Masteroppgaven. Egil Matsen Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 25. sep. 2012
|
|
- Frida Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Masteroppgaven Egil Matsen Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 25. sep
2 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Formelle retningslinjer 3. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren Eksempler på tidligere masteroppgaver 5. Noen forslag til tema 6. Datakilder 2
3 Faser i skrivearbeidet 1. Startfasen Se på artikler og tidligere oppgaver Avklar problemstilling. Presisjon! Avklare gjennomførbarhet. 2. Hovedfase Gjennomføring av analysen Skriving 3. Avslutningsfase Skape rød tråd i framstillingen Pussing 3
4 Formelle retningslinjer Se nøye på vår webside om masteroppgaven Tips, veiledningsavtale, retningslinjer for veiledning, trykkebestilling, o.a. Retningslinjer for oppgaven: 30 stp., ett semester sider (forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og evt. vedlegg ikke medregnet) Skrives på norsk, engelsk, svensk eller dansk Selvstendig arbeid Veiledning: Sikre at oppgaven er gjennomførbar, tilføre nødvendig kunnskap, kontroll av analysene. 4
5 Veiledere, vår Hans Bonesrønning; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi. 2. Lars-Erik Borge; offentlig økonomi, makro, økonometri. 3. (Gunnar Bårdsen; makro, finans, økonometri.) 4. Fredrik Carlsen; mikro, offentlig økonomi. 5. Anne Borge Johannesen; miljø/ressurs, offentlig økonomi. 6. (Kåre Johansen; arbeidsmarkedsøkonomi, økonometri.) 7. Snorre Lindset; finans. 8. Egil Matsen; finans, makro, politisk økonomi. 9. Jørn Rattsø; utvikling, vekst, politisk økonomi, offentlig økonomi. 10. Anders Skonhoft; miljø/ressurs. 11. Hildegunn E. Stokke; utvikling, vekst. 12. (Ragnar Torvik; politisk økonomi, makro, vekst.) 13. Per Tovmo; offentlig økonomi. 5 Eksterne hovedveileder finans: Hans M. Eikseth, TØH.
6 Eksempler på tidligere masteroppgaver - finans 1. Option valuation under stochastic volatility (Matsen) 2. Innsidehandel og markedseffisiens på Oslo Børs (Matsen) 3. Usikkerhet og eierstruktur på Oslo Børs (Matsen) 4. Verdsettelse av spread opsjoner (Lindset) 5. Short-term persistence in Norwegian equity mutual funds (Eikseth) 6. Underprising og kursstabilisering av norske børsintroduksjoner (Eikseth) 7. Diversifiseringseffekt mellom aksjer og obligasjoner i Eurosonen (Bårdsen og Torvik). 6
7 Eksempler på tidligere masteroppgaver - samfunnsøkonomi 1. Regional utvikling og frafall i videregående skole (Falch) 2. Hva forklarer variasjoner i utlendingers etterspørsel etter ferieopphold i Norge? (Strøm) 3. Regional inntektskonvergens og effekten av utdanning, infrastruktur og institusjoner (Stokke) 4. Bilateral bistand mer selektiv allokering? (Stokke) 5. Arbeidsmarkedsmotivert flytting og betydningen av nasjonale konjunkturer (Johansen) 6. Estimering av en ny-keynesiansk modell for norsk økonomi (Bårdsen) 7
8 Eksempler på tidligere masteroppgaver - samfunnsøkonomi 7. Vern av naturressurser: Spillteoretisk analyse av betingede vs. ubetingede inntektsoverføringer (Skonhoft) 8. A present value model of the current account: Results from Norway (Johansen og Torvik) 9. Hva driver utviklingen i boligprisene? (Johansen) 10. Økonomisk vekst og teknologioverføringer i lavinntektsland: Malawi og Tanzania (Rattsø) 11. Kommunestrukturens innvirking på veksten i kommunale utgifter (Rattsø) Ressurser og revolusjon: Økonomisk modellering av demokrati eller konflikt i den arabiske våren (Torvik)
9 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Mikroøkonomi/ mikroøkonometri Empirisk analyse av effekt av priser i Norge og Sverige på grensehandel med alkoholholdige drikkevarer basert på regionale salgstall for Vinmonopolet Helseøkonomi Sosioøkonomiske forskjeller i helseatferd (Carlsen) Det er klare forskjeller i helsetilstand mellom sosioøkonomiske grupper: folk med høy inntekt og/eller høy utdanning har jevnt over bedre helse enn resten av befolkningen. En hypotese er at dette skyldes forskjeller i atferd: personer med høy sosioøkonomisk status lever sunnere enn andre. I oppgaven kan man bruke spørreundersøkelser til å studere sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og bruk av tobakk og alkohol. Hvilke sosioøkonomiske forskjeller eksisterer i Norge, og hvordan har disse forskjellene blitt endret over tid?
10 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Arbeidsmarkedsøkonomi Betydningen av mobilitet for arbeidsledigheten til ulike grupper etter alder og utdanning (Carlsen) Høy mobilitet bidrar til å utjevne geografiske forskjeller i arbeidsledighetsrate og redusere nasjonal arbeidsledighet. I oppgaven kan det brukes paneldata for flyttestrømmer mellom arbeidsmarkedsregioner til å estimere hvordan ulike demografiske grupper reagerer på regionale endringer i arbeidsledighet og tilgang på jobber. Estimering av lønnskurver i Norge. Oppdatere gamle analyser (18 år gamle). Hvilke endringer kan vi spore i det norske arbeidsmarkedet siden midten av 90-tallet? (Johansen) Hysterese / persistens i arbeidsledighet (unit root tester for paneldata). Sammenligning tilpasningshastighet mellom arbeidsmarkedsregioner i Norge. (Johansen) 10
11 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Regionaløkonomi Regionale utviklingskonsekvenser av offentlig infrastruktur (Rattsø) Har utbygging av regionalt høyskolesystem og/eller sykehusutbygging/lokalisering satt spor etter seg for bostedsmønster og regional inntekt? Tidsperspektiv på år. Hvilke egenskaper ved regioner tiltrekker nye innbyggere; m.a.o. hvilke faktorer påvirker migrasjonsbeslutninger? (Stokke) Bruke migrasjonsdata for norske regioner, og aktuelle forklaringsvariabler er økonomiske faktorer (lønn, ledighet), sosiale faktorer (alderssammensetning, andel med høy utdanning, kriminalitet) og amenities (klima, geografi, kvalitet offentlige tjenester). 11 Offentlig økonomi Pendlerfradrag og skatteunndragelse (Borge, oppdrag fra skatteetaten) Skatteetaten er bekymret for at pendlere krever for store skattefradrag. Økonometrisk analyse av hva som kjennetegner de som krever for store fradrag i ulike yrkesgrupper. Utforme og analysere intervensjoner med sikte på å øke etterlevelsen.
12 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Miljø- og ressursøkonomi Betydningen av global oppvarming for klima som 'consumer amenity (Carlsen) Det er allment antatt at global oppvarming vil bidra til et våtere og varmere klima med mer ekstremvær. I oppgaven kan det først brukes observasjoner fra værstasjoner til å estimere langtidstrender i temperatur, nedbør og vindstyrke. Deretter brukes spørreundersøkelser til å undersøke hvordan utviklingstrendene har påvirket befolkningens tilfredshet med klimaet. 12 Vern av rovdyr vs. landbruksinteresser i Norge (Skonhoft) Tensions and conflicts related to the revival of carnivore populations of wolves, brown bear, lynx, and wolverine in Norway. Farmers whose livelihood depends on livestock, often only find problems to live with these animals because of predation and livestock losses. Society at large and conservationists engage in protection measures because the carnivores are appreciated as an important part of biodiversity. The goal here is to analyze various incentive mechanisms that may reduce the conflict between conservation and keeping an economic viable sheep husbandry. Sub goals: i) Studying factors affecting sheep loss during the summer grazing season, ii) analyzing new compensation schemes for farm losses due to predation ex post and iii) analyzing and comparing with ex ante schemes for conservation payments.
13 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Økonomisk vekst: Kan gjøres mye på industriproduktivitetsvekst. Stadig mer data tilgjengelig om industrisektorer og bedrifter over tid. Viktig åpent spørsmål om offentlig politikk sin rolle (Stokke) Makroøkonomi Etterspørsel etter varige konsumgoder. Kjøp av varige goder vil fluktuere mer enn kjøp av andre konsumvarer, har likheter med investeringsetterspørsel. Tidligere oppgave analysert bilkjøp; kan også gjøres for andre varige konsumgrupper. (Johansen) Finans og politisk økonomi Reagerer finansmarkedene på utfallene i spesielt jevne valg i Skandinavia? (Matsen) 13
14 Temaforslag HUSK: Det beste tema er et du selv brenner for! Finans Volatilitet og kovarians i det norske aksjemarkedet under finanskrisen. Åpenbart høyere volatilitet. Forsterker gevinstene og incentivene til diversifisering, men hva har skjedd med mulighetene? (Matsen) Hvor mange aksjer må du ha (i dag) for å ha en veldiversifisert portefølje? (Lindset) Har introduksjonen av BULL og BEAR hatt noen påvirkning på futuresmarkedet? (Lindset) Usikkerhet i ressursformuen og optimal forvaltning av sovereign wealth funds. Implikasjoner av usikkerhet om oljeprisen for hvordan SPU bør forvaltes. (Matsen) Corporate finance og risikostyring: Vi trekker inn veiledere fra IØT og TØH. 14
15 Nasjonale datakilder Statistisk Sentralbyrå: og - Tidsserier for makrovariable (prisindekser, nasjonalregnskapsvariable, arbeidsledighet) - Mikroøkonomiske variable: Norges Bank - Finansielle tidsserier (renter, valutakurser, aksjekurser, osv.) - Historiske data (lønninger, boligpriser): Norsk Samfunnsvitenskaplig Database (NSD): - Kommunedatabasen (skole, helse, befolkning etc.) 15
16 Internasjonale datakilder Datastream: Vi har abonnement OECD: Verdensbanken (World Development Indicators): og 6 IMF: Eurostat: FN: 16 Internasjonale kunnskapstester (TIMMS, PIRLS, PISA): og
Masteroppgaven. Hildegunn E. Stokke. Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 15. sept. 2015
Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 15. sept. 2015 1 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2016 3. Forslag til tema
DetaljerMasteroppgaven. Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 30. sep. 2014
Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 30. sep. 2014 1 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Formelle retningslinjer 3. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap
SIDE 75 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8.3.2005 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerValgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke
Valgemner master samfunnsøkonomi 2016-17 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi. Bachelor i politisk økonomi
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 12:1515 12:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder ttl Gunnar
DetaljerVelkommen som student i
Velkommen som student i samfunnsøkonomi 5-årig master i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 09:15 09:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder ttl
DetaljerMasteroppgaven. Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 14. Sept. 2016
Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 14. Sept. 2016 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2017 3. Forslag til tema
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program for dagen 14.15 14.45 Om
DetaljerBachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi. Instituttleder Gunnar Bårdsen
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program for dagen 13.15 13.40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi. Instituttleder Torberg Falch
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Instituttleder Torberg Falch Program for dagen 14.15 14.45 14.45 15.00 Pause Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder Torberg
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerVelkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi
Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi 1 Hvorfor samfunnsøkonomi? Å delta i samfunnsdebatten krever innsikt og forståelse for økonomiske sammenhenger Bachelor i samfunnsøkonomi
DetaljerVelkommen som student i
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 09:15 09:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter
DetaljerVelkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi
Velkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi 1 Program 11.15-12.00: Litt om samfunnsøkonomi Studieprogrammet 12.15-14.00 (D1): Foredrag Knut Anton Mork: IT-revolusjonen trenger økonomer,
DetaljerMaster i finansiell økonomi har mange søkere og en gjennomsnittskarakter på C er derfor ingen garanti for opptak.
SIDE 122 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2012. Kort om finansiell økonomi Finansiell økonomi er
DetaljerINTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI
SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING
DetaljerMasteroppgaven. Per Tovmo Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 22. Sept. 2017
Masteroppgaven Per Tovmo Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 22. Sept. 2017 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2018 3. Forslag til tema 4. Datakilder
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011.
SIDE 104 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. MASTERPROGRAM I INNLEDNING Finansiell økonomi er
DetaljerSOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.
DetaljerValgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke
Valgemner master samfunnsøkonomi 2015-16 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Femårig master i samfunnsøkonomi Instituttleder Hans Bonesrønning Nestleder Hildegunn E. Stokke Kontorsjef Anne L. Viken Førstekonsulent Marit Balstad Jensen Førstekonsulent
DetaljerVelkommen som ny student!
Velkommen som ny student! Orienteringsmøte høsten 2015 5-årig master i samfunnsøkonomi MSØK5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) - Institutt for samfunnsøkonomi Orientering Viktige
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud
DetaljerNHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen
Finansiell økonomi (FIE) NHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen FIE: Introduksjon FIE den mest populære av NHHs masterprofiler - Ca. 35% av masterstudentene Mulige årsaker - Interessant og spennende!
DetaljerTIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL
DetaljerDel 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon
Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 118 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 13.01.09. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.
SIDE 129 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25. januar 2008 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet
DetaljerForskning i Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå Kongens gate 6 Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 www.ssb.no Forskning i Statistisk sentralbyrå w 2011 Fakta om forskningsvirksomheten Statistisk
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
FINANSIELL ØKONOMI SIDE 71 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.12.2015. Studietilbud
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 10.
SIDE 104 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 10. januar 2007 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet
DetaljerProgramplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON
MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Masterprogrammet bygger på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, slik denne graden er formulert av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag (NRØA). Disse
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerStudieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi
DetaljerHvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo
Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Hans Bonesrønning Nestleder Hildegunn E. Stokke Kontorsjef Anne L. Viken Førstekonsulent Marit
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på
DetaljerAksjemarkedet i perspektiv
Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden
DetaljerFORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen
FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerSkal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
DetaljerMakrokommentar. Mai 2017
Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest
DetaljerAllokering av talent og ungdommers utdanningsvalg
Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole Høstkonferansen Oktober, 2013 Motivasjon
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerFaktorer på Oslo Børs
Faktorer på Oslo Børs Bernt Arne Ødegaard Professor, Universitetet i Stavanger Presentasjon hos folketrygdfondet, Januar 2010 Oversikt Oppsummere studien Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
Detaljer2-årig master i samfunnsøkonomi 2-årig master i finansiell økonomi. Instituttleder Gunnar Bårdsen Nestleder Egil Matsen
Velkommen som masterstudent - Institutt for samfunnsøkonomi 2-årig master i samfunnsøkonomi 2-årig master i finansiell økonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Nestleder Egil Matsen Program for dagen 10.15
DetaljerEksamensoppgave i SØK3517 - Åpen makroøkonomi
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3517 - Åpen makroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Jørn Rattsø Tlf.: 73 59 Eksamensdato: 5.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 6 timer (09.00-15.00) Sensurdato:
DetaljerFORTE Global. Oppdatert per 30.11.2011
FORTE Global Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100-2,00 % 95-4,00 % 90-6,00 % 85-8,00 % -10,00 % 80 FORTE Global Indeksert MSCIAWC Indeksert -12,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Global
DetaljerMakrokommentar. August 2018
Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen
DetaljerODIN kombinasjonsfond. Fondskommentar september 2015
ODIN kombinasjonsfond Fondskommentar september 2015 ODIN kombinasjonsfond - september 2015 Avkastning siste måned og hittil i år ODIN Konservativ Fondet leverte siste måned en avkastning på -0,5 prosent.
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerMakroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp
DetaljerODIN Aksje. Årskommentar 2015. Videokommentar trykk på bildet
ODIN Aksje Årskommentar 2015 Videokommentar trykk på bildet ODIN Aksje C - desember 2015 Avkastning siste måned og hittil i år Fondet leverte siste måned en avkastning på 0,6 prosent. Referanseindeksens
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerStudiemodell for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon
Studiemodell for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. BØA1001 Bedriftsøkonomi med driftsregnskap
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerIntroduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. januar 2017 Hva er samfunnsøkonomi? Beskrive Forklare Prognoser
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerNr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk
Nr. 05 2012 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,
DetaljerFinansforskning i kriseperspektiv
Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike
DetaljerIntroduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. august 2016 Figur 1.1 Kraftig økonomisk vekst Finanskrisen førte
DetaljerVelkommen til frokostmøte!
Velkommen til frokostmøte! Førsteamanuensis : Hvordan måle fattig og rik? Kommentarer ved Kalle Moene (UiO) og Tore Linné Eriksen (HiOA) Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH) Frokostmøte
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerOlje på bok og olje på rot
Olje på bok og olje på rot Visesentralbanksjef Jarle Bergo, Norsk petroleumsforening, 5. april Figur 1: Norges nasjonalformue Prosentvis fordeling 9 8 7 6 5 1999 3 3 1 Olje og gass Finansformue Realkapital
DetaljerEksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 17.12.2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland. 2 av 3 oppgaver skal besvares
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland 2 av 3 oppgaver skal besvares V-1991 1. Mange utviklingsland
DetaljerAktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø
Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 2. februar 2015 Årets prognosepris: Deles ut til
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerSegregasjon, mangfold og boligpriser.
Segregasjon, mangfold og boligpriser. Liv Osland September 2017 Hvorfor studere dette temaet? Demografiske endringer i form av økt innvandring har endret mange nabolag, spesielt i sentrale byområder. Segregasjon
DetaljerNordic Multi Strategy UCITS Fund
Nordic Multi Strategy UCITS Fund Nordic Capital Management AS The difference Nordic Multi Strategy UCITS Fund Hva er Nordic Multi Strategy (NMS)? NMS er et fond som skal bevare kapitalen i vanskelige markeder
DetaljerDNB Aktiv. Månedsrapport januar Tactical Asset Allocation DNB Wealth Management
DNB Aktiv Månedsrapport januar 2018 Tactical Asset Allocation DNB Wealth Management Våre beste ideer i én løsning Aktiv forvaltning Løsninger DNB Aktiv 10 Strategi Seleksjon Markedssyn Portefølje DNB Aktiv
DetaljerErfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land
Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra
DetaljerMakrokommentar. Juli 2018
Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat (BI) 1. februar 2017 http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ Årets prognosepris: Deles ut til den som avga de mest presise makroøkonomiske
DetaljerBærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"
Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact" Oslo, 22. januar 2019 Storebrand Asset Management Dagfin Norum, Chief investment officer Facts & Figures Norges største private kapitalforvalter
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerØkonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler
DetaljerBACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I
SIDE 266 Bachelorgrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 20.02.03. Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 20.09.00, med endringer
DetaljerResesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019
Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019 Vi har sett en klar avmatning i global økonomi Source: IHS Markit, Macrobond Fincial Kina 1 men vi tror vi ser stabilisering/ny oppgang fra andre kvartal Vi tror
DetaljerDet internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003
Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 BNP (brutto nasjonalprodukt) i OECD årlig vekst (%) MAKRO 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/
DetaljerØkonomisk aktivitet og. Econ1310
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/
DetaljerSnur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
DetaljerSosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB
Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd
DetaljerBærekraftige bedriftsmodeller og det grønne skiftet
Bærekraftige bedriftsmodeller og det grønne skiftet Sunniva Bratt Slette, MSc Industriell økonomi og teknologiledelse Forskningsassistent, NTNU Sustainability Standard Norges miljøkonferanse 3. mai 2016
DetaljerTHE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN
DetaljerKlimaendring og sårbarhet
Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de
DetaljerMakrokommentar. Mars 2017
Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært
DetaljerIMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION
ARTIKLER ERA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 114 SÆRTRYKK FRA JOURNAL OF PUBLIC ECONOMICS 10 (1978), PP 217-245 IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION By Vidar Christiansen
DetaljerElsertifikatkonferansen 2014 «Hvordan vil elsertifikatmarkedet utvikle seg?»
Elsertifikatkonferansen 2014 «Hvordan vil elsertifikatmarkedet utvikle seg?» Rammeverket er gitt: 26,4 TWh økning i fornybar kraftproduksjon, i perioden 2012 2020. Produksjonsanlegg godkjent i denne perioden
DetaljerTabell 1: Eiendomsaksjer i FTSE All Cap, regioner og SPU referanseindeks for aksjer. Referanseindeks SPU. FTSE All Cap
4 Vedlegg: Tabeller og figurer Tabell 1 viser hvor stor andel eiendomssektorer utgjorde av henholdsvis fondets referanseindeks for aksjer, FTSE All Cap indeksen og ulike regioner per 25. Januar 2013. Vi
DetaljerPengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud
Pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 19.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven: Y avhenger av i og eksogene størrelser Y =
Detaljer