Internasjonale utviklingstrekk i høyere utdanning
|
|
- Simon Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Internasjonale utviklingstrekk i høyere utdanning Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler UHRs dekanskole 9 Sem gjestegård, Asker 10. oktober 2013 Peter Maassen Universitetet i Oslo
2 Internasjonal utviklinger: Finanskrise og (økende) kostnader av HU Kunnskapsøkonomi og HU som sentralt kunnskapsinstitusjon New World Order og rangering av universiteter Konkurranse om fremragende akademiker ( forsker ) og studenter IKT MOOCs / On-line utdanning Etc.
3 Politisk konsekvens: Høyere Utdanning som politisk område mer sentralt - men mindre spesiell
4 HU politikk: Nasjonalt fokus først og fremst på: HU kostnader / finansiering HU systemstruktur Forhold stat HU institusjoner (autonomi/ihr) Styring / ledelse av universiteter og høyskoler Forhold mellom HU (og FoU), kunnskap og innovasjon HU og arbeidsmarked Utgangspunkt: økende fokus på global økonomiske utviklinger og rolle av HU i styrking av konkurranse evne av egen økonomi (innovasjon og arbeidsplasser)
5 Eksempler av nye HU policy temaer 1. Diversitet/differensiering: Profilering av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom stimulering av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 2. Horisontalisering : Koordinering av kunnskapspolitikk, dvs. områder som høyere utdanning, teknologi, innovasjon, arbeid, yrkesutdanning, og forskning. 3. Kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbytte: Stimulering av annerkjennelse av uformell læring/kvalifikasjoner, og ikkeformelle utdanningsstrukturer (inkl. næringsliv).
6 1. Diversitet av HU systemer Tradisjon: Binær HU systemer Univ Høyskoler
7 Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet HU system: intra institusjonelle diversitet
8 Diversitet utfordring: elite institusjoner eller centres of excellence? HU System: mellom-institusjonelle diversitet Europa: Storbritannia, Sveits (føderalt) USA; Japan; Canada, Australia; Brasil; Kina HU system: intra- institusjonelle diversitet Norge (?) Blandet system diversitet, men: mål er mellom-institusjonelle diversitet : Europa: Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Portugal, Russland, Sverige, Sveits, Tyskland,
9 2. Horisontalisering av kunnskapspolitikk Mer effektiv kunnskapspolitikk gjennom integrasjon av departementer (for eksempel Danmark, Storbritannia) eller formelle koordineringsstrukturer (for eksempel Finland)
10 3. Kvalifikasjonsrammeverket Europeisk initiativ (EQF) Nasjonal implementering og utfordringer (Pandoras boks?)
11 HU politikk på europeisk nivå EUs interesse: Utvikle kompetanse på en illegalt politisk område Europeisk felles politisk fokus først og fremst på: Rolle av HU i sosioøkonomisk utvikling
12 After remaining a comparatively isolated universe for a very long period, both in relation to society and to the rest of the world, with funding guaranteed and a status protected by respect for their autonomy, European universities have gone through the second half of the 20 th century without really calling into question the role or nature of what they should be contributing to society. The changes they are undergoing today and which have intensified over the past ten years prompt the fundamental question: Can the European universities, as they are and are organized now, hope in the future to retain their place in society and in the world? (Commission 2003: 22)
13 HU politikk på europeisk nivå (kont.) Siden 2000 felles politiske arenaer viktigere Forskning: ERA Utdanning: Bologna/EHEA; Education 2020; LLL Men, politisk utgangspunkt mht HU har endret seg: Fra: HU må reforms og EU må ta over ansvar for HU (2006) Til: HU må reforms, men nasjonalstaten har ansvar for styring og finansiering av HU (2011) Argument: HU må reforms fordi Europa taper konkurranse med resten av OECD (sp. USA) og BRIC land (Brasil, Russland, India og sp. Kina)
14 EU Modernisation Agenda for Higher Education (2011): There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities. The main responsibility for delivering reforms in higher education rests with Member States and education institutions themselves. In order to maximise the contribution of Europe's higher education systems to smart, sustainable and inclusive growth, reforms are needed in key areas: 1.increase the quantity of higher education graduates at all levels; 2.enhance the quality and relevance of human capital development in higher education; 3.create effective governance and funding mechanisms in support of excellence; 4.strengthen the knowledge triangle between education, research and business. 5.the international mobility of students, researchers and staff, as well as the growing internationalisation of higher education, have a strong impact on quality and affect each of these key areas.
15 Knowledge Triangle / Kunnskapstrekant Innovasjon Utdanning Forskning
16 Hvordan forholder utviklinger i norsk høyere utdanningspolitikk seg i forhold til utviklinger i resten av Europa/verden? Attraktivitet av norsk HU? Skolepenger i andre nordiske land Norske PhD stipendiater høyeste lønn i verden Norske høyskole sektor mest forskningsorientert i verden Økende HU- og forskningsbudsjetter
17 Nasjonalt HU politikk; europeiske eksempler Nederland: 80-tallet reformer og ny styringsmodell (HOAK) Univ. Utrecht innovasjon: university / honors colleges Nasjonal utvalg (2010): trefoldig differensiering 1. av struktur; 2. mellom institusjoner; og 3. i utdanningstilbud Prestasjonsavtaler mellom HU institusjoner og regjering ( ): 1. Forbedring av utdanningskvalitet og prestasjoner av studenter 2. Differensiering og profilering av utdanning 3. Profilering ( utvikling av tyngdepunkter ) av forskning 4. Mer oppmerksomhet for kunnskap-valorisering 7% av HU budsjett for finansiering av prestasjoner
18 Nederland: Prestasjonsavtaler i praksis Universitetet i Utrecht (UU) Kvalitet og eksellense Eksellense: deltakelse av studenter på honors utdanning øker fra 5% i 2006, og 9% i 2010 til 12% i 2016 Kvalitet: UU er blant de beste 3 utdanningsuniversiteter i Nederland Studiekvalitet (frafall, flytting, resultater) Frafall blant førsteårets Bachelor studenter synker fra 20% (2006) og 18% (2010) til 15% (2016). Flytting: % studenter som flytter etter førsteårets Bachelor studie til en annen program på UU synker til 6% Resultater: antall Bachelor studenter som blir ferdig med Bachelor studie innenfor 4 år øker fra 69% (2006) og 74% (2010) til 77% (2016) Utdanningsintensitet og lærerkvalitet Utdanningsprofilering (avslutting av 6 studieprogrammer) Profilering/Tyngdepunkter i forskning Valorisering Effektiv bruk av midler (overhead max. 20% av budsjett) Investering av minst 15 million per år for realisering av prestasjonsavtaler (20% utdanning; 80% forskning)
19 Nederland: Prestasjonsavtaler i praksis Høyskole i Utrecht (HU) Studiekvalitet (frafall, flytting, resultater) Frafall: totalt i % (samme nivå som 2008) Flytting: antall studenter som flytter etter 1. år Bachelor studie til en annen program på HU er 4,2% i 2015 (samme nivå som 2009) Resultater: antall Bachelor studenter som blir ferdig med Bachelor studie innenfor 4 år blir stabilt på 63% i 2015 Kvalitet og eksellense Eksellense: deltakelse av studenter på honors utdanning øker fra 1,5% i 2010 til 6% i 2015 Kvalitet: tilfredshet av HU kandidater (alumni) Utdanningsintensitet og lærerkvalitet Effektiv bruk av midler (overhead max. 24,8% av budsjett )
20 Tyskland Excellence initiativ i universitetssektor Mål: o Stimulering av diversitet & institusjonell profilering o Stimulering av utvikling av Tyske elite universiteter Regional samarbeid initiativer (inkl. universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, næringsliv) EQF/NKR: egen fokus på læringsutbytte i næringsliv Politisk bekymring om bruk av institusjonell handlingsrom i universitets og høyskole praksis Hochschulpakt 2020 : avtaler mellom bundesregjering og HU institusjoner om økning av antall studieplasser; og premie for ekstern finansierte forskningsprosjekter Valg (23 september): fokus på finansiering av HU
21 Tyskland Exzellenzinitiativ
22 UK/England Forslag Cameron regjering: Fokus på STEM Skolepenger som viktig del av HU finansiering ( 9000 p.s. per år) Ingen offentlig finansiering lenger for studieprogrammer i humaniora og samfunnsvitenskappen Nedgang av antall søkere i humaniora Endring i adgangskriteria for nye studenter (ikke lenger cap on ABB students ). Resultat: konkurranse mellom universiteter om 1 milliard skolepenger. Forslag: fra kontrakter til strategiske forhandlinger
23 Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Finland som Europas innovasjonsforbilde Offentlig FoU finansiering (2012): Universiteter: million (29%) Tekes: million (28%) Academy of Finland: million (16%) Government research institutes: million (15%) Universitetssykehus: 36.0 million (2%) TOTALT milliard (100%)
24 Finland: Reform (2010) av universiteter, fokus på: HU struktur, fusjoner Eierskap av HU institusjoner, public corporations eller private stiftelser Finansiering Personal status Resultat, bl. a. : To private universiteter, inkl. Aalto Universitet (Stiftelse, 1 januar 2010; med over 700 million i endowment ) Eksperimenter med studieavgifter Personal ikke lenger statsansatte
25 Finland: AMK institusjoner (Polytechnics; Universities of Applied Science) Endringsdynamikk: HU struktur, fusjoner Finansiering (innsparing-30% istedenfor nye midler) Uklar rolle i FoU & Innovasjonssystem Nye indikatorer Reformer forventet i 2014 (preget av fianskrise)
26 Finland: Innovasjonskrise! 1. Mistet utvikling av smartphone (NOKIA s nedgang) 2. Finske Paradox: merkelig fravær av høyvekst grundere (Erkko Autio 2009) 3. Uklare FoU og innovasjonsroller av HU institusjoner og forskningsinstitutter 4. Finanskrise (P. Hymanen 2013) 5. Oppkomst av true Finns (P. Hymanen 2013) Konsekvenser for HU institusjoner: Nytenkning om forhold mellom HU og innovasjon 1. Forskningsbasert undervisning viktigere for innovasjon i SMEs enn FoU 2. Forbi triple helix tenkning. Forskningsintensive universiteter skal ha en annen rolle enn vanlige universiteter og høyskoler. I tillegg: Fusjoner av offentlige forskningsinstitutter i 2015 Fornyelse av forskningsfinansiering i instituttsektor
27 Nasjonalt HU politikk; eksempler fra Norden Danmark Universitetsreformer: 2003: universitets autonomi og ledelsesstruktur : forskningskonsentrasjon og spissing, bl. a. gjennom fusjoner og økning av forskningsbudsjett: fra 12 til 8 universiteter
28 Danmark: evaluering av universiteter i 2009 Lovendring (2011) Politiske spørsmål: 1. Endelige HU struktur i Danmark? For eksempel, antall universiteter; integrasjon universitet- og høyskolesektor? 2. Forskning vs utdanning? 3. Akkrediteringssystem? 4. Finansiering i framtiden?
29 R&D resources R&D data Nordic countries, OECD, EU15 Year Norway DK Sweden Finland OECD EU15 R&D expenditure as part of GDP (%) R&D expenditure per capita NOK Source: NIFU Public R&D expenditure as % of total R&D expenditure Industry R&D expenditure as % of total R&D expenditure R&D expenditure in HE sector as % of total R&D expenditure
30 Europa: Felles politikk/koordinering av nasjonal politikk: Open Method of Coordination (OMC) Fellesstrukturer Utdanning: Bologna 2020 / European Higher Education Area (EHEA) Europeisk kvalitetssikring/akkreditering (EQAR) Fellesgradsprogrammer (Erasmus Mundus) Kvalifikasjonsrammeverket (EQF) European Research Area (ERA); Ljubljana prosessen Økende (grunn-)forskningsfinansiering gjennom europeiske strukturer (FP7/HORIZON 2020, inkl. ERC; EIT) FET /FET Flagships (DG Digital Future/CONNECT)
31 Marble cake federalism No rigid delineation of which level of government held authority over which set of activities (Donahue 1996)
32 Europeisk kontekst Konkurranse om vitenskapelige ansatte og studenter Konkurranse om forskningsfinansiering HORIZON pilarer: 1. Fremragende forskning (inkl. ERC); budsjett 24,3 milliard 2. Forskning for å håndtere Store Utfordringer (Grand Challenges); budsjett 30,9 milliard 3. Forskning for å forstyrke næringslivs ledelse i innovasjon (inkl. EIT); budsjett 17 milliard
33 ERC ERC: 3710 stipender/kontrakter (Okt. 2013) Relativt best: Storbritannia: 823 stipend Nederland: 307 stipend Sveits: 277 stipend Israel: 204 stipend Norden: Sverige: 140 stipend Danmark: 70 stipend Finland: 58 stipend Norge: 35 stipend Island: 1 stipend
34 ERC: Fokus på topp av pyramide 5th anniversary seminar of ERC José Manuel Barroso, The ERC has become a remarkable story for Europe in such a short time. Five years dedicated to supporting 2,500 of the very best, brilliant minds not least the younger talent have played a key role in stimulating competitiveness and growth, in the challenging times we are going through. Helga Nowotny (President of ERC): If 50% of the ERC grants go to 50 institutions across Europe, it is obvious that they are extremely attractive to some of the best researchers.
35 EU og diversitet i HU U-Map ( U-Multirank (
36 Utviklinger utenfor Europa Fremgang høyere utdanning i BRIC land (Brazil, Russland, India, Kina)? 1. Rangering 2. Adgang/deltakelse ( participation ) 3. Forskningsvolum 4. Forskningskvalitet 5. Konkurranse om studenter og ansatte Hvor viktig er BRIC land for norsk HU?
37 country Scientific publishing in selected countries (2010) Nr of articles % of world production Nr of articles per 1000 inhabitants Relative change in nr of articles USA % % China % % UK % 1,51 32% Germany % % Japan % % India % % Brasil % % Netherlands % % Source: National Science Indicators/ Thomson Reuters/ NIFU Russia % % Poland % % Switzerland % % Denmark % % Czech Rep % % Hungary % % 37 Total world % %
38 Country Citation index Relative citation index ( ) Difference in points Switzerland Denmark Netherlands UK USA Germany Hungary 99 7 Czech Republic 98 9 Japan 91 4 Source: National Science Indicators/ Thomson Reuters/ NIFU China 91 7 India 69-2 Poland 68-7 Brasil Russia 51-1 Average world EU OECD 111 3
39 Nåværende systemdynamikk i Norge 1. Nasjonal strategi for høyere utdanning og FoU? 2. Norge eneste OECD-land med en teknisk definisjon av universitet. 3. Binært system beveger seg mot integrasjon 4. Drivkraft: enkeltinstitusjonenes ambisjoner 5. Dynamikk knyttet til universitetsstatus 6. Profesjonsutdanning på bachelor-nivå problematisk? 7. Fragmentert master- og doktorgradsutdanning 8. Lavt maks. lønnsnivå for vitenskapelig ansatte på seniornivå 9. Endringer i kunnskapsbehov i samfunnet
40 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 10. Demografisk utvikling 11. Ungdom som flytter til storbyer 12. Bekymring om toppforskning : fragmentering, finansiering, rekruttering og kvalitet 13. Ingen klar forskningspolitikk 14. Ingen effektive institusjonell eller nasjonal støtte til akkvisisjon av internasjonale forskningsmidler (FP7/ERC/NSF)
41 Nåværende systemdynamikk i Norge (kont.) 15. Finansieringssystemet for U&H er ikke effektivt nok: straffer samarbeid, basisfinansiering ikke gjennomsiktig og for stor; kontroversiell resultatbasert del 16. SAK politikk ikke effektiv 17. Regionale UH institusjoner: Vanskelig å tiltrekke og holde på vitenskapelig personale på seniornivå 18. Overser betydningen av den internasjonale dimensjonen. Fokus på nasjonale/regionale dynamikk 19. Økende byråkratisering av UH sektor (bl. a. Riksrevisjonen)
42 Politisk Plattform Høyre/FRP Høyere utdanning Regjeringen vil: 1. Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene. 2. Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes. 3. Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler. 4. Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning. 5. Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag. 6. Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst. 7. Innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA. 8. Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private. 9. Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene. 10. Styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene.
43 Politisk Plattform Høyre/FRP Forskning Regjeringen vil: 1. Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen Fremme fremragende forskningsmiljøer ved å starte opp flere Global Centres of Expertise. 3. Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). 4. Øke den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning. 5. Arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer. 6. Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere. 7. Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner. 8. Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-phder. 9. Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.
44 Utfordringer for faglig-administrative ledere ved norske universiteter og høyskoler 1. Strategi utvikling: Faglig profil Lokal/regional; nasjonal; internasjonal aktiviteter, mål og fokus Basis for samarbeid/arbeidsdeling og avtale med departement (opp- og nedprioritering av fagområder i institusjonene) 2. Personalpolitikk Bruke internt handlingsrom mer strategisk 3. Finansiering Fra 0 20% til 20 50% eksterne inntekter?
45 Utfordringer for faglig-administrative ledere (kont.) 4. Organisasjon, administrasjon og styring/ledelse Klar fordeling av ansvar mellom nivåer 5. Akademisk og administrasjon samarbeid: Mer fleksibilitet og teambygging i stedet for separate domener, reglerdominans og firkanthet 6. Bygging av internasjonale konkurranse ekspertise Hvordan kan man forbedre konkurranseevne på alle nivåer?
46 Tusen takk for oppmerksomhet!
Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse
Internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Mangfold, arbeidsdeling; samarbeid, konkurranse Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler UHRs dekanskole
DetaljerInstitusjonell dynamikk i høyere utdanning
Institusjonell dynamikk i høyere utdanning NOKUT-konferanse Oslo, 25.- 26. april 2012 Peter Maassen, Universitet i Oslo 1.Universitetsdefinisjon i endring 2.Europeisk kontekst 3.Nasjonal HU dynamikk 4.Reformutfordringer
DetaljerProfilering, konsentrasjon, arbeidsdeling, konkurranse: internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning
Profilering, konsentrasjon, arbeidsdeling, konkurranse: internasjonale utvekslingstrekk i høyere utdanning Peter Maassen Lederutviklingsprogram for faglig-administrativ ledere ved universiteter og høgskoler
DetaljerForskningbasert og arbeidslivsrelevant
Unios konferanse for høyere utdanning og forskning 25. 26. mars 2015 Skyhøye ambisjoner hvordan leve opp til forventningene? Forskningbasert og arbeidslivsrelevant - Utdanninger for velferdsstatens behov
DetaljerForskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi
Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon
DetaljerINTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik
INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities
DetaljerBuskerudtinget 13.4.2015
Buskerudtinget 13.4.2015 - Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren - HBV nå og i framtiden Buskerudtinget 13.4.2015 - HBV nå Visjon Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal utvikles til et
DetaljerSett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008
Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?
Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerInnledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving
Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering
DetaljerForskningsmeldingen: Klima for forskning
Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning
DetaljerOm samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning. Finn Bergesen jr.
Om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Finn Bergesen jr. Mennesker - Vår viktigste ressurs Mennesker, hjernekraft og pågangsmot er nøkkelen til fremtidens verdiskaping 4 7 2 Arbeid Olje Finansformue
DetaljerNy instituttpolitikk
Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user
DetaljerSak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset
Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset SAB-arbeidsgruppe 4, -organisasjons- og beslutningsstruktur, 8.September
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerUHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats
UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerEUROPEAN UNIVERSITIES
Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another
DetaljerEn god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge
12 Kunnskap En god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Norge trenger tilgang på dyktige fagfolk, og derfor vil regjeringen gjennomføre et eget yrkesfagsløft.
DetaljerEU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet
EU og utdanning utdanningsråd Harald E. Nybølet Norges delegasjon til EU i Brussel Norges største utenriksstasjon med rundt 60 medarbeidere «Statsadministrasjonen i miniatyr», nesten alle fagdepartementer
DetaljerDiversiteten i den norske UH-sektoren. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT
Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT Mangfoldige høyere utdanningssystem? Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig
DetaljerInternasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister
Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering
DetaljerPanorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016
Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement
DetaljerEUs utdanningssamarbeid i et internasjonalt perspektiv. utdanningsråd Harald E. Nybølet
EUs utdanningssamarbeid i et internasjonalt perspektiv utdanningsråd Harald E. Nybølet Norges delegasjon til EU i Brussel Norges største utenriksstasjon med rundt 60 medarbeidere «Statsadministrasjonen
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerForskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU
DetaljerInternasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen
Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master
DetaljerArbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU
1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt
DetaljerGCE NODE An Industry-Driven Cluster for Ocean Technologies
GCE NODE An Industry-Driven Cluster for Ocean Technologies Digital Europe Programmet Innspillsmøte - DIFI 5.6.2019 Innspill fra GCE NODE 1 2 megatrender: Klima og digitalisering «Data are to this century
DetaljerHelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.
HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21
DetaljerRekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth
Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH
DetaljerFra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk
Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til
DetaljerErasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA
Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerSIU Retningslinjer for VET mobilitet
SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerForskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder
Forskningsrådets seminar om forskermobilitet til Nord-Amerika: Mulige finansieringskilder Merethe Sandberg Moe 3.6.2013, Gruppen for Internasjonale stipend Forskningsrådets finansiering av mobilitet Innenfor
DetaljerInternasjonal utvikling og trender. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse
Internasjonal utvikling og trender Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Mangfold og elite mulig å forene? Hvordan ivareta intensjonen om å ha en mangfoldig eller
DetaljerHvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen
Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerForskerutdanning 2.0?
Forskerutdanning 2.0? Bør vi internasjonalisere forskerutdanningen? Ragnar Lie, seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet (UHR) Noen temaer Vår investering i ph.d.-utdanning Utviklingen i Europa Europe
DetaljerForskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø
Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd.
DetaljerSt.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerEducation at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med
DetaljerHvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019
Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerHvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?
Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping
DetaljerTilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag
Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier
DetaljerInternasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerFME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla
FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerThe Research Council of Norway, grants and levels of research
1 The Research Council of Norway, grants and levels of research Thomas Stang - Special adviser Department for Regional Innovation and Development, The Research Council of Norway Eye Care for the Future
DetaljerFra ord til handling Industrien som forskningsaktør
Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør 20. januar 2015 Monica Larsen Seniorrådgiver R&D and Innovation Kilde: SLV Kliniske studier i Norge vs Europa Kilde: SLV 2. Results: Overview of results
DetaljerUtviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerRekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset
Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset UiO styreseminar om SAB 20. oktober 2015 Key questions Hvilken tilrettelegging
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
Detaljernasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet
Forventninger til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og prosess Europeisk rammeverk for høyere utdanning vedtatt av
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerFra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark
Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole 9.10.2013 Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark å bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og faglig og
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Vi fusjonerer fordi * vi har en målsetning om å heve kvaliteten i hele bredden av virksomheten. vi sammen kan være en enda bedre partner for utvikling av næringsliv og samfunn
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerNORSI-Norwegian Research School in Innovation
NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler
DetaljerFinansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014
Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.
DetaljerSamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
DetaljerERASMUS+ (2014-2020) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett
ERASMUS+ (2014-2020) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett EU og utdanning Bakteppe Finanskrisen står i sentrum i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder
DetaljerInnlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai
Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og
DetaljerRegionale satsinger i EU-forskningen. Sverre Sogge
Regionale satsinger i EU-forskningen Sverre Sogge Regions of Knowledge Støtter samarbeid mellom forskningsdrevne klynger: FoU-organisasjoner offentlige forskningssentre, universiteter og høyskoler, non-profit-fouorganisasjoner
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerUniversitets- og høgskolerådets INNSPILL TIL REGJERINGENS ARBEID MED NY FORSKNINGSMELDING KORTVERSJON
Universitets- og høgskolerådets INNSPILL TIL REGJERINGENS ARBEID MED NY FORSKNINGSMELDING KORTVERSJON UHR ser det som viktig å kunne komme med innspill til arbeidet med Forskningsmeldingen på et tidlig
DetaljerIndikatorbruk i høyere utdanningsinstitusjoner. Fagdirektør Ingvild Marheim Larsen NPHs årskonferanse 5. mars 2013
Indikatorbruk i høyere utdanningsinstitusjoner Fagdirektør Ingvild Marheim Larsen NPHs årskonferanse 5. mars 2013 Den nasjonale målstrukturen Mål og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp i staten
Detaljer- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?
Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerDer forskning gjør forskjell! Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Der forskning gjør forskjell! Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Norway is among the richest and most advanced economies but is still vulnerable A remarkable transformation into
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerDet norske innovasjonssystemet og mulighetene i nord Forsker Åge Mariussen NIFUSTEP
Det norske innovasjonssystemet og mulighetene i nord Forsker Åge Mariussen NIFUSTEP ANTENNAE GALAKSEN. MED HØY STARBURST-FAKTOR ER ET RESULTAT AV KOLLISJONEN MELLOM NGC 4038 OG NGC 4039 NORDOMRÅDENE: STORE
DetaljerRegjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning
Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning v/camilla Schreiner, direktør for Avdeling for klima og polar, Norges forskningsråd Forskningsrådets policy for norsk polarforskning
Detaljer1 Atle Harby, CEDREN
Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerForskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren
Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08
DetaljerSamspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen
1 Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen Berit Kjeldstad Prorektor for utdanning og læringskvalitet, NTNU Workshop Forskningsrådet/SIU, 09.11.2010, Koblingen forskning og utdanning
DetaljerNasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
Nasjonal forskerutdanningskonferanse Framtidige utfordringer for Phd utdanningen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Berit Rokne Institutt for Global helse og samfunnsmedisin Universitetet i Bergen
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
Detaljer