendig oversikt finnes i det sivile heftet «Flyruter i Norge». Fremmøte for Forsvarets reisende varierer noe mellom militær og sivil avgangsterminal på flyplassen. Forsvarets Pensjonistforbund ønsker lykke til og GOG TUR! den samme ved alle avdelinger. For tiden er prisen 200,- pr natt i enkeltrom, to personer som deler rom betale 150,- pr seng. Det finnes også meget rimelig botilbud på Perminalen hotell i Oslo og på Rinnleiret ved Levanger. Sted Telefon Sted Telefon Oslo - Huseby Dombås Oslo - Linderud Trondheim Oslo - Akersborg Værnes Kolsås Mosjøen Sessvollmoen Bodø Gardermoen Harstad Kongsberg Ramsund Mågerø Sortland Rygge Setermoen Kjeller Bardufoss Elverum Skjold Rena Tromsø Lillehammer Porsangmoen Kristiansand Kirkenes Stavanger Rinnleirets venn. rinnleir@online.no Bergen Perminalen hotell Åndalsnes MEDLEMSKONTAKT NR

15 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 15 Lys- og lydkunst på festningene I september ble to lyskunstprosjekter åpnet på Akershus festning i Oslo. Flere lyd- og lysinstallasjoner kan du oppleve på Oscarsborg festning, Fredrikstad festning og Fredriksten festning. Nasjonale festningsverk fikk i fjor høst tre millioner kroner av Sparebankstiftelsen DnB NOR til kunstprosjekter som skal formidle festningsverkenes betydning og deres historie på en ny måte. Seks kunstnere ble valgt ut etter en juryert konkurranse og denne høsten setter de sitt preg på fire nasjonale festningsverk. ARENAER FOR KULTUR- FORMIDLING - Vi ønsker at festningene skal være aktive arenaer året rundt med mye besøk og at de skal være levende arenaer for kulturformidling. Kunstverkene gir besøkende en spennende og nyskapende opplevelse av festningene, sa direktør for Nasjonale festningsverk, Nina Eidem, under åpningen på Akershus festning. Kunstverkene på Akershus festning er: "Dagbok - tilfeldighetsarkiv" av Tone Myskja "Skyggespill" av Jannicke Lie. - Kunstnerne har latt seg inspirere av festningene. Hver av dem har knyttet sitt verk til den festningen de har besøkt og denne festningens historie, sa Eidem. Kunstnerne som har laget installasjoner er: Viel Bjerkeset Andersen, Fredriksten festning i Halden. Linde Hagerups i Lekeparken, Fredrikstad festning.(tre hørespill for lyddusj). Siri Austeen, Fredrikstad festning. Nils Olav Bøe, Oscarsborg festning ved Drøbak Installasjonen til Tone Myskja er inspirert av historen til krigsfangen Petter Moen og hans dagbok. Moen skrev på stivt toalettpapir ved å stikke hull i papiret med en tegnestift. Her beundrer Sissel Karlsen, gavesjef i Sparebankstiftelsen DnB NOR, luke tre av kunstverket. Nina Eidem, direktør for Nasjonale festningsverk (t.v.), gir blomster og gratulasjoner til de to kunstnerne som står bak lysprosjektene på Akershus festning: Tone Myskja (i midten) og Jannicke Lie (t.h.). Michael O Donnell, Oscarsborg festning ved Drøbak Lyskunstinstallasjonene på Akershus festning er tilgjengelige hele året og man må ikke inn i en bygning for å se dem. Det er utarbeidet lærerveiledninger som kan brukes i undervisningsopplegg for skoleklasser. TIDLIGERE GAVER TIL FESTNINGENE Akershus Festning har fått tre millioner kroner til en utescene og kroner til stoler til bruk ved forestillinger, samt skjermer for visning av fotokunst. Oscarsborgs festnings Venner fikk kroner til formidling av festningens historie høsten Fredriksten festning har fått til gjenopprettelse av 1905-stillingene Envelope 1 og 2 i 2004, og har fått midler til en klokke til klokketårnet høsten Nasjonale festningsverk har blitt tildelt 1 million kroner til arbeid med kulturhåndverk på festningene. Se også Nettsidene til Nasjonale festningsverk MEDLEMSKONTAKT NR

16 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 16 FRA DEN KALDE KRIGEN DEL 1 (AVSLUTTES I NESTE NUMMER): Sovjets «militære» helikopterbase på Svalbard Svalbard, med sin spesielle geografiske beliggenhet i forhold til Polhavet, Barentshavet og Kolahalvøya, var gjennom hele den kalde krigen gjenstand for stor oppmerksomhet og fokus, både fra NATO-land og Sovjetblokken. Fra Norges side gjaldt dette ikke minst den sovjetiske helikopterbasen på Kapp Heer. Etter Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 er Norge tilkjent full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, med de begrensninger som følger av traktaten. Ifølge lov av 17. juli 1925 er Svalbard en del av Kongeriket Norge. I traktatens art.9 fremgår det blant annet: «forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed». AV ODIN LEIRVÅG OG BERNARD DUNCAN LYNG PRIORITERING AV NORDFLÅTEN Sovjetflåtens adgang til de åpne hav under den kalde krigen var sterkt begrenset. Av landets fire flåter måtte Østersjøflåten, Svartehavsflåten og Stillehavsflåten passere gjennom streder eller trange havområder som var kontrollert av stater i allianse med USA, og av den grunn spesielt sårbare. For Nordflåten var situasjonen annerledes. Adgangen til det sentrale Polhavet, Norskehavet og Atlanterhavet var direkte, og kunne foregå i et område som fullt ut ble kontrollert av Sovjetunionen. Derfor ble denne flåten gitt høyeste prioritet med hensyn til ressurstilgang og strategisk betydning. Nordflåten, med sin hovedbase i Murmansk, samt øvrige baser for marineinfanteri, overflatefartøy, ubåter og krigsfly fordelt på Kolahalvøyas kyst og innland, representerte på denne tiden en formidabel potensiell strategisk angrepsstyrke mot NATO-land i form av sjø-, luft- og landstridskrefter. Den største trusselen mot vesten i denne sammenheng var uten tvil de sovjetiske strategiske ubåtene, utstyrt med blant annet interkontinentale atomraketter. På det meste var opptil 40 strategiske atomubåter samtidig mer eller mindre operative under Nordflåtens flagg. En viktig utfordring for Sovjetmarinen var imidlertid at Barentshavet er et spesielt grunt hav. Dette forenklet de alliertes satellitt- og flyovervåking, samt «tracking» av de sovjetiske atomubåtene i de isfrie områdene av Barentshavet. Under polarisen ble imidlertid situasjonen endret. Fordelene her bestod i at de allierte hadde svært begrenset mulighet til å oppdage og følge de strategiske ubåtene. Havet ble dypere, og oppsporing ved hjelp av lytterutstyr på havbunnen ble vanskeligere blant annet på grunn av bakgrunnsstøy fra isbrytningen. Heller ikke satellitter var særlig effektive. Polarmørke om vinteren og hyppig tåke om sommeren vanskeliggjorde visuell deteksjon fra fly. Det var derfor om å gjøre for de strategiske atomubåtene å operere minst mulig i selve Barentshavets grunnbasseng, blant annet strekket fra iskanten og inn til ubåtbasene på Kola. Det er i lys av disse forhold vi bør vurdere påstandene om at den sovjetiske helikopterbasen på Kapp Heer primært var blitt opprettet for «militære» operasjoner. HELIKOPTERBASEN PÅ KAPP HEER Den sovjetiske helikopterbasen med tilhørende radar på Kapp Heer ble opprettet og konsolidert under den kalde krigen, og ble ofte gjort gjen- For bedre å anskueliggjøre denne skremmende atomtrusselen, kan vi se litt nærmere på den sovjetiske Delta-I klasse atomubåt som var i operativ tjeneste i Nordflåten fra 1972: Denne 139 meter lange ubåten hadde et mannskap på 120 mann. Det tonns atomdrevne «monsteret» var plattform for blant annet 12 stk. SSN-18 «Stingray» missiler, hver med opp til 10 atomsprenghoder, og med en rekkevidde på 7700km. En Delta-I klasse ubåt hadde med sine 120 atomstridshoder et potensial til i en gitt situasjon å utslette et stort antall av vestens større byer fra skjult posisjon i Polhavet. 16 MEDLEMSKONTAKT NR

17 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 17 stand for spesiell fokus. Den ble fra mange hold omtalt som en etablert «militær» base, og dermed oppfattet som at vi her hadde et klart brudd på Svalbardtraktaten. Den 17. august 1976 publiserte Klassekampen det første bilde i norsk presse av tre sovjetiske helikoptre på Kapp Heer. Bildet var tatt av den gang journalist i Klassekampen, Jon Michelet, og tittelen på hans oppslag var: «Sovjetisk militærbase på Svalbard?». Innlegget resulterte i politiske drøftinger på topp planet i Norge. Avisa Nordlys fulgte opp året etter med bilde og omtale av helikopterbasens radaranlegg. TV-DOKUMENTAR Forfatteren Birger Amundsen har også tidligere brakt fram opplysninger fra personell som har vært stasjonert på Kapp Heer, om at basen i realiteten var en selvstendig militær avdeling, som blant annet hadde som oppgave å ta kontroll over Svalbard Lufthavn i tilfelle av en akutt krise- eller krigssituasjon. Vi lar Amundsen fortelle: «Jeg møtte en tidligere sovjetisk etterretningsoffiser, Vitalij L. Khalaman i Kiev, han er ukrainer. Etter et kort intervju der inviterte jeg han opp til Svalbard og laget en TV-dokumentar hvor han fortalte om strategien. Planen var å bruke gruvearbeidere, som ikke var informerte om det, væpne dem med håndvåpen og brukte helikoptrene til å frakte dem til Longyearbyen og ta kontroll over flyplassen. De skulle så holde den noen timer bare, inntil sovjetiske fly landet med militært mannskap». Amundsens innhentede opplysninger samsvarer med den mest aksepterte teorien blant nordmenn flest. Utover dette er det ikke lagt frem annen viktig kvalitetssikret historisk dokumentasjon som kaster et fullstendig lys over de bakenforliggende årsakene til etableringen av helikopterbasen, men det er klart at norske myndigheter under hele den kalde krigen fulgte nøye med i virksomheten på Kapp Heer så langt dette lot seg gjøre. Heldigvis uten store og alvorlige krisemaksimerende reaksjoner. Men verken basen eller radaren ble etablert med godkjennelse fra de norske luftfartsmyndigheter. Imidlertid kan vi nå, mange år etter Sovjetunionens fall, gjøre oss andre relevante betraktninger. Det kan virke i dag urimelig at en sovjetisk infrastruktur på Svalbard under den kalde krigen, som stort sett baserte seg på en for sovjetstaten «relativt ubetydelig» gruvedrift, skulle måtte understøttes av flere helikoptre av den militære varianten av Mi-8 HIP, samt en tilhørende operativ bakkeinstallert navigasjonsradar. Eller at helikoptrene var et absolutt nødvendig verktøy for på kort varsel å sette inn mot sivile norske interesser på øya i tilfelle krise eller krig. I så måte måtte marineinfanteri fra Pechenga, eller sovjetiske luftlandestyrker fra Pskov, understøttet av marinefartøy fra Nordflåten, være mer å stole på. En i militær sammenheng ubeskyttet Svalbard Lufthavn var godt egnet for et eventuelt overraskende mottak av sovjetiske luftlandestyrker. Noen få operative helikoptre, og eventuelle bemannet skjulte våpen, skulle ikke være nok til å overta og opprettholde full kontroll av Svalbard over tid. Tidligere etterretningsoffiser i Luftforsvaret, Leif Antonsen, har i senere års diskusjoner fremmet en helt annen hovedteori. Han støttet seg i alt vesentlig grad på vurderingene over de sovjetiske atomubåtenes spesielle operative sårbarhet under transitt mellom iskanten og Kola. Han stilte blant annet dette spørsmålet: «Hva ville jeg ha prioritert på denne tiden, gitt at jeg var sjef for Nordflåten? Jeg ville blant annet ha Mi-8 HIP gjennomført målrettede tiltak for å redusere de strategiske atomubåtenes operasjonstid i den grunne delen av Barentshavet, det vil si mellom iskanten og Kola». Han fremmet derfor teorien om at helikopterbasen på Kapp Heer primært var opprettet for å gi logistisk støtte til de strategiske ubåtene etter behov. Blant annet for å kunne utføre «skjult» transport av nøkkelpersonell eller særdeles viktig logistikk ut til iskanten under for eksempel spesielle værforhold, eller i tilfelle andre spesielle akutte omstendigheter. I tillegg ville helikoptrene også være tilgjengelig på kort varsel for redningstjeneste, og for oppdrag i tilfelle ubåtene måtte søke «hemmelig nødhavn» i en av Svalbards mange fjorder. Med basis i de strategiske ubåtenes rolle og betydning kunne en da lett forstå de helt spesielle og kostbare sovjetiske disposisjoner som resulterte i døgnbasert helikoptertilgjengelighet på Kap Heer året rundt. Og da ble en avansert navigasjonsradar, som muliggjorde operasjoner på 24 timers basis under dårlige værforhold, en absolutt forutsetning. Med sine innvendige ekstra drivstofftanker, hadde Mi-8 HIP med moderat last en operasjonsradius på godt over 400 km. At helikoptrene ville komme til anvendelse i tilfelle et sovjetisk forsøk på overtakelse av Svalbard i forbindelse med en særdeles alvorlig krise- eller krigssituasjon, ble vurdert som en selvfølgelighet. MEDLEMSKONTAKT NR

18 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 18 Forsvarets Pensjonistforening i Horten feiret 25 års jubileum Lørdag 26. september feiret FP Horten sitt 25 års jubileum i Logegården. Tidligere på dagen satte leder og nestleder ned blomster på graven til initiativtakeren Nils Owren, som også var foreningens første formann. Anne Marie Gjessing kunne ønske 76 medlemmer og 20 inviterte gjester hjertelig velkommen til en festaften som vi sent vil glemme. Av: Gullborg H. Lachmann Samlet til festmiddag. Alle ble ønsket velkommen til nydelige dekkede bord, der Sjef MMU, komkapt Oset, utbrakte H. M. Kong Haralds skål. Kveldens toastmaster, Ragnar Hansson, ledet oss gjennom kvelden på et fint og humoristisk vis. Etter velkomstsangen ble maten, som var levert av Endre Nese, servert på en rask og elegant måte. Menyen besto av forrett, hovedrett og dessert, som smakte vidunderlig. Gjessing ønsket i sin tale jubilanten til lykke med 25-årsdagen. Foreningen er en av de største i Forbundet, og absolutt den største i kommunen; «en velorganisert og godt drevet forening», som hun sa. «Å være leder har gitt meg utrolig mange gleder, men også noen søvnløse netter. Det ligger mange timers arbeid og store utfordringer bak hvert arrangement for at dere skal få en vellykket tur eller en fest. Takk til dere medlemmer, for uten dere hadde det ikke vært noen forening. Det er dere som er grunnpilaren i foreningen». Gjessing rettet også en takk til Marinemuseet, som er vår vertsavdeling, for godt samarbeid, og for disponering av lokaler både til kaffe/vaffeltreff og styremøter. Til slutt utbrakte hun en skål for FP Horten. Jubileumssangen ble sunget, og her må det tilføyes at alle sangene er diktet av Gjessing. 18 Gratulantene var mange forbundsleder Arild Kristensen overrakte en crest, komkapt Oset overrakte et timeglass komkapt Sanaker blomster og æresmedlem Erik Engnes berømmet foreningen og dens leder. På en jubileumskveld som denne ville også foreningen hylle noen av sine medlemmer. Torstein Arntzen, som var med i det første styret, fylte 85 år to dager før festen, og hans kone, som fylte 85 år tre dager senere, ble hyllet med vakre blomster. Deretter fikk æresmedlemmene Erik Engnes, Anne Marie Gjessing og Kjell Johnsrud, tidligere leder Kjell Dokke og toastmasteren hver sin blomsterbukett. Ordfører Nils Henning Hontvedt takket av flere grunner; først foreningen og deretter for maten. På vegne av Horten Kommune overrakte han en gavesjekk. Han takket vertskapet, kjøkkenpersonalet og de blide og flinke serveringsdamene. Før Gjessing hevet taffelet, takket hun styret, arrangements- og jubileumskomiteen for arbeidet som er nedlagt, og for det gode samarbeidet. Deretter ble det servert kaffe avec og bløtekake. Under middagen hadde vi nydelig taffelmusikk fra Ahlins orkester. Kvelden ble avsluttet med dans og hyggelig samvær. Tale av sjefen f Først og fremst gratulerer med 25- års jubileum og tusen takk for invitasjonen. Da jeg ble bedt om å skrive en liten hilsen i jubileumsnummeret drodlet jeg litt rundt dette at de 25 år som i dag markeres ikke er særlig lang tid, sett opp mot Marinens historie, nasjonalt fra Grunnloven i 1814, og lokalt sett fra 1818 og fremover. «Var det ikke litt underlig at det tross alt gikk mer enn 150 år før pensjonistene organiserte seg i lokale foreninger, og i et overordnet forbund» Først og fremst må vi jo da huske på at man frem til 1895 slett ikke hadde noen aldersgrense for offiserene og følgelig heller ingen pensjon. Så offiserene ble sittende, og sittende, og sittende i sine stillinger. Antall stillinger var jo begrenset, og det medførte at en mengde nyutdannede offiserer ikke fikk tre inn i «ledige nummer», men måtte stå i såkalte «surnumerære stillinger», dvs de fikk ingen egentlig lønn, og de kunne gå både fem og 10 år uten at de fikk å tre inn i nummer. Og når de først var trådd inn var jo opprykk så å si umulig, og man måtte gå som premier- og sekondløytnant til langt opp i 40-årene. På Marinemuseet har vi et brev fra 1892, skrevet i fortrolighet fra Kong Oscar II personlig til daværende kommandør Herman Rosen Smith, som da i sitt 79. år fortsatt var i tjeneste, som stasjonssjef og kommandant ved Karljohansvern. I brevet anmoder Kongen, i vennlige formulering, Smith å vurdere om han ved sin 80-års dag i mai ikke kunne tenke på å ta en hederlig og hedret avskjed, slik at yngre krefter kunne slippe til. Kommandøren fulgte Kongens anmodning og gikk av, men ikke før i oktober samme året. Han fikk for øvrig nyte denne pensjonisttilværelsen i enda åtte år. Nå var det jo alt fra 1850-tallet en sosialpolitisk bevegelse i Norge, med bl.a Marcus Trane, som jobbet for å sikre gamle og uføre en viss godtgjøring fra det offentlige. Årsaken til at man i Forsvaret fikk innført en MEDLEMSKONTAKT NR

19 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 19 n for Marinemuseet, KK Hans Petter Oset pensjonsordning fra 1895 er det fortsatt delte meninger om. Det er ikke tvil om at det viktigste var å få innført loven om aldersgrense for offiserer. Og med lovpålagt aldersgrense måtte det jo også følge med en pensjon som erstattet lønnen, men da selvsagt også et pensjonsinnskudd, som den gang var hele 10%. Det man så strides om er om denne utskiftingen i Forsvarets ledelse som ville følge, og fulgte i kjølevannet av den nye aldergrensen, egentlig var politisk bestemt. Da særlig av venstresiden, som var kritiske til de gamle og antatt unionsvennlige offiserene eller om den i større grad var betinget av et mer generelt ønske om å slippe til yngre, mer dynamiske offiserer. Men selv om vi altså måtte vente til 1895/96 med en pensjonsordning, gikk det tross alt enda nesten 85 år før de første pensjonistforeningene ble dannet tidlig på 1980-tallet. Ideen spredde seg dog raskt, og tar jeg ikke feil var foreningen i Horten nr 10 i rekken, da den ble dannet i 1984, med Nils Owren som sin første formann. Og da hadde man allerede dannet FP-forbund som en overbygning. To sider ved hensikten med etableringen, som jeg vil tro fortsatt er viktige, er på den ene side å jobbe for pensjonistenes økte velferd og økonomske rettigheter og på den annen side å være en sosial arena for tidligere ansatte og deres ektefeller. Men dette skulle man jo egentlig tro ville være aktuelt lenge før tallet. Det jeg har forstått er at pensjonistene på den tiden satt med en følelse av at de var blitt utestengt og oversett av sin egen etat. Selv startet jeg min karriere i Forsvaret i 1980, og jeg var nyutnevnt løytnant og intendant på KNM Narvik det året FP-Horten ble dannet, så jeg har ikke den beste forutsetning for å kjenne til hvordan pensjonistene ble behandlet på den tiden, eller hvordan de følte seg behandlet. Jeg er imidlertid ikke helt ukjent med den «blårussifiseringen» som gradvis skjedde fra 1980-tallet. Jeg kan derfor ha en viss forståelse for at pensjonistene etter hvert følte seg lite velkomne tilbake på arbeidsplassen, og lite ivaretatt, av sine tidligere kollegaer og mer kollektivt; lite ivaretatt av sin egen etat. Når man ser utviklingen i ettertid kan man vel si at det var to ulike tendenser som kolliderte. Forsvarets økte krav til effektivitet og kontroll, samtidig som de som ble pensjonert fra Forsvaret både var sprekere og mer ressurssterke enn noen gang før. Det var likevel viktige saker man jobbet forog fikk gjennomslag for på tvers av denne økte effektivitetsbølgen: Som bibehold av I-kort pensjonistkurs kontaktoffiserer/vertsavdelinger rettigheter til flyreiser og rettigheter til å benytte befalsforlegning. Viktigst etter min mening var vel dette med vertsavdelinger og signaleffekten om at Forsvarets ansvar for sitt personell ikke slutter den dagen de går av med pensjon, ja at det heller ikke slutter den dagen tjenestemannen dør, og det sitter en enke tilbake. Organiseringen kom i grevens tid for den begynnende omstilling og «blårussifiseringen man så tidlig på 80-tallet har jo bare fortsatt, og med langt sterkere kraft de seneste årene. Som stadig tjenestegjørende håper jeg at forsvarets pensjonister, og etterlatte etter forsvarets pensjonister, i dag føler seg i rimelig grad verdsatt og ivaretatt av sin egen etat. Vår nye organisasjon FAKT tok jo for ikke lenge siden et initiativ for å se på mulige samarbeids- og støttetiltak. Selv har jeg hele tiden ment at vi ikke skal forvente- eller presse medlemmene av FP til å opptre som en venneforening for den lokale avdeling. For de som er interessert i det vil det jo finnes ulike venneforeninger med ulike formål knyttet til forsvarssaken. Her i Horten har vi f.eks Sjømilitære Samfund, Forsvarsforeningen, Marinemuseet Matroser, Stiftelsen KNM Narvik, Marinemusikkens venner med mer. Min grunnleggende holdning er derfor at vi som er i aktiv tjeneste ikke skal forvente annet enn at støtten går fra oss til FP. DET HAR DERE FORTJENT. Når det er sagt, må jeg jo selvsagt legge til at jeg selv, på vegne av Marinemuseet, både har er godt samarbeid med FP-Horten, til gjensidig nytte og glede rundt ulike arrangement, og at jeg føler meg ganske trygg på at Marinemuseet, hvis det kniper vil kunne be om ytterligere støtte fra dere i foreningen. Så med disse relativt alvorlige ord vil jeg av igjen gratulerer med dagen, men før jeg slutter helt vil jeg få overlevere en liten symbolsk gave fra Marinemuseet. Ut fra alvoret i min tale skulle man vel forvente at gaven var en praktutgave av FSJ retningslinjer for ivaretakelse av Forsvarets Pensjonister eller noe lignende, men da gaven ble bestemt var jeg nok i det mer spøkefulle hjørnet. For hva kan man egentlig gi til en pensjonistforening, og særlig; hva kan vi som museum og vertsavdeling gi til noen som er så tett integrert i vår egen virksomhet? Jeg skal ikke avsløre alle ideene. Hva det så ble; jo en liten sak, med lange tradisjoner og stor historisk og symbolsk betydning i Marinen, nemlig TIME- GLASSET. Som måler tiden i en halv time, tilsvarende ETT GLASS, eller 8 glass for hver 4. time. Det er kanskje farlig å si til dere som er så mye på cruse, men dere vet jo at 4 timer var en vakt. Hvis noen tror vi med denne gaven vil minne dere om at pensjonisttilværelsen, som den siste sanden i timeglasset, unektelig også renner ut er dette altså på ingen måte hensikten. Hvis man derimot ønsker å benytte det som et mål på tillatt taletid på møter, eller tiden for kaffestopp på deres mange reiser så er det selvsagt helt i orden. Nå har i alle fall tiden rent ut for min tid på denne talen og jeg vil derfor snarest sørge for å overlevere den til deres leder. Hans Petter MEDLEMSKONTAKT NR

20 Medlemskontakt 0409 TRYKK:Medlemskontakt_ :38 Side 20 Jul på festningen Målsetting - Forsvarets målsetting er å dele gode, gamle juletradisjoner og formidle forsvars- og festningshistorie til turister og neste generasjon i Oslo-området. Bygge nære relasjoner. Ønsket etterlatt inntrykk - Fredelig og litt høytidelig juleatmosfære på vakker forsvarshistorisk grunn. Utløse - Pirre historieinteresse og nysgjerrighet rundt festningen og våre demokratiske verdier. Lyst til å komme igjen. Tradisjonelt julekonsept - Ukearrangement og helgekonsept - Åpent slott for alle - Skreddersydd tilbud for barn- og barnehager - Ekte slottsopplevelse -Julepyntet slott med 100 tente stearinlys - Juleevangeliet i barneversjon i Slottskirken med feltprest - Slottsnarr - Musikk og julesanger. Gang rundt juletreet - Slottshistorie og eventyrlesning med kongekroneprøving - Juleverksted med jule-gaver, «ta med hjem». - Film og teater: «Reisen til julestjernen» og dukketeater - Enkel matservering og åpen julebutikk Fremdrift - 1. desember: Juletreet på Akershus festning tennes. Barn, foreldre, venner og naboer inviteres til å gå rundt juletreet på festningsplassen. Feltprest holder tale. Vi drikker julegløgg, synger og spiser pepperkaker. - Akershus slott åpner 5. desember og avslutter med St. Lucia 13. desember desember: Konsert «Jul til ettertanke». Forsvarets stabsmusikk arrangerer juleforestilling i Ridehuset - Julegudstjeneste arrangeres hele julen - Mulighet for å inngå spesielle avtaler før og etter kjernetiden. 20 MEDLEMSKONTAKT NR