Fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen Innlegg for Lurøy kommunestyre 13. mai 2015, Lurøy

Transkript

1 Fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen Innlegg for Lurøy kommunestyre 13. mai 2015, Lurøy Jeg vil starte med å takke for innbydelsen til å snakke for kommunestyret i Lurøy. Det å komme hit til Lurøy er alltid hyggelig og givende. Næringslivet blomstrer og Lurøy framstår i det hele som en kraftig motor i regionens nærings- og samfunnsutvikling. Men først: jeg vil starte med å skryte dere. Av kommunepolitikeren vi er på vei mot et kommunevalg. Noen av dere vil være her etter valget, andre vil gjøre andre ting. Men husk at dere er bærebjelken i demokratiet uten valget dere har fattet om å være partipolitisk aktive. Lurøy er kjent for produksjonen av prima laks. Men Lurøy-samfunnet har noe mer. Her er det mennesker som har sett mulighetene - og som har kombinert kunnskaper og engasjement på et fortreffelig vis - og skapt lønnsomme bedrifter som gir store ringvirkninger lokalt og regionalt. Lurøyfolket har virkelig vært pionerer og har i dag en verdiskaping og aktivitet som er imponerende. Tiltak for å forbedre samferdselstilbudet er noe av de aller viktigste virkemidlene for å gi et tilfredsstillende tilbud til befolkningen og næringslivet. Det er vi derfor svært opptatt av. Dette er spesielt viktig i Nordland som er kjennetegnet ved å være et av de mest eksportorienterte fylkene i landet. I tillegg har næringslivet i landsdelen lange avstander til markedene - både internt i landsdelen, til de sentrale markedene sør i landet og til de viktige eksportmarkedene innenfor EU. Jeg har derfor stort fokus på at mye av verdiskapingen i fylket, og for Lurøys del spesielt innen de marine næringene og reiseliv, foregår langs kysten der fylkeskommunen har ansvar for tilrettelegging av nærings- og persontransport inn til sentrale knutepunkter. Ferje- og hurtigbåtutvalg

2 Og da er det naturlig å gå inn på båtdrift. Som dere alle sikkert kjenner til, så har fylkesrådet varslet at de bebude kuttene i vedtatte økonomiplan for ferge og hurtigbåt er satt på vent. Fylkesrådet trenger mer tid til å meisle ut et nytt og helhetlig samferdselskart og nye samferdselsløsninger med utgangspunkt i dagens og fremtidige behov. Samtidig er det slik at fylkeskommunens inntekter er drastisk endret gjennom et nytt inntektssystem vedtatt av Stortinget. Det må vi ta inn over oss. Det får konsekvenser for både drift av ferje- og hurtigbåter og investeringer i infrastruktur. Fylkesrådet arbeider aktivt ovenfor regjering og Storting med å belyse konsekvensene for befolkning og næringsliv ved endringene i inntektssystemet til fylkeskommunen. Fra kommuneprop: Av veksten i frie inntekter får fylkeskommunene 500 millioner kroner. Av dette er 200 millioner kroner begrunnet i behovet for opprusting av fylkesveiene. Medbestemmelse er en grunnleggende forutsetning i et velfungerende demokrati. Slik er det naturligvis også i Nordland. Skal fylkesrådet evne å utmeisle nye samferdselsløsninger som står seg over tid må vi gjøre dette i samspill med berørte kommuner, med næringslivet og med andre viktige aktører. Dialogen er som jeg mange ganger har påpekt, vårt fremste virkemiddel i den politiske samferdselsverktøykassa. For å få en god dialog og reel medbestemmelse har fylkesrådet besluttet å: Sette ned et hurtigbåt- og ferjeutvalg Utarbeide en møteplan med kommuner, næringsliv og andre aktører Båtutvalget skal være rådgivende organ inn mot fylkesrådet. Utvalget er i ferd med å etablere seg, og tidligere næringssjef i Nordland fylkeskommune Jørn Sørvig er ansatt som prosjektleder og skal koordinere prosessen og dialogen opp mot aktørene. Alle regionrådene i fylket har pekt et ut medlem til utvalget. Det samme har LO og NHO gjort. Det skal også etableres en referansegruppe til utvalget bestående av ordførere. Når det gjelder møteplan og opplegg med kommuner og næringsliv vil fylkesrådet komme tilbake til etter at utvalget er kommet i gang. Lokale infrastrukturtiltak

3 Fv. 12 og fv. 17 er en viktig transportåre mellom kyst og E6, og en viktig transportkorridor for næringslivet i Lurøy inn til godstransportknutepunktet Mo. Med den aktivitet som er langs kysten, spesielt innenfor de marine næringene, forventes det økt tungtrafikk på disse strekningene. Bustneslia er en flaskehals med sine stigninger og kurvatur, og er ekstra utfordrende for tungbiltransporten særlig vinterstid. Her har Statens vegvesen som forvalter av fylkesvegene økt standard på vinterdriften i år, og vi har merket merkbar forskjell fra tidligere vintrer. En del av godset som er innom Mo transporteres videre med tog eller bil på E6 sørover, og noe går over E12 Umskaret inn til Sverige. Enkelte strekninger på E12 har begrenset fremkommelighet som særlig berører tungbiltransporten. Her vil fylkeskommunen spille inn forslag til standardheving av E12 i Nasjonal transportplan prosessen, og som jeg vil komme innpå senere i mitt innlegg. Byggestart av rassikring på strekningen på fv. 17 Liafjellet Olvikvatn vil tidligst skje i løpet av høsten i år. Dette er noe avhengig av når valgte entreprenør for prosjektet er klar til å starte opp. Prosjektet er kostnadsberegnet til over 450 mill. kr og ligger inne med finansiering i fylkeskommunens økonomiplan Formålet med prosjektet er å planlegge en rassikker veg på en rasutsatt vegstrekning. Reguleringsplanen forutsetter bygging av to tunneler. Den ene tunnelen gjennom Liatinden med lengde på nesten meter og den andre tunnelen med lengde på over 400 meter. Olvikvatn vil krysse med fylling i vannet og en bru på ca meter. Statens vegvesen vurderer at fv. 402 Valbrua har enda mange års levetid og vil dermed beholdes i noen år til. Det planlegges i år vedlikeholdstiltak på broen hvor det blant annet vil utføres kappestøp på bruens eksisterende fundamenter og noe annet betongarbeid. På fv. 439 Kongsvikosen ble det tidligere i år gjennomført kappestøping på brufundamentene for å erosjonssikring denne. Arbeidet med byggeplan for fv. 439 Voldelva bru er igangsatt og det ble foretatt anbudsutlysning rett over påske. Statens vegvesen regner med byggestart i august dersom det ikke blir noen forsinkelser i tilknytning til anbudsprosessen.

4 Fylkesrådet har bedt både samferdselsdepartementet og Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om å få framlagt Stortingsproposisjon for E6 Helgeland Sør så raskt som mulig for å sikre fremdriften av vegprosjektet, og ikke minst å se utbygging av E6 Helgeland i en sammenheng. NTP Transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har sammen med Avinor startet arbeidet med å utarbeide et felles forslag til ny Nasjonal transportplan for perioden Forslaget vil basere seg på økonomiske planrammer gitt av Samferdselsdepartementet. Etatsforslaget forventes å fremlegges vinteren 2016, og vil sannsynligvis bli sendt på høring til fylkeskommunene til uttalelse før departementet lager sin endelige innstilling til Stortinget. Stortinget behandler saken i juni NTP viser regjeringens transportpolitikk for utvikling av det samlede systemet for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport. Planen vil også omhandle både drift, vedlikehold og investeringer. Transportplanen vil ha en planleggingshorisont på 10 år og med mer konkret prioritering de første fire årene. Planen revideres hvert fjerde år. I dette arbeidet er det knallhard konkurranse mellom transporttiltak, og mellom landsdeler og regioner. NTPen kan sies å være et av de aller viktigste strategidokumenter for utvikling av vårt fylke og landsdel. Ikke minst med tanke på at Nord-Norge vil fremstå som et betydelig økonomisk vekstområde og bidragsyter når norsk økonomi nå er under omstilling. Fylkesrådet er derfor opptatt av at den kommende nasjonale transportplan evner å være relevant for de stor utviklingstrekkene vi står overfor i det norske samfunnet. Jeg mener at det er særdeles viktig å være i forkant og planlegge for fremtiden, og ikke minst å kunne fange opp og synliggjøre samfunnsmessige endringer og behov. Transportetatene og Avinor la frem hovedrapporten fra analyse- og strategifasen i februar i år. Et av punktene i rapporten som det er verdt å merke seg er at «fylkesveger knyttet til mindre geografiske områder sammen er ofte en avgjørende første eller siste lenke for godstransport. Fylkesvegnettet spiller dermed en sentral rolle i regional utvikling. Det er viktig at disse vegene gir forutsigbarhet og tilgjengelighet for godstransport og pendlere»

5 Jeg er opptatt av at dette på ingen måte må sees som en argumentasjon for, eller et innlegg i en debatt om by mot land. Mitt poeng er at næringslivets fremtidige vekst må oppfattes som en nasjonalt oppgave i den kommende NTPen. Fokuset hos transportetatene, regjeringen og Stortinget må være at næringslivets transportbehov må sidestilles med klimaendringer og byenes fremtidige behov. Dette er ikke bare viktig for Nord-Norge det er avgjørende viktig for utviklingen i norsk økonomi i fremtiden. Vi får sterke signaler på at samfunnsøkonomiske analyser vil få større innvirkning i NTP prosessen. Slike analyser vil være en vesentlig del av grunnlaget for departementets arbeid med stortingsmeldingen og etatenes arbeid med planforslaget. Fylkesrådet er opptatt av at metodene og modellene i slike analyser ikke bidrar til å favorisere tettbefolkede områder med mye persontransporter på bekostning av økonomiske vekstområder hvor infrastruktur er nøkkelen for å utløse vekstpotensialet. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at vår landsdel vil ha en eksportvekst som ligger langt over de nasjonale prognoser, i tillegg til høyere investeringsvekst enn resten av landet. Fylkesrådet legger opp arbeidet med innspill til rullering av NTP slik at det gir størst mulig påvirkningskraft. Et godt samarbeid med de tre nordligste fylkene gjennom blant annet Nord- Norsk råd og nasjonale myndigheter gir større gjennomslagskraft enn om vi står alene. Dette kommer i tillegg til vår egen politiske og administrative deltakelse i fylkesrådskollegiet til transportetatene og Avinors styringsgruppe og regionale kontaktutvalg med transportetatene og Avinor. Det har også vært tradisjon for at Stortingets transport- og kommunikasjonskomité en gang i løpet av stortingsperioden besøker landets fylker for å bli informert om og drøfte viktige samferdselssaker og NTP. Vi hadde et slikt møte i mars i år. Fylkeskommunen møter også samferdselsdepartement og Stortingets transport- og kommunikasjonskomité enten alene eller sammen med de andre fylkeskommunene for å fremme innspill til transportløsninger som landsdelen kan stå samlet om. Jeg har latt meg inspirerer av hvordan et samlet Vestlandsmiljø har klart å arbeide frem E 39. Denne måten å arbeide på kan vi ta lærdom av. Det er på mange måter årsaken til at vi i Nordland har tatt initiativ til å etablere Nord-Norsk råd.

6 Det er viktig at fylkesrådene for samferdsel i de tre nordligste fylkene samordner seg i størst mulig grad i arbeidet frem mot en ny NTP. Vi har en rekke prosjekter vi kan samles om; som dobbeltspor på Ofotbanen, fjerning av flaskehalser ved fjelloverganger, vintervedlikehold, rassikring hvor alle tre fylkene er med i den nasjonale rassikringsgruppa i tillegg til utbygging av E august i år har styringsgruppen for Nasjonal transportplan, som består av lederne i transportetatene samt Avinor, invitert til regionalt møte med de tre nordligste fylkeskommunene og byene Tromsø, Narvik og Bodø. Fylkesrådet i Nordland har ambisjon om at Nord-Norsk råd på dette møtet skal levere en 12.punkts liste til etatene og Avinor. Det vi si ett prosjekt fra hver fylkeskommune innen hver av de tre transportetatene og Avinor. Dette arbeidet vil v sette på agendaen når vi møtes i Oslo 20.mai. Jeg er opptatt av at næringslivets transportbehov bør være førende for hvordan vi skal prioritere og tenke i forhold til en slik liste. Godsstrømsanalysen. Vi skal kunnskapsbasert samferdselspolitikk. Samferdselsdepartementet signaliserer i det vil bli et tyngre fokus på transportkorridorer og helhetlige løsninger på tvers av etatene i arbeidet med NTP. Her mener fylkesrådet at det må legges vekt på viktige korridorer nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenheng er det viktig å synliggjøre at riksvegene og noen viktige fylkesveger utfyller hverandre og sammen utgjør viktige lenker som binder fylkets regioner sammen med resten av landet og over landegrenser. Samtidig vil det være viktig å løfte fram regionale særtrekk og flaksehalser som kan sikre en mer balansert utvikling av infrastrukturen. Gjennom innspill til NTP prosessen vil vi belyse langsiktige strategier som vil være best for helhetlig transport og fremme tiltak som gir størst regional utvikling og gode transporttjenester for våre innbyggere og næringsliv. Noen av saker som fylkeskommunene i landsdelen står samlet om og som er kommunisert til sentrale myndigheter er:

7 Ekstra budsjettpost til nordområdesatsing. Det vil bidra til å styrke transportinfrastrukturen slik at nasjonen kan realisere det enorme verdiskapingspotensialet som ligger i nordområdene Fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet Felles satsing på E6 for å sikre gjennomgående nærings- og persontransporter i landsdelen og tilknytning til resten av landet. Det er også viktig at staten gir fylkeskommunene økonomiske muligheter for at riksvegene og viktige fylkesveger utfyller hverandre bedre for å sikre rask og forutsigbar transport Styrking av ferje- og hurtigbåttilbud Skredsikkerhet på fylkesvegnettet Økte midler til tunellsikkerhet på fylkesveger statlig lovpålagt oppgave fra i år Styrking av trafikksikkerhetstiltak - f.eks gang- og sykkelveger langs ved riksvegene Regional transportplan Nordland Nordland fylkeskommune er i gang med rullering av regional transportplan. Første versjon av transportplanen ble vedtatt av fylkestinget juni 2012 og er gjeldende for perioden Regionale transportplanen har som formål å formidle fylkeskommunens mål og strategier for utvikling av transportsystemet. Planen skal først og fremst være et politisk styringsdokument og planleggingsverktøy for å bidra til ei positiv utvikling i Nordland gjennom en aktiv og helhetlig samferdselspolitikk. Som en del av gjennomføringen av planen skal det også utarbeides handlingsprogrammer som gir en oversikt over tiltak med utgangspunkt i mål, strategier og retningslinjer fra regional transportplan. Handlingsprogrammet blir rullert hver 4. år, og danner et utgangspunkt for prioriteringer i budsjett og økonomiplan. Fylkeskommunen vil lede planprosessene, og arbeidet vil skje i samarbeid med kommuner/regionråd, de statlige transportetatene, organisasjoner og andre relevante aktører. Regionale planen skal også koordineres med fylkeskommunens arbeid med innspill til kommende Nasjonal transportplan. Fylkeskommunes rolle og oppgave. Fylkestingsvalg.

8 Så skal jeg avrunde. Som dere har fått med så er fylkesrådet opptatt av at næringslivets transportbehov bør i større grad være førende for hvordan vi skal prioritere og tenke i NTP sammenheng. Dette vil jo også komme persontransporten til gode. For å få dette til må vi i fylket og landsdelen stå samlet om viktige satsingsområder, og det må drives aktiv alliansebygging og påvirkning inn mot myndighetene. For å øke muligheten for å få realisert mange av våre infrastrukturbehov må prosjektene heves opp på et nasjonalt og strategisk plan. Med det mener jeg det er viktig med et godt strategisk budskap gjennom spredning av kunnskap og fakta, og offensiv alliansebygging. Her har vi nok å ta av. Hovedbudskapet er: Nord-Norge står frem som et betydelig vekstområde i den nasjonale økonomien, og infrastruktur er nøkkelen for videre økonomisk vekst og aktivitet. Takk for oppmerksomheten.