BRANNTEKNISK VURDERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRANNTEKNISK VURDERING"

Transkript

1 BRANNTEKNISK VURDERING RAPPORT Brannteknisk vurdering av rømningsveier, Casinetto Borettslag Oslo Gnr: 217 Bnr: 415 Mars, 2015

2 Baskerudberget KROKKLEIVA Orgnr: MVA Epost: Web: BRANNTEKNISK VURDERING AV RØMNINGSVEIER TITTEL: Casinetto Borettslag Oslo Gnr: 3 Bnr: 494 UTARBEIDET AV Branningeniør Terje Reginiussen OPPDRAGSGIVER Casinetto Borettslag DATO ANTALL SIDER 32 SIDER RAPPORT Revideringer: Dato: Hvem: SAMMENDRAG Brannstrategi AS har på oppdrag fra Styret i Casinetto Borettslag gjennomført en brannteknisk vurdering av rømningsveiene fra loft i Casinetto borettslag. Det er avdekket betydelige avvik på rømningsveiene. De fleste rømningsveiene over loft har manglende brukbarhet (retningsendringer, høyder osv) samt meget ugunstige bøylestiger og utvendige gangbaner. I tillegg har leilighetene dårlige brannskiller mot loft samt at rømningsveiene flere steder fungerer som boder. Boder skal være egne brannceller mot rømningsvei. Denne rapporten foreslår hvile tiltak som må gjøres for å oppnå tilfredsstillende rømningssikkerhet. Dette inkluderer nye utvendige trappeløsninger, brannalarmanlegg, utbedring av brannskiller samt at boder blir egne brannceller. Ved en utbedring av de avvik funnet i denne rapporten anses tilfredsstillende sikkerhetsnivå som oppfylt Side 2 av 32

3 Innhold 1 INNLEDNING FORMÅLET MED TILSTANDSANALYSEN OM BORETTSLAGET ANALYSETIDSPUNKT OPPDRAGSGIVER BESKRIVELSE AV BYGNING OG VIRKSOMHET BESKRIVELSE AV BYGNINGENE BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I BYGNINGEN RISIKOKLASSE Brannbelastning Brannklasse SPESIELLE FORUTSETNINGER FOR TILSTANDSANALYSE TILSTANDSVURDERING REGISTRERINGSOMFANG REFERANSENIVÅ FOR BRANNSIKKERHETEN GENERELT KONTROLLERTE LOFTSAREALER LOFT BYGGET UT I LOFT BYGGET UT I AVVIK 1: STIGELØSNINGER IKKE SIKRET MOT STRÅLEVARME AVVIK 2: RETNINGSENDRINGER OG NIVÅFORSKJELLER. BRENNBARE OVERFLATER AVVIK 3: GJENNOMFØRINGER AVVIK 4: BRANNCELLEBEGRENSENDE VEGGER FORSLAG TIL TILTAK Tiltak for utbedring av rømningsveiene FRAMTIDIGE UTBYGGINGER HVA MÅ TIL FOR Å FÅ GODKJENT NYE LEILIGHETER PÅ LOFT? SPRINKLING OPPSUMMERING / KONKLUSJON Side 3 av 32

4 1 Innledning 1.1 Formålet med tilstandsanalysen Formålet med tilstandsanalysen er å avdekke om rømningsveier fra loftsenheter tilfredsstiller krav til nødvendig sikkerhetsnivå. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [FOBTOT] sier følgende i 2-1: «Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold til gjeldene plan- og bygningslov er oppfylt.» Om eldre bygninger sier FOBTOT 2-1: «Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.» Med eldre bygninger menes i denne sammenheng bygninger lovlig oppført i henhold til byggeforskrifter før byggeforskrift av Etter forskrift 26. juni 2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-1, 4. ledd skal sikkerhetsnivået i eldre bygninger oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette innebærer at det er byggeforskrift av som angir sikkerhetsnivå som eldre bygninger skal oppgraderes til. Av veiledningen til forskriften fremgår det at nyere bygninger er bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av eller senere forskrifter. Det er ikke hjemmel etter forebyggendeforskriften 2-1, 4. ledd for å kreve oppgradering til sikkerhetsnivået etter byggteknisk forskrift 2010 såfremt ikke enheter er bygd etter dette. Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller de organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av evt. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer eller lignende for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Side 4 av 32

5 1.2 Om borettslaget Casinetto Borettslag består av 299 leiligheter i 12 bygg pluss et sykehjem, til sammen 13 bygg. Følgende adresser er med i borettslaget: Prinsessealleen Gustav Vigelands vei Bygningene er forskjellige med forskjellig antall leiligheter, etasjer osv. Alle loftene på blokkene er stort sett forskjellige, noen blokker er lange, andre er korte, og i Gustav Vigelands vei 54 er det heis. Til sammen er det bygd ut 47 loft i blokkene, og flere er prosjektert. Side 5 av 32

6 Eksempel på blokk på fire etasjer (2-plans leiligheter). Eksempel på blokk i 6 etasjer (2- og 3. plans leiligheter). Side 6 av 32

7 Eksempler på blokker i 4 og 6 etasjer. 1.3 Analysetidspunkt Det ble gjennomført en befaring på loftene Oppdragsgiver Oppdragsgiver er Casinetto Borettslag v/styret. Side 7 av 32

8 2 Beskrivelse av bygning og virksomhet 2.1 Beskrivelse av bygningene Borettslaget består av mange blokker med leiligheter. Det er også ett sykehjem med tilhørende omsorgsboliger. Borettslaget inneholder bruk som tilsvarer risikoklasse 4 (boliger) og pleieinstitusjon som tilsvarer risikoklasse 6 Det er totalt 299 leiligheter i borettslaget. 2.2 Beskrivelse av virksomheten i bygningen Byggverk skal deles inn i risikoklasser ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse. Risikoklasse fastsettes derfor ut fra hvilken virksomhet bygningen er planlagt for, og hvilke forutsetninger personene som oppholder seg i bygningen, har for å bringe seg selv i sikkerhet. Bygningen har følgende bruksformål, angitt i tabell 1 nedenfor. NB: Tabellene gjelder kun de blokker som tilstandsvurderingen innbefatter. 4. etgs blokk: Plan Virksomhet Risikoklasse Brannbelastning 1-3 Boenheter MJ/m2 Loft Boenhet/lager MJ/m2 6. etgs blokk: Plan Virksomhet Risikoklasse Brannbelastning 1-5 Boenheter MJ/m2 Loft Boenhet/lager MJ/m2 2.3 Risikoklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassene er retningsgivende for hvilke nødvendige tiltak m.m. som skal til for å sikre rømning ved brann. Det er seks risikoklasser, fra 1 til 6. Risikoklasse Byggverk kun Personer i byggverk kjenner Byggverk Forutsatt bruk av beregnet for rømningsforhold, herunder beregnet for byggverk sporadisk rømningsveier, og kan bringe overnatting medfører liten personopphold seg selv i sikkerhet brannfare 1 Ja Ja Nei Ja 2 Ja/nei Ja Nei Nei 3 Nei Ja Nei Ja 4 Nei Ja Ja Ja 5 Nei Nei Nei Ja 6 Nei Nei Ja Ja Tabell: Risikoklasser Bolig plasseres i risikoklasse Brannbelastning Brannbelastning er en størrelse som brukes ved beregning av brannforløp i bygninger og ved brannteknisk dimensjonering av bygningskonstruksjoner. Brannbelastning er den samlede varmemengde som frigjøres ved fullstendig forbrenning av alt brennbart materiale, både det som inngår i bygningsdelene, i innredning og det som oppbevares i bygningen. Spesifikk brannbelastning er brannbelastningen i en bygning eller i en branncelle, fordelt på arealet av omgivende konstruksjoner eller per kvadratmeter gulvflate. Spesifikk brannbelastning angis i MJ/m 2 (megajoule per m 2 ). Brannbelastningen i en leilighet i Casinetto Borettslag antas å ligge mellom MJ/m2. Side 8 av 32

9 2.3.2 Brannklasse Byggverk skal deles inn i brannklasse ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. Konsekvensen vil blant annet avhenge av bygningens bruk (risikoklasse), størrelse og planløsning. Risikoklasse Etasjer og 4 5 eller flere 1 BKL 1 BKL 2 BKL 2 2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 3 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 4 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 5 BKL 1 BKL 2 BKL 3 BKL 3 6 BKL 1 BKL 2 BKL 2 BKL 3 Tabell: Risikoklasser / brannklasser, 11-2 TEK Brannklassen blir følgelig BKL2 for 4.etgs blokker og BKL3 for 6. etg. blokker. Det er betong i etasjeskillene. Disse tilfredsstiller krav for BKL2 og BKL Spesielle forutsetninger for tilstandsanalyse Ingen. Side 9 av 32

10 3 Tilstandsvurdering 3.1 Registreringsomfang Det er gjennomført stikkprøver på 6 av blokkene for å kartlegge rømningsforholdene. 3.2 Referansenivå for brannsikkerheten Grunnleggende krav til brannsikkerhet er gitt i Plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter. Loven gir bestemmelser på et overordnet nivå, mens forskriften gir funksjonsbaserte krav. Veiledningen til teknisk forskrift (VTEK) angir igjen ytelser og til en viss grad løsninger som tilfredsstiller funksjonskravene gitt i forskriften. Bruk av Byggdetaljblad fra SINTEF er en måte å oppnå preaksepterte funksjonsbaserte løsninger i henhold til TEK. Se ellers avsnitt for referansenivået for brannsikkerheten. Brannsikkerheten kan dimensjoneres enten ved hjelp av anerkjente og utprøvde metoder eller ved å benytte mer eller mindre komplekse analyse- og beregningsmetoder. Disse metodene er likeverdige, men løsninger som velges på bakgrunn av analyser og beregninger må dokumenteres særskilt for å vise at sikkerheten er tilfredsstillende. I denne tilstandsanalysen er det så langt som mulig foreslått løsninger som ligger innenfor de preaksepterte løsningene angitt i byggdetaljblad. Slike løsninger kan aksepteres uten videre dokumentasjon. Der hvor det ikke vil være gunstig eller mulig å gjennomføre preaksepterte løsninger er det foreslått alternative løsninger som kan være mulige. Selv om slike løsninger er angitt i denne tilstandsanalysen vil ikke det være god nok dokumentasjon. Løsninger som fraviker fra de preaksepterte løsningene må kun velges dersom det gjennom en brannteknisk vurdering og/eller analyse viser at sikkerheten er ivaretatt og at løsningen tilfredsstiller funksjonskrav gitt i TEK. Referansenivået for brannsikkerheten er gjeldende tekniske forskrifter som gjaldt da den bygningstekniske endringen skjedde. For endringer før 1997 er det plan- og bygningslov av 1985 som gjelder. I perioden er det byggeforskrift av 97 som er gjeldende og etter dette er det ny PLB av 2010 som referansenivået. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK) gir overordnede funksjonskrav for nye bygninger. Disse funksjonskravene bør også legges til grunn ved utbedring og oppgradering av brannsikkerhetsnivået etter brann- og eksplosjonsvernloven. For å sikre at brannsikkerheten ivaretas kan det være nødvendig å fravike løsninger gitt i veiledningen til TEK og gjennomføre alternative tiltak. Loftsutbyggingene har skjedd i alle år i perioden med unntak av 2004 hvor ingen enheter ble bygget. Oppsummert referansenivå: Byggeår Gjeldende plan- og bygningslov/ tekniske forskrifter «Loftsveileder» / TEK / TEK / TEK / TEK / TEK / TEK Side 10 av 32

11 / TEK / TEK / TEK / TEK / TEK / TEK / TEK / TEK2010 alternativt TEK / TEK2010 alternativt TEK / TEK2010 alternativt TEK / TEK / TEK Det er den datoen som søknad om rammetillatelse ble sendt som er gjeldende dato for hvilket regelverk som skal følges. 3.3 Generelt Innredning av nye loftsleiligheter er søknadspliktig etter Plan- og bygningslov. Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for at tiltaket planlegges slik at det tilfredsstiller alle krav i eller i medhold Plan- og bygningslov..tek (tekniske forskrifter) skal følges så langt det er mulig. Byggverket må ikke komme mer i strid med bestemmelsene enn det er fra før. Kommunen, på visse vilkår, kan gi mulighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av Plan- og bygningslov. Tilfredsstillende brannsikkerhet er avgjørende for hvorvidt det er aktuelt å bygge ut loftet. I gamle bygårder, for eksempel, er det som regel nødvendig med brannteknisk utbedring til et sikkerhetsnivå som er tilnærmet like godt som det brannvernbestemmelsene tilsier for nybygg. De aktuelle tiltakene gir også en betydelig heving av verdisikkerheten for bygningen. Noen av de største bykommunene (Oslo, Bergen og Trondheim) har utarbeidet retningslinjer for branntekniske krav ved ombygging/utbedring av murgårder. De viktigste tiltakene er: - Rømning. Det kreves i utgangspunktet to uavhengige trapperom som tilfredsstiller kravene til rømningsvei. Der det er bare én trapp, er den beste løsningen å bygge et nytt ekstra trapperom utvendig. En løsning med bare én trapp kan godkjennes på visse vilkår. - Trapperom. Det må være tilfredsstillende trapperomsdører, og overflatene i trapperommet må være minst klasse In 1. I bevaringsverdige bygninger kan det være aktuelt med nærmere vurderinger for å kunne beholde deler av det opprinnelige interiøret. - Branncellebegrensende konstruksjoner skal være EI 60 (B 60). Det gjelder også skillevegger mellom innredet og kald del dersom loftet er bare delvis innredet til bolig. - Brannvarsling. I forbindelse med loftsutbygging bør man i gamle bygårder installere brannalarmanlegg, - Slokkemuligheter. Brannvesenet skal ha atkomst. Side 11 av 32

12 3.4 Kontrollerte loftsarealer Nr. Adresse: 1 Prinsesseallèn 23 2 Prinsesseallèn 17, 19 3 Gustav Vigelands vei 32, 34, 36 4 Gustav Vigelands vei 30 5 Gustav Vigelands vei 40 6 Gustav Vigelands vei 50, 52 Side 12 av 32

13 Casinetto borettslags rømningsveier er utelukkende svalgangsløsninger med tilgang til en eller flere trapperom. Trapperom er i betong. Svalganger er i betong. Det er ikke vinduer med branntekniske egenskaper mot svalgang. Eksempler: Bøylestige fra loftsplan og til plan 4 Tilgang til kun ett trapperom da rømning er stengt til andre trapperom/svalgang mangler Plan 4 virker til å mangle rømningsvei nr. 2 Loftet er i utgangspunktet vanskelig tilgjengelig, ettersom det ofte ligger i fjerde etasje eller høyere. I mange tilfeller fører det bare en smal bitrapp opp til slike loft. Både praktiske hensyn og branntekniske krav gjør at atkomsten til loftet må forbedres når loftet skal bygges om til bolig. Som regel kreves det adgang til to separate rømningsveier fra loftsleiligheten. Det betyr at man må ha to trappeløp. Hovedatkomsten til loftsleiligheter blir vanligvis den eksisterende hovedtrappen. Men man kan også bruke en tidligere bitrapp som hovedtrapp, eller lage et helt nytt hovedtrappeløp, f.eks. utvendig. Når brann- eller brukskrav krever to trappeløp og gården bare har en trapp fra før, er utvendig bitrapp ofte en enkel og billig måte å lage en ekstra rømningsvei på. 3.5 Loft bygget ut i For loft bygget ut i er det Byggeforskrift av 1985 som er gjeldende. Denne sier følgende: «Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller direkte utgang til det fri skal være høyst: Side 13 av 32

14 - 25 m i 1. til 4. etasje - 15 m i 5. til 8. etasje - 10 m over 8.etasje Fra branncelle i 1. til 8. etasje og med golv inntil 22 m over terreng, er krav til rømningsveg: - direkte utgang til terreng, eller - to trapperom, eller - ett branntrygt trapperom.» Vurdering: Brannstrategi vurderer de loftsleilighetene som er bygd ut i denne perioden til å tilfredsstille dette til en viss grad. Hvis man tolker utgangen fra leilighetene i leilighetenes første plan som utgang til «branntrygt» trapperom så er disse enhetene innenfor regelverket. I praksis er man ikke i branntrygge trapperom før man er i trappen, og flere steder rømmer man forbi uklassifiserte vinduet via svalgang. For leilighetene er det kun krav til en utgang såfremt man har tilgang til et branntrygt trapperom. 3.6 Loft bygget ut i For loft bygget ut i er det TEK97, TEK99, TEK01, TEK03, TEK07 og TEK10 som er gjeldende. Felles for alle disse tekniske forskriftene (TEK) er at de stiller krav til at rømningsveien er egen branncelle. Det tillates at rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Eksempler er resepsjon og vaktrom med inntil 20 m 2 gulvareal som er knyttet til korridor, og som er avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet for å vanskeliggjøre rømningen. I tillegg tillates det at oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei når arealet har automatisk brannslokkeanlegg og er skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E 30. Det er i tillegg krav til to rømningsveier fra hvert plan. Vurdering: Det er ingen av loftsutbyggingene i denne perioden som tilfredsstiller kravene satt i TEK. Rømningsveiene på loft er ikke egne brannceller da man de fleste steder har boder, lagring etc. som bryter med krav. I forhold til om prosjektene har fulgt Loftsveiledere som stiller også disse veiledere krav til at rømningsveiene skal være egne brannceller. Side 14 av 32

15 4 Avviksoversikt 4.1 Avvik 1: Stigeløsninger ikke sikret mot strålevarme Stigeløsning ikke sikret mot strålevarme fra vinduer (gjelder alle steder med bøylestige) Vurdering: byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 m over planert terreng, eller til og med 7,5 m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 m fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Avvik: Valgt løsning fravviker fra forskriftskrav. Det er ikke tillatt med en slik stigeløsning fra slike høyder. Svalgang er ikke å anse som terreng. Prinsessealleen 23 Det skulle ha vært utvendig trapp. Trappen skulle ha vært skjermet mot flammer og strålevarme. Ved brann på kjøkken mens man er i leilighetens plan 3 vil man ikke kunne rømme til sikkert sted. 4.2 Avvik 2: Retningsendringer og nivåforskjeller. Brennbare overflater. Vurdering: Dagens rømningsveier er ikke i henhold til VTEK i forhold til overflater og fri høyde/ bredde. Det er mange nivåforskjeller, manglende skilting, brennbar gangbane etc. hvor alle nevnte momenter bidrar til at rømningsveiene ikke er tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Avvik: Valgt løsning fraviker fra forskriftskrav på følgende områder: Prinsessealleen 23: eksempel på nivåforskjell. - Manglende skilting - Brennbar gangbane - Nivåforskjeller - Andre bruksområder enn rømningsvei (lager) Side 15 av 32

16 Prinsessealleen 23 eksempel på nivåforskjell. Prinsessealleen 23: brukbarhet mangler. Stige ligger løs. Stigen skal benyttes til å komme seg opp på taket. Slike stiger skal være fastmonterte. Prinsessealleen 17,19: lagring i rømningsvei. Side 16 av 32

17 Prinsessealleen 17,19: lagring i rømningsvei Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: brukbarhet. Ikke mulig for for eksempel eldre eller funksjonshemmede å komme seg opp. Rømning fra skråvinduer er heller ikke forskriftsmessig. Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: vanskelig å orientere seg pga retningsendringer. I forhold til markeringslys på vegg skulle denne rømningsveien ha gått rett fram. I virkeligheten går den 90 grader til venstre Unødvendig retningsendring. Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: lagring i rømningsvei. Side 17 av 32

18 Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: lagring i rømningsvei. Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: lav dør, vanskelig å benytte. Alt for liten i forhold til forskriftskrav. Gustav Vigelands vei 40: retningsendring. Stender i veien. Vanskelig å orientere seg samt å bevege seg over til gangbane. Ikke forskriftsmessig Gustav Vigelands vei 40: rør som er til hinder i rømningsvei. Side 18 av 32

19 Gustav Vigelands vei 40: meget brennbart materiale i rømningsvei. Gustav Vigelands vei 50, 52: ikke nødvendig bredde på gangbane. Ikke nødvendig høyde. Lagring i rømningsvei. Gustav Vigelands vei 50, 52: meget brennbart materiale i rømningsvei. 4.3 Avvik 3: Gjennomføringer Vurdering: Det ble avdekket flere gjennomføringer som ikke var tettet forskriftmessig. Avvik: Valgt løsning fravviker fra forskriftskrav på følgende områder: - Manglende branntetting - Brennbare rør gjennom branncellebegrensende vegger - Brennbare rør gjennom branncellebegrensende etasjeskiller Side 19 av 32

20 Prinsessealleen 23: eksempel på uklassifisert gjennomføring. Prinsessealleen 23: uklassifisert gjennomføring. Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: uklassifisert gjennomføring. Gustav Vigelands vei 40: uklassifiserte gjennomføringer. Gustav Vigelands vei 40: uklassifisert gjennomføring. Side 20 av 32

21 Gustav Vigelands vei 50, 52: uklassifisert gjennomføring. 4.4 Avvik 4: Branncellebegrensende vegger Vurdering: Det ble avdekket svakheter med branncellebegrensende vegger. Avvik: Valgt løsning fraviker fra forskriftskrav på følgende områder: - Mangler «lokk» på dører - Leiligheter er ikke skilt fra loft korrekt Prinsessealleen 17 : Dør mangler lokk. Side 21 av 32

22 Gustav Vigelands vei 50, 52: Dør mangler lokk. Gustav Vigelands vei 40: Dør mangler lokk. Ingen av leilighetene på loft var brannsikret godt nok mot kaldt rom på loft. Eksempel på mangelfull brannsikring. Eksempel på mangelfull brannsikring. Gustav Vigelands vei 40: Mangelfull sikring mot kaldt loft. Side 22 av 32

23 Eksempel på mangelfull brannsikring. Gustav Vigelands vei 32, 34, 36: mangelfull sikring mot kaldt loft. Brannstrategi benyttet et varmekamera for å se etter utettheter på dører etc. Et slikt kamera gir en indikasjon på dører og veggers branntekniske tilstand. Dør som ikke tetter godt nok. Dør som er OK. Gjennomføringer igjennom etasjeskillet som ikke er tettet godt nok. Eksempel på varmegjennomtregning ved stendere. Tyder på utettheter ved overgang isolasjon/stendere. Utettheter i overgang gulv/vegg. Dør med utettheter. Side 23 av 32

24 Dør som er ok. Dør med svake pakninger i øverkant. Dør med svake pakninger i øverste høyre hjørne. Noen av de nevnte svakheter funnet med varmekamera kan utbedres. Pakninger må kontrolleres på alle dører fra loftsleiligheter og til loft. Det anbefales at alle dørene påmonteres nye pakninger siden et fåtall av dørene var helt tette. Stenderproblematikk er ikke mulig å utbedre uten store inngrep og kan utelates i henhold til FOBTOT. Gjennomføringer tettes (se tidligere i rapporten). 5 Forslag til tiltak Tiltak for utbedring av rømningsveiene Brannstrategi mener følgende tiltak er nødvendig: Boder Bodarealer skilles fra loftet/rømningsveiene på loft som egne brannceller. Krav i TEK10 er EI 60 A2-s1,d0 [A 60] til vegger. Eksempel på veggmontering som tilfredsstiller krav Gangbaner Gangbanene må utbedres. Gangbanene skal være tett og ha minimum 90cm. bredde. Det må heller ikke være høydeforskjeller. For å lette rømning bør det også være «rekkverk»/håndlister. Brennbart materiale fjernes (isopor etc). Side 24 av 32

25 Ledesystem Siden rømningsveiene fremstår som meget komplekse må det etter Brannstrategis vurdering monteres markeringslys ved retningsendringer og over dør til utvendige, nye trapper. I tillegg anbefales det at det monteres merking på selve gangbanen (markering på gulv) som viser vei Utvendig stige Utvendig stige monteres slik at man slipper å bruke bøylestiger. Sistnevnte er ikke tillatt fra slike høyder som det er snakk om i Casinetto Borettslag. Trapp må skjermes fra strålevarme fra vinduer i underliggende etasjer. Minste krav til avstand fra vindu til trapp er 2m. Eventuelle vinduer må være brannsikret, eventuelt at trappen er skjermet mot flammer og strålevarme. På grunn av de store svakhetene som er avdekket i forhold til rømningsveiene må slik løsning finnes på alle utbygde loft. Forslag til utvendig trapp Brannskille mellom leiligheter og loftsareal Branncellebegrensende/leilighetsskillende vegger på loftet må ha brannmotstand minst EI 60 (B 60). Bærende vegger må ha brannmotstand minst REI 60 (B 60). Dette gjelder også skillevegger mellom innredet og kald del dersom loftet bare delvis blir innredet til bolig. Hvis det ikke sprinkles, må undersiden av bordtaket på uisolert side kles med to lag kledning 13 mm K210 A2-s1,d0 (K1-A) i bredde på 1,2 m. Side 25 av 32

26 Brannalarmanlegg Det ble ikke observert noe brannalarmanlegg på loftet under befaring. VTEK angir blant annet følgende ytelser om brannalarmanlegg i boliger: Gustav Vigelands vei 50, 52: Røykvarsler på loft. Virker seriekoplet. Detektorer må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Det må være minst én detektor pr. etasje. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dør er lukket. Optiske signalgivere må være synlige fra kjøkken og stue. Detektorer må installeres i trapperom, kjeller og loft. Akustiske signalgivere skal monteres i disse områdene. Alarm utløst i leiligheten varsler kun leiligheten, alarm utløst i fellesarealer varsler alle. I praksis betyr dette at man må ha et sentralt styrt anlegg. Sentralen til dette kan monteres på utsiden/vegg 1. etg. Brannalarmanlegg sees på som et nødvendig tiltak på grunn av rømningsveienes beskaffenhet, uavhengig om man oppgraderer i henhold til denne rapporten eller ikke Tiltak for utbedring av mangler funnet med varmekamera Det monteres pakninger slik at dørene blir tette rundt karm Tiltak for utbedring av gjennomføringer Det må iverksettes tetting av samtlige uklassifiserte gjennomføringer i vertikale og horisontale brannskiller. Det anbefales at det engasjeres et kvalifisert branntettingsfirma for å utføre dette arbeidet. Gjennomføringene skal branntettes med et tetningssystem som har samme brannmotstand som konstruksjonen. Nedenforstående forslag til løsninger/krav er hentet fra SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer nr «Branntetting av gjennomføringer». Produkter for branntetting av gjennomføringer ha dokumentasjon på vesentlige egenskaper fra et utpekt teknisk kontrollorgan eller et akkreditert sertifiseringsorgan. Det gjelder også om det fins en harmonisert standard eller en ETA for produktet (European Technical Assessment). Dokumentasjonen skal være på norsk, svensk eller dansk. Produkter med ETA skal CE-merkes, og egenskapene deklareres i henhold til kravene i ETA-en. I Norge utsteder SP Fire Research as dokumentasjon av branntekniske egenskaper for produkter med utgangspunkt i kravene i TEK10. Liste over dokumenterte produkter fins på SP Fire Research sine nettsider. For øvrig må alle gjennomføringsprodukter ha: monteringsanvisning på norsk, som må følges for å oppnå aktuell brannmotstand sikkerhetsdatablad for komponenter som inngår i gjennomføringstettingen Produkter som inngår i en branntetteløsning, skal monteres som ett system Gjennomføringer med ubrennbare rør Metallrør kan lede varme gjennom et brannskille og dermed bidra til brannspredning i brennbare konstruksjoner eller i innredning nær røret på ikke-branneksponert side av brannskillet. Det kan unngås ved å brannisolere røret minst 1,0 m på hver side av brannskillet, hvis ikke annet går fram av produktdokumentasjonen for gjennomføringstetningen. Røret kan isoleres kontinuerlig gjennom brannskillet med rørskåler av mineralull, dersom rørskålene har dokumentasjon på at de er egnet for slik bruk. Brannmotstanden til gjennomføringstetningen er avhengig av rørdiameter, rørets godstykkelse, tykkelsen på rørisolasjonen og om isolasjonen er brutt eller gjennomgående. Side 26 av 32

27 Cellegummi som brukes til kondensisolering av kalde rør, må gå kontinuerlig gjennom brannskiller. Det må brukes en type cellegummi som er klassifisert for bruk som gjennomgående isolasjon i brannskiller, eller branntetteprodukter som er dokumentert for bruk i kombinasjon med gjennomgående cellegummi. Isolerte gjennomføringer med stål- eller kobberrør kan oppnå brannmotstand opp til EI 240, avhengig av rørtype, rørdiameter, godstykkelse, tykkelsen på brannskillet og type branntetning. Elforsinkede og ubehandlede stålrør skal, på grunn av fare for korrosjon, alltid forsegles mot branntetteprodukter, for eksempel med selvklebende plastbånd eller annet beskyttende belegg. Rørlegger må sørge for å ivareta korrosjonsbeskyttelsen. Rundt stål- og kobberrør tetter man ofte med brannfugemasse, brannplater eller støpemasser. Valg av tetteprodukt avhenger blant annet av størrelse på utsparingen. Ved gjennomgående rørskål av cellegummi må det benyttes ekspanderende branntettesystemer som har dokumentasjon på at de er egnet for den aktuelle bruken.. Det fins også isolasjon av cellegummi som har dokumentasjon på at de kan føres gjennom brannskillende konstruksjon opp til og med EI 90. Minimum fugedybde og type fugeisolering (bakfylling) er avhengig av type rør- og cellegummimateriale, rørog isolasjonsdimensjon, krav til brannmotstand og om gjennomføringene er i vegg eller dekke. Gjennomføring av stål- eller kobberrør med gjennomgående rørisolering med rørskål av cellegummi. Det fins også gjennomføringstetninger med rørpakninger som ikke krever bakfylling. Hvis kravet til brannmotstand ikke er strengere enn EI 60 A2-s1,d0 (dette betyr bygårder), kan avløpsrør av støpejern med diameter maks 110 mm føres gjennom 180 mm tykke, murte og støpte konstruksjoner uten annen tetning i utsparingen enn betong. Avstanden fra røret til alt brennbart materiale, inkludert brennbart golvbelegg, må være minst 250 mm. Eksempel er vist i fig. 63. For gjennomføringer i tynnere konstruksjoner enn 180 mm eller andre typer konstruksjoner må man benytte et egnet branntetteprodukt, for eksempel støpbar branntettemasse. Tetning mellom støpejernsrør og brannskille (vegg eller dekke) i betong, i henhold til preakseptert ytelse i veiledningen til TEK10. Tetning med dokumentert branntettemasse bør brukes, da betong kan gi uønskede rissprekker Brennbare rør Side 27 av 32

28 Alle plastrør betraktes som brennbare. Det fins tettemasser med dokumentasjon på at de kan brukes som gjennomføringstettinger rundt brennbare rør. Maksimal rørdiameter skal gå fram av produktdokumentasjonen for tetteproduktet. SINTEF Byggforsk anbefaler imidlertid å bruke rørpakninger eller brannmansjetter på alle gjennomføringer av plastrør med diameter over 50 mm. En brannmansjett består av et grafittbasert, svellende materiale. Materialet reagerer på varme og tetter hulrommet etter det smeltede røret ved brann. Til gjennomføringer i vegger benyttes brannmansjetter på begge sider av gjennomføringene. Til gjennomføringer i etasjeskillere er det vanligvis tilstrekkelig med brannmansjett kun på undersiden, men produktets monteringsanvisning skal uansett følges. Gjennomføringen må tettes med ordinær fugemasse for å sikre luft- og lydtetthet også når det ikke brenner. Eksempel på brannmansjett. Et alternativ til brannmansjett eller brannpakning kan være å bygge inn røret i hele lengden. Den isolerte innbyggingen må ha dokumentert brannmotstand, og eventuelle krav til utskiftbarhet må være ivaretatt. Rør av komposittmateriale, samt alupexrør, regnes som brennbare rør. Løsninger for branntetting av gjennomføringer med slike rør må ha særskilt dokumentasjon på egnethet for aktuell rørtype og rørdimensjon Kabler Man skal benytte godkjent tettemiddel for tetting rundt kabler. 6 Framtidige utbygginger Casinetto Borettslag har utarbeidet egne retningslinjer i forhold til loftsutbygginger. Der står det blant annet: «Videre må ikke rømningsvei over loft blokkeres (fri høyde 1800 med mer på loftside av leilighetsskillende vegg). Gangveiene skal minimum være 1 meter bred. Endeleiligheter uten adkomst- krav/rømningsvei kan utnyttes dypere. For øvrig må utbyggingen til enhver tid tilfredsstille gjeldende tekniske krav». Brannstrategi mener at dette ikke er oppfylt på det fleste loft (se avvik tidligere i rapporten). For loftsutbygginger som skjer fra dags dato så skal disse følge TEK10; eventuelt gjeldende «Loftsveileder». Brannstrategi er i tvil på om loftsveilederen er relevant da denne henviser til eldre bygårder. Casinetto borettslag vurderes til ikke å gå under kategorien eldre bygårder. Borettslaget må derfor kreve at alle nye tiltak prosjekteres etter TEK kom det nye regler i forhold til utbygging av loft. Disse reglene gjelder utbygging av loft i mindre enheter; for eksempel tomannsboliger, eneboliger, rekkehus etc. Det står i tredje ledd i TEK10: Utgang fra branncelle: Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk slokkeanlegg. Side 28 av 32

29 Endringen gjelder altså bare byggverk i risikoklasse 4 (boligbygninger) der det ikke er krav om heis, dvs. mindre boligbygninger. Vi anser ikke en disp. fra heiskrav utslagsgivende for valg av løsning da man uansett kun kan benytte løsningen i mindre boligbygninger. Endringen er gjort for å gi økt fleksibilitet og muligheter for utnyttelse av boligens areal, for eksempel å ta i bruk loft til beboelse som i dette tilfellet. Boligen slipper utvendige brannstiger eller trapper som ofte er praktisk vanskelig både å bygge og bruke, og ofte estetisk lite ønskelig. Brannsikkerheten i boligen totalt sett vil bli vesentlig høyere. Automatisk slokkeanlegg er her et kompenserende tiltak for å ivareta personsikkerheten innenfor en branncelle. Det mest aktuelle slokkanlegget er et boligsprinkleranlegg. Det er bare den aktuelle boligen/branncellen som mangler direkte utgang fra øverst plan, som må ha automatisk slokkeanlegg. I byggverk med flere boliger/brannceller trenger altså ikke resten av byggverket å være dekket av slokkeanlegget. Brannstrategis vurdering er dermed at boligblokker som i Casinetto Borettslag ikke går inn under definisjonen mindre boligbygninger. Følgelig vil man ikke kunne unngå en alternativ rømningsvei i tillegg til interntrapper på loft, ved å sprinkle. En brannrådgiver som prosjekterer loft, har mulighet til å fravvike fra preaksepterte løsninger. Man må da lage en analyse med vurdering av kompenserende tiltak som viser at valgte tiltak er like gode som en alternativ rømningsvei fra loft. Slike analyser er vanskelig å få til, spesielt i den type blokker Casinetto inneholder. Sprinkling er ikke et kompenserende tiltak i nye tiltak. 6.1 Hva må til for å få godkjent nye leiligheter på loft? Nye leiligheter må følge TEK10. Av relevante, viktige krav kan nevnes: - to alternative rømningsveier fra loft (utvendig trapp og interntrapp) - rømningsvei fra loftsdør og til dør til utvendig trapp skal være egen branncelle - boder skal være egne brannceller. Disse kan ha dør ut mot rømningsvei. Alle nye enheter må brannprosjekteres av brannrådgiver med godkjenning i tiltaksklasse 3 (høyeste godkjenning). I tillegg skal all brannprosjektering kontrolleres av en uavhengig kontrollør i samme tiltaksklasse. Løsninger som fraviker fra de preaksepterte løsningene (TEK10 m/veiledning) må kun velges dersom det gjennom en brannteknisk vurdering og/eller analyse viser at sikkerheten er ivaretatt og at løsningen tilfredsstiller funksjonskrav gitt i TEK. 7 Sprinkling En sprinkling av loftsleilighetene vil ikke kunne kompensere for de avvik som er funnet. Hvis man velger fullsprinkling, det vil si at hele gården sprinkles, vil tiltak som brannalarmanalegg, oppgradering av skille mellom leiligheter og loft kunne vurderes dithen at de kan utgå. Utbedring av gjennomføringer og tetting av dører må utbedres uansett. Alternativ rømningsvei må også på plass. Et sprinkleranlegg er et rørsystem som fordeler slokkevann i bygningen. Rørsystemet er oftest montert i taket. Rørene er forsynt med små dyser som sprer vannet. Dysene kalles sprinklerhoder. Ett og ett sprinklerhode løser ut der det brenner. Sprinklerhodene løser ut som følge av varmen brannen utvikler. På den måten vil vannet treffe brannen nokså presist og hindre at den utvikler seg. Fordel ved sprinkleranlegg i bygninger: En fordel er åpne og mer fleksible arealer. Sprinkleranlegg begrenser eller slokker brann i en tidlig fase. Dette medfører at skadene blir små og din virksomhet som regel kan fortsette etter kort tid. I bygninger der det bor personer med nedsatt evne til å komme seg ut i en brannsituasjon, som i omsorgsboliger, universelt utformede bygg og så videre, vil et sprinkleranlegg (boligsprinkleranlegg) være livreddende i den forstand at brannen holdes i sjakk eller slokkes inntil brannmannskapene kan komme til unnsetning. Teknisk beskrivelse: Et sprinkleranlegg er et rørsystem, som oftest koblet til det offentlige vannverket eller private vannbasseng ved hjelp av en sprinklerventil. Fra denne ventilen er det lagt opp rør inn i bygningen. På rørene er det montert sprinklerhoder. Disse fungerer Side 29 av 32

30 slik at de utløser ved en gitt temperatur. Utløsningen medfører at vann spres ut over et gitt areal og slokker en startbrann i den tidlige fasen. Selve slokkedelen av et sprinkleranlegg består av rør med sprinklerhoder som oftest er montert i taket, men også på vegger, i lagringsreoler, over himlinger osv. Rørene er arrangert i et sinnrikt system slik at mulighetene for å slokke en startbrann skal være maksimal. Vannforsyningen til rør og sprinklerhoder reguleres av en ventil. Denne ventilen er laget slik at den gir en fysisk alarm ved hjelp av ringende klokker. Man kan også koble til elektroniske alarmer som gir brannalarm internt eller direkte til brannvesenet. På sprinklerventilen er det ofte montert et manometer slik at folk internt i virksomheten kan utøve egenkontroll i tillegg til kontroll av profesjonelle kontrollører. For tradisjonelle sprinkleranlegg finnes det to hovedtyper, nemlig våtanlegg og tørranlegg. Ved våtanlegg står vannet helt fram til sprinklerhodet. Ved tørranlegg står vannet bare frem til sprinklerventilen. Resten av sprinkleranlegget er da fylt med luft. Vanligvis benyttes våtanlegg. Tørranlegg benyttes der det er fare for frost for eksempel i kjeller eller på loft. Installasjon av sprinkleranlegg er både et skånsomt, effektivt og økonomisk gunstig tiltak. I eldre bygårder med etasjeskillere i tre hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig brannmotstand på etasje- og leilighetsskillere er et riktig dimensjonert og installert sprinkleranlegg et bra kompenserende tiltak. Et aktivt tiltak som sprinkling vil, i tillegg til å redde materielle verdier, også ha betydning for personsikkerheten (som supplement til røykvarsling/røykdeteksjon). På store sammenhengende kalde loft kan det være et aktuelt tiltak å installere et tørr-rørsystem. Sprinkling av kalde loft kan derimot være fordyrende for sprinklerinstallasjonen sammenlignet med alternativet hvor hele loftet innredes til leiligheter. I de tilfellene der bygningen er fullsprinklet, anses bygningen som så brannsikker at det ikke er behov for å stille branntekniske krav til fasadekonstruksjonen. Det fins også spesielle vindussprinklere som kan benyttes til å beskytte vindusåpninger. Dette forutsetter blant annet varmeherdet glass og vinduer som ikke kan åpnes. Krav til utforming av fasade og prosjektering av sprinkler framkommer av sprinklerdokumentasjonen. Det forutsettes at sprinklerne er godkjent for slik bruk. Brannvesenet i Oslo anbefaler alle brannrådgivere og bygningseiere å vurdere sprinkleranlegg når bygninger skal oppgraderes og mener at sprinkleranlegg er det enkeltstående sikringstiltaket som vil ha størst effekt på brannstatistikken. Det vil redde store verdier og redusere antall omkomne vesentlig. Heller ikke i Norge er det registrert dødsfall i sprinklede bygninger. 95 % av branntilløpene i sprinklede bygninger slukkes eller holdes i sjakk med ett eller to utløste sprinklerhoder. Vanntåke Det finnes mange vanntåkesystemer på markedet, og fullskalatester har vist at de på mange områder kan brukes som erstatning for halonanlegg som nå er forbudt av miljøhensyn, og noen av systemene kan være like gode eller bedre enn sprinkleranlegg i forskjellige lokaliteter. Det er foreløpig ingen standard for vanntåkeanlegg, og forskjellige produsenter har valgt ulike løsninger med hensyn til operasjonstrykk, grad av forstøvning, dysehoder, vannmengde pr. minutt mv. Den store fordelen med vanntåke er at de krever vesentlig mindre vann enn sprinkleranlegg, og at følgeskadene derved reduseres. Side 30 av 32

31 8 Oppsummering / konklusjon Det er avdekket betydelige avvik på rømningsveiene på loft i Casinetto borettslag. De fleste rømningsveiene over loft har manglende brukbarhet (retningsendringer, høyder osv) samt meget ugunstige bøyestiger og utvendige gangbaner. I tillegg har leilighetene dårlige brannskiller mot loft samt at rømningsveiene flere steder fungerer som boder. Boder skal være egne brannceller mot rømningsvei. Denne rapporten foreslår hvile tiltak som må gjøres for å oppnå tilfredsstillende rømningssikkerhet. Dette inkluderer nye utvendige trappeløsninger, brannalarmanlegg, utbedring av brannskiller samt at boder blir egne brannceller. Ved en utbedring av de avvik funnet i denne rapporten anses tilfredsstillende sikkerhetsnivå som oppfylt. Side 31 av 32

32 Side 32 av 32

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

BRANNTEKNISK TILSTANDSANALYSE

BRANNTEKNISK TILSTANDSANALYSE BRANNTEKNISK TILSTANDSANALYSE RAPPORT Brannteknisk tilstandsanalyse for Torshov kvartal XI Oslo Gnr/Bnr: 224/4, 224/5, 224/6, 224/7, 224/271, 224/273, 224/275, 224/115, 224/114, 224/34, 224/36, 224/36,

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

LOVER OG FORSKRIFTER

LOVER OG FORSKRIFTER LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT!

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011 Byggeregler Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Nye byggeforskrifter I kraft 1.7.2010 TEK Overgangsperiode fram til 1.7.2011 med unntak for kap.

Detaljer

Brannsikring av gamle bygårder

Brannsikring av gamle bygårder Brannsikring av gamle bygårder Erfaringer fra prosjekt Brannsikker bygård i Oslo Daniel Johansen Oslo brann- og redningsetat Temaer for presentasjonen: Kort om prosjekt Brannsikker bygård. Branntekniske

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg

Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Gruppearbeid Brannsikring av kirkebygg Forslag til løsning 1 Plantegning 2 Plantegning galleri 3 Oppgave 1 Brann- og eksplosjonsvernlovens 7 sier at: Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4 VESTRE STØM BRL BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no NOT-001 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning

Detaljer

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Drammensveien 68 Oslo RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Utført av: Norsk brannvernforening v/ Veronica Stensrud 27. september 2010 Prosjektnr.: 10.059 NORSK BRANNVERNFORENING Side 1 Innholdsfortegnelse Kapittel

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 HaugvoldSykehjem 2010 06 18REV01 2010 04 30 BrannsikringBaderomskabiner Haugvoldsykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av

Detaljer

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 Veiledning for utførelse av kontroll av automatiske sprinkleranlegg Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005 (Versjon 2.2 datert 100608) Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Storefjell 2005 Eiers rolle/virksomhetens rolle, Myndighetenes krav og tilsynsrolle Trond Dilling senioringeniør Hvorfor så stort fokus på brannvern Vil byggverket og brannvernorganiseringen

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

VEDLEGG E - 1. Garasje 42.0 m². Bod 23.6 m². PLAN 1. Etasje

VEDLEGG E - 1. Garasje 42.0 m². Bod 23.6 m². PLAN 1. Etasje Merknad: Hele tiltaket fikk rammetillatelse i 08.12.2004 og i gangsettingstillatelser seinere. Tillatelsen er gyldig og det søkes nå om endring av sidebygningen, service bygg 2. Endringen omfatter noe

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000 ILDIG RA lankett nr 80-2000 Denne veilederen er ment for deg som har planer om mindre byggearbeider, eksempelvis garasje, tilbygg, terrasser og lignende. eilederen tar for seg ulike byggetiltak og i hvilke

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern:

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Utdrag fra Byggeforskriften av 1987 Kap. 30. Brannvern, fellesbestemmelser 30:1 Innledning I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Kap. 46 Sanitæranlegg

Detaljer

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00) 2008-02-05 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: 8070200 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Nettstasjon I bygg branntekniske krav

Nettstasjon I bygg branntekniske krav NR 6038 VER 4 / 2012 Nettstasjon I bygg branntekniske krav Innhold Referanser: 1 1. Innledning 2 2. Brannkrav for nettstasjon i bygg 2 3. Forskriftskrav 6 3.1. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Firesafe Varmeekspanderende EX

Firesafe Varmeekspanderende EX Side: 1 av 5 GENERELT FIRESAFE fugemasse EX er en brannhemmende, varmekspanderende grafittfugemasse. n reagerer på varme og ekspanderer allerede ved 150 C. EX ekspanderer mer enn 13 ganger sitt opprinnelige

Detaljer

presentasjonen Morten Ameln 5. september 2012

presentasjonen Morten Ameln 5. september 2012 Informasjonsmøte om brannsikkerhet i eldre bygårder Oslo kommune, brann- og redningsetat v/branninspektør Andreas Coll Firesafe Skriv AS v/brannrådgiver inn Bjørn tittel Harald Tømmerbakk og teknisk sjef

Detaljer

Valg av ledesystemer

Valg av ledesystemer Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall

Detaljer

Utførelse av svalgang som rømningsvei FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat

Utførelse av svalgang som rømningsvei FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett:

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP

NS INSTA900-1. John- Erik Holmli Tyco FPP John- Erik Holmli Tyco FPP Oslo, 13.02.2012 NS INSTA900-2, komponentstandarden for boligsprinklere TEK10, krav til boligsprinkling NS INSTA900-1 13.02.2012 2 NS INSTA900-2 UL1626 Alternativt dokumentert

Detaljer

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 Rapport skrevet dato: 05.09.2013 Kontaktperson kunde: Lars Hjelmås Ansvarlig utførende: Mikael Floberg Adresse: 1.strøm Terasse 60 Kompetansenummer: L Postnummer og sted

Detaljer

Sprinkler- og vanntåkeanlegg

Sprinkler- og vanntåkeanlegg NTNU Kursdagene 2013 Detaljprosjektering - Branntekniske installasjoner Sprinkler- og vanntåkeanlegg Ingrid Alvsåker, Senior ingeniør, Buildings, Trondheim 1 Sprinkleranlegg Brannvannforsyning Ansvar og

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

TEK 10 Sikkerhet ved brann

TEK 10 Sikkerhet ved brann TEK 10 Sikkerhet ved brann Skader ved branner i Norge Kapittel 11 Sikkerhet ved brann Skader ved branner i Norge Statistikk Eksempler på branner som skulle vært unngått Kapittel 11 Sikkerhet ved brann

Detaljer

Firesafe MA 3S Silikon

Firesafe MA 3S Silikon Side: 1 av 5 GENERELT FIRESAFE MA-3S er en brannhemmende-, varmeekspanderende en- komponen fugemasse basert på silikon. Den har meget gode branntekniske egenskaper for branntetting av fuger og gjennomføringstettinger

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Glava Akryl Fugemasse

Glava Akryl Fugemasse GENERELT Glava fugemasse Akryl er en brannhemmende enkomponent vannbasert akrylfugemasse med branntekniske egenskaper. BRUKSOMRÅDE n benyttes i hovedsak som brannsikker fugetetting av større fuger og spalter,

Detaljer