Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:15:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:15:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 42/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 43/16 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 65/16 Skjenkekontroll Hareid Pizza - Hareid Pizza og 2014/657 Pub AS RS 66/16 Skjenkekontroll Napoli Restaurant 2014/657 RS 67/16 Svar på økonomisk søknad - CARE NORGE 2016/109 Politiske saker PS 44/16 KULTURPRISEN /1129 PS 45/16 Utvikling av fastlegetenesta 2016/1073 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Sissel Nevstad utvalsekretær 2

3 Politiske saker PS 42/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 43/16 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 65/16 Skjenkekontroll Hareid Pizza - Hareid Pizza og Pub AS 3

4 Skjenkekontroll Kunde: Hareid Kommune Objekt: Hareid Pizza - Hareid Pizza og Pub AS Kontrollør: Starttidspunkt: :37 Sluttidspunkt: :08 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Åpen Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 Ikke aktuelt 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 Ikke aktuelt 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 Ikke aktuelt 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens 4-4 Ikke aktuelt 11: Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 4

5 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Veggfast Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Balasyngam Ca. antall gjester 40 Aldersgrense 18 Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Voksne, Pub/Bar, Spisested Signatur Er signatur påkrevd? 5

6 Skjenkekontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: 5655 Hareid Kommune Napoli Restaurant - Napoli restaurant Henriette Møller - Org.nr.: Starttidspunkt: :38 Sluttidspunkt: :15 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Kontrollteam Svar Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 Anonym 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens : Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 6

7 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Veggfast, Klistermerker Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Araa Thalad Ca. antall gjester 13 Aldersgrense Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Voksne, Spisested Signatur Er signatur påkrevd? 7

8 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat CARE NORGE, Sten Tore Odden Universitetsgata OSLO DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Saksnr: 2016/109 Utval Delegert tilskot til lag og organisasjonar Klassering: 223 Vedtaksnr: 9/16 Vedtaksdato: Svar på økonomisk søknad - CARE NORGE Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Care Norge søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 8

9 HAREID KOMMUNE Uprenta vedlegg: Søknad om økonomisk stønad Samandrag av saka: 25 års arbeid med spare- og lånegrupper. Dei siste åras behov for naudhjelp mange stadar i verda har dessverre teke svært mykje av tilgjengelege midlar. Det er difor også viktig å fokusere på førebyggjande prosjekter, Lukkast ein ikkje med det vil behovet for naudhjelp til slutt eskalere til eit nivå som blir umogeleg å takle. Gjennom CAREs spare-og lånegrupper har dei verktyet dei treng. Meir enn 12 millionar menneskjer har hittil skaffa seg nytt liv takka vere kvinnelig entreprenørskap i Afrika. CARE ynskjer i å ta eit nytt krafttak i forhold til dette, for no må noko gjerast. Dette vil ikkje vere mogeleg utan kommuner og fylkeskommuner i ryggen. I 1991 reiste Moria Eknes til Niger for å starte eit treplantingsprosjekt, men kvinnene ville ikkje ha tre. Dei ville lære økonomi. I løpet av ei periode utvikla dette seg til dei fyrste Spareog lånegruppene. I år fyller Moiras Metode 25 år. Dette har vore ein av dei største bistandssuksessane dei siste åra og dette ynskjer dei å markere på deira heimeside denne hausten. CARE ynskjer at Hareid kommune skal vere med å bidra med støtte pålydande kr 3000 eks mva til deira arbeid ved å delta på denne markeringa med kommunens logo under parolen: "Moiras Metode virker! Vi gratulerer, og støtter CAREs videre arbeid mot å bekjempe fattigdom." Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Care Norge søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Sissel Nevstad førstesekretær Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 9

10 Politiske saker PS 44/16 KULTURPRISEN

11 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1129 Løpenr. 8572/2016 Klassering C00/076 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 44/16 Levekårsutvalet KULTURPRISEN 2016 / 2016/1129 Tilråding frå rådmannen: Saka vert lagt fram for Levekårsutvalet utan tilråding frå rådmannen. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 11

12 Vedlegg: Nr. Namn Samandrag av saka: Det vart ved annonsering i lokalavisa den 4. september 2016 og ved oppslag på kommunen si heimeside lyst ut etter kandidatar til Hareidsprisen 2016 Kulturpris for Hareid, med frist 20. september for å levere forslag. Hareid kommune har eit samarbeid med Nordea om utdeling av kulturprisen til enkeltpersonar, grupper, lag eller organisasjonar frå Hareid som i løpet av året eller gjennom ei årrekke har gjort særleg stor og verdfull innsats innanfor det utvida kulturomgrepet. Saksopplysningar: Det har ikkje vore praksis å lage saksutgreiing på denne saka. Forslag og grunngjeving (skriv frå forslagstillarane) på nye kandidatar for 2016 vert lagt fram på møtet. I tillegg skal LKU på eige grunnlag vurdere tidlegare nominerte kandidatar om dei er verdige til kulturprisen. Om LKU har eigne kandidatar, kan dei sjølvsagt fremjast i møtet. Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar:- Miljøkonsekvensar:- Økonomiske konsekvensar:- Beredskapsmessige konsekvensar:- Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2 12

13 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1073 Løpenr. 7870/2016 Klassering G21 Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol, Kommuneoverlege Utvalsaksnr Utval Møtedato 45/16 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret UTVIKLING AV FASTLEGETENESTA / 2016/1073 Tilråding frå rådmannen: 1. Hareid kommune opprettar ein ny fastlegeheimel. 2. Kommunestyret tek avtalen med Hareid legesenter til vitande og gir rådmannen mynde til å inngå denne avtalen om dette tiltaket blir prioritert og vedtatt i budsjettet for Kommunestyret gir administrasjonen myndigheit til å forhandle med Hareid legesenter om vidare driftsform i samband med flytting til nytt kontor. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 13

14 Vedlegg: Nr. Namn 1 AVTALE MELLOM HAREID KOMMUNE OG HAREID LEGESENTER Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Drift av fastlegeordninga er eit kommunalt ansvar. Drifta skal skje i samsvar med gjeldande helselovgjeving. Hareid kommune står framfor eit generasjonsskifte i fastlegeordninga. Drifta slik den er i dag gjer rekruttering svært vanskeleg. Det er no eit stort behov for ein ny fastlegeheimel då innbyggjarane i Hareid ikkje har moglegheit for å velje seg fastlege. For å få ein slik heimel opp i drift snarast råd er det heilt naudsynt å ha ein samarbeidsavtale med Hareid legesenter. Samtidig blir det ledig ei 50% stilling som sjukeheimsoverlege. Dei to stillingane kan i startfasen kombinerast og vil no bli lyst ut med atterhald om politisk godkjenning av avtalen med Hareid legesenter. Saksopplysningar: Fastlegeordningen/legetenesten i kommunane er regulert i lov om helse- og omsorgstenester i kommunane, forskrift om fastlegeordningen i kommunane (fastlegeforskrifta), forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen og sentralt avtaleverk (ASA 4301, ASA 4310 og SFS 2305). Fastlegeordninga blei innført frå 2001 og erstatta då ein allmennlegeteneste med lav tilgang og kapasitet. I fastlegeordninga fekk innbyggjarane ein rett til fastlege og til å bytte fastlege to gonger i året. Ei evaluering av ordninga ( ) viste at det var høg måloppnåing i ordninga, med særlig vekt på auka pasienttilfredsheit. Helse- og omsorgstenestelova forpliktar kommunane til å ha ei fastlegeordning. Fastlegeforskrifta og sentralt avtaleverk om fastlegeordninga er førande for at privat praksis er hovudmodellen i kurativ verksemd. Kommunen og legen kan også avtale fastlønn, dette har vore ei moglegheit i avtaleverket sidan I Hareid kommune har det så langt vore privat praksis. Kommunen kan endre driftsform i samband med tilsetting av nye legar eller ved gjensidig avtale med dei legane som allereie har avtale. Fordelar med å gå over frå privat drift til kommunal drift er auka styringsrett og betre integrasjon av legetenesten i resten av den kommunale helse og omsorgstenesten. Mange nyutdanna legar ønskjer seg i dag faste stillingar fordi dei då ikkje binder seg økonomisk, og faste stillingar betra derfor rekrutteringsgrunnlaget. Ulempene er at det økonomisk gjerne blir dyrare for kommunen. Avtaleverket legg opp til at dei andre allmennlegeoppgåvene i kommunen skal organiserast som kommunale deltidsstillingar. Dette gjer at om ein held på privat drift av fastlegetenesten må ein forhalde seg til to regelsett, både rammeavtala om fastlegeordninga og arbeidsmiljølova. Legane som er sjølvstendig næringsdrivande får inntekter igjennom basistilskot per pasient, eigenbetalingar frå pasientar og refusjonar frå HELFO. Prisen for pasientbetalinga er regulert til ein eigenandel som blir fastsett i forskrift og er uavhengig av kostnader i praksisen. Kostnader i praksisen er utstyr, leige av lokal, lønn til tilsette og sosiale kostnader som pensjon. I motsetning til andre næringsdrivande bestemmer altså ikkje fastlegen prisen sjølv, men har ansvaret for alle utgifter til investeringar og drift i praksis. Ein lege som er spesialist i allmennmedisin får høgre takstar per pasient enn ein lege som ikkje er spesialist. Dette er meint som eit stimuleringstiltak til at flest mogeleg av fastlegane blir spesialistar i allmennmedisin. Utgiftene til vidareutdanninga dekker legane sjølve. Utvalssak nr: Side: 2 av 5 14

15 Om ein fastlege er tilsett i kommunen, skal det ikkje utbetalast basistilskot til legen. Inntekta som legen då får frå eigenbetalingar og refusjonar går til kommunen. Alle utgiftene til drift av kontoret er då kommunen ansvarleg for. Når fastlegeordninga blei innført blei driftstilskotet endra frå ein fast sum per år til en fast basispris per pasient. Med 1300 pasientar på lista skulle det tilsvare om lag same driftstilskot som tidligare. Det blei samtidig innført eit utjamningstilskot for kommunar med under 5000 innbyggarar. Dette var tidlegare utbetalt i Hareid kommune, men fall bort då innbyggartalet gjekk over 5000 innbyggarar. Fastlegane har ein rett til å sette tak på tal pasientar på lista utifrå eigen kapasitet, slik at blant anna ventetida ikkje blir for lang. Viss alle fastlegelistene er fulle, så har kommunen eit ansvar for rekruttering av fleire legar som innbyggarane kan velje. Dette er uavhengig om legen er tilsett eller sjølvstendig næringsdrivande. Kommunen får finansiert fastlegeordninga ved statlege overføringar. Det er opp til kvar enkelt kommune å vedta kor mange fastlegeheimlar kommunen vil ha. Med samhandlingsreforma og ny fastlegeforskrift har krava til behandling og oppfølging i kommunane og hjå fastlegane auka. Dei siste åra har det gjennomsnittlege antalet innbyggarar på fastlegelistene minka og var i 2015 på Når kommunen opprettar ein ny heimel eller ein heimel blir oppsagt, er det kommunen som lyser ut heimelen. I ein etablert næringsdrivande praksis skal dei legane som er att i praksisen vere med på tilsetjingsprosessen og gi ei uttale om søkarane med det føremålet å finne ein fastlege som dei kan samarbeide med. Etter tildeling blir det inngått ei avtale mellom avtroppande fastlege og ny fastlege om pris for overtaking av praksisen. Om dei ikkje blir einige blir prisen fastsett av ei nasjonal nemnd. Fastlegane kan selje ein opparbeida praksis (goodwill) og utstyr. Moglege framtidige løysingar Kommunen står altså fritt til om ein vil organisere fastlegetenesten som ein privat næringspraksis eller med tilsette fastlegar. Mellom desse to yttermodellane finnast også fleire mellomløysingar i bruk. Det er slike mellomløysingar som er i bruk i kommunane i nærområdet i dag. Ulstein kommune har privat drift som Hareid, Herøy og Sande har kommunale legekontor. Ingen av desse kommunene har tilsette fastlegar på fastlønn. Det er eit relativt stort økonomisk spenn i avtalane, der legane i Sande har mest og legane i Hareid minst. Under kjem ei skissering av to ulike modellar. Ein med vidare heilprivat drift med offentleg økonomisk kompensasjon og ein med kommunalt legekontor. Uansett kva modell ein vel vil det i tida framover også vere behov for anna legeteneste i kommunen utanom fastlegeoppgåvene. Desse oppgåvene må organiserast i kommunale stillingar. Andre legeoppgåver i kommunen er sjukeheimslege, helsestasjonslege, kommuneoverlege og lege med ansvar for helseundersøkingar av asylsøkarar og flyktningar. Ved vidare heilprivat drift er legane ansvarlege for tilsetting av hjelpepersonell, driftsmatriell, kontorleige, staum, reinhald, rekneskapsføring, IKT drift og innkjøp og vedlikehald av utstyr. Legane står då fritt til å finne eigna lokale og elles til å styre eiga bedrift. Dei har då rett på betaling frå kommunen for bruk av til dømes laboratorieutstyr og bruk av hjelpepersonell i samband med undersøkingar for sjukeheimen og helsestasjonen. Det kan utarbeidast ein avtale der kommunen betaler for slike tenester og for leige av lokale og innkjøp av medisinar til legevakt. Ei slik løysing er det som er klart lettast å få til i eit kort perspektiv. Alternativt kan ein ha ei ordning der kommunen tek over drifta av legesenteret og legane betaler leige til kommunen. Legane skal då betale ei leige til kommunen som skal dekke dei utgifter som dei sjølve skal betale for som husleige, drifting av IKT utstyr, leige av medisinsk utstyr og utgifter med hjelpepersonell. I tillegg må kommunen ta investeringskostnadar på Utvalssak nr: Side: 3 av 5 15

16 nytt utstyr som er nødvendig. Fordelen er at ein har meir styring og kommunen sjølv kan for eksempel bestemme kva lokale som skal nyttast. I følgje KS har mange kommunar null-avtalar, det vil seie at legen gir avkall på basistilskotet, men elles ikkje betalar noko leige til kommunen for slikt samarbeid. Dette er i praksis ei relativt sterk subsidiering av praksisen og er derfor brukt i kommunar der det elles ville ha vore svært vanskeleg å få til ei tilfrestillande legedekning. KS råder kommunane til å bestemme kvar eiga smertegrense går, subsidiering av legetenesten er inga rettigheit for legane, men nødvendig i mange kommunar for å få til god rekrutering og stabil teneste. Fastlegesituasjonen i Hareid i dag Hareid legekontor har næringsdrivande legar organisert i eit ANS. Det er fem fastlegar ved kontoret, ein av dei har ei kommunal 30 % deltidsstilling som helsestasjonslege og smittevernlege. Legane leiger lokale med Hareid kommune og har ein avtale om drifting av nettverk og server med kommunen. I tillegg til fastlegane har kommunen også ei 50% stilling som sjukeheimslege og ei 50% som kommuneoverlege. To av legane er relativt nytilsette og desse er under spesialisering i allmennmedisin. Tre av legane nærmar seg pensjonsalder. I juni 2016 står det tilsaman 5021 listepasientar på listene. Hareid kommune hadde 5189 innbyggarar 1.januar 2016 i følgje SSB. Gjennomsnitteleg listelengde er på ca 1000 og alle fastlegane i Hareid har fulle fastlegelister. Dette gjer at nye innbyggarane i Hareid ikkje har moglegheit til å velje seg fastlege i kommunen og dei som alt har lege har ikkje moglegheita til å byte. Dette gjer at det er behov for å opprette ein ny heimel. Heimelen kan med fordel utlysast som ein kombinasjonsstilling med andre allmennlegeoppgåver. Fastlegane i Hareid har ikkje fått noko tilskot til drifta utover det som dei har krav på ut i får sentrale avtaler. Dette er i kontrast til kva som har vore situasjonen i nabokommunane. Dei stramme økonomiske rammene ved Hareid legesenter har gjort at det ikkje har vore mogleg for legane å få til investeringar i nytt utstyr på linje med andre kontor i nærleiken. Mykje av utstyret i dag er modent for utskifting. Likevel har legane ved Hareid legesenter like store og til dels ein god del større månadlege driftsutgifter enn fastlegane i nabokommunane. I tillegg er legekontoret i eit lokale som er lite eigna til legekontor. Lokala er både i dårleg stand og har for lite areal til å drive god og effektiv drift. Fordelen med lokala i dag er den nære lokalisasjonen til helsestasjonen, sjukeheimen og omsorgsbustadane. Det er sett i gong eit prosjekt i kommunen for å bygge nytt helsesenter, men det er ikkje gjort vedtak om bygging enno. For å få til ein god fagleg helse og omsorgsteneste i kommunen er ein avhengig av ein legeteneste som samarbeidar godt med resten av helse og omsorgstenesten i kommunen. For å få til det er det ein stor fordel med stabil legedekning og tett samarbeid med legane. Det vil no dei nærmaste åra vere ein stor utfordring å behalde dei nytilsette legane og rekruttere nye fastlegar til Hareid kommune om ikkje forutsetningane for drift av fastlegepraksis i kommunen blir betra. Alternativet om ein ikkje klarer rekruttere å behalde nye fastlegar blir leige av vikarar. Det er ein ordning som er svært kostnadskrevande og ikkje fagleg like tilfredstillande. Vurdering og konklusjon: Det er no ikkje mogleg å velje fastlege i Hareid kommune. Det er derfor naudsynt å opprette ein ny fastlegeheimel. Kontora på Hareid legesenter i dag er pressa slik det er i dag og det å få plass til ein lege til vil vere utfordrande. I tillegg er det ledig ei 50 % stilling som sjukeheimslege i kommunen frå 1.januar. Det hastar derfor å få på plass ein ny sjukeheimslege, men denne stillinga er det lite sannsynleg å få søkarar til isolert sett. Dei to stillingane som det er behov for kan kombinerast dei første åra. Det er derfor ønskeleg å lyse dei ut før endeleg politisk behandling av budsjettet i desember. Dei vil då bli utlyst med atterhald om politisk godkjenning av avtalen med legesenteret då denne avtalen er ei føresetnad for at Hareid legesenter kan få til å ta inn ein ny lege i praksisen. Utvalssak nr: Side: 4 av 5 16

17 Den avtalen og løysinga som er skissert i avsnittet over er for å løyse dei umiddelbare utfordringane. Det blir viktig å arbeide med dette også vidare for å sikre den rekruttering som trengst dei nærmaste åra i legetenesten. Det vil vere heilt avgjerande å redusere kostnadane og risikoen for nye legar for å klare å rekruttere legar framover og legesenteret må uavhengig av vidare driftsform skifte lokale i løpet av kort tid. Kommunen ynskjer å bygge eit nytt helsesenter der det skal vere plass til både legetenesten og helsestasjonen. For å sikre at fastlegane vil vere med over i nytt helsesenter er det sannsynlegvis beste løysinga at kommunen tek over drifta av legesenteret i samband med flyttinga. I tillegg har ein fordelen ved å kunne tilby nye legar fastlønn om det er behov for det utifrå rekrutteringsbehov etter overtaking. Ei eventuell overtaking av drifta vil vere ei forhandlingssak mellom kommunen og legane. Om kommunen ikkje lykkast i planane med å bygge nytt helsesenter i løpet av kort tid, vil legesenteret uansett måtte bytte lokale. Ein bør då uansett gå i forhandlingar med legane om vidare driftsform for å finne beste løysinga. Det vil ta litt tid før flytting til nytt lokale kan skje og fram til det vil det vere hensiktsmessig med ein tidsavgrensa avtale med legesenteret som sikrar vidare samarbeid med det privat drifta legekontoret. Framforhandla avtale ligg vedlagt, og dei økonomiske konsekvensane under er ei auke i utgiftene til denne tenesten samanlikna med i dag. Denne avtalen er ei klar forbetring av vilkåra for legane i Hareid og er tilnærma lik avtalen i Ulstein om ein ser vekk i frå avtalen ved utviding i Ulstein. Samtidig ligg den økonomiske kompensasjonen under tilsvarande avtalar i nabokommunane Herøy og Sande. Folkehelse konsekvensar: Legetenesta er ein viktig del av helse og omsorgstenesta i kommunen. God kvalitet på tenesta er viktig for folkehelsa. Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Utgiftene til legetenesten vil auke med kr i 2017 og Utgiftene kjem som eit tiltak i økonmiplanarbeidet, og avtalen kan ikkje bli inngått før budsjettet er ferdig behandla. Det er ingen direkte økonomiske konsekvensar av å gjere vedtak om å opprette ein ny fastlegeheimel, men for å få det praktiske på plass er avtalen med legesenteret avgjerande. Beredskapsmessige konsekvensar: Beredskapen til helse kan svekkast om ein ikkje lykkast med å rekruttere og behalde fastlegar i kommunen. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Inger Lise Kaldhol Fungerande Kommuneoverlege Utvalssak nr: Side: 5 av 5 17

18 AVTALE MELLOM HAREID KOMMUNE OG HAREID LEGESENTER Føremål Gjennom denne avtalen pliktar partane seg til å arbeide for å sikre vidare drift og legge til rette for utvikling av tenesten og legge til rett for rekruttering ved Hareid legesenter. Målet er ei teneste av god kvalitet og nok kapasistet som samarbeider godt med resten av den kommunale helse og omsorgstenesten. Dette for å gje innbyggarane i Hareid kommune eit heilheitleg og godt helse og omsorgstenestetilbod. Virkeområde Fastlegeordningen/legetenesten i kommunane er regulert i lov om helse- og omsorgstenester i kommunane, forskrift om fastlegeordningen i kommunane (fastlegeforskrifta), forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen og sentralt avtaleverk (ASA 4301, ASA 4310 og SFS 2305). Avtalen gjeld perioden Bakgrunn For å få til ein god fagleg helse og omsorgsteneste i kommunen er ein avhengig av ein legeteneste som samarbeidar godt med resten av helse og omsorgstenesten i kommunen. For å få til det er det ein stor fordel med stabil legedekning og tett samarbeid med legane. Legetenesten i Hareid står framfor eit generasjonsskifte, og driftsforholda ved kontoret i dag er så mykje dårlegare enn i nabokommunane at rekrutteringssituasjonen er utfordrande. Avtalen skal bidra til å betre rekrutteringsgrunnlaget og gi grunnlag for at det er mogleg å auke kapasisteten frå fem til seks fastlegeheimlar. Ansvaret til partane 1) Hareid legesenter a) Allmennlegetenester i samsvar med lover, reglar, avtalar og faglege standard b) Legevaktstasjon for legane i Hareid kommune. c) Legevaktfunksjon for alle innbyggarane i Hareid kommune, uavhengig av om dei har fastlege i kommunen eller ikkje. d) Beredskap for akuttmedisinske situasjonar e) Laboratorieservice til jordmortenesta, førebyggingssesksjonen og omsorgstenesten f) Deltaking i utdanning av medisinske studentar i samarbeid med NTNU 18

19 g) Legge til rette for at legekontoret kan ha ein fastlege til i deltidsstilling h) Rettleiing av legar etter «Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon» i) Rettleiing av legevikarar ved Hareid legesenter j) Samarbeid med kommunen gjennom faste møter med kommuneoverlegen og kommunalsjef for velferd seks gonger per år lav terskel for formell og uformell kontakt mellom fastlegar og medarbeidarar og tilsette i velferd. 2) Hareid kommune a) Legge til rette for ein allmennlegeteneste i samsvar med lover, reglar, avtalar og faglege standard b) Ta initiativ til jamlege samarbeidsmøter med legane for å sikre godt samarbeid på systemnivå c) Gi økonomisk kompensasjon til Hareid legesenter jamfør pkt 1 Betale for beredskapsvakt på dagtid for legevakt etter sats i SFS 2305 Gi kompensasjon for bruk av eigne lokaler og utstyr på legevakt på dagtid, kveld og helg på kr/mnd Betale for bruk av laboratorietenester til jordmortenesta, førebyggingseksjonen og omsorgstenesten med kr/mnd Betale for faste samarbeidsmøte med kommunalssjef/kommuneoverlegen, tett samarbeid med dei tilsette i sektor for velferd og opplæring av eventuelle vikarar med kr/mnd For legar som er under spesialisering i allmennmedsin gir kommunen ei rekrutteringstilskot på 5000kr/mnd for å redusere risikoen for legane og for å auke rekruteringa Dersom det blir naudsynt med rettleiing etter «Forskrift om veiledet tjeneste» skal legen som tek på seg dette bli honorert etter sentral avtale (SFS 2305).. Inga Marthe Grønseth Anders Riise 19

20 Leiar Hareid legesenter Ordførar Hareid kommune 20