Kulturisten. Informasjonsblad for NTL Kulturinstitusjoner 3/2007

Transkript

1 Kulturisten Informasjonsblad for NTL Kulturinstitusjoner 3/2007 Intervju med ny rektor på Kunsthøgskolen i Oslo Dannelsesreise i Telemark Smakebiter fra NTLs kunst- og kulturavdelinger Les om ett av NTLs mest populære kurs

2 2 K ULTURISTEN nr 3/2007 Kulturisten Medlemsblad for NTL Kulturinstitusjoner Styret NTL Kulturinstitusjoner : Leder: Morten Thorkildsen Nasjonalmuseet Tlf. jobb: /00 Mobil: morten.thorkildsen@nasjonalmuseet.no Nestleder: Andor Roksvåg Kunstnersenteret i Buskerud Tlf. jobb: anmr@frisurf.no Kasserer: Siri Johannessen Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Tlf. jobb: siri.johannessen@broadpark.no Sekretær: Bente Solbakken Nasjonalmuseet Tlf bente.solbakken@nasjonalmuseet.no Redaktør: Elise Lund Nasjonalmuseet Tlf. jobb: Mobil: elise.lund@nasjonalmuseet.no Styremedlem: Gaute Isachsen Kunsthøgskolen i Oslo Tlf. jobb: /00 gautisac@khio.no Styremedlem: Lena Nordby Norsk Teknisk museum Styremedlem: Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Teatret Vårt Tlf. jobb: rolfinge@teatretvart.no Varamedlemmer: Ellen Stenrud, Det Norske Teater Bitten Gunnerud, Riksteatret Redaksjonssekretær: Birgit Jordan Nasjonalmuseet Tlf. jobb: birgit.jordan@nasjonalmuseet.no Redaksjonsmedlem: Inger Johanne Stantin Olafsen Nasjonalmuseet Tlf. jobb: inger.olafsen@nasjonalmuseet.no Opplag: 600 Design/Layout: Marit Jørgensen, PDC Tangen Forsidebilde: Inngangspartien til KHIO Seilduksfabrikken. Foto: Nils Aasheim Trykk: PDC Tangen Papir: 130 g Arctic Volume Redaktøren har ordet: Hvorfor opsjoner er snylting av fellesgoder! Vi har ganske nylig vært vitne til at store verdier har byttet eiere. Hydrosjef Eivind Reiten med sitt hoff sørget for å tappe bedriften for 210 millioner i opsjoner, populært kalt lederdrops, forbeholdt næringslivseliten. Den vettløse grådigheten ble forsvart med verdistigning av aksjene i Hydro. Men hvem har skapt disse verdiene? Jo, det er folka på gulvet eller på plattformen som gjør at Hydro har kunnet selge disse naturressursene som verken Reiten eller noen andre har skapt. Det er naturen selv som har laget oljen og gassen gjennom tusener av år. Reiten var tilfeldigvis på rett sted til rett tid og ble satt til å forvalte disse enorme resursene. Han gjorde bare jobben sin og det fikk han et par millioner for noe som skulle sikre en rimelig behagelig levestandard. Hva har så dette med vår virkelighet å gjøre? Jo, vi lever i det samme samfunnet, og det virker ødeleggende for samfunnsmoralen når pengene får så fritt spillerom som i dagens Norge. Det gjør noe med hele samfunnet når likhetsidealer, som utlendinger tidligere kom hit for å studere, den såkalte skandinaviske modellen, brått er blitt historie. Fagbevegelsen med sine solidaritetsidealer har fått seg et skikkelig skudd for baugen. Vi har en rød-grønn regjering, som med et pennestrøk kunne bestemme at opsjoner i statlige selskaper skal opphøre. Akkurat som regjeringen i sin tid bestemte at alle ASA selskaper skal ha 40 % kvinner i styrene, enten man liker det eller ei. I Europa begynner vår nye industri, kunst- og kulturlivet, å få en posisjon som gjør at den kan måles ut fra sosioøkonomiske parametre. UNESCO har tildelt flere byer status som kreative byer og EU setter kunst og kulturnæringen høyt opp på rangstigen. En EU rapport fra i vår i the Economy of Culture, fastslår at den kreative og kulturelle sektoren i Europa omsatte for 654 milliarder euro i 2003, mens europeisk bilindustri omsatte for 100 milliarder mindre. Vi i NTL Kulturinstitusjoner jobber altså innenfor et område som også er viktig i samfunnsøkonomisk sammenheng! Med hilsen Elise Lund, redaktør

3 K ULTURISTEN nr 3/ Hva skjer på kulturfronten? T EKST: BIRGIT J ORDAN Kulturistens faste spalte skulle egentlig vært innom NTL Kunst- og kulturutdanning, men vi venter til avgangsutstillingene til våren. Vi har derfor tatt for oss NTL Kunst- og kulturformidling og presenterer her noen smakebiter: Kunstbanken Hedmark kunstsenter I oktober arrangerer Kunstbanken sin 5. performancefestival på rad. Årets performancefestival er med norske og finske performancekunstnere. De finske kunstnerne er valgt ut i samarbeid med Finlands museum for samtidskunst, KIASMA. Festivalen viser både enkeltbidrag av billedkunstnere og forestillinger av grupper på opp til syv personer. Tilsammen er det 12 ulike opptredener i løpet av helga samt et seminar og en workshop ledet av finske Irma Optimist. Festivalen arrangeres oktober. Nordnorsk kunstnersenter, Svolvær Utstillingen «Stilleben vitenskapelig ekspansjon» av kunstneren Liv Brita Malnes. Hennes installasjon kan i første omgang se ut som et klinisk og funksjonelt miljø vi forbinder med sykehus og forskningslaboratorier. Men snart endrer opplevelsen seg. Ved nærmere ettersyn er det noe som forstyrrer den vitenskapelige og objektive atmossfæren. Noe kroppslig, nært og ubehagelig blander seg inn i form av estetisk vakre, men merkelige, knokkelliknende objekter. Malnes åpner for refleksjon om noe som allerede er en realitet: menneskets forskning på seg selv, dets streben etter idealiserte kropper og et lengre liv. Utstillingen varer fra 22. september til 28. oktober Rikskonsertene Martirio & Son de la Frontera Uimotståelig flamenco-diva. Har du sett Pedro Almodovars film «Snakk til henne», har du allerede sett henne. Martirio er en av Spanias ledende divaer, og er selv som hentet ut av Almodovars filmer, med sine store solbriller, prangende hårpynt og majestetiske antrekk. Men først og fremst er hun en fantastisk sanger og scenefigur, en av de få som kan mikse flamenco med hva det skulle være pop, rock, tango, jazz og guaracha og fortsatt holde stilen til fulle. Sangene hennes spenner fra berusende forelskelse via desperat kjærlighet til hjertevarm selvironi. Turnéen varer i hele oktober.

4 4 K ULTURISTEN nr 3/2007 Intervju med den nye rektor på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO): Cecilie Broch Knudsen De tillitsvalgte er viktige for å få tilbakemeldinger, og det gjør at jeg forstår organisasjonen bedre. På KHiO er det direktøren som innkaller de tillitsvalgte til drøftinger og forhandlinger, men som rektor vil gjerne møte de ulike organisasjonene, og har allerede blir invitert til et møte med Forskerforbundet. Det setter jeg stor pris på, og vil gjerne møte de andre fagforeningene for å høre hvilke saker som opptar dem. T EKST: ELISE L UND F OTO: ANDERS B OSTAD Hva blir din viktigste oppgave dette første halvåret som rektor? Min fremste oppgave blir å lytte til fagmiljøene. Det er meget viktig at de blir hørt og at vi legger til rette for samarbeid om fornying. Det skjer en utvikling innen de kunstneriske utrykkene som påvirker innholdet i studiene. Dette har igjen konsekvenser på alle nivåer i KHiO. Er det noen fagområder på skolen som krever spesiell oppfølging? Ja, innen fagene medielab, animasjon, lyd og lys har det vært en rivende teknisk utvikling. Det setter også store krav til de faglige ansatte ved skolen, fordi flere og flere unge kunststudenter bruker disse kunstutrykkene i sine arbeider. Kommer du til å holde husmøter for å gi alle tilgang på samme informasjon? Jeg vet ikke om jeg vil kalle det husmøter, men jeg har satt av en dag i måneden der jeg møter de ansatte i Virksomheten i KHiO har tre lokaler: Fakultet for design og kunstfagstudier (del av Fakultet for visuell kunst) holder til i Ullevålsveien 5, i et monumentalt bygg reist til formålet i Det som tidligere het Statens kunstakademi, som nå inngår i Fakultet for visuell kunst, holder til kantinene. Her på Seilduken holder Fakultet for scenekunst til, deretter har vi Fakultet for design, samt Fakultet for visuell kunst med kunstfag som ligger i Ullevålsveien og Fakultet for visuell kunst med billedkunst som holder hus i St. Olavsgate. I 2010 skal alle fakultetene være på plass her på Seilduken. Jeg ser klart viktigheten av at alle får tilgang på samme informasjon. Dessuten kan uformelle møter i kantinene være et sted der jeg får en direkte tilbakemelding fra både ansatte og studenter. På KHiO har vi forresten intranett der vi legger ut nyheter, styrepapirer, referater osv. i St.Olavsgate 32, i et bygg reist for Norges Geografiske Opmaaling i Fakultet for scenekunst holder til sammen med adminstrasjonen i nybygde lokaler i Fossveien 24 (Seilduken). KHiO vil etter planen samlokaliseres i nye lokaler på Seilduken 1. juni Vi har sett fra andre kulturinstitusjoner at det kan være vanskelig å ta ut synergi-effekter ved fusjoner. Hvordan har du tenkt å utnytte at tre ulike fagutdanninger ligger under en organisasjon? Jeg vil ikke komme med noen programerklæring på hvordan det skal løses ennå. Men jeg kommer ikke til å hyre inn bedriftskonsulenter som skal «riste oss» sammen. Det blir helt feil fordi innenfor kreative fagmiljøer, som vi er en del av, virker konsulentenes terminologi fremmedgjørende. Når man selv arbeider med skapende prosesser, ønsker man ikke å leke seg frem til løsninger.

5 K ULTURISTEN nr 3/ «Det er kjærlighet til fagene som gjør at jeg våger denne utfordringen.» Du kommer fra rektorstilling på en forskole for kunststudenter, og nå er du rektor for Norges største Kunsthøgskole. Får du litt prestasjonsangst? Det gjør meg ydmyk det å få lov til å lede en kunstfaglig utdanning som rommer mange fagområder. Min trygghet er min utdannelse ved Kunst- og håndverkskolen og Statens kunstakademi. Det er kjærlighet til fagene som gjør at jeg våger denne utfordringen. Jeg hadde også nådd et punkt i min forrige jobb som gjorde meg klar for en større oppgave. Kanskje er den sokratiske dialogprosessen som Oslo Museum praktiserer noe for KHIO? Jeg vet ikke så mye om den ennå, men den virker meget interessant, fordi det er et ledelsesverktøy som ikke bare måler bunnlinjen men stiller spørsmål, bygger på dialog og refleksjon. «Vi er opptatt av at det skal være gjennomsiktige forhold. Beslutninger skal fattes i åpenhet og dialog med de ansatte, og vi inviterer gjerne rektor til et møte med oss.» Hovedtillitsvalgt NTL på KHIO, Christian Tviberg Det har vært en del turbulens rundt skolen ved den forrige rektoren. Hva vil du gjøre annerledes? Jeg vil arbeide for at det legges til rette for at fagene skal stå i sentrum og at organisasjonen skal brukes til å støtte opp om dem å gi fagene handlingsrom er viktig, presiserer Broch Knudsen og forteller at velkomsten hun fikk fra ansatte og studenter på semesteråpningen 27. august lover godt. Det var helt overveldende at så mange hadde møtt opp for å hilse på meg, men nå var det jo skolestart samme dag, så det var kanskje ikke så rart, legger hun nøkternt til. Det er en egenskap som kan komme godt med i hennes videre arbeid med tillitsvalgte, fagpersonell og studentene på KHIO. Elise.lund@nasjonalmuseet.no

6 6 K ULTURISTEN nr 3/2007 Ei danningsreise i Telemark Ein kald og våt junidag la ei gruppe NTL-fagorganiserte frå Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Operaen ut på ei reise inn i tjukkaste Telemark. T EKST: TONJE R AMSE T RÆDAL F OTO: HEIDI L INSTAD Målet med turen var ei danningsreise både langs Telemarkskanalen, i Henrik Ibsens verk og i fagforeiningas for nokre ikkje mindre mystiske landskap. Det blei ein opplysande og inspirerande tur på mange måtar. «Dannelsesreisen i Telemark» blei arrangert første gong av Teater Ibsen i Ibsen-året 2006 som eit slags eventteater, der publikum blei slusa gjennom delar av Telemarkskanalen med Veteranbåten «Henrik Ibsen» full av medlemmer fra NTL Teater, opera og orkester. smakebitar av Ibsen og av Telemarksnatur og kultur undervegs. Suksessoppskrifta blei gjentatt i år, med enkelte justeringar. Turen starta frå Hjellebrygga i Skien sentrum, der vi steig om bord i ein ærverdige kanalbåt ved namn «Henrik Ibsen» (sjølvsagt). Vi tøffa oppover Skiensvassdraget til klassisk, patosfylt radioteater-ibsen over høgtalaranlegget og blei løfta fram gjennom 150 år gammal ingeniørkunst, til vi nådde rolegare farvatn i sørenden av Norsjø. Her gjorde båten ei heilomvending, og vi var klare for ei nedstiging i Ibsens dramatikk. Catilina første stopp Første stopp var Løveids sluser, der vi blei møtt av Catilina og ein hær musikantar. Saman med Rottejomfruen lokka dei oss nedover langs kanalen, der vi støytte på Catilinas to rivalinner, den farlege og fristande Furia og den milde og moderlege Aurelia. Regissør Anne Mali Sæther hadde plassert dei to damene på kvar si side av kanalen, der dei fylte heile dalsidene med spektakulære kjolar og mektig song, mens dei kjempa om den forvirra mannens gunst. Hedda i forrykende tempo Vidare nedover langs vassdraget fekk vi besøk av to muntre trubadurar, Thomas Bye og Jonatan Fillip Johansen, som underheldt med uhøgtidlege Ibsen-viser, før vi ankra opp ved den gamle industriplassen Skotfoss. Her gjorde dei store, tomme lagerhallane no nytte som luftige teatersalar med stor takhøgde. Vi pakka oss inn i ullteppe og naut utsikta over regntunge skogar og smaken av lokale matvarer, mens Rosmer og Rebecca West frå «Rosmersholm» forlysta oss med ei scene der dei saman bestemte seg for å gå i fossen. Mindre dramatisk blei det ikkje da vi besøkte Hedda Gabler, som svinga seg oppunder takbjelkane som ein framand fugl og dansande dreiv både Eilert Løvborg og seg sjølv i døden. I neste hall fekk vi på løpande

7 K ULTURISTEN nr 3/ band servert tre andre Ibsenske hovudverk i Un-Magritt Nordseths regi og Yngvar Julins scenografi. Først «Vildanden», der krafsande fuglelydar frå loftet i rein Hitchkock-stil la ei uhyggeleg stemning over Hedvigs hjarteskjerande forsøk på å forstå farens avvising. Nora og Helmer dansa og slåst seg gjennom scener frå «Et dukkehjem» før Nora opna døra og forsvann ut i regnet, og etter at «Fruen fra havet» hadde lengta seg mot sjømannen sin og det våte element, la vi kursen same veg. Vi entra vår flytande «Henrik Ibsen», mens folkefienden Dr. Stockman gav oss ein brennande appell med på vegen. Like før midnatt var vi tilbake i Skien, etter rundt sju timar med intensiv danning, og her venta eit siste Ibsendykk i Festiviteten. Heile salen bølgja i vakkert blått lys, og regissør Jon Tombre hadde skapt scenen om til eit basseng, der lille Eyolf og alle rundt han etter kvart hamna på djupt vatn. Foredrag om veier til nettverksbygging i fagebevegelsen Trygt og tørt tilbake på hotellet, etter ei god natts søvn, var vi samla til debatt om fagforeiningsarbeid og evaluering av våre nydanna inntrykk. Elise Lund, som sit i styret for NTL 114, var invitert for å dele nokre tankar med oss om fagforeiningsarbeid og nettverk, på bakgrunn av leiaren sin i «Kulturisten» nr. 1/2007 om mobbing på arbeidsplassen. Ho peika på at sosiale aktivitetar, ved sidan av tradisjonelt fagforeiningsarbeid, kan vere med på å skape nettverk og lojalitetsband, slik at ein ikkje står aleine den dagen ein skulle komme ut for konfliktar på arbeidsplassen. Slike turar som denne kan, i kombinasjon med fagleg diskusjon, nettopp vere med på å knyte slike band, samtidig som ein er med på å skapt auka Scene fra Catilina. interesse og medvit rundt fagforeiningsarbeidet. Temaet skapte stor entusiasme blant deltakarane, og det kom opp fleire idear til korleis slike fagleg-sosiale arrangement kan gjennomførast i framtida. Med den nyleg gjennomførte kanalteaterturen friskt i minne, ville det til dømes ha vore interessant å ha fått ein av arrangørane i tale. Eit slikt arrangement må ha kravd enorme ressursar og mange spesialløysingar. Korleis organiserte ein til dømes arbeidstida, og kor var HMS-utvalet da Hedda svinga seg der oppe under taket? Som teatertilsette har vi både fordelar og utbytte av å komme bak fasaden på ulike institusjonar og lære av kvarandre. Gjennom å kombinere slike kulturutflukter med fagleg innblikk i vårt spesielle arbeidsfelt, som faktisk er å tilby publikum kulturelle opplevingar, skapar ein både eit sosialt jobbnettverk, større innsikt i arbeidsfeltet vårt, og kanskje får ein også ei lita dose danning med på kjøpet. tonje.tradal@detnorsketeatret.no

8 8 K ULTURISTEN nr 3/2007 Fra sceneskrekk til karisma Et av de mest populære kursene til Norsk Tjenestemannslag har det betegnende navnet «Fra Sceneskrekk til Karisma», og på tre dager skal kursleder Peder Gjertsen riste av deg sceneskrekken din og gi deg karisma og utstråling foran store forsamlinger. T EKST: INGER J OHANNE S TANTIN O LAFSEN Peder Gjertsens historie er også interessant: Etter å ha jobbet i næringslivet i mange år fant han ut at det var et eget marked for å lære folk hvordan de kan kvitte seg med sceneskrekken sin og lære å slappe av i forsamlinger. Første dagen var det åpning kl 1400, og allerede da måtte vi holde en 2-3 minutters personlig framføring. Dette var veldig skummelt, men med så mange nervøse mennesker tilstede var det også mye latter og selvironi i rommet. En gjeng fornøyde, og etter hvert karismatiske kursdeltakere. Foto: Peder Gjertsen På kurset lærer man at engasjement er smittende. Det er lov å bruke humor, og Gjertsen snakket hele tiden om å laste ut nervøsitet. Det kan være en liten setning man sier først, som tar bort ens egen nervøsitet, ved for eksempel å fortelle om hva en selv faktisk kan bidra med i en forsamling med kompetente fagfolk. Kurset består av både kloke råd og konkrete teknikker, som det å møte blikket til folk i salen, og hvordan man fanger og holder på oppmerksomheten. En like viktig del av kurset er også bevisstgjøring og det å skulle nå fram med et budskap. Vi blir bevisste på hvilke ord vi velger, hvilket tonefall vi snakker med og hvilken kroppsholdning vi har. Gjennom tilbakemeldinger fra de andre blir alle deltagerne speilet, og til slutt sitter man igjen med et litt riktigere bilde av hvordan man selv opptrer. Ofte er tilbakemeldingene mer positive enn man hadde forestilt seg, og det hjelper også på nervøsiteten. Den andre dagen skulle alle framføre et ti-minutters innlegg som vi hadde forberedt oss på forhånd. Mange gruet seg veldig til dette og det var også muligheter for å komme over mikrofonskrekken. Peder Gjertsen er en utrolig kreativ og morsom kursleder, og på morgenen den andre dagen bød han til og med på Tai-chi og Yoga i trimrommet klokken syv om morgenen. Det var et utrolig kreativt kurs og for mange av oss var det en nervepirrende opplevelse å skulle stå foran hele forsamlingen og snakke og i tillegg få ris og ros, men da vi var ferdig den tredje dagen satt vi igjen med en følelse av mestring og en litt større selvtillitt i forhold til å snakke i store forsamlinger. Kurset anbefales på det varmeste. Inger.olafsen@nasjonalmuseet.no Trenger du påfyll? Meld deg på kurs i: Personalpolitikk ved omstillinger. Kurset holdes på Sørmarka fra november og er åpent for alle medlemmer! Kursholder er forbundsekretær i gruppe Overenskomst Unni Karlsen. Frist for påmelding er: torsdag 10. oktober til styremedlem og kursansvarlig i styret NTL Kulturinstitusjoner, Gaute Isachsen gautisac@khio.no. Førstemann til mølla... begrenset med plasser!

9 K ULTURISTEN nr 3/ Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo denne høsten: Første torsdagen i oktober er det berømte Victor Margolin fra New York som holder et foredrag. 11. oktober kommer kunstneren Nadim Karam fra Libanon som er kjent for blant annet å ha utsmykket byrommet i det krigsherjede Beirut. Følg med på nettsidene til Arkitekthøgskolen. I uken før forelesningen kan man også lese mer om hvem de forskjellige foredragsholderne er og hva de kommer for å snakke om. Fra 27. september til 5. oktober er det Oslo Triennale. I samme periode arrangeres også utstillingen «Urban without urbanity» i Galleri AHO på skolens område i Maridalsveien 29. Den 17. oktober vises Gerd Tinglums malerier og det holdes også en gjesteforelesning med henne den 25. oktober. I november feires Oscar Niemeyers 100-års jubileum med en egen utstilling. Semesteret avsluttes som vanlig med AHO Works, elevarbeider, som kan sees fra 17. til 21. desember. Inger.olafsen@nasjonalmuseet.no Nasjonalmuseets arkitekturvandringer i Oslo høsten 2007: Søndag 7. oktober kl Kunstnerkolonien på Ekely og Edvard Munchs vinteratelier Ved sivilarkitekt MNAL Bjørn Egner Kunstnerkolonien på Ekely er tegnet av arkitektene Wenche og Jens Selmer, og ble bygget i perioden Ekely er et eksempel på det beste i norsk trehusarkitektur, og har hatt stor betydning for boligplanlegging her i landet. Anlegget ble vedtatt f redet i Edvard Munchs vinteratelier er tegnet av arkitekt Henrik Bull og oppført i 1929 Frammøte: Jarlsborgveien 14 Kvadraturen: Området rundt Akershus festning er rikt på arkitekturhistorie og spennende historier. Her står noen av Oslos eldste bygninger fra den gang Christian 4. planla og grunnla Christiania i Fra Slottet til Egertorvet: Arkitekturvandring for familier: Langs Karl Johan ligger landets viktigste bygninger knyttet til nasjonsbygningen etter Hvordan ser bygningene ut og hvilke tanker, ideer og historiske forhold har påvirket utformingen? Vandringene i Kvadraturen og på Karl Johan er tilrettelagt for ungdomsskolen og videregående skole, men kan også tilpasses andre grupper. Mer informasjon: content/view/full/3928 Kvadraturen. Foto: Eli Solsrud Karl Johan. Foto: Eli Solsrud

10 10 K ULTURISTEN nr 3/2007 Vi minner om hva som foreligger av vervemateriell fra NTL sentralt, og NTL Kulturinstitusjoner lokalt Foto: Børre Høstland Fordeler med å melde seg inn finnes også på NTLs hjemmeside:

11 K ULTURISTEN nr 3/ Oversikt over avdelingsstyrene: NTL Avd. 114 og dens underavdelinger har byttet navn. Dvs. ikke byttet, men tatt bort nummerbetegnelsene. Nå heter det bare NTL Kulturinstitusjoner. NTL Teater, opera, orkester Rolf-Inge Pedersen Hjelseth, leder Teatret Vårt, Molde tlf: mobil: Birgit Bøeng, nestleder Hålogaland Teater tlf: mobil: Elisabeth Halle, sekretær Oslo Filharmonien, Oslo Tlf.: Mobil: Ellen Stenrud, kasserer Det Norske Teatret tlf: mobil: / Aasmund Vik, studieleder Nationaltheatret mob: NTL Museer Rune Aakvik, leder Oslo Bymuseum tlf: / Monika Sjue, nestleder Preus Museum Tlf: Børre Høstland, sekretær Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tlf: nasjonalmuseet.no Håvard Tangen, kasserer Norsk Teknisk Museum mobil: Karin Bjørgo Fagersand, studieleder Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design tlf: nasjonalmuseet.no NTL Kunst- og kulturutdanning Ellen Christiansen, leder Kunsthøgskolen i Oslo. tlf.: ellen.christiansen@khio.no Berit Andresen, sekretær Kunsthøgskolen i Oslo, tlf: berit.andresen@khio.no Gaute Isachsen, kasserer Kunsthøgskolen i Oslo, tlf.: gautisac@khio.no Thomas Harbo, styremedlem Christian Tviberg, styremedlem Oddvar Røsten, styremedlem Margot Ørstad, vara Bjørg Valvik, vara Yngve Muri, vara NTL Kunst og kulturformidling Jon Egil Brekke, leder Rikskonsertene tlf: / 09 jon.egil.brekke@rikskonsertene.no Marianne Stokland, studieleder: Nordnorsk Kunstnersenter tlf: marianne.stokland@nnks.no Kerstin Lisbeth Dahlløf, kasserer Nordnorsk Kunstnersenter tlf: lisbeth.dahllof@nnks.no Larz Tvethaug, sekretær Fond for utøvende kunstnere tlf: larz.tvethaug@ffuk.no Brit Anne Botheim, vara Kunstbanken Hedmark Kunstsenter Tlf.:

12 B Returadresse: NTL Kulturinstitusjoner v/bente Solbakken Nasjonalmuseet for kunst Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Tenna i tapetet Bildet er hentet fra Nasjonalmuseets landsdekkende program, avd. skole sin vandreutstilling «Tenna i tapetet». Utstillingen er skreddersydd for visning i klasserom og skal vises i Nord-Trøndelag høsten 2007 og våren Utstillingen er bygd opp som et «interiørhjørne», med tidsriktig tapet, møbler og kjolen til en oppdiktet husfrue frå jugendstilbyen Ålesund. «Fruen» har med seg tapetprøver og andre dialoggjenstander og forslag til workshop om tapetmønster, slik at klasserommet kan få et nytt utsende. Utstillinga er produsert i samarbeid med Kunstmuseet Kube og Jugendstilsenteret i Ålesund. Idé og design: Hilde Mortvedt. Foto: Knut Øystein Nerdrum Deadline for neste nummer av Kulturisten: 1. desember 2007 Hjemmeside: Norsk Tjenestemannslag Møllergata 10, 0179 Oslo Tlf Fax