Profilering, konsentrasjon, arbeidsdeling, konkurranse: internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning

Transkript

1 Profilering, konsentrasjon, arbeidsdeling, konkurranse: internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Peter Maassen Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler UHRs dekanskole 6 Sem gjestegård, Asker, 2. november 2010

2 1. Internasjonal utfordringer 2. Internasjonal HU dynamikk 3. Dynamikk i norsk HU 4. Utfordringer for norsk HU

3 1. Internasjonal utfordringer Global konkurranse om talenter (studenter og akademiker), status og penger Instrumentelle nytte fokus (på økonomiske gevinster av HU) Europeisk integrasjon

4 Internasjonal kontekst Politisk: HU viktigere - men mindre spesiell

5 The European University faces a crossroads. One path leading to despair and utter hopelessness, the other to extinction. Let us pray that it has the knowledge to choose correctly (Free after Woody Allen ) 5

6 Internasjonal kontekst HU politikk: Europa: Felles politiske arenaer viktigere Forskningsfinansiering-ERA EQF/NQF-EHEA Nasjonalt: Fokus først og fremst på: Autonomi, ledelse, kvalitet, finansiering, diversitet/mangfold, internasjonalisering, fleksible HU strukturer Økende politisk interesse i forhold mellom HU (og FoU) kunnskap og innovasjon,

7 After remaining a comparatively isolated universe for a very long period, both in relation to society and to the rest of the world, with funding guaranteed and a status protected by respect for their autonomy, European universities have gone through the second half of the 20 th century without really calling into question the role or nature of what they should be contributing to society. The changes they are undergoing today and which have intensified over the past ten years prompt the fundamental question: Can the European universities, as they are and are organized now, hope in the future to retain their place in society and in the world? (Commission 2003: 22)

8 Quotes. European higher education systems have fallen behind over the last few decades, in terms of participation, quality, and in research and innovation our Universities are being held back from delivering to society the various benefits that they could provide unless the etatist mentality is broken, European HE will not only fail to catch up with the US, but it will fall further behind in the years to come the latest ranking from Shanghai Jiaotong University finds that Europe may have boasted world-class universities before America even appeared on European maps, but today it is running behind in the quality of graduates it produces European universities suffer from poor governance, insufficient autonomy, and often perverse incentives

9 Knowledge Triangle Innovation Education Research

10 Trender i høyere utdanning internasjonal: 1. Profilering av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom konsentrasjon og arbeidsdeling for å forbedre konkurranseevne 2. Koordinering av kunnskaps- og innovasjonspolitikk 3. Økende fokus på læringsutbytte

11 Binær HU systemer Univ Høyskoler

12 Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet HU system: intra- institusjonelle diversitet

13 2. Internasjonal HU dynamikk HU utviklingen i andre land og relevans for norsk HU Felles europeisk utvikling av HU- og forskningspolitikk Europe in search of political order

14 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt Nederland: 80-tallet reformer og ny styringsmodell (HOAK); Univ. Utrecht innovasjon: eigen liberal arts colleges Nasjonal utvalg: integrasjon av universiteter og høyskoler? Sveits: diversitet i styring og finansiering på systemnivå Portugal: Amerikanske universiteter som veileder Tyskland: Exzellenzinitiative UK: Skills Investment Strategy Higher Ambitions. The future of universities in a knowledge economy Nye regjerings HU & FoU satsing?

15 Tyskland Exzellenzinitiativ

16 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Sverige Autonomiutredningens rapport: Självständiga lärosäten (5 des. 2008)

17 Sverige (kont.) Självständiga lärosäten (5 des. 2008) 10 punkter: 1. Universitet og högskoler upphör att vara statliga myndigheter och ges i stället en ny offentligrättslig organisationsform (fra 1 januari 2011). 2. Läresotena bestämmer själva sina egna strategiska program och vitenskapelige profiler. De utgör juridiska personer, vilket bl. a. innebär möjlighett att motta donationer, äga egendom, själva eller med andra bilda bolig och stiftelser, etc. 3. Den statliga finansieringen fortsätter som tidligare, men relationen mellan staten och lärosätena baseras alt mindre på normgivning och alt mera på fleråriga avtal. 4. Förutsättningar skapas för ett starkt akademisk ledarskap innom varje lärosäte, samtidig som de anställdas och studenternas möjligheter till inflytande och självständigt arbete tryggas.

18 Sverige (kont.) Självständiga lärosäten (5 des. 2008) 10 punkter: 5. Personalen upphör att vara statsanställd, men det sker inga ändringar i fråga om anställningstrygghet och pensionsvillkor. 6. Flertalet ledamöter i lärosätets styrelse och ordföranden ska komma utifrån. Dessa utnäms av regeringen. 7. Rektor anställs av styrelsen efter interna konsultationer. 8. Högskolefördordningen upphävs, men några av dess bestämmelser behålls i den nye lagen. 9. Ansvaret för utvärdering och kvalitetskontroll ankommer i första hand på lärosätena själva Aktierna i Akademiska Hus AB överförs från staten till ett nybildat holdingsbolag, som ägs gemensamt av samtliga lärosäten.

19 Sverige (kont.) 2010: Fokus på kvalitet og finansiering av HU

20 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Finland: frivillige fusjoner og samarbeid 1. HU struktur, fusjoner 2. Eierskap av HU institusjoner, public corporations eller private stiftelser 3. Finansiering 4. Personal status Resultat, bl. a. : To private universiteter, inkl. Aalto Universitet (Stiftelse, 1 januar 2010) Eksperimenter med studieavgifter

21 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Danmark: universiteter Reformer: 2003: universitets autonomi og ledelsesstruktur : forskningskonsentrasjon og spissing, bl. a. gjennom fusjoner og økning av forskningsbudsjett: fra 12 til 8 til? universiteter

22 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Danmark: evaluering av universiteter i 2009: Mandate, to analyse: A. Fulfillment of the purpose of university mergers 1. More education 2. Greater international impact of research 3. More innovation and collaboration with industry 4. Attraction of more EU-funding 5. Continued competence in commissioned services to government B. Codetermination for employees and students C. The free academic debate D. Research freedom E. Degrees of freedom

23 Internasjonal kontekst Eksempler: Nasjonalt / Norden Danmark: høyskoler Fortsatt binær HU system, med ansvar fordelt over 2 departementer

24 Europa: Fellesstrukturer: Bologna 2010 / European Higher Education Area (EHEA) Europeisk kvalitetssikring/akkreditering (EQAR) Fellesgradsprogrammer (Erasmus Mundus) Felles politikk/koordinering av nasjonal politikk: Open Method of Coordination (OMC) European Research Area (ERA); Ljubljana prosessen Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7; ERC; EIT) Nye europeiske institusjoner: European Research Council (ERC, part of FP7) European Institute for Innovation and Technology (EIT) European Qualification Framework (EQF)

25 Marble cake federalism No rigid delineation of which level of government held authority over which set of activities (Donahue 1996)

26 Europeisk kontekst Konkurranse om vitenskapelige ansatte og studenter Konkurranse om forskningsfinansiering F. eks. European Research Council (ERC) ( 7.5 milliard; fire runder siden 2007)

27 Europeisk forskningsfinansiering ERC, fire runder, 1234 stipender/kontrakter Relativt best: UK, Sveits, Nederland, Sverige, Israel Sverige: 57 stipend (totalt: 98,347,587) Finland: 24 stipend Danmark: 18 stipend Norge: 8 stipend (totalt: 17,944,756) Island: 1 stipend

28

29 3. Nåværende systemdynamikk i Norge 1. Ingen nasjonal strategi for høyere utdanning og forskning 2. Norge eneste OECD-land med en teknisk definisjon av universitet. 3. Binært system beveger seg mot integrasjon 4. Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner 5. Dynamikk knyttet til universitetsstatus 6. Profesjonsutdanning på bachelor-nivå problematisk? 7. Fragmentert master- og doktorgradsutdanning 8. Lavt maks. lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå 9. Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

30 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 10. Demografisk utvikling 11. Ungdom som flytter til storbyer 12. Bekymring om toppforskning : fragmentering, finansiering, rekruttering og kvalitet 13. Ingen effektive institusjonell eller nasjonal støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (FP7/ERC/NSF) 14. Finansiering og koordinasjon av fellesgradsprogrammer problem

31 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 15. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke gjennomsiktig og for stor; kontroversiell resultatbasert del 16. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 17. Overser betydningen av den internasjonale dimensjonen. Fokus på nasjonale/regionale dynamikk

32 4. Utfordringer norsk HU 1. Utvikling av nasjonal strategi (ramme) for høyere utdanning og forskning 2. Universitetsdefinisjon 3. Profilering av institusjoner og diversitet/mangfold i systemet 4. Fornyelse av finansieringsmodellen 5. Langsiktige avtaler mellom institusjoner og KD som del av en ny pakt 6. Forbedring av kvalitet bachelor nivå profesjonsutdanning 7. Forbedring av kvalitet profesjons orienterte forskning

33 Utfordringer norsk HU sett i ett internasjonalt perspektiv 8. Konsentrasjon eller spredning av basis-bevilgning til grunnforskning 9. Utvikling av forskjellige forskningsprofiler ved siden av grunnforskning 10. Organisasjon og finansiering av forskerutdanning 11. Lønn for akademisk ansatte 12. Nye styrings- og ledelse modeller 13. Flere fusjoner 14. Samarbeid med private bedrifter og offentlige sektor

34 Utfordringer for faglig-administrative ledere 1. Strategi utvikling: Faglig profil Lokal/regional; nasjonal; internasjonal aktiviteter, mål og fokus Basis for samarbeid/arbeidsdeling og avtale med departement (opp- og nedprioritering av fagområder i institusjonene) 2. Personalpolitikk Forskjeller i vitenskapelige prestasjoner må føre til større variasjon i lønn 3. Finansiering Fra 0 20% til 20 50% eksterne inntekter

35 Utfordringer for faglig-administrative ledere (kont.) 4. Organisasjon og styring/ledelse Klar fordeling av ansvar mellom nivåer 5. Akademisk og administrasjon samarbeid: Mer fleksibilitet og teambygging i stedet for separate domener, reglerdominans og firkanthet 6. Bygging av internasjonale konkurranse ekspertise Hvordan kan man forbedre konkurranseevne på alle nivåer?

36 The end