Trigget av mannsdominans

Transkript

1 Magasin for Arbeiderpartiets medlemmer, sympatisører og andre interesserte nr 2 juni 2006 Trigget av mannsdominans s. 8 9 En politikk for mindre kriminalitet s. 4-5 Partirådslag om stat og kirke s. 6 Kvinne- og familiepolitisk framgang s. 7 Politisk umulig å overse s. 12 Ikke for folk flest s. 14 nr. 2 juni 2006 )

2 LEDER Vi leverer Etter et halvt år i regjering begynner vi å se resultatene av at landet har fått et nytt styre. Det er et stort prosjekt vi har startet: Å snu Norge i en retning der politikken styres av verdiene mer rettferdighet og mer fellesskap. Vi har store ambisjoner og vil ikke klare å oppfylle alle mål med en gang men vi er i gang. Gjennom mange små og store beslutninger forandrer vi samfunnets retning. Den viktigste beslutningen tok vi allerede før vi inntok regjeringskontorene, nemlig at de store pengene skal brukes på de store oppgavene. Det løftet holder vi. Skattelettelsene er avlyst og pengene brukes isteden til å sikre velferd der folk bor. Utålmodigheten er stor hos oss selv og hos våre velgere. Det skal den også være. Vi har sagt at vi vil mye, og da må vi også levere. Samtidig har vi som er med i Arbeiderpartiet et ansvar for å synliggjøre resultatene av det vi får til. I høst ble det 5,7 milliarder kroner mer til kommunene. Det er mye velferd i disse pengene. Om 1 krone var et sekund, er en million 12 dager og en milliard 30 år. Det forteller litt om det enorme løftet dette er for kommuner som har blitt sulteforet gjennom år. Når vi vet at 80 prosent av kommunenes utgifter går til skole og omsorg, sier det seg selv at mer penger til kommunen betyr mer penger til skole og omsorg. Høyre og Frp påstår at det ikke er slik. Rapportene som strømmer inn fra fornøyde ordførere om nye ansatte i hjemmehjelpen, oppussing av skolen og oppfylling av svømmebasseng forteller oss at vi har rett. I budsjettet for neste år blir det enda mer penger. Oppå de 5,7 milliardene fra i år kommer det enda 2,5 milliarder kroner til. Skole og barnehage var en av de andre store sakene våre fra valgkampen. Der har vi også levert. Privatiseringen av skolen er stanset og vi har satt ned prisen på og økt ubyggingen av barnehager. Det har aldri før vært bygd så mange barnehageplasser som nå. I det reviderte budsjettet vi la fram i mai ble det satt av nær 700 ekstra millioner kroner til barnehageutbygging. Det betyr at kommunene kan holde tempoet i utbyggingen oppe. I høst kommer planen for flere ansatte i omsorgssektoren. Allerede har vi satt inn ekstra ressurser til å øke kapasiteten i sykepleierutdanningen. Ekstra penger til kommunene betyr også at de har råd til å ansatte flere. I neste års budsjett for kommunene er det penger nok til flere omsorgsarbeidere. Vår neste utfordring nå er å vise folk i kommune-norge at det betyr noe hvem som styrer og at folk får det bedre med et rød-grønt flertall. Kommunevalget er ikke så langt unna og arbeidet med å vinne velgerne lokalt må i gang allerede nå. På 1. mai var jeg i Hommelvik. Der stemte nær 60 prosent på oss ved sist stortingsvalg. Vi må ha et klart mål om at de samme velgerne også skal stemme på oss ved kommunevalget, slik at vi får tilbake makten i det som i alle år har vært en av våre bastioner. Det gjelder der og i mange andre kommuner. Seier i kommunevalget er vår beste strategi for ny seier ved stortingsvalget i STOPP menneskehandel under fotball-vm! Fotball VM er en hendelse mange av oss ser fram mot. Men for et titalls tusen kvinner vil begivenheten bli et mareritt. Et sted mellom og kvinner fra fattige land i det østlige Europa og Balkan vil bli lokket til Tyskland under fotball-vm med lovnader om jobb. I stedet vil de bli tvunget ut i prostitusjon av kriminelle nettverk og halliker. Allerede bygges såkalte «performance-boxes» (trehytter med senger) i stort antall rundt stadion i ulike tyske byer for å møte den økte etterspørselen etter prostituerte. Dette er et ansvar for tyske myndigheter, men også for hele Europa, siden mange av disse kvinnene blir lurt til Tyskland av internasjonale kriminelle nettverk. Arbeiderpartiets europeiske paraplyorganisasjon, Party of European Socialists (PES), startet derfor i mars en kampanje for å få hele Europa til å ta ansvar. 8. mars overleverte PES og PES Women over underskrifter under mottoet: «Feir fotball-vm, bekjemp sex-handelen!» til presidenten i EU-kommisjonen. 27. april møttes Europas sosialdemokratiske justisministere til EU-formøte og overtalte senere også andre EU-kolleger om å bli enige om tiltak. Man regner med at rundt mennesker hvert år blir offer for menneskehandel vår moderne tids slaveri. For alle som er opptatt av fotballglede og VM er det viktig å ta avstand fra sex-handelen som vil blomstre opp i Tyskland i sommer. Men det samme må gjøres ved alle store internasjonale arrangementer framover, og generelt må Europa og hele det internasjonale samfunnet ta et større ansvar for å bekjempe menneskehandel og seksuell utnyttelse. Kathrine Raadim, internasjonal sekretær PES gir rødt kort for menneskehandel Forsidefoto: Vaida/ScanStockPhoto Utgiver: Arbeiderpartiet Ansvarlig redaktør: Tommy Skar Adresse: Sammen, Arbeiderpartiet, pb Youngstorget E-post redaksjonen: sammen@dna.no / dna@dna.no (2 nr. 2 juni 2006

3 I N T E R N A S J O N A LT JERIKO: Kursledere, med prosjektlederne Haitham Arar og Rannfrid Thelle i midten. - Vi har ventet lenge nok Nå vet jeg hva jeg skal si når jeg vet jeg har rett. Nå vet jeg noen støtter meg, når jeg ligger om kvelden og tenker på hva som har skjedd den dagen. Da føler jeg meg ikke alene lenger, sa en ung palestinsk jente på Kvinner Kan-kurset i Jeriko. n Av Rannfrid Thelle, prosjektleder for «Palestinaprosjektet», Oslo Arbeiderparti I slutten av mars var jenter og kvinner fra hele Vestbredden samlet. Jentene uttrykte entusiasme, glede over hva de har fått til, stolthet over deres roller i organisasjonen. Møtet var også preget av dyp frustrasjon over valgresultatet der Hamas hadde fått flertall og alle nå lurte på hva framtiden ville bringe. I hovedsak var dette et politisk verksted der jenter fra ulike deler av Vestbredden, som ellers aldri har mulighet til å møtes på grunn av reiserestriksjonene, var samlet og drøftet hva de vil prioritere å jobbe med. Også religiøse Innad er det kvinners økte deltakelse som er viktig, noe de sa fra om klart og tydelig til de mannlige partitoppene som gjestet møtet. Utad er det balansegangen mellom det å profilere kvinners deltakelse på en måte som kan vise forskjellen mellom Fatah og Hamas, uten at samfunnet kan beskylde dem for ikke å ha respekt for religion. «Vi er også religiøse, Hamas tror at de har et politisk program når de appellerer til religion. Religion er ikke et politisk program, men det betyr ikke at vi ikke mener religion er viktig!» og «Vi lever i et tradisjonsbundet samfunn, og vi vil respektere det, men vi vil delta i den politiske prosessen.» «Vi har ventet lenge nok, vi trenger en sosial revolusjon!» Det har vært et aktivt år med nesten kontinuerlige valgprosesser lokalt og innenfor Fatah-organisasjonen, og til slutt med valg på den lovgivende forsamling. Mens stadig flere opplever vanskeligheter på grunn av muren og stengningen av Gaza, fortsetter likevel kampen for å arbeide gjennom demokratiske metoder for frigjøringen fra okkupasjon og opprettelsen av en palestinsk stat. Vårt samarbeidsprosjekt er en viktig støtte i denne kampen. Kvinner Kan i Palestina Arbeiderpartiets «Palestinaprosjekt» har pågått i to år nå. Ap-kvinner har reist med jevne mellomrom og holdt kurs og deltatt i evalueringer. Fatah-kvinner har kommet og observert våre siste valg og deltatt på landskvinnekonferansen. Og, viktigst, i kjente byer som Ramallah, Jeriko, Jerusalem, Betlehem, Hebron og Gaza, og kanskje mindre kjente byer som Kalkilja og Salfit, Khan Younis og Rafah, har lokale politiske ledere ledet Kvinner Kan-kurs. For kvinnene er dette dypt alvor, de opplever at prosjektet har gitt dem verdifulle verktøy som skaper en forskjell i deres liv. Imm Hatem, en 53 år gammel kvinne fra en liten, isolert landsby utenfor Jerusalem, gikk i gang og laget sin politiske plattform basert på Kvinner Kan-kurset hun deltok på i mars i fjor. Hun ble valgt til «landsbyrådet» i lokalvalget i mai, og har innført mange tiltak for mange kvinner. Hun har startet artiumskurs for voksne og unge kvinner, og er utrettelig i sin politiske aktivitet. Hun er blitt en av lederne av Kvinner Kan-prosjektet i Jerusalem-regionen og representerer noe helt nytt, da «landsbykoner» ellers utrolig sjeldent er representert i politiske organer. Langsiktig arbeid Dagens ustabile situasjon i Midtøsten gjør at man kanskje tenker at man må prioritere akutte problemer som å sikre økonomien og ro og orden. Men det er nå at det langsiktige arbeidet med å utvikle kvinners politiske ferdigheter vil vise seg å være ekstra viktig. Det er viktigere enn noen sinne ikke å gi seg i vårt solidaritetsarbeid og det jevnbyrdige politiske partnerskapet vi har utviklet mellom Arbeiderpartiet og Fatahpartiet gjennom dette prosjektet. Dette er demokratiutvikling! nr. 2 juni )

4 En politikk for mindre kriminalitet Den viktigste kriminalpolitiske utfordringen er ikke å bygge flere fengsler. Det er å skape mer trygghet! n Av Knut Storberget, justisminister Det er en sammenheng mellom varetektsog soningsplasser, og opplevelsen av trygghet. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker problemet med gjengangerkriminelle. I dag står det nesten like mange personer i kø for å komme inn til soning som det er innsatte i norske fengsler. Soningskøen svekker straffens forebyggende virkning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til vårt straffesystem og vår kriminalpolitikk. Regjeringen vil derfor øke kapasiteten i fengslene. Det skal vi få til ved å bygge nytt, ved å bygge om, og ved å se på alternative soningsformer. Vi er i full gang med å levere. Regjeringen har nylig lagt fram for Stortinget en handlingsplan for fjerning av soningskøen. I denne foreslår regjeringen at innsatte raskere skal kunne overføres fra lukket til åpent fengsel, og at en i større grad enn i dag skal kunne innsettes direkte i åpent fengsel. Begrunnelsen for dette er at vi i arbeidet med handlingsplanen har sett at mange innsatte som soner i såkalte lukka fengsler, godt kunne sone i åpne fengsler fordi de ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko. Når fokuset i tillegg er å legge til rette for rehabilitering at innsatte som er motivert for det, skal hjelpes til et liv i frihet uten ny kriminalitet er en slik progresjon i soningen et godt forslag. Samtidig frigjøres plasser som blant annet kan brukes til varetekt. Elektronisk overvåking er i mange land etablert som måte å fullbyrde fengselsstraff på Elektronisk overvåking Allerede i dag er det etter straffegjennomføringsloven mulig å gjennomføre siste del av soninga i eget hjem, typisk i de tilfeller der den innsatte har familie og en jobb å gå til. Dette er en mulighet som er lite brukt. Vi ønsker at flere innsatte skal ha denne muligheten. Elektronisk overvåking er i mange land etablert som måte å fullbyrde fengselsstraff på. I Sverige har domfelte siden 1991 kunnet søke om å fullbyrde straffen sin i eget hjem, mot at vedkommende går med en elektronisk fotlenke på seg. Dersom den domfelte forlater hjemmet uten avtale, vil det bli sendt ut et alarmsignal til en vaktsentral. Sverige har god erfaring med denne ordningen. Vi foreslår å etablere en prøveordning med bruk av hjemmesoning kombinert med elektronisk overvåking, både som et alternativ til ubetinga fengselsstraff, og som alternativ til varetekt i fengsel. I dag er det rundt 350 utenlandske statsborgere som soner i norske fengsler. Vi mener mange av disse burde sone straffen i eget hjemland, og foreslår derfor tiltak for å få til raskere overføring til hjemland for soning. Rusmisbrukere Ca 60 prosent av de som settes i fengsel har et rusmiddelmisbruk. For mange av disse er rusmiddelmisbruket årsaken til den kriminelle handling de har fått dom for. Dersom de fikk bukt med sitt misbruk, ville en redusere sjansen for tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse betraktelig. Vi vet at det er vanskelig å slutte med rusmidler. Mange mangler motivasjonen når de er ute. Samtidig kan det være vanskelig å få et tilbud om behandling både det å få en plass, men kanskje særlig det å kvalifisere seg til en behandlingsplass. Det er ikke lett å avgi rene urinprøver i en måned når en er narkoman, uten jobb og fast bopel og med dårlig nettverk. Lettere er det når en likevel er under samfunnets kontroll, i form av soning av straff. Vi må legge til rette for dette. Utgangspunktet bør være at alle som er motivert for behandling, gis et tilbud. Enten i vanlig anstalt, eller i alternativer til det vi kjenner som ordinære fengsler. Vi foreslår derfor å utvide bruken av såkalt 12-soning. Utgangspunktet bør være at alle som er motivert for behandling, gis et tilbud Dømt til behandling Et ledd i behandlingen bør også være en tilbakeføringsgaranti. For å være sterkere rustet for et liv uten kriminalitet, må kriminalomsorgen samarbeide med andre offentlige instanser, og sammen med den innsatte få til et arbeids- eller skole/studietilbud etter løslatelse. Alle skal ha mulighet til å forsørge seg selv på lovlig vis, til å leve som lovlydige samfunnsborgere. Det er ofte det de drømmer om, de innsatte jeg snakker med: Et liv der rus og kriminalitet erstattes med familie og jobb. Et traust og tradisjonelt A4-liv. Dette er også begrunnelsen for prøveordningen med såkalt «Drug court». Denne straffereaksjonen innebærer at rusmisbrukere som er motivert for det, kan dømmes til behandling i stedet for fengsel. Regjeringen ønsker ytterligere utvidelse av denne ordningen, samt av muligheten for å idømme alternative straffer, først og fremst for unge lovbrytere og for personer som befinner seg i en rehabiliteringssituasjon. Dette er kriminalpolitiske virkemidler som gir gode resultater. (4 nr. 2 juni 2006

5 Foto: Liv Friis-Larsen/ScanStockPhoto «Det enkle er å ta tak i forbryteren og sette ham i fengsel. Det vanskelige er å hindre at han kommer tilbake dit etter endt soning.» Disse og flere tiltak skal, sammen med utvidelse av fengselskapasiteten, bidra til å få bort soningskøen innen Nytt fengsel Vi er i full gang med å levere. Vi bygger nytt fengsel i Halden. Startbevilgning ble gitt i statsbudsjettet for Fengselet er planlagt å stå ferdig i 2009 med 251 plasser, og har en kostnadsramme på mer enn 1,3 milliarder kroner. I løpet av inneværende år tar vi sikte på å opprette nærmere 250 fengselsplasser. Oslo, Drammen, Åna, Ilseng og Bredtveit fengsler blir alle utvidet. Vi etablerer nye anstalter i allerede eksisterende bygg i Sarpsborg, Bergen og Nord-Odal. Samtidig øker vi opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter med to klasser. Rehabilitering Vi vet at om lag halvparten av straffedømte vil dømmes for ny kriminalitet i løpet av fem år. Det er derfor god kriminalpolitikk å sette Fengslene skal ikke fungere som opplærings- og rekrutteringsanstalter inn ressurser for å minske faren for tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse. Tiltak for førstegangssonere, og spesielt unge førstegangssonere, er særlig viktig. Unge og førstegangssonere bør ikke sone sammen med gjengangere og personer dømt for alvorlig kriminalitet. Fengslene skal ikke fungere som opplærings- og rekrutteringsanstalter. Fokuset skal være straffegjennomføring og forebygging av ny kriminalitet. Da må vi styrke innholdet i soninga. Også der er vi i gang med å levere. Innholdet i soninga har fått et løft, både i statsbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett, gjennom økte bevilgninger til fengselsundervisning, fengselshelsetjenesten samt kulturtilbudene til de innsatte. Vi vet at dette har stor betydning for de innsattes mulighet til å klare et kriminalitetsfritt liv etter soning. Det enkle er jo å gi forbryteren sin straff. Det vanskelige er å hindre at han noen gang begår en forbrytelse. Det enkle er å ta tak i forbryteren og sette ham i fengsel. Det vanskelige er å hindre at han kommer tilbake dit etter endt soning. Min ambisjon er at vi også skal klare den vanskelige delen av jobben. FOR KOMMENTAR: Denne artikkelen er også publisert på medlemsportalen: Ønsker du å gi en kommentar eller et innspill til Knut Storberget kan du logge deg inn i portalen og skrive din melding. Han vil oppsummere kommentarene og innspillene. nr. 2 juni )

6 Partirådslag om stat og kirke Foto: Tommy Skar Arbeiderpartiets rådslag om stat og kirke er nå klart. Hovedspørsmålene som tas opp, er hvor stor vekt man skal legge på tradisjon og folkelig forankring, og hvor sterk vekt man skal legge på prinsipielle betraktninger om staten, religionsfrihet og kirkeforståelse. - Det nye flertallet og den nye regjeringen Det offentlig oppnevnte kirke-stat-utvalget, også kalt Gjønnes-utvalget, la i januar fram sin utredning om statens forhold til Den norske kirke (Dnk). Flertallet i utvalget går blant annet inn for å erstatte Dnk i Grunnloven med en kirkelov vedtatt av Stortinget. Temaet berører mange vanskelige områder. I rådslaget setter vi fokus på noen grunnleggende og prinsipielle spørsmål for å gi en best mulig bakgrunn for debatten og meningsdannelsen. Vi starter med en faktadel som tar for seg den historiske bakgrunnen og hvordan Den norske kirke og enkelte andre kirker er organisert i Norge. Deretter retter vi fokuset på mer prinsipielle spørsmål, forteller politisk rådgiver Maria Hevzy. Det standpunktet vi som Norges største parti inntar, vil sannsynligvis være utslagsgivende for hva slags ordning det blir for Den norske kirke i framtida, mener Hevzy. Tre meninger I rådslaget er tre sentrale debattanter invitert til å si sin mening. Folk oppfatter statskirken som en garanti for at Den norske kirke skal forbli en åpen og inkluderende kirke, som de kan komme til i glede og i sorg uten å bli avkrevd inngangspenger og rette meninger, skriver Dag Thorkildsen. I utgangspunktet er jeg fornøyd med statskirkeordningen, og ser ikke tvingende grunner for en endring. Men jeg ønsker en fortsatt utvikling av Den norske kirkes selvbilde og stilling i samfunnet, i pakt med tiden. Og da er spillerommet innenfor Tre modeller I Gjønnes-utvalgets innstilling presenteres tre alternative modeller for en framtidig kirkeordning: KIRKEORDNING Grunnlovsforankret folkekirke Lovforankret folkekirke Selvstendig folkekirke Rettslig forankring Grunnloven Særlov gitt av Stortinget Trossamfunnsloven Øverste myndighet Utnevning av biskoper og proster Kongen i kirkelig statsråd Kongen i kirkelig statsråd (ev. bare biskoper) Kirkemøtet Kirken står fritt Kirkemøtet Kirken står fritt statskirkeordningen blitt for lite. Jeg ønsker å tilhøre et trossamfunn som klarer å sette kirkens budskap inn i en ny tid, skriver Helge Kolstad. Mens Thorkildsen vil beholde en grunnlovsforankret folkekirke og Kolstad vil ha en lovforankret folkekirke, vil Eirin Sund ha et skille mellom stat og kirke. Min drøm er at Den norske kirke løsrives fra staten, og at vi som stat dyrker mangfoldet og ulikhetene og at det er i menneskeverdet staten favner om oss alle. Eget nettsted Kultur- og kirkeminister Trond Giske ønsker bredt folkelig engasjement i debatten om statskirkeordningen. I forbindelse med høringen er det laget en spørreundersøkelse og opprettet et eget nettsted. Begge deler finner du her: Bestilling Partirådslaget kan bestilles ved å sende en e-post merket «bestilling stat-kirke» til trond.groetting@dna.no, eller ved å ringe (6 nr. 2 juni 2006

7 Kvinne- og familiepolitisk framgang Den 9. mai var det 20 år siden Gros verdens berømte kvinneregjering ble dannet. En norsk regjering fikk for første gang over 40 prosent kvinnelige medlemmer. I tillegg til at Gro var meget opptatt av likestilling, var nok antallet kvinner i regjeringen med på prege den politikken som ble ført. n Av Hill-Marta Solberg, nestleder Velferdsordningene for barnefamilier var ganske annerledes på midten av 80-tallet sammenlignet med i dag; Fødselspermisjonen var 18 uker i Far hadde ingen selvstendig rett til fødselspermisjon. Kun et fåtall barn fikk barnehageplass. Skolefritidsordning hadde ingen hørt om. Som småbarnsmor og yrkesaktiv opplevde jeg selv behovet for bedre foreldrepermisjonsordning og flere barnehageplasser. Heldigvis har mye positivt skjedd, selv om også dagens småbarnsforeldre føler tidsklemma. På mange områder er det i dag lagt bedre til rett for at både mor og far kan være yrkesaktive. Ikke minst er barnehagedekningen mye bedre, og skolefritidsordningen har gjort det enklere for både mor og far å være yrkesaktive på heltid. Omfattende reformer Gros andre og tredje regjeringer startet en omfattende reformperiode innenfor familie- og likestillingspolitikken. Det ble satt fart i utbyggingen av barnehageplasser. Svangerskapspermisjonen ble sakte, men sikkert utvidet til 42 uker i Det ble innført en egen fedrekvote på fire uker i fødselspermisjonen i Brundtlandregjeringen oppnevnte også Mannsrolleutvalget i 1987, som kom med mange gode forslag til forbedringer i likestillings- og familiepolitikken. I 1988 ble likestillingsloven skjerpet slik at det i offentlige utvalg skulle være minst 40 prosent av hvert kjønn. I 1992 ble folketrygden endret slik at personer som yter omsorgsarbeid i hjemmet for barn under sju år kan motta inntil tre pensjonspoeng i året. Familiepolitikken i revers Bondevik I-regjeringen satte familie- og likestillingspolitikken i revers med innføringen av kontantstøtten i Kontantstøtteordningen er forbeholdt familier som ikke benytter seg av barnehage til barna, og den fikk også en negativ virkning på barnehageutbyggingen. På begynnelsen og midten av 90-tallet etablerte Brundtlandregjeringen om lag nye barnehageplasser hvert år. Eksempelvis fikk om lag flere barnehageplass i Under Bondevik I-regjeringen ( ) sank faktisk antall barn i barnehage med om lag Reformarbeid Nå har Norge igjen fått en regjering som har fullt trykk på å bygge flere barnehager. Regjeringen foreslo å øke bevilgningene til barnehager med 700 millioner kroner i revidert statsbudsjett. Det legges nå til grunn en vekst på til sammen heldagsplasser i 2005 og 2006, fordelt med plasser hvert av årene. Målet om full barnehagedekning skal vi nå! Regjeringen vil innføre en lovfestet rett til plass i barnehage når dette målet er nådd. Vi satte ned maksprisen i barnehager til kroner per måned fra 2006, noe som reduserer barnehagebetalingen med over kroner per barn per år. Regjeringen vil også utvide foreldrepermisjonen med fem uker, hvor alle de nye ukene skal forbeholdes far. Vår nåværende regjering fortsetter en stolt tradisjon med å forbedre forholdene for barnefamiliene og å styrke arbeidet for likestilling. Tursekk, 40 l, gåstaver, sitteunderlag, drikkeflasker og thermokopper Verv TRE i sommer Arbeiderpartiet trenger medlemmer ikke bare for å bevare styrke, men også for å bidra til fornyelse av organisasjonen og politikken. Nå utfordrer vi derfor deg til å delta i sommerens vervekampanje. Alle som verver tre medlemmer fra 2. juni til 2. august, får en turpakke (se bildet). nr. 2 juni )

8 Navn: Anne-Lise Bakken Født: 30. mars 1952 Sivil status: Sønn på 23 år, samboer Utdanning: Cand.mag statsvitenskap Aktuell: Ordførerkandidat på Hamar Yrke: Selvstendig næringsdrivende Bakgrunn: Stortingsrepresentant , statsråd , leder av Forbrukerrådet , en rekke verv som styreleder og styremedlem, faglitterær forfatter, foreleser, avdelingsleder Foto: Olav Hansen Mannsdominans i ordførergalleriet TRIGGET av mannsdominans Som seg høver en statsråd fra Gros kvinneregjering; det var den uendelige rekken av menn i ordførergalleriet som ble tungen på vektskåla da Anne-Lise Bakken sa ja til igjen å satse for fullt på politikk etter mange år utenfor. n Av Ingrid Sagranden Hun er nå Hamar Arbeiderpartis ordførerkandidat ved kommunevalget neste år. Og om partiet vinner valget, blir hun byens første kvinne med ordførerstatus. Dermed kan hun igjen bidra til historieskrivingen slik hun gjorde i 1986 da hun var en av åtte kvinnestatsråder i Gros kvinneregjering. Fristelsen til kunne bli Hamars første kvinnelige ordfører, ble for stor, smiler hun. Hengt ut i veggavis Anne-Lise Bakken vokste opp i Eidskog i Hedmark, og begge foreldrene var medlemmer av Arbeiderpartiet. Men det var ikke stor politisk aktivitet i bygda ut over det som foregikk i kommunestyret. Et forsøk på å danne AUF-lag mislyktes. Først da hun ble student på Blindern i 1972, meldte hun seg inn i AUF. Men her dominerte AKP erne på den tida. De fleste debattmøter ble et mareritt. Selv gikk Anne-Lise ut i A-pressen og sa at marxist-leninistene i bunn og grunn var reaksjonære. Det ble ikke nådig mottatt av de politiske motstanderne. Hun ble uthengt med bilde og alt i veggavisa som de laget etter mønster fra kulturrevolusjonen i Kina. Det føltes ganske tøft for ei ung jente fra Hedmark, sier hun i dag. Men gjennom AUF-stud ble jeg aktiv i Oslo Ap og fikk bakkekontakt med den virkelige verden. Jeg oppdaget at den så annerledes ut enn campus Blindern. Inn fra sjette plass Og den unge Eidskog-jenta ble oppslukt av politikken. Hun ble nestleder i AUF, og 25 år gammel ungdomskandidat på stortingslista til Hedmark Ap. Arbeiderpartiet gjorde et brakvalg i 1977, og jeg kom inn på fast plass. Det var ingen som hadde trodd at jeg skulle komme inn fra sjetteplassen på lista, husker hun. (Ved fjorårets valg som også var godt, fikk partiet inn fire). Anne-Lise Bakken var innvalgt på Stortinget fram til Det ble også to år som statsråd. Og det ikke i hvilken som helst regjering, men i Gros verdensberømte kvinneregjering. Det betyr at hun har sitt navn hogd i stein i Japan på en bauta som ble reist for å hedre kvinnene i denne regjeringen. Anne-Lise var i mange år også leder av Det kriminalforebyggende råd. (8 nr. 2 juni 2006

9 Tøff situasjon Det var ganske strevsomt å være småbarnsmor i regjeringen, og det var flere av oss, sier hun. Lite var lagt til rette med tanke på at en statsråd også hadde utearbeidende mann og mye representasjon på kveldstid. Utenriksminister Knut Frydenlund så at mange av oss sleit for å få det til å gå i hop på hjemmebane. Han mente man kunne lage en slags barnevakt- og hjelpeordning for oss slik at situasjonen ble enklere når vi måtte ut på kveldstid. Men Gro sa nei. Hun ville ikke ha noe som kunne oppfattes som privilegier. Og det er lett å skjønne med tanke på hvordan folk oppfatter slikt. Næringsdrivende Anne-Lise Bakken trakk seg som stortingsrepresentant foran valget i 1989, bare 37 år gammel, men med 12 år bak seg som toppolitiker. Hun ble utnevnt som leder for Forbrukerrådet. Da trakk jeg meg fra alle politiske verv som kunne komme i konflikt med den rollen. Jeg har problemer med å være halvveis engasjert i noe, og da jeg startet mitt eget firma, måtte jeg konsentrere meg om det. Dessuten ønsket jeg ikke å møte meg selv i døra i lokale prosjekter. Hun drev konsulenttjenester, og særlig interessant og spennende var oppdraget om likestilling i bedrifter. Det førte blant annet med seg besøk ved Harvard University i Boston. For meg som hadde arbeidet mye med likestilling i praksis, var det også interessant å få innblikk i en mer akademisk tilnærming, sier hun. Etter hvert ble det også flere og flere styreverv for den erfarne eks-politikeren. Hun er styreleder i en håndfull bedrifter, og styremedlem i enda flere, blant annet styreleder for Hedmark Teater. Comeback Hennes comeback i politikken startet beskjedent. Jeg ble spurt om å stille som sekretær i et lokallag i Hun sa også ja til å være «listefyll» ved kommunevalget i 2003 på en 19. plass. Men hun ble innvalgt og fikk plass i formannskapet. Dermed var hun på plass i manesjen igjen. Jeg savnet egentlig ikke de offisielle polititiske fora. Jeg var jo politisk engasjert og syntes i grunnen det var deilig å være uansvarlig tilskuer, kunne diskutere med venner og rope til politikere i fjernsynsruta, smiler hun. Optimistisk Som lokalpolitiker er hun altså relativt ny. Lokalpolitikken er veldig forpliktende og synlig. Vi treffer dem vi tar beslutning for direkte. Og lokalpolitikk kan være like brutal som rikspolitikk. Men det er også spennende å se at prosjekter du har vært med på å jobbe fram, blir realisert, sier hun. Den tidligere statsråden måtte overtales til å bli listetopp i Jeg stilte som betingelse at jeg måtte ha full støtte, og at alle måtte delta i kampen for å gjenvinne kommuneflertallet. Det ligger et stykke hardt arbeid foran oss, men nå er jeg optimistisk. Jeg føler at vi er i siget, blant annet gjennom mye utadrettet virksomhet der vi møter ulike grupper i lokalsamfunnet. Vi har også brukbar rekruttering, sier Anne-Lise Bakken. Venner med naboen Et av de mer spesielle målene ordførerkandidaten på Hamar har satt seg, er å bli venner med naboene! På et merkelig vis har Hamar klart å gjøre seg uvenner med alle naboene. (Hamar har en ordfører fra By- og bygdeliste). Det gjelder de to andre Mjøsbyene Gjøvik og Lillehammer, så vel som kommunene rundt oss og dessuten Elverum. Jeg vil gjerne bli venner med naboene igjen, understreker Anne-Lise. Hun røper at kultur og velferd blir viktige områder dersom Ap gjenerobrer styret. Dessuten skal det satset på bedre kvalitet i skolen. I inneværende periode har vi i partiet tatt grep i opposisjon. Ett år tok vi initiativ til å øke eiendomsskatten for å bygge 40 nye sykehjemsplasser. Nå tror og håper hun at det etter neste valg er hun og Arbeiderpartiet som skal styre byen. Forskjellen på å sitte i opposisjon og å være i posisjon i kommunen kan sammenliknes mellom forskjellen på å sitte på Stortinget og å være i regjering på riksplan, mener hun. Jeg gleder meg til neste år, men vi må vokte oss så vi ikke blir blendet av den framgangen vi nå føler. Vi må stå på løpet ut, sier den nøkterne og jordnære ordførerkandidaten Anne-Lise fra Hamar. Foto: Scanpix Et historisk øyeblikk; 9. mai Kvinneregjeringen presenterer seg på Slottsbakken. nr. 2 juni )

10 Nye skritt i riktig retning Med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett tar regjeringen nye skritt for å iverksette Soria Moria-erklæringen. Linjene fra statsbudsjettet i fjor høst følges opp med hovedfokus på å bedre fellesskapsordningene og å bidra til mer rettferdig fordeling. Regjeringen vil fortsatt føre en stødig økonomisk politikk som bidrar til å holde renta lav og arbeidsledigheten nede, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Det er nå kraftig vekst i byggingen av nye barnehageplasser. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger opp til å forsere utbyggingen ytterligere utover det som opprinnelig var planlagt for Nesten 700 millioner kroner settes av til drift og investeringer i barnehager. Regjeringen legger opp til å bygge nye heldagsplasser i barnehagene i Regjeringen er på rett vei i forhold til å nå målet om full barnehagedekning, sier Schjøtt-Pedersen. Vi har bruk for alle! Sysselsettingen i Norge er på et historisk høyt nivå. Likevel er det grupper som har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet. En styrking med nye tiltaksplasser for yrkeshemmede bringer flere hender i arbeid, og er særlig viktig for de som i dag ikke får et slikt tilbud. Økningen på dette feltet omfatter også tiltaksplasser til bekjempelse av fattigdom. I tillegg bevilges 20 millioner kroner for å sikre bostedsløse en egnet bolig, og det gis mulighet for 10 års fastrente i Husbanken slik at flere kan velge å investere i eid bolig. Dette er viktige tiltak for å få flere ut av en vanskelig livssituasjon, mener Schjøtt-Pedersen. Fysioterapi Bondevik II-regjeringa foreslo å innføre 50 kroner i egenandel for fysioterapi-behandling som før var gratis. Denne egenandelen rammet mange hardt. Det er derfor gledelig at Regjeringen legger opp til å fjerne denne kostnaden fra og med 1. juli i år. 150 nye fengselsplasser Regjeringen har som ambisjon å fjerne soningskøene, og foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bygge 150 nye fengselsplasser. Det styrker rettsfølelsen dersom dømte soner sin straff så snart som mulig etter domfellelse, sier Schjøtt-Pedersen. Det at domfelte soner raskt, gir også den enkelte mulighet til å komme raskere tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. Skattefritak for sokkelarbeidere og sjøfolk Bondevik II-regjeringa foreslo i høst å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og skattefritaket for hyretillegg for sjøfolk. Dette var viktige ordninger for folk med særlig belastende arbeidssituasjon. Det er derfor bra at den nye regjeringen nå gjeninnfører skattefritak for disse to gruppene, sier Schjøtt-Pedersen. Skattefritaket for hyretillegg vil gjelde for beløp opp til kroner i året, hvilket tilsvarer hyretillegget i dagens tariffavtale. Skattefritaket for fri kost gis til ansatte på sokkelen som har en samlet årsinntekt på inntil kroner. Begge deler innføres fra 1. juli Økt satsing på veivedlikehold Det er et stort vedlikeholdsetterslep for riks-og fylkesveiene. De 10 siste årene har midlene til asfaltering blitt halvert blant annet fordi Bondevikregjeringen og Fremskrittspartiet har prioritert nyinvesteringer framfor vedlikehold. Det er opplagt at det tar tid å snu denne utviklingen. Den nye regjeringen plusset på 70 millioner til vedlikehold i høst i forhold til Bondevik-regjeringens forslag, og legger nå inn ytterligere 116 millioner. Det er en god start, påpeker Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. OLJEBERGET PÅ DVD Nå er filmen Oljeberget klar på DVD. I løpet av juni kommer den som både leie- og kjøpsfilm. Oljeberget er en betraktning av Norge sett gjennom Jens Stoltenbergs reiser rundt i landet fra 2003 til valget i Filmen fikk god mottakelse i media da den gikk på kino tidligere i år. På den internasjonale filmfestivalen i januar ble Oljeberget belønnet med den høythengende FIPRESCI-prisen, som var filmkritikernes pris til beste film under festivalen. Når filmen nå kommer på DVD, kan både de som har sett den før og de som skal se den for første gang, glede seg. Det er lagt inn rundt to timer ekstra materiale. - Det er blant annet laget en kalender over Stoltenbergs gjøremål fra 13. september 2004 til og med valgdagen 12. september Totalt er det mer enn 20 nye scener fra den spennende tiden før valget. I tillegg er det et meget bra og underholdende intervju med Jens Stoltenberg og regissør Aslaug Holm sammen på Blått Lerret (filmforum), der de snakker om filmprosessen foran et entusiastisk publikum, opplyser produsent Tore Buvarp i Fenris film. (10 nr. 2 juni 2006

11 Mer velferd Kommunene får neste år mulighet til å styrke eldreomsorgen med årsverk, bygge flere og billigere barnehager, styrke det psykiske helsearbeidet og øke innsatsen i skolen, sier kommunalkomiteens leder Dag Terje Andersen. Andersen er fornøyd med kommuneproposisjonen for 2007 som regjeringen la fram i mai, og han påpeker at det blir en realvekst på mellom fire og fem milliarder kroner neste år. Situasjonen i kommune-norge er langt lysere etter sju måneder med en rødgrønn regjering, fastslår Andersen. Han viser til at summen av frie inntekter, øremerkede inntekter og økt skatt vil øke til 7,1 milliarder for 2006 innen året er omme i følge revidert nasjonalbudsjett. På toppen av dette kommer altså en samlet vekst for 2007 på mellom 4 og 5 milliarder kroner. Mellom 2 og 2,5 av disse kommer i form av frie inntekter. Den samlede økningen gir rom for blant annet: å dekke merutgiftene kommunene får som følge av endringer i befolkningens alderssammensetning (som flere eldre og flere elever i videregående skole) å styrke eldreomsorgen med nye årsverk i 2007 å styrke satsingen på barnehager, psykisk helsearbeid og tiltak i skolen å dekke kommunenes kostnader ved å gjennomføre NAV-reformen Samlet øker de frie inntektene med om lag 8 milliarder kroner i 2006 og 2007, påpeker Andersen. I tillegg til dette kommer øremerkede midler til blant annet barnehager, psykiatri og undervisning. Det er kommunene som er våre viktigste velferdsleverandører. Ved å gi et løft til kommunene viser vi at vi holder våre løfter om å satse på fellesskap og velferd, sier Andersen. nr. 2 juni )

12 Politisk UMULIG å overse Jeg gjorde meg politisk umulig å overse, svarte en av kvinnene som deltok i Arbeiderpartiets undersøkelse blant kvinnelige ledere i partiet. Foto: Harald Olsen Arbeiderpartiet undersøkte ved årsskiftet sider ved det å bli og å være kvinnelige leder. Strategien til kvinnen som siteres innledningsvis, har inspirert partiet til å starte opp lederrekrutteringsprogrammet: «Kvinne på topp». Partiet har gjennom det nye kvinnenettverket tatt fatt på landsmøtets vedtak for å gjøre Arbeiderpartiet til Norges mest likestilte parti gjennom å rekruttere, skolere og motivere alle kvinner, særlig til lederposisjoner. «Kvinne på topp» er et intensivt tretrinns program som krever innsats både i og mellom samlingene. Programmet startet våren 2006 og avsluttes våren Målet er å synliggjøre kvinner som har lyst til å gjøre seg politisk umulige å overse i partiet vårt. Hovedfokus er kommune- og fylkestingsvalget i Programmet har fem regionale samlingssteder over hele landet. De første samlingene er nå gjennomført med over 90 kvinnelige talenter. Alle nivåer i partiet er trukket med ved at kommunepartiene nominerer kandidater, mens fylkespartiene har prioritert fem kvinnelige talenter. Deltakerne vil gjennom samlingene oppleve personlig utvikling, utvikling av selvtillit, få kjennskap til media, lederutvikling for ledere i en sosialdemokratisk kultur og oppleve betydningen av nettverksbygging. Sterke nettverk Erfaringene så langt er at nettverksbygging på tvers av fylker og kommunegrenser er avgjørende. Derfor er stammen i programmet at tre kvinner arbeider sammen i såkalte trioer mellom samlingene. I tilllegg setter partiet for første gang mentoring i system, ved at vi utfordrer erfarne kvinner fra topposisjoner i partiet til å fungere som mentorer for trioene. Mentorene skal være kontaktpunkt og motivatorer for trioene gjennom å dele erfaringer og råd i løpet av prosessen. Politisk nerve Hver enkelt har allerede begynt å arbeide med sine politiske visjoner. Dette har ført til Å gjøre seg synlig, handler om å tørre og strekke seg og bevege seg utenfor sine egne trygghetssoner, er budskapet på dette kvinne på topp -kurset i Telemark. engasjerte, ideologiske, konkrete, nyttige, visjonære og moderne politiske debatter i samlingene. Det politiske er kjernen i engasjementet. Utvikling av politiske visjoner og dyktiggjøring på å kommunisere dette, er det trioene skal utfordre hverandre på. Organisasjonsutvikling gjennom å lære «Kvinne på topp» er basert på erfaringer fra leder og tillitsvalgtskoleringen «Sosialdemokratisk ledelse» som ble startet i Dette tilbudet styrkes nå, og leder og tillitsvalgtskoleringene blir kjernen i organisasjonsbyggingen fram til kommune og fylkestingsvalget i Hvert fylke skal tilby «Sosialdemokratisk ledelse» med tilhørende moduler i organisasjon og politikk til tillitsvalgte i fylkes- og kommunepartiene. «Kvinne på topp» blir stamme og rot i et levende kvinnenettverk for alle kvinner i partiet. Partiet har i mange fylker allerede startet utviklingsarbeidet gjennom de nye styringsgruppene. Disse erfaringene vil på sikt gi oss muligheter til å virkelig være Norges mest likestilte parti. Og nettopp derfor, vil erfaringene fra «Kvinne på topp» danne grunnlag for skolering for toppkandidater i For alle sosialdemokrater kan tjene på å ville gjøre seg politisk umulig å overse i sin kommune, i sitt fylke på vegne av sitt parti. Ble du inspirert? Har du lyst til å bruke erfaringer fra partiets skoleringstilbud i din kommune? Les mer om skoleringstilbudene, medlemsundersøkelser og bruk idebanken på medlemsportalen på internett. Ta kontakt med fylkespartiet ditt eller kontakt organisasjonsavdelingen på Youngstorget. Vi er i gang. (12 nr. 2 juni 2006

13 Mer mangfold i Arbeiderpartiet Like før jul kom et lite hefte med blyanter på til alle lag og kommunepartier. Partiets felles organisasjonsdebatt er satt i gang. «Mangfold»-debatten har vekket stort engasjement. Det viktigste har likevel vært at heftet har fungert som et verktøy for å ta styring og utvikle organisasjonen der den er. «Jeg har lenge ventet på en anledning til å måtte diskutere hvor vi vil med kommunepartiet mitt. «Mangfold» ga meg en sjanse til det.» Dette har vært en gjennomgående tilbakemelding på prosessen. Målet er at hvert enkelt lag og kommuneparti setter fokus på hvordan de kan bidra til at Arbeiderpartiet beholder de medlemmene vi har, samtidig som vi rekrutterer nye. Kommune og fylkestingsvalget i 2007 er for viktig til at vi ikke tar en statussjekk på hvor gode vi er til å la medlemmene engasjere seg og slippe til i partiet. Dersom vi ikke bruker de medlemmene vi har, forkaster vi ressurser som kan bidra til å lage samfunnskritiske partiprogrammer. Vi får færre mennesker, og kanskje mer like mennesker, å nominere på våre lister. Vi kan stivne i våre arbeidsformer, og får for lite variert kunnskap og kompetanse inn i partiet. Faren er at vi vil måtte se langt etter å være et ungdommelig og likestilt parti som er førstevalget til folk flest. Politiske organer skal være et speilbilde av folket. Arbeiderpartiet er et stort folkeparti. Det må gjenspeiles på våre lister og i våre egne organer. Derfor må vi handle bevisst når vi skal finne de riktige menneskene som skal gjøre jobben for partiet på vegne av folk flest. Mangfold er alltid mer utfordrende enn enfold. Men ingenting er så sterkt som mangfold når vi får det til å fungere. Med mindre mangfold risikerer vi å ikke utvikle oss, men snarere å avvikle oss selv. Partiet har fått mange innspill fra lag, kommunepartier og årsmøter i fylkespartiene som medlemmene skal få diskutere fram til landsmøtet. Innspillene gjennomgås nå av det sentralstyrenedsatte organisasjonspanelet. Oppfatningen så langt er at vårt parti absolutt vil utvikle seg videre, og bruke den forskjelligheten som ligger i vår medlemsmasse. Vi er i gang. I «Mangfold» er det foreslått forskjellige arbeidsmåter som kan munne ut i konkrete handlingsplaner for Dette arbeidet fortsetter. Bruk fortsatt presentasjonen og heftene til å utvikle ditt lokallag som en lærende medlemsorganisasjon. Vil du sette i gang nå? Last ned powerpoint-presentasjonen og heftet «Mangfold» fra medlemsportalen på internett. Send gjerne gode ideer og innspill til dna@dna.no, slik at de kan deles med andre på portalen. Lær av Azach I 1931 utga Aksel Zachariassen Azach ut boka «På talerstolen». Nå har retorikkekspertene Hans-Ivar Kristiansen og Odd Nordhaug gitt ut boka på nytt. Boka egner seg for alle som er opptatt av å være gode til å tale og presentere argumenter for andre. Den er også av interesse for folk som er opptatt av norsk arbeiderbevegelses historie. Aksel Zachariassen ( ) var journalist og organisasjonsmann. Han var blant annet sjef for Arbeidernes Pressekontor og sjefsekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund. Bokas undertittel er «Politikk, propaganda og retorikk». De tre begrepene hører sammen, mener Kristiansen og Nordhaug, som har fått partisekretær Martin Kolberg til å skrive forord og sjefredaktør Jan-Erik Larsen til å skrive etterord. «Byråkratiske begreper og ord vinner stadig større terreng i den politiske debatten. Men sosialdemokratiet handler både om fornuft og følelser. Aksel Zachariassen har inspirert mange tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen til å holde taler og framføre retorikk som synliggjør begge disse sidene av budskapet», skriver Kolberg. Larsen peker avslutningsvis på at boka kan vekke lysten hos kommende generasjoner til å utforske ordets gleder. Boka kan bestilles fra Forlag 1: forlag1@forlag1.no Utøya 2006 AUF holder i år sin sommerleir på Utøya fra juli. Statsminister Jens Stoltenberg deltar 15. juli. Marit Larsen, Lukas Kasha og Madcon er blant dem som skal bidra med det kunstneriske. Stand-up er også blitt en tradisjon, og i år stiller Dag Sørås, Nils Ingard Aadne, Jonas Kinge Bergland og Sigrid Bonde Tusvik. nr. 2 juni )

14 Foto: ScanStockPhoto Ikke for folk flest Fremskrittspartiet er i dag det største opposisjonspartiet på Stortinget og vår viktigste politiske motstander. Partiet ønsker seg et helt annet samfunn enn den velferdsstaten vi har bygd opp. Det er et høyreparti som står for markedsliberalisme, privatisering og skattelette til de rike fremfor fellesskapsløsninger. Partiets politikk gjør at både svake grupper og folk flest får det dårligere på mange områder. Fordeling og pengebruk Frp mener inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av «den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid», og vil ikke endre denne inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Det betyr at selve grunnpillaren i vårt fellesskapssamfunn skal bort. Hvis du har lite, mener Frp at det er ditt eget valg, og hvis du har mye, mener Frp at du ikke skal behøve å bidra mer til fellesskapet. De mener videre at den offentlige oppgaven er å sikre en minimumslevestandard. Dette vil de blant annet gjøre ved økt bruk av behovsprøving. De som har lite skal få et minimum fra det offentlige de som har mye penger kan kjøpe seg dyre og gode private løsninger. Frps økonomiske politikk er også svært skadelig for arbeidsplasser og rente. I sitt alternative statsbudsjett for 2006 foreslo partiet å bruke 27 milliarder mer enn det som ble vedtatt. Etter at budsjettet ble behandlet, har de lagt fram forslag i Stortinget for svimlende 40 milliarder i tillegg, som ikke var med i deres statsbudsjett. Denne hemningsløse bruken av «TV-milliarder» ville gitt press i økonomien som kan gi renteoppgang, prisstigning og tap av arbeidsplasser om den ble satt ut i live. Også det ville gått utover de svakeste det ville ramme de som sliter med høy gjeld, og de som ville risikert å bli arbeidsledige. Dette vil Frp: En gjennomgang av Frps politikk viser at det ikke bare er den økonomiske politikken som vil være dårlig for folk flest. På en rekke områder vil de svekke viktige rettigheter, bygge ned gode tjenestetilbud, og kutte i overføringer til de som har minst: Arbeidsliv Arbeidsforhold er noe som skal avtales mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De har også kuttet dramatisk i stønadsordningene til de som er arbeidsledige, og de vil svekke arbeidstakernes vern og rettigheter: Ved å svekke stillingsvernet i arbeidsmiljøloven Ved å endre arbeidsmiljøloven slik at man kan måtte jobbe 13 timer uten overtid Ved å kutte i dagens sykelønnsordning Ved å fjerne de kollektive tariffavtalene Eldreomsorg Rikstrygdeverket skal finansiere eldreomsorgen, slik at dette ikke lenger er kommunenes ansvar. Når den enkelte eldre blir «godkjent» som omsorgstrengende, skal en statlig bestemt stykkpris som skal dekke «en definert og forsvarlig minimumsstandard» utløses. Kommersielle, ideelle og offentlige institusjoner skal så konkurrere seg imellom om de omsorgstrengende. At de ønsker en statlig minimumsstandard må også bety at om du ønsker høyere kvalitet, må du selv betale for det. Barn, familie og oppvekst All offentlig støtte til barnehager skal fjernes og foreldrene få økt barnetrygd. Dagens fødselspermisjon skal kuttes ut, og det skal deles ut et engansbeløp til alle som får barn. «Med Frps familiepolitikk vil det skje tre ting på en gang: Sysselsettingen vil bli mindre, likestillingen vil svekkes og det vil fødes færre barn. Altså et kinderegg fra helvete», skrev Dagens Næringsliv 28. mars i år. Bistand all «tvungen» statlig uhjelp og Norad skal fjernes (14 nr. 2 juni 2006

15 Frp der de har makt Frp har aldri hatt regjeringsmakt, og det er derfor vanskelig å vise frem hva slags konsekvenser det ville hatt i praksis, dersom deres politikk ble gjennomført. Men flere kommuner har Frp-ordførere, og der kan vi få en forsmak: I Oslo har Frp og Høyre byrådsmakt. Bydelene, som har ansvaret for eldreomsorgen, har i flere år fått alt for lite penger. Det har ført til færre hjemmehjelpstimer og et enda trangere nåløye å komme igjennom for å få sykehjemsplass. «Dette er ikke en verdig eldreomsorg» sa Carl I Hagen selv om eldreomsorgen i Frp-styrte Oslo i Dagsavisen 21. mars I Os i Hordaland, Frps utstillingsvindu, har Terje Søviknes fulgt opp partiets velkjente overforbruk av penger. I Kommunal Rapports vurdering av ulike kommuners økonomi stod det følgende 1. februar 2006: «Hvordan kan en kommune som ble søkkrik på aksjesalg, ende opp som gjeldsslave på fire år?» Svaret kommer senere i artikkelen: «Os solgte kraftaksjene i Avkastningen går rett i driften, og kommunen får store netto finansutgifter fremover, fordi avdragsfrie lån nå må betales ned. Her lukter gjeldskrise, selv om likviditeten er god.» Mange husker også løftene om gratis sydentur til de eldre i Os som Søviknes kom med under valgkampen i Saken endte med at de eldre måtte betale selv. Ikke se på hva vi gjør, bare hva vi sier Sagt: I partiets lokalpolitiske prinsipprogram står det «i de kommunene hvor man har innført eiendomsskatt, vil Fremskrittspartiet avvikle denne, samtidig som man motsetter seg et hvert nytt forsøk på innføring av eiendomsskatt i nye kommuner». Gjort: I Frp-kommunene Austevoll, Fræna og Nordreisa hadde man imidlertid eiendomsskatt i ulike former i Også der Frp styrer sammen med Høyre, som i Ålesund, Kristiansund og Molde, er det eiendomsskatt. Sagt: «Fremskrittspartiet aksepterer ikke bomstasjoner (..) Den eksisterende bompengeringen må fjernes i 2007 slik bystyret har vedtatt, og Fremskrittspartiet vil motsette seg et hvert forsøk på å utsette eller forskyve dette tidspunktet». Oslo Frps program Gjort: «Dersom vi ikke ønsker å la hele infrastrukturen i Oslo stoppe opp, har jeg som samferdselsbyråd og Frp-er ikke noe valg. Jeg er for Oslopakke 3, og delvis bompengefinansiering er eneste måten å få dette til på». Peter N. Myhre. Dagsavisen Frp på alvor Faksimile Dagsavisen 21. mars 2006 Heftet «Frp på alvor et argumenthefte om Fremskrittspartiets politikk og konsekvensene av den» finner du på medlemsportalen på internett, eller du kan bestille det ved å sende en e-post til dna@dna.no. nr. 2 juni )