Masteroppgaven. Hildegunn E. Stokke. Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 15. sept. 2015

Transkript

1 Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 15. sept

2 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren Forslag til tema 4. Datakilder 5. Formelle retningslinjer 2

3 Faser i skrivearbeidet 1. Startfasen Se på artikler og tidligere oppgaver Avklar problemstilling. Presisjon! Avklare gjennomførbarhet 2. Hovedfase Gjennomføring av analysen Skriving 3 3. Avslutningsfase Skape rød tråd i framstillingen Pussing

4 Veiledere samfunnsøkonomi, vår Lars-Erik Borge; offentlig økonomi, politisk økonomi 2. Gunnar Bårdsen; tidsserieøkonometri, makroøkonomi 3. Fredrik Carlsen; offentlig økonomi, arbeidsmarkedsøkonomi, regionaløkonomi/urbanisering, helseøkonomi 4. Jan Morten Dyrstad; arbeidsmarkedsøkonomi, offentlig økonomi 5. Anne B. Johannesen; miljø- og ressursøkonomi, offentlig økonomi 6. Kåre Johansen; arbeidsmarkedsøkonomi, tidsserieøkonometri 7. Anders Skonhoft; miljø- og ressursøkonomi 8. Bjarne Strøm; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi, arbeidsmarkedsøkonomi 9. Ragnar Torvik; naturressurser, politisk økonomi, utviklingsøkonomi, vekst 10. Per Tovmo; offentlig økonomi, politisk økonomi 4

5 Veiledere finansiell økonomi, vår Gunnar Bårdsen; tidsserieøkonometri, makroøkonomi 2. Kåre Johansen; tidsserieøkonometri 3. Snorre Lindset; finans 5

6 Viktig å komme tidlig i gang! 6 Bør ha veileder og problemstilling klar før jul Vi gir forslag til mulige problemstillinger, men dere oppfordres til å komme opp med egne problemstillinger! Dere konkurrerer om forslagene (bl.a. basert på karakterer) ikke lenger først til mølla Send inn liste med de tre problemstillingene dere helst vil skrive om (i prioritert rekkefølge) enten hentet fra forslagene i denne presentasjonen eller egne forslag Studenter som ønsker å skrive sammen, sender felles liste Sendes til econ@svt.ntnu.no frist torsdag 15. oktober! Om dere har eget forslag til problemstilling og vil ha en sjekk på om den er gjennomførbar, kan forslaget sendes til samme innen 1. oktober, og vi gir tilbakemelding før 15. oktober Veileder og problemstilling fordeles av instituttet

7 FORSLAG TIL TEMA Sortert etter veileder 7

8 Veileder Snorre Lindset 1. Er β-verdiene til aksjeavkastningene på selskaper som er medlemmer i OSEBX mer clustered nå enn tidligere? 2. Har markedet for indeksfutures blitt påvirket av at ETFer har blitt vanlige i det norske markedet? 3. Riding the yield curve. Er det en lønnsom strategi? 4. Statens Pensjonsfond Utland og rebalanseringsregelen - Statens Pensjonsfond Utland har om lag 60% av sine midler investert i aksjemarkedet, mens resten er investert i rentepapirer og i eiendom. Hvis aksjeinvesteringene stiger mer i verdi enn de øvrige investeringene, vil fondet selge aksjer for å opprettholde fordelingen mellom de ulike aktivaklassene. Tilsvarende vil fondet kjøpe aksjer når verdien av aksjeinvesteringene faller. Hvordan virker denne rebalanseringsregelen under ulike beskatningsregimer? 8

9 Veileder Gunnar Bårdsen 5. Hvilken GARCH-modell predikerer avkastninger best? - Prognosekonkurranse mellom ulike modeller 6. Transaksjonsbånd i spot future sammenhengen - Se Brooks Introductory Econometrics for Finance Kap Hvem er best til å spå om fremtiden? Evaluering av Norges Banks forventningsundersøkelse - Økonomer, partene i arbeidslivet, næringslivsledere vs. husholdningene - Forventninger om pris, lønnsvekst, lønnsomhet 9

10 Veileder Kåre Johansen Dynamisk modellering av arbeidsledighet Ideen er å avdekke tidsserieegenskaper til arbeidsledighetsraten for å gi svar på spørsmål om: - Hysterese/persistens i arbeidsledigheten versus «mean reversion» mot likevektsledighet (metodisk opplegg vil være å starte med testing av ikke-stasjonaritet). - Går arbeidsledigheten lettere opp enn ned? Er ledighetsdynamikken regimeavhengig? Ulik tilpasningshastighet avhengig av retning og nivå. (Modellering: Standard AR-modell med regimedummies. Videreføring: Ikke-linearitet og/eller Markov-switching). Mulighet for flere oppgaver ved bruk av data for ulike land

11 Veileder Kåre Johansen Lønnsdanning og arbeidsledighet Mulighet for flere oppgaver ved bruk av ulike datasett og/eller ulikt fokus: a) Hvordan arbeidsmarkedstiltak påvirker lønnsdanningen b) Hvordan sammensetningen av ledigheten (kort- vs. langtidsledige) påvirker lønnsdanningen c) Bidro overgang til inflasjonsstyring til skift/brudd i lønnskurven? Mange tidligere analyser er basert på data for industri, men det kan med fordel gjøres nye analyser basert på data for andre næringer / aggregater: Fastlands-Norge, Bygg og Anlegg, Bank og Forsikring. De to sistnevnte karakteriseres ved mer signifikante fluktuasjoner. Generelt god tilgang på tidsseriedata på ulike aggregeringsnivå.

12 Veileder Ragnar Torvik 10. Hva er middelinntektsfellen og hvorfor havner land i den? - En del fattige land har en periode med høy vekst, men så stopper den opp før de er blitt rike land (teori eller empiri) 11. Økonomisk vekst og politisk utvikling i Kina - Ofte fører økonomisk vekst til demokratisering vil det gjøre det i Kina? 12. Oljeprisen og leverandørindustrien - Hvor mye betyr utviklingen i leverandørindustrien for den økonomiske utviklingen i Norge? 12

13 Veileder Bjarne Strøm 13. Effekt av økt offentlig sysselsetting på sysselsetting i privat sektor og total sysselsetting - Empirisk studie 14. Effekt av ferdigheter (skills) på inntekt/lønn i ulike norske regioner - Empirisk studie basert på PIAAC-data for Norge 15. Undersøkelse av landforskjeller i sammenhengen mellom lønn og bedriftsstørrelse kontrollert for ferdigheter - Empirisk studie basert på PIAAC-data for Norge og andre land 13

14 Veileder Per Tovmo 16. Sammenheng mellom valgår og kommunale beslutninger - Påvirkes atferden til beslutningstakerne i kommunene av at det er valgår? Er det slik at atferd endres for å påvirke sannsynligheten for gjenvalg? Mange variable kan studeres, f.eks. utgifter i ulike sektorer, skattesats, sysselsetting. 17. Variasjon i eiendomsskatt - Noen kommuner har innført eiendomsskatt, andre ikke. Hos de som har innført eiendomsskatt varierer skattesatsen. Hva forklarer variasjonen? Har politisk ledelse, inntektsnivå eller eiendomsskatt i andre kommuner betydning? 14

15 Veileder Per Tovmo 18. Kommunale investeringer 15 - Økte investeringene som en følge av strategisk atferd da kommunereformen ble besluttet? 19. Effekten av stemmerettsutvidelser på kommunale beslutninger - Stemmeretten ved lokale valg ble utvidet i 1901 og 1910 (bl.a. fikk kvinner stemmerett). Hadde dette betydning for det kommunale tjenestetilbudet? Det eksisterer noe data, men en del av eventuelle oppgaver vil være å samle inn nye data fra denne perioden. Det er materiale for flere oppgaver f. eks. studere ulike kommunale tjenester, se på eventuelle ulike effekter av de to reformene, effekten på skattenivå osv.

16 Veileder Fredrik Carlsen 20. Dyrere inngangsbillett til boligmarkedet? - Oppgaven skal bruke Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser til å undersøke bostedstrender blant ungdom og unge vokse. Er det flere unge som bor hos mor og far enn før? Hvilken betydning har boligprisene og tilgang på lån for om ungdom bor i egen bolig? Like helsetjenester for alle? - Oppgaven skal bruke European Social Survey til å studere sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og tilfredshet med/bruk av helsevesenet i ulike land. Bidrar et offentlig finansiert helsevesen til at rike og fattige mottar om lag samme helsetjenester?

17 Veileder Fredrik Carlsen 22. Hvor er den sosiale helsegradienten flatest? - Oppgaven skal bruke European Social Survey til å studere sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helsetilstanden. I de fleste samfunn har folk med høy inntekt og utdanning bedre helse enn folk med lav inntekt og utdanning. Men hvor er denne sammenhengen relativt svak? Hva karakteriserer regioner og land hvor også lavere sosiale lag har god helse? 17

18 Veileder Jan Morten Dyrstad 23. Empirisk analyse av endringer i køen for behandling på sykehus - Myndighetene har ved flere anledninger de siste årene gått ut med klare målsettinger om at sykehuskøene skal reduseres. Hva er forklaringen på at det kan se ut som at i hvert fall noen sykehus har klart dette den siste tiden, men ikke tidligere? 24. Empirisk analyse av dimensjoneringen av studieplasser - Tilbudet av studieplasser ved norske universiteter og høgskoler ser ut til å variere en del over tid. Hva forklarer denne variasjonen? 18

19 Veileder Jan Morten Dyrstad 25. Empirisk analyse av etterspørselen etter reiser med buss - De siste årene har det skjedd store endringer i tilbudet av reiser med buss i oppsatte ruter, både når det gjelder rutefrekvens og priser. Det ble innført lav enhetstakst og rutefrekvensen økte betydelig for ruter til/fra Trondheims nabokommuner. I år ble takstene satt opp og rutetilbudet redusert. Hvilken effekt hadde dette på etterspørselen etter reiser med buss i rute? Bruk av data fra busselskaper som har konsesjon på ruter rundt Trondheim 19

20 Veileder Anne Borge Johannesen 26. Tap til rovdyr i reindriften økonomiske og økologiske effekter - Beitene i reindriftsnæringen utnyttes som fellesressurs. I flere år har utnyttelsen av fellesbeitene i deler av næringen vært preget av interne konflikter, noe som har bidratt til store flokker og overbeite. Manglende samarbeid og gratispassasjerproblemer medfører at negative eksternaliteter ikke blir tatt hensyn til og følgelig blir overskuddet i næringen mindre enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. - Dette er en teoretisk oppgave hvor hensikten er å analysere hvordan økonomiske virkemidler kan utformes for å redusere beitepresset. Tanken er å modellere allmenningsproblemet (ikke-samarbeid) og anvende modellen til å studere økonomiske og økologiske effekter av endringer av ulike virkemidler. Studenten regner gjennom modellen, tolker resultatene og gjør en numerisk analyse som undersøker følsomheten i resultatene. 20

21 Veileder Anne Borge Johannesen Samarbeid i reindriften og tap til rovdyr økonomiske og økologiske effekter - Graden av samarbeid om utnyttelsen av en felleseiendom avhenger typisk av endringer i ytre faktorer (økonomiske, politiske, økologiske) som påvirker incentivene til å være gratispassasjer. - Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan tap til rovdyr påvirker incentivene til samarbeid. Oppgaven er spillteoretisk: Tanken er å presentere en koalisjonsmodell og anvende modellen til å studere økonomiske og økologiske effekter av endringer i rovdyrpresset. Studenten regner gjennom modellen, tolker resultatene og gjør en numerisk analyse som undersøker følsomheten i resultatene.

22 Veileder Anne Borge Johannesen 28. Erstatningsordninger for tap til rovdyr i reindriften økonomiske og økologiske effekter (1-2 oppgaver) - Dette er teoretiske oppgaver hvor studentene presenterer en modell og anvender modellen til å studere økonomiske og økologiske effekter av gjeldende og alternative erstatningsordninger for tap av rein til rovdyr. I tillegg gjøres en numerisk analyse som undersøker følsomheten i resultatene. Tanken er å bruke årsklassemodeller, hvor det tas hensyn til at risikoen for å bli tatt av rovdyr varierer mellom årsklassene og at ulike årsklasser har ulik markedsverdi. 22

23 Veileder Anders Skonhoft 29. Eiendomsrett og individuelt overførbare kvoter for fisk - Fokus på ulovligheter og overfiske 30. Vindkraft i Norge - Effektivitet og kostnadsutvikling 31. Åpent fiske på en fiskebestand hvor alderssammensetningen er kjent - Hva skjer med bestandssammensetningen av små og store fisk når fisket er uregulert? 32. Spiser oppdrettsfisken i Norge for mye fisk? 23

24 Veileder Anders Skonhoft 33. Effekt av økonomisk skala (BNP vekst/befolkningsvekst) og teknologiforbedringer på utslipp av klimagasser - IPAT analyse og diskusjon av Kuznets kurve 34. Regulering av rypejakt og implementering av kvote - Les mer i Skonhoft og Gudding (2010), Rypejakt i Norge: forvaltning og økonomi (Samfunnsøkonomen, vol 64, nr 8) 35. Elgen i Norge - Jakt og betydningen av økosystemtjenester 36. Høsting av fisk og dyr - Er fiskerne/jegerne rasjonelle? Om rutiniserte høstingsmodeller 24

25 Veileder Lars-Erik Borge 37. Eiendomsskatt og langsiktighet i kommunale beslutninger - Teoriprediksjon at eiendomsskatt stimulerer til langsiktighet i kommunale beslutninger - Empirisk test basert på data for norske kommuner 38. Kapitalisering av barnehagetjenester i eiendomsverdiene - Tidligere empiriske analyser dokumenterer at eiendomsskatt gir lavere eiendomsverdier, mens god barnehagedekning har motsatt effekt - Rikere empirisk analyse av barnehager, dvs. analysere betydningen av ulike kvalitetsindikatorer, kommunalt/privat, dekningsgrad i ulike aldersgrupper, etc. 25

26 Veileder Lars-Erik Borge 39. Rammefinansiering av barnehager fra Barnehagereformen Overgang fra øremerket tilskudd til rammefinansiering og rett til barnehageplass fra Har bortfall av øremerking bidratt til å redusere kommunenes utgifter til barnehager? - Sammenlikne kommuner med (tilnærmet) full dekning før reformen med kommuner som hadde lav dekningsgrad 26

27 Nasjonale datakilder 27 Statistisk Sentralbyrå: og - Tidsserier for makrovariable (prisindekser, nasjonalregnskapsvariable, arbeidsledighet) - Mikroøkonomiske variable: Norges Bank - Finansielle tidsserier (renter, valutakurser, aksjekurser, osv.) - Historiske data (lønninger, boligpriser): Norsk Samfunnsvitenskaplig Database (NSD): - Kommunedatabasen (skole, helse, befolkning etc.) Arbeidsmarkedsdata for Norge fra NAV:

28 Internasjonale datakilder Macrobonds: Vi har abonnement OECD: Verdensbanken (World Development Indicators): IMF: Eurostat: FN: 28 Internasjonale kunnskapstester (TIMMS, PIRLS, PISA): og

29 Formelle retningslinjer Se nøye på vår webside om masteroppgaven Tips, veiledningsavtale, retningslinjer for veiledning, trykkebestilling, o.a. 29 Retningslinjer for oppgaven: 30 stp., ett semester sider (forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og evt. vedlegg ikke medregnet) Skrives på norsk, engelsk, svensk eller dansk Kan skrives individuelt eller som samarbeid mellom to studenter (individuell muntlig eksamen) Veiledning: Sikre at oppgaven er gjennomførbar, tilføre nødvendig kunnskap, kontroll av analysene

30 Programvare Masteroppgaven kan skrives i Word eller LaTeX Vi tilbyr LaTeX-kurs fredag 18. september fra kl i D11, gitt av stipendiat Torgeir Kråkenes 30