Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse

Transkript

1 Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler UHRs dekanskole 8 Sem gjestegård, Asker 1. Oktober 2012 Peter Maassen, Universitet i Oslo

2 1. Internasjonal utviklinger: utfordringer og endringsdynamikk 2. Nåværende systemdynamikk i norsk HU 3. Utfordringer for faglig-administrative ledere

3 1. Internasjonal utviklinger: Finanskrise og kostnader av HU New World Order og rangering av universiteter Kunnskapsøkonomi retorikk og HU som sentralt Kunnskapsinstitusjon Globalisering og konkurranse om fremragende akademiker ( forsker ) og studenter

4 Aftenposten: 25. september: Kinesiske ingeniører tjener mer enn deg 26. september: Norsk forskning er blitt global 26. september: Oslo og Trondheim forsker mest 30. september: Norske universitetet milevis bak eliten Hva er norske media opptatt av mht høyere utdanning? Hvor mye forstår norske media av UHs utviklinger? Hvordan påvirker dette UHs faglig ledelse?

5 Konsekvens: Økende kompleksitet, bl.a. som følge av økende forventninger og krav Reformer: Mer formell institusjonell autonomi, men Hvordan erfarer ledere ved universiteter og høgskoler økt internt handlingsrom?

6 I ledelsespraksis: Mindre reell autonomi? (se, for eks. Tom Christensen: University governance reforms: potential problems of more autonomy? Higher Education. Vol. 62(4), s

7 Politisk: Høyere Utdanning som politisk område mer sentralt - men mindre spesiell

8 HU politikk: Europa: Felles politiske arenaer viktigere Forskning: ERA; FP7 / HORIZON 2020 Utdanning: EHEA; LLL; EQF/NQF Utgangspunkt har endret seg: Fra: HU må reforms og EU må ta over ansvar for HU; til: HU må reforms, men nasjonalstaten har ansvar for styring og finansiering av HU HU må reforms fordi Europa taper konkurranse med resten av OECD og BRIC land (Brasil, Russland, India og sp. Kina)

9 HU politikk (kont.): Nasjonalt: Fokus først og fremst fokusert på: Kostnader HU struktur HU styring Forhold mellom HU (og FoU) kunnskap og innovasjon Utgangspunkt: økende fokus på global økonomiske utviklinger og rolle av HU i styrking av konkurranse evne av egen økonomi

10 Fokus i høyere utdanning politikk internasjonal, bl.a. på: 1. Diversitet: Profilering av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom konsentrasjon og arbeidsdeling for å forbedre konkurranseevne 2. Horisontalisering : Koordinering av kunnskapspolitikk, dvs områder som høyere utdanning, teknologi, innovasjon, arbeid, yrkesutdanning, og forskning. 3. Kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbytte

11 Utgangspunkt i Europa negativt og kritisk mot universiteter (og høyskoler)

12 The European University faces a crossroads. One path leading to despair and utter hopelessness, the other to extinction. Let us pray that it has the knowledge to choose correctly (Free after Woody Allen )

13 After remaining a comparatively isolated universe for a very long period, both in relation to society and to the rest of the world, with funding guaranteed and a status protected by respect for their autonomy, European universities have gone through the second half of the 20 th century without really calling into question the role or nature of what they should be contributing to society. The changes they are undergoing today and which have intensified over the past ten years prompt the fundamental question: Can the European universities, as they are and are organized now, hope in the future to retain their place in society and in the world? (Commission 2003: 22)

14 EU Modernisation Agenda for Higher Education: There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities. The main responsibility for delivering reforms in higher education rests with Member States and education institutions themselves. In order to maximise the contribution of Europe's higher education systems to smart, sustainable and inclusive growth, reforms are needed in key areas: 1. increase the quantity of higher education graduates at all levels; 2. enhance the quality and relevance of human capital development in higher education; 3. create effective governance and funding mechanisms in support of excellence; 4. strengthen the knowledge triangle between education, research and business. 5. the international mobility of students, researchers and staff, as well as the growing internationalisation of higher education, have a strong impact on quality and affect each of these key areas.

15 Knowledge Triangle Innovation Education Research

16 Diversitet av HU systemer Tradisjon: Binær HU systemer Univ Høyskoler

17 Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet HU system: intra- institusjonelle diversitet

18 Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet Europa: Storbritannia, Sveits (føderalt) USA; Japan; Canada, Australia; Brasil; Kina HU system: intra- institusjonelle diversitet Nederland, Norge Blandet system diversitet, men: mål er mellom-institusjonelle diversitet : Europa: Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Portugal, Russland, Sverige, Sveits

19 Hvordan forholder utviklinger i norsk høyere utdanningspolitikk seg i forhold til utviklinger i resten av Europa/verden?

20 HU utviklingen i andre land og relevans for norsk HU Felles europeisk utvikling av HU- og forsyningssystemer Europe in search of political order Utviklinger utenfor Europa

21 Nasjonalt HU politikk; europeiske eksempler Nederland: 80-tallet reformer og ny styringsmodell (HOAK); Univ. Utrecht innovasjon: liberal arts colleges Nasjonal utvalg: integrasjon av universiteter og høyskoler? Sveits: diversitet i styring og finansiering på systemnivå Portugal: Amerikanske universiteter som veileder Tyskland: Exzellenzinitiative UK: Skills Investment Strategy Higher Ambitions. The future of universities in a knowledge economy MEN: Regjering Cameron satser på STEM; Radikale finansieringsforeslag

22 Tyskland Exzellenzinitiativ

23 Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Sverige Autonomiutredningens rapport: Självständiga lärosäten (5 des. 2008)

24 Sverige (kont.) Självständiga lärosäten (5 des. 2008) 10 punkter: 1. Universitet og högskoler upphör att vara statliga myndigheter och ges i stället en ny offentligrättslig organisationsform (fra 1 januari 2011). 2. Läresotena bestämmer själva sina egna strategiska program och vitenskapelige profiler. De utgör juridiska personer, vilket bl. a. innebär möjlighett att motta donationer, äga egendom, själva eller med andra bilda bolig och stiftelser, etc. 3. Den statliga finansieringen fortsätter som tidligare, men relationen mellan staten och lärosätena baseras alt mindre på normgivning och alt mera på fleråriga avtal. 4. Förutsättningar skapas för ett starkt akademisk ledarskap innom varje lärosäte, samtidig som de anställdas och studenternas möjligheter till inflytande och självständigt arbete tryggas.

25 Sverige (kont.) Självständiga lärosäten (5 des. 2008) 10 punkter: 5. Personalen upphör att vara statsanställd, men det sker inga ändringar i fråga om anställningstrygghet och pensionsvillkor. 6. Flertalet ledamöter i lärosätets styrelse och ordföranden ska komma utifrån. Dessa utnäms av regeringen. 7. Rektor anställs av styrelsen efter interna konsultationer. 8. Högskolefördordningen upphävs, men några av dess bestämmelser behålls i den nye lagen. 9. Ansvaret för utvärdering och kvalitetskontroll ankommer i första hand på lärosätena själva Aktierna i Akademiska Hus AB överförs från staten till ett nybildat holdingsbolag, som ägs gemensamt av samtliga lärosäten.

26 Sverige (kont.) 2010: Fokus på kvalitet og finansiering av HU

27 Sverige (kont.) : Fokus på kvalitet og finansiering av HU Skolepenger Rangering

28 Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Finland: Universiteter HU struktur, fusjoner Eierskap av HU institusjoner, public corporations eller private stiftelser Finansiering Personal status Resultat, bl. a. : To private universiteter, inkl. Aalto Universitet (Stiftelse, 1 januar 2010; med over 700 million i endowment ) Eksperimenter med studieavgifter Personal ikke lenger statsansatte

29 Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Finland: AMK institusjoner (Polytechnics; Universities of Applied Science) HU struktur, fusjoner Finansiering (innsparing-30% istedenfor nye midler) Rolle i FoU & Innovasjonssystem Nye indikatorer Reformer forventet i 2014

30 Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Danmark Universitetsreformer: 2003: universitets autonomi og ledelsesstruktur : forskningskonsentrasjon og spissing, bl. a. gjennom fusjoner og økning av forskningsbudsjett: fra 12 til 8 til? universiteter

31 Danmark: evaluering av universiteter i 2009 Lovendring (2011) Politiske spørsmål: 1. Endlige HU struktur i Danmark, for eksempel integrasjon universitet- og høyskolesektor? 2. Forskning vs utdanning? 3. Akkrediteringssystem? 4. Finansiering i framtiden?

32 Europa: Felles politikk/koordinering av nasjonal politikk: Open Method of Coordination (OMC) Fellesstrukturer Utdanning: Bologna 2020 / European Higher Education Area (EHEA) Europeisk kvalitetssikring/akkreditering (EQAR) Fellesgradsprogrammer (Erasmus Mundus) Kvalifikasjonsrammeverket (EQF) European Research Area (ERA); Ljubljana prosessen Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7; ERC; EIT) Nye europeiske institusjoner: European Research Council (ERC, part of FP7) European Institute for Innovation and Technology (EIT)

33 Marble cake federalism No rigid delineation of which level of government held authority over which set of activities (Donahue 1996)

34 Europeisk kontekst Konkurranse om vitenskapelige ansatte og studenter Konkurranse om forskningsfinansiering F. eks. European Research Council (ERC) ( 7.5 milliard; fire runder siden 2007)

35 Europeisk forskningsfinansiering ERC: 2814 stipender/kontrakter Relativt best: UK, Sveits, Nederland, Israel Sverige: 109 stipend Danmark: 48 stipend Finland: 47 stipend Norge: 28 stipend Island: 1 stipend

36

37 ERC oversikt; stipender per universitet (20 april 2012; 2460 stipender) 1. University of Cambridge (UK) University of Oxford (UK) Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (Switzerland) ETH Zurich (Switzerland) University College London (UK) 50 6 The Hebrew University of Jerusalem (Israel) Weizmann Institute of Science (Israel) Imperial College of Science, Technology, Med. (UK) KU Leuven (Belgie) University of Edinburgh (UK) Technion Israel Institute of Technology (Israel) University of Bristol (UK) University of Zurich (Switzerland) LM Universitaet Muenchen (Duitsland) University of Leiden (Netherlands) University of Helsinki (Finland) University of Amsterdam (Netherlands) Universiteit Groningen (Netherlands) Karolinska Institute (Zweden) University of Oslo (Norway) 16 POLAND 11 CZECH REPUBLIC 6 ROMANIA 0

38 ERC: Fokus på topp av pyramide 5th anniversary seminar of ERC José Manuel Barroso, The ERC has become a remarkable story for Europe in such a short time. Five years dedicated to supporting 2,500 of the very best, brilliant minds not least the younger talent have played a key role in stimulating competitiveness and growth, in the challenging times we are going through. Helga Nowotny (President of ERC): If 50% of the ERC grants go to 50 institutions across Europe, it is obvious that they are extremely attractive to some of the best researchers.

39 Europeisk kontekst ERC konsentrasjon: nesten 50% av stipender til CNRS (Frankrike) 138 Max Planck (Tyskland) 71 PLUSS 46 universiteter i 10 land: VK 13 Nederland 9 Sverige 5 Sveits & Israel 4 Tyskland 3 Belgia & Danmark 2 Østerrike, Finland, Norge & Spania 1

40 EU og diversitet i HU U-Map ( U-Multirank (

41 Utviklinger utenfor Europa Oppgang høyere utdanning i BRIC land? 1. Rangering 2. Forskningsvolum 3. Forskningskvalitet 4. Konkurranse om studenter og ansatte Hvor viktig er BRIC land for norsk HU?

42 2. Nåværende systemdynamikk i Norge 1. Nasjonal strategi for høyere utdanning og FoU? 2. Norge eneste OECD-land med en teknisk definisjon av universitet. 3. Binært system beveger seg mot integrasjon 4. Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner 5. Dynamikk knyttet til universitetsstatus 6. Profesjonsutdanning på bachelor-nivå problematisk? 7. Fragmentert master- og doktorgradsutdanning 8. Lavt maks. lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå 9. Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet

43 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 10. Demografisk utvikling 11. Ungdom som flytter til storbyer 12. Bekymring om toppforskning : fragmentering, finansiering, rekruttering og kvalitet 13. Ingen effektive institusjonell eller nasjonal støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (FP7/ERC/NSF) 14. Finansiering og koordinasjon av fellesgradsprogrammer problem?

44 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 15. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt nok: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke gjennomsiktig og for stor; kontroversiell resultatbasert del 16. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 17. Overser betydningen av den internasjonale dimensjonen. Fokus på nasjonale/regionale dynamikk 18. Økende byråkratisering av UH sektor (bl. a. Riksrevisjonen)

45 3. Utfordringer for faglig-administrative ledere 1. Strategi utvikling: Faglig profil Lokal/regional; nasjonal; internasjonal aktiviteter, mål og fokus Basis for samarbeid/arbeidsdeling og avtale med departement (opp- og nedprioritering av fagområder i institusjonene) 2. Personalpolitikk Må forskjeller i vitenskapelige prestasjoner føre til større variasjon i lønn? 3. Finansiering Fra 0 20% til 20 50% eksterne inntekter?

46 Utfordringer for faglig-administrative ledere (kont.) 4. Organisasjon, administrasjon og styring/ledelse Klar fordeling av ansvar mellom nivåer 5. Akademisk og administrasjon samarbeid: Mer fleksibilitet og teambygging i stedet for separate domener, reglerdominans og firkanthet 6. Bygging av internasjonale konkurranse ekspertise Hvordan kan man forbedre konkurranseevne på alle nivåer?

47 The end

48 Background: Nordic HE Systems and their Performance Nordic countries: Denmark, Finland, Norway, Sweden; 25 million inhabitants Around 150 HEIs Shanghai ranking : 7 Nordic universities in top 100; (23 in top 500) European Research Council (ERC), first 2500 grants: Nordic researchers: 208 Grants (= 8-9%) FP7 Cooperation: At least 1 Nordic partner in almost 50% of all selected projects Research Production/Impact: all Nordic countries among most productive and highest impact countries

49 R&D data Nordic countries, OECD, EU15 R&D resources Year Norway DK Sweden Finland OECD EU15 R& D expenditure as part of GDP (%) R&D expenditure per capita NOK Public R&D expenditure as % of total R&D expenditure Industry R&D expenditure as % of total R&D expenditure R&D expenditure in HE sector as % of total R&D expenditure

50 University lump sum funding: sector figures Norway University sector: Denmark University sector: Finland University sector: Nok billion = billion (2011/ 7 universities) Nok billion = billion (2012/ 8 universities) Dkr billion = billion (2011/ 8 universities) Dkr billion = billion (2012/ 8 universities) billion (2011/ 17 universities) billion (2012/ 17 universities)

51 University lump sum funding: institutional figures Norway University of Oslo: Total budget 2011 Nok 6.6 billion = 874 million (27,500 students) Government lump sum Nok billion = 570 million (65%) Denmark University of Copenhagen: Total budget Dkr billion = billion (38,000 students) Government lump sum Dkr 5,113 billion = 688 million (66%) Finland University of Helsinki: Total budget (2010) around 601 million (37,000 students) Government lump sum around 370 million (62%) Total budget (2011) = 648 million Government lump sum (2011) = 387 million