Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til møtesekretæren.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Levekårsutvalet Møtestad: kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 12:30 Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til møtesekretæren. Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Varamedlemmer som får saksdokumenta til orientering, får ei særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte under «Politikk, påverknad og val» på Dei kan lesast i servicetorget på rådhuset. 1

2 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 19/1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 19/2 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 19/3 MELDINGSSAKER RS 19/1 SALS- SKJENKE- OG TOBAKKSKONTROLLAR I PERIODEN 2019/ RS 19/2 VEDTAK OM UTVIDA SKJENKETID FOR UTESERVERING 2017/ PS 19/4 FORNYING AV SKJENKELØYVE - NABOEN RESTAURANT 2018/302 ULSTEINVIK AS PS 19/5 SØKNAD OM NYTT SALSLØYVE SOM FØLGJE AV FUSJON 2018/ COOP NORDVEST SA AVD. 443 COOP MEGA ULSTEINVIK PS 19/6 UTTALE - OPPSTART KYSTSONEPLAN FOR SØRE 2017/736 SUNNMØRE PS 19/7 OMSTILLINGSPROSJEKT VIDAREFØRING AV 2018/1751 TILTAK PS 19/8 LEVE HEILE LIVET I ULSTEIN 2018/828 PS 19/9 FORDELING AV BUDSJETTRAMMER HELSE OG 2018/1645 OMSORG PS 19/10 FORDELING AV BUDSJETTRAMMER OPPVEKST OG KULTUR 2018/1645 Eventuelt Ulsteinvik, Eldar Knotten leiar Kari Marie Øvrebøe utvalssekretær 3

4 4

5 PS 19/1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 19/2 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 19/3 MELDINGSSAKER 5

6 Skjenkekontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: Ulstein Kommune Kinarestauranten - China House Hao Qin Peng - Org.nr.: Starttidspunkt: :02 Sluttidspunkt: :23 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Kontrollteam Svar Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 Anonym 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens : Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 6

7 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Veggfast Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Organisasjonsnummer Stemmer organisasjonsnummer med papirene fra kommunen? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Huang Miao Yu Aldersgrense Ca. antall gjester 5 Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Rapporten er opplest/gjennomgått med ansvarshavende. Voksne, Spisested Total poengsum for Skjenkestedet: 2/2 ( 100,0 %) Totaler: Total poengsum: 2/2 ( 100,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 7

8 Skjenkekontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: Ulstein Kommune Maluns Restaurant - Maluns AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :24 Sluttidspunkt: :48 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Kontrollteam Svar Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 Anonym 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens : Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 8

9 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Klistermerker Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Organisasjonsnummer Stemmer organisasjonsnummer med papirene fra kommunen? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Stefan Frei Aldersgrense Ca. antall gjester 5 Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Rapporten er opplest/gjennomgått med ansvarshavende. Voksne, Spisested Total poengsum for Skjenkestedet: 2/2 ( 100,0 %) Totaler: Total poengsum: 2/2 ( 100,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 9

10 Skjenkekontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: Ulstein Kommune Naboen - Naboen Restaurant Ulsteinvik AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :49 Sluttidspunkt: :08 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Kontrollteam Svar Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 Anonym 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens : Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 10

11 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Klistermerker Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Organisasjonsnummer Stemmer organisasjonsnummer med papirene fra kommunen? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Mustafa Ghazi Aldersgrense Ca. antall gjester 5 Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Rapporten er opplest/gjennomgått med ansvarshavende. Voksne, Spisested Total poengsum for Skjenkestedet: 2/2 ( 100,0 %) Totaler: Total poengsum: 2/2 ( 100,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 11

12 Skjenkekontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: Ulstein Kommune Napolia Pizza - Napoli-Pizzeria AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :09 Sluttidspunkt: :27 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Kontrollteam Svar Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 Anonym 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens : Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 12

13 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Klistermerker Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Organisasjonsnummer Stemmer organisasjonsnummer med papirene fra kommunen? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Naim Shera Aldersgrense Ca. antall gjester 5 Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Rapporten er opplest/gjennomgått med ansvarshavende. Ungdom, Spisested Total poengsum for Skjenkestedet: 2/2 ( 100,0 %) Totaler: Total poengsum: 2/2 ( 100,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 13

14 Skjenkekontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Ulsteinvik Bowling Kontrollør: Starttidspunkt: :30 Sluttidspunkt: :59 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 Ikke aktuelt 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 Ikke aktuelt 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 Ikke aktuelt 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens 4-5 Ikke aktuelt 10: Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens 4-4 Ikke aktuelt 11: Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens

15 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Klistermerker Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Organisasjonsnummer Stemmer organisasjonsnummer med papirene fra kommunen? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Doni Vasiljev Aldersgrense 18 Ca. antall gjester 15 Inngangspenger Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Rapporten er opplest/gjennomgått med ansvarshavende. Ungdom, Annet Total poengsum for Skjenkestedet: 2/2 ( 100,0 %) Totaler: Total poengsum: 2/2 ( 100,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 15

16 Skjenkekontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Enkelt anledning Kontrollør: Starttidspunkt: :11 Sluttidspunkt: :29 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Åpen Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll gjelder lukka selskap på Dimna Grendahus SA, v/vidar Wåge Hansen Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 Ikke aktuelt 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens : Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens : Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens : Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens : Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 16

17 Følger tilleggsrapport? Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Annet Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Organisasjonsnummer 0 Stemmer organisasjonsnummer med papirene fra kommunen? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Vidar Waage Hansen Aldersgrense 18 Ca. antall gjester 40 Inngangspenger 350 Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Rapporten er opplest/gjennomgått med ansvarshavende. Voksne, Annet Total poengsum for Skjenkestedet: 2/2 ( 100,0 %) Totaler: Total poengsum: 2/2 ( 100,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 17

18 Salgskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Spar Ulsteinvik - Vi-To AS Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :04 Sluttidspunkt: :36 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 Ikke aktuelt 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens Ikke aktuelt 9:Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 18

19 Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Irene Fjelle Signatur Er signatur påkrevd? 19

20 Tobakkskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Spar Ulsteinvik - Vi-To AS Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :04 Sluttidspunkt: :36 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Daglivarehandel Irene Fjelle Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 20

21 Salgskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Rema 1000 Ulstein - Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :44 Sluttidspunkt: :15 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 Ikke aktuelt 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens Ikke aktuelt 9:Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 21

22 Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Evelyn Holm Signatur Er signatur påkrevd? 22

23 Tobakkskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Rema 1000 Ulstein - Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :19 Sluttidspunkt: Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Ikke aktuelt Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Daglivarehandel Evelyn Holm Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 23

24 Salgskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Folk Skafferi Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :19 Sluttidspunkt: :50 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens Ikke aktuelt 9:Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 24

25 Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Karsten Heimland Signatur Er signatur påkrevd? 25

26 Salgskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Coop Mega Ulstein - Coop Vest SA Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :52 Sluttidspunkt: :25 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 Ikke aktuelt 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens Ikke aktuelt 9:Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 26

27 Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Ann Charlotte Sørheim Signatur Er signatur påkrevd? 27

28 Tobakkskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Coop Mega Ulstein - Coop Vest SA Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :52 Sluttidspunkt: :25 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Ikke aktuelt Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Daglivarehandel Ann Charlotte Sørheim Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 28

29 Salgskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Kiwi 14 Ulsteinvik - NG Kiwi Møre AS Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :27 Sluttidspunkt: :59 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 Ikke aktuelt 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens Ikke aktuelt 9:Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 29

30 Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Sajanthan Ramachandran Signatur Er signatur påkrevd? 30

31 Tobakkskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Kiwi 14 Ulsteinvik - NG Kiwi Møre AS Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :27 Sluttidspunkt: :59 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Daglivarehandel Sajanthan Ramachandran Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 31

32 Salgskontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: 5509 Ulstein Kommune Bunnpris Ulstein - Ulstein Daglegvare AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :30 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Kontrollteam Svar Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 Anonym 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens :Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 32

33 Ansvarshavende Leijla. Mulac Er ansvarshavende over 20 år? (Født før dagens dato 1999) Signatur Er signatur påkrevd? 33

34 Tobakkskontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: 5509 Ulstein Kommune Bunnpris Ulstein - Ulstein Daglegvare AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :30 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Daglivarehandel Lejla Mulac Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 34

35 Tobakkskontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: 5509 Ulstein Kommune Mix Centrumsliosken - Centrumskiosken AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :33 Sluttidspunkt: :46 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Ikke aktuelt Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Kiosk Gunn Øvrelid Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 35

36 Tobakkskontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: 5509 Ulstein Kommune Shell Ulsteinvik - Fjord og Fjell Stasjonsdrift AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :50 Sluttidspunkt: :07 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Ikke aktuelt Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Bensinstasjon Nina Sissel Alvestad Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 36

37 Tobakkskontroll Kunde: Objekt: Kontrollør: 5509 Ulstein Kommune Europris Ulseinvik Europris Butikkdrift AS - Org.nr.: Starttidspunkt: :10 Sluttidspunkt: :30 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Annet Tor Einar Aamelfot Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 37

38 Salgskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Spar Straumane - Straumane Mat AS Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :17 Sluttidspunkt: :50 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 2-3 og alkohollovens 1-5 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 2-4 og alkohollovens 1-5 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 Ikke aktuelt 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 3-1 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 3-2 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 3-3 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 3-7 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens :Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens :Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Følger tilleggsrapport? Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? 38

39 Ansvarshavende Johanna Kleinøder Er ansvarshavende over 20 år? (Født før dagens dato 1999) Signatur Er signatur påkrevd? 39

40 Tobakkskontroll Kunde: Ulstein Kommune Objekt: Spar Straumane - Straumane Mat AS Kontrollør: 5509 Starttidspunkt: :17 Sluttidspunkt: :50 Avvik avdekket: Kommentar: Spørsmål Salgskontroll Tobakk 1. Selger betjening under 18 år tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater? Tobakksskadeloven Selges/utleveres tobakksvarer, røykeutstyr, tobakkssurrogater til personer under 18 år? 3. Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? 4. Er det synlig oppstilling av tobakksvarer og tobakksutstyrpå utsalgsstedet? Tobakksskadeloven Selges det produkter som har til hensikt helt eller delvis å skjule helseadvarslene? 6. Er reklameforbudet overholdt? Svar Ikke aktuelt Total poengsum for Salgskontroll Tobakk: 1/2 ( 50,0 %) Salgsted Karakterestikk av salgstedet Ansvarshavende Er kontrollrapporten gjennomgått med ansvarshavende? Daglivarehandel Johanna Kleinøder Totaler: Total poengsum: 1/2 ( 50,0 %) Signatur Er signatur påkrevd? 40

41 Ulstein kommune Rådmannen HOTEL ULSTEIN AS Postboks ULSTEINVIK DELEGERTE VEDTAK RÅDMANN Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2017/855 Løpenr.: 16454/2018 Utvalsaksnr. 18/27 Dato: ENKELTVEDTAK med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6, sjå siste side. Saka gjeld: VEDTAK OM UTVIDA SKJENKETID FOR UTESERVERING Quality Hotel Ulstein søker 12. desember 2018 om å få utvida skjenketida for utserveringa på nyttårsaftan 2018 frå kl til kl.01.00, slik dei fekk i fjor. Søknaden gjeld for alkoholhaldige drikkevarer i gruppe 1 og 2. Grunngjevinga for søknaden er at hotellet sine gjestar skal kunne stå ute i uteserveringa og sjå på fyrverkeriet. Etter Ulstein kommune sitt delegeringsreglement har rådmannen høve til å gjere vedtak om utviding av skjenketid i enkelthøve, jf. alkohollova ledd, med mindre saka er prinsipiell. Under henvising til formannskapet sitt fleirtalsvedtak 7. november 2017 om å tillate ei slik utviding av skjenketida på hotellet si uteservering, nyttårsaftan 2017, vurderer rådmannen at saka ikkje er prinsipiell. Vedtak: Quality Hotel Ulstein sin søknad, datert 12. desember 2018, om å få utvida skjenketida for uteserveringa den til klokka for alkoholhaldig drikke, gruppe 1 og 2, vert imøtekomen. Einar Vik Arset rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): ingunn.g.hestnes@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik 41

42 HOTEL ULSTEIN AS Securitas AS Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om oppsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. side 2 av 2 42

43 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2018/302 Løpenr.: 324/2019 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 19/4 Levekårsutvalet Ulstein kommunestyre FORNYING AV SKJENKELØYVE - NABOEN RESTAURANT ULSTEINVIK AS Saka gjeld: Kommunestyret vedtok 24. mai 2018 å gje skjenkeløyve til Naboen Restaurant Ulsteinvik as, med gyldigheit fram til 30. september Naboen Restaurant Ulsteinvik har søkt om fornying/ forlenging av løyvet. Rådmannen tilrår at gjeldande skjenkeløyve vert fornya med verknad til 30. september Tilråding frå rådmannen: Naboen Restaurant Ulsteinvik as si skjenkebevilling datert 24. mai 2018 vert fornya med gyldigheit til 30. september Vilkåra og føresetnadane for løyvet vert dei same som for skjenkeløyvet datert 24. mai

44 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Naboen Restaurant Ulsteinvik as søker ved e-post av 18. desember om å få fornya/ forlenga gjeldande skjenkeløyve. Eksisterande løyve har gyldigheit fram til 30. september Søkar har opplyst at det ikkje er endringar med omsyn til konsept, eigar, styrar eller stadfortredar. Ulstein kommunestyre gjorde 24. mai 2018 følgjande vedtak: «Søknaden frå Naboen Restaurant Ulsteinvik AS, org. nr vert imøtekomen på følgjande vilkår: Styrar vert Mostafa Ghazi og avløysar vert Violeta Zakareviciute. Skjenkeløyvet vert gjeve som søkt for: a) Alkoholgruppe 1 - inntil 4,7 % alkohol b) Alkoholgruppe 2 - over 4,7 og inntil 22% alkohol c) Alkoholgruppe 3 - over 22% og inntil 60% alkohol 1. etasje: Skjenkeløyve for alkoholgruppe 1, 2 og 3 2. etasje: Skjenkeløve for alkoholgruppe 1 og 2. Utandørs skjenkeareal: alkoholgruppe 1 og 2. Det vert ikkje gjeve løyve til å skjenke alkoholgruppe 3 på utandørs skjenkeareal. Skjenketida vert fastsett slik: a) For alkoholgruppe 1 og 2: kl måndag-torsdag og søndag kl fredag og laurdag b) Alkoholgruppe 3: kl alle dagar c) Utandørs serveringsareal: til kl alle dagar d) Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke skal opphøyra seinast 30 minutt etter at skjenketida er gått ut, og all alkohol skal være rydda vekk. Vilkår 1. Løyvehavar må oppfylle dei krav som til eikvar tid gjeld for styrar og avløysar i lov og forskrift. 2. Løyvehavar må oppfylle dei til eikvar tid gjeldande byggetekniske og arealmessige krav og avgrensingar, derunder eventuelle pålegg frå kommunen. Utandørs skjenkeareal må vere regulert og godkjent i medhald av Plan- og bygningslova sine føresegner. Utandørs skjenkeareal skal vere tydeleg definert og avgrensa. 4. Løyvehavar må innlevere ein kopi av sine internkontroll rutinar seinast 1 månad etter kommunestyret sitt vedtak om å gje skjenkeløyve. 5. Skjenkestaden skal delta på første moglege kurs om ansvarleg vertsskap, dette gjeld minimum for styrar og avløysar. Ved skifte av styrar og avløysar gjeld same vilkåret. 6. Løyvehavar må orientere kommunen om eventuelle endringar i drifta av skjenkestaden, som til dømes skifte av styrar/ avløysar, eller innstilling av drifta med 44

45 SAKSFRAMLEGG meir. 7. Løyvet er gjeve med atterhald for at politiet ikkje har merknader til vandel, eller ordensmessige høve. 8. Dersom politiet krev ordensvakter, vert dette eit vilkår for løyvet. 9. Løyvet gjeld fram til 30. september Løyvet kan likevel bli inndrege ved brot på vilkåra for løyvet, jamfør alkoholloven 1-8, jamfør alkoholpolitisk handlingsplan for Ulstein kommune.» Bakgrunnen for avgrensinga i bevillingsperioda skuldast negative erfaringar med den tidlegare verksemda i lokala (Din Nabo as), der noverande eigar var involvert i drifta, og at kommunestyret difor ville sjå korleis det nye løyvet vart praktisert i eit kortare tidsrom. Det er innhenta uttale frå sosialtenesta og politiet, som er eit krav etter alkohollova 1-7, 2. ledd, det har ikkje kome negative merknader til søknaden frå desse etatane. I tillegg har kommunen innhenta fråsegn frå skatteetaten. Naboen Restaurant hadde på tidspunktet for uttalen frå skatteetaten restanse på betaling av mva. Skatteetaten har på telefon 18. januar 2019 stadfesta at denne er oppgjort. Naboen Restaurant as har innan fristen som er satt i løyvet, dokumentert at dei har eit internkontollsystem for å sikre forsvarleg alkoholhandtering på plass. Det har vidare vore gjennomført 4 skjenkekontrollar i perioden juni- november 2018 på skjenkestaden, utan registrerte avvik. Vurderingar og konklusjon: Tildeling av sals- og skjenkeløyve, derunder fornying, er gjenstand for kommunen sitt frie skjønn, jf. alkohollova 1-7a: «1-7a.Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.» Kommunen har ikkje fastsatt eit tak på talet skjenkeløyver i kommunen, jf. alkoholpolitisk handlingsplan punkt 4. Det er likevel høve for den enkelte kommune til å avgrense talet på skjenkeløyver, både ut frå alkoholpolitiske og andre omsyn. Dette gjeld sjølv om det fører til at enkelte stadar får avslag til trass for av at dei ikkje skil seg nemneverdig frå stadar som får løyve. Sjølv om ein kommune ikkje fastset eit tak på talet på løyve, så er det fullt høve til å differensiere mellom søknadar, t.d. ut ifrå at ein ikkje ønskjer fleire løyve. Eit viktig omsyn for å avgrense talet på løyve kan vere omsynet til å avgrense tilgjengelegheita til alkohol. Det kan leggjast vekt på kor mange skjenkestadar som eksisterer frå før. 45

46 SAKSFRAMLEGG Kommunen er heller ikkje butten av tidlegare praksis for tildeling av skjenkeløyve, sjølv om det er praksis frå same kommunestyreperiode. Kommunen kan når som helst stramme inn på praksisen om ein kjem til at det er nok sals- eller skjenkestadar. Det kan vidare vektleggast i kva grad det er grunn til å tru at løyvet vert nytta i samsvar med lova. Det kan difor leggjast vekt på tidlegare erfaringar med den som søker om løyve, og personar som har påverknad på drifta, både med omsyn til praktiseringa av tidlegare bevillingar, og andre forhold av betyding for drifta. Ettersom skjenkekontrollen ikkje har avdekt avvik, er det grunn til å tru at løyvet vert nytta i samsvar med lova. Rådmannen tilrår difor at søknaden om fornying av skjenkeløyvet vert imøtekomen, med verknad til 30. september Ettersom dette er ei fornying av eksisterande løyve, vert øvrige vilkår/ føresetnader for løyvet dei same som for løyvet av 24. mai Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Sosialtenesta uttaler følgjande: «Eg har ingen innvendingar ifrå helse og sosialtenesta at skjenkeløyvet vert forlenga så lenge retningslinjene vert følgde og ein held seg til akoholpolitisk plan for Ulstein kommune. Sakshandsaminga sist påpeika tidlegare brot på regelverket, men reknar med dette vert følgt opp med kontroller for å sikre seg mot gjentak av dette.» Økonomiske konsekvensar: Det vil ha stor økonomisk betyding for Naboen Restaurant Ulsteinvik as å få fornya skjenkeløyvet. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Lenke til meir informasjon: Alkohollova Alkoholforskrifta Alkoholpolitisk handlingsplan Einar Vik Arset rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 46

47 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2018/1857 Løpenr.: 793/2019 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 19/5 Levekårsutvalet Ulstein kommunestyre SØKNAD OM NY SALSBEVILLING SOM FØLGJE AV FUSJON - COOP NORDVEST SA AVD. 443 COOP MEGA ULSTEINVIK Saka gjeld: Som følgje av at Coop Nordvest SA Avd. 443 Coop Mega Ulsteinvik sitt tidlegare eigarselskap Coop Vest AS har fusjonert med Coop Orkla Møre SA, er det søkt om endra/ ny salsbevilling. Det nye eigarselskapet heiter no Coop Nordvest SA. Rådmannen tilrår at det vert gjeve ny salsbevilling for alkoholhaldig drikk gruppe 1. Tilråding frå rådmannen: Coop Nordvest SA Avd. 443 Coop Mega Ulsteinvik (org.nr ) sin søknad om ny salsbevilling for alkoholhaldig drikk gruppe 1 (høgst 4,7 volumprosent alkohol) vert imøtekomen på nærare vilkår og føresetnadar. Bevillingshavar er Coop Nordvest SA Avd. 443 Coop Mega Ulsteinvik (org.nr ). Styrar er Ann- Charlotte Sørheim og stadfortredar er Else- Beate Barstad. Bevillingsperioda varer til 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer (jf. alkohollova 1-6 andre ledd), det vil seie til 30 september Salstida vert fastsett slik: Kvardagar: kl Laurdag og dagar før heilagdagar: kl , unnateke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Bevillinga vert gjeve med følgande vilkår og atterhald: 1. Alkoholhaldig drikk skal ikkje vere tilgjengeleg etter salstida sin slutt og skal fysisk dekkast til 2. Alkoholhaldige varer skal vere betalte innan salstida 3. Salsstaden skal ha sperre i kassa 47

48 SAKSFRAMLEGG 4. Bevillinghavar må til eikvar tid oppfylle dei krav til styrar og avløysar som følgjer av lov og forskrift 5. Salsstaden skal delta på første moglege kurs i ansvarleg vertskap, dette gjeld minimum for styrar og avløysar. Ved skifte av styrar og avløysar gjeld same vilkåret 6. Bevillinga vert gjeve med atterhald om at det i fråsegn frå politiet ikkje er negative merknadar til ansvarlege personar, eller søknaden. Vedtaket er gjort med heimel i alkohollova og alkoholpolitisk handlingsplan for Ulstein kommune. Saksfakta: Coop Orkla Møre SA og Coop Vest SA har fusjonert, med verknad frå 1. desember Det nye samvirkelaget heter Coop Nordvest SA (org.nummer ) Coop Nordvest SA Avd. 443 Coop Mega Ulsteinvik (i det følgjande Mega), søkte 18. desember 2018 om endra salsbevilling for alkoholhaldig drikk gruppe 1. Ettersom søknaden var mangelfull, fekk Mega frist til 8. januar 2019 med å rette søknaden. Kommunen fekk korrigert søknad om nytt salsbevilling 8. januar Mega søkjer om å få selje alkohol innanfor kommunen si makstid. Administrasjonen har bede sosialtenesta og politiet om uttale i medhald av alkohollova 1-7, 1-7b 2.ledd jf. 1-7 c 4. ledd. I tillegg har vi bede skatteetaten om uttale. Frist for uttale var sett til 23. januar Sosialtenesta og skatteetaten har ikkje negative merknader til søknaden. Per dags dato har ikkje politiet kome med uttale. Dagleg leiar for bevillingshavar er Arild Sørlien. Styrar for salsbevillinga er Ann-Charlotte Sørlien med Else- Beate Barstad som stadfortredar. Begge har lagt fram dokumentasjon på gjennomført kunnskapsprøve om alkohollova, som er eit krav etter alkohollova 1-7c 3. ledd. Mega driv no mellombels på tidlegare løyvehavar si salsbevilling, noko dei har høve til fram til slutten av februar. Vurderingar og konklusjon: Denne fusjonen skal reknast som ei overdraging etter alkohollova. Det inneber at gjeldande salsbevilling fell bort, og at det må søkast om ny bevilling, jf. alkohollova ledd: «Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet.» Kommunen har eit vidt skjønn når søknad om sal eller skjenking skal behandlast, jf. alkohollova 1-7 a.: «Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. 48

49 SAKSFRAMLEGG Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.» Ulstein kommune har ikkje fastsett eit øvre tak for talet på salsbevillingar i alkoholpolitisk handlingsplan. Trass i dette, så er det fullt høve til å differensiere mellom søknadar, t.d. ut ifrå at ein ikkje ønskjer fleire bevillingar. Eit viktig omsyn for å avgrense talet på bevillingar kan vere omsynet til å avgrense tilgjengelegheita til alkohol. Det kan vidare leggjast vekt på kor mange salsstader som allereie er i kommunen. Kommunen er heller ikkje butten av tidlegare praksis for tildeling av salsbevillingar, sjølv om det er praksis frå same kommunestyreperiode. Kommunen kan når som helst stramme inn på praksisen om ein kjem til at det er nok salseller skjenkestadar. Det kan vidare vektleggast i kva grad det er grunn til å tru at bevillinga vert nytta i samsvar med lova. Per i dag er det gjeve totalt 7 salsbevillingar i kommunen. Det har vore gjennomført fleire salskontrollar på Mega dei 2 siste åra. Ingen av desse kontrollane har avdekt avvik, så det er grunn til å tru at salsbevillinga har vore utøvd i tråd med regelverket. Mega har søkt om å få selje innan kommunen si maksimaltid. Etter alkoholpolitisk plan er dette frå kl på kvardagar og kl laurdag og dagar før heilagdagar. Det går fram av alkohollova at sistnemnde avgrensing ikkje gjeld dagen før Kristi Himmelfartsdag. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Viser her til uttale frå sosialetaten: «Dette er ein fusjon av to tidligare coop butikkar, så i praksis dreier seg om vidareføring av sal i den butikken som før var Coop Mega Ulsteinvik. Dvs at det ikkje er snakk om fleire utsalsstader. Underteikna har ingen innvendingar frå helse og sosial at det blir gitt bevilling til sal av alkoholholdig drikke, gruppe 1 også etter fusjonen innanfor dei rammer som er fastsett i Ulstein kommune» Økonomiske konsekvensar: Det vil få store økonomiske konsekvensar om Mega ikkje får salsbevilling. Beredskapsmessige konsekvensar: ingen kjende. Rådmannen tilrår at søknaden vert imøtekomen på dei vilkår og føresetnader som går fram av dette saksframlegget. Lenke til meir informasjon: Alkohollova Alkoholpolitisk handlingsplan for Ulstein kommune Einar Vik Arset rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 49

50 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2017/736 Løpenr.: 645/2019 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 19/4 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 19/6 Levekårsutvalet Ungdomsrådet Teknisk utval UTTALE - OPPSTART KYSTSONEPLAN FOR SØRE SUNNMØRE Saka gjeld: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven er i gang med å utarbeide ein felles plan for sjøområda. No ønskjer administrasjonen innspel frå innbyggarar, næringsaktørar, interesseorganisasjonar og andre på korleis områda bør brukast. Tilråding frå rådmannen: Melding om oppstart av arbeid med kystsoneplan for Ytre Søre Sunnmøre vert lagt fram utan tilråding. 50

51 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Det skal utarbeidast ein interkommunal plan for sjøareala i Møre Pilot, som består av kommunane Ulstein, Herøy, Hareid, Sande og Vanylven, for perioden Arbeidet skal resultere i felles plankart med føresegner, samt planomtale for arealbruk med konsekvensutgreiing. Kommunane i Møre Pilot ønskjer å vere attraktive område for etablering av marine næringar, og det skal vere god sameksistens mellom fiskeri- og havbruk og andre brukarar av sjøareala. Planen skal utarbeidast etter 11 i pbl og organiserast etter 9. Ein interkommunal plan er ikkje éin over-kommunal plan, men ei samanstilling av fleire formelt sjølvstendige kommunale planar. Arbeidet vart starta opp i januar 2018, og planprogrammet vart fastsett , jf. vedlegg. Det er no mogleg å kome med innspel til oppstart av sjølve planearbeidet. Vurderingar og konklusjon: Melding om oppstart vert lagt fram utan tilråding. Lenke til meir informasjon: Nettside Ulstein kommune Vedlegg: 1 Planprogram Møre Pilot Einar Vik Arset rådmann Arne Runar Vik kommunalsjef teknisk Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Løpenr. 645/2019 i arkivsak 2017/736 Side 2 av 2 51

52 INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE I MØRE PILOT PLANPROGRAM Vedtatt 15. november 2018 Hareid kommune, Herøy kommune, Sande kommune, Ulstein kommune og Vanylven kommune 1 52

53 Plannavn Arkivsak ID PROSJEKTBESKRIVING INTERKOMMUNAL AREALPLAN I SJØ FOR MØRE PILOT KOMMUNENE Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensing Samandrag Å sikre berekraftig vekst, verdiskaping og forvaltning av sjørelaterte næringar på Søre Sunnmøre Planlegge sjøareal frå kystkontur ut til grunnlinja i kommunene Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven Framdriftsplan Fastsetting av planprogram 15. november 2018 Utarbeide planforslag våren 2019 Høyring av planforslag i november 2019 Eigengodkjenning av plan 2020 Organisering Arbeidet er organisert som eit prosjekt i 2018 og 2019, med prosjektleiar i 50% stilling. Herøy kommune har arbeidsgjevaransvar, og kontorstad er Runde Miljøsenter. Styret (to repr. frå kvar kommune) har fått delegert myndigheit til å gjennomføre planarbeidet, utarbeide planprogram, lage opplegg for konsekvensutgreiing og for medverknad, vedta og opprette utvalg og vedta korleis kommunikasjonen mellom styret og kommunestyra skal vere. Kommunestyra i dei enkelte kommunene skal vedta planprogram jf. 4-1, oppstart jf , høyring av planforslag jf og plan jf. pbl

54 INNHALDSLISTE (Husk å oppdatere! Høgreklikk à oppdatér felt) 1 Innleiing Mandat Formål med planarbeidet Premissar for planarbeidet Planavgrensing Lovgrunnlaget Planprosess Organisering Framdrift Medverknad Konsekvensutgreiingar... Feil! Bokmerke ikke definert. 3 Beskriving av planområdet Marine landskap og straumforhold Arealbruk Er det behov for nye utgreiingar? Biologisk mangfald Fiskeri Havbruk Kulturminner og kulturlandskap Fareområder Forureinig og støy Visual impact og estetikk Samferdsel og infrastruktur Friluftsliv og reiseliv Risiko og sårbarheit

55 1 Innleiing Ressursane i kystsona får stadig større betydning for næringsliv og verdiskaping. Søre Sunnmøre har lange og sterke tradisjonar for bruk av sjøareal til fiskeri, ferdsel og havbruk. Det er stadig større fokus på biologisk mangfald og friluftsliv, og det skal vere god sameksistens mellom fiskeri- og havbruk og andre brukarar av sjøareala. Arealplan i sjø er ein overordna plan med nasjonale og regionale føringar der kommunestyra er planmynde og avgjer kvar dei vil og kvar dei ikkje vil. Kommunene sine vedtak kan ikkje vere i strid med nasjonale og/eller vesentlege regionale interesser. Det er viktig å skilje mellom overordna plan og sakshandsaming. Når kommune har sett av areal til akvakultur, betyr det at det er tillate å søkje om etablering av akvakultur. Deretter skal seks statlege fagmyndigheiter handsame innhaldet i arealet etter akvakulturlova. Planen skal sikre marin næringssatsing og vere grunnlag for at området blir vurdert som attraktivt å etablere seg i koordinere bruk, forvalting og forsking i sjøområda rullere/revidere kystareala basert på gjeldande og vedtekne planar i den enkelte kommune spegle ønska arealpolitikk, lokalt, regionalt og nasjonalt avdekke og avklare interessekonflikter sikre viktige område for næringsutnytting, ferdsel, friluftsliv, vern av natur og kulturminner vere dynamisk og fleksibel i samband med framtidige behov vurdere arealbruk i sjø i forhold til arealbruk på land Det er viktig å planlegge heilskapleg og kunnskapsbasert i større område, då ein kommune sitt vedtak i sjø kan påverke nabokommunene. Ein felles planprosess vil også lette arbeidsmengda i den enkelte kommune, og gje eit felles forvaltningsgrunnlag i planområdet. Planprogrammet skal gje ei oversikt over innhald i planen, planprosess, behov for utgreiing i form av konsekvensutgreiing, organisering av arbeidet, framdrift og opplegg for medverknad. 1.1 Mandat Samtlege kommunestyre har vedteke å delta i Interkommunal kystsoneplan for Møre Pilot i Formål med planarbeidet Det skal bli utarbeidd ein interkommunal plan for sjøareala i Møre Pilot for perioden Arbeidet skal resultere i felles plankart med føresegner, samt planomtale for arealbruk med konsekvensutgreiing. Kommunene i Møre Pilot ønsker å vere attraktive område for etablering av marine næringar, og det skal vere god sameksistens mellom fiskeri- og havbruk og andre brukarar av sjøareala. Planen skal bli utarbeidd etter 11 i pbl og bli organisert etter 9. Ein interkommunal plan er ikkje éin over-kommunal plan, men ei samanstilling av fleire formelt sjølvstendige kommunale planar. 1.3 Premissar for planarbeidet For gjennomføring av planlegging av sjøområda med planprosess og innhald i planane, gjeld reglane jf. kap. 11 i Plan og bygningsloven (pbl) nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone skal brukast for å planlegge sjøareal. Arealformålet kan delast inn i underformåla ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturområde og friluftsområde kvar for seg, eller i kombinasjon med eigne føresegner og eller retningslinjer. I 2017 kom nokon nye underformål. 4 55

56 11-11 nr. 3 syner til at det kan bli gitt føresegn om at arealbruken kan fastsettast særskilt for vassoverflata, vass-søyla og botnen. Det er gjeve heimlar for avgjerdsler til arealformålet. Det kan etter 11-8 fastsettast omsyns-soner for ulike formål (aktsemd, bandlegging, bevaring naturmiljø, omsynssone friluftsliv, bevaring kulturmiljø med meir) og det kan bli etablert eigne område ein bestemmer over. Planarbeidet er organisert etter kap. 9 i pbl som omhandlar interkommunalt plansamarbeid. Planarbeidet blir leia av eit styre med eit likt tal representantar frå kvar kommune, og styret fastset sjølv reglar for sitt arbeid, og organiserer planarbeidet slik dei finn det tenleg jf. 9-2 i pbl. Kvar kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglane blir følgt innan sitt område. Kvart kommunestyre treff endeleg planvedtak for sitt område jf Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging av 24.juli 2011 legg føringar for arealplanlegging i sjø: ar_nn.pdf Dei viktigaste føringane for arealplan i sjø er: Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet blir sett i eit regionalt perspektiv. Fylkeskommunane og kommunane identifiserer viktige verdiar av naturmangfald og landskap, friluftsliv, kulturminne og kulturmiljø, og tek omsyn til desse i regionale og kommunale planar. Den tilgjengelege kunnskapen blir teken aktivt i bruk, og ein trekker fram og tek omsyn til dei samla verknadene Kommunane sikrar at det blir utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalysar for utbyggingsplanar, som gir eit godt kunnskapsgrunnlag for å førebyggje og redusere aktuelle risiko- og sårbarheitsforhold. Ein tek særleg omsyn til naturfarer og eksisterande og framtidige klimaendringar. Kommunene skal som hamnemyndigheit også sikre ferdsel i sjø. Regjeringa sin strategi for ei konkurransekraftig havbruksnæring (2007) og Gullestadutvalget 4. frå februar 2011 Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringa areal til begjær forventar at kommunene tilrettelegg for næringsutvikling i sjøareala. Fylkesplanar og regionale planar legg regionale føringar. Fylkesplan for Møre- og Romsdal : omtalar ikkje marine næringar eller kystsona. Forvaltningsplan for vassregion Møre og Romsdal skal bli tatt omsyn til i arbeidet. dokumenter/plandokumenter/2016/godkjent-forvaltningsplan-2016/regional-plan-for-vassforvaltning-i-vassregion-more-ogromsdal pdf Planen har følgande høgt prioriterte tiltak i sjø for Søre Sunnmøre: Miljøgifttiltak i Fosnavågen og Lygnesvika, følgje opp undersøkingar i Grøne korridor og interkommunalt samarbeid om spreidd avløp. Risiko og sårbarheitsanalyser for fjellskred i Møre og Romsdal skal bli tatt omsyn til i planarbeidet. s%20fjellskred% pdf Avgjerdslene for planbeskrivelse og konsekvensutgreiing og avgjerdsler for samfunnssikkerheit og risikoog sårbarheitsanalyse er gitt i Pbl 4-2 og 4-3. Rettleiing for konsekvensutgreiing frå Miljøverndepartementet (2012) vil bli lagt til grunn for arbeidet. med forskrifter og rettleiingar for metodikk: veileder_forskrift_konsekvensutredning_vedlegg_iii_ pdf, veileder_konsekvensutredning_metodikk_ pdf 5 56

57 1.4 Planavgrensing Interkommunal kystsoneplan for Møre Pilot omfattar kommunegrensene til kommunene; Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven. Planområdet er avgrensa mot land etter ny kystkontur frå grøn laser og ut til grunnlinja, som er 1nm utanfor ytterste øyer og skjer. Detaljregulerte område (reguleringsplan) vil i utgangspunktet ikkje vere ein del av planprosessen og skal kvitast ut i plankartet. Planområdet Målestokk 1: Planar og utgreiingar som ligg til grunn for Interkommunal kystsoneplan for Møre Pilot Gjeldande arealplanar i sjø for Hareid kommune, Herøy kommune, Sande kommune, Ulstein kommune og Vanylven kommune. Lokale utgreiingar for området er mellom anna marine grunnkart, marin næringsanalyse og grøn laser. Det blir også utarbeidd modellar i NiN (Naturtypar i Noreg) 2.0. for ålegrasenger, tareskog, hardbotn og modellar over bølger, lys, temperatur med meir for området. I tillegg finnast fleire St.meld. med sentrale føringar og rikspolitiske retningslinjer og statlege planretningslinjer. 1.5 Lovgrunnlaget med dei viktigaste lovene for arealplanlegging i sjø 6 57

58 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november 2000 Lov om vern mot forurensing og om avfall av 19. juni 2009 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19.juni I arbeidet skal det gjerast ei vurdering av naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 jf. 7. Lov om friluftslivet av 1. oktober 2015 Lov om kulturminner av 10. juni 2005 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova) Lov om akvakultur (akvakulturloven) Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v Lov om havner og farvann Planprosess 2.1 Organisering Kommunene vil ha eit prosjektbasert samarbeid organisert etter pbl. Kap. 9. Planarbeidet blir leia av eit styre med to representantar (ein politisk og ein administrativ) frå kvar kommune. Styret skal behandle overordna premissar og spørsmål i planprosessen. Herøy kommune er arbeidsgjevar for prosjektleiar i 50% stilling. Det skal opprettast ei arbeidsgruppe for kart og ei for areal. Fylkeskommunen stiller med ein observatør i rådgjevande rolle. Prosjektleiar og arbeidsgruppene vil stå for det operative arbeidet. Under gjennomføring av planarbeidet vil det bli oppretta referansegrupper etter behov. Det skal bli utnemnt ein kontaktperson i kvar kommune som er ansvarleg for medverknad i arbeidsgruppe areal. Herøy kommune er ansvarleg for arbeidsgruppe kart. Planarbeidet skal vere politisk forankra i dei enkelte kommunestyra, som er prosjekteigar. Kvar enkelt kommune treff endeleg planvedtak for si kommune. Etter vedtak er planen juridisk bindande jf fyrste ledd. 7 58

59 2.2 Framdrift Oppgåver Utarbeide forslag til planprogram/presentasjonar og diskusjonar med regionale myndigheiter januar Møte med planforum februar Planprogram på offentleg ettersyn i 6 veker og varsle planoppstart Bearbeide høyringsmerknadar Fastsette planprogram juli, august, september 15.nov. Innspel til tiltak (2 mnd) og møte med ulike aktørar i sjø 1.des.- 1.februar Opne møte i kommunene (folkemøte), referansegrupper og medråderett, Oktober og november -Samanstille eksisterande og ny kunnskap/temakart -Kartlegging og utgreiingar -Analysere interessekonflikter, utgreie og prioritere -Avgjerdsler og retningslinjer -Planbeskriving med KU/ROS -Utarbeide eit planforslag -Plankart Høyring og offentleg ettersyn av planforslag Bearbeide høyringsmerknadar Vedtak i dei enkelte kommunestyrer og kunngjering av planen Planforslag klart hausten 2019 for høyring og evt, mekling i 2019? november

60 2.3 Medverknad Medverknad blir omtalt i pbl 5-1, fyrste avsnitt Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning». Arealplaner i sjø forholder seg ikke til primært til grunneiere, men til brukergrupper og sektormyndigheter. Det vil vere fokus på dei i medverknadsprosessane. Det er ønskeleg med ein brei medverknadsprosess gjennom openheit og tilgjengelegheit i forhold til å sikre mogelegheitene for ein reell og aktiv medverknad frå alle grupper. Den enkelte kommune (kontaktperson) er ansvarleg for organisering av medverknad lokalt og arbeidsgruppe areal vil stå for gjennomføring. Det blir lagt opp til ein medverknadsstrategi for næringsliv og brukargrupper, organisasjonar og enkeltpersonar i samband med gul kolonne til venstre i figuren under. Det er folkemøter i alle kommunene i oktober og november. Det er møter med næringsaktørar i februar og mars etter frist for innspel Det blir felles ope møte ved Runde Miljøsenter våren Arbeidsgrupper vert oppretta ved behov. Invitasjon til folkemøter om interkommunal kystsoneplan for Søre Sunnmøre: Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven kommune. FOLKEMØTER OM INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN Er du engasjert i det som går føre seg i sjøområda på Søre Sunnmøre? Då rår vi til at du kjem på eit av møta om bruk av sjøareala. Alle møta startar klokka 19: Vanylven kommune rådhuset: Tysdag 30. oktober Hareid kommune, Melshorn hotell: Onsdag 31. oktober Herøy kommune, biblioteket: Torsdag 1. november Sande kommune, rådhuset: Tysdag 6. november Ulstein kommune, biblioteket: Torsdag 8. november Det vert opning for skriftlege innspel på kommunane sine heimesider i perioden 1.desember februar Alle innspel må være skriftlege. Du finn informasjon om planprogram og moglegheiter for innspel på kommunane sine heimesider frå 20. november. Velkomen! Adr.: P.b FOSNAVÅG Tlf.: Avgjerdsler for samråd i planlegginga er gitt i pbl 3-2: Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres planer og vedtak og skal gi planmyndighetene informasjon om hva som kan ha betydning for planleggingen. Samråd med statleg fagmyndigheit og fylkeskommunen er vist i grøn kolonne til høgre. 2.4 Konsekvensutgreiingar (KU) Konsekvensutgreiinga sitt innhald skal bli tilpassa den aktuelle planen, og vere relevant for dei avgjerdslene som skal bli tekne. KU skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengeleg informasjon. KU skal berre omfatte dei delane av planen som fastset rammer for framtidig utbygging, og som samstundes inneheld endringar av den gjeldande planen. KU skal også gjere greie for alternativ til lokalisering og teknologi, og valet skal bli begrunna mot dei ulike alternativa, og samanlikne verknadane for miljø og samfunn. Det betyr at planen skal ha ein overordna konsekvensutgreiing av endringar i planområdet, og det skal bli gjort konsekvensutgreiingar av eventuelle enkelttiltak som kjem som innspel til planen. I Interkommunal kystsoneplan for Møre Pilot er det berre akvakultur, etablering av deponering og uttak av masser, småbåthamner og utfylling til infrastruktur som skal konsekvensutgreiiast. 9 60

61 I hovedsak er det akvakultur skal konsekvensutgreiast i vår plan. Det vil også bli gjennomført møter med regionale fagmyndigheiter for å avdekke tiltak som kan føre med seg vesentlege konfliktar. Vi skal lage KU for blant anna nye innspel til akvakultur, nye areal som bli sett av til A, anten som einbruk, kombinert formål eller som bruk- og vern-område, overordna konsekvensutgreiing av akvakultur på planområdet som heilskap og vurdere alternativ, som etablering av akvakultur på land. KU skal innehalde ei skildring av noverande miljøtilstand, og ei oversikt over korleis ein reknar med miljøet vil utvikle seg dersom planen eller tiltaket ikkje blir gjennomført (null-alternativet). For å dekke utgreiingskravet blir det lagt opp til at det ved kvart nytt formål skal følgje med ei skildring av naturgjevne tilhøve, eventuelle behovsvurderingar, samt ei vurdering av tiltaket med tanke på verknadar for miljø, natur, samfunn med meir. Det skal bli utarbeidd ein felles mal for utgreiing og vurderingar. Verdiog konsekvensutgreiinga, samt kvaliteten på datagrunnlaget bør synast etter eit system som viser verdi og konsekvens. I tillegg skal det bli laga ei skriftleg vurdering der det er naturleg. Utgangspunktet er at denne framstillinga saman med tekstdelen skal tilfredsstille krava i forskrift om KU. Konsekvensutgreiing skal identifisere og beskrive dei faktorar som kan bli påverka, og vurdere vesentlege verknader for miljø og samfunn. Det skal bli utarbeidt eit ikkje-teknisk samandrag av KU. Planen skal konsekvensutgreiiast og avklare forholdet mellom natur og miljø og samfunnsforhold. Tema for KU og oversikt over kjent kunnskap og kunnskapsbehov, KU av akvakultur i forhold til: TEMA VURDERINGAR KJENT KUNNSKAP BEHOV FOR KUNNSKAP Miljø Naturmangfold inkl. sjøfugl, tareskog og ålegraseng, korallrev og rødlistearter og gyteplasser Påvirkning av sårbare eller trua artar og øydelegging av leveområde jfr. nml Miljødirektoratet sin naturbase, artsdatabanken, kartlegging av viktige naturtypar i regionen lokal kunnskap, produksjon av fisk redusere påverknad på biologisk mangfold på land Vill anadrom laksefisk, laks og ørret Redusere moglegheit for spreiing av lus risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2017, lakseregisteret, NTNU Ålesund sin forskning Marine ressursar Skjellsand og tare kjem i 2018 Marine grunnkart Til planlegging av ny akvakultur og til KU Botntopografi, sedimentering og kornfordeling 1 x 1 m Forureining og vassmiljø Gode data Grunnforureining, avlaup, mom-b og mom-c, vannnett Samfunn Fiskeri, kaste og låsettingsplasser Etablert akvakultur Alternative A-løsninger Ta omsyn til nasjonale og vesentleg regionale fiskerier Redusere moglegheit for smitte og for spreiing av lus Landbasert oppdrett Ny teknologi Ferdsel og farleier Gode data Kystinfo Kystnære fiskeridata som er verdisett av Fdir F.dir. Sinmod straummodellar, NTNU Ålesund si forskning Energi og arealkrav Systematisk analyse av datasett, søkjer NFR lokal kunnskap Samarbeid med NTNU Ålesund, søkjer NFR Fiskevelferd Friluftsliv og rekreasjon / reiseliv Badeplassar og sjønære turområde Lokale registreringar, turkart Manglar nokon lokale registreringar 10 61

62 Infrastruktur og trafikk Småbåthamner Stadkvalitet, kulturminner og landskap Hamner, veiar og bruer Vurdere eigne reglar for kloakkutslipp Verknadar på kulturminner og landskap Eigne reguleringsplanar Eigne reguleringsplanar Askeladden og kulturminnesøk, SEFRAKregister, viktige kulturlandskap SSB Næringsutvikling og Verdiskaping sysselsetting Kommuneøkonomi Tilskot til kommuner Nye avgifter Busetting og Støy og estetisk Arealplaner på land fritidsbustadar forureining Matvareproduksjon og Statistikk SSB matvaretryggleik Risiko og sårbarhet skred - direkte ras i sjø evt. mot installasjonar indirekte ras - flodbølger Hareid kommune NGI-rapport havnivåstigning klima Kjøtt vs fisk UiTø 2018 Aktsomhetskart for ras og skredfare Veileder havnivåstigning og stormflo (DSB 2016) Lite marint Utgreiinga skal omfatte positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige, varige, kortsiktige og langsiktige verknadar. KU skal innehalde ei skildring av metodene som er brukt, viktige usikkerheitsfaktorar og ei liste med opplysingar om kjelder som blir nytta. For større tiltak kan kommunen be om nødvendig dokumentasjon slik at kommunen kan vurdere og beskrive verknadane av forslaget/innspelet. Ein forutset då at den som kjem med forslaget tek kostnaden i samband med å få tak i den dokumentasjonen kommunen ber om. For å sikre tilstrekkeleg informasjon ved innspel blir det utarbeida eigen mal. Kommunene vil legge ut ein digital mal med frist for innspel 1.februar Skildring av planområde Planområdet omfattar ei rekke ulike brukarar og interesser som det skal bli tatt omsyn til i planarbeidet. Alle interesser skal kartleggast for å gi eit godt grunnlag for konsekvensutgreiinga og vurderingar. Datagrunnlaget skal vere av god kvalitet, og ligge til grunn for ei heilskapeleg forvalting av sjøareala. Sentrale utfordringar i planarbeidet vil vere å tilrettelegge for ei berekraftig utvikling innan fiskeri og havbruk, samferdsel og anna sjøbasert næringsliv, samstundes som det skal bli tatt omsyn til naturmangfald, friluftsliv og kulturminner. Sunnmøre har eit stort potensial og mogelegheit for utvikling av reiseliv basert på regionen sitt landskap og rike natur- og kulturverdiar. Arealplanen sin verknad i forhold til reiselivsutvikling skal vurderast. Ei analyse av reiseliv for Herøy kommune blir ferdig i Marine landskap og straumforhold Naturmangfald omfattar både biologisk, landskapsmessige og geologisk mangfald, med lav menneskeleg påverknad. Naturmangfaldet i planområdet skal forvaltast etter prinsippet om økosystemtilnærming og samla belastning. Det er utarbeida marine grunnkart for området som skildrar djupneforhold, 11 62

63 botntopografi og sediment med 1x1m oppløyselegheit. Vi har lokale hydrografiske data om straumforhold i planområdet frå ulike kartleggingar og forskingsprosjekt, og vi vil nytte straum-modellen Sinmod for Søre Sunnmøre. Dei gir grunnlag for vurdering av spreiing av partiklar, sjukdom og parasittar i vassmassene. 3.2 Arealbruk Marin næringsanalyse beskriv marin aktivitet i området i dag. 4 Er det behov for nye utgreiingar? 4.1 Biologisk mangfald Naturmangfaldlova tek utgangspunkt i at all natur skal bli forvalta basert på dagens kunnskap. Ei økosystembasert og heilskapeleg forvaltning av sjøareala krev at det blir henta inn tilgjengeleg kunnskap og pågåande forsking, som til dømes marine grunnkart, grøn laser, marine naturtypar, marin naturtypekartlegging jf. NiN (Naturtypar i Noreg) 2.0. Planområdet omfattar følgande tema innan naturmangfald som det skal bli tatt omsyn til i arealdisponeringa: ü Verneområde ü Utvalde kulturlandskap ü Utvalde naturtypar (ålegrasenger, ) ü Marine naturtypar (korallrev, tareskog,. ) ü Raudlistearter (uer, steinkorallar,.) For verneområda har vi meget gode data. Kartlegging av biologisk mangfald er undervegs (NiN 2.0.), og blir tatt inn i planen. I enkelte område kan det vere aktuelt å oppdatere eller supplere med lokal biologisk kunnskap. Det er ikkje marine verneområde eller nasjonale laksefjordar i planområdet. 4.2 Fiskeri Planområdet omfattar viktige gyteområde og viktige fiskefelt. Det pågår mange fiskeri i området, og dette er kartlagt i marin næringsanalyse. I tillegg går det føre seg fritidsfiske og turistfiske i planområdet. Taretråling er underlagt Havressurslova, og ikkje plan- og bygningslova. Det betyr at kommunene kan ikkje lage eigne juridisk bindane avgjerdsler som gjeld taretråling, men vi kan lage eigne retningslinjer. Fiskeridirektoratet har data om gytefelt og dei viktigaste fiskefelta, samt kaste- og låssettingsplassar. Dei er verdisett for samtlege kommuner og blei ferdig i Data blir oppdatert kontinuerleg og er tilgjengeleg i kystnære fiskeridata. 4.3 Havbruk I planområde er det til saman 6 lokalitetar for oppdrett av matfisk laks, 1 smoltanlegg, 1 stam/yngel anlegg for kveite, og ventemerder ved slakteriet på Eggesbønes. Oversikt over lokalitetar og konsesjonsstorleik vert henta inn frå Fiskeridirektoratet. I tilgrensande kommunar er det oppdrett i Ørsta/Vartdalsfjorden og Hjørundfjorden. I tillegg er det lakseoppdrett i Voldafjorden. Fiskeridirektoratet har oppdaterte data for akvakultur, men det er behov for å kartfeste romslege fortøyningsareal og lage reglar for dei. Det er tillatt å søke om etablering av akvakultur i landskapsvernområde. Då er fylkesmannen forvaltningsmyndigheit, og ikkje kommunene. Behov for utgreiingar: ü Kartlegge areal til berekraftig akvakultur basert på nye marine grunnkart og naturtypekartlegging ü Avklare kva artar som kan bli produsert i dei enkelte areal ü Avklare næringa sitt behov for areal, både eksisterande og nye areal, og vurdere dette mot andre interesser ü Innhente og samordne forsking om kva effekt akvakultur har på naturmangfald og smitte ü Utgreie alternative lokaliseringar og teknologi med til dømes landbaserte anlegg 12 63

64 4.4 Kulturminne og kulturmiljø Det er registrert område for heilskapeleg kulturlandskap som kan bli påverka av aktivitet i sjø. Direktoratet for naturforvaltning har kartlagt temadata i området. Det er registrert fleire marinarkeologiske funn i området, spesielt skipsvrak ved Runde. Dei skal ikkje bli framstilt i plankart jf. Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum. Kulturminnelova ligg til grunn, og nye tiltak vil bli vurdert i saksbehandlinga. Behov for utgreiingar: ü Utgreie kulturmiljø som kan bli påverka av foreslått arealformål i sjø ut frå dagens kunnskap ü Avklare med forvaltningsmynde kva som skal takast omsyn til og kva føringar som er aktuelle 4.5 Forureining Det er registrert område med forureina sediment i tilknyting til industri og i tilknyting til kommunale avløp. Dumping og fylling av masser i sjø, akvakultur og småbåthamner kan også ha påverka vasskvaliteten lokalt. Det er ikkje behov for etablering av nye område for deponering i sjø. Behov for utgreiingar: ü Kartlegge område som avgrensar aktivitet (matproduksjon, fiske med meir) pga. forureining ü Kartlegge evt. område med marin forsøpling ü Dumpingsplass for ammunisjon og farty (kondemneringsområder) 4.6 Landskap og estetikk Landskap omhandlar estetiske verdiar i landskapet og menneske sine visuelle opplevingar, som dessutan er eit subjektivt omgrep. Det tek normalt for seg ei verdisetting av landskapet før aktuelle tiltak/inngrep blir sett i verk, og korleis tiltaket vil påverke dette etter gjennomføring. I visualiseringa av inngrep/tiltak kan det bli modellert korleis tiltaket vil opplevast frå der folk ferdast og bur. 4.7 Samferdsel og infrastruktur Sjøen er generelt eit allment ope ferdselområde og tiltak i sjø. Installasjonar eller andre tiltak som kan hindre folk flest sin ferdsel er ikkje tillate. Kystverket har hovudansvaret for farledene og ferdselsstrukturen. Dei vil bli framstilt som svarte strekar i plankartet. Data som angår sjøtransport er tilgjengeleg i Kystinfo. Når det gjeld ankringsområde med meir, har kystverket kartfesta prioriterte ankringsområde. I tillegg er det ankringsstadar som er viktig for den allmenne ferdsel. Planområdet omfattar også fiskerihamner, og det pågår eit arbeid for å fastsette vidare status for dei. Behov for utgreiingar: ü Vurdere ferdselsareal mot annen arealbruk ü Avklare med Kystverket kva ankringsområde som skal bli tatt hand om i planarbeidet ü Vurdere ankringsområder med meir, mot annen arealbruk Kaste- og låssettingsplassar blir omtalt under fiskeri. Sjøtrafikk og nye samferdselsprosjekt Planområdet blir trafikkert av fergebåtar, passasjerbåtar og ulike fraktebåtar. Nye samferdselsprosjekt kan ha innverknad på planområdet, jf. HAFAST og Stadt skipstunell. Vannscooterforskrifta frå 18. mai 2017 er oppheva, og vass-skuter skal frå no kunne bli brukt på lik linje med båtar. Kommunene kan framleis fastsette lokale forskrifter om bruk av vass-skuter. Behov for utgreiingar: ü Korleis vil kommunene inkludere vass-skuterkøyring i arealplanen? ü Framstille bruer og moloar i plankartet Testområde Testområde Breisundet er klarert i sikkerheitsavdelinga i Kystverket sentralt. Kommunene blei ikkje informert då området ligg innanfor Kystverket sitt farledsareal. Det er testområde for autonome skip i Storfjorden, og bruk av testområdet skal godkjennast av Kystverket. Skal vi lage føresegnsområde (jf & 11-11) og vise til nasjonale føresegner/avgjerdsler? 13 64

65 Testområde i sjø (pbl ) Innenfor bestemmelsesområdet kan sjøoverflaten, vannsøylen og sjøbunnen brukes til testing av marine konstruksjoner. Småbåtanlegg, infrastruktur, sjøtilknytta industri og transport Sjøareal som fell utanfor kystverket sitt farledsareal blir forvalta av kommunene. Det er aukande press på sjøområda med bygging av småbåthamner og flytebrygger, og det er viktig at kommunene har ein strategi på å konsentrere småbåthamner framfor mange private flytebrygger. Det er forskrifter for utslepp av kloakk frå småbåtar, og kommunene kan lage eigne forskrifter lokalt. Vass- og avløpsleidningar og kablar i sjø og sjøtilknytta industri og transport påverkar nye etableringar. Data blir henta inn i hovudsak frå kommunene. Behov for utgreiingar: ü Kartlegge behov for nye småbåtanlegg og vurdere eigna lokalitetar for slike. Nye småbåthamner krev konsekvensutgreiing. ü Tilgjengelege data for vatn- og avløp og kablar skal bli registrert og takast med i plankartet ü Kartlegge sjønære industriareal og sjøvegs transport til dei, og avklare om dei skal inn i plankartet 4.8 Friluftsliv og reiseliv Tilgang til friluftsområde av god kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og næringsutvikling. Planområdet har flott natur som blir nytta til friluftsliv lokalt, og til reiseliv nasjonalt og internasjonalt. Det er mange små og større aktørar som driv sjørelatert turisme i planområdet, og som baserer aktiviteten på turistfiske og opplevingar knytt til sjøområda. Planarbeidet skal sikre friluftsområde, inklusiv badestrender, for dagens og framtidige brukarar. Statleg sikra friluftsområde ved sjø er kartfesta og tilgjengeleg i naturbasen. I nokre kommuner er det gjennomført lokal kartlegging av badeplassar som blir tatt inn i planarbeidet. Aktuelle myndigheiter og interesseorganisasjonar blir oppfordra til å definere kva kvalitetar som er viktige når det gjeld friluftsområde i sjø. Det blir gjennomført ei reiselivsanalyse for Herøy kommune i Kommunevis friluftslivs-kartlegging for Møre og Romsdal er finansiert av miljødirektoratet og skal vere ferdig 1.januar Vi vil ikkje gjennomføre eigne analyser av befolkninga si helse eller universell utforming i planarbeidet då det verkar lite relevant. Behov for utgreiingar: ü For å kunne gjere ei heilskapeleg vurdering av arealbruken er det behov for oppdatering av dei viktigaste og mest brukte sjønære friluftsområda i heile planområdet ü Kartlegge viktige område for fritidsfiske, turistfiske og anna turisme (kajakkløyper, vass-skuter) som skal bli tatt vare på i arealplanen 5 Risiko og sårbarheit 5.1. Skred og flom Kartlegge område i sjø som er utsett for skred og flom. Kommunene har oversikt over skredutsette område på land. Vurdere omsynsoner i sjø Havnivåstigning Havnivået i området er estimert til å stige med cm i perioden I same periode vil landhevinga vere mellom 21 og 29 cm Klima og sjømatproduksjon Sjømatproduksjon er ein klimavinnar Fiskehelse og smitte Det kan ikkje bli gitt reglar som går på drifts- og næringsretta tilhøve som produksjons-kapasitet, fiskevelferd, røming og krav med omsyn til lakselus, der sektormyndigheitene har tilsynsansvar. Behov for utgreiingar: 14 65

66 ü Ein må avgrense rasutsette område, samt avklare evt. føringar i samarbeid med forvaltande myndigheit ü Vurderingar av nye innspel om akvakultur i forhold til avstand, smitte mellom anlegg og i forhold til slakteri (eigentleg fagmyndigheit si oppgåve) 15 66

67 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2018/1751 Løpenr.: 1274/2019 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 19/5 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 19/7 Levekårsutvalet Teknisk utval Styret for Ulstein Eigedomsselskap KF Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre OMSTILLINGSPROSJEKT VIDAREFØRING AV TILTAK Saka gjeld: Det er starta opp eit arbeid med omstilling / innsparing med bistand frå Agenda Kaupang AS. Arbeidsgruppene i prosjektet har utarbeidd tiltaksliste som er gjennomgått av referansegruppa. I denne saka ligg det forslag til vidare arbeid med saka. Tilråding frå rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner gruppering og gjennomføring av tiltak i omstillingsprosjektet slik det går fram av saksutgreiinga. For tiltak i tabellen under skal det fremjast eigne saker: Opv 1 Opv 4 Opv 10 Opv 11 Tek/Adm 14 Tek/Adm 15 Tek / adm16b Tek / adm 16c Tek /adm 17 Tiltak Lokal retningsliner for tilskudd til private barnehagar Innføre hall-leige for idrettsanlegg i kommunen Effektivisere SFO Meir effektiv skulestruktur Avvike stillinga som assisterande rådmann Vaktordning i kommunen Redusere stilling som prosjektleiar samordning av adm ressurs med fjernvarmeselskapet Innlemme eigedomsselskapet i kommunen 67

68 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Organisering av arbeidet vart vedtatt i Formannskapet i sak 18/120 i saka «Effektivisering Utarbeiding av sparetiltak. Organisering og rammer for arbeidet.» NB: I kolonne to i tabellen er det lagt inn eit sidetal på kvart prosjekt. Dette sidetalet referer seg til prosjektomtalen i sluttrapporten (vedlegg 1). Vurderingar og konklusjon: I oversikta under er tiltaka gruppert i tre grupper. Det er fire prosjekt som er gjennomført. I og med at utgangspunktet er rekneskap 2017 er nokre av prosjekta gjennomført i 2018 eller effekten av prosjekta er lagt inn i økonomiplan Side Tiltak Teneste Opv 2 17 Fjerne brakka ved Sundgotmarka barnehage Barneh 0,1 0,1 0,1 0,1 Opv 3 17 Open barnehage lågare tilskot Barneh 0,7 0,7 0,7 0,7 Opv Omorganisering IMU VO 5,1 5,2 5,2 5,2 Tek / Adm23 47 Bankavtale 0,15 0,15 0,15 0,15 6,05 6,15 6,15 6,15 Samla effekt av tilta er 6,05 mill. kr i 2019 og 6,15 mill. kr årleg for 2020 til 2022 Der er 15 tiltak som referansegruppa har vurdert kan gjennomførast administrativt. Side Tiltak Teneste Opv 6 19 Sal av timar i Ulsteinbadet Kultur 0,1 0,2 0,2 0,2 Opv Få meir særskilde tilskot frå IMDI til enkeltpersonar VO 0,5 0,5 0,5 0,5 Oms 1 26 Gjennomføre eit prosjekt for avklaring av rettigheit NAV 0,6 0,6 0,6 0,6 Oms 2 26 Færre mottakarar av økonomisk sosialhjelp NAV 0,2 0,2 0,2 0,2 Flytte og avvikle arkivfunksjonar ved teknisk etat, slå Tek/ Adm1 31 saman med servicetorget 0,4 0,4 0,4 Tek/Adm 5 35 Reduksjon av skrivar og papirkostnader 0,05 0,05 0,05 0,05 Tek/Adm 6 36 Redusere bedriftshelseteneste til eit minimum 0,075 0,075 Tek/ Adm 7 36 Gjennomgå personalreglementet 0,025 0,025 0,025 0,025 Tek/Adm Digital løysing for feiarvesenet Tek/Adm Etablere e-torg løysing for kart Tek/adm 16a Innsparing reinhald eigedomsselskapet for skular, bhg og 41 symjehall 0,6 0,6 0,6 0,6 Tek / adm Samordning av brøyting 0,2 0,2 0,2 Tek / adm Mobilabonnement og fakturakontroll 0,025 0,025 0,025 0,025 Tek / adm Opplæring i kontering Tek / adm Systematisk gjennomgang av alle kontraktar 0,1 0,1 0,1 0,1 2,2 2,9 2,975 2,975 68

69 SAKSFRAMLEGG Der er 15 tiltak der det er behov for eit politisk klarsignal for å gå vidare, men der ei vurdere at utgreiinga i prosjektrapporten gir greitt grunnlag for ei beslutning. Side Tiltak Teneste Opv 5 18 Ta bort post for trivselstiltak i krinsane Kultur 0,2 0,2 0,2 0,2 Opv 7 19 Effektivisere drift i kulturskulen Kultur 0,2 0,5 0,5 0,5 Opv 8 19 Kortare leirskule Skule 0,2 0,2 Opv 9 20 Redusert utgift til privat skule Skule 0,4 0,4 0,4 Oms 3 26 Redusere tid med økonomisk sosialhjelp NAV 0,5 0,5 0,5 0,5 Oms 4 Målretta arbeid i høve å kome tidleg inn i familiar der det er behov for hjelp frå barnevernstenesta for å unngå å 27 flytte barn ut frå heimen Barnevern Tek/Adm 2 32 Løysing for sjølbetening - kan erstatte skrankefunksjon 0,65 0,65 Tek/Adm 3 33 Samordne stabsfunksjonar på tvers av kommunegrensene 0,7 0,7 Tek/ Adm4 34 Felles arkivtenester med ein eller fleire kommunar Tek/Adm 8 37 Redusere kurs og støte til utdanning 0,3 0,3 0,3 0,3 Tek/Adm 9 38 Melde oss ut av Destinasjon Ålesund og sunnmøre 0,26 0,26 Tek/ Adm Brannvernsamarbeid med 5-7 kommunar 0,5 0,5 Tek/ Adm Utnytte bilparken betre på tvers av tenester Tek / adm Innsparing SSIKT 0,2 0,2 0,2 Tek / adm Innsparing folkevalgtområdet 0,3 0,3 0,3 2,2 3,4 5,71 5,71 Der er 9 tiltak der det er behov for vidare saksutgreiing og separate vedtak Side Tiltak Teneste Opv 1 16 Lokal retningsliner for tilskudd til private barnehagar Barneh 0,8 0,8 0,8 Opv 4 18 Innføre hall-leige for idrettsanlegg i kommunen Kultur 0,1 0,2 0,2 0,2 Opv Effektivisere SFO Skule 0,5 0,5 0,5 Opv Meir effektiv skulestruktur Skule 1,5 3 3 Tek/Adm Avvike stillinga som assisterande rådmann 1,5 1,5 1,5 1,5 Tek/Adm Vaktordning i kommunen 0,15 0,3 0,3 0,3 Tek / adm16b 42 Redusere stilling som prosjektleiar 0,4 0,4 0,4 0,4 Tek / adm 16c 42 samordning av adm ressurs med fjernvarmeselskapet 0,4 0,8 0,8 0,8 Tek /adm Innlemme eigedomsselskapet i kommunen 0,6 0,6 0,6 0,6 3,15 6,6 8,1 8,1 Separate vedtak er tenkt slik: Side Tiltak Teneste Følg opp Opv 1 16 Lokal retningsliner for tilskudd til private barnehagar Barneh Krever lokal forskrift Eiga sak i mars Opv 4 18 Innføre hall-leige for idrettsanlegg i kommunen Kultur Eiga sak i mars Opv Effektivisere SFO Skule Nye vedtekter Eiga sak i mars Opv Meir effektiv skulestruktur Skule Eiga sak i mars Tek/Adm Avvike stillinga som assisterande rådmann Eiga sak delgert til FSK Tek/Adm Vaktordning i kommunen Styre Uekf Tek / adm16b 42 Redusere stilling som prosjektleiar Styre Uekf Eiga sak i mars Tek / adm 16c 42 samordning av adm ressurs med fjernvarmeselskapet Styre Uekf / UFAS Eiga sak etter konsulentrapp Tek /adm Innlemme eigedomsselskapet i kommunen Styre Uekf Eiga sak etter konsulentrapp For tiltaka OPV 1 og 10 er det behov for å utarbeide ei lokal forskrift og nye vedtekter. OPV 11 er ei omfattande sak. Det er naturleg å starte dette arbeidet med å legge fram ei sak der ein vurderer tidsramme, vurderingskriteria for ein effektiv skulestruktur og korleis ein skal legge opp prosessen slik at aktuelle synspunkt kjem fram. Tek /adm 14 er lagt til formannskapet. Det er naturleg at dei vurder dette i dialog med rådmannen om arbeidsoppgåver og prioritering. I dei fire siste sakene er styret i UEKF sentrale. Styret er difor inkludert i denne høyringsrunden og det er naturleg at styret i Ulstein fjernvarme AS får uttale seg tek adm 16c. 69

70 SAKSFRAMLEGG Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Målsettinga med prosjektet er 17 mill. kr i innsparing målt opp mot rekneskapsresultatet for Deler av innsparinga (6,05 mill. kr) er tatt inn i grunnlaget for økonomiplan 2019 og nettoeffekt utover dette må avklarast i økonomirapportering i 2019 og i økonomiplanarbeidet for Innsparingskravet som ligg i økonomiplan 2019 til 2022 er 4,5 mill. kr i 2019 og 9,5 mill. kr i Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende med noverande utgreiing. Vedlegg: 1 Ulstein Effektiviseringsprosjekt sluttrapport Omstillingsprosjekt 2019 Referat frå møte i referansegruppa Einar Vik Arset rådmann Verner Larsen assisterande rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 70

71 Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak RAPPORT 14. JANUAR

72 OPPDRAGSGIVER: Ulstein kommune RAPPORT NR: R RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV: Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak Bjørn A. Brox Rune Holbæk DATO: R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

73 Forord Denne rapporten er sluttrapporten for et effektiviseringsprosjekt i Ulstein kommune høsten Rapporten er laget av Agenda Kaupang AS på oppdrag av rådmannen i Ulstein kommune. Rapporten har to deler: Kap. 1: Sammendrag av økonomianalyse 2017 levert til Ulstein kommune (versjon 15.10). Kap. 2 4: Tiltakslister fra tre arbeidsgrupper leder av kommunalsjefer i Ulstein kommune. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Utvidet formannskap har vært referansegruppe. Agenda Kaupang har laget analyserapporten og bistått arbeidsgruppene. Vi takker for godt samarbeid med ledergruppen i kommunen om kvalitetssikring av analyserapport og samarbeid om effektiviseringstiltak. Alle konklusjoner i analyserapporten (kapittel 1) står for Agenda Kaupangs regning. Kommunen er ansvarlig for tiltakslistene. Arbeidet er gjennomført i perioden september 2018-januar Ansvarlig konsulent har vært Bjørn Arthur Brox. Astrid Nesland og Hege Askestad har vært prosjektmedarbeidere. Stabekk Agenda Kaupang AS R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

74 Innhold 1 Sammendrag Tiltak i oppvekst Tiltak i helse og sosial Tiltak i administrasjon, tekniske tenester og eigedom...28 R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

75 1 Sammendrag 1.1 Økonomianalysen Ulstein har svake finanser, god tjenestekvalitet og et lavt kostnadsnivå i tjenestene. Dette er en analyse av regnskap og andre KOSTRA-tall for Ulstein er sammenlignet med Herøy, Sula og Giske (naboer i fylket), Gjerdrum, Hole og Songdalen (rimelige og flinke kommuner) og kommunegruppe 7 (middels store kommuner med lave inntekter og lavt utgiftsbehov). Målet med analysen er å lære av andre kommuner. Ulstein kan kanskje få til bedre og billigere tjenester til innbyggerne ved å gjøre ting annerledes. Vi prøver å finne sammenligningskommuner som har noe å lære bort om effektivitet og tjenestekvalitet. Alle sammenligningskommunene utenom Herøy driver billigere enn Ulstein. Tre av kommunene har bedre resultater enn Ulstein i Kommunebarometeret Tre av kommunene har svært gode kvalitetsvurderinger i Kommunebarometeret, se figuren under. Ulstein Herøy (M. og R.) Sula Giske Hole Gjerdrum Songdalen Plassering totalt Uten hensyn til korrigert inntekt Det er ikke lett å finne gode sammenligningskommuner for Ulstein, siden Ulstein har gode tjenester og lave utgifter. Finansene er vurdert på grunnlag av tre nøkkeltall. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene: Resultatet var svakt i 2017, dårligere enn anbefalt og dårligere enn landsgjennomsnittet. Ulstein har mindre midler i disposisjonsfond enn anbefalt og dermed liten evne til å møte uforutsette økonomiske problemer. Kommunen har svært høy netto lånegjeld og er sterkt utsatt for renterisiko. Samlet sett er Ulstein blant de 50 kommunene som har dårligst finansiell stilling ved inngangen til Kostnadsnivået i tjenestene var 15 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2017 og dyrest blant sammenligningskommunene utenom Herøy. De tjenestene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er grunnskole, barnehage, administrasjon, sosial, barnevern, kultur, brann, samferdsel, næring og kirke. De tjenestene som drives billigere er PLO, helse, plan og bolig. Ulstein har lave utgifter til eiendomsforvaltning (formålsbygg). Det er mye areal og lave driftsutgifter pr. kvm. Utgiftene til flyktninger er antakelig høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det blir feil å si at Ulstein har høye kostnader. Ulstein har lave kostnader, men de er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Ulstein hører egentlig til i kommunegruppe 11, som er mellomstore kommuner med middels utgiftsbehov og middels inntekter. Det er lite å lære av disse kommunene når det gjelder effektiv drift. Kostnadsnivået i Ulstein er 22 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11. I økonomianalyser er det mer interessant å sammenligne seg med R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

76 fattigere kommuner. I denne analysen sammenlignes derfor Ulstein med kommunegruppe 7. Det er den fattigste kommunegruppen. Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Samlede netto utgifter i konsernet er 13 mill. kr lavere enn i kommunekassen. Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse Det er gjort en viss kontroll av regnskapet og andre KOSTRA-tall. Vi tar forbehold for feil i rapporteringen Finansene Godt driftsresultat, mye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige tegn på sunne kommunale finanser. De finansielle nøkkeltallene i Ulstein er meget svake. Netto driftsresultat var 0,7 % av driftsinntektene i 2017, disposisjonsfondet rundt 5 % og netto lånegjeld er 199 %. Sunn økonomi tilsier overskudd på 2 %, reserver på 10 % og netto lånegjeld på 50 %. Ulstein har dårligere finanser enn gjennomsnittet av norske kommuner i Netto driftsresultat er lavere, reservene (disposisjonsfondet) er mindre, og kommunen har høyere netto lånegjeld. Ingen norske kommuner har høyere netto lånegjeld enn Ulstein. Det er bare 49 kommuner med dårligere finanser enn Ulstein ved inngangen til 2018, målt med de tre finansielle nøkkeltallene som er brukt i denne analysen Utviklingen i tjenestebehovet I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i tjenestebehovet i kommunen de neste ti årene. Den største kostnadsdriveren i kommunesektoren er utviklingen i folketallet. Det gjelder spesielt de yngste innbyggerne (skole og barnehage) og de eldste (sykehjem, tung eldreomsorg). Analysen bruker MMMM-framskrivingen av folketallet fra SSB. Det er den mest sannsynlige utviklingen, gitt det vi vet i dag. Befolkningsprognosene er usikre, spesielt når det gjelder de yngste innbyggerne. Folketallet i Ulstein forventes å stige fra pr til omtrent pr Det er en vekst på 12 %, omtrent 4 % mer enn gjennomsnittet i landet. Utviklingen vil bli svært ulik i de ulike aldersgruppene. Gruppen 67+ vil øke 36 %. Det gir økte utgifter i eldreomsorgen. Antall barnehagebarn vil stige med 18 %. Antall elever i grunnskolen vil synke med 8 %. Andelen innbyggere i yrkesaktiv alder vil øke med 12 %. Tallene framgår av figuren under. Utviklingen i folketallet slår direkte inn i de enkelte tjenestene. Samlede utgifter vil stige med 13 % (i faste priser) på grunn av endret folketall. Veksten i PLO blir 32 %. Helse og barnehage vokser med 17 %, Sosial vokser med 11 %. Barnevernet vokser med et par prosent. Grunnskoleutgiftene vil synke med 8 %. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

77 1.1.3 Kvalitet Denne rapporten er primært en økonomianalyse. Det er samtidig viktig med god tjenestekvalitet. Den beste undersøkelsen av kommunenes tjenestekvalitet som foreligger, er Kommunebarometeret til Kommunal Rapport. Kommunebarometeret rangerer kommunene etter 140 kriterier/indikatorer, der de fleste gjelder kvaliteten på de kommunale tjenestene. Det mangler kvalitetsvurdering for enkelte tekniske tjenester (brann, samferdsel, næring, administrasjon). Kommunebarometeret for 2018 (tall fra 2017) viser at Ulstein har gode resultater. Ulstein ble nr. 145 av 426 kommuner. Dette er rangeringen uten korreksjon for kommunens inntektsnivå. Det er denne tellemåten (uten korreksjon for inntektsnivå) som best måler kvaliteten på tjenesten. Ulstein kommer ut blant de beste 100 kommunene innen grunnskole, PLO og barnehage. Ulstein er blant den beste halvparten av norske kommuner når det gjelder kultur og VAR. Ulstein er blant de 100 dårligste når det gjelder barnevern. Tallene fremkommer av figuren under Samlet kostnadsnivå Oversikt innsparingsmulighet ift. sammenligningskommuner (mill. kroner) Herøy (M. og R.) Sula Giske Hole Gjerdrum Songdalen KOSTRAgruppe 07 Pleie og omsorg -13,0-16,8-18,2-17,5-13,9-3,5-13,7 Grunnskole 6,7 14,8 8,1 3,4 24,6-8,1 8,5 Barnehage 7,1 1,9 2,8 10,3 8,9 9,7 8,1 Adm., styring og fellesutgifter -2,7 6,2 4,6 0,1-4,2-7,4 1,4 Sosiale tjenester -3,7 8,8 5,5 3,8 1,1 5,3 1,0 Kommunehelse -4,2-1,7-2,0 0,4-1,7-2,6-2,2 Barnevern 4,8-2,4 3,6 1,0-0,8 5,6 2,7 R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

78 Herøy (M. og R.) Sula Giske Hole Gjerdrum Songdalen KOSTRAgruppe 07 Kultur og idrett -4,6 6,0 7,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø -1,5-2,5-0,7-1,9-2,4-1,2-0,5 Andre områder -8,6 8,9 2,3 1,7 10,1 0,9 7,2 Brann og ulykkesvern -3,1 0,6 2,0-2,3 1,4 1,8 1,2 Kommunale boliger -3,8-2,3-7,9-2,9-2,6-7,4-3,1 Samferdsel -0,4 8,2 7,1 8,4 10,3 7,1 6,8 Næringsforv. og konsesjonskraft 0,8 2,4 1,0 0,2 1,1-0,1 1,8 Kirke -2,2 0,0 0,1-1,7-0,1-0,5 0,5 Totalt -19,7 23,2 13,5 3,8 24,1 0,7 14,9 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Ulstein og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Ulstein kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 15 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i Fem av sammenligningskommunene drev tjenestene 1 24 mill. kr billigere enn Ulstein. Herøy drev dyrere. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med kommunegruppe 7 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppe 7 bruker Ulstein mer penger på disse tjenestene: grunnskole (9 mill. kr), barnehage (8 mill. kr), administrasjon (1 mill. kr), sosial (1 mill. kr), barnevern (3 mill. kr), kultur (2 mill. kr), brann (1 mill. kr), samferdsel (8 mill. kr) og næring (2 mill. kr). Utgiftene er lavere innenfor PLO (14 mill. kr), helse (2 mill. kr) og bolig (3 mill. kr). Innen plan og kirke drev Ulstein med omtrent samme utgiftsnivå som gjennomsnittet i kommunegruppen. Enkelte sammenligningskommuner driver tjenester betydelig billigere enn Ulstein. Grunnskolen drives 25 mill. kr billigere i Gjerdrum. Barnehage drives 10 mill. kr billigere i Hole og Songdalen. Administrasjonen drives 15 mill. kr billigere i Sula. Sosial er 8 mill. kr billigere i Sula. Kultur er 7 mill. kr billigere i Giske. Samferdsel er 10 mill. kr billigere i Gjerdrum Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 Voksenopplæring (VO), 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Ulstein har et utgiftsbehov for grunnskole på 116 % av landsgjennomsnittet. Behovet er høyere enn landsgjennomsnittet på grunn av mange barn i skolealder, smådriftsulemper og mange innvandrere. Netto utgift i 2017 var omtrent 135 mill. kr. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 8 mill. kr høyere i Ulstein enn i kommunegruppe 7 i 2017 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Regnskapet er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd: 2,5 mill. kr). De funksjonene som er dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er undervisning (12 mill. kr) og voksenopplæring (1 mill. kr). De funksjonene som drives med lavere kostnader enn gruppen er skolelokaler (4 mill. kr) og skoleskyss (1 mill. kr). R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

79 Ulstein har mindre skoler enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Elevkostnaden passer ganske godt med skolestørrelsen. Det er mulig å drive billigere grunnskole i Ulstein. Gjerdrum har 25 mill. kr lavere utgifter til grunnskole enn Ulstein, på grunn av mye større skoler. Herøy driver grunnskolen 7 mill. kr billigere enn Ulstein, med mye mindre skoler. Korreksjon: Voksenopplæringen har antakelig ført 6 7 millioner kroner som utgifter til ordinær undervisning i grunnskole. Voksenopplæringen må korrigeres opp 7 millioner kroner. 202 undervisning må korrigeres ned 7 millioner kroner. Undervisningen er fremdeles 5 million kroner dyrere enn gjennomsnittet i gruppen og 21 millioner kroner dyrere enn Gjerdrum Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Behovet for barnehage pr. innbygger er beregnet til 97 % av landsgjennomsnittet. Det er lavt utdanningsnivå i kommunen. Netto utgift var omtrent 76 mill. kr i Ulstein drev barnehagetjenesten 8 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i Hole, Gjerdrum og Songdalen drev barnehagetjenesten 10 mill. kr billigere enn Ulstein. 201 førskole var 13 mill. kr dyrere enn kommunegruppen. 211 Styrkingstiltak var 1 mill. kr billigere. Utgiftene til 221 barnehagelokaler var 4 mill. kr billigere. Høye utgifter i det ordinære barnehagetilbudet kan komme av høy dekningsgrad eller høye enhetskostnader i de kommunale barnehagene (lav produktivitet). Ulstein har meget høy dekningsgrad, mye høyere enn gjennomsnittet i gruppen. Ulstein har også tatt inn flere "nullåringer". Produktiviteten i den ene, store kommunale barnehagen er god i 2017, men har ikke vært god tidligere år. Lav produktivitet i 2015 har gitt høye satser for tilskudd til private barnehager i Utgiften til tilskudd er 4 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Høy dekningsgrad og lav produktivitet forklarer det høye kostnadsnivået i det ordinære barnehagetilbudet. Lave utgifter til lokaler for kommunale barnehager er naturlig når det er lav andel kommunale barnehager i kommunen. De lave utgiftene til styrkingstiltak er vanskelig å forklare. Data om enhetskostnader og volum mangler i KOSTRA Barnevern Barnevern omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste (saksbehandlingen), 251 hjelpetiltak og 252 plasseringer. Behovet for barnevern pr. innbygger er beregnet til 93 % av landsgjennomsnittet. Ulstein har mange barn, få enslige foreldre og få innbyggere med lave inntekter. Netto utgift var omtrent 18 mill. kr i Ulstein har høye utgifter til barnevern. Behovskorrigerte netto driftsutgifter i 2017 var 3 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Utgiftene er midt i laget blant sammenligningskommunene. Herøy hadde 5 mill. kr lavere utgifter. I analysen er utgifter til bosetting av enslige mindreårige flyktninger tatt ut, ved at utgiftene til 252 plasseringer er redusert tilsvarende tilskudd fra IMDI til denne oppgaven. Ulstein har fått 2 mill. kr i tilskudd til å bosette enslige mindreårige flyktninger i R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

80 Utgiftene til plasseringer er 2 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er omfanget av disse dyre tiltakene som er viktigst for samlede kostnader. Utgiftene er også høyere til saksbehandling (1 mill. kr) og lavere til hjelpetiltak (1 mill. kr). Det er mange plasseringer. Dette er hovedårsaken til de samlede høye utgiftene. Tjenesten har lav kvalitet, målt ved saksbehandlingstider for undersøkelser Pleie og omsorg PLO omfatter 234 aktivisering (dagsenter, støttekontakt mm), 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet (hjemmehjelp, miljøarbeid PU, hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, privat avlastning), 256 døgnopphold og 261 institusjonslokaler. Netto utgift var omtrent 118 mill. kr i Det er svært viktig å korrigere PLO-utgiftene for behov. Utgiftsbehovet i PLO i Ulstein er anslått til 94 % av landsgjennomsnittet pr. innbygger. Ulstein har smådriftsulemper, færre eldre enn gjennomsnittet, flere PU-klienter, færre eldre ugifte og mindre avstander. Ulstein har svært lave utgifter til PLO. Behovskorrigerte netto utgifter var 14 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i Utgiftene var lavest blant sammenligningskommunene. De funksjonene innen PLO som drives med høyere kostnader enn kommunegruppen er aktivisering (2 mill. kr). De tjenestene som drives med lavere utgifter enn kommunegruppen er pleie i institusjon (12 mill. kr), pleie i hjemmet (3 mill. kr) og døgnopphold (1 mill. kr). Pleietjenesten er svært hjemmebasert. 38 % av utgiftene går til institusjonsdelen. Det er høy dekning på sykehjem og lave utgifter pr. plass. Det er høy dekningsgrad og lave enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Ulstein har høy dekning av heldøgns omsorgstilbud for eldre, sammenlignet med kommunegruppen (sykehjem og boliger med heldøgns bemanning). Ulstein har svært mange boliger for eldre med heldøgns bemanning. Det kan se ut som om Ulstein har lykkes med å få til en moderne, hjemmebasert tjeneste med lave kostnader, i motsetning til Sula og Giske. Ulstein fikk 18 mill. kr i tilskudd til ressurskrevende tjenester i PLO i Det er kr pr. innbygger. Det er kr 400 over landsgjennomsnittet Kommunehelse Helse omfatter funksjonene 232 helsestasjoner, 233 folkehelse og 241 behandling (fastlege, fysio og legevakt). Utgiftsbehovet pr. innbygger er beregnet til 98 % av landsgjennomsnittet, fordi Ulstein har mange unge, smådriftsulemper og små avstander. Netto utgift var omtrent 18 mill. kr i Ulstein hadde lave utgifter til helsetjenesten i Samlede behovskorrigerte utgifter var 2 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Ingen av KOSTRA-funksjonene ble drevet dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Utgiftene var lavere enn gjennomsnittet innenfor folkehelse (1 mill. kr) og legetjeneste/behandling (1 mill. kr). NB: Det er mottatt 3 mill. kr i øremerket statstilskudd, som ikke er brukt opp. Denne ekstraordinære inntekten reduserer nettoutgiften til forebyggende helse med 3 mill. kr. Årsaken til lave behandlingskostnader er antakelig en billig legevakt og private fastleger. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

81 Ulstein har bedre dekning av helsesøster enn gjennomsnittet i kommunegruppen Sosiale tjenester Sosialtjenesten omfatter funksjonene 242 veiledning, 243 rusomsorg, 273 vernet arbeid, 275 introduksjonsordningen, 276 kvalifiseringsordningen og 281 sosialhjelp. 275 introduksjonsordningen er helt finansiert med statstilskudd (integreringstilskuddet) og holdes utenfor analysen. Utgiftsbehovet for sosialtjenester er beregnet til omtrent 85 % av landsgjennomsnittet. Ulstein har få uføre, få aleneboende og få innvandrere. Netto utgift var omtrent 18 mill. kr i Ulstein har høye utgifter til sosialtjeneste. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter er 1 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Sula drev sosialtjenesten 9 mill. kr billigere enn Ulstein i Sula brukte mye mindre penger på sosialhjelp. De KOSTRA-funksjonene som drives med større utgifter enn gjennomsnittet i kommunegruppen er veiledning (2 mill. kr) og sosialhjelp (2 mill. kr). De som drives billigere er kvalifiseringsordningen (1 mill. kr), rusomsorg (1 mill. kr) og vernet arbeid (1 mill. kr). Store deler av sosialutgiftene i norske kommuner er knyttet til arbeidet med flyktninger. Antall flyktninger mottatt i kommunen har stor betydning for utgiftsnivået i denne tjenesten. Ulstein har over middels utgifter til flyktninger, etter størrelsen på integreringstilskuddet å dømme Kommunale boliger Boliger omfatter funksjonene 265 kommunale utleieboliger, 283 etableringshjelp og 315 boligbygging. Det er ingen behovsberegning i denne tjenesten. Netto inntekt var omtrent 3 mill. kr i Ulstein brukte 3 mill. kr mindre på boligtjenester enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Utgiftene var lavere enn gjennomsnittet innenfor både boligutleie (3 mill. kr), etableringshjelp og egne boligtiltak. Utgiftene var lavest blant sammenligningskommunene. Ulstein har høyt overskudd på utleien av boliger, på grunn av mange boliger og høy inntekt pr. bolig. Songdalen drev tjenesten 5 mill. kr dyrere, på grunn av store underskudd ved utleie av boliger. Det er vanskelig å analysere årsaker noe nærmere, siden driften av kommunale boliger organiseres svært forskjellig i kommunene Kultur og idrett Kultur og idrett omfatter funksjonene 231 fritidstilbud, 370 bibliotek, 373 kino, 375 museer, 377 kunst, 380 idrett, 381 idrettsanlegg, 383 kulturskole, 385 annen kultur, 386 kulturbygg. Det er ikke behovskorreksjon på kultursektoren. Det er svært lite lovpålagte forpliktelser i denne sektoren. Netto utgift var 16 mill. kr i Ulstein brukte i mill. kr mer på kultur enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Disse tjenestene ble drevet med lavere utgifter enn gjennomsnittet: kulturbygg (1 mill. kr) og tilskudd til idrett (1 mill. kr). Disse tjenestene var dyrere: kulturskolen (4 mill. kr) og annen kultur (1 mill. kr). Årsaken til en dyr kulturskole er høy dekningsgrad og høye utgifter pr. bruker. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

82 Sula og Giske drev kulturtjenestene med 6 7 mill. kr lavere utgifter enn Ulstein Kirke Kirkeformål omfatter funksjonene 390 den norske kirke, 392 andre trossamfunn og 393 drift av gravplasser. Netto utgift i 2017 var 5 mill. kr. Ulstein brukte ikke mye penger på kirkeformål i Utgiftene var like høye som gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået i alle KOSTRAfunksjonene var som gjennomsnittet i gruppen. Ulstein har en høy andel medlemmer i statskirken Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Plan mm omfatter funksjonene 301 plansaker, 302, 304 og 305 byggesak, 303 kart/oppmåling, 335 parkdrift, 360 naturforvaltning og 365 kulturminnevern. Det er ikke behovsberegning for dette området. Netto utgift var 4 mill. kr i Ulstein brukte middels med penger på disse forvaltningsoppgavene i Samlede netto utgifter var lik gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og billigst blant sammenligningskommunene. De funksjonene som ble drevet dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen var parkdrift (1 mill. kr). De tjenestene som hadde lavere utgifter enn gjennomsnittet i kommunegruppen var naturforvaltning (1 mill. kr). Kommunen har utnyttet mulighetene til å selvfinansiere tjenestene innen plan, byggesak, kart og oppmåling. Gjerdrum og Sula drev tjenesten 2 3 mill. kr dyrere, på grunn av mindre selvfinansiering av plan, byggesak, kart og oppmåling Adm., styring og fellesutgifter Administrasjon og styring omfatter funksjonene 100 politikk, 110 revisjon, 120 administrasjon, 121 eiendomsforvaltning, 130 administrasjonslokaler, 180 fellesutgifter, og 285 utenfor kommunalt område. Funksjonene 190 utgifter til fordeling og 290 interkommunalt samarbeid er også tatt med her. Disse funksjonene skal gå i null, men gjør det ikke alltid. Netto utgift var 40 mill. kr i Administrasjon er et vanskelig område å analysere, for kommunenes regnskapspraksis varierer (tolkningen av skillet mellom tjeneste og administrasjon). Behovet for administrasjon i Ulstein er beregnet til 101 % av landsgjennomsnittet. Ulstein er en kommune med mange unge, få gamle innbyggere og lite landbruk. Ulstein hadde høye utgifter til administrasjon og styring i Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Sula brukte 6 mill. kr mindre. Følgende funksjoner som drives dyrere enn kommunegruppen: administrasjon (5 mill. kr) og fellesutgifter i eiendom (2 mill. kr). De funksjonene som hadde lavere utgifter enn gjennomsnittet var administrasjonslokaler (5 mill. kr). Sula hadde 7 mill. kr lavere utgift til funksjon 120 administrasjon. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

83 NB: Ulstein kommune har et kommunalt eiendomsforetak. Det preger regnskapet. Det er store differanser mellom konsernregnskapet og kommunekassenes regnskap innenfor funksjon 130 og 121. Konsernet har 3,5 mill. kr høyere adm. kostnader enn kommunekassen. Regnskapet til konsernet bør gås gjennom Brann og ulykkesvern Brann omfatter funksjonene 338 forebygging (inkludert feiing) og 339 beredskap. Det er ingen behovskorreksjon for brannvesen. Netto utgift i 2017 var 6 mill. kr. Ulstein hadde høye utgifter til brannvesen i Utgiftene var 1 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Giske og Songdalen drev 2 mill. kr billigere. Ulstein bruker 1 mill. kr mer enn kommunegruppen innenfor beredskap. Bemanningen er lavere enn gjennomsnittet i gruppen. Tilsynsfrekvensen har vært bedre Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning omfatter de kommunale formålsbyggene. Det vil si funksjonene 130 adm. bygg, 221 barnehagelokaler, 222 skolelokaler, 261 institusjonslokaler, 381 idrettsanlegg og 286 kulturbygg. Disse utgiftene er allerede analysert som en del av de tjenester de betjener. Her følger en samlet analyse av eiendomsdriften. Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning var omtrent 26 mill. kr i Ulsteins utgifter til eiendomsforvaltning var omtrent 15 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i Ulstein bruker mer areal pr. innbygger, men har lavere driftsutgifter pr. kvm. til eiendomsforvaltning enn kommunegruppen. Hvis man ser nærmere på FDV-utgiftene er driften (renhold, energi og vaktmester) billigere enn gjennomsnittet i gruppen, mens vedlikeholdet er dyrere. Vi har ikke undersøkt avskrivninger Samferdsel Samferdsel omfatter funksjonene 330 samferdselsbedrifter og 332 kommunale veier. Samferdselsbedrifter kan være havnevesen eller parkering. Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Netto utgifter var omtrent 14 mill. kr i Ulstein brukte 7 mill. kr mer på samferdsel enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i Utgiftene i Ulstein var nest dyrest blant sammenligningskommunene. Følgende funksjoner var dyrere enn kommunegruppen: kommunale veier (7 mill. kr). Samferdselsbedrifter var på nivå med gjennomsnittet. Årsaken til høye utgiftene til vegdrift i Ulstein er mye vei og dyr drift. Den dyre driften kommer av høye avskrivninger. Veiutgiftene kan reduseres ved å effektivisere driften, redusere vedlikeholdet eller ved å redusere veilengden (nedklassifisere kommunale veier til privat vei) Næringsforv. og konsesjonskraft Næringsformål omfatter funksjonene 320 næringsvirksomhet, 321 konsesjonskraft, 325 næringsstøtte og 329 landbruk. Det er ingen behovskorreksjon for denne tjenesten. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

84 Netto driftsutgifter var omtrent 3 mill. kr i Ulstein brukte 2 mill. kr mer på næringsformål i 2017 enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og var nest dyrest blant sammenligningskommunene. De funksjonene som ble drevet dyrere enn kommunegruppen var bistand til næringslivet (2 mill. kr). Ulstein har ikke salg av konsesjonskraft Flyktninger og integrering Utgiftene til mottak og integrering av flyktninger er et viktig og vanskelig tema i kommunale økonomianalyser. Utgiftene er store i enkelte kommuner. Utgiftene er samtidig lite synlig i kommuneregnskapet. Funksjon 275 introduksjonsordningen er den eneste funksjonen som bare gjelder flyktninger. Inntektene (integreringstilskuddet) inntektsføres ikke i tjenestene, men på funksjon 850 som rammetilskudd. Mange flyktninger fører derfor til høye nettokostnader i en del tjenester, spesielt barnevern, sosial, helse og grunnskole. For å anslå denne effekten kan man sammenligne kommunenes inntekter fra integreringstilskudd. Høyt integreringstilskudd indikerer høye utgifter til flyktninger. Noen direkte sammenheng er det ikke. Flere kommuner har de siste årene meldt om store overskudd på flyktningene. Det er grunn til å tro at Ulstein har høyere utgifter til flyktninger enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Integreringstilskuddet (40 mill. kr) utgjorde kr pr. innbygger i Det er kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Ulstein bosatte flere flyktninger i 2017 enn gjennomsnittet i gruppen. I Ulstein ble 10 mill. kr av tilskuddet på 40 mill. kr benyttet til introduksjonstilbudet (funksjon 275) i Tiltak for å redusere utgiftene med 17 millioner kroner I fase 2 i effektiviseringsprosjektet har tre arbeidsgrupper jobbet med tiltak for å redusere netto utgifter i kommunen. Kommunen har beregne behovet for resultatforbedring til 17 millioner kroner. På grunnlag av analyserapporten ble sparekravet fordelt slik mellom de kommunale tjenestene: Oppvekst (grunnskole og barnehage) 9 mill. kr Helse og sosial (PLO, helse, sosial, barnevern) 2 mill. kr Teknisk, kultur og administrasjon 6 mill. kr SUM 17 mill. kr I kapittel 2 4 presenteres tiltakslistene fra de tre gruppene. Samlet innsparingseffekt av tiltakene er større enn de vedtatte beløpene. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

85 2 Tiltak i oppvekst 2.1 Mandatet til arbeidsgruppene Oppdraget er å finne effektive tiltak som sparar kommunen for 9 mill. kr årleg i løpet av 4 år ( ). Det har vært tre heildagsmøter i arbeidsgruppa: Tysdag 21.11: Tysdag 18.12: Måndag 7.1: Lage tiltak, idedugnad Utvikle tiltaka og supplere med nye tiltak Utvikle og kvalitetssikre tiltak, lage ferdig tiltakslista. 2.2 Deltakerne i arbeidsgruppen Kommunalsjef Gry Nordal Anja Steinnes Ertesvåg, tillitsvalgt Utdanningsforbundet Leif Ringstad, kultursjef Lars Erling Bjåstad Hovlid, leder IMU Nils Ertesvåg, konsulent oppvekst Ann-Christin Bonde Helliksen, barnehagekonsulent Marianne Ulstein Johnston, rektor Hasund skule Inger-Johanne Dimmen, tillitsvalgt Delta Vegard Gurskevik, rektor Ulsteinvik barneskule Leon Romestrand, rektor Ulstein ungdomsskule Rådgiver Agenda Kaupang, Bjørn Brox Gruppa har vore leia av kommunalsjef oppvekst. Oppgåva til deltakarane har vært å bidra å greia ut sparetiltaka. Gruppeleiar har bestemt kva tiltak som er tatt med på lista. 2.3 Tenester som høyrer inn under arbeidsgruppa sitt ansvarsområde Barnehage Grunnskole Vaksenopplæring/flyktningar Kultur 2.4 Gruppa sine forslag til tiltak med grunngjeving Tabellen viser en oversikt over arbeidsgruppa sine forslag til tiltak og økonomisk effekt i perioden. Tiltaka er skildra og beskrivne under tabellen. Tiltaka er ikkje i prioritert rekkefølge. Beløp i millionar kroner. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

86 Nr Tiltak Tjeneste Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager Barnehage 0,8 0,8 0,8 2 Fjerne brakka ved Sundgotmarka barnehage Barnehage 0,1 0,1 0,1 0,1 3 Open barnehage, lågare tilskot Barnehage 0,7 0,7 0,7 0,7 4 Innføre hall-leie for idrettslagene i kommunen Kultur 0,1 0,2 0,2 0,2 5 Ta bort post med trivselstiltak i krinsane Kultur 0,2 0,2 0,2 0,2 6 Sal av tid i Ulsteinbadet Kultur 0,1 0,2 0,2 0,2 7 Effektivisere driften i kulturskolen Kultur 0,2 0,5 0,5 0,5 8 Kortare leirskule Skule 0,2 0,2 9 Redusert utgift til privat skule Skule 0,4 0,4 0,4 10 Effektivisere SFO Skule 0,5 0,5 0,5 11 Meir effektiv skulestruktur Skule 1,5 3,0 3,0 12 Få mer særskilte tilskudd fra IMDI til enkeltpersoner VO 0,5 0,5 0,5 0,5 13 Omorganisering IMU VO 5,1 5,2 5,2 5,2 Sum tiltak 7,0 10,8 12,5 12, Tiltak 1: Lokale reglar for tilskot til private barnehagar Kva går tiltaket ut på? Utarbeide lokale reglar for teljing av barn i private barnehagar. Tilskotet til private barnehagar er berekna på grunnlag av tal barn i barnehagen per året før. I retningslinene skal det stå at barna må vere til stades i barnehagen på teljetidspunktet. I dag får barnehagane full tilskot for barn som ikkje byrjar i barnehagen før i mars-april året etter. Egne regler for desember måned: Barn med oppstart i januar som registreres innen 15. desember, kan fritas for foreldrebetaling og likevel inngå i grunnlaget for tilskot. Konsekvensar (positive og negative) Sparetiltaket vil redusere utbetaling av tilskot til private barnehagar Det vil bli mindre attraktivt for private barnehager å gi barn utan rett til plass barnehagetilbod (stor kostnad). Føresette: Færre vil få tilbod om barnehageplass, noko som kan påverke om dei kan starte opp i arbeid igjen etter foreldrepermisjon Tidsplan og effekt Effekt frå Kan gi innsparing på kr pr. år Kva meir må greiast ut? Endring til lokale retningslinjer må gis før Kva går tiltaket ut på? Ulstein kommune har etter endringa i forskrift om tildeling av tilskot i 2016, ikkje hatt lokale retningsliner for utmåling av tilskot. Ulstein kommune kan redusere tilskotet til ikkje kommunal barnehagar ved å ut utarbeide lokale retningsliner. Kommunen skal jf. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehagar, gi driftstilskot til ikkje kommunale barnehagar. Eigarar av ikkje kommunale barnehagar skal rapportere tal på barn, barna sin alder og opphaldstid pr for utmåling av tilskot pr. heiltidsplass for neste år. Ved å lage lokale retningsliner, kan kommunen redusere tilskotet for barna som i noverande praksis er rapportert inn med oppstart februar-mai. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

87 Barn som er registrert innan 15. desember, og som skal starte i barnehagen i løpet av januar, kan likevel inngå i tilskotsberekninga. Konsekvensar (positive og negative) Redusere tilskotet til ikkje kommunale barnehagar Samarbeidsparter: Mindre attraktivt for ikkje kommunale barnehager å gi barn utan rett til plass barnehagetilbod. Føresette: Færre born fødd etter vil få barnehageplass, før dei har rett på plass ved hovudopptak (august). Dette kan påverke føresette si om dei kan starte opp i arbeid igjen etter foreldrepermisjon. Tidsplan og effekt Effekt frå Vil jf. siste års utbetaling gi innsparing på kr pr. år Kva meir må greiast ut? Endring til lokaleretningslinjer før Politisk handsaming Tiltak 2: Fjerne brakka ved Sundgotmarka barnehage Kva går tiltaket ut på? Fjerne brakka ved barnehagen. Konsekvensar (positive og negative) Ikkje leie, strøm eller reinhald på bygget Tidsplan og effekt Tiltaket er gjennomført juni 2018 Årleg effekt er kroner (UKEF sine tall). Kva meir må greiast ut? Ferdig Tiltak 3: Open barnehage, lågare tilskot Kva går tiltaket ut på? Redusere tilskotet med 0,7 mill. kroner i høve til nivået i Tilskotet er dimensjonert etter faktisk barnetal. Konsekvensar (positive og negative) Likeverdig behandling mellom ikkje-kommunale barnehagar Oppretthalde rapportering av barnetal pr og frå Byggeklossen open barnehage Tidsplan og effekt Tiltaket er gjennomført. Endra i 2018 R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

88 Kva meir må greiast ut? Gjennomført Tiltak 4: Innføre hall-leige for idrettslaga Kva går tiltaket ut på? Ei innføring av moderat hall-leige i Idrettshallen og Ulsteinhallen har vore utgreidd tidlegare. Eksempel: Årstime Halleining 1 Ulsteinhallen, kl : kr Årstime Friidrettsdelen, kl : kr Årstime Idrettshallen, kl : kr Med dette forslaget vil den største brukaren av idrettshallane IL Hødd handball, truleg få ei årleg halleige på om lag kr kr. For eit middels stort lag som Dimna IL, er det truleg snakk om kr per år. Dei mindre laga som har ein til tre halløkter i veka, vil halleiga kunne bli mellom kr og kr per år. Konsekvensar (positive og negative) Tiltaket vil gi noko auka utgifter for idrettslaga i kommunen, men vil og gjere at bruken av hallane vert meir "regulert" ( idrettslaga vurderer meir nøye kva som er det reelle behovet ). Tidsplan og effekt Halvårseffekt 2019 kr kr / heilårseffekt frå 2020 kr Kva meir må greiast ut? Ferdig utgreidd Tiltak 5: Ta bort post med trivselstiltak i krinsane Kva går tiltaket ut på? Bortfall trivselstiltak. Tilskot til investeringar i regi av lag og foreninger. Ordning innført i Levekårutvalet vedtok fylgjande tildeling av Trivselstiltak i krinsane for 2018: Nytt dekke i ballbingen ved Ulstein skule, FAU Ulstein skule kr Gapahuk ved Flø skule, Flø Grendalag og Flø IL kr Gapahuk ved Dimna Grendahus, Dimna Grendahus kr Universelt utforma grusveg til Kjerringnesvatnet, Kjerringnesmyra Velforening kr SUM tildeling kr Konsekvensar (positive og negative) Trivselstiltak i krinsane vart innført i ei tid med store investeringar i sentrum. Midlane har gitt fleire fine tiltak, men bør kunne settast "på vent" til betre tider. Tidsplan og effekt Heilårseffekt frå 2019 kr Kva meir må greiast ut? Ferdig utgreidd. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

89 2.4.6 Tiltak 6: Sal av tid i Ulsteinbadet Kva går tiltaket ut på? Auka inntekter Ulsteinbadet Konsekvensar (positive og negative) Ulsteinbadet har gode besøkstal så langt, og endå fleire kan tenke seg å besøke badet. Her er også mange eksterne brukargrupper som kan tenke seg å leige tid i bassenget på dagtid. For å få dette til, må det frigjerast noko tid av skulane. Ulsteinbadet har så langt dei første 12 månadane hatt over elevbesøk. I følge skulane kan dette reduserast noko, og det er denne frigjorde tida som kan leggast ut for sal. Tidsplan og effekt Halvårseffekt 2019 kr kr / heilårseffekt frå 2020 kr Kva meir må greiast ut? Ferdig utgreidd Tiltak 7: Effektivisere drifta i kulturskulen Økonomianalysen frå Agenda Kaupang syner at netto utgifter til kulturskule i Ulstein i 2017 var 4 mill. kroner høgare enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Ulstein har dobbelt så mange elevar som gjennomsnittet og høgare utgifter per elev. Kva går tiltaket ut på? Kulturskulen er pr. i dag organisert slik at ein utfører mykje ein-til-ein undervisning. Ei effektivisering med meir gruppeundervisning skal vurderast. Målet er å redusere utgiftene med kr Konsekvensar (positive og negative) Elevane får si undervisning saman med andre, det gir ofte den beste læringa for dei fleste. Ressursar kan frigjerast, personalbehovet vil bli noko redusert. Tidsplan og effekt Kan få noko effekt først til nytt skuleår i august Kva meir må greiast ut? Endra organisering med gruppeundervisning mm må utgreiast meir detaljert. Rektor må delta og ta ansvar her Tiltak 8: Kortare leirskule Kva går tiltaket ut på? Redusere årleg leirskule frå 5 til 4 dagar. Til no har Ulstein kommune sendt alle elevane i grunnskulen på leirskule 5 dagar ved Dombås Fjellskule. Tiltaket kan bli billigare, viss opphaldet reduserast frå 5 til fire dagar. Det er også mogeleg å få lågare pris ved å be om tilbod frå fleire leirskular og ved å velje leirskule nærare Ulsteinvik. Regelverket frå staten stiller ikkje krav om meir enn 3 overnattingar på leirskule. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

90 Konsekvensar (positive og negative) Kommunen kan spare 1/5 av årlege kostnader til leirskule. Dombås Fjellskole misser ein dag Tidsplan og effekt Full effekt er 0,2 millionar kroner. Det er allereie gjort langsiktige avtalar. Effekt frå første år det kan inngåast ny avtale med Dombås Fjellskole, truleg 2021 Kva meir må greiast ut? Finne ut av ny ordning for leirskuleopphald frå dep/udir, gjeldande frå når. Inngå ny avtale med Dombås Fjellskole i tråd med ny ordning som gir høve til 4 dagars opphald med refusjon for undervisning som før (GSI) Tiltak 9: Redusert utgift til privat skule Økonomianalysen frå Agenda Kaupang syner at utgiftene til spesialundervisning var høge i Ulstein i Ulstein kommune brukte rundt 4 millionar kroner meir enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 på spesialundervisning i Kva går tiltaket ut på? Elevar/føresette kan fritt velje skulegang ved privat skule. Det er i dag 26 elevar frå Ulstein som går i privatskule i nærområdet. Mange av desse elevane har vedtak om spesialpedagogiske tiltak med tilføring av ekstra ressursar til skulen/eleven. Ein bør sjå på om det er muleg å samordne tiltak og ressursar både for elevar frå eiga kommune, og i samarbeid med andre kommunar som har elevar i same klasse. Konsekvensar (positive og negative) Tiltaket kan få positive økonomiske konsekvensar både for eiga kommune og for nabokommunar. Skulen må tenkje alternativt, og med elevens beste som målsetting. Tidsplan og effekt Kan tidlegast få noko effekt frå august Full effekt anslått til 0,4 mill. kroner. Anslag % stilling. Kva meir må greiast ut? Tiltaket føreset eit samarbeid med 2 4 andre kommunar Tiltak 10: Meir effektiv SFO Økonomianalysen frå Agenda Kaupang syner at SFO i Ulstein hadde omtrent same netto utgift som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. SFO kosta netto 1,8 millionar kroner. SFO kan etter lova drivast til sjølvkost (netto utgift=kr 0). Faktisk bemanning i Ulstein i SFO er 15 elevar per årsverk assistent. Gjennomsnittet i Noreg er 18 elevar. Kva går tiltaket ut på? Redusere kommunal andel av SFO-kostnader med 0,5 millionar kroner ved å endre bemanningsnorm og/eller auke satsar for eigendel. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

91 Konsekvensar (positive og negative) Kommunen får kanskje reduserte kostnader. Føresette får auka eigenbetaling og elevar med spesielle behov kan få eit dårlegare tilbod. Konsekvensar av auka satsar kan bli færre elevar ved SFO. Det kan bli reduksjon i inntektene i staden for auke. Tidsplan og effekt Halvårseffekt frå 2019, heilår frå Kva meir må greiast ut? Gjennomgang av SFO-tilbodet. Evt. endringar i vedtekter (politisk) Tiltak 11: Meir effektiv skulestruktur Økonomianalysen frå Agenda Kaupang syner at Ulstein kommune bruker 6 mill. kroner meir på undervisning i grunnskulen enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Den viktigaste årsaka er at Ulstein har færre elevar per skole (232) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 (256). Små skular gjev til vanleg høgare utgifter per elev. Det er om lag 1150 elevar i grunnskulen i Ulstein. Det er fem skular: fire barneskular og ein ungdomsskule. Kva går tiltaket ut på? Kor mange barneskular skal Ulstein kommune ha? 2, 3 eller 4? Hasund skule omfatte også krinsane Haddal og Eiksund? Elevane ved Ulstein skule til Ulsteinvik barneskule? Om ein i kommunen skal ha berre to barneskular, vil det medføre nedlegging av både Haddal skule og Ulstein skule. I Ulstein krins vert det regulert areal til om lag 70 nye bustadar dei komande åra. Det er grunn til å tru at det vil verte auke i elevtalet ved skulen i samanheng med dette. Det vil ikkje vere plass til elevane i Ulstein krins ved Ulsteinvik barneskule utan ei større utbygging enn det som ligg i vedteken økonomiplan. Med dette som bakteppe, går ein her ikkje vidare med utgreiing av nedlegging av Ulstein skule, men tenkjer heller at det vil vere svært viktig å planlegge og organisere for mest muleg effektiv drift ved skulen når utbygging av bustadar er aktivert. Elevane ved Haddal skule kan flytte til Hasund skule utan at det krev utbygging. Hasund skule har tilstrekkeleg ledig areal til å kunne ta imot elevane frå Haddal skule i fleire år framover. Ei slik løysing vil kunne gi ei årleg innsparing på drift på om lag 3 mill. (inkluderer ei rektorstilling kr 900*, 150% lærarstilling kr 1 100*, redusere assistent/spesped med 10% kr 1 000*, redusere 50% stilling SFO 300*, auka skysskostnad 300*). Ein kan oppnå ytterlegare innsparing ved alternativ bruk av lokala (Haddal skule) ved utleige/sal. Konsekvensar (positive og negative) Meir rasjonell drift med færre skular Meir variert kompetanse tilgjengeleg for alle elevar (og tilsette), - gir betre læring. Elevane får utvida vennekrets Bygdesamfunn misser skulen som samlingspunkt Fleire elevar må nytte skuleskyss Tidsplan og effekt Det er sannsynleg at slike tiltak vil trenge lang og god prosess for modning, utgreiing og sakshandsaming. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

92 Ei eventuell nedlegging av Haddal skule vil tidlegast kunne skje til nytt skuleår i august 2020, med halv effekt, 1,5 mill. kr i 2020, og full effekt, 3 mill. kr, åra etter. Kva meir må greiast ut? Meir detaljert utgreiing er nødvendig Tiltak 12: Høgare tilskot frå IMDI Kva går tiltaket ut på? IMDi har ei ordning for særskilt tilskot for personar med nedsett funksjonsevne og åtferdsvanskar. Hensikta med ordninga er å finansiere kommunen sine ekstra kostnader i samband med tiltak for busette flyktningar med særskilte behov. Tilskotet har ei ramme på maks 1,2 mill. kr pr. år pr. person, avhengig av grad av hjelpebehov, og vert utbetalt i maks fem år. Ordninga har søknadsfrist 13 månader etter busetting i kommune. I møte med sakshandsamar for tilskotsordninga i IMDi kjem det fram at fleire kommunar har fått innvilga søknader etter fristen, når det har lagt føre grunnar til sein søknad. Av ulike årsaker vert ofte særskilte behov avdekka etter fristen på 13 mnd. For Ulstein kommune ser ein at ein har fleire personar som truleg er i målgruppa for å løyse ut tilskotet, men som ein ikkje har søkt på. I tillegg viser det seg at IMDi sin terskel for å innvilge søknad er lågare enn ein først har tenkt. Tiltaket er difor todelt. 1). Gå gjennom å søke på gamle saker. 2.) Auka fokus på samhandling og kartlegging slik at ein avdekker behov som kan utløyse tilskot tidlegare, og kan søke innanfor fristen. Tiltaket bidreg til innsparing, ettersom det meste av tilskotet går til å dekke kostnader til tenester som kommunen uansett må yte. Meir info om tilskotsordninga: Forventa innsparing på 0,5 mill. kr byggjer på ein gjennomgang av aktuelle saker som kan utløyse tilskot. Konsekvensar (positive og negative) Søkeprosessen er ganske omfattande og krev at ein skaffar god dokumentasjon både for behov og kva tiltak ein set i verk. Ein må dessutan rapportere på bruk av tilskot i etterkant. Dette fordrar godt samarbeid med personen som utløyser tilskotet, legeteneste, spesialisthelseteneste og andre sakkunnige, samt alle instansar som yter tenester til personen. Ein negativ konsekvens er bruk av administrative resursar i IMU. Noko av dette vil ein få dekning for om ein får tildelt tilskotet, men truleg ikkje alt. Ein ser særleg at det har vore vanskeleg å skaffe dokumentasjon for særskilte behov for ikkjemedisinske forhold og for psykiske lidingar. Samstundes ser ein at slike problemstillingar ofte er kostnadskrevjande for kommunane. Dersom det ikkje er medisinske forhold som ligg til grunn, må ein levere sakkunnig vurdering frå ein annan faginstans, til dømes PPT. Førebels har ein ikkje hatt gode rutinar for å få dette. Ein har difor no gått i dialog med PPT med mål om å få på plass ordningar for dette. Ein positiv effekt i tillegg til at kommunen får dekt kostnader til teneste ein likevel må yte, er at det vil vere rom for å gjere nokre særlege tiltak som ikkje er lovpålagt, men som kan styrke integrering og muligheit for deltaking i arbeidslivet. Dette vil på sikt også verke positivt på kommuneøkonomien, og ikkje minst vere positivt for den enkeltpersonar som for eit betre tilbod. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

93 Tidsplanen for effekten i mill. kroner Desember 2018: Gjennomgang av gamle og nye saker ved IMU. Fordeling av kven som følger opp kva saker. nuar 2019: Etableringa av ordning for å skaffe dokumentasjon for ikkje medisinske forhold. Innhenting av dokumentasjon. Sende søknad for gamle saker der ein alt har dokumentasjon. Februar- april 2019: Innhenting av dokumentasjon for ikkje-medisinske forhold. Sende søknader Deretter: mt fokus på potensielt nye saker. Ein kan forvente full effekt av tiltaket frå Kva meir må greiast ut? Treng ikkje meir utgreiing. Må gjere jobben med søknad i kvart tilfelle Tiltak 13: Omorganisering IMU Økonomianalysen frå Agenda Kaupang syner at utgiftene til vaksenopplæring i Ulstein er 7 8 millionar kroner høgare enn gjennomsnittet i kommunegruppa. Den viktigaste grunnen til dei høge kostnadane ser ut til å vere høge utgifter til spesialundervisning for menneske med psykisk utviklingshemming. Ulstein kommune gjev tilbod om spesialundervisning til desse brukarane. Andre kommunar gjev i større grad tilbod om praktisk bistand-opplæring i boligane. Ulstein gjev tilbod om spesialundervisning til vaksne til dobbelt så stor del av innbyggjarane som gjennomsnittet i kommunegruppa. Kva går tiltaket ut på? I 2018 vart flyktningtenesta og kompetansesenteret samla i eininga IMU. Som ein del av samanslåinga har ein redusert personalresursane til administrasjon og leiing. Samanslåinga gjer det mogleg å hente ut ytterlegare synergiar i høve til bruk av personal. I tillegg er både oppgåvene som skal løysast og mottakarane av tenestene i endring. Dette gir moglegheit for å finne løysingar som er meir kostnadseffektive for alle delane av drifta, både spesialpedagogikk, norskundervisning og flyktningtenesta. Det er sett i verk fleire tiltak i 2018 med full effekt i Tiltak som er sett i verk og som kan setjast i verk vil redusere utgiftene med 5,2 millionar kroner, samanlikna med nivået i Tabellen under syner effekten av tiltaka i denne pakken. Tiltak Redusert administrasjon IMU 0,2 0,3 0,3 0,3 Mindre husleige IMU 0,5 0,5 0,5 0,5 Nedbemanning spesped for vaksne 0,9 0,9 0,9 0,9 Nedbemanning norsk for utlendingar 2,1 2,1 2,1 2,1 Slå saman kompetansesenteret og IMU 1,4 1,4 1,4 1,4 R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

94 SUM 5,1 5,2 5,2 5,2 Konsekvensar (positive og negative) Reduksjon i personalkostnader vil få konsekvensar i høve til tilbodet som vert gitt. For spes.ped. vil det til dømes kunne bli færre individuelle timar og fleire timar i gruppe. For norsk vil ein få større klasser i nokre timar og mindre differensiering. For miljøterapi og programrådgjeving vil ein jobbe for å finne ein meir kostnadseffektiv drift for å spare personalresursar. Tidsplanen for effekten i mill. kroner Tiltaka kan gjelde frå 2019, men ein vil få full effekt frå Kva meir må greiast ut? Ein treng ikkje meir utgreiing. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

95 3 Tiltak i helse og sosial 3.1 Mandat til arbeidsgruppa Oppdraget er å finne effektive tiltak som gjev ei samla årleg kostnadsreduksjon på 2 millionar kroner i løpet av 4 år ( ). Det har vært tre møter i arbeidsgruppa: Tysdag 21.11: Tysdag 18.12: Måndag 7.1: Lage tiltak, idedugnad Vidareutvikle tiltak og supplere med nye tiltak Vidareutvikle og kvalitetssikre tiltaka, ferdigstille tiltakslista 3.2 Deltakarane i arbeidsgruppa Kommunalsjef Marit Botnen Norunn Kirkebø Elde Gunn Helen Hauge Muren Solgunn Høyvik Moltubakk Marianne Ertesvåg Hege Sandnes Anders Norvald Hammer Aina Øyehaug Opsvik (har deltatt i arbeidet, men ikkje på møtene) Rådgjevar Agenda Kaupang, Hege Askestad Gruppa har vært leia av kommunalsjef Helse og sosial. Deltakarane si oppgåva har vært å bidra til best moglege utredning av sparetiltaka. Gruppeleiar har bestemt kva tiltak som er tatt med på lista. 3.3 Kort presentasjon av tenesteområde som høyrer inn under arbeidsgruppa sitt ansvarsområde 1. Helse og omsorg omfattar legetenesta, helsestasjon, Nav Ulstein, heimetenester, institusjon, barnevern og dagsenter. Ansvar og oppgåver vert meir og meir overført til kommunane og vi har no overordna ansvar for førebygging og behandling av alle helseproblem hos innbyggarane. Dette betyr også at helse- og omsorgsetaten er ein sentral aktør i overordna planarbeid Hovudutfordringane for sektoren i perioden Den store utfordringa til etaten har vore og er det store omfanget av oppgåver knytt til auke i talet på eldre, auke i yngre brukarar med psykiatri/rus og nyutskrivne pasientar frå sjukehusa. Dette skal i utgangspunktet taklast med hjelp av dei ressursane etaten allereie har fått tilført, utan at rammene for tenestene må auke tilsvarande. Kontinuerleg omstilling i tenestene, digitalisering og innføring av velferdsteknologi mv. vil være viktig for å få til dette. Ny barnevernlov/barnevernreform stiller auka krav til kva kommunane skal utføre og til kvalitet. Det er eit mål om et meir synleg barnevern, med fokus på informasjonsarbeid ut til innbyggjar, skuler og barnehagar mv. Vidare å utvikle eigne tiltak og implementere nye tiltak i kommunal regi. Ulstein kommune har eit høgt tal vaksne som står utan arbeid og rettigheiter etter folketrygdlova. Hovudutfordringa blir å følge opp dei som står utanfor arbeidslivet med tett oppfølging og tilbod om kvalifiserande tiltak. Slik kan dei kome i arbeid eller få avklart sine rettar til andre ytingar enn økonomisk sosialhjelp. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

96 Ved sida av dette er det vert det viktig å ta vare på personalet, herunder styrke arbeidsmiljøet og sikre ei nedgang i sjukefråvær grunna arbeidsrelaterte belastningar. Det vert viktig å halde oppe eit høgt engasjement når det gjeld førebyggande arbeid. Målet er at vi på alle områder (Helsestasjonen, Legetenesta, Omsorgstenestene, NAV og Barnevern) set i gang prosjekt som har potensial til å redusere talet på brukarar, redusere tiltaksperiodane, eller bidra til brukarane/deira pårørande vert i stand til å hjelpe seg sjølv 3.5 Gruppas forslag til tiltak med grunngjeving Tabellen under syner ei oversikt over arbeidsgruppa sine forslag til tiltak og berekning av økonomisk effekt i perioden. Nærare grunngjeving og beskriving av tiltaka presenterast under tabellen. Tiltaka er ikkje i prioritert rekkefølge. Beløp i oppgitt i millionar kroner. Nr Tiltak Teneste Gjennomføre et NAV 0,6 0,6 0,6 0,6 rettigheitsavklaringsprosjekt 2 Færre mottakarar av økonomisk sosialhjelp 3 Redusere tid med økonomisk sosialhjelp 4 Målretta arbeid i høve å kome tidleg inn i familiar der det er behov for hjelp frå barnevernstenesta for å unngå å flytte barn ut av heimen. NAV 0,2 0,2 0,2 0,2 NAV 0,5 0,5 0,5 0,5 Barnevern 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum tiltak 2,3 2,3 2,3 2,3 Vi har og sett på andre tiltak innan pleie og omsorg. Vurderinga er at effektar/gevinstar her vil nyttast til å dekke meirforbruk samt auka behov for tenester Tiltak 1 3: Redusere behovet for økonomisk sosialhjelp Framstilling av tiltaket Ulstein har ein relativ høg tal av innbyggjarar som mottek økonomisk sosialhjelp. Ytinga er subsidiær og det er alltid ei målsetting å finne andre løysingar som kan gjere ein sjølvhjelpne. NAV-kontoret arbeider med å avklare om nokre av dei som mottek økonomisk sosialhjelp som einaste inntekt kan ha andre rettigheiter, til dømes gjennom folketrygda. I 2019 er det eit realistisk mål at 5 personar som har motteke økonomisk sosialhjelp over tid skal avklarast mot arbeid eller andre rettigheiter i folketrygdlova. Ein skal her vere merksam på at rettigheitene for arbeidsavklaringspengar er skjerpa frå 2018, både med tanke på inngangsvilkår og kor lenge det er mogleg å ta imot ytinga. Vi kan redusere tal mottakarar av sosialhjelp gjennom tettare oppfølging av ungdom, og andre som står utanfor arbeidslivet, med tilbod om kvalifiserande tiltak som gir arbeid. NAV Hareid og Ulstein samarbeider i dag med utdanningsavdelinga i fylkeskommune og næringslivet for å utvikle fleire tilrettelagte fagopplæringar som fører til arbeid. NAV Hareid og Ulstein har eit godt og formalisert samarbeid med Ulstein vgs. for å hindre frafall, og kan raskt tilby andre aktivitetar dersom nokon vel å slutte i utdanning. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

97 Vidareutvikling av kommunen sitt introduksjonsprogram vil auke overgangen til utdanning/- arbeid og redusere behovet for økonomisk sosialhjelp Ulstein kommune er i gang med å utvikle ein egen jobbsentral. Målet er at denne skal redusere tida ein mottek økonomisk sosialhjelp og lette overgangen til arbeid. I sum vil tiltaka føre til færre mottakarar av økonomisk sosialhjelp og det vil redusere tida kvar einskild av dei treng å motta ytinga. Konsekvensar (positive og negative) Konsekvensane vil vere at mottakarar av økonomisk sosialhjelp blir sjølvhjelpen gjennom eiga inntekt eller trygdeordningar. Tidsplan og effekt Tiltaket er igangsett og noko NAV-kontoret allereie arbeider med. Utvikling av kvalifiserande tiltak og jobbsentral tek tid. Etter kvart som vi kjem i gang med fleire tiltak som aukar overgangen til arbeid vil innsparingane auke. Kva meir må utgreiast? Jobbsentral i Ulstein kommune er under utvikling. Kvalifiserande tiltak er eit kontinuerleg samarbeid som fordrar deltaking frå fleire samarbeidspartar. Tiltaka er i stor grad finansiert av NAV og fylkeskommunen Tiltak 4: Framstilling av tiltaket Målretta arbeid i høve å kome tidleg inn i familiar der det er behov for hjelp frå barnevernstenesta for å unngå å flytte barn ut av heimen. Ta del i tverrfagleg samarbeid med andre instansar i Ulstein for å sikre at vi er kjende med kvarandre og meldingar vert sendt barnevernet i rett tid. Halde fram med å ha kontaktpersonar frå barnevernet retta mot helsestasjon/barnehage/skular og evt. utvide ordninga til andre samarbeidspartar for å sikre god kontakt og godt samarbeid. Halde fram med å tilby familieråd og nettverksmøter til familiane vi arbeidar med for å søke å løyse vanskane i familiane i samarbeid med dei sjølv og deira nettverk/familiar. Oppretthalde barnevernet sitt famileteam for å kunne tilby familiane hjelp/rettleiing i heimen så tidleg som råd. Barnevernstenesta vil annakvart år ta initiativ til ein interkommunal fagdag som har tverrfagleg samhandling som tema. Barnevernstenesta arrangerte ein interkommunal fagdag med eit tema som omhandla tverrfagleg samhandling i Neste vert i 2020, ein er i gong med å sette ned ei gruppe som skal arbeide med dette. Gruppa vil bestå at tilsette frå ulike instansar og kommunar. Konsekvensar (positive og negative) Barn får hjelp i god tid og slik unngår ein belastningar som det å måtte flytte ut av heimen førar med seg for barnet og familien. Slik unngår ein også store utgifter for kommunen. Tett tverrfagleg samarbeid førar med seg at barnevernstenesta i større grad får dei meldingane vi skal ha i rett tid og kanskje unngår nokre meldingar fordi hjelpa vert gitt av ein annan instans før problema får vekse seg store. Dette frigjer kapasitet for barnevernstenesta på sikt. Ved å sikre samhandling med familiane og deira nettverk kan ein kome til einigheit utan å måtte nytte seg av nemndsmøter/nemndsbehandling. Slik unngår ein belastningar menneskeleg og R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

98 økonomisk. Dette kan også føre til at hjelpa til familien kan utførast av familie/nettverk og at ein slik unngår å sette inn kompenserande tiltak. Ved å ha eit eige familieteam unngår ein å måtte kjøpe tenester frå eksterne konsulentar for å gi familiane den lovpålagte hjelpa dei har rett på. Slik får vi bygd opp og vidareutvikla kompetanse i eiga teneste og unngår å få utgifter til dette. Ein interkommunal fagdag med tverrfagleg samhandling som tema vil mellom anna kunne bidra til at ein deler smarte løysingar ein har i ulike kommunar og bevisstgjere oss i høve kven som har ansvar for kva. Tidsplan og effekt Barnevernstenesta er i gang med dette arbeidet, men ser at ein treng tid for å sikre at det vert implementert i tenesta og i det tverrfaglege samarbeidet og at det vert oppretthaldt og vidareført. Effekt av eit slikt innsparingstiltak er ikkje så lett å måle; det handlar om å løyse problem på lavast mogleg nivå og når dei er løyste «ser» ein det ikkje. På same tid er det å unngå institusjonsopphald for eit barn ei innsparing på kr pr. mnd., og ein årskostnad på i underkant av kr pr. år. Å unngå ei nemndsbehandling er ei innsparing på ca. kr pr. sak i advokatutgifter. Kva meir må utgreiast? Det er behov for ei evaluering av tverrfagleg samarbeid, slik at ein ser kvar styrker og svakheiter er i Ulstein kommune. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

99 4 Tiltak i administrasjon, tekniske tenester og eigedom 4.1 Mandatet til arbeidsgruppene Oppdraget er å finne effektive tiltak som sparar kommunen for 6 mill. kr årleg i løpet av 4 år ( ). Det har vore tre heildagsmøte i arbeidsgruppa: Tysdag : Utforme tiltak, idedugnad Tysdag : Utvikle tiltaka og supplere med nye tiltak Måndag : Utvikle og kvalitetssikre tiltak, lage ferdig tiltakslista. 4.2 Deltakarane i arbeidsgruppa Kommunalsjef teknisk Arne Runar Vik Rune Urke Odd Kåre Wiik Anita Sundnes Olav Brubakk Kari Riise Marte Rewentlov Hansen(Fagforbundet) Heidi Øvereng Steinar Nummedal Eli Marte Dalhaug Doris Høybakk (Delta) Arild Støylen (Nito) Astrid Nesland, Agenda Kaupang Gruppa har vore leia av kommunalsjef teknisk Arne Runar Vik. Oppgåva til deltakarane har vore å bidra til utgreiing av sparetiltaka. Gruppeleiar har bestemt kva tiltak som er tatt med på lista. 4.3 Kort presentasjon av tenesteområde som høyrer inn under arbeidsgruppas ansvarsområde Tekniske tenester inkl. brann- og redningstenester Administrative tenester Eigedomsselskapet 4.4 Gruppas forslag til tiltak med grunngiving Tabellen viser ein oversikt over arbeidsgruppas forslag til tiltak og berekning av økonomisk effekt i perioden. Nærare grunngiving og beskriving av tiltaka står under tabellen. Det ligg føre fleire tiltak, men grunna den korte tidsperioden for utgreiinga er ikkje alle tiltaka beskrivne og utgreia. Tiltaka er ikkje i prioritert rekkefølgje. Beløp i mill. kroner. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

100 Nr. Tiltak Flytte og avvikle arkivfunksjon og skranketeneste ved teknisk etat, slå saman med servicetorget Sjølbbetjeningsløysingar kan erstatte ein skrankefunksjon Samordning av stabsfunksjonane på tvers av kommunegrensane Felles arkivtjenester med ein eller fleire kommunar Reduksjon av skrivar- og 5 papirkostnadar Redusere bedriftshelsetenestar 6 til eit minimum Effekt i mill. kr Utfyllende beskrivelse ,4 0,4 0,4 Mogleg å samle og slå saman funksjonar. Ein automat for innsjekking i rådhuset kan frigjøre tid til andre arbeidsoppgaver. Ei stilling kan reduserast dersom arbeidsoppgåver kan flyttast og arkiv og servicefunksjonane flyttast. Økonomi og personalfunksjonar kan gjørast på same plass for fleire kommunar. Innfører nytt felles saks- og arkivsystem. Pt. er stillinga som arkivleiar vakant og difor gir tiltaket ikkje reell innsparing. Nytt saksystem med integrasjon mot Agresso gjør at det spares mykje papir. "Svar ut" har spart mye i både arbeid og papir. Har knepet ned til kr. Kan reduseres til det som er lovpålagt. Se på personalreglementet totalt sett. Innsparinga kommer i einingane. 7 Gjennomgå personalreglementet Redusere kurs og støtte til 8 utdanning Ikkje likt fordelt i alle einingar. Melde ut av Destinasjon Ålesund 9 og Sunnmøre Brannvernsamarbeid med kommunar Skal utgreiast ,65 0,65 0,7 0,7 0,05 0,05 0,05 0,05 0,075 0,075 0,075 0,075 0,025 0,025 0,025 0,025 0,3 0,3 0,3 0,3 0,26 0,26 0,5 0,5 11 Digitale løysningar for feievesnet Mulighet til å frigjøre tid med digitale verktøy Etablere e-torgsløsning for kart Bedre kvalitet ved standard kartløsning Utnytte bilparken bedre på tvers Usikker innsparing, noe på av tjenestene kilometergodtgjersle Avvikle stilling som assisterende 1,5 1,5 1,5 1,5 14 rådmann Mulighet nå for at stillinga kan holdes ledig 0,15 0,3 0,3 0,3 Muligheter for å gjøre noe på tvers eller felles. Evaluering av eiga vakt hos eigedomsselskapet. 15 Vaktordningene i kommunen Koordinering mot teknisk vakt. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

101 Effekt i mill. kr Nr. Tiltak Utfyllende beskrivelse Innsparing i eigedomsselskapet Kan ta ut gevinst i form av lavere husleie til de kommunale einingane. a Innsparing reinhald Gjeld skular, barnehage, symjehall 0,6 0,6 0,6 0,6 b Redusere stilling på prosjektledelse Deler av lønna har gått til drift, mens resten er kontert i investeringsregnskapet Samordning av administrative 0,4 0,8 0,8 0,8 c ressursar med fjernvarmeselskapet Føreset at samordninga blir vedteken i aktuelle organ Sparer en administrasjonsressurs, sparer 0,6 0,6 0,6 0,6 Innlemme eigedomsselskapet i 17 kommuneorganisasjonen ressurser i økonomiavdelingen som fører regnskap og fakturerer for flere klienter. Samordning mellom eigedomsselskapet og 0,2 0,2 0,2 18 Samordning av brøyting teknisk. 19 Innsparinger i SSIKT Effektivisering av IKT-tenestene 0,2 0,2 0,2 Mobilabonnement og 20 fakturakontroll Ut frå eit revidert mobilreglement 0,025 0,025 0,025 0, Opplæring i kontering Sikre inntekter fra mva, riktigere regnskap Systematisk gjennomgå alle inngåtte kontraktar Eksempelvis massasjestol, abonnementsordninger ol. 23 Bankavtale Ny avtale giv reduserte gebyrer og økte renter. Også dette området bør givast eit 24 Innsparing på folkevalgtområdet innsparingskrav 0,1 0,1 0,1 0,1 0,15 0,15 0,15 0,15 0,3 0,3 0,3 4,0 5,6 7,7 7, Flytte og avvikle arkivfunksjon og skranketeneste ved teknisk etat, slå saman med servicetorget 1. Beskriving av tiltaket Flytte og avvikle arkivfunksjon og skranketeneste ved teknisk etat, slå saman med servicetorget Besøksfrekvensen ved teknisk etat av personar/føretak har over tid vorte reduserte. Inngåande generelle telefonar til teknisk etat er minimert Eigedomsarkivet er elektronisk, og mykje manuelt arbeid med scanning og postføring har forsvunne eller vorte overført til sakshandsamaran. Basert på dette, kan det vurderast å flytte den halve stillinga frå teknisk etat til servicetorg/arkiv. Ved t.d. naturleg avgang kan ½ stillingsressurs sparast inn 2. Konsekvensar (positive og negative) Konsekvensen vil vere at teknisk etat misser sekretærhjelp, post- og arkivkapasitet, og at publikumsbesøk til teknisk etat må organiserast på ein annan måte, dvs. ikkje like «opa dør» som i dag. Sakshandsamingskapasiteten går ned pga. at sakshandsamarane må løyse alt sjølve. 3. Tidsplan og effekt Iverksetjing i løpet av 2019, innsparingseffekt frå det tidspunktet nokon sluttar ved servicetorg/arkiv. 4. Kva meir må utgreiast? Leiar servicetorg må sjå på arbeidsoppgåver m.m. Medarbeidarar som endringa gjeld, må involverast. Må ev. skaffe arbeidsplass ved servicetorget. Elles synest det vere avgrensa utgreiingsbehov på dette tiltaket. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

102 4.4.2 Sjølvbetening skranke 1. Beskriving av tiltaket Etablere sjølvbeteningsløysning Frittståande klient/system med brukarvennleg panel som kan plasserast ved hovudinngangen på rådhuset (ved serviceskranke) eller alternativt ute på eit sentralt møtepunkt i sentrum. Tanken er at dette skal fungere som ei meir komplett og effektiv form for sjølvbetening for dei besøkande og føre til ei auka effektivisering i kommunen sitt møte med innbyggarane / kundane. Ein må setje høge krav til ei slik løysing, og sikre at løysinga gir oss den funksjonaliteten vi treng. Ei velfungerande løysing som dekker alle våre behov, vil på sikt kunne vere med på å redusere antal årsverk i organisasjonen. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Frigjort arbeidstid for dei tilsette Effektiv mottakshandsaming Mindre personavhengig Betre struktur og enklare informasjonsflyt Meir profesjonalitet og effektivitet Lettare for dei tilsette å planlegge arbeidsdagen sin Større tryggleik for dei tilsette (i kombinasjon med ei lukking av hovudinngangsdør og ombygging av skrankeparti) Vil gi nyskapande og framtidsretta signal utad som kommune Negative: Ein misser menneskeleg kontakt og «den gode samtalen» Det første møtet med kommunen blir via eit panel og ikkje ein servicevert Besøkande med mangelfulle digitale ferdigheiter vil kunne oppleve det som negativt og vanskeleg Om teknikken sviktar eller ikkje fungerer optimalt, vil dette skape stor frustrasjon og setje kommunen i eit dårleg lys. Vil krevje meir aktiv digital oppfølging og stor omstillingsevne frå alle tilsette Omfattande endringsprosess og mykje arbeid og ressursar må leggast ned for å få løysinga optimal og velfungerande, både teknisk og praktisk. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket kan om mogleg få effekt frå 2021 med heilårig effekt frå 2022, då arbeidet med å få dette fullt etablert og tilrettelagt vil krevje mykje tid og ressursar. Ein må måle kostnad av innkjøp, drift og vedlikehald av løysinga opp mot lønskostnader til dei årsverka ein ser for seg å kunne redusere. Ein må sikre at ei slik løysing ikkje fører til meirarbeid for tilsette som blir knytt til løysinga. Ein må vurdere om dette er ei løysing som kan etablerast for alle sju kommunane i Sjustjerna samtidig med at fleire interkommunale samarbeid kjem på plass. Dette kan mellom anna opne for ein sams chat-funksjon for alle kommunar som blir handtert av sentralbord i Vanylven. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

103 4. Kva meir må utgreiast? Kostnad på innkjøp, drift og vedlikehald Kontakte Tafjord kommunikasjon om alternative løysingar knytt til ny avtale med FKNord. Undersøke om der er andre aktuelle leverandørar, ProCon Digital AS leverer løysinga ProCon DigitalKommune Rådføring med SSIKT for val av løysing og avtalar om drift/vedlikehald Leiargruppa (og kommunestyre/formannskap) må ta stilling til korleis vi ønskjer å opptre som rådhus for dei besøkande i Ulstein kommune. Vil vi framleis vere eit ope rådhus, med ein person i serviceskranken som vi har det i dag? Leggje ut brukarundersøking via innbyggjardialog for innspel? Ein må undersøke om dette er aktuelt for andre / alle kommunar i Sjustjerna og innførast som eit interkommunalt prosjekt Undersøke med andre kommunar som har tilsvarande løysing på plass Giske kommune (Planlagt besøk i løpet av desember eller første del av januar) Andre kommunar i Noreg (Vardø?) Samordning av stabstenester 1. Beskriving av tiltaket Samordning av stabsfunksjonane personal og økonomi på tvers av kommunegrensene. Vi avgrensar til økonomi og personal sidan arkiv/skranke/servicetorg har eige skjema. Tiltaket kan gjennomførast gjennom samarbeid med 2 eller helst fleire kommunar. Her er fleire modellar å velje i, men vi tek utgangspunkt i modell med vertskommunesamarbeid og samlokalisering av driftsfunksjonar. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive konsekvensar: sterkare fagnettverk betre kvalitet meir attraktiv arbeidsplass/betre rekruttering mindre sårbart for funksjonar som lønn, skatt, rekneskap etc. Negative konsekvensar: krevjande prosessar fram til målet (både interne prosessar og politiske avklaringar om lokalisering og arbeidsplassar) større avstand og mindre tilgang til andre fagmiljø i organisasjonen kostnadskrevjande ved oppstart(?) 3. Tidsplan og effekt Usikkert. I beste fall kan det verte oppstart i 2020 og heilårseffekt i 2021, men dette krev avgjerd sommaren Dette vil krevje arbeid og avklaring på rådmannsnivå og på øvste politiske nivå. Tidlegare prosessar med same intensjon har stoppa opp når spørsmål om lokalisering og arbeidsplassar har kome på bordet. I ein del liknande prosessar vert det operert med innsparing på 0,1 årsverk per innbyggjar. Med dette utgangspunktet vil vi på sikt kunne ha ei innsparing på 0,8 årsverk (ca ) for Ulstein kommune, men målet må vere å spare inn ei heil stilling, dvs. om lag kr i årleg innsparing. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

104 4. Kva meir må utgreiast? Som skissert over: Må avklares på topp. Først avklaring på rådmannsnivå og politisk nivå med avklaring om kva kommunar som er «med» og avklare lokalisering. Resten av organisasjonen vil måtte jobbe med organisasjonsbygging, leiarnivå, kven skal ev. ikkje flyttast i felles driftseining, og korleis skal samhandlinga vere. Det kan være naturlig at økonomileiar og personalleiar blir verande igjen i den enkelte kommune sidan dei har strategiske funksjonar og oppgåver i kommuneorganisasjonen Felles arkivtjenester i interkommunalt samarbeid 1. Beskriving av tiltaket Felles arkivtenester i interkommunalt samarbeid. Tiltaket vil innebere at alle kommunane i Sjustjerna går saman om felles arkivleiar og har samarbeid om arkivoppgåvene på tvers av kommunane. Ein kan her også tenkje seg eit felles dokumentsenter, med felles postmottak og ein spisskompetanse på arkiv Tiltaket vil krevje etablering av sams rutinar og struktur, og ein fagleg sterk og kompetent felles arkivleiar. Ved innføring av nytt saks-/arkivsystem er eitt av hovudmåla å utarbeide sams rutinar mellom alle kommunar i Sjustjerna. Dette vil i stor grad vere med på å gjere eit slikt samarbeid enklare å få til enn tidlegare. Kommunane må vere så like i oppbygging av saks/arkivsystem at det er det same for kva kommune ein journalfører for. Alle fagsystema må vere integrerte mot sak/arkiv og digital postekspedering (SvarUT). Samtidig med dette bør ein kunne inkludere og samordne innføring av felles personverneombod og felles tryggleiksansvarleg for alle kommunar. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive konsekvensar: Styrka fagmiljø innan eit snevert fagfelt Spissa arkivkompetanse Mindre sårbarheit (mindre personavhengig) Betre rutinar og struktur = Mindre rom for å gjere feil «Saman står vi sterkare» Enkelte stillingar kvan verte styrka og bli reindyrka i fagleg perspektiv. Vil kunne føre til kompetanseheving for arkivpersonell. Ein blir tvinga til å innføre fullelektroniske prosessar og dermed oppnå mål om digitaliser-ing i alle ledd Negative konsekvensar: Mindre lokal avgjerslerett Større tilhøve, mindre kontroll, manglande oversikt i dei ulike organisasjonane Opnar ein for arkivarbeid på tvers mellom kommunane, vil dette kanskje kunne føre til at lokalt arkivpersonell blir mindre tilgjengelege for dei tilsette Mindre tilgjengeleg arkivleiar med mange kommunar å halde styre på Felles postmottak og felles dokumentsenter vil kunne føre til feilregistreringar grunna manglande oversikt over dei ulike organisasjonane 3. Tidsplan og effekt Nytt saks-/arkivsystem vert etter planen innført i Sjustjerna juni Eit slikt samarbeid vil ikkje vere aktuelt å innføre før etter at nytt arkivsystem og nye felles rutinar har blitt stabiliserte. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

105 Dette vil seie tidlegast frå og med hausten Ein må truleg også dele prosjektet opp i fleire fasar, der ein startar først med dei arbeidsområda ein enkelt kan samordne. Deretter innfører ein fleire arbeidområde stegvis for å gjere prosessen mest mogeleg problemfri. Det vil dermed truleg ikkje få full effekt før ein har kome heilt i mål med eit samarbeid på alle område. Dette er vanskeleg å setje ei tidsramme for, men dersom samarbeidet skal være i drift må det takast avgjerd innan sommaren Kva meir må utgreiast? Ein må avdekke dei arbeidsområda som er realistisk å kunne ha ein felleskap rundt, kva oppgåver ein kan samarbeide fagleg om og dei oppgåvene ein av praktiske årsakar må ha lokalisert i kvar einskild kommune. Ein må sikre at dette vil tene brukarane (tilsette og innbyggarar), at fagområdet faktisk blir styrka og ikkje svekka, og at ein kan hente ut effektiviseringsgevinst. Kommunane må sist, men ikkje minst verte samde om eit samarbeid på dette området Reduksjon av skrivar- og papirkostnad 1. Beskriving av tiltaket Reduksjon av kostnader knytta til papirutskrift og papir Tiltaket vil innebere å avdekke kor mykje vi kan spare på å bli fulldigitale og på sikt få ned utskrift og papirbruk til det minimale. Tiltaket vil gå ut på å kartleggje kva kostnad vi har på dette området i dag, og kva denne kostnaden vil bli i 2022 om vi kjem i mål med vår digitalisering og omstilling. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Betre arbeidsflyt, meir effektive arbeidsmetodar Meir miljøvennleg mindre papiravfall og tonarkassettar Ein vil spare kostnad på både papir, tonarar og vedlikehald av skrivarar Reduksjon av antal skrivarar i heile organisasjonen til eit minimum Mindre risiko for at utskrivne dokument kjem på avvege ustrukturerte data (GDPR) Ein sparar plass på kontor og i arkivskap, hyller etc. Negative: Tryggleiken einskilde tilsette kjenner med å ha dokumentasjon på papir forsvinn Om dei digitale og fullelektroniske løysingane sviktar,har ein ingen «backup» i papirformat Besøkande utan digitale verktøy og/eller med låg digital kompetanse vil oppleve det som negativt å ikkje få utføre tenester med papirskjema etc. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket vil få gradvis effekt etter kvart som vi blir meir og meir digitaliserte Ein kan prøve å få fortgang i dette ved å tvinge inn fullelektroniske løysingar og endring av arbeidsmetodar, samtidig som ein reduserer antal skrivarar i organisasjonen. Ein kan også vurdere å setje stramme reglar for utskrift via tekniske løysingar, som igjen får utskriftsmoglegheita redusert. Tidsplan for dette vil i stor grad vere knytt til innføring av nytt sakshandsamingssystem og nye digitale arbeidsflytar. Med integrasjonar på plass mellom sakssystem og andre fagsystem der ein R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

106 nyttar mykje utskrift på papir i dag (Agresso, Tieto, HR-system m.m), vil dette kunne føre til ein stor reduksjon. Ein kan sjå for seg ein effekt frå siste halvdel av 2019 og med ein gradvis reduksjon utover dette. 4. Kva meir må utgreiast? Ein må kartleggje dagens kostnad knytta til innkjøp av skrivarar, drift og vedlikehaldsutgifter, utskriftskostnader og papirinnkjøp. For rådhuset gjeld følgjande: (Skulane og Omsorgsetaten kjem i tillegg) Papirkostnader 2017: 3 bestillingar på 48 kartongar pr. bestilling: 6147,56 * 3 = kr ,68,- Papirkostnader 2018: 3 bestillingar på 48 kartongar pr. bestilling: 6457,58 * 3 = kr , Reduksjon av bedriftshelseteneste 1. Beskriving av tiltaket Ulstein kommune har i dag budsjettert med kr til bedriftshelseteneste. Revidert avtale med Stamina er eit abonnement på kr per år. Ved revisjon av ny avtale, er det mogleg å redusere bruk av bedriftshelseteneste ytterlegare til å omfatte berre lovpålagt bedriftshelseteneste. Meirbruk må då gå av einingane sitt ordinære budsjett. Truleg vil bruken verte redusert. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positivt: Kritisk og meir bevisst bruk av tenester frå BHT. Større ansvar for einingane til å bruke tid og kostnad der det trengs mest. Høve til å vurdere andre leverandørar/tenester (med tanke på kvalitet og pris) til kurs, coaching, leiarstøtte etc. Negativt: Det vil gi eit dårleg signal til tilsette om prioritering. Leiarane får større ansvar for å følgje opp krav i eiga eining. Lite økonomisk handlingsrom i situasjonar som vert opplevd kritiske. Om kommunen likevel må kjøpe konsulenttenester til dette, vil dette verte ei utfordring i einingane sine budsjett. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket vil først kunne få ein heilårseffekt i 2022 når avtalen skal reviderast. Fram til då, vil vi kunne få ein svak effekt ved å ikkje overskride abonnement, flytte kostnader som gjeld kurs etc. til einingane og ha betre oversikt over kostnader til einingar der vi er vertskommune slik at vi får refundert utgifter frå samarbeidskommunar. 4. Kva meir må utgreiast? Vi er usikre på kor lågt vi kan gå og framleis tilby lovpålagt teneste. Dette må vi bruke litt meir tid på Gjennomgang av personalreglementet 1. Beskriving av tiltaket Innstramming av personalreglement for å redusere kostnader. Aktuelt: påskjøningsreglement, reglement for data/terminalbriller. Vi kan også innføre ein strammare praksis for permisjon med lønn til offentlege tillitsverv. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

107 Reduksjon av kostnader til kurs/samling/opplæring. Her er det snakk om å vurdere kost/nytte nøyare. Arbeid med kompetanseplan der turar/kurs etc. som ikkje inngår i denne, vert avviste. Samlingar, kurs og kompetanseheving som er kritisk viktig for kvalitet på tenestene, må prioriterast, men vi kan ha ein kritisk gjennomgang av nytte og frekvens i alle einingar. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive konsekvensar: økonomi Negative konsekvensar: Dette er noko som kan gi dårleg signaleffekt til tilsette og også føre til strammare samarbeidsklima med tillitsvalte. Eg vil tru at reduksjon av påskjøningane vil verte dårleg mottekne. Strammare praksis ved databriller er kanskje ok. Usikker kostnadsreduksjon, men vil kunne gi betre handlingsrom i einingane til andre personalkostnader (kurs/opplæring/utstyr) som gir betre effekt. Samla innsparing vert truleg ikkje så stor, men bruk av midlar vil kunne bli betre dersom vi unngår reduksjon til viktige/nyttige kurs. Å ikkje få reise/delta på samlingar/kurs, vil kunne verke negativt for tilsette som ikkje kjenner seg prioritert. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket kan få effekt i 2019 og heilårseffekt frå Arbeid med revidering av reglement må gjerast i samhandling med tillitsvalte. Prosessen vil ta noko tid, men vil kunne verte ferdig til sommaren Kva meir må utgreiast? Ikkje noko spes Redusere kurs og støtte til utdanning 1. Beskriving av tiltaket Reduksjon av utgifter til kurs og kostnader i samband med kurs. Målsetjinga er ein reduksjon på 10% samanlikna med tal for Dette tiltaket gjeld heile kommuneorganisasjonen. Det må gjennomførast ein kritisk gjennomgang av kostnader til kurs/utdanning som sikrar at vi brukar midlar til kurs/utdanning nøkternt og fornuftig med tanke på målsetjingar, tidsbruk og fordeling av goder i organisasjonen. Innsparinga kan også skje ved bruk av digitale kurs. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Meir målretta bruk av midlar. Mindre fråvær frå arbeid. Negative: Det kan opplevast som eit dårleg signal til tilsette som ønskjer å styrke sin kompetanse, få inspirasjon, bygge nettverkt etc. 3. Tidsplan og effekt Utgiftene bør kunne reduserast med totalt kr pr. år. Tiltaket kan få heilårseffekt frå og med Kva meir må utgreiast? Alle etatar og einingsleiarar må gå gjennom utgiftene og ha ein plan for korleis dette skal gjennomførast. Leiargruppa v. rådmann må gå gjennom fordeling av innsparingsmål og endre budsjettet tilsvarande. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

108 4.4.9 Melde kommunen ut av destinasjon Ålesund og Sunnmøre 1. Beskriving av tiltaket Destinasjon Ålesund & Sunnmøre er eit fellesorgan for marknadsføring av Ålesund & Sunnmøre som reisemål i Norge og i utlandet. Organet har ca. 180 medlemmar (verksemder) samt kommunane Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Ørsta og Ørskog som medlemmar (alle sunnmørskommunane utanom Volda). Ulstein kommune sin årlege kontingent er kr I Ulstein kommune er følgjande verksemder medlemmer pr : Quality Hotel Ulstein Coast Safari Ulstein Expo Flø Feriesenter Folk Spiseri, (på veg inn pr ) 2. Konsekvensar (positive og negative) Ved å melde seg ut, vil ikkje verksemdene i Ulstein kommune kunne vere medlem, og dermed heller ikkje få ta del i den marknadsføring og opplegg elles som Destinasjon Ålesund og Sunnmøre står for. Dette kan verke negativt inn på desse verksemdene si utvikling. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket kan ikkje få effekt før i 2021, då ein må melde seg ut før 1. oktober eit år og 3 månader før utmeldinga tek til å gjelde. 4. Kva meir må utgreiast? Det er kan vere naturleg å sjå på tiltaket ved arbeid med reiselivsplan for kommunen/regionen Brannvernsamarbeid 4-7 kommunar 1. Beskriving av tiltaket Brannvernsamarbeid 4 7 kommunar. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Innsparing på felles overbefal, felles tenestenivå, spesialisering av enkelte stasjonar. Etter kvart også felles utstyr som vil lette arbeidet i større felles aksjonar på tvers av stasjonane. Betre fagmiljø for både førebyggjande og leiing beredskap. Negative: Vaktlaga får ikkje støtte av overbefal så ofte. Større avstand mellom leiing og den einskilde brannkonstabel. Dugnadsånda vil verte endå mindre. Meir køyretid pga. samla administrasjon. 3. Tidsplan og effekt Vanskeleg å tenkje seg at dette kan kome inn før i 2020, med heilårsverknad frå Effekten får Ulstein kommune pga. redusert kostnad med overbefal (fleire innb. å fordele på). Her kan innsparinga verte ca Når det gjeld administrative stillingar, vert ikkje innsparinga så stor før folketalet bikkar Det betyr at innsparinga med berre 4 kommunar vert på ca , men kan kome opp i med alle 7 kommunane. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

109 4. Kva meir må utgreiast? Kostnader og organisering. Det er vedtatt å sette ned ei arbeidsgruppe breitt samansett. Ikkje noko meir å gjere i denne samanhengen. Saka er under handsaming i samarbeidskommunane Innføring av digitale verktøy i feievesenet 1. Beskriving av tiltaket Tiltak feievesenet, innføring av digitale verktøy. 2. Konsekvensar (positive og negative) Betre og sikrare sakshandsaming. Kan ikkje sjå at det vert negative konsekvensar for andre, verken brukarane eller andre kommunale tenester. 3. Tidsplan og effekt Det er snakk om innkjøp av programvare og litt utstyr. Det kan gjennomførast snart då pris er innhenta. Effekten er å frigjere tid til arbeid som elles vert nytta til sakshandsaming på kontoret. 4. Kva meir må utgreiast? Lite utgreiingssarbeid trengs her Etablere e-torgsløysingar for sal av kart 1. Beskriving av tiltaket e-torg, - sjølvbetent løysing for sal av kartdata m.m. 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Gjer geografiske data tilgjengelege for innbyggjarar og næringsliv i kommunen 24/7 Auka kvalitet på situasjonskart levert til kommune Data vert produsert automatisert Inntekskilde Negative: Løysinga har ein årskostnad, men med sal her vert denne dekka 3. Tidsplan og effekt Vår Har ein oppstartskostnad, så vil nok ikkje generere så mykje inntekter i oppstartsår. 4. Kva meir må utgreiast? Det vil lønne seg å etablere felles e-torg for dei 7 kommunane på Søre Sunnmøre, så det bør vi ta ei runde på. Volum, gebyrnivå ol Utnytte bilparken på tvers av tenestene 1. Beskriving av tiltaket Vurdere behovet for kommunale tenestebilar opp mot det som faktisk eksisterer. Vidare vurdere om sambruk kan gi innsparing. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

110 Forslag: Berlingo personbil hos Teknisk Uteseksjon blir mogleg å bestille i outlook på same måte som møterom. UEKF sin personbil kan eigast av omsorg og stasjonerast på Holsekerdalen til bruk hovudsakleg av omsorg. (kan også bestillast i Outlook?) Lease 4 elbilar som kan stasjonerast på Alvehaugen. 2. Konsekvensar (positive og negative) Berlingo er lite i bruk i vinterhalvåret. Kan nyttast av alle «på bestilling» Sparer kilometergodtgjering privatbil. UEKF sin personbil kan fristillast sidan personalet er flytta til sentrum. God bil med fåe kilometer som omsorg har god bruk for på Holsekerdalen. Kan overførast for balanseført verdi til kommunens omsorgsteneste. Lease 4 elbilar som kan stasjonerast på Alvehaugen. Omsorg brukar årleg kr på kilometergodtgjering av privatbilar. Heimehjelp-bilane køyrer om lag kilometer i året. Her er det god økonomi å avlaste privatbilar og spare dieselkostnad og miljø. I dag har omsorg 4 diesel varebilar. Desse bilane har leasingavtale ut For 2020 må ein derfor vurdere kva ein skal erstatte desse bilane med. 3. Tidsplan og effekt Dette tiltaket kan få halvårseffekt Kva meir må utgreiast? Vanskeleg å estimere netto kostnadskutt enno, men her er det mange fordelar også ut over det kostnadsmessige. Det må utgreiast nærare kor mykje ein kan spare ved å bruke kommunale elbilar i staden for kilometergodtgjering av private bilar Avvikle stillinga som assisterande rådmann 1. Beskriving av tiltaket Organisering av toppleiinga, Avvikle stillinga som assisterande rådmann. Avhengig av at VL vert tilsett som rådmann. 2. Konsekvensar (positive og negative) Relativt stor innsparing økonomisk på ei stilling. Arbeidet som ass. rådmann gjer i dag, må overførast til andre. Dvs. større belastning på kommunalsjefar, mellomleiarar og personell i stabseiningane. Vil gjere sjølve rådmannsjobben meir utfordrande. 3. Tidsplan og effekt Viss det skal gjennomførast, får tiltaket effekt frå , jf. punkt 1. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

111 4. Kva meir må utgreiast? Fordeling av arbeidsoppgåver og funksjonar og ansvar må utgreiast. Det er naturleg at leiargruppa og stabsforum får dette som oppdrag Samordning vaktordningar i Ulstein kommune 1. Beskriving av tiltaket Kommunen har mange vaktordningar. Kan samordning føre til innsparing? Vaktordninga på eigedom er den sist etablerte ordninga. Spørsmålet er om vaktordninga skal fjernast eller endrast. 2. Konsekvensar (positive og negative) Det er positivt at belastninga med utrykning på kveld, natt og helg hittil har skjedd på få personar som frivillig har reagert på «arbeidstelefonar» utanom arbeidstid. Då vaktordninga vart etablert,vart denne belastninga fordelt på fleire personar. Vaktordninga gir større tryggleik med omsyn til at nokon står klar 24/7 til å rykke ut ved hendingar på kommunale bygg. Kompetent vakt vil også kunne hindre unødvendig utrykking, og dermed spare inn noko av kostnaden på det. Den store ulempen er at dette kostar fleire pengar. Kostnaden er ca kr i løn pr person pr år. Heilårseffekten er då: kr i løn. Inklusive 40% sosiale kostnader blir dette: kr Vakt utfører all kommunal flaggheising: Dette er ei innsparing på kr Innspart på utrykking vakt / ikkje-vakt gir innsparing på om lag: kr Netto ekstra kostnad med vaktordning: ca. kr Alternativ ordning: Teknisk vakt fungerer som telefonmottak (som før) og prøver å ringje ein av «dei mest positive i UEKF» på fritida. Alternativt kunne ein vurdere ei vaktordning som «bakvakt» i UEKF. 3. Tidsplan og effekt Evaluering av den relativt nyoppretta vaktordninga til UEKF tidleg i Kva meir må utgreiast? Alternative løysingar, kostnader med ev. bakvakt, konsekvensar for brukarar, omdømme m.m. Involverte i vaktordningane og tillitsvalte må inkluderast i prosessen Innsparing UEKF Redusert reinhald og dermed redusert husleige 1. Beskriving av tiltaket Redusert reinhald. Redusert frekvens på reinhald (lenger mellom kvar gang) 2. Konsekvensar (positive og negative) Det positive med dette er at kostnad til reinhald blir redusert. Den etaten eller brukar som får redusert reinhald, kan dermed få redusert kostnad reinhald. På den negative sida kan det bli tyngre arbeid å halde reint dersom det blir tilleggsarbeid på grunn av redusert frekvens. Det er også ein fare for at brukar ikkje blir nøgd med reinhaldet. Då må dette i så fall ikkje gå ut over den som gjer reinhaldet. Flere oppmøtestadar for personalet. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

112 3. Tidsplan og effekt Det blir arbeidd med konkrete forslag som kan få heilårseffekt frå Detaljert liste over tiltak og konsekvens på økonomi vil bli utarbeidd så snart som råd. Førebels er desse tiltaka på redusert reinhald aktuelle: Reiten 40% reduksjon i stilling kr Haddal Skule 16% reduksjon kr Ulsteinbadet 21,33% kr Sundgotmarka Barnehage 19% kr Hasund Skule 14% kr Mesteparten av desse tiltaka får full effekt i Det kan kome endringar på desse tala seinare. Redusert kostnad til barnehage har ein effekt i reduserte overføringar til private barnehager. Ei krone til kommunale barnehagar tilsvarer 8 kroner i overføringar til private barnehagar. 4. Kva meir må utgreiast? Reinhaldsleiar arbeider med konkrete forslag. Når desse er ferdige, må forslaget leggjast fram for brukar/etat til godkjenning. Redusert stilling prosjektleiar 1. Beskriving av tiltaket Prosjektleiar UEKF har planar om å gå av med pensjon. På grunn av dette er det for budsjettet lagt til grunn 50% lønn på denne stillinga. 2. Konsekvensar (positive og negative) Det positive med dette er at kostnaden blir halvert. Men på den andre sida har lønn til prosjektleiar i stor grad blitt overført til prosjektkostnad og ikkje drift. Dersom det for 2018 ikkje blir noko investeringsprosjekt å føre lønna på, blir denne innsparinga reell. Dersom det blir sett i verk nye investeringsprosjekt, må det vurderast kva ein skal gjere med denne stillinga. 3. Tidsplan og effekt Det blir arbeida med konkrete forslag som kan få heilårseffekt frå Men i 2019 og tidlegare har lønn prosjektleiar i stor grad blitt overført til investeringskostnad. Dermed er innsparinga usikker. 4. Kva meir må utgreiast? Dersom det ikkje blir vedteke noka investering, må det ikkje tilsettast ny prosjektleiar. Vidare må det vurderast kva som skjer med prosjektet med å samordne UEKF og Fjernvarmeselskapet. Kanskje kan nokon frå fjernvarme tre inn i stillinga som prosjektleiar heilt eller delvis. Samordning mellom UEKF og Fjernvare er eit anna prosjekt. Dette prosjektet må vurderast opp mot kva som skjer med samordning Samordning med Fjernvarmeselskapet 1. Beskriving av tiltaket UEKF og Fjernvarme er samlokalisert. Felles bruk av administrative ressursar kan føre til innsparing. Situasjonen for Fjernvarmeselskapet: 2 tilsette. Dette er kanskje litt mykje. 1 er for lite. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

113 Situasjon for Ulstein Eigedomsselskap: Selskapet står framfor eit generasjonsskifte på fleire tilsette. Då er det viktig å vite kva ein vil, og at ein etterspør den kompetansen ein har bruk for. 2. Konsekvensar (positive og negative) Betre utnytting av personalet i begge selskapa må vere målet. Det vil seie at når den nye organisasjonsmodellen er på plass, blir det lågare personalkostnader. Minimum må ein kunne oppnå reduksjon på ei halv stilling. Sett i samanheng med prosjektleiarstillinga, kan ein oppnå reduksjon på ei heil stilling. 3. Tidsplan og effekt Kommunestyret må vedta om selskapa skal halde fram i noverande form. Det er vanskeleg å planleggje detaljar før dette er på plass. 4. Kva meir må utgreiast? Det må utgreiast kva som skal vere den framtidige organisasjonsmodellen for dei to selskapa. Dette er ein del av kommunens eigarstrategi som bør gjennomgåast Innlemming av UEKF i kommuneorganisasjonen 1. Beskriving av tiltaket Innlemming av Ulstein Eigedomsselskap KF (UEKF) i kommuneorganisasjonen. UEKF vart etablert som føretak i Det følgjer med nokre kostnader å ha eige føretak på eigedomsområdet. Tiltaket gir nokre sparte kostnader, og andre positive og negative sider. 2. Konsekvensar (positive og negative) Etablering og drift av UEKF har vore ein suksess. Selskapet har levert tenester kommuneorganisasjonen har etterspurt m.a. ved at der har vore korte avgjerdsprosessar, evne til raskt å snu seg rundt og med leiarar med gode samarbeidsevner. Dei negative effektane vil kunne vere ei organisasjonsform som vert opplevd som tyngre i høve til dei fordelane ein har i dag. Sjølve omorganiseringa vil ha kostnader både med omsyn til tid og pengar. Ei slik endring kan verke enkel, men det er mange spørsmål som må avklarast dersom dette skal skje. Skal kommunen framleis ha modell med internfakturering husleige? Skal eigedom liggje under teknisk eller direkte under rådmannen? Mange kommunar vel å leggje eigedom direkte under rådmannen fordi det er fåe felles fagområde mellom teknisk etat og eigedom. Det einaste som er felles er at uteseksjonen driv vedlikehald, og det same gjer eigedom. Men det er fåe felles fagområder. Vedlikehald av VAR, veg og uteområde har lite felles fagfelt med vedlikehald og drift av bygg. Det bør difor framleis vurderast om eigedom skal utviklast som eige fagområde både på: F,D,V, R og U Fordelen med å ha eigedomsselskap er at ein kan foredle og fordjupe seg i fagområdet i eit samspel med eit styre som har fagkompetanse ut over det å vere menneske og politikar. Kor stor denne gevinsten er ved å ha slik organisasjon er vanskeleg å talfeste. Eigedom er eit fagfelt som treng lite politisk styring ut over det som er gitt i fullmakter og økonomiplan. Faren med slik spesialisert organisering er at selskapet «blir seg sjølv nok» og gløymer kommunikasjonen med kommunen. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

114 Dei positive effektane vil vere at eigedomsmassen kjem inn under same daglege leiinga som resten av organisasjonen. Dette bør gi synergieffektar på fleire felt, og styringa bør i utgangspunktet bli enklare. I kommunens stabsorganisasjon kan ein få ei innsparing på om lag 0,5 årsverk pga. dobbelt rekneskap, faktureringsutfordrignar, m.m. På sikt vil det også vere ei målsetjing å spare inn ei leiarstilling eller administrativ stilling. I tillegg vil ein spare honorar til styret i UEKF på om lag kr pr. år (må sjekkast nærare). Innsparing på stillingsressursar og styrehonorar: kr Innsparing stab, 0,5 årsverk: kr Samla innsparing vert på om lag 0,6 mill. kr pr. år. 3. Tidsplan og effekt Ein kan tidlegast iverksetje endringa frå og med Ein vil neppe få full innsparingseffekt første året. 4. Kva meir må utgreiast? Dette er eit omfattande omorganiseringsprosjekt som også må sjåast i samanheng med prosjektet om å innlemme Fjernvarmeselskapet i UEKF. Må også sjåast i samanheng med dei andre innsparingsforslaga i UEKF Innsparing UEKF: Samordning brøyting 1. Beskriving av tiltaket UEKF og teknisk etat har nettopp hatt brøyterodene ute på anbod. Kontraktane er bindande til hausten Dette tiltaket må derfor avvente til kontraktane går ut. Aktuelle roder som kan vurderast er: Haddal/Ringstaddalen og Haddal skule. Sentrumsroda mot kommunale bygg i sentrum. 2. Konsekvensar (positive og negative) Det er mogleg å kunne spare ein del då kvart anbod innheld tørre område. Færre kontraktar gir lægre beredskapskostnad på entreprenør. 3. Tidsplan og effekt Køyre samordna anbodsrunde Kva meir må utgreiast? Må beløpfestast, mogleg kr Innsparinger i SSIKT 1. Beskriving av tiltaket Effektivisering av IKT-tenestene. Ofte vert interkommunale einingar ikkje underlagt same krav til nedskjeringar og effektivisering som kommuneorganisasjonane elles. Styret i SSIKT bør setje innsparingsmål for verksemda i staden for tilføring av ekstra midlar som for R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

115 2. Konsekvensar (positive og negative) Ingen verknader for innbyggjarar eller eksterne brukarar av kommunale tenester. Redusert aktivitet og kapasitet i SSIKT kan medføre dårlegare service og tilgjenge for dei tilsette. 3. Tidsplan og effekt Må vurderast i løpet av 2019, verknad frå Kva meir må utgreiast? Styret og dagleg leiar SSIKT må få ansvar for dette effektiviseringsprosjektet. Korleis skal dette gjerast? Må gå gjennom styret. Slås saman med felles arkivtenester. Auke med fagkonsulentar, unødvendig når felles arkivsenter er oppretta Innføre fakturakontroll for mobiltelefoni 1. Beskriving av tiltaket Innføre Telenor fakturakontroll i Ulstein kommune. Trenden i samfunnet er at vi blir stadig meir mobile, og at databruken aukar. Slik våre mobilabonnement er sette opp i dag, ser vi ofte eit overforbruk av data som fører til ein unødvendig ekstra kostnad for oss. Fakturakontroll hjelper kort fortalt bedrifter å skille jobb og privatbruk av mobiltelefonen. Ein må samtidig med denne innføringa etablere eit godt mobilreglement i kommunen. Dette reglementet vil omhandle både telefonmodell/-type og abonnement 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Dei tilsette kan bruke same mobilabonnement både i jobben og privat med godt samvit. Lågare kostnader knytta til mobilabonnementa våre Vi får betre oversikt over mobilkostnadene (månadleg/årleg) Vi blir meir attraktive som arbeidsgivar (vi føl trenden i samfunnet) Meir nøgde tilsette Betre økonomisk kontroll og klåre / tydelege rutinar Vil skape rom for å kunne bli ein mobil arbeidsstad der (alle) tilsette kan nytte mobil som verktøy for digitalisering, modernisering og enklare / meir effektiv samhandling Bevisstgjering av tilsette og privat mobilbruk Enkel rapportering og statistikk for å følgje med på trendane i kommunen for mobilbruk Negative: Vil kreve tid og ressursar rundt etablering, med tanke på fastsetting av mobilreglement og gjennomgang av gjeldande mobilabonnement og utføring av endringane Enkelte tilsette vil kanskje oppleve dette som negativt, ved at dei får tilsendt ein separat faktura for privat mobilbruk Kan bli vanskeleg å bli tydeleg nok i kommunikasjonen ut til dei tilsette som kan skape misnøye og negativ haldning Vil kreve ei viss omstillingsevne frå dei tilsette som blir berørt Vi vil trenge ei intern «ildsjel» i kommunen på dette området, kan bli vanskeleg å finne den rette til dette. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

116 3. Tidsplan og effekt Tiltaket vil få effekt frå det året det vert innført? Skulle vere mogeleg å kunne innføre frå første halvdel av 2019? 4. Kva meir må utgreiast? Leverandør av tenesta (Telenor/Mytos) må køyre ein gjennomgang av dei abonnementa og kostnadene vi har i dag og kome opp med ei forventa innsparing dette vil ha for Ulstein kommune. Sjå vedlegg «Vedlegg til tiltak for Fakturakontroll Policysimulering» frå Mytos. Truleg eit for høgt estimat. Vi må også få utgreie kva det vil innebere om vi ev. går over til å bli ei rein «mobil bedrift» samanlikna med å behalde fasttelefoni som vi har i dag. Vil vi spare noko på å gjere dette grepet? Opplæring i kontering 1. Beskriving av tiltaket Rett kommunal rekneskapsføring krev at mange parameter skal vere rette (til dømes ansvar/funksjon/art/avgiftskode, skilje drift/investering mm). Særleg vil ein kunne tape mange pengar viss ein ikkje krev mva-frådrag der ein har rett på dette. For å auke forståinga kring dette, vert det foreslått å køyre systematisk opplæring/kurs til attestantar/tilvisarar. 2. Konsekvensar (positive og negative) Tiltaket vil kunne redusere kostnadstap som følgje av feil avgiftshandtering, og rekneskapen vil også gi eit betre grunnlag for kostnadsanalysar med meir. Utfordringa vert å få ressursane til å strekke til i ein hektisk kvardag. 3. Tidsplan og effekt Delvis effekt i 2019 og full effekt i Kva meir må utgreiast? Krev inga ytterlegare utgreiing Gjennomgang av kontraktar 1. Beskriving av tiltaket I 2017 hadde kommunen om lag 1,5 mill. kr i leigekostnader (leasing). Det føreslås å nytte House of Control til å ta ein systematisk gjennomgang i lag med ei vurdering av kost/nytte. Til dømes leiger vi massasjestolar for om lag kr. årleg er dette verd pengane? Abonnement på aviser/tidsskrift. TV-lisensar. Datatenester/infotenester. 2. Konsekvensar (positive og negative) Vil gå fram av kost/nytte-analysen. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket bør kunne få delvis effekt i 2019 og full effekt i Kva meir må utgreiast? Gjennomføring av kost/nytte-analysen. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

117 Ny bankavtale 1. Beskriving av tiltaket Ny bankavtale med Sparebank1 Søre Sunnmøre vart inngått i november. Avtalen vil gi kommunen høgre renteinntekter og lægre kostnader enn tidlegare. 2. Konsekvensar (positive og negative) Høgre renteinntekter og lægre bankkostnader enn før. Kan vere nokre «transaksjonskostnader» knytta til eit bankbyte, men dette er forbigåande. 3. Tidsplan og effekt Full effekt i Kva meir må utgreiast? Er allereie gjennomført Reduksjon folkevalde 1. Beskrivelse av tiltaket Redusere ressursbruken innanfor politisk/folkevalde sitt ansvarsområde. Rekneskapen for politisk sitt tenesteområde for 2017 var på 2,95 mill. kr. Det må sjåast nærare på om der kan gjerast ei innsparing målsett til 10 %, dvs. om lag kr pr. driftsår. Ein må då sjå både på stillingar, møtetid, møtegodtgjerdsle, og elles alle tiltak som kan gje innsparing. 2. Konsekvenser (positive og negative) Ev. lavare godtgjering kan gje lavare motivasjon, dårlegare politisk deltaking/rekruttering. Lønsmessige innsparingar kan gje lavare servicegrad, kvalitet, presentasjon osv. Fleire møte kan verte lagde til kveldstid noko som kan vere negativt mtp. å få med sakshandsamarane i møta. Om fleire politiske møte vert lagde utanom ordinær arbeidstid, kan det vere positivt med tanke på oppmøte frå publikum. 3. Tidsplan og effekt Ein må ha ein prosess på dette knytt til gjennomgang av politisk struktur m.m. 2019, med verknad frå Ikkje prioriterte tiltak Gjere kommunal veg på Eika om til privat veg 1. Beskriving av tiltaket Prosjekt 1. Gjere kommunal veg på Eika om til privat veg. 2. Konsekvensar (positive og negative) I dag er vegen mykje nytta til turveg og som tilkomstveg for nyttekøyring til hytteeigedomane. Det er svært begrensa vedlikehald på vegen. 3. Tidsplan og effekt Lita effekt kr per år. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

118 4. Kva meir må utgreies? Sidan alle eigedomane brukar vegen som tilkomstveg, kan det t.d. vere eit grendalag som eventuelt skal eige vegen. Det kan ev. gjennomførast eit større utgreiingsprosjekt ved omregulering av offentlege vegar til private, og deretter prosess for å privatisere dei, men eit slikt omfattande og potensielt konfliktfylt tiltak er i denne omgang sett på som heilt urealistisk å kome i mål med. Anbefalast ikkje vidare Vurdere konkurranseutsetjing av revisjonen 1. Beskriving av tiltaket Det føreslås å vurdere om det kan gi ein gevinst å konkurranseutsetje revisjonen, både med tanke på kvalitet og kostnad. Eit anna aspekt er rekruttering på sikt, bør ein tenkje i retning av større einingar for å sikre betre fagmiljø m.m.? 2. Konsekvensar (positive og negative) Ei konkurranseutsetjing vil kunne gi eit meir reelt kunde-/leverandørforhold, og kanskje betre kvaliteten/redusere kostnadene. På den andre sida er kommunen medeigar i Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS, og ei utgreiing vil kunne oppfattast som illojalt. 3. Tidsplan og effekt Delvis i 2019, full effekt i Kva meir må utgreiast? Ein bør innhente tal frå andre kommunar/sjå på netto behovskorrigerte driftsutgifter for funksjon 110 revisjon. Det kan sjå ut som om det ikkje er noko å spare på tiltaket Privatisere fjernvarmeanlegget 1. Beskriving av tiltaket Privatisere fjernvarmeanlegget 2. Konsekvensar (positive og negative) Dette ligg langt utan for mitt ansvarsområde, og etter som eg forstår er det gjort fleire «forsøk» på å få med private aktørar i selskapa. N I sakspapira kan ein finne ut av grunnlag for etablering og vilkår om privatisering. 3. Tidsplan og effekt? 4. Kva meir må utgreiast? Lønsemd og vilkår. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

119 4.5.4 Timeregistrering 1. Beskriving av tiltaket Digital time registrering for tilsette i brann- og feievesenet i Tempus. 2. Konsekvensar (positive og negative) Lettare for brannvesenet og løn/personal med færre manuelle operasjonar. Dette vil frigje tidsressursar både hjå brann og lønn/personal 3. Tidsplan og effekt Må avklare tidsplan, men reknar med at det går fort å implementere når vi har valt system. 4. Kva meir må utgreiast? Undersøke om vi kan nytte Tempus (kommunens timeregistreringssystem) eventuelt finne system for timeregistrering som er tilpassa deltidsmannskap. Brannsjefen og leiar beredskap må utgreie dette, med assistanse frå løn/personal. Har ubegrensa med Tempus på telefonen, kan leggje inn på prosjekt. Ingen hindringar for at dette kan gjerast med ein gong Etablere sjølvkost for byggesak og oppmåling 1. Beskriving av tiltaket Etablere sjølvkost for byggesak og oppmåling 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Høgre gebyrinntekter Får etablert fond som vil utjamne svingningane i aktivitet som er på desse områda. Meir av arbeidet i dag som ikkje medfører gebyr, vert fordelt på dei som søker. Det er bl.a. kundevegleiing for ikkje søknadspliktige tiltak, arbeid med grunnkjøp/skjønn og liknande. Negative: Det vert klart dyrare tenester for innbyggjarane, som no også nyleg er påført eigedomsskatt. Det vert argumentert med at når du byggjer deg ein bustad til 6 mill., så er byggjesaksgebyret ein dråpe i havet. Men dei fleste sakene vi har, dreier seg om garasjar og tilbygg. Høgre gebyr her vil merkast. Vi har eit nivå på gebyra i dag som ligg omtrent på line med nabokommunar. Vi ligg høgst innan oppmåling. Der er tenester som ikkje kjem innunder byggjesak/oppmåling.kva med desse? Kan få mindre fleksibel utnytting av kapasitet på etaten, «sektortenking» 3. Tidsplan og effekt Utgreiinga må skje i løpet av 2019, med nye gebyrregulativ gjeldande frå Kva meir må utgreiast? Må skaffe seg full oversikt over kva arbeid som inngår i det som kan gebyrleggast, korleis ha budsjett for «alt anna». Treng bistand frå økonomiavd, vil trenge konsulentbistand (Momentum som allereie har VAR-områda?) Økonomisk effekt må bereknast. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

120 4.5.6 Scanning av byggesaksarkivet 1. Beskriving av tiltaket Scanning av byggesaksarkivet 2. Konsekvensar (positive og negative) Positive: Meklarpakkar og utlevering av data kan skje automatisk, generere inntekter og redusere arbeid vi har med å finne fram data i dag. Innbyggjarane, eigedomsmeklarar og utbyggingsfirma får 24/7 tilgang til data Meir effektiv datainnhenting for sakshandsamarane. På sikt med fleire ulike digitaliseringsprosjekt vil dette spare stillingsheimlar. Negative: Mykje arbeid/høg kostnad å få rydda i arkivet. 3. Tidsplan og effekt Arkivressurs på teknisk vil kunne sette i gang arbeidet med å rydde i papirarkivet tidleg i Sjølve scanninga og å gjere data tilgjengelege krev investeringstiltak for budsjettet Kva meir må utgreiast? Det må utgreiast om det kan vere fornuftig å køyre ein light-versjon, der berre det som er mest matnyttig vert klargjort for scanning. Dette vil redusere både mengda på forarbeid og pris på scannejobben. Vi må ha inn eksternt firma som står føre scanning, kategorisering og databasetilgang til nytt digitalt arkiv Klarare bestillarrolle UEKF 1. Beskriving av tiltaket Det føreslås at det vert etablert ein tydelegare bestillarrolle mellom kommunen og foretaket. I dag vert ikkje nødvendigvis foretaket belasta dei reelle kostnadene som kommunen har til administrasjon etc., og det vert difor vanskeleg å vurdere effektiviteten. Tiltaket må sjåast i samanheng med dei andre tiltaka som gjeld foretaket. 2. Konsekvensar (positive og negative) Tiltaket vil kunne gi eit betre grunnlag for å måle foretaket andre tilbydarar, og der igjennom sikre effektiv og nøytral drift. På den andre sida vil tiltaket kunne opplevast som tungvint og unødvendig byråkratisk. 3. Tidsplan og effekt Må sjåast i samanheng med dei andre tiltaka kring foretaket. 4. Kva meir må utgreiast? Sjå dei andre tiltaka Legge ned ei brøyterode 1. Beskriving av tiltaket Legge ned brøyterode sentrum -. rode 8 R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

121 2. Konsekvensar (positive og negative) Kan ikkje finne nokon positiv effekt av dette. Rode vart etablert for at sentrum skulle vere rydda for snø om morgonen før bilar kjem til bygda. Etter kl om morgonen er det vanskeleg å få rydda parkeringsplassar. Det er og negativt at snøen vert «pakka» av bilar og dermed vanskeleg å brøyte. Seinare vert pakka snø tjukk is ved mildver. Sentrum må uansett ryddast om kvelden etter at butikkane har stengt. Om dette tiltaket vert gjennomført, er det eit stort tilbakesteg for sentrum, og også for oss som skal syte for rydda parkeringsplassar og rydda gangvegar. 3. Tidsplan og effekt Tiltaket kan gjennomførast i 2020 dersom det vert aktuelt. Effekten er vanskeleg å rekne eksakt sidan det vert vanskelegare brøyting og meir strøing, men kanskje ,- årleg 4. Kva meir må utgreiast? Treng ikkje meir utgreiing. Anbefalast ikkje Legge ordninga med startlån til UEKF 1. Beskriving av tiltaket Det skjer mykje bustadsosialt arbeid i UEKF. (sal av bustad til leigetakar, tildeling av bustad, opplæring i å bu, hjelp til å skaffe bustad og orientere seg i bustadmarknaden osv) Dersom tildeling av Startlån ligg til same handsamar som har med bustadsosialt arbeid, vil det kunne vere ein fordel. 2. Konsekvensar (positive og negative) Det positive med dette er at bustadsosialt arbeid blir samla på ein stad, og at det då er positivt å ha tildelt flest mogleg verkemiddel. Det negative på kort sikt er at det her blir ein «kabal med tilsette» som kan bli vanskeleg å få til utan at nokon sluttar. 3. Tidsplan og effekt Den økonomiske effekten av dette er vanskeleg å måle og estimere Leigekontraktar omsorgsbustadar overførast til UEKF 1. Beskriving av tiltaket Omsorg skriv alle vedtak om tildeling omsorgsbustad. Forslaget er at alle utleigekontraktar blir handtert av UEKF i programmet Famac Web. Det kan oppnåast gevinst ved at Famac web blir kompatibelt med Agresso slik at ein får til enklare fakturering av husleiger. 2. Konsekvensar (positive og negative) Det positive med dette er at ein får til meir effektiv fakturering utan manuelt arbeid. Vidare vil ein kanskje oppnå meir profesjonell og lik handtering av alle leigekontraktar om alt arbeid med dette blir samla på ein plass. Omsorg vil også sleppe å betale for «tomgangsleige». 3. Tidsplan og effekt Den økonomiske effekten er vanskeleg å estimere før ein ser korleis tidsinnsparinga blir. For å oppnå størst mogleg gevinst er det best at alle utleigekontraktar er samla på «ei hand». Gevinsten R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

122 er vanskeleg å talfeste på førehand. Ein føresetnad for gevinst er truleg at rett kompetanse er på plass for å gjennomføre endringa. 4. Kva meir må utgreiast? Vi bør sjekke ut med andre kommunar som har gjort dette før oss Bruke vaskerobotar i idrettshallar. 4. Beskriving av tiltaket UEKF har reinhald på 2 store idrettshallar. Tiltaket er å la vaskerobot vaske om natta når hallen ikkje er i bruk 1. Konsekvensar (positive og negative) Det positive med dette er at ein sparar timar med arbeid på reinhaldar. Det negative er at investeringskostnaden på robot er ganske stor. 2. Tidsplan og effekt Robot kan kjøpast fort, og settast i arbeid snarleg. Investeringskostnad: kr Renter x 2% kr Avskriving 10 år kr Sum kostnad årleg drift: kr Innspart lønn: 1 time pr dag kr. 300 x 250d. kr Innsparing: ca kroner årleg Salspris vaskemaskiner som blir overflødig? 3. Kva meir må utgreiast? Vi bør sjekke ut med andre kommunar som har gjort dette kva erfaringar dei har. Dette er eit relativt nytt produkt. Det er rimeleg å tru at prisen på slike maskiner vil bli merkbart redusert dei næraste åra. Då kan det vere lurt å vente med investeringa. Det må også utgreiast kva pris vi kan få for maskiner som blir overflødige ved slik nyinvestering. Vidare må det avklarast at tilsynsvakter ved stengetid kan klargjere robotvaskar. Anbefalast å vente til teknologien er betre utprøvd. R Økonomianalyse 2017 og omstillingstiltak

123 Møte i referansegruppa for Omstilling , kommunestyresalen kl 12:20-14:30 Til stades: Frå formannskapet + SV: Hannelore Måseide, Morten Feiring, Knut Erik Engh, Renathe Rossi Kaldhol, Knut Kleiven, Kari Warholm, Odd Arne Vikebakk (til del 3-17), Lisa Mari Breivik Anderson (til del 3-17) Tillitsvalde: Stig Grimstad (UDF), Mariann Ertesvåg (SPF), Hilde Ringen Hofseth (FF), Greta Aurvåg (Delta), Frå administrasjon: Verner Larsen, Gry Nordal, Marit Botnen, Arne Runar Vik, Einar Vik Arset, Rune Urke Frå Agenda Kaupang: rådgjevar Bjørn Brox REFERAT Bakgrunnen for møtet er vedteken prosess i formannskapet dato xx.xx.xx der partssamansett referansegruppe er etablert for gjennomgang og kvalitetssikring av utarbeidd tiltaksliste. Det vert etter møtet fremja sak der folkevalde organ prioriterer tiltaka med sikte på å realisere innsparingsmålet på kr 17 million årleg i økonomiplanperioden. DEL 1: Tiltaksliste for Oppvekst (inkl. kultur), jf. Brox-rapport s. 15 ved kommunalsjef Gry Nordal: Tiltak som kan effektuerast/er effektuert administrativt: 2,3, 13 Tiltak som er tilstrekkeleg utgreidd, men som skal vurderast i samlesaka: 5, 7, 8, 9, 12, Tiltak som føreset ytterlegare utgreiing / eige saksframlegg: 1, 4, 6 (sjekk skyss, rettferdig fordeling), 10 (prissetting m.m. gjennom vedtektsendring), 11, DEL 2: Tiltaksliste for helse og omsorg, jf. Brox-rapport s. 25 ved kommunalsjef Marit Botnen: 123

124 Tiltak som kan effektuerast/er effektuert administrativt: 1, 2 Tiltak som er tilstrekkeleg utgreidd, men som skal vurderast i samlesaka: 3, 4 Tiltak som føreset ytterlegare utgreiing / eige saksframlegg: 124

125 DEL 3: Tiltaksliste for teknisk/administrasjon, jf. Brox-rapport s. 29 ved kommunalsjef Arne R. Vik: 125

126 Tiltak som kan effektuerast/er effektuert administrativt: 1, 5, 6 (juster virkning frå 2021), 7, 11, 12, 16a, 16b, 18, 20, 21, 22, 23, Tiltak som er tilstrekkeleg utgreidd, men som skal vurderast i samlesaka: 2, 3, 4 (talfesting?), 8, 9, 13(?), 14, 16, 19, 24 Tiltak som føreset ytterlegare utgreiing / eige saksframlegg: 10, 15 (styresak UEKF), 16b (styresak UEKF, bør talfestast?), 16c, 17 INNSPEL/MERKNAD: OAV: Viktig for folkevalde å etablere ein sum-kolonne der det går klart fram kva tiltak som er effektuert. HM: Bør vere eit ansikt i skranke når ein entrar rådhuset. Også skeptisk til innskrenking av personalreglement/påskjøningar. Lite innstilt på reduserte kompetanseutviklingsmidlar. Unngå reduksjon av folkevalgt arbeid, Tillitsvalde; SG: Kommentar til «evigvarande undervisningsmidlar til PU». Mange kommunar ser på dette no. Her er det viktig med grundige prosessar med god involvering. HRH: Positivt med brei deltaking, hald fast ved også framover å involvere tidlegast råd Einar Vik Arset Referent 126

127 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Marie Øvrebøe Arkivsak: 2018/828 Løpenr.: 1357/2019 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 19/6 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 19/8 Levekårsutvalet Ulstein kommunestyre LEVE HEILE LIVET I ULSTEIN - KVALITETSREFORM FOR ELDRE Saka gjeld: I 2018 har ei arbeidsgruppe arbeidd med lokal oppfølging av reforma «Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre». Arbeidsgruppa har vurdert målsettingane og tiltaka som stortingsmeldinga inneheld, og kjem med anbefalingar innanfor fem innsatsområder som kan auke livskvaliteten for eldre i Ulstein. Anbefalingane vert lagt fram for kommunestyret, og skal deretter nyttast som grunnlag for administrasjonen sitt arbeid med å fremje ei eiga sak om organisering av eldreomsorga i Ulstein. Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret tek rapporten frå arbeidsgruppa til vitende, og ber administrasjonen nytte det som grunnlag for å fremje ei eiga sak om korleis eldreomsorga skal organiserast framover i Ulstein. 127

128 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Meld.St. 15 ( ) Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre, vart lagt fram for fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne som meldingssak i møtet 5. juni 2018, jf. RS 18/6. Fellesrådet vedtok at det skulle opprettast eit utval/arbeidsgruppe som skulle gå gjennom stortingsmeldinga, og Ottar Kaldhol og Eli Skaatun, høvesvis leiar og nestleiar i fellesrådet, fekk fullmakt til å setje saman arbeidsgruppa som skulle jobbe med prosjektet. Arbeidsgruppa si samansetjing har vore samansett av fem representantar der ulike interesse-organisasjonar er representert. Saka vart vidare fremja av Ottar Kaldhol og lagt fram av ordførar Knut Erik Engh som eventueltsak i Ulstein kommunestyre sitt møte 21. juni Kommunestyret vedtok samrøystes følgjande framlegg: 1. Ulstein kommunestyret viser til initiativ i frå fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne om å opprette ei arbeidsgruppe som skal gå gjennom St.melding nr 15 «Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre». Kommunestyret godkjenner at det vert oppnevnt ei arbeidsgruppe med 5 medlemmer utpeikt av fellesrådet. Eli Skaatun skal leie arbeidsgruppa. 2. Arbeidsgruppa skal vurdere målsettingane med meldinga og tiltaka som meldinga inneheld og kome med framlegg til kva som kan brukast og tilpassast i Ulstein kommune og andre forslag som aukar livskvaliteten for eldre i Ulstein. 3. Arbeidsgruppa skal også kartlegge korleis dagens eldreomsorg er organisert innanfor dei 5 satsingsområda som meldinga trekk fram. 4. Anbefalingane frå arbeidsgruppa skal leggast fram for kommunestyret som melding i løpet av oktober 2018, og skal deretter nyttast som grunnlag for administrasjonen sitt arbeid med å fremje ei eiga sak om organisering av eldreomsorga i Ulstein som skal leggast fram til politisk handsaming i løpet av første halvår Rådmannen skal sørgje for at arbeidsgruppa kan hente inn faglege innspel frå eigen organisasjon. 6. Medlemmane av arbeidsgruppa vert honorert med kr 450 pr. møte. Arbeidsgruppa har kartlagt korleis dagens eldreomsorg er organisert innanfor dei fem satsingsområda som kvalitetsreforma tek fram: 1. Eit aldersvenleg Noreg 2. Aktivitet og fellesskap 3. Mat og måltid 4. Helsehjelp 5. Samanheng i tenestene Arbeidsgruppa har til saman hatt seks møter i 2018/2019. I tillegg har det vore arrangert to brukarkonferansar med ulike interne og eksterne ressursgrupper. Arbeidsgruppa har òg lagt stor vekt på brukarmedverknad og demokrati, og gjekk breitt ut og bad om innspel frå innbyggjarane om tema som: Kva trengst for at du skal ha ein god alderdom i Ulstein? Korleis vil du bu i alderdomen? Kva gir god fysisk og psykisk helse? Kva bør kommunen stille opp med? Kva kan du sjølv bidra med? På Facebook-sida til kommunen vart det laga ein video der leiaren i arbeidsgruppa inviterte til å gi innspel i kommentarfeltet eller på ei eiga e- postadresse som vart oppretta til formålet. Utvalet nytta også lokalavisa til å invitere innbyggjarane med i arbeidet. 128

129 SAKSFRAMLEGG Anbefalingane frå arbeidsgruppa skulle leggast fram for kommunestyret som melding i løpet av oktober Arbeidet var meir omfattande enn ein først tenkte, og arbeidsgruppa såg tidleg at denne tidsfristen vart for knapp. Leiar i arbeidsgruppa, Eli Skaatun, har difor hatt munnleg dialog med ordførar og ein har vore einige om å utsetje anbefalingane til kommunestyret sitt møte i februar Arbeidsgruppa fremjar sine anbefalingar basert på materialet frå den omfattande dialog- og innspelprosessen som har vore gjennomført. Sjå anbefalingane i vedlagte rapport/ referansedokument. Vurderingar og konklusjon: Reforma «Leve hele livet» skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha tryggheit for at dei får god hjelp når dei har behov for det, at pårørande kan bidra utan at dei blir utslitne og at tilsette kan bruke sin kompetanse i tenestene. Meldinga sitt hovudfokus er å skape eit meir aldersvenleg Noreg og finne nye og innovative løysingar på dei kvalitative utfordringane knytt til aktivitet og fellesskap, mat og måltid, helsehjelp og samanheng i tenestene. Arbeidsgruppa fremjar sine anbefalingar basert på ein omfattande dialog- og innspelprosess. Anbefalingane set fokus på områder som Ulstein kommune kan forbetre slik at vi får ei meir aldersvenleg kommune i framtida. Anbefalingane skal legge føringar for korleis eldrepolitikken skal utviklast og gjennomførast i kommunen. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Vil få positive konsekvensar fordi meldinga sitt hovudfokus er å skape eit meir aldersvenleg Noreg, og arbeidsgruppa sine anbefalingane set fokus på områder som Ulstein kommune kan forbetre for å auke livskvaliteten til innbyggjarane. Økonomiske konsekvensar: Kan få økonomiske konsekvensar avhengig av kva tiltak som vert setje i verk. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Lenke til meir informasjon: Meld.St. 15 ( ) Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre Vedlegg: 1 Leve heile livet i Ulstein - Arbeidsgruppa sitt referansedokument 129

130 SAKSFRAMLEGG Einar Vik Arset rådmann Kari Marie Øvrebøe utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 130

131 Leve heile livet Ei kvalitetsreform for eldre Vedteke i kommunestyret