Masteroppgaven. Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 14. Sept. 2016
|
|
- Bodil Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 14. Sept. 2016
2 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren Forslag til tema 4. Datakilder 5. Formelle retningslinjer 6. LaTex
3 Faser i skrivearbeidet 1. Startfasen Se på artikler og tidligere oppgaver Avklar problemstilling. Presisjon! Avklare gjennomførbarhet 2. Hovedfase Gjennomføring av analysen Skriving 3. Avslutningsfase Skape rød tråd i framstillingen Pussing
4 Veiledere våren Hans Bonesrønning; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi 2. Lars-Erik Borge; offentlig økonomi, politisk økonomi 3. Gunnar Bårdsen; tidsserieøkonometri, makroøkonomi, finans 4. Fredrik Carlsen; offentlig økonomi, helseøkonomi, arbeidsmarkedsøkonomi, regionaløkonomi/urbanisering, 5. Jan Morten Dyrstad; arbeidsmarkedsøkonomi, offentlig økonomi 6. Kåre Johansen; arbeidsmarkedsøkonomi, tidsserieøkonometri 7. Yajie Liu; miljø- og ressursøkonomi
5 Veiledere våren 2017 (forts.) 8. Knut Anton Mork; makroøkonomi, finans 9. Anders Skonhoft; miljø- og ressursøkonomi 10.Hildegunn E. Stokke; regionaløkonomi/urbanisering, arbeidsmarkedsøkonomi, økonomisk vekst 11.Bjarne Strøm; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi, arbeidsmarkedsøkonomi 12.Ragnar Torvik; naturressurser, politisk økonomi, utviklingsøkonomi, makroøkonomi/finans 13.Per Tovmo; offentlig økonomi, politisk økonomi
6 Viktig å komme tidlig i gang! Bør ha veileder og problemstilling klar før jul Vi gir forslag til mulige problemstillinger, men dere oppfordres til å komme opp med egne problemstillinger! Dere konkurrerer om forslagene (bl.a. basert på karakterer) ikke lenger først til mølla Send inn liste med de tre problemstillingene dere helst vil skrive om (i prioritert rekkefølge) enten hentet fra forslagene i denne presentasjonen eller egne forslag Studenter som ønsker å skrive sammen, sender felles liste Sendes til econ@svt.ntnu.no frist torsdag 20. oktober! Om dere har eget forslag til problemstilling og vil ha en sjekk på om den er gjennomførbar, kan forslaget sendes til samme innen 5. oktober, og vi gir tilbakemelding før 20. oktober Veileder og problemstilling fordeles av instituttet
7 FORSLAG TIL TEMA Sortert etter veileder
8 Veileder Hans Bonesrønning 1. Mange skoler opplever endring i (gjennomsnittlige) elevprestasjoner over tid. I hvilken grad kan dette knyttes til endringer i ressursinnsats og elevsammensetning? 2. Det er godt etablert at førstefødte i gjennomsnitt presterer bedre enn yngre søsken. Det strides om årsakene. Kanskje handler det om foreldres forventninger. Vi kan kaste lys over denne mulige forklaringen ved å undersøke om odelsjenter og - gutter presterer bedre enn yngre søsken. 3. I grunnskolen øker bruken av assistenter: Årsaker og mulige konsekvenser.
9 Veileder Lars-Erik Borge 4. Rammefinansiering av barnehager fra Barnehagereformen , overgang fra øremerket tilskudd til rammefinansiering og rett til barnehageplass fra Har bortfall av øremerking bidratt til å redusere kommunenes utgifter til barnehager? - Sammenlikne kommuner med (tilnærmet) full dekning før reformen (kontrollgruppe) med kommuner som hadde lav dekningsgrad (behandlingsgruppe)
10 Veileder Lars-Erik Borge 5. Betydning av skattefinansiering for budsjettbalanse, effektivitet, mm. - Kommunene finansieres i hovedsak gjennom skatt og statlige overføringer, men det er betydelig variasjon i inntektssammensetningen - Noen kommuner har størstedelen av sine inntekter fra skatt, mens andre har størstedelen av sine inntekter fra statlige overføringer - Det er en utbredt oppfatning at stor overføringsavhengighet (vertikal fiskale ubalanser) kan lede til lav effektivitet, svak økonomisk balanse mm. - Oppgaven(e) går ut på å teste denne hypotesen basert på tverrsnitts- eller paneldata (avhengig av hvilken avhengig variabel som analyseres)
11 Veileder Lars-Erik Borge 6. Kommunesammenslåing mellom Orkdal, Meldal, Agdenes og deler av Snillfjord - Det er inngått intensjonsavtale mellom kommunene, Fylkesmannen leverer innstilling i oktober og Stortinget gjør vedtak i juni Rådmann Ingvill Kvernmo i Orkdal (tidligere student ved ISØ) er veldig interessert i at studenter følger prosessen - Flere tema er aktuelle, kanskje særlig mulige gevinster ved samordning av tjenestetilbudet (både velferdstjenester og næringsutvikling) og håndtering av forskjeller i inntekt og gjeld
12 Veileder Fredrik Carlsen 7. Sosiale forskjeller i helsetilstand - Det er velkjent at personer med høy inntekt og høy utdanning har bedre helse enn personer med lav inntekt og lav utdanning - Hvordan har disse forskjellene utviklet seg over tid? - Masteroppgaven skal bruke Statistisk sentralbyrås helseundersøkelser fra de siste tiårene til å studere om sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse er blitt svakere eller sterkere over tid - Resultatene brukes til å diskutere relevansen av ulike teorier om årsakene til sosiale ulikheter i helsetilstand.
13 Veileder Fredrik Carlsen 8. Asylsøkere og stemmegivning - Masteroppgaven skal undersøke om antall asylsøkere/flyktninger ved mottak i en kommune påvirker innbyggernes valg av parti i stortings- og lokalvalg - De siste årene har det vært betydelige variasjoner i antall asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge som igjen har forårsaket svingninger i hvor mange som befinner seg i lokale mottak - Oppgaven skal utnytte disse variasjonene til å estimere hvordan politisk stemmegivning påvirkes
14 Veileder Fredrik Carlsen 9. Effekter av røykeloven - Røykeloven innebar en radikal endring i mulighetene for å røyke i offentlige rom - Masteroppgaven skal bruke de årlige røykevaneundersøkelsene til å undersøke hvordan loven har påvirket røykevaner og holdninger til røyking - Er det sosiale forskjeller i hvordan befolkningen har reagert på loven? - Hva kan erfaringene fortelle oss om effekten av denne type tiltak i forhold til andre offentlige virkemidler?
15 Veileder Yajie Liu (Oppgaven må skrives på engelsk) 10.Economic effects of climate change on fisheries based on bioeconomic models or econometrics (dependent on data availability) 11.Evaluation of recreational fishing or tourism (travel cost, hedonic pricing etc.) 12.Productivity and technical efficiency analysis of Norwegian fisheries
16 Veileder Anders Skonhoft 13. Hvordan går det med villmarks arealene i Norge? Geografi, tidstrend og økonomiske drivkrefter. 14. Elektrisitetsproduksjonen i rike land etter Hvordan har fornybar andelen utviklet seg? 15. Åpent fiske på en fiskebestand hvor alderssammensetningen er kjent. Hva skjer med bestandssammensetningen når fisket er uregulert? 16. Reindrift og konflikter. Rovdyrpredasjon, erstatninger og kompensasjon 17. Spiser oppdrettsfisken i Norge for mye vill fisk? 18. Klimagassutslipp og rikdom. Hvordan er sammenhengen mellom inntekt og forurensning? 19. Elgforvaltningen i Norge er en suksesshistorie. Hva er årsakene?
17 Veileder Hildegunn E. Stokke 20. Hvilke egenskaper ved regioner tiltrekker nye innbyggere; m.a.o. hvilke faktorer påvirker migrasjonsbeslutninger? - Bruke migrasjonsdata for norske regioner - Aktuelle forklaringsvariabler er økonomiske faktorer (lønn, ledighet), sosiale faktorer (alderssammensetning, andel med høy utdanning, kriminalitet) og lokale fasiliteter/amenities (klima, geografi, kvalitet offentlige tjenester) 21. Er lønn og produktivitet høyere i byregioner? (Agglomerasjonseffekter) - Estimere urbant lønnspremium basert på data for norske arbeidsmarkedsregioner - Heterogenitet på tvers av sektorer?
18 Veileder Hildegunn E. Stokke 22. Konvergens eller divergens i regional befolkningsstruktur? - Aktuell analyse er allerede gjort på norske data (Rattsø og Stokke, 2014), men relevant å se på svenske regioner eller EU regioner (bør ha lang tidsperiode, ca. siden 1950) - Grad av urbanisering? - Sammenheng mellom gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over en lang periode og befolkningsnivå i starten av perioden? (Barro regresjon, ikke-lineær Kernel regresjon, piecewiselinear spline regresjon)
19 Veileder Bjarne Strøm 23.Hvordan påvirkes kommunenes økonomiske tilpasning av ordning med direktevalgt ordfører? 24.Hvordan påvirkes søkning til høyere utdanning av konjunktursituasjon og lønn for ulike yrkesgrupper? 25.Norge som turistmål: Betydning av prisnivå, valutakurser og konjunkturer
20 Veileder Per Tovmo 26. Kommunale investeringer: Økte investeringene som en følge av strategisk atferd da kommunereformen ble besluttet? 27. Sykefravær med fokus på regionale forskjeller - Undersøke konjunktureffekter på sykefraværet - Utnytte at sjokket i oljepris har ulik effekt på regionene i Norge 28. Airbnb: I utgangspunktet en teoretisk oppgave, men det finnes data så noe enkel empiri kan også være aktuelt
21 Veileder Per Tovmo 29. Effekten av stemmerettsutvidelser på kommunale beslutninger - Stemmeretten ved lokale valg ble utvidet i 1901 og 1910 (bl.a. fikk kvinner stemmerett). Hadde dette betydning for det kommunale tjenestetilbudet? - Det eksisterer noe data, men en del av eventuelle oppgaver vil være å samle inn nye data fra denne perioden. - Det er materiale for flere oppgaver f. eks. studere ulike kommunale tjenester, se på eventuelle ulike effekter av de to reformene, effekten på skattenivå osv.
22 Veileder Jan Morten Dyrstad 30. Empiriske analyser av hva som påvirker endringer i kollektivreiser (etterspørsel) med data fra AtB AtB omfatter både buss i Trondheim og omegn, Gråkallbanen, fire fergeruter og to hurtigbåtruter Mye data tilgjengelig siden 2010, ofte ned på enkeltruter Noen mulige problemstillinger: - Hvor stor betydning har gratis parkering for el-biler eller gratis bompasseringer for etterspørselen etter kollektivreiser, f.eks. buss eller ferge? - Hvor stor betydning har billettpris for etterspørselen etter f.eks. buss i rute sammenlignet med andre faktorer? - Hvor viktig er reiseavstand for etterspørselen?
23 Veileder Jan Morten Dyrstad 31. Empiriske analyser av endringer i køen for behandling på sykehus - Myndighetene har ved flere anledninger gått ut med målsettinger om at sykehuskøene skal reduseres - Norsk pasientregister (lokalisert i Trondheim) har mye data for ventetid for behandling - Tema/problemstilling: Hvordan har utviklingen vært, og hva kan være forklaringen på mulige forskjeller i utviklingen?
24 Veileder Jan Morten Dyrstad 32. Empirisk analyse av dimensjoneringen av studieplasser - Tilbudet av studieplasser ved norske universiteter og høgskoler ser ut til å variere en del over tid - Hva forklarer denne variasjonen? 33. Aktivitetsforskjeller mellom norske universiteter og høgskoler - Det er betydelige forskjeller mellom høyere utdanningsinstitusjoner og ulike fagområder i Norge når det gjelder forsknings- og undervisningsaktiviteter målt ved henholdsvis vitenskapelig publisering, antall doktorgrader og avlagte studiepoeng - Tema/problemstilling: Hvordan har utviklingen vært og hva kan forklare forskjellene? Data er tilgjengelig i DBH.
25 Veileder Kåre Johansen 34. Effekt på lønn av arbeidsledighet og tiltak. Sammenligning mellom ulike utvalgte næringer / sektorer (f.eks. industri, bygg og anlegg, bank og finans). - Et utgangspunkt kan være masteroppgaven til Brage Lien (vår 2016) som bruker data for Fastlands-Norge, men jeg ser for meg færre alternative spesifikasjoner, men større fokus på å avdekke (og eventuelt teste) eventuelle forskjeller mellom de valgte næringene. - Også aktuelt å teste for interaksjonseffekter (avhenger effekten av tiltaksraten av nivået på ledigheten, andelen langtidsledige etc). - Datagrunnlag: Statistikkbanken (SSB), årlig nasjonalregnskap supplert med data fra NAV for ledighet og tiltak. - Estimering: OLS, men kan vurdere å gå videre med system (seemingly unrelated).
26 Veileder Kåre Johansen 35. Påvirkes sentrale og lokale lønnstillegg ulikt av ulike forklaringsvariable (ledighet, produkt- og konsumpris, produktivitet)? - Er det ulike mekanismer som påvirker lønn via sentrale og lokale forhandlinger? - Utgangspunktet kan være et undergrunnspaper av undertegnede fra 1995 og noen artikler av Steinar Holden. - Teorigrunnlag: Forhandlingsmodell i et system med forhandlinger på to nivå. - Data for forklaringsvariable som for tema 34. Har en del data for sentrale tillegg og lønnsglidning og nyere data er tilgjengelig i diverse NOU-er fra Teknisk Beregningsutvalg (Grunnlaget for inntektsoppgjøret). - Estimering: OLS, men kan her vurdere å gå videre med IV. Kan være aktuelt å legge viss vekt på å avdekke eventuelle brudd / ustabilitet over tid.
27 Veileder Kåre Johansen 36. Betydningen av næringsspesifikke versus eksterne variable for næringsspesifikk lønnsutvikling - Problemstillingen her er i første rekke å avdekke empirisk i hvilken grad næringsspesifikk lønnsomhet (målt ved verdiskapning per timeverk, eventuelt produktpris og produktivitet) påvirker lønn i vedkommende næring når det kontrolleres for sektoreksterne faktorer (alternativlønn, arbeidsledighet, konsumpris). - Flere tidligere studier om insider-outsider mekanismer er nyttige utgangspunkt, men det er relativt lite ny empiri på området. - For å gjennomføre en slik undersøkelse trengs paneldata. Jeg ser for meg at det i en masteroppgave brukes data fra Statistikkbanken (SSB), årlig nasjonalregnskap etter næring. Dataarbeidet vil være noe mer omfattende enn for tema 34 og 35 så det kan være en god ide om to kandidater skriver sammen. - Estimering: Fixed effects modell, eventuelt utvidelse ved bruk av IV.
28 Veileder Kåre Johansen 37. Dynamisk modellering av arbeidsledighet / sysselsetting Mulighet for flere oppgaver (data for ulike land eller ulikt fokus) Start med å avdekke tidsserieegenskaper til arbeidsledighetsraten for å gi svar på spørsmål om: a) Hysterese / persistens i arbeidsledigheten versus «mean reversion» mot likevektsledighet (metodisk opplegg vil her være å starte med å teste om ledighetsraten er ikke-stasjonaritet). Mulige videreføringer b) Arbeidsledigheten lettere opp enn ned? Er ledighetsdynamikken regimeavhengig? Ulik tilpasningshastighet avhengig av retning og nivå. (Modellering: Standard ARmodell med regimedummies. Videreføring: Ikke-linearitet og / eller Markovswitching). c) Er arbeidsledigheten mer eller mindre volatil i regime med inflasjonsstyring? Metodisk opplegg vil være å estimere varianter av GARCH-modeller som inkluderer regimedummy for perioden med inflasjonsstyring. Mye av de samme analysene kan gjennomføres ved å benytte data for sysselsettingsvekst. Særlig spørsmål c) kan være interessant å analysere ved bruk av sysselsettingsdata for ulike næringer (skjermet vs konkurranseutsatt).
29 Veileder Ragnar Torvik 38. Er det en boligboble? - Hva vil prisen på en bolig være og hvordan avhenger den av globale realrenter? - Kan et fall i langsiktige globale realrenter forklare hvorfor boligprisene øker mens leieprisene ikke gjør det i samme grad?
30 Veileder Ragnar Torvik/Kåre Johansen 39. Oljepris og valutakurs 40. Oljepris og dollar motvirkes endret dollarkurs av endret oljepris?
31 Veileder Knut Anton Mork 41. The equity premium puzzle: A survey of theory and available evidence 42. The interconnectedness of the Norwegian banking system 43. The Norwegian housing market: A bubble? 44. Monetary policy vs macroprudential regulation: A comparison of Sweden and Norway 45. The recent growth of Norwegian consumer banks: Risk or welfare improvement? 46. Climate change as financial risk 47. The distributional effects of globalization 48. Negative interest rates: Cure or curse? 49. The long decline in real interest rates: Causes and outlook 50. Brexit: Likely effects on the UK, the rest of the EU, and Norway
32 Veileder Gunnar Bårdsen 51.Asymmetries /nonlinearities in exchange rate movements 52.Modeling and forecasting oil prices 53.Markov-switching returns 54.Comparing optimal hedge ratio models
33 Nasjonale datakilder Statistisk Sentralbyrå: og - Tidsserier for makrovariable (prisindekser, nasjonalregnskapsvariable, arbeidsledighet) - Mikroøkonomiske variable: Norges Bank - Finansielle tidsserier (renter, valutakurser, aksjekurser, osv.) - Historiske data (lønninger, boligpriser): Norsk Samfunnsvitenskaplig Database (NSD): - Kommunedatabasen (skole, helse, befolkning etc.) Arbeidsmarkedsdata for Norge fra NAV:
34 Internasjonale datakilder Macrobonds: Vi har abonnement OECD: Verdensbanken (World Development Indicators): IMF: Eurostat: FN: Internasjonale kunnskapstester (TIMMS, PIRLS, PISA): og
35 Formelle retningslinjer Se nøye på vår webside om masteroppgaven Tips, veiledningsavtale, retningslinjer for veiledning, trykkebestilling, o.a. Retningslinjer for oppgaven: 30 stp., ett semester sider (forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og evt. vedlegg ikke medregnet) Skrives på norsk, engelsk, svensk eller dansk Kan skrives individuelt eller som samarbeid mellom to studenter (individuell muntlig eksamen) Veiledning: Sikre at oppgaven er gjennomførbar, tilføre nødvendig kunnskap, kontroll av analysene
Masteroppgaven. Hildegunn E. Stokke. Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 15. sept. 2015
Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 15. sept. 2015 1 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2016 3. Forslag til tema
DetaljerMasteroppgaven. Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 30. sep. 2014
Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 30. sep. 2014 1 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Formelle retningslinjer 3. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren
DetaljerMasteroppgaven. Per Tovmo Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 22. Sept. 2017
Masteroppgaven Per Tovmo Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 22. Sept. 2017 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2018 3. Forslag til tema 4. Datakilder
DetaljerValgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke
Valgemner master samfunnsøkonomi 2016-17 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert
DetaljerMasteroppgaven. Egil Matsen Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi. 25. sep. 2012
Masteroppgaven Egil Matsen Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 25. sep. 2012 1 Opplegg 1. Masteroppgavearbeidets faser 2. Formelle retningslinjer 3. Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren 2013
DetaljerValgemner master samfunnsøkonomi Hildegunn E. Stokke
Valgemner master samfunnsøkonomi 2015-16 Hildegunn E. Stokke Omfanget av valgemner i masterstudiet Master i samfunnsøkonomi (2-årig) - 30 studiepoeng fra de valgbare SØK3500 og FIN3000 emnene Integrert
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap
SIDE 75 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8.3.2005 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av
DetaljerEr Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror?
Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Hilde C. Bjørnland Leif Anders Thorsrud CAMP, Handelshøyskolen BI CME-seminar, Handelshøyskolen BI, 17. desember 213 Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi. Instituttleder Torberg Falch
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Instituttleder Torberg Falch Program for dagen 14.15 14.45 14.45 15.00 Pause Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder Torberg
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat (BI) 1. februar 2017 http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ Årets prognosepris: Deles ut til den som avga de mest presise makroøkonomiske
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program for dagen 14.15 14.45 Om
DetaljerVelkommen som student i
Velkommen som student i samfunnsøkonomi 5-årig master i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 09:15 09:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder ttl
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerGood luck or good policy?
Good luck or good policy? BIs Årskonferanse 10. mars 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) The Economist: Norway-The rich cousin in the North Hvorfor har det gått
DetaljerProduktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
DetaljerPåvirker regionale forhold bedrifters verdiskapning og innovasjonsevne? Jarle Aarstad Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen
Påvirker regionale forhold bedrifters verdiskapning og innovasjonsevne? Jarle Aarstad Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen Regionale forhold langs ulike Befolkningstetthet Skalafordeler og markedsstørrelse
DetaljerBachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi. Instituttleder Gunnar Bårdsen
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program for dagen 13.15 13.40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og
DetaljerKommunereforma Er små kommunar betre enn store?
-Ein tydeleg medspelar Kommunereforma Er små kommunar betre enn store? Er små kommuner bedre enn store? Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Litt teori. Korrelasjon, eller samvariasjon, er i statistikk
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerEuropeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013
Europeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013 Jeg skal snakke om 1. Norsk økonomisk utvikling etter etableringen
DetaljerSammendrag Statlige bindinger på kommunene
Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. De kan grupperes i tre hovedtyper: lovbaserte virkemidler,
DetaljerKommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering
1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes
DetaljerVelkommen som student i samfunnsøkonomi. Bachelor i politisk økonomi
Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Gunnar Bårdsen Program 12:1515 12:40 Om samfunnsøkonomi, samfunnsøkonomistudiet og jobbmuligheter Instituttleder ttl Gunnar
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 2. februar 2015 Årets prognosepris: Deles ut til
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat (BI) 30. januar 2019 http://www.sucarrat.net/prognoseprisen Årets prognosepris: Deles ut til den som avga de mest presise makroøkonomiske prognosene
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland. 2 av 3 oppgaver skal besvares
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland 2 av 3 oppgaver skal besvares V-1991 1. Mange utviklingsland
DetaljerINTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI
SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING
DetaljerArbeidslivet etter pensjonsreformen
Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidslivet etter pensjonsreformen Knut Røed i samarbeid med Erik Hernæs, Simen Markussen, og John Piggott Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
DetaljerFORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen
FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerErfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land
Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra
DetaljerTodelt vekst todelt næringsliv
Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North
DetaljerVelkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi
Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi 1 Hvorfor samfunnsøkonomi? Å delta i samfunnsdebatten krever innsikt og forståelse for økonomiske sammenhenger Bachelor i samfunnsøkonomi
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerSysselsettingsmuligheter for ungdom: Konsekvenser for utdanningsvalg, ferdigheter og inntekt i voksen alder
Sysselsettingsmuligheter for ungdom: Konsekvenser for utdanningsvalg, ferdigheter og inntekt i voksen alder Bjarne Strøm Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU og Senter for økonomisk forskning, NTNU Innledning
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerPengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi
Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kv.. kv.
DetaljerStatus og utvikling på feltet. Anders Fremming Anderssen
Status og utvikling på feltet Anders Fremming Anderssen Kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottak KOMPETANSEKARTLEGGING IMDi Kompetansekartlegging Voksenopplæringsansatte Karriereveiledere Nav-veiledere
DetaljerEksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3006 Valuta, olje og makroøkonomisk politikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Torvik Tlf.: 73 59 14 20 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerOljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer. CME og CAMP seminar 4. februar 2015
Oljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer CME og CAMP seminar 4. februar 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) Oljepris ned: Hvorfor, konsekvenser, tiltak
DetaljerInflasjonsstyring. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal 31. januar BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før
Inflasjonsstyring Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal. januar SG Gausdal.. BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før BNP Fastlands- Norge Konsumpriser 99 99 99 99 99 99 99
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat (BI) 31. januar 2018 http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ Årets prognosepris: Deles ut til den som avga de mest presise makroøkonomiske
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerNorges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet
Norges Bank Hovedstyret Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges Bank Pengepolitikk Norges Bank Finansiell Stabilitet Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM) Norges Bank Administrasjon
DetaljerKonjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet
Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker
DetaljerEffektivisering krever omstilling
Effektivisering krever omstilling Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Onsdag 6. september 2017 Akersgata 64-68, auditoriet Sterk byråkrativekst 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Privat og offentlig
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerStabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?
Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig
DetaljerTIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL
DetaljerFagdager for hytteprodusenter, Gardermoen, 12. september 2017 Drømmen om det gode (og sikre) livet..
Fagdager for hytteprodusenter, Gardermoen, 12. september 2017 Drømmen om det gode (og sikre) livet.. Bjørn-Erik Øye beo@prognosesenteret.no +47 900 111 86 +46 739 833 220 Dagens funderinger Mot nytt rekordår
DetaljerLønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting
Lønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 20. september 2011. Spørsmål: Hvilke
DetaljerNHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen
Finansiell økonomi (FIE) NHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen FIE: Introduksjon FIE den mest populære av NHHs masterprofiler - Ca. 35% av masterstudentene Mulige årsaker - Interessant og spennende!
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
Detaljer«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen
«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og
DetaljerUtfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø
Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen
DetaljerPengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?
Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger
DetaljerINFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL
INFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL ØISTEIN RØISLAND RESULTATENE OG VURDERINGENE I DENNE PRESENTASJONEN ER FORFATTERENS EGNE OG REPRESENTERER IKKE NØDVENDIGVIS NORGES BANKS VURDERINGER Inflasjonsmål
Detaljer: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA
Program 13.00-13.45: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA 13.45-14.05: Pause. Kaffe og boller serveres utenfor auditoriet 14.05-14.50:
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerVelkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi
Velkommen nye studenter på 5-årig master i samfunnsøkonomi 1 Program 11.15-12.00: Litt om samfunnsøkonomi Studieprogrammet 12.15-14.00 (D1): Foredrag Knut Anton Mork: IT-revolusjonen trenger økonomer,
DetaljerØkonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler
DetaljerHovedstyremøte 29. oktober 2003
Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen
Detaljermakroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.
http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. .. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?"
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud
DetaljerBruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011
Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerDel 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon
Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig
DetaljerGrunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)
Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine
DetaljerSamfunnskonomenes prognosepris
Samfunnskonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat (BI) 3. februar 2016 [Korrigert 5. februar 2016] http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ Arets prognosepris: Deles ut til den som avga de mest
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerStudieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerBST Anvendt Makroøkonomi
EKSAMENSOPPGAVE - Skriftlig eksamen BST 16121 Anvendt Makroøkonomi Institutt for Samfunnsøkonomi Utlevering: 21.12.2016 Kl. 09.00 Innlevering: 21.12.2016 Kl. 14.00 Vekt: 100% av BST 1612 Antall sider i
DetaljerSkal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet?
Skal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet? Erfaringer med inflasjonsmål for pengepolitikken Finansdepartementet 16 januar 2017 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro og petroleumsøkonomi
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerPetroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 3. februar 2014 Årets prognosepris: Deles ut til
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerSamarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program
TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015
DetaljerTapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall
1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerUtsiktene for norsk næringsliv og Norges Banks rolle
Utsiktene for norsk næringsliv og Norges Banks rolle Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kongsvinger. mars Effektive valutakurser 199=1 1 1 11 NOK 11 1 GBP 1 9 8 NZD 9 8 7 SEK 7 199 199 199 199 1998 Kilde: EcoWin
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerPresentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter
Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset
Detaljer