SAMMENDRAG KOGNITIVT SOMMERSEMINAR JUNI 2009 HAMAR

Transkript

1 SAMMENDRAG KOGNITIVT SOMMERSEMINAR JUNI 2009 HAMAR

2 INNHOLD Eckhoff: Statistisk modellering av konstruksjonsbetydning: multidimensjonal skalering? Egan: Through og gjennom: likheter og forskjeller Golden: Metaforiske uttrykk for følelser i norsk hos innlærere Janda: Lingvistiske begrep som prototyper: (tilnærmet) komplementær distribusjon ved russiske semelfaktive verb Jenset: There i tidlig engelsk Kristoffersen & Simonsen: Tilegnelse av genus hos norske barn Nacey: The Metaphor Identification Procedure and practical experience Nesset: Samhandling: Metonymi, metafor og aspekt Tkachenko: What is a regular morphological pattern? Toft: Atypiske transitivar eller verb-spesifikke konstruksjonar? : Ein kognitiv konstruksjonsgrammatikkanalyse av adverbale genitivar i norrønt. Side 2 av 18

3 STATISTISK MODELLERING AV KONSTRUKSJONSBETYDNING: MULTIDIMENSJONAL SKALERING? Hanne Martine Eckhoff, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, UiO Semantiske kart er et viktig typologisk verktøy (jf. f.eks. Haspelmath 1997, 2003), men de kan også være gode verktøy når man arbeider med diakron syntaks. Fra et konstruksjonsgrammatisk synspunkt er komplekse og skjematiske konstruksjoner form betydning-par like mye som atomiske og spesifikke konstruksjoner ord er det. Betydningen til slike (syntaktiske) konstruksjoner kan dermed plottes inn på semantiske kart. Enhver konstruksjon antas å dekke et sammenhengende betydningsområde, og diakrone endringer skal derfor følge «stier» på de semantiske kartene (Croft 2001:105). I litteraturen er semantiske kart stort sett blitt tegnet for hånd, men det er stadig flere forskere som går inn for å generere kartene ved hjelp av statistiske metoder, og hevder at disse er bedre og mer presise (se f.eks. Cyusows (2001) matematiske remodellering av Haspelmaths (1998) kart over ubestemte pronomener). Jeg vil følge Croft & Poole (2008), Clancy (2006) og andre, og bruke multidimensjonal skalering (MDS) til å sette opp semantiske kart som formaliserte likhetsrom, der semantisk avstand blir modellert som fysisk avstand. Modellen gjør det mulig å håndtere store og komplekse datasett. Jeg bruker datasettet fra Eckhoff 2007, som følger gammelrussiske possessivkonstruksjoner fra de tidligste beleggene til ca Tidligste gammelrussisk oppviste et sett overlappende, men formelt forskjellige adnominale possessivkonstruksjoner: possessiv genitiv i to varianter, possesiv dativ og flere forskjellige typer possessive adjektivkonstruksjoner. Det er altså snakk om et tilfelle av komplisert konstruksjonssynonymi. Ved hjelp av de gammelrussiske dataene og støttedata fra gammelkirkeslavisk og gammelgresk (fra PROIEL-korpuset 1 )setter jeg opp et semantisk kart over det vi kan kalle det possessive semantiske rom. Kartet har sine begrensninger, siden det kun inneholder data fra få, nært beslektede språk med forholdsvis like systemer. Et større datasett vil også gi et bedre kart. Gresk skiller seg likevel fra tidlig slavisk ved å ha en bred og inkluderende genitivskategori, differensiert av artikkelbruk. Dataene mine kan derfor tjene som et første skritt på veien mot et bedre kart. Jeg bruker kartet til å følge utviklingen av russiske possessivkonstruksjoner fram til i dag, og vurderer hvordan MDS-kartene skiller seg fra tidligere håndtegnede semantiske kart. Litteratur Clancy, Steven J. (2006): «The Topology of Slavic Case: Semantic Maps and Multidimensional Scaling». Glossos 7. ( Croft, William (2001): Radical Construction Grammar. Syntactic Theory in Typological Perspective. Oxford: Oxford University Press. Croft, W. & K. T. Poole (2008): «Inferring universals from grammatical variation: multidimensional scaling for typological analysis». Theoretical Linguistics Se Side 3 av 18

4 THROUGH OG GJENNOM LIKHETER OG FORSKJELLER Thomas Egan, Høgskolen i Hedmark I følge Tyler & Evans (2003: 219) kan den sentrale betydningen av through sies å være en spatial relation in which a bounded LM [landmark] is transected by virtue of an entrance point and an exit point. Eller som Lindstromberg (1998: 31) formulerer det: in and out again. Dette kan illustreres som i Figur 1. Figur 1: Through I følge Norsk ordbok (bind 4: 81) er den sentrale betydningen av gjennom: brukt om rørsle eller noko oppfatta som rørsle for å uttrykkja at ho går føre seg i (innanfor, omslutta av) det som styringa nemner frå den eine enden, den eine sida helt ut til (på) den andre, at ho omfattar det som er uttrykt i styringa frå byrjing til slutt; (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida el enden av. Figur 2: Gjennom Forskjellen mellom Figur 1 og Figur 2 er kanskje ikke så stor. Den ligger i hvorvidt den prototypiske betydningen av preposisjonene inkluder en inngang til og utgang fra det feltet hvor mesteparten av den innkodede bevegelsen finner sted. Enkelte forskere har imidlertid reist tvil om hvorvidt Tyler & Evans og Lindstromberg faktisk har rett når de påstår at det er betydningen fysisk rørsle som er prototypisk for through. Gilquin & McMichael (2008) undersøkte fem mulige indikasjoner for prototypestatus: (1) frekvens, (2) historikk, (3) tidlig læring av førstespråksinnlærere og (4) andrespråksinnlærere og (5) spontan produksjon. De hentet sine data fra (1) den muntlige delen av det britiske nasjonalkorpuset (BNC), (2) Oxford English Dictionary, (3) CHILDES-korpuset, (4) ICLE -korpuset og (5) et eksperiment som de selv utførte. De hevder at noen av bevistypene peker i retning av den fysiske inn-og-ut-igjen betydningen som prototype, mens andre peker i retning av en mer sentral posisjon for andre betydninger, spesielt av typen middel/instrumental. I dette innlegget vil jeg undersøke en annen bevistype. Jeg vil bruke English-Norwegian Parallel Corpus og Oslo Multilingual Corpus (se Johansson 2007) for å undersøke hvordan through oversettes til norsk og gjennom til engelsk. Jeg vil undersøke om oversettelsesekvivalenter kan kaste lys over semantiske nettverk i begge språk. REFERENCES Side 4 av 18

5 Gilquin, G. & A. McMichael (2008), Measures of prototypicality: convergence or divergence? The case of through. Paper presented at the Third International Conference of the German Cognitive Linguistics Association, Leipzig, September 25-27, Johansson, S. (2007), Seeing through Multilingual Corpora : On the use of corpora in contrastive studies. Amsterdam: John Benjamins. Lindstromberg, S. (1998), English Prepositions Explained. Amsterdam: John Benjamins. Tyler, A. & Evans, V. (2007), The Semantics of English Prepositions: Spatial scenes, embodied meaning and cognition. Digitally printed (with corr.) ed. Cambridge: Cambridge University Press. Side 5 av 18

6 METAFORISKE UTTRYKK FOR FØLELSER I NORSK HOS INNLÆRERE Anne Golden, Universitetet i Oslo anne.golden@iln.uio.no Det er en vanlig antagelse at metaforiske uttrykk er vanskelig å tilegne seg på et nytt språk og at de derfor først forekommer hos innlærere som er på et avansert nivå i det nye språket. Men stemmer dette? Med data fra ASK-korpuset vil jeg undersøke om og i hvilken grad innlærere med morsmålene russisk, spansk og tysk bruker metaforiske uttrykk når de skriver om følelser på norsk både til Språkprøven (tilsvarer ca B1-nivå i det europeiske rammeverket) og Test høyere nivå (tilsvarer ca B2-nivå i det europeiske rammeverket). Følelsesspråk regnes i utgangspunktet for å være svært billedlig (Kövecses 2008) og egner seg derfor godt til å utforskes nærmere. Dessuten er flere av de konseptuelle metaforene som ofte de metaforiske følelsesuttrykkene viser til, relativt godt beskrevet i den kognitive litteraturen (bl.a. Kövecses (2000). Studien inngår i ASKeladden-prosjektet ( et fireårig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Den overordnede problemstillingen i ASKeladden-prosjektet er å undersøke i hvor stor grad morsmålet påvirker andrespråket. I første omgang vil jeg derfor søke etter likheter og forskjeller mellom uttrykksmåtene brukt i de tre innlærergruppene. Jeg vil også sammenlikne bruken av følelsesuttrykk i de tre innlærergruppene med bruken hos personer som har norsk som morsmål dvs bruke kontrollmaterialet i ASK-korpuset. I neste omgang ønsker jeg å se om eventuelle forskjeller kan forklares ut fra hvordan følelsene konseptualiseres i de ulike språkene. Ett annet mål med ASKeladden-prosjektet er å utvikle korpusbaserte metoder, jeg vil derfor også gjøre rede for hvordan man kan gå fram for å finne fram til metaforiske uttrykk i et elektronisk korpus. Kövecses, Zoltán 2000: Metaphor and emotion. New York: Cambridge University Press. Kövecses, Zoltán 2008: Metaphor and emotion. I Gibbs, Raymond W.: The Cambridge Handbook of Metaphor and Thought. New York: Cambridge University Press. Side 6 av 18

7 LINGVISTISKE BEGREP SOM PROTOTYPER: (TILNÆRMET) KOMPLEMENTÆR DISTRIBUSJON VED RUSSISKE SEMELFAKTIVE VERB Laura A. Janda, Universitetet i Tromsø I dette foredraget skal jeg vise at løsningen på et praktisk problem aktualiserer et større teoretisk spørsmål: Hvordan bruker vi lingvistiske begrep? Det praktiske problemet er bruken av både suffikset -nu og prefikset s- for å danne semelfaktive perfektiver i russisk. Som jeg skal vise, oppfører disse to affiksene seg mest som allomorfer, selv om de ikke har perfekt komplementær distribusjon. Jeg vil foreslå at komplementær distribusjon kan forstås som et graduelt fenomen, og at fordelingen av semelfaktive affikser kan analyseres som et uprototypisk eksempel på allomorfi. De fleste lingvistiske begrep har vi arvet fra en tid uten tilgang til elektroniske korpus og statistisk programvare. Våre forfedres mål var å få klare definisjoner med absolutte verdier. Ifølge kognitiv lingvistikk kan veldig få kategorier beskrives med å bare skille mellom pluss- og minus- verdier. Vi vet at en prototyp danner tyngdepunktet i en kategori og motiverer mindre prototypiske medlemmer som ligger i periferien av en radial struktur. En hver som har jobbet litt med elektroniske korpus, vet at lingvistiske fenomener er mer sammensatt og mindre klare enn en forsker skulle ha trodd. Praktisk analyse bekrefter den radiale strukturen til kategorier, men hva betyr definisjonene våre? Mitt svar er at de tradisjonelle definisjonene bare beskriver prototyper, noe som betyr at vi trenger en metode for å vurdere avvik fra prototypene. Jeg foreslår at vi bruker etablerte statistiske standarder for å bestemme om et avvikende tilfelle er et medlem i en kategori eller ikke. Sammen med Anastasia Makarova har jeg laget en database over semelfaktive verb i russisk. Semelfaktive verb er perfektiver med betydningen gjøre X én gang og er dannet fra imperfektiver med betydningen gjøre X. I alt har vi 296 semelfaktiver dannet med suffikset -nu, som čixnut nyse én gang, liznut slikke én gang, og 105 semelfaktiver dannet med prefikset s-, som sgrubit være uhøflig én gang, srobet være sky én gang. Fordelingen av -nu vs. s- blant verbklasser er ikke perfekt komplementær distribusjon (se Tabell 1). Men en statistisk analyse (chi-kvadrat = 257.3, df = 5) viser mindre enn 2.2 e-16 sjanse at denne fordelingen er tilfeldig, og effektstørrelsen (Cramer s V = 0.8) er enorm. Tabell 1: Fordelingen av -nu vs. s- blant verbklasser verb som danner -nu semelfaktiver verb som danner s- semelfaktiver verbklasser antall eks. % frekvens antall eks. % frekvens -aj % 6 6% ikke-prod I 56 19% 0 0% *-ě- 21 7% 1 1% -ova- 17 6% 18 17% -i- 17 6% 44 42% *-ěj- 0 0% 36 34% Totalt: % % Side 7 av 18

8 Selv om suffikset -nu og prefikset s- ikke kan regnes som prototypiske allomorfer, er det likevel statistisk grunnlag for å regne dem som allomorfer. Analysen peker dermed mot en fornuftig måte å anvende våre absolutte begreper på. Side 8 av 18

9 THERE I TIDLIG ENGELSK Gard Jenset, Institutt for fremmedspråk, Universitet i Bergen There i engelsk er omdiskutert; there kan fungere som stedsadverb eller som subjekt i eksistenssetninger. Spørsmålet om hvorvidt dette er ett leksem med flere bruksområder (f.eks. Bolinger 1977; Coopmans 1989) eller to distinkte leksemer (Breivik 1990; Lakoff 1987) er uavklart; dvs. (1) og (2) er eksempler på polysemi eller homonymi: (1) There is a book on the table (eksistensiell) (2) The book is over there (lokativ) Mye tyder på at ord- og setningsprosessering er kontekstuell, med et kontinuum fra homonymi til polysemi (jf. Klepousniotou og Baum 2005; Frisson og Pickering 1999). Den prototypiske eksistensielle bruken er nært knyttet til verbet be. Istedenfor å forsøke å avgjøre om there utgjør ett eller to leksemer vil denne studien beskrive there og betydningen av kontekstuelle faktorer for bruken i tidlig engelsk. Innlegget vil presentere datamateriale fra gammel- og middelengelsk. To korpora ligger til grunn for presentasjonen: York-Toronto-Helsinki Parsed Corpus of Old English og Penn-Helsinki Parsed Corpus of Middle English. En statistisk analyse viser en sterk sammenheng mellom there og verbet be i gammelengelsk, noe som taler mot en rent komposisjonell analyse. Det er vanlig å anta at den eksistensielle bruken av there (heretter T1, jf. Breivik 1990) stammer fra den lokative (Breivik 1990; Lakoff 1987; Jespersen 1969). Lakoff (1987) argumenterer for en metaforanalyse av T1, mens Langacker (2008, 496) kaller T1 for en 'abstract setting'. En mulig tolkning er at T1 er metonymisk. Panther og Thornburg (1998) argumenterer for at T1 ikke er metonymisk, men har en indeksikalsk funksjon, noe som også blir framsatt i Deacon (1997). Langacker (2008, 496) beskriver T1 som en konstruksjon som angir en abstrakt setting og at 'it is a natural starting point for purposes of mentally accessing a new participant whose existence is thus announced.' Karakteristikken virker plausibel og forenlig med andre beskrivelser, f.eks. Lakoff (1987), Breivik (1990; 1997) og Bolinger (1977, ). Imidlertid har den liten diakron forklaringsverdi utover det som kan kalles 'just-so-stories' (Gould 1978). Forklaringsmodellen som lanseres her består av to steg: 1) sammenhengen mellom there og be. Dersom kun frekvens var relevant, ville vi forvente at þa ('then') ville være det foretrukne adverbet, siden det forekommer oftere enn T1. Langacker (2008, 147) påpeker at perfektive verb (be, have, know) legger mindre vekt på en begynnelse og en slutt (dvs. en temporal dimensjon) enn perfektive verb (fall, jump, kick) Et stedsadverb vil dermed være mer passende gitt konteksten og nærmere en plausible tolkning ('noe eksisterer et eller annet sted'), jf. Queller (2003, 216). 2) fortolkningen av T1 som et subjekt. En eksistensiell tolkning av there kan forklares som et resultat av arbeidsminnets begrensinger: å omgjøre there til et NP-liknende subjekt kan være mer effektivt enn å holde flere mulige syntaktiske tolkninger i arbeidsminnet samtidig, dersom there og be forekommer sammen svært ofte (jf. Just og Carpenter 1992; 1980). Den foreslåtte modellen er forenlig med en konstruksjons-grammatisk tolkning hvor T1 er et indeksikalsk tegn og legger større vekt på psykologiske mekanismer enn f.eks. grammatikaliseringsmodeller, jf. Jenset (2008). Side 9 av 18

10 REFERANSER Bolinger, D. (1977). Meaning and form. London: Longman. Breivik, L. E. (1990). Existential there: a synchronic and diachronic study (2. utg.). Oslo: Novus Forlag. Breivik, L.E. (1997). There in space and time. In H. Ramisch and K. Wynne (Red.), Language in time and space: studies in honour of Wolfgang Viereck on the occation of his 60th birthday, pp Stuttgart: Franz Steiner Verlag. Deacon, T. (1997). The symbolic species: The co-evolution of language and the brain. New York: W.W. Norton. Frisson, S. og M. J. Pickering (1999). The processing of metonymy: Evidence from eye movements. Journal of Experimental Psychology25, Gould, S. J. (1978). Sociobiology: The art of storytelling. New Scientist 80, Jenset, G. B. (2008). Existential there beyond grammaticalization. I G. B. Jenset, Ø. Heggelund, M. D. Cardona, S. Wold og A. Didriksen (Red.), Linguistics in the making: Selected papers from the second Scandinavian PhD conference in linguistics and philology in Bergen, Oslo: Novus Forlag. Just, M. A. og P. A. Carpenter (1980). A theory of reading: From eye fixations to comprehension. Psychological review 87, Just, M. A. og P. A. Carpenter (1992). A capacity theory of comprehension: Individual differences in working memory. Psychological Review 99, Klepousniotou, E. og S. R. Baum (2005). Procssing homonymy and polysemy: Effects of sentential context and time-course following unilateral brain damage. Brain and Language 95, Lakoff, G. (1987). Women, fire and dangerous things: What categories reveal about the mind. Chicago: University of Chicago Press. Langacker, R. W. (2008). Cognitive Grammar: A basic introduction. Oxford: Oxford University Press. Panther, K. U. og L. Thornburg (1998). A cognitive approach to inferencing in conversation. Journal of Pragmatics 30, Queller, K. (2003). Metonymic sense shift: Its origins in hearers' abductive construal of usage in context. I H. Cuyckens, R. Dirven og J. R. Taylor (Red.), Cognitive approaches to lexical semantics, pp Berlin: Mouton de Gruyter. Side 10 av 18

11 TILEGNELSE AV GENUS HOS NORSKE BARN Kristian Emil Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen, Universitetet i Oslo Vi vil i foredraget vårt presentere et prosjekt på beddinga tilegnelse av genus hos norske barn. Vi har ingen resultater å vise til foreløpig men trenger innspill for å lage et best mulig prosjekt. Genustilegnelse er enda et område innenfor førstspråkstilegnelse av norsk der vi vet svært lite. I foredraget vil vi etter at vi har gått gjennom det lille som finnes av litteratur på området, komme inn på følgende momenter: Informanter: Antall, alder, georgrafisk tilhørighet Metoder: Data fra foreldrerapporter, spontantaledata, eksperimentelle data Analyse Side 11 av 18

12 THE METAPHOR IDENTIFICATION PROCEDURE AND PRACTICAL EXPERIENCE Susan Nacey, Høgskolen i Hedmark Since 2007, I have been working on a doctoral project which has the primary aim of investigating the foreign-soundingness of learner-produced written English by comparing the metaphorical competence of advanced Norwegian learners of English with that of native speakers. To do so, I have chosen to compare the extent and characteristics of the Norwegian learners production of metaphorical expressions with the metaphorical expressions produced in the same genre by native speakers of English. Argumentative essays collected in two computerized corpora, one corpus consisting of essays written in English by Norwegian students and the other corpus composed of essays written by native speakers of English, provide the primary source material. After having settled upon a working definition of metaphor, the next step in such a comparative study of the production of metaphorical expressions involves the identification of those metaphors. This, in turn, raises a plethora of issues, some of which will be explored here. In this presentation, I will first discuss some of the general problems concerning metaphor identification, and then outline a newly-developed approach called the Metaphor Identification Procedure (MIP) which is currently on offer as a potential solution to these problems. In brief, MIP is meant to be a practical, systematic, and reliable method for identifying metaphoricallyused words in discourse. It first evolved through the collaboration of an international group of metaphor researchers, the Pragglejaz group, to develop a tool which takes most of the guesswork and individual variation out of metaphor identification (see e.g. Pragglejaz Group 2007, Steen 2005, Steen 2002). The initial procedure has since been refined by a group of researchers at the Vrije Universiteit Amsterdam, with whom I have been in close contact during the course of my research. I will here illustrate how MIP functions using material from own corpus data. In addition, I will discuss some of the challenges encountered when applying MIP to learner language rather than to the native-speaker British English with which it was developed. Finally, I will also consider some of the potential difficulties arising from the situation of applying MIP in relative isolation, without the benefit of a group of fellow metaphor researchers who could offer advice in times of doubt. REFERENCES Pragglejaz Group (2007): "MIP: A Method for Identifying Metaphorically Used Words in Discourse." In Metaphor and Symbol, vol. 22 (1), Steen, Gerard (2005): "What Counts as a Metaphorically Used Word? The Pragglejaz Experience" In The Literal and Nonliteral in Language and Thought. S. Coulson and B. Lewandowska- Tomaszcyk (eds.). Frankfurt am Main: Europäischer Verlag der Wissenschaften, Steen, Gerard J. (2002): "Identifying Metaphor in Language: A Cognitive Approach." In Style, vol. 36 (3), 386. Side 12 av 18

13 SAMHANDLING: METONYMI, METAFOR OG ASPEKT Tore Nesset, Institutt for språkvitenskap, Universitetet i Tromsø Helt siden Lakoff og Johnson (1980) publiserte Metaphors We Live By, har metafor spilt en nøkkelrolle i kognitiv lingvistikk, mens metonymi er blitt mer stemoderlig behandlet. Interessen for metonymi er imidlertid økende, noe bl.a. den livlige debatten i Cognitive Linguistics i 2006 vitner om (Peirsman and Geeraerts 2006, Croft 2006). Et aktuelt spørsmål er dermed hvordan metonymi og metafor samhandler i grammatiske systemer. Målet med dette foredraget er å undersøke hvordan metonymi og metafor samhandler i aspektkategorien i russisk. Janda (2004, 2007) har vist at russisk verbalaspekt kan analyseres vha. metaforer. Jeg vil vise at metonymi også spiller en viktig rolle: Mens metafor motiverer grunnbetydningene til aspektene, er de ulike ikke-prototypiske betydningene til aspektene forbundet med prototypen via metonymi. Jeg vil foreslå at metonymi har tre hovedfunksjoner i det russiske aspektsystemet. For det første er relasjonene mellom de ulike betydningene til perfektive verb metonymiske. I prototypiske tilfeller beskriver perfektive verb avsluttede engangshandlinger som avstedkommer et resultat. I eksempler av typen on rešit ljubuju problemu han kan løse et hvert problem beskrives derimot et generelt forhold (subjektets potensiale som problemløser). Dette forholdet beskrives vha. ett iøynefallende eksempel. Relasjonen mellom prototypen og ekstensjonen er metonymisk i den forstand at det enkeltstående eksemplet er en del av alle (de potensielle) problemløsninger subjektet utfører. For det annet vil jeg undersøke metonymiske relasjoner mellom prototypisk og ikke-prototypisk bruk av imperfektiv aspekt. I prototypiske tilfeller brukes imperfektive verb om en prosess som utfolder seg foran øynene på oss. Imidlertid kan setningen ona govorit po-anglijski hun snakker engelsk også brukes habituelt for indikere at hun kan snakke engelsk, selv om hun ikke nødvendigvis snakker engelsk akkurat nå. Relasjonen mellom en pågående prosess og den habituelle betydningen kan sies å være metonymisk ettersom vi går fra et enkelttilfelle til et generelt forhold som dette enkelttilfellet er et eksempel på. Den tredje funksjonen til metonymi er å forbinde imperfektive og perfektive verb med samme rot. Av det imperfektive prygat hoppe kan vi bl.a. danne det punktuelle perfektive verbet prygnut hoppe én gang, gjøre ett hopp. Betydningsrelasjonen mellom de to verbene er metonymisk. Mens det imperfektive verbet betegner en serie hopp, plukker det perfektive verbet ut ett medlem i serien av hopp, slik at det foreligger et helhet-del-forhold mellom det imperfektive og perfektive verbet. Min analyse tyder på at både metonymi og metafor har viktige, men komplementære funksjoner i det russiske aspektsystemet. Selv om vi ikke kan forutsi aspektbruken i et hvert tilfelle vha. metonymi og metafor, representerer metonymi og metafor de grunnleggende kognitive mekanismene som holder aspektsystemet sammen. Ved å studere samhandlingen mellom metonymi og metafor er vi dermed i stand til å gi en enhetlig analyse av en mangeartet og kompleks grammatisk kategori. Side 13 av 18

14 REFERANSER Croft, W. (2006): On Explaining Metonymy. Cognitive Linguistics 17. Janda, L.A. (2004): A metaphor in search of a source domain. Cognitive Linguistics 15. Janda, L.A. (2007): Aspectual clusters of Russian verbs, Studies in Language 31. Janda, L.A. (2008): Metonymy via Perfectivization of Russian Verbs, Slavica Helsingensia 35. Lakoff, G. and M. Johnson (1980): Metaphors We Live By. Chicago. Peirsman, Y. and D. Geeraerts (2006): Metonymy as a Prototypical Category, Cognitive Linguistics 17. Side 14 av 18

15 WHAT IS A REGULAR MORPHOLOGICAL PATTERN? Elena Tkachenko, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo One of the ongoing heated debates between generative and cognitive theories is the so-called past tense debate which is about how regular and irregular morphological patterns are stored and processed. The Dual Mechanism Account claims that regular and irregular forms are processed by two distinct mechanisms. Irregular forms are fully stored and are processed by the associative memory, when an appropriate irregular form is not found in the lexicon, the regular symbolic rule applies (e.g.pinker, 1999, Pinker, 2001, Pinker and Ullman, 2002, Clahsen, 2006). Cognitive grammar theory supports the Single Mechanism Account, pointing out that both regular and irregular forms are processed by one single mechanism in associative memory (e.g.langacker, 1987, Bybee, 1995, Ellis, 1998, Dabrowska, 2004, Dabrowska, 2006, Langacker, 2008). Not only the controversies in the reported evidence make the past tense debate so lively and heated, but the discussion is also complicated by terminological discrepancies. There is little consistency in the definitions of the major theoretical concepts. Although such notions as regularity, productivity and default appear in almost every work on the topic, what is meant by these terms seems to vary and is dependent on the preferred theoretical approach. In my presentation I want to discuss the notion of regularity: it is often used as a term for several confounding properties of a morphological pattern. In the dual-mechanism theories regular processing is undoubtedly associated with the rule-based module (see e.g.marcus, 1995, Pinker, 1999, Clahsen, 2006). The notion of regularity is often confounded with the notion of default pattern (some authors use regular class and default as synonyms). The Dual Mechanism account argues that regular default pattern operates as a symbolic rule and it can uniformly represent an entire class, disregarding the distinctions between different items. Thus, the default pattern can be applied to any verb, either familiar or unfamiliar, similar or dissimilar to other regular verbs (Marcus et al., 1995:196). Marcus et al. (1995:197) list a number of circumstances where regular/default pattern is applied: e.g. novel words, low-frequency words, unusualsounding words, homophones, onomatopoeia, unassimilated borrowings, etc. I will discuss these circumstances with regard to Russian and Norwegian verbal morphology and show that for these languages it is problematic to determine what is the regular pattern (or default). In most cases it is possible to find examples where several patterns are used. If there is no one single pattern that applies in all conditions, then there is no a default and all the patterns should be considered irregular, which contradicts the main claim that only the default pattern is used in the listed circumstances. In the end I demonstrate how the verbal morphology in Norwegian and Russian can be accounted for by the Single Mechanism Account, using the notion of schemas. Schemas take gradualness and productivity into account: productivity is a matter of degree, and a pattern representing any level of generality has the potential to be fully productive (Langacker, 2000:26). Thus, this approach appears to be more suitable for languages where a clear-cut division into regular/irregular patterns is problematic, or the morphological system includes several regular patterns: patterns of comparable generality can easily differ in their degree of productivity (ibid:26). Side 15 av 18

16 REFERENCES Bybee, J. (1995). Regular morphology and the lexicon. Language and Cognitive Processes, 10 (5), Clahsen, H. (2006). Dual-mechanism morphology. In K. Brown (ed.), Encyclopedia of language and linguistics, pp Oxford: Elsevier. Dabrowska, E. (2004). Rules or schemas? Evidence from Polish. Language and Cognitive Processes, 19 (2), Dabrowska, E. (2006). Low-level schemas or general rules? The role of diminutives in the acquisition of Polish case inflections. Language Sciences, 28, Ellis, N. C. (1998). Rules or Associations in the Acquisition of Morphology? The Frequency by Regularity Interaction in Human and PDP Learning of Morphosyntax. Language and Cognitive Processes, 13 (2), Langacker, R. W. (1987). Foundations of cognitive grammar. Stanford, Calif.: Stanford University Press. Langacker, R. W. (2000). A dynamic usage-based model. In M. Barlow & S. Kemmer (eds.), Usagebased models of language, pp Stanford: CSLI Publications. Langacker, R. W. (2008). Cognitive Grammar as a Basis for Language Instruction. In P. Robinson & N. C. Ellis (eds.), Handbook of Cognitive Linguistics and Second Language Acquisition, pp New York - London: Routledge. Marcus, G. (1995). The acquisition of the English past tense in children and multilayered connectionist networks. Cognition, 56 (3), Marcus, G., Brinkmann, U., Clahsen, H., Wiese, R. & Pinker, S. (1995). German inflection: the exception that proves the rule. Cognitive Psychology, 29 (3), Pinker, S. (1999). Words and rules : the ingredients of language. London: Weidenfeld & Nicolson. Pinker, S. (2001). Four decades of rules and associations, or whatever happened to the past tense debate? In E. Dupoux (ed.), Language, the brain, and cognitive development: Papers in honor of Jacques Mehler, pp Cambridge, MA: MIT Press.. Pinker, S. & Ullman, M. (2002). The past and future of the past tense. Trends in Cognitive Sciences, 6 (11), Side 16 av 18

17 ATYPISKE TRANSITIVAR ELLER VERB-SPESIFIKKE KONSTRUKSJONAR? EIN KOGNITIV KONSTRUKSJONSGRAMMATIKKANALYSE AV ADVERBALE GENITIVAR I NORRØNT. Ellen Hellebostad Toft Department of Linguistics and Scandinavian Studies, University of Oslo I norrønt er det ein god del verb som tek eit argument i genitiv, slik som i følgjande eksempel: med verbet njóta nyte, nytte : (1) lézt [þú] mik eigi njóta draums míns lét [du] meg ikkje nyte draum-gen min-gen lét du meg ikkje nyte draumen min? (OHS 471/7) med verbet leita søkje, leite etter : (2) þá leitaði hann ráða við höfðingja da søkte han råd-gen hos høvdingane-acc så spurde han høvdingane om råd (OHS 375/13) med verbet missa sakne, tape : (3) ok misti þess fylkingar-armsins og mista den-gen fylking(-gen)-del-gen og mista den delen av fylkingen (OHS 466/2 3) Verba som tek genitivargument utviser semantisk variasjon, og dei førekjem òg i konstruksjonar med meir eller mindre ulik argumentstruktur, t.d. ulikt tal på argument. I presentasjonen min vil eg vise at kognitiv konstruksjonsgrammatikk er eit godt verkty når målet er å gje ein heilskapleg analyse av norrøne adverbale genitivkonstruksjonar. Sidan genitivleddet i desse konstruksjonane er eit nominalt argument som førekjem i argumentstrukturkonstruksjonar med eit nominativledd, er det nærliggjande å samanlikne dei med transitivkonstruksjonar. Ved å kombinere Langacker (1991) sin transitivitetskarakteristikk med Næss (2007) si funksjonelt-typologiske tilnærming til prototypisk transitivitet, kjem eg fram til ein semantisk analyse av dei norrøne adverbale genitivkonstruksjonane. Sjølv om det er mange verb som kan opptre i adverbale genitivkonstruksjonar i norrønt, er ikkje dette ein typefrekvent konstruksjon, slik som t.d. transitivkonstruksjonen er. For å ta omsyn til den låge typefrekvensen vil eg òg nytte Croft (2003) si bruksbaserte konstruksjonsgrammatikktilnærming til engelske ditransitivar. Denne analysen tillèt redundans i grammatiske representasjonar, og slik vil eg prøve å kome fram til eit taksonomisk nettverk som tillèt verbklassespesifikke og verbspesifikke representasjonar av dei adverbale genitivkonstruksjonane i leksikonet. Ei liknande tilnærming har blitt utprøvd for islandsk av Barðdal (2008). Side 17 av 18

18 Eg kombinerer desse tilnærmingsmåtane, og føreslår ein semantisk taksonomisk nettverksrepresentasjon av norrøne adverbale genitivkonstruksjonar. Analysen min baserer seg på eksempel tekne frå eit material av tre ulike tekstgenrar av norrøne tekstar frå omkring Primærkjelde: Jónsson, Finnur ( ): Heimskringla: Noregs konunga sogur. Copenhagen: Møller. (OHS) Referansar: Barðdal, Jóhanna (2008): Productivity: Evidence from Case and Argument Structure in Icelandic. Constructional Approaches to Language series 8. Amsterdam: John Benjamins. Croft, William (2003): Lexical rules vs. constructions: a false dichotomy. In: Cuyckens, H, T. Berg, R. Dirven & K. Panther (eds.): Motivation in Language: Studies in Honour of Günter Radden. Amsterdam: John Benjamins (p 49 68). Langacker, Ronald W. (1991): Foundations of cognitive grammar. Vol. 2: Descriptive Application. Stanford, CA: Stanford University Press. Næss, Åshild (2007): Prototypical Transitivity. In: Noonan, Michael, S. Gildea and S. Kemmer: Typological Studies in Langauge (TSL series) Vol 72. Amsterdam: John Benjamins. Side 18 av 18