Kulturisten. Informasjonsblad for NTL Kulturinstitusjoner 2/2012

Transkript

1 Kulturisten Informasjonsblad for NTL Kulturinstitusjoner 2/2012 «Ansatte ved Oslo Nye Teater er bekymret for framtiden» «Kulturisten har besøkt Stavanger og snakket med kolleger i det nye konserthuset og i Oljemuseet»

2 2 K ULTURISTEN nr 2/2012 Kulturisten Medlemsblad for NTL Kulturinstitusjoner Styret NTL Kulturinstitusjoner : Leder: Andor Roksvåg Kunstnersenteret i Buskerud Telefon: Mobil: E-post: andor@kibkunst.no Nestleder: Ingelinn Kårvand Norsk Industriarbeidermuseum Telefon: Mobil: E-post: ik@nia.vemork.no Kasserer: Astrid Vestad Det Norske Teatret Telefon: Mobil: astrid.vestad@detnorsketeatret.no Styremedlem: Monika Sjue Preus museum Mobil: (arbeid) (privat) E-post: monika.sjue@preusmuseum.no Styremedlem: Birgit Bøeng Hålogaland Teater Mobil: E-post: birgit@ht.tr.no Styremedlem/redaktør: Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Teatret Vårt Telefon: Mobil: E-post: rolfinge@teatretvart.no Redaksjonssekretær: Birgit Jordan Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tlf.: E-post: birgit.jordan@nasjonalmuseet.no Opplag: 600 Design/Layout: Marit Jørgensen, 07 Oslo AS Forsidebilde: Stavanger konserthus Foto: Jiri Havran/Stavanger konserthus Trykk: 07 Oslo AS Papir: 130 g Arctic Volume Redaktøren har ordet Tøffere tider Å være tillitsvalgt er en spennende oppgave. Men også tidvis krevende. For meg ble 2012 et slik krevende år. Oppsigelser, avskjed og sluttpakker ga meg et innblikk i ulike menneskeskjebner. For noen ble resultatet dramatisk, for andre en lettelse og en mulighet til å gå videre. En av sakene er ennå ikke avsluttet. I alle disse sakene har det vært viktig å se mennesket og ivareta interessene til medlemmet. Det å måtte ufrivillig, av ulike grunner, forlate sin arbeidsplass er en dramatisk opplevelse. En del er den økonomiske usikkerheten som rammer en, det andre er bortfall av hyggelige arbeidskollegaer og spennende arbeidsoppgaver. Å bli valgt som tillitsvalgt skjer ofte på de mest underlige måter. Mange har tillitsvervet uten en gang å være valgt. Tillit merkes best i tider da det strammer seg til, når tidene blir tøffere. Oslo Nye Teater opplever slike tøffe tider. Eieren ved kulturbyråd Hallstein Bjercke har bestemt å omgjøre institusjonen til et prosjektteater. Hva det egentlig innebærer for teatret og dere ansatte vet vel ingen, men de tillitsvalgte skal og vil få en sentral plass i dette arbeidet. Vi andre kan ikke annet enn å ønske de lykke til. Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Stipendordninger for NTLs medlemmer: Som medlem i NTL kan du søke om stipend til utdanning i tre ulike fond avhengig av hvor du jobber. Ytterligere info, søknadsskjema og oversikt over søknadsberettigede finner du i høyrekolonnen under det enkelte fondet. Som NTL-medlem kan du søke om støtte til deltagelse på kurs, etter- og videreutdanning eller annen type kompetansehevende aktivitet. Det er tre ulike fond du kan søke i som NTL-medlem. Hvilket fond som er aktuelt for deg avhenger av hvor du jobber. LO Stats utdanningsfond Hvem kan søke: Medlemmer som jobber i Staten og for arbeidsgivere organisert i Spekter. OU-fondet i HSH-HUK Hvem kan søke: Medlemmer som jobber for arbeidsgivere organisert i HSH-HUK, med unntak av barnehagene. LOs utdanningsfond Hvem kan søke: Alle andre medlemmer med tariffavtale, det vil si de som jobber for arbeidsgivere organisert i Abelia for arbeidsgivere organisert i HSH-barnehagene, HSH-NKI og HSH-samskipnadene for arbeidsgivere med direkteavtale med NTL For mer info: se og

3 KULTURISTEN nr 2/ «Hva skjer?» «Munch i koffert» Som ledd i jubileumsmarkeringen «Munch 150», sendes et av Edvard Munchs hovedverk, Selvportrett med sigarett, på norgesturné. Startskuddet for turneen går på Svalbard Museum på Edvard Munchs fødselsdag 12. desember Ferden fortsetter sørover til verket ender i Oslo i mai, hvor det vil inngå i den store jubileumsutstillingen «Munch 150». Totalt vil syv utstillingssteder vise verket. I Selvportrett med sigarett fra 1895 har Munch framstilt seg selv som en gåtefull og moderne kunstner. Ansiktet er vendt mot betrakteren og blikket er rettet ut av bildet. Han står i et udefinert rom og er sterkt belyst nedenfra. Ansikt og hender framstår nesten selvlysende. Denne betoningen av hånd og hode er iøynefallende, men for en kunstner er nettopp disse legems delene de viktigste. Hånden er plassert på brystet, sentralt i bildets komposisjon og over hjertet. Tankefull retter han sitt intense blikk mot betrakteren, men han ser vel så mye inn i seg selv som ut i en ytre verden. Kilde: Foto: Børre Høstland, Nasjonalmuseet

4 4 K ULTURISTEN nr 2/2012 Vanskelig omstilling på Oslo Nye Teater T e k s t: D i n a A s p e n Byrådet ønsker at vi skal redusere antall stillinger, bli et smalere teater og samtidig øke publikumstall. Jeg fatter ikke hvordan vi skal klare det, sier NTL-tillitsvalgt ved Oslo Nye Teater, Jan Erik Urdshals. Oslo kulturbyråds forslag for omstilling og videre drift av teateret skal nå diskuteres på høring i januar 2013 før endelig vedtak fattes i bystyret. Forslaget innebærer en videreføring av dagens driftstilskudd på 80 millioner kroner, med en omorganisering av driftsmodellen til prosjektteater i løpet av de neste tre til fem årene. Formålet er å kanalisere en større andel av midlene til kunstnerisk produksjon, med nedbemanning som konsekvens. Urdshals mener forslaget inneholder flere gode intensjoner, men mener målene er uforenelige. Jeg forstår at de ønsker å utnytte midlene maksimalt, men jeg forstår ikke hvordan vi skal klare å drive på den måten de ønsker. Man kan ikke både satse på ny norsk dramatikk og samtidig øke publikumstallene, det er jo ofte de store verkene som trekker publikum, påpeker Urdshals og tror at en omlegging i tråd med målene vil resultere i konkurranse med Black Box Teater Black box tar seg av de forestillingene jeg oppfatter de nå etterlyser at Oslo Nye skal gjøre gjennom å satse på ny norsk dramatikk og smalere verker. Det virker som vi nå skal bli litt Black Box, litt kulturhus og litt av det vi er i dag. Dette kan lett skremme bort vårt kjernepublikum. Nedbemanning Forslaget konkretiserer ikke hvilken form for prosjektteater Oslo Nye skal bli, men er tydelig på at antall årsverk må reduseres. Oslo Nye har nedbemannet staben med ca. 33% de siste årene. Det er veldig mye. Og nå skal vi nedbemanne med fler. Dette tar aldri slutt. Vi er allerede skjært inn til beinet i forhold til å kunne drive som et profesjonelt teater, mener Urdshals, som også er bekymret for kvalitetsnivået ved omlegging til rent prosjektteater. Hvis vi blir et fullstendig prosjektteater og bare engasjerer medarbeidere på prosjekter forsvinner spisskompetansen ut av huset. Det er ikke sikkert vi klarer å hente den tilbake når vi trenger den. Vi er et produserende teater med allverdens forskjellige verksteder på huset. Samtidig er det ikke sikkert at de man ønsker å knytte til seg til prosjekter er ledige på det aktuelle tidspunktet, bemerker han. Ryddig prosess Teaterledelsen er ansvarlig for gjennomføring av omleggingen, og Urdshals håper de ansatte får anledning til å påvirke prosessen. Vi må starte omleggingen nå, og vi har allerede så smått begynt. Vi har satt ned noen faggrupper på teateret som forsøker å vurdere hva slags prosjektteater vi ønsker å bli. Ledelsen har vært åpne for å høre på våre forslag, men det blir spennende å se hvor mye av dette som taes til etterretning, sier Urdshals, som mener dialogen så langt har vært god mellom både ledelse, ansatte og de tillitsvalgte for de forskjellige forbundene. Vi har et bra miljø blant de ansatte så vi står på og jobber og forsøker å se det positive i det som skjer. Selv om vi føler at vi får informasjon som er tilgjengelig blir det likevel aldri nok. Vi tillitsvalgte har god kontakt med ledelsen og forsøker å være med på alt vi får tilgang til av møter og beslutningsprosesser. Det eneste vi kan gjøre nå er å være tilgjengelig og til stede for å påvirke de prosessene som finner sted på huset. Det som blir viktig fremover er å sørge for at vi får en ryddig og profesjonell prosess som følger reglene i arbeidslivet. Og så håper vi at det teateret som kommer ut på andre siden av prosessen, fortsatt er et profesjonelt og velfungerende teater og en trivelig arbeidsplass.

5 KULTURISTEN nr 2/ Stillinger: Alle forstår at det å kutte driftsutgifter er det samme som å kutte i stillinger, sier NTL-tillitsvalgt ved Oslo Nye Teater, Jan Erik Urdshals. Foto: Morten Hanssen/LO Media Hovedscenen og selskapet 20. november 1918 ble A/S Det Nye Teater stiftet, med staten som største aksjonær. I september 1959 ble A/S Scenekunst på kommunalt initiativ slått sammen med Folketeatret i et nytt selskap, Oslo Nye Teater A/S, med hovedscene i Det Nye Teaters lokale i Rosenkrantzgt. 10. Fra 1967 til 1986 tok Oslo kommune det fulle økonomiske ansvaret for teatret. Fra 1986 til 1999 er staten bidragsyter til driften av teatret, sammen med Oslo kommune. I 1999 trakk staten seg ut som økonomisk støttespiller gjennom et makeskifte. Kilde: Spisskompetansen kan forsvinne ut av huset»

6 6 K ULTURISTEN nr 2/2012 Ny giv i nye lokaler Stavanger Symfoniorkester (SSO) flyttet nylig inn i nye lokaler i Stavanger Konserthus. Omgitt av internasjonal kunst og arkitektonisk spenstige løsninger mener administrasjonssekretær Reidun Rygg at både orkester, administrasjon og ikke minst publikum har fått en ny giv. T e k s t o g f o t o: D i n a A s p e n Det er helt klart at symfoniorkesteret er meget fornøyde med de nye fasilitetene og lydforholdene. Det er fint å ha alle samlet under et tak, det er veldig positivt for administrasjon og orkesteret, vi kommer nærmere hverandre og føler at vi blir bedre kjent, sier Reidun Rygg Samling Konserthuset består både av det tidligere huset i Bjergstedparken og nybygget i Sandvigå med to komplementære bygg som rommer hver sin scene. Grunnsteinen ble lagt desember 2008 og kvadratmeter bygg stod klart til åpningen i september Symfoniorkesteret og administrasjonsstaben kunne dermed samles under et tak Konserthuset består av to bygg av utført i glass og betong som rommer hver sin scene. Husets virksomhetsområder er kulturprogram, symfoniorkester og kommersielle arrangement. Konserthuset ble offisielt åpnet 15.september 2012 og trakk gjennom de første ti dagene besøkende.

7 KULTURISTEN nr 2/ Orkestersalen med 1500 sitteplasser og tre gallerier skal gjennom utforming, materialer og teknologi gi orkesteret de beste akustiske forutsetninger. Volumet kan justeres ved å heve eller senke taket mens spesialutformede akustiske reflektorer kan vinkles for å styre lyden ut i salen. og dele lokaler for kontor, øvings- og oppholdsrom. Rygg mener nærheten til orkesteret er viktig for å styrke samholdet på arbeidsplassen. Jeg føler at jeg får mye mer kontakt med kolleger og musikere slik vi sitter nå. Før var administrasjonen delt i to bygg, og vi måtte ta på oss ytterklærne hvis vi ville hilse på musikerne. Nå ser vi hverandre daglig, kan spise felles lunsj og møtes litt uformelt i gangene. Akustikk i sentrum De nye konsertlokalene rommer i tillegg til nye kontorlokaler, også de to scenene Zetlitz og Fartein Valen. Sistnevnte er orkesterets faste scene og er i internasjonal klasse hva gjelder akustikk og lydteknologi. Det er litt som å komme til en ny verden. Det er så flott lyd, og ikke minst en flott sal og fasiliteter ellers. I det gamle huset hadde vi bare scene og sal uten balkong. Her er det jo balkonger og man føler at lyden er like bra uansett hvor man sitter. Med hev- og senkbart tak, akustiske reflektorer som kan vinkles for å styre lyden, og en ellers arkitektonisk og interiør messig utforming basert på optimering av lydforhold har orkesteret fått helt andre muligheter for å velge produksjoner. Foajeen i det nye konserthuset strekker seg over fire etasjer og lysinstallasjonen «Skylight 2» av den amerikanske kunstneren Jeffrey Inaba ruver over inngangspartiet. Foajeen med restaurant og vrimleområde er åpen på dagtid og Konserthusets visjon er å skape en ny møteplass i byen.

8 8 K ULTURISTEN nr 2/2012 Reidun Rygg ved Stavanger Symfoniorkester (SSO) er godt fornøyd med de nye lokalene i Stavanger Konserthus, og tror en samling av administrasjon og orkester skaper et bedre arbeidsmiljø. Orkesteret har fått et ekstra puff, og har nå anledning til å gjennomføre større verk og andre typer konserter enn tidligere. I tillegg har salens økte størrelse også gjort at salen tåler mer volum på produksjonene, og vi har anledning til å fremføre større verker. Repertoaret er derfor potensielt mye større enn tidligere. hovedserien og 30 prosents økning i klassikerserien, noe vi veldig fornøyde med. Det har også vært veldig bra løssalg og jeg tror vi ser litt effekten av at folk er nysgjerrige på huset, mener Rygg. God respons Publikumsresponsen har heller ikke latt vente på seg. Gjennom de ti første dagene etter åpning trakk Konserthuset besøkende. Også orkesteret merker en markant økning i både abonnement og løssalgsbilletter. Det er en 50 prosents økning på publikumsseter i den nye salen, og vi har hatt en økning på ca 20 prosent i Det er som å komme til en ny verden»

9 KULTURISTEN nr 2/ Ny milepæl for Oljemuseet Norsk Oljemuseum i Stavanger rundet besøkende i 2012 og kan med det feire en formidabel besøksrekord sammenlignet med tidligere år. Museumsvert og plasstillitsvalgt Fredrik Sevheim er godt fornøyd med tallene og mener rekorden befester museets posisjon som en sentral del av kulturtilbudet i regionen. T e k s t o g f o t o: D i n a A s p e n Vi er veldig fornøyde med økningen besøkende i en by med innbyggere og mange andre kulturtilbud å velge mellom er ikke dårlig, sier Sevheim som har arbeidet på museet siden dets åpning i mai Godt omdømme Oljemuseet har hatt en jevn besøksstrøm på mellom og besøkende de siste årene. Det at museet nå runder innebærer en prosentvis økning på 11,5 prosent sammenlignet med Cruisepassasjerer og europeiske turister står for en god del av besøket, sammen med skolebesøk. Godt omdømme og anbefalinger fra andre er en viktig del av markedsføringen til museet, skal vi tro Sevheim. Vi har besøkende fra hele verden, på sommertid har vi en del besøkende fra cruiseskipene. I tillegg har vi en god andel av den lokale befolkningen som stadig kommer innom. Dette er jo et familiemuseum hvor folk kan legge søndagsturen sin. Vi har gjort noen spørreundersøkelser og det viser seg at de aller fleste kommer hit på grunn av anbefalinger fra andre. Man skal ikke undervurdere jungeltelegrafen, mener han. Populære utstillinger Museet har i år fått enorm respons på utstillingen av «apejenta» Ida. Sevheim tror at denne, sammen med en god sommersesong er årsaken til årets rekordbesøk. Det er vanskelig å se resultatene enda men Ida-utstillingen i år trakk mange besøkende, og av disse var det mange fra lokalbefolkningen. Samtidig hadde vi en veldig god sesong i sommer, og i sum tror vi dette kan være grunnen til de gode tallene i år, sier han. Gode besøkstall betyr også klingende mynt i kassa. Sevheim mener den økte omsetningen vil resultere i flere spennende utstillinger fremover. Vi er ingen kapitalister, men vi er selvsagt glade for de økte ressursene vi også får igjen av dette. Vi har mange gode ideer vi ønsker å sette ut til live her på museet, og det er en lang prosess å søke midler, så det kommer godt med. Viktig samfunnsoppgave Oljemuseet har siden 1999 formidlet norsk oljehistorie for besøkende fra fjern og nær. Museet er en populær destinasjon for både turister og skoleklasser, og Sevheim fremholder at museet har en viktig oppgave i å skape entusiasme for teknologi og realfag. Vi forsøker ikke bare å ivareta og formidle oljehistorien men også skape bevissthet rundt realfag. Og det er ikke bare for teknokrater. Vi ønsket ikke å ha et museum hvor du ikke kan se, ikke røre og ikke ta på ting, så vi har hatt mange utstillinger og aktiviteter som har slått veldig bra an hos barn. Gode utsikter Til tross for at mange spår oljealderens ende rett rundt hjørnet mener Sevheim det er mange gode år igjen før den tid. Olje og gassalderen er langt fra over. Eksisterende felts levetid utvides og nye felt oppdages. Vi åpnet

10 10 K ULTURISTEN nr 2/2012 NTL'er og plasstillitsvalgt Fredrik Sevheim viser stolt fram museets imponerende utstilling av platformmodeller akkurat vår tredje kulturminneutstilling. Av 20 fast ansatte er 12 medlem i NTL-kulturinstitusjoner, i tillegg til fire organisert i Forskerforbundet. Sevheim er som plasstillitsvalgt fornøyd med antallet organiserte, og ser for seg mer aktivitet i fremtiden og forhåpentligvis også å rekruttere flere medlemmer. Vi er godt organisert her på bygget, men kan nok bli flere. Vi skulle gjerne hatt litt flere medlemsmøter. Ellers liker jeg å delta på seminar og møte NTLere som er i samme posisjon som meg, og trekke litt erfaringer fra de. Oljealderen startet i Norge med funnet av Ekofiskfeltet i 1969 Norsk Oljemuseum ble stiftet i 1980, og museet åpnet 20. mai Bygget kostet 165 millioner kroner i datidens kroneverdi og ble finansiert gjennom et spleiselag mellom oljeselskap, leverandører og det offentlige. Oljemuseet har i de senere årene hatt et jevnt besøkstall på over gjester I 2012 hadde museet over besøkende og satte dermed ny rekord med en økning på 11,5 prosent sammenlignet med året før Olje- og gassalderen er langt fra over»

11 KULTURISTEN nr 2/ Kurset ble holdt i museets imponerende biblioteklokaler, tegnet av Sverre Fehn «Same shit new wrapping»? T e k s t: B i r g i t J o r d a n. F o t o: B ø r r e H ø s t l a n d «New Public Management», «HRmanagement», «Lean» er alle betegnelser for nye ledelsesfilosofiene som ledere i offentlig sector har omfavnet de siste årene. Hva betyr alle disse begrepene? Hvilken betydning har de for ansatte i Kultursektoren? NTL Museer bestemte seg for å arrangere kurs om dette emnet og inviterte med seg de andre avdelingene i NTL kulturinstitusjoner til to kursdager i Preus museum i Horten. Det er NTL som har utviklet dette kurset og kursleder Tove Helvik stilte villig opp og delte av sine omfattende kunnskaper om emnet. Det ble mange aha-opplevelser og mange diskusjoner. Det var også svært hyggelig å kunne delta sammen med kolleger fra hele sektoren, og er en erfaring NTL museer tar med seg neste gang de planlegger kurs. Og det var selvfølgelig gruppearbeid, med heftige diskusjoner og deling av erfaringer

12 Returadresse: NTL Kulturinstitusjoner, v/birgit Jordan, Nasjonalmuseet for kunst, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Oversikt over avdelingsstyrene: NTL Teater, opera, orkester Rolf-Inge Pedersen Hjelseth, leder Teatret Vårt, Molde Tlf.: Mobil: Birgit Bøeng, nestleder Hålogaland Teater Tlf.: Mobil: Jan Erik Urdshals, sekretær Oslo Nye Teater Telefon: Bente Søremshagen, kasserer Det Norske Teatret Tlf.: Mobil Aasmund Vik, studieleder Nationaltheatret Mobil: NTL Museer Børre Nilsen, leder Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tlf.: Monika Sjue, nestleder Preus museum Tlf.: Børre Høstland, sekretær Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tlf.: nasjonalmuseet.no Birgit Jordan, kasserer Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tlf.: Vegard Skuseth, studieleder Oslo Museum Tlf.: NTL Kunst- og kulturutdanning Ellen Christiansen, leder Kunsthøgskolen i Oslo Tlf.: ellen.christiansen@khio.no Berit Andresen, sekretær Kunsthøgskolen i Oslo Tlf.: berit.andresen@kio.no Torgeir Blaalid, kasserer Arkitektur og designhøgskolen i Oslo Tlf.: torgeir.blaalid@adm.aho.no Christian Tviberg, styremedlem Yngve Muri, styremedlem Eva Skals Johnskareng, styremedlem Kjetil Skåret, styremedlem Anne Sigrid Hveem, styremedlem Zahangir Alam, styremedlem Gaute Isachsen, vara Anne Ulen Olsen, vara NTL Kunst og kulturformidling Jon Egil Brekke, leder Rikskonsertene Tlf.: / 09 jon.egil.brekke@rikskonsertene.no Kerstin Lisbeth Dahlløf, kasserer Nordnorsk Kunstnersenter Tlf.: lisbeth.dahllof@nnks.no Brit Anne Botheim, vara Kunstbanken Hedmark Kunstsenter Tlf.: NTL Kulturinstitusjoner ønsker alle sine medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år! Hjemmeside: medlem.ntl.no/kulturinstitusjoner Følg oss på Facebook: Norsk Tjenestemannslag Møllergata 10, 0179 Oslo Tlf Fax